Når bør babyen få smaksprøver på matvarer som kan gi allergi?
Spedbarn bør få matvarer som kan gi allergi for å forebygge at de blir allergiske senere. Men når bør man starte med allergener, i følge norske og internasjonale helsemyndigheter?
Sammendrag
- Ammehjelpen følger retningslinjer for spedbarnsenæring, noe alt helsepersonell som jobber med målgruppen bør gjøre.
- De norske retningslinjene for spedbarnsernæring er for tiden under oppdatering etter modell fra de nordiske anbefalingene (NNR) og WHO, som vurderer samlet forskning på allergi, infeksjoner, overvekt og kort- og langsiktige helseutfall for mor og barn. NNR og WHO anbefaler at spedbarn tilbys fast føde fra omkring seks måneder, og ikke før fire måneder (17 uker) - inkludert smaksprøver på mat som kan gi allergi.
- Det er derfor sannsynlig at de norske retningslinjene vil inneholde lignende anbefalinger, og at tidspunktet for innføring av smaksprøver ikke blir endret. PreventADALL-studien kan, i følge WHO, ikke brukes som bevis for at tre måneder er bedre enn seks måneder for introduksjon av allergener.

Er det en offentlig anbefaling å gi allergener fra tre måneder?
Smaksprøver på allergener har vært et stort tema i sosiale medier, i barselgrupper og i fagmiljøer de siste årene.
Det blir ofte fremstilt som om det i følge ny forskning er anbefalt for alle å starte med smaksprøver på matvarer som kan gi allergi allerede fra tre-fire måneder, at dette har støtte i samlet forskning og/eller offentlige anbefalinger – eller at det snart vil bli en offentlig anbefaling.
Men stemmer egentlig dette?
Smaksprøver er i både norske og internasjonale retningslinjer for spedbarnsernæring definert som innføring av fast føde – uavhengig av om hensikten er allergiforebygging eller ernæring.
De generelle retningslinjene fra Helsedirektoratet er at babyen fullammes til omkring seks måneder før man starter med smaksprøver på fast føde. Ved behov hos mor eller barn, kan fast føde tidligst introduseres fra fire måneder (17 uker).
Nåværende anbefaling er at alle spedbarn bør få mat som også kan være allergifremkallende i løpet av det første året. Dette inkluderer blant annet egg, kumelk, peanøtter, nøtter, hvete, fisk og skalldyr.
På Helsenorge finner du gjeldende anbefalinger rundt innføring av fast føde.
Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring er for tiden under oppdatering, der også råd rundt innføring av allergifremkallende matvarer inkluderes.
Når helsemyndigheter lager retningslinjer, må de se på forskning fra mange ulike områder under ett. Helsedirektoratet vurderer derfor resultater fra samlet forskning på allergi, overvekt, infeksjoner og kort- og langsiktige helseutfall for mor og barn.
Det store spørsmålet er om tidspunktet for introduksjon av allergener blir endret.
Kommer det til å bli en offentlig anbefaling?
Helsedirektoratet tar utgangspunkt i Nordiske ernæringsanbefalinger (NNR), anbefalinger fra WHO, og kunnskapsgrunnlaget bak disse når de oppdaterer retningslinjene.
I forbindelse med dette arbeidet, arrangerte Helsedirektoratet et fagseminar om varighet av fullammingsperioden, introduksjon av fast føde og forebygging av allergi. Sentrale norske og internasjonale fagpersoner/forskere bidro med innspill fra ulike fagmiljøer, blant annet fra WHO, de nordiske retningslinjene (NNR), det norske og det britiske allergimiljøet.
Alle fagpersonene, bortsett fra én, konkluderte med at den totale forskningen ikke gir grunnlag for å endre retningslinjene knyttet til tidspunkt for innføring av fast føde, inkludert smaksprøver på matvarer som kan gi allergi.
De mener at samlet forskning på forebygging av matallergi ikke gir et klart svar på hva som er de(n) viktigste faktoren(e) for forebygging:
- tidspunktet for innføring, og evt hvilket tidspunkt?
