Hopp til Innhold

Tannhelse og amming

Morsmelk inneholder bakteriedrepende, bakteriehemmende og beskyttende stoffer. Amming kan likevel bidra til karies hvis man ikke er nøye med tannpuss og kosthold, spesielt etter at barnet har blitt ett år.

tenner og amming

Kan nattamming skade tennene?

Nattamming er viktig for melkeproduksjonen. Det gir barnet verdifulle kalorier og antistoffer, og kan gi bedre søvn.

❗️Fram til barnet er ett år trenger du ikke å begrense antall nattamminger av hensyn til tannhelsen. Amming kan faktisk i noen grad beskytte mot kariesutvikling (1).

❗️Når barnet får tenner er det viktig å pusse før sengetid.

Helsedirektoratet skriver på helsenorge.no at hyppig amming, særlig om natten, kan gi økt risiko for karies for barn over ett år (7).

Det er viktig å vite at det ikke nødvendigvis er sånn at barnet ditt får hull i tennene selv om dere i perioder ammer hyppig om natten etter at barnet har fylt ett år. Det er mange faktorer som spiller inn her – ikke bare nattamming. På samme måte vil ammede barn kunne få tannråte selv om de ikke ammes om natten og ellers er nøye med tannhygienen.

Det kan virke litt rart at forskning viser at nattamming før 12 måneder ikke er negativt for tannhelsen, og at det tilsynelatende plutselig skjer en endring over natta når barnet blir ett år.

Årsaken til dette er at det finnes lite forskning på nattamming etter 12 måneder der de også har sett på kosthold og rutiner for tannstell. De vet altså ikke hva det er som gjør at forskningen som finnes antyder at barn som nattammes hyppig etter 12 måneder kan ha økt risiko for karies. Anbefalingen er derfor laget for å være på den sikre siden fram til det kommer mer forskning på området.

Det er mange faktorer som kan bidra til tannråte, for eksempel kosthold og rutiner for tannstell. Andre risikofaktorer kan være medikamentbruk, emaljedefekter og manglende bruk av fluor.

Helsedirektoratets retningslinjer for tannhelsetjenester for barn og unge (1) sier følgende om amming og tannhelse:

En nyere systematisk oversikt som omhandlet amming og karies (Tham et al 2015) (2) , og som inkluderte 63 studier, konkluderte med at det ikke er sammenheng mellom amming opp til 12-månedersalder og karies, og at amming  i noen grad beskytter mot kariesutvikling. Hyppig amming og amming om natten etter 12-månedersalder hadde derimot sammenheng med karies hos barnet i noen av de inkluderte studiene i den systematiske oversikten. Mer forskning om amming etter 12-månedersalder og sammenheng med kariesutvikling kontrollert for kostholdsvaner og tannhygienevaner er ønskelig.

Hvordan kan morsmelk påvirke tennene?

If breastmilk caused decay– evolution would have selected against it. It would be evolutionary suicide for breastmilk to cause decay.
– Brian Palmer, tannlege
. (4)

Menneskebarnet er tilpasset brysternæring. Langvarig amming – også om nettene – har vært praktisert så lenge mennesket har eksistert.

Normal amming virker rensende på tenner og slimhinner. Morsmelk inneholder bakteriedrepende, bakteriehemmende og beskyttende stoffer, blant annet proteinet lactoferrin, som dreper bakterien som gir tannråte. Morsmelk vil også kunne inneholde antistoffer mot streptokokkene som kan gi hull i tennene. (Kilde: Nasjonal kompetansetjeneste for amming)

Forskning viser at morsmelk i seg selv ikke ødelegger tannemaljen. Den kan på flere måter være bedre for emaljen enn rent vann. Men hvis man blander sukker med morsmelk gir dette økt risiko for karies (6). Bakterien som forårsaker tannråte trenger sukker for å lage syre. Det er syren som angriper og ødelegger tannemaljen. Det er derfor veldig viktig at tennene pusses før sengetid.

Det er altså sannsynligvis ikke nattammingen i seg selv som kan gi risiko for karies etter ett år, men heller morsmelk i kombinasjon med vårt moderne kosthold og andre faktorer (5). Men dette vet vi ikke sikkert. Forskning har ikke kunne gi oss et klart svar på spørsmålet – enda.

Vi håper derfor at det etterhvert kommer forskning på nattamming etter 12 måneder der de også ser på andre faktorer som kosthold og rutiner for tannstell, bruk av medisiner som senker spyttsekresjonen osv.

Hvorfor er det verre for tennene å bruke flaske enn å amme?

Når barnet dier havner melka som regel bak tennene, mot svelget. Bortsett fra når utdrivningsrefleksen er aktiv, så vil melka bare renne hvis barnet dier aktivt – ikke i pausene.

Ved bruk av flaske havner væsken langt framme i munnen. Sugeteknikken gjør at hele munnen bader i væsken fra flaska.

Studier viser at risikoen for å få hull i tennene øker ved hyppig flaskebruk. Morsmelkerstatning kan skade tannemaljen. Defekter i tannemaljen er vanligere hos barn som har begynt med flaske tidlig, enn de som bare ammes.

Spytt er rensende/bakteriedrepende. Om natten er spyttsekresjonen redusert hos alle. Bruk av flaske på natten vil ytterligere blokkere spyttsekresjonen inn mot tennene i overmunnen. (3)

Hvor kan jeg finne mer forskning?

Var artikkelen nyttig?

Oppdatert 22.10.20


Tema

Morsmelkens innhold og egenskaperUtfordringer hos barnet