Kunstige søtstoffer og amming

Et helt vanlig forbruk av lettprodukter og andre produkter med kunstige søtstoffer vil ikke skade diebarnet. Små mengder sukralose, acesulfam K og sakkarin går over i brystmelk, men man vet ikke om det vil påvirke smakspreferanser eller tarmfloraen til barnet. Aspartam brytes ned raskt og finnes ikke brystmelk.

Er det skadelig å drikke lettbrus mens man ammer?

Noen typer søtstoff kan påvises i brystmelk. Det gjelder acesulfam K, sakkarin og sukralose^1,2, og muligens andre søtstoffer som det ikke er forska på ennå. Aspartam kan ikke påvises i brystmelk^1,3 siden det brytes raskt ned til helt vanlige aminosyrer (protein-byggeklosser) som finnes i melka fra før.

ADI er den mengden stoff man kan få i seg per kg kroppsvekt hvert døgn hele livet og samtidig være trygg på at det ikke er skadelig. Ingen i Norge har et inntak av kunstige søtstoffer over ADI⁴.

Et moderat inntak av lettbrus og andre produkter med kunstige søtstoff vil trolig ikke skade det diende barnet. Vær imidlertid klar over at smakspreferanser til barnet kan tenkes å bli påvirka av større inntak av særlig sukralose, men muligens også acesulfam K og sakkarin⁵. I tillegg antas det at tarmfloraen kan endres ved for stort inntak av sukralose, acesulfam K og sakkarin⁵.

Det er imidlertid verdt å merke seg at noen typer lettbrus inneholder koffein, og at forbruket derfor bør modereres så barnet ikke får i seg for mye koffein.

Hva er kunstige søtstoffer?

Sukker er et velkjent naturlig søtningsmiddel, men ulempen er at sukker er kaloririkt. Kunstige søtstoffer er kalorifattige alternativ til sukker. De tilsetningsstoffene som er godkjent i EU til bruk i mat får hvert sitt E-nummer, der søtningsstoffer har E-nummer E950–E968.
I Norge er stoffer som aspartam (E951), acesulfam K (E950) og steviolglykosoid (stevia, E960) godkjente som tilsetningsstoffer i mat⁶.

Hva er ADI?

ADI er den mengden det er trygt å få i seg hver dag gjennom hele livet uten skade, og står for akseptabelt daglig inntak. Det gjør ingenting om man får i seg mer enn gang i blant, så lenge gjennomsnittlig daglig inntak over tid ikke overstiger ADI.

For å bestemme ADI, finner man den høyeste dosen som ikke gir skade i dyreforsøk, og så deles denne mengden på 100⁷. For aspartam er ADI 40 mg/kg kroppsvekt, mens det for steviolglykosid (stevia) er 4 mg/kg kroppsvekt⁴. Vitenskapskomiteen for mat og miljø har regna ut at selv ikke de som drikker svært mye lettbrus overstiger ADI⁴.

Hvor mye lettbrus kan jeg drikke daglig for å nå ADI?

E-nummer Søtstoff Daglig mengde lettbrus med max lovlig mengde søtstoff⁶ for person på 70 kg
E950 acesulfam K 1,8 l
E951 aspartam 4,7 l
E954 sakkarin 3,5 l
E955 sukralose 3,5 l
E960 steviolglykosid (stevia) 3,5 l

Siden brus som regel ikke inneholder like mye søtstoff som Mattilsynet tillater, vil man i praksis måtte drikke mer enn f eks 5 liter daglig for å få i seg mer aspartam enn anbefalt.

Går de kunstige søtstoffene over i melka?

Acesulfam-K, sakkarin, og sukralose kan måles i brystmelk^1,2, mens aspartam brytes raskt ned til aminosyrer som finnes i brystmelk fra før^1,3.

Maksimal dose acesulfam K ble målt til 2,22 μg/ml i melka i ². Hvis melka har denne mengden til enhver tid, vil døgndosen til dette barnet være på 6% av ADI. I praksis vil døgndosen være lavere siden konsentrasjonen av de ulike søtstoffene går ned over tid.

De dyreforsøkene som er gjort med tanke på å finne ut om det er skadelige effekter fra kunstige søtstoffer gjennom morsmelk, har gitt rottemor veldig høye konsentrasjoner. Den ene studien ga rottemor drikkevann med 30 g sakkarin per liter vann⁸, som er 300 ganger mer enn lovlig dose i produkter i Norge⁶.

Andre studier har studert effekt av høyt inntak av kunstige søtstoffer i både svangerskap og ammeperiode, der rottemor har fått aspartamdoser på ca 1,5 ganger ADI⁹. Effektene på rottebarna var endringer i kroppsvekt og smakspreferanser.

Man vet ikke om søtstoffene som går over i brystmelk kan påvirke diebarnets smakspreferanser, tarmflora eller vektutvikling på sikt, derfor oppfordrer Rother et al.⁵ til måtehold.

Sukralose

Mengden sukralose målt i brystmelk^1,2 overstiger mengden sukralose man må ha i et produkt for å kunne kjenne søtsmak⁵. I tillegg kan søtsmaken forsterkes av andre søtstoffer som finnes i brystmelk. Man vet ikke om mengdene funnet i brystmelk kan påvirke smakspreferanser hos diebarnet.

Acesulfam K og sakkarin

Også disse stoffene kan måles i brystmelk^1,2. Mengdene acesulfam K og sakkarin i brystmelk ikke er større enn det som trengs for å kunne kjenne søtsmaken av dem⁵. Likevel, på grunn av forsterkningseffekter fra andre søtstoffer i brystmelk, kan man ikke si sikkert hvorvidt smakspreferansen til barnet vil endres på grunn av det.

Aspartam

Vanlig inntak av lettbrus og andre kilder til aspartam vil ikke være skadelig for barnet. Aspartam brytes raskt ned til aminosyrer som finnes naturlig i brystmelk, og kan derfor ikke måles i blodet^1,3.

Hvis du drikker 0,5 l lettbrus med 220 mg aspartam, brytes det ned til 110 mg fenylalanin, 88 mg asparginsyre og 22 mg metanol. Til sammenligning vil du få i deg mer enn 1 000 mg fenylalanin ved å spise 100 g kyllingfilet, rundt 1 300 mg asparginsyre ved å spise 1 egg, og rundt 70 mg ved å spise 1 eple (kilde trengs).

En studie som ga max døgndose aspartam til 6 ammende kvinner og målte mengden i blodet etterpå, fant at det ikke var endring i asparginsyre, mens fenylalaninverdiene økte³. Med utgangspunkt i største mulig økning av fenylalanin i brystmelken, ville et fullamma barn få i seg 0,5 mg/kg mer enn de 79 mg/kg barnet får i seg naturlig fra brystmelk. Dette var altså etter inntak av ADI på én gang, noe som vanligvis ikke skjer⁴.

Hvis kilden til aspartam er lettbrus, må man styrtdrikke rundt 5 liter for å få i seg samme mengde.