- dose/mengde av den aktuelle matvaren?
- jevnlig eksponering for allergener fra et gitt tidspunkt?
- en kombinasjon?
I tillegg til usikkerheten rundt tiltak for forebygging av allergi, mente disse fagpersonene at det er en risiko for at en anbefaling om introduksjon av smaksprøver til alle barn ved 3-4 måneder kan påvirke ammevarighet negativt, og føre til økt forekomst av blant annet infeksjoner og overvekt.
De mener at fullamming i seks måneder fortsatt totalt sett er det optimale for både mor og barns helse, og at man tidligst kan starte med smaksprøver på fast føde (inkl. allergener) ved fire måneder (17 uker).
Det var kun hovedforfatteren bak PreventADALL-studien som mente at smaksprøver på allergener burde gis til alle barn fra et tidligere tidspunkt.
Alle som deltok med innlegg på fagseminaret var imidlertid enige om at det er viktig å forebygge allergi. De var også enige om at man ikke bør vente med å gi spedbarnet mat som kan gi allergi når barnet har startet med fast føde.
Både NNR og WHO anbefaler at spedbarn tilbys fast føde fra omkring seks måneder, og ikke før fire måneder. Babyen skal helt fra start tilbys et variert utvalg av næringsrik mat, inkludert mat som kan gi allergi og mat som er rik på jern, og at dette er jevnlige innslag i barnets kost.
De norske retningslinjene oppdateres som tidligere nevnt med utgangspunkt i anbefalingene fra WHO og NNR. Sett i lys av dette, er det derfor sannsynlig at Helsedirektoratet vil formulere lignende anbefalinger som disse instansene. Det er på samme grunnlag ikke sannsynlig at vi får en offentlig anbefaling om å gi alle spedbarn smaksprøver på allergener fra tre måneder.
Se fagseminaret i sin helhet, eller les en kort oppsummering.
Hva med PreventADALL-studien?
En norsk/svensk studie fra 2022 (PreventADALL) ble også diskutert i løpet av fagseminaret på Helsedirektoratet. Det er en grundig og omfattende studie som ofte brukes som bevis for at alle bør anbefales å starte med smaksprøver ved tre måneder for å redusere risiko for allergi senere.
Men er det egentlig dét studien viser?
I studien ble foreldrene i den ene gruppen oppfordret til å gi barnet små smaksprøver av peanøtt, melk, hvete og egg fra rundt tre måneders alder. Matvarene skulle introduseres én om gangen, og de skulle gis minst fire dager i uken fram til barnet var minst seks måneder.
Denne gruppen ble sammenlignet med en gruppe barn der foreldrene skulle følge gjeldende råd fra helsemyndighetene om at mat som kunne gi allergi burde introduseres i løpet av barnets første leveår – men uten å følge et bestemt skjema for tidspunkt, mengde eller hyppighet.
Når barna var rundt tre år, var matallergi (spesielt mot peanøtt) mindre vanlig i gruppen av barn som hadde fått smaksprøver etter et bestemt skjema for hyppighet/mengde fra tre måneder. Dette tolkes ofte som et bevis på at det er bedre å å starte med smaksprøver på allergener fra tre måneder enn å vente til seks måneder.
Men PreventADALL-studien gir ikke et klart svar på om den reduserte risikoen for matallergi skyldtes tidspunktet for introduksjon av allergener, om det hadde sammenheng med hvor ofte smaksprøvene ble gitt og mengden som ble gitt, eller om det handlet om kombinasjonen av disse faktorene.
Forskerne bak PreventADALL vet heller ikke om de kunne fått tilsvarende resultat ved å anbefale det samme skjematiske opplegget rundt hyppighet/mengde av smaksprøver ved f.eks. seks måneder som det de gjorde ved tre måneder.
For å få et et klarere svar på hvorvidt tidspunktet har mye å si, bør man sammenligne to grupper der barna får akkurat samme mengde og hyppighet av smaksprøver, men ved to ulike aldre. I PreventADALL sammenlignet de to grupper som fikk ulike råd.
