Månedens laktosaur(er): Hanne-May Sevendal og Lynn Freligh

- I en tid da flaskene rådet, legen mente at mennesker ikke har «instinkter», og de fleste mente at amming var vanskelig - så ønsket vi å spre kunnskap om amming og å avlive mytene.

Nå når vi begynner å skrive denne korte historikken, så skulle vi ønske at vi hadde gjort nøye opptegnelser av begivenhetene etter hvert som de utfoldet seg. Men det har ingen av oss gjort – så her kommer det som vi faktisk husker:

Klipp, lim og ammebarn

Vi traff hverandre som ammehjelpere. Vi ble godt kjent da vi skulle lage Ammenytt sammen. Vi husker ikke hvordan det ble bestemt. Men vi startet redaktørvirksomheten hjemme hos Hanne-May på Jessheim, våren 1978 – eller kanskje det var på høsten?

Uansett gikk vi – begge med ammebarn på armen – i gang med å lage medlemsbladet. Det var klippe-og-lime-metoden som rådet. Enkelt og ganske greit. Vi klippet og limte inn artikler. Vi fikk nyheter fra gruppene rundt om i Norge som vi skrev på Hanne-Mays skrivemaskin og limte inn.

Vi fikk også innspill fra andre, blant andre Elisabet Helsing Almaas. Vi skrev en del selv også, og Hanne-May tegnet på de «blanke» plassene som var igjen på sidene. Og så sendte vi det ferdige manuset til trykkeriet.

Ammehjelpen fikk endelig egne kontorlokaler i Holtegata i Oslo, og bladet ble etterhvert produsert der. Ammenytt kom ut fire ganger i året. Hvert nummer ble sendt ut til medlemmene med B-post.

Vi husker ikke hvor lenge vi holdt på som redaktører. Men ettersom Nasjonalbiblioteket nå har lagt ut alle Ammenytt digitalt, ser vi nå at det var fram til 1982.

Boikott av Nestlé

Vi var på ammemøter hos forskjellige aktive medlemmer, blant annet hjemme hos Vibeke Sæther i Oslo. Vi husker at Elisabet Helsing snakket om hvordan Nestlé markedsførte morsmelkerstatning til nybakte mødre i fattige deler av verden. De skremte mødrene ved å si at de ikke hadde nok og/eller næringsrik nok melk til barnet og at de måtte kjøpe melkepulver i stedet.

Dette førte til økt fattigdom (hvor skulle de pengene komme fra?) og til økt barnedødelighet (fordi mange blandet pulveret med forurenset vann).

Og de holder på ennå! Vi fortsetter å boikotte dem – der det er mulig.

Har ikke mennesker instinkter?

Vi ble begge ammehjelpere fordi amming var (og er) noe vi brenner for. Vi ville hjelpe mødre til å amme, til å oppdage hvor lettvint det kunne være, i tillegg til de helsemessige fordelene med brysternæringen.

I en tid da flaskene rådet, og legen mente at mennesker ikke har «instinkter» («en menneskemor kan vel ikke amme sitt barn helt naturlig etter fødselen, som andre pattedyr?»), og de fleste mente at amming var så vanskelig, ønsket vi å spre kunnskap om amming og å avlive mytene.

Om Lynn Freligh

Lynn Freligh (f. 04.05.1949 i Schenectady, NY, USA). BA i sosialpsykologi fra Cornell University, Ithaca, NY, USA. Flyttet til Norge i 1970, jobbet da fem år i bank.

Cand.psychol. fra Universitetet i Oslo, 1980, med hovedoppgaven om amming hos ti familier som fikk sitt første barn.

Senere spesialist i barne- og ungdomspsykologi. Jobbet på NAVF Senter for klinisk psykologisk forskning med forskningsprosjekt på barn og familier, 1979-83. Var pp-rådgiver i Ullensaker PPT fra 1983-90 og leder av PPT i Fet kommune, 1990-97.

Ansatt som avdelingspsykolog på N.K.S. Østbytunet behandlingssenter AS, psykisk helsetjeneste for barn, fra 1997 frem til pensjonsalderen i 2019.

Har to voksne sønner og fire barnebarn. Var aktiv ammehjelper fra 1978-94, og leder for lokalgruppen Lørenskog-Skedsmo-Rælingen, medlem i Ammefagrådet i flere år i dette tidsrommet, foruten redaktør av Ammenytt sammen med Hanne-May Seven-dal, 1978-1982. Har siden vært støttemedlem.

Om Hanne-May Sevendal

Hanne-May Sevendal (f. 08.08.1944 i Södertälje, Sverige), kom til Norge 1945 og vokste opp i Vang Hedmark, bosatt på Jessheim fra 1974. Sevendal har fire barn og sju barnebarn og var hjemmearbeidende i 15 år med oversettelsesoppdrag, dagbarn, senere fosterbarn.

Hun tok vernepleierutdanning fra 1986 og jobbet etter det med gjennomføringen av HVPU-reformen og oppbygging av tilbud for funksjonshemmede i Ullensaker. I fire år arbeidet hun som nattevakt på et ungdomshjem før hun ble assisterende styrer, senere leder. Ved fylte 67 år gikk Sevendal over til fosterhjemsavdelingen i Bufetat der hun jobbet til fylte 70, fremdeles på oppdrag som familerådskoordinator.

Sevendal var aktivt medlem i Ammehjelpen fra 1978 og et stykke ut på 1980-tallet og var redaktør for Ammenytt 1977-1982. I denne perioden het hun Hanne-May Murad.

Les mer om prosjektet «Månedens laktosaur».