Hopp til Innhold
Rettigheter / amming og jobb

Amming som en menneskerettighet?

Amming representerer en grunnleggende menneskerettighet, både for mor og barn.

FNs barnekonvensjon er en internasjonal avtale om barns rettigheter, og gjelder for barn i hele verden. I følge barnekonvensjonen «har barnet rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard» (1).

Amming og morsmelk er en viktig del av dette. Amming representerer en grunnleggende menneskerettighet, både for mor og barn (2–5).

Amming og morsmelk bidrar til å gi sped- og småbarn de beste forutsetningene for å overleve, vokse, utvikle seg, og til å nå sitt fulle potensial. Dette er sant for alle barn, også for barn født i Norge (4).

Morsmelk og morsmelkerstatning kan ikke sidestilles. Morsmelkerstatningen mangler blant annet antistoffer, hormoner, stamceller og andre komponenter som er viktig for barns helse. Å ikke amme vil dessuten kunne øke mors risiko for ulike typer kreft- og livsstilssykdommer (4,6–8).

Å legge til rette for amming er ett av de viktigste folkehelsetiltakene i verden. Amming og morsmelk kunne reddet over 800 000 barn og 20 000 kvinner hvert eneste år. Amming er dessuten viktig for både miljø, matsikkerhet og økonomi – og det kan bidra til å redusere sosiale ulikheter i helse (2,7,9).

Myndighetene har ansvar for å legge til rette for at alle mødre som ønsker å amme har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming, og at de får den hjelpen og veiledningen de trenger, uansett hvordan ammingen går, eller ikke går.

At mødre har rett til å amme barna sine, betyr ikke at de har en plikt til å amme. Amming er ikke alltid den beste løsningen for det enkelte mor/barn-par. Mødre skal få den veiledningen og støtten de har behov for, uansett hvordan de mater barna sine.

Man kan likevel se for seg at barn som ikke kan ammes eller få morsmelk av sin egen mor, kan få mulighet til å motta morsmelk fra en melkebank ved behov, og etter ønske fra foreldrene. Dette krever at melkebankene får nok ressurser til å utvide tilbudet sitt.

For å legge forholdene best mulig til rette for mødre som ønsker å amme, mener vi i Ammehjelpen at følgende må til:

✅  Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning* må anerkjennes som et eget fagområde med tilhørende spesialister.

*Ammeveiledning rommer kunnskap om veiledning rundt morsmelk, amming, spedbarnsernæring og normal spedbarnsadferd – og kunnskap om ammeslutt, flaskemating, trygg tilberedning av morsmelkerstatning og veiledning av mødre som av ulike årsaker ikke kan eller vil amme.

✅  Ammeveiledning må anerkjennes som nødvendig helsehjelp. Mødre skal kunne forvente å få kyndig hjelp til amming når de henvender seg til primærhelsetjenesten, og kunne bli henvist videre til en spesialisthelsetjeneste for ammehelse ved behov.

✅  Det må opprettes egne stillinger for ammespesialister ved barselavdelinger og helsestasjoner, helst med IBCLC-sertifisering. Tilgangen til kyndig ammeveiledning skal ikke være avhengig av sosioøkonomisk status. 

✅  Universitets- og høgskolesektoren må få i oppdrag å opprette en videreutdanning i ammeveiledning.

✅  Jordmødre, helsesykepleiere og annet helsepersonell må få mulighet til å tilegne seg kompetansen som trengs for å kunne veilede familiene i amming og problemstillinger rundt dette.

✅  Alle norske sykehus må oppfylle kravene til «Mor-barn-vennlig standard», og alle helsestasjoner må være godkjent som ammekyndige. Det er et helsepolitisk mål å øke antall ammekyndige helsestasjoner.

✅  Helsepersonell skal ikke motta informasjon om amming, flaskemating, allergi, innføring av fast føde (og problemstillinger rundt dette) av produsenter av morsmelkerstatning.

✅  Helsepersonell skal ikke motta økonomiske goder fra produsenter av morsmelkerstatning, for eksempel i form av betaling for stand som støtte til konferanser, gratis kurs eller prøver på morsmelkerstatning.

✅  De offentlige miljøene med overordnet kompetanse på amming og ammeveiledning må styrkes, inkludert instansene som jobber med dette temaet ved FHI og Helsedirektoratet.

✅  Ammefri må bli en reell rettighet, som jf. Aml § 12-8 skal knyttes til mors behov for å amme eller pumpe.

Var artikkelen nyttig?

Ja
Nei
Tusen takk! Hvis du vil ha svar på skriftlig tilbakemelding, send e-post til nettside@ammehjelpen.no

1. FN-sambandet. Barnekonvensjonen [Internett]. 2024 [sitert 9. desember 2024]. Tilgjengelig på: https://fn.no/avtaler/menneskerettigheter/barnekonvensjonen

2. Guideline: protecting, promoting and supporting breastfeeding in facilities providing maternity and newborn services [Internett]. [sitert 10. september 2025]. Tilgjengelig på: https://www.who.int/publications/i/item/9789241550086

3. OHCHR [Internett]. [sitert 10. september 2025]. Joint statement by the UN Special Rapporteurs on the Right to Food, Right to Health, the Working Group on Discrimination against Women in law and in practice, and the Committee on the Rights of the Child in support of increased efforts to promote, support and protect breast-feeding. Tilgjengelig på: https://www.ohchr.org/en/statements-and-speeches/2016/11/joint-statement-un-special-rapporteurs-right-food-right-health

4. Pérez-Escamilla R, Tomori C, Hernández-Cordero S, Baker P, Barros AJD, Bégin F, mfl. Breastfeeding: crucially important, but increasingly challenged in a market-driven world. The Lancet. 11. februar 2023;401(10375):472–85.

5. Feldman-Winter L, Van T, Varadi D, Adams AC, Kural B, Rouw ECJ. Academy of Breastfeeding Medicine Position Statement: Breastfeeding As a Basic Human Right. Breastfeeding Medicine. august 2022;17(8):633–4.

6. WHO. Guideline: protecting, promoting and supporting breastfeeding in facilities providing maternity and newborn services [Internett]. 2017 [sitert 26. januar 2025]. Tilgjengelig på: https://www.who.int/publications/i/item/9789241550086

7. Victora CG, Bahl R, Barros AJD, França GVA, Horton S, Krasevec J, mfl. Breastfeeding in the 21st century: epidemiology, mechanisms, and lifelong effect. The Lancet. 30. januar 2016;387(10017):475–90.

8. Helsedirektoratet. Retningslinje for spedbarnsernæring [Internett]. 2017 [sitert 15. november 2024]. Tilgjengelig på: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernaering

9. Helsedirektoratet [Internett]. [sitert 10. september 2025]. Folkehelse i et livsløpsperspektiv – Helsedirektoratets innspill til ny folkehelsemelding. Tilgjengelig på: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/folkehelse-i-et-livslopsperspektiv-helsedirektoratets-innspill-til-ny-folkehelsemelding


Publisert 10.10.25