Studien oppfyller derfor ikke kriteriene for å inngå i kunnskapsgrunnlaget for WHOs retningslinjer, ifølge de ansvarlige for retningslinjene. WHO skriver blant annet følgende:
«PreventADALL-studien (…) sammenligner ikke innføring ved seks måneder med tidligere innføring. Tidspunktet for innføring av tilleggskost varierte mye i kontrollgruppen, der de fleste spedbarna begynte med fast føde før de fylte seks måneder, men fikk relativt lite peanøtt også etter seks måneders alder. Studien er i tråd med tidligere studier ved at den viser at innføring av matvarer som kan gi allergi i spedbarnsalderen virker beskyttende sammenlignet med å vente til etter 12 måneders alder. Den svarer imidlertid ikke på om innføring før seks måneder er bedre enn innføring ved seks måneder. Den systematiske oversikten til Scarpone og kolleger kom i hovedsak fram til det samme resultatet.«
PreventADALL kan altså ikke i seg selv brukes som bevis for at tre måneder er bedre enn seks måneder for introduksjon av matvarer som kan gi allergi. Resultatet fra studien kan på bakgrunn av dette heller ikke brukes som begrunnelse for en offentlig anbefaling om at alle spedbarn bør få smaksprøver på allergener fra 3-4 måneder.
Hvorfor er fagmiljøene uenige?
Kort forklart er deler av allergimiljøet og nasjonale/internasjonale folkehelsemyndigheter uenige om hva som er viktigst å ta hensyn til, og hvordan forskningen skal tolkes. Dette er uheldig, ettersom det kan gjøre det vanskelig for både foreldre og helsepersonell å vite hvem de skal stole på.
Mens allergi-miljøet prioriterer forebygging av allergi, har helsemyndighetene ansvar for å ta hensyn til hele bildet når de lager retningslinjer for spedbarnsernæring som skal gjelde for hele befolkningen. De ser på samlet forskning på ulike områder, ikke bare enkeltstudier eller enkelte områder isolert.
I tillegg til forebygging av allergi, inkluderer helsemyndigheter også risiko for infeksjoner, overvekt og andre faktorer som påvirker mor og barns helse på kort og lang sikt.
Noen allergimiljøer mener at smaksprøver på allergener ikke kan sammenlignes med smaksprøver på annen mat, ettersom hensikten ikke er ernæring, men allergiforebygging. Helsemyndighetene er uenige i at man kan skille på dette, og at smaksprøver uansett hensikt, er definert som smaksprøver på fast føde.
Representanter for allergimiljøet viser til at de store studiene som har sett på tiltak for forebygging av allergi, og som samtidig har undersøkt varighet av amming, ikke har funnet at smaksprøver på allergener gir kortere ammeperiode for mødrene som deltok i studiene. Representanter for helsemyndighetene mener likevel at dette ikke er en garanti for at dette ikke vil skje «i det virkelige liv», ettersom rammene og forutsetningene mødre som deltar i en studie har, ikke er de samme som hva som er tilfelle i virkeligheten. En studie fra Sverige, der de lenge har anbefalt bittesmå smaksprøver fra fire måneder, finner for eksempel at dette hang sammen med kortere ammeperiode hos mødre som ga smaksprøver fra denne alderen.
Oppfordrer til samarbeid mellom fagmiljøer
I en lederartikkel i tidsskriftet til den britiske foreningen for allergologi og klinisk immunologi (BSACI) oppfordrer forfatterne til samarbeid mellom fagmiljøene som jobber med allergi og fagmiljøene som jobber overordnet med folkehelse.
Forfatterne anerkjenner den samlede forskningen som finnes på forebygging av allergi, men de mener den ikke er solid nok til å endre helsemyndighetenes anbefaling om tidspunkt for når allergene matvarer bør introduseres.
De viser også til helsemyndighetenes bekymring knyttet til om tidligere innføring av smaksprøver kan bidra til å øke risiko for infeksjoner og overvekt på sikt.
