Fra tid til annen kommer det oppslag i media om at morsmelk kan inneholde spor av miljøgifter. Funn av miljøgifter i morsmelk skaper naturlig nok bekymring og usikkerhet blant nybakte foreldre, og det reises spørsmål ved om hvor trygt det er å amme. Til tross for at det kan påvises miljøgifter i morsmelk, viser kliniske undersøkelser likevel at amming reduserer risikoen for sykdommer hos barnet, og gir helsegevinster som strekker seg inn i voksenlivet.

Miljøgifter i morsmelken

Siden sprøytemiddelet DDT for første gang ble funnet i morsmelk for snart 60 år siden, har vi kunnet påvise stadig nye kjemiske stoffer i morsmelk. Dette skyldes dels at vi lever i et sammensatt kjemisk miljø, dels at nye analysemetoder stadig gjør oss i stand til å avdekke nye stoffer. Allerede i fosterlivet blir vi påvirket av miljøgifter som overføres fra mor til foster over morkaken. Etter fødselen fortsetter vi å utsettes for ulike kjemiske forbindelser gjennom mat og drikke, via luft, og noe kan også absorberes gjennom huden.

Vi finner derfor mange kjemiske fremmedstoffer i blodet hos både barn og voksne. Kjemiske fremmedstoffer i morens blod overføres til fosteret under graviditeten, og til melken når hun ammer. Det er derfor ikke uventet, og heller ikke noe nytt, at mennesker, og derved morsmelk, inneholder spor av miljøgifter.

Som følge av internasjonale reguleringer og restriksjoner har forbruket av mange miljøgifter gått kraftig ned, og dette gjenspeiles i en gledelig nedgang i nivåene av miljøgifter i morsmelk. I Norge og andre vestlige land har nivåene av dioksiner og PCB i morsmelk sunket betydelig de siste tiårene, og inntaket av dioksiner og PCB er omtrent halvert de siste årene.

Er miljøgiftene skadelig for barnet?

Spørsmålet er om de konsentrasjonene vi finner av miljøgifter i blod, og i morsmelk, er skadelige. I de siste 30 årene har det vært gjennomført en rekke epidemiologiske og kliniske undersøkelser i flere land for å studere mulige effekter av miljøgifter på barn. I noen av studiene er barna blitt fulgt fra fødsel og helt opp til 15 års alder. Undersøkelsene viser ikke at barn som utsettes for miljøgifter gjennom morsmelk, skades av det. Tvert i mot vises det gang på gang at de barna som har fått morsmelk har bedre utvikling av hjernen og bedre helse enn de barna som ikke har fått morsmelk, til tross for at morsmelken inneholder miljøgifter.


De vitenskapelige bevisene for helsefordelene ved amming er omfattende og blir stadig flere. De ernæringsmessige og immunologiske fordelene ved morsmelk ser ut til å oppveie mulige skadelige effekter av miljøgifter i morsmelken. Alternativet til morsmelk, morsmelkserstatning, er heller ingen garanti for at barnet ikke utsettes for uønskede forurensinger. Også i flaskemelk kan det finnes miljøgifter, fra melkepulveret, fra drikkevannet eller fra plastmaterialet i flasken og tåtesmokken. Og flaskemelken mangler de immunologiske faktorene som kan bidra til å oppveie skadelige effekter av miljøforurensinger.


Selv om morsmelk kan inneholde spor av kjemiske forbindelser fra miljøet rundt oss, er det ingen vitenskapelige undersøkelser som kan vise at alternativet er bedre, og at kunstig ernærte barn har bedre helse enn brysternærte barn. Det anbefales derfor fortsatt at barn bør fullammes i 6 måneder, og fortsette med morsmelk sammen med annen mat i hvert fall hele første leveår.

Sist oppdatert: 04/08/2011