Utdrivningsrefleksen

Når barnet blir lagt til brystet og begynner å suge på den følsomme brystknoppen, går det signaler om dette til morens hjerne, og der starter så hypofysen å skille ut et hormon som kalles oxytocin. Dette hormonet får organer som har såkalt glattmuskulatur (for eksempel livmoren) til å trekke seg sammen.

Melkegangene og melkekjertlene har også slik glatt muskulatur, og oxytocin får altså disse til å trekke seg sammen og dermed presse melken ut gjennom melkegangene og til slutt ut gjennom brystknoppen. Trykket innenfra kan være så stort at melken bokstavelig talt spruter ut fra brystet!

For å stimluere utdrivingsreleksen gjør du følgende: Massér og rull brystknoppene med rene fingre, varsomt til brystknoppene "knopper" seg. Å se på et bilde av babyen om den ikke er i nærheten eller å sitte ved siden av barnet, kan forsterke utdrivingsrefleksen.
   

Tegn på at utdrivningen er i gang kan være at du kjenner at livmoren trekker seg sammen eller, stikking/prikking i brystene eller at melken renner fra brystene. Andre kjenner ingenting og begge deler er like normalt.
       
Det er altså ikke barnets sugekraft som får melken ut, det får meget god hjelp av utdrivingsrefleksen. Når den er i gang, har barnet som regel mer enn nok med å svelge unna melken som strømmer.

I tillegg sørger utdrivingsrefleksen også for at barnet får i seg den viktige "ettermelken" som kommer til slutt i måltidet. Dette er den feteste melken, den er litt tykk, og kalles av og til "fløten". Den første delen av melken er derimot tynn, blålig og inneholder for det meste sukkerarter.

Her kan du lese mer om for- og ettermelk og melkens fettinnhold.

Sist oppdatert: 25/08/2010