Forfatterne støtter at matvarer som kan gi allergi bør inngå i spedbarnets kosthold for å redusere forekomst av allergi, men de fremhever at det i følge samlet forskning fortsatt er usikkert hvor mye av den forebyggende effekten som skyldes tidspunktet, og hvor mye som skyldes dose/mengde og hyppighet/regelmessighet.
De etterlyser derfor forskning på hvordan allergi kan forebygges innenfor gjeldende offentlige kostråd for spedbarn. De foreslår at nye kliniske studier kan undersøke tiltak for å øke inntaket av allergifremkallende mat fra seks måneders alder, i stedet for å prøve å endre rådene for når man bør begynne med fast føde.
Dette er de samme hovedpoengene som kom fram i Helsedirektoratets webinar, som er omtalt i forrige avsnitt.
Forfatterne viser også til at mange forskere i allergimiljøet er tilknyttet industrien som produserer morsmelkerstatning. Disse produsentene kan tjene på råd om tidligere innføring av fast føde. Selv om MME- og barnematindustrien ikke har deltatt i de store allergi-studiene, mener de man må ha i bakhodet at endringer i tidspunkt for innføring av allergene matvarer åpner for markedsføring av produkter til yngre spedbarn, med mulige negative følger for barns helse.
Hvorfor bør babyer få mat som kan gi allergi?
Tidligere ble foreldre anbefalt å unngå allergifremkallende matvarer (som egg, kumelk, nøtter, hvete, fisk, skalldyr) de første årene for å redusere risikoen for allergi, men dette viste seg å ha motsatt effekt. De siste årene har derfor anbefalingene vært å gi slike matvarer i løpet av barnets første leveår. Det er ingen garanti for at barnet ikke blir allergisk, men risikoen er lavere enn om barnet ikke får smake på disse matvarene før senere.
Forskning på introduksjon av matvarer som kan gi allergi, er tydelig på at tidlig eksponering er bedre enn sen eksponering. I oppdaterte retningslinjer fra NNR og WHO, og i anbefalinger fra blant andre Storbritannia, Australia og USA, er «tidlig» definert som tidspunktet når barnet starter med fast føde, altså rundt seks måneder ved fullamming.
NB! Det handler ikke om å «teste» allergener
En vanlig misforståelse er at hensikten med å gi allergener er å teste om babyen er allergisk. Noen stopper derfor å gi matvaren hvis babyen tåler den, men det bør man ikke gjøre.
Man skal riktignok følge med på barnet første gangen babyen får en ny matvare, og kontakte helsepersonell hvis man mistenker allergisk reaksjon. Men hvis det ikke oppstår en alvorlig reaksjon, bør man fortsette å gi matvaren til barnet med jevne mellomrom.
- Helsenorge: Matallergi og matintoleranse
- Helsenorge: Allergisk sjokk og anafylaksi
- Helsebiblioteket: Symptomer ved matallergi
Hvor ofte bør babyer få mat som kan gi allergi?
I Norge har vi foreløpig ingen offentlige anbefalinger rundt dette. I forbindelse med fagseminaret som Helsedirektoratet arrangerte, var ekspertene enige om at slike matvarer bør være et jevnlig innslag i barnets kost for å redusere risiko for allergi.
Det er likevel ikke enighet i fagmiljøene om hvor ofte man bør gi slike matvarer.
I de australske retningslinjene (som nylig ble oppdatert) skriver de at matvarer som kan gi allergi, og som spedbarnet tåler, bør gis minst én gang i uka.
Er det trygt å gi babyen smaksprøver?
Når helsemyndigheter vurderer tidspunkt for innføring av andre matvarer enn morsmelk og MME, ser de blant annet på risiko for infeksjoner. Det er regnet som trygt å gi smaksprøver på fast føde til babyen i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger, altså fra tidligst 17 uker.
Det er ikke rapportert om alvorlige hendelser i studiene som tar for seg tidligere introduksjon av allergener. Men jo yngre barnet er, jo mer sårbart er det for infeksjoner. Å gi smaksprøver allerede fra tre måneder er derfor dessverre ikke garantert trygt og uten risiko.
