Overproduksjon av morsmelk

Sliter du med stadig melkespreng? Har barnet hyppig, grønn og eksplosiv avføring? Går barnet raskt opp i vekt? Da kan det være at du har overproduksjon – noe som betyr at du produserer mer melk enn barnet trenger.

Kan det være noe annet enn overproduksjon?

De første dagene etter fødsel kan du oppleve noe som kalles brystspreng når melken kommer i gang. Dette skyldes ødemer, et overskudd av væske i brystvevet. Les mer om tiltak som kan lindre brystspreng i artikkelen vår om dette. 

Brystspreng er ikke det samme som melkespreng, som skyldes stort trykk av melk inne i brystene. De første ukene kan det være vanlig å oppleve noe melkespreng og lekkasjer. Det er ikke nødvendig å gjøre noe med det dersom det ikke oppleves som et problem. Som regel vil produksjonen regulere seg etter barnets behov helt av seg selv, dersom barnet får styre tilgangen til brystet. Men hvis mengden melk skaper problemer for mor og/eller barn kan det være hensiktsmessig å sette i gang tiltak for å få ned melkeproduksjonen.

De fleste av punktene i listen under kan alene ha helt andre forklaringer enn mye melk og overproduksjon. Det er for eksempel vanlig at nyfødte barn spiser ofte i begynnelsen, og ikke alle barn vil ammes i søvn. Det finnes også andre grunner til at barn lekker melk fra munnvikene eller gulper mye.

Feil sugetak hos barnet kan gi samme symptomer som overproduksjon.

De samme symptomene kan også komme av at barnet ikke er i stand til å bevege kjeve og tunge normalt, for eksempel på grunn av muskelspenninger i kjeveområdet og/eller stramt tungebånd, som begge kan være grunner til dårlig sugetak hos barnet.

Få derfor hjelp med å utelukke dette før du starter tiltak for å redusere melkeproduksjonen. Kontakt oss i Ammehjelpen hvis du er i tvil.

Hva er tegn på overproduksjon?

Tegn hos mor:

• Konstant melkespreng; vondt i brystene før, under og/ eller etter amming. Du kan imidlertid ha overproduksjon uten å oppleve melkespreng.
• Kraftig utdrivningsrefleks
• Stor lekkasje fra det andre brystet under amming
• Tendens til tilstoppede melkeganger og brystbetennelse.

Tegn hos barnet:

• Påfallende høy vektøkning
• I sjeldne tilfeller, påfallende lav vektøkning
• Spiser glupsk og stresser ved brystet
• Setter melk i halsen, koser seg ikke ved brystet
• Brystvegring på grunn av ubehag ved stor melkestrøm
• Blir fort ferdig, og vil fort ammes igjen
• Lar seg sjeldent ammes i søvn
• Det lekker melk fra munnvikene under amming, særlig når utdrivningsrefleksen er på topp
• Kniper igjen munnen under amming, og trekker seg lengre ut på brystknoppen, noe som kan være smertefullt for deg
• Gulper ofte etter ammingen, har luft i magen, kolikksymptomer*
• Hyppig avføring, ofte grønn og skummende, og gjerne sprakende*

Det er ikke vanlig at mor og/eller barn har alle disse kjennetegnene. Men når flere av disse tegnene opptrer samtidig bør du undersøke nærmere om overproduksjon kan være årsaken til ammeproblemene. Les også starten på denne artikkelen som handler om tilstander som kan forveksles med overproduksjon.

*Eksplosiv og grønn avføring

Når melkeproduksjonen er i balanse med barnets behov, får barnet alle næringsstoffer i passe mengder, i en passelig mengde melk. Fettinnholdet stiger gjennom ammestunden ettersom brystet tømmes, slik at den siste dråpen barnet tar, er alltid den feteste.

Hos barn til mødre med kraftig overproduksjon kan barnets magesekk bli full før fettmengden har begynt å stige. Barnet får et stort volum melk, men med høyere innhold av melkesukker og lavere fettinnhold enn når produksjonen er passelig.

Barnet får ofte avføring som kan være nesten eksplosiv på grunn av det høye melkesukkerinnholdet. Selv om barnet spiser mye kan det derfor virke sultent kort tid etter ammingen.

*Kolikklignende symptomer

Overproduksjon kan også gi kolikklignende symptomer. Barnets tak på brystet kan bli litt nølende, eller ustabilt, både fordi brystet er så spent og melken kommer så fort. Melken kan lekke ut fra munnvikene.

Melkestrømmen går ikke rett ned i ganen som den skal, barnet svelger mer luft, og det kan føre til forstyrrelse i tarmens normale bevegelser, som gir barnet ubehag etter amming. I kombinasjon med kortere passeringstid i tarmen kan barnet ha betydelige plager.

Les mer om «kolikk» og unormalt mye gråt i artikkelen vår.

Må jeg alltid gjøre tiltak hvis jeg har overproduksjon?

Nei. Hvis verken du eller babyen plages av det, så trenger du ikke gjøre noe som helst.

Men hvis én eller begge plages av det, så kan det være verd å prøve å redusere melkeproduksjonen til et mer passelig nivå.

Hvordan kan jeg få ned melkeproduksjonen?