I svært sjeldne tilfeller kan for eksempel peanøttsmør inneholde de samme bakteriesporene som kan finnes i honning, og som kan gi spedbarnsbotulisme – en svært alvorlig og potensielt dødelig sykdom.
Dette var tilfelle i 2024 i Storbritannia, der et tidligere fullammet spedbarn daglig over noen uker hadde fått peanøttsmør i små mengder for å redusere risiko for allergi. Barnet utviklet spedbarnsbotulisme, og i følge en medisinsk kasusapport var peanøttsmøret smittekilden. Barnet overlevde.
Spedbarnsbotulisme oppstår når et spedbarn får i seg sporer av bakterien Clostridium botulinum, som kan formere seg i tarmen og produsere et giftstoff. Giftstoffet kan gi muskelsvakhet, suge- og svelgevansker og i alvorlige tilfeller også pustesvikt. Spedbarn under seks måneder er mest utsatt, ettersom de har en umoden tarmflora. I perioden 1977-2025 ble det registrert 8 tilfeller av spedbarnsbotulisme i Norge. Spedbarnsbotulisme er altså en svært sjelden sykdom (kilde: FHI).
Forfatterne bak den britiske kasusapporten er likevel bekymret for at forekomsten av spedbarnsbotulisme kan øke, ettersom flere og flere spedbarn får smaksprøver på peanøtter tidlig for å redusere risikoen for allergi senere.
Forfatterne understreker at matallergier kan være alvorlige og livstruende, og at allergi er en mye hyppigere tilstand enn spedbarnsbotulisme. De oppfordrer likevel til at tiltak rundt forebygging av matallergi balanseres opp mot risikoen for matbårne infeksjoner som spedbarnsbotulisme.
Folkehelseinstituttet (FHI) skriver følgende: «Risikofaktorene for spedbarnsbotulisme er lite kjent, men mulige kilder inkluderer mat forurenset med sporer fra jord eller svelging av sporer som sitter på luftbårent mikroskopisk støv. Sporer kan i enkelte tilfeller finnes i forurenset honning. Honning skal derfor ikke gis til barn under 1 år. Barn over 6 måneder og som er tilvent fast føde, har likevel svært liten risiko for å utvikle spedbarnsbotulisme.«
Britiske helsemyndigheter oppgir både honning og peanøtt som mulige kilder til spedbarnsbotulisme. Morsmelkerstatning (MME) har også vært kilde til botulisme, senest i 2025 i USA, da rundt 50 spedbarn ble innlagt og fikk behandling for spedbarnsbotulisme, etter å ha fått MME med forurenset melkepulver.
Hva er anbefalingene rundt fast føde/allergener i andre land?
Fullamming til seks måneder er hovedanbefalingen i alle land i verden det er naturlig at vi sammenligner oss med. Det er ingen land som har offentlige anbefalinger om å gi smaksprøver (uansett hensikt) tidligere enn 17 uker.
WHO: Fullamming til seks måneder, og videre amming i minst to år. De anbefaler at matvarer som kan gi allergi og mat som er rik på jern introduseres når barnet er klart for fast føde, rundt seks måneder.
NNR: Oppstart av et variert utvalg av fast føde med tilpasset konsistens fra rundt seks måneders alder, og tidligst ved fire måneder. Barnet bør få ulike typer mat, inkludert matvarer som kan gi allergi, og det bør sikres at barnet får jernholdig mat. Innføring av fast føde før fire måneders alder kan være skadelig. For mye fast føde fram til tolv måneders alder kan føre til at ammeperioden blir kortere.
UK / Storbritannia: Introduksjon av fast føde fra seks måneder, også matvarer som kan gi allergi. De anbefaler å introdusere slike matvarer én om gangen, og at de deretter er jevnlige innslag i barnets kost for å redusere risikoen for allergi.
Australia: Fullamming til seks måneder, og videre amming i minst 12 måneder, så lenge mor og barn trives med det. Den australske allergiorganisasjonen anbefaler at fast føde introduseres når barnet er klart, vanligvis rundt seks måneder, og ikke før fire måneder. De anbefaler at egg og peanøtt introduseres rett etter at annen fast føde er introdusert, og at man holder seg til ett kjent allergen per måltid, slik at man kan identifisere mulige reaksjoner. De skriver også at når disse matvarene som kan gi allergi er introdusert, og man ser at barnet tåler dem, bør barnet få disse matvarene minst én gang per uke.
USA: Fullamming til seks måneder er hovedanbefalingen, og videre amming i minst to år. De presiserer at peanøtt og egg bør introduseres rundt seks måneder, men ikke før fire måneder (kilde). Hvis babyen har høy risiko for allergi mot peanøtt, som alvorlig eksem og/eller allergi mot egg, kan man snakke med helsepersonell om å introdusere peanøtt mellom 4-6 måneder. Hvis babyen har mild til moderat eksem, kan man følge vanlige retningslinjer og introdusere rundt seks måneder (kilde).
Sverige: Fullamming til seks måneder, deretter skal barnet vennes til å spise fast føde. Foreldre kan gi bittesmå smaksprøver fra fire måneder, ved å dyppe en finger i maten og gi til barnet. Matvarer som kan gi allergi, bør introduseres i løpet av det første leveåret, og deretter inkluderes jevnlig i barnets kost (kilde).
Danmark: Hovedanbefalingen er fullamming til seks måneder (evt tidligst fire mnd ved behov) og delvis amming til 12 måneder eller lengre. De fraråder å gi vanlig kumelksbasert MME som tillegg til amming/morsmelk til nyfødte den første uka, og heller gi aminosyrebasert MME ved medisinsk behov for tillegg til morsmelk, for å redusere risikoen for allergi mot kumelk (kilde).
Hva mener Ammehjelpen?
Ammehjelpen har ikke egne anbefalinger rundt allergiforebygging og tidspunkt for introduksjon av fast føde.
Vi følger Helsedirektoratets retningslinjer for spedbarnsernæring – som også helsepersonell som jobber med denne gruppen skal gjøre.
Vi er derfor kritiske til unyanserte fremstillinger av dette temaet i sosiale medier, der enkelte helsepersonell med stor troverdighet i målgruppen oppfordrer foreldre generelt til å gi spedbarna smaksprøver fra 3 måneder (eller tidligere) på matvarer som kan gi allergi, og formidler oppskrifter på hvordan det gjøres.
Vi vet at helsepersonell og andre som anbefaler dette, gjør det i beste mening. Allergi kan være både alvorlig og livsbegrensende.
Men det er ikke uten risiko å anbefale foreldre generelt å gi smaksprøver fra tre måneder.
Hvis helsepersonell anbefaler noe som går på tvers av retningslinjene, skal de opplyse om dette. Foreldre bør vite hva som er anbefalt av norske helsemyndigheter, og hva som ikke er det, og hvorfor anbefalingene er som de er. Dette er viktig for at foreldre skal kunne ta et informert valg.
Noen ganger kan helsepersonell ut fra en helhetlig og individuell vurdering gi råd som avviker fra nasjonale retningslinjer. Dette er i så fall noe som kun gjelder for den aktuelle babyen i den aktuelle situasjonen, og kan ikke overføres til å gjelde alle barn.
Det er viktig å undersøke hvordan allergi kan forebygges. Vi oppfordrer til samarbeid mellom fagmiljøene når studier på allergiforebygging planlegges.
Når fagmiljøene er uenige, blir det uklart hva som egentlig er anbefalt, og det er vanskelig å vite hvem man skal stole på. Vi ser at dette går ut over troverdigheten til både barneleger, helsesykepleiere og helsemyndigheter. De som taper mest på dette, er foreldre og barn.
Ammehjelpen støtter nasjonale og internasjonale folkehelsemyndigheter i at tiltak som anbefales rundt forebygging av allergi bygger på samlet forskning på området, samtidig som man også tar hensyn til risiko for infeksjoner, overvekt, sykdom og andre helseutfall for mor og barn, på kort og lang sikt.
Var artikkelen nyttig?