Heltømming og intervallamming

Stramt tungebånd og feil sugetak hos barnet kan gi samme symptomer som overproduksjon. Få derfor hjelp med å utelukke dette før du starter tiltak. Kontakt oss i Ammehjelpen hvis du er i tvil.

Målet med intervallammingen er å få melkeproduksjonen ned på et nivå som er mer i balanse med barnets behov. 

Heltømming og intervallamming betyr at du starter med å tømme begge brystene så godt du klarer med pumping eller håndmelking før du ammer fra begge sider.

Deretter skal hvert bryst være på vakt i tre timer, annenhver gang. Det vil si at du tilbyr barnet samme bryst innenfor tre timer før du bytter bryst igjen. Tell tre timer fra første amming på brystet som er på vakt. 

Du kan intervallamme i mange dager, helt til problemene er under kontroll. Men ikke gjør ny heltømming hver dag!

Det må gå MINST tre dager før du tar en ny heltømming, ellers risikerer du å øke melkeproduksjonen i stedet for å redusere den.

Grunnen til at det er anbefalt å starte med én heltømming, er at det gjør at du unngår spreng, og dermed gjør intervallammingen mer levelig for det brystet som ikke ammes på .

Det er friperiodene uten stimulering som forteller brystet at det skal roe ned produksjonen.

Her kan du lese Ammehjelpens artikkel om heltømming og intervallamming og få en detaljert oppskrift på hvordan du bruker metoden.

Og her kan du lese originalartikkelen på engelsk som beskriver metoden og teorien bak heltømming og intervallamming.

OBS! Det er ulike praksiser omkring hvor gammelt det anbefales at barnet bør være før man bruker metoden. Noen anbefaler å vente til barnet er 4-6 uker gammelt før man gjør tiltak for å redusere melkemengden. Ved sterk overproduksjon og mye plager kan det være aktuelt å gjør det før, men metoden skal ikke brukes hvis barnet er yngre enn syv dager.

Hva er lagringskapasitet?

Morsmelk inneholder et protein kalt Feedback Inhibitor of Lactation (FIL). Et fullt bryst inneholder mer FIL enn et tomt bryst. Det gir beskjed om å senke produksjonen når brystet er fullt, og om å øke produksjonen når brystet er tomt.

Hvor lange intervaller du må ha for at FIL skal gi beskjed om å senke produksjonen kommer an på hvor stor lagringskapasitet du har i brystene.

Lagringskapasiteten avgjøres av hvor mange melkekjertler du har, og størrelsen på dem. Har du mange melkekjertler og kan lagre mye melk, så får barnet ditt mer melk pr amming enn en mamma med færre melkekjertler og lavere lagringskapasitet.

En mamma med stor lagringskapasitet ammer ofte sjeldnere enn en mamma med liten lagringskapasitet. Men begge er i stand til å produsere omtrent samme mengde melk i løpet av et døgn, og barna får den melken de trenger – dersom barna får regulere tilgangen til brystet selv, altså selvregulering.

Nancy Mohrbacher (IBCLC) har laget denne oversikten som viser forskjellen på høy, normal og lav lagringskapasitet. 

Les mer om lagringskapasitet i denne artikkelen fra The Baby Friendly Initiative (UNICEF).

Oppbinding av brystene og andre metoder

Ved stor overproduksjon, liten effekt av tiltak for å redusere produksjonen og eventuelt tilbakevendende tette melkeganger eller brystbetennelse, kan det være behov for medikamentell behandling ved hjelp av p-piller. Kontakt legen dersom du tenker at dette kan være aktuelt for deg. Legen kan finne informasjon om dette på sidene til Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

Å gå med en stram sportstopp kan bidra til å redusere melkeproduksjonen fordi brystene på denne måten lures til å tro at de er fulle, og bremser dermed produksjonen. Vær oppmerksom på at denne metoden kan også gi tette melkeganger hvis du ikke tømmer brystene ved behov.

Urtemedisin

Enkelte matvarer og urter er kjent for å bidra til å redusere melkeproduksjonen, for eksempel peppermynte, oregano, timian, persille og gravmyrt. Dette er ikke-dokumenterte kjerringråd, men noen opplever at de kan ha god virkning.

Salvie har tidligere vært brukt ved avvenning av brystbarn, men Trygg mammamedisin* fraråder mødre å spise mye salvie på grunn av innholdet av tujoner, som er relativt giftige.

*Trygg mammamedisin om salvie og amming:

Salvie har vært brukt i folkemedisinen for å redusere melkeproduksjonen hos ammende kvinner som ønsker å avvenne diende barn. Vi har ikke funnet forskning som bekrefter at salvie faktisk har slik virkning.

De europeiske legemyndighetene (European Medicines Agency – EMA) anbefaler at salvie ikke inntas i mer enn 2 uker sammenhengende. Når EMA omtaler bruksområdene til salvie er imidlertid ikke bruk for å redusere melkeproduksjon nevnt. Tvert imot frarådes bruk under både graviditet og amming. Det angis videre at det finnes lite informasjon om bivirkninger ved bruk av salvie i normale doser.

Salvie inneholder 1-3 % eterisk olje. Denne oljen består hovedsakelig av stoffer kalt tujoner, som er relativt giftige. Tujonene vil trolig gå over i morsmelken. For å være på den sikre siden er det vår vurdering at ammende mødre bør unngå å bruke salvie både for sin egen del og for barnets del.