Breen, C., Scarpone, R., Perkin, M. R., & Boyle, R. J. (2025). Food Allergy Prevention: Is Earlier Complementary Food Introduction Really the Optimal Approach? Clinical & Experimental Allergy, 55(9), 748–751. https://doi.org/10.1111/cea.70142
Crane, R. J., Amar, C. F., Omoruyi, H., Ahmed, B., Finch, J., Kendrick, R., Ladhani, S., Painset, A., Rajendram, D., Raphaely, N., Dwarakanathan, B., Guruprasad, S., Zuhur-Adi, H., Wong, V. K., & Godbole, G. (2025). Peanut butter confirmed as the source in a case of infant botulism, United Kingdom, 2024. Eurosurveillance, 30(30), 2500512. https://doi.org/10.2807/1560-7917.ES.2025.30.30.2500512
Du Toit, G., Roberts, G., Sayre, P. H., Bahnson, H. T., Radulovic, S., Santos, A. F., Brough, H. A., Phippard, D., Basting, M., Feeney, M., Turcanu, V., Sever, M. L., Gomez Lorenzo, M., Plaut, M., & Lack, G. (2015). Randomized trial of peanut consumption in infants at risk for peanut allergy. The New England Journal of Medicine, 372(9), 803–813. https://doi.org/10.1056/NEJMoa1414850
Grummer-Strawn, L. M., Lutter, C. K., Siegfried, N., Rogers, L. M., Alsumaie, M., Aryeetey, R., Baye, K., Bhandari, N., Dewey, K. G., Gupta, A., Iannotti, L., Pérez-Escamilla, R., de Castro, I. R. R., Wieringa, F. T., & Yang, Z. (2024). Response to: World Health Organization (WHO) guideline on the complementary feeding of infants and young children aged 6–23 months 2023: A multisociety response. Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition, 79(5), 1084–1086. https://doi.org/10.1002/jpn3.12363
Hörnell, A., & Lagström, H. (2024). Infant feeding—A scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023. Food & Nutrition Research. https://doi.org/10.29219/fnr.v68.10456
Perkin, M. R., Logan, K., Tseng, A., Raji, B., Ayis, S., Peacock, J., Brough, H., Marrs, T., Radulovic, S., Craven, J., Flohr, C., & Lack, G. (2016). Randomized trial of introduction of allergenic foods in breast-fed infants. The New England Journal of Medicine, 374(18), 1733–1743. https://doi.org/10.1056/NEJMoa1514210
Retningslinjer for spedbarnsernæring. (2021). Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernaering
Scarpone, R., Kimkool, P., Ierodiakonou, D., Leonardi-Bee, J., Garcia-Larsen, V., Perkin, M. R., & Boyle, R. J. (2023). Timing of Allergenic Food Introduction and Risk of Immunoglobulin E-Mediated Food Allergy: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Pediatrics, 177(5), 489–497. https://doi.org/10.1001/jamapediatrics.2023.0142
Stern J, Funkquist EL, Grandahl M. The association between early introduction of tiny tastings of solid foods and duration of breastfeeding. Int Breastfeed J. 16. januar 2023;18(1):4. https://link.springer.com/article/10.1186/s13006-023-00544-6
Skjerven, H. O., Lie, A., Vettukattil, R., Rehbinder, E. M., LeBlanc, M., Asarnoj, A., Carlsen, K.-H., Despriee, Å. W., Färdig, M., Gerdin, S. W., Granum, B., Gudmundsdóttir, H. K., Haugen, G., Hedlin, G., Håland, G., Jonassen, C. M., Landrø, L., Mägi, C.-A. O., Olsen, I. C., … Carlsen, K. C. L. (2022). Early food intervention and skin emollients to prevent food allergy in young children (PreventADALL): A factorial, multicentre, cluster-randomised trial. The Lancet, 399(10344), 2398–2411. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(22)00687-0
WHO Guideline for complementary feeding of infants and young children 6-23 months of age. (2023). https://www.who.int/publications/i/item/9789240081864
Oppdatert 19.11.26