Hopp til Innhold

Amming og psykisk helse

Det er en stor omveltning i livet å få barn. For noen blir det ekstra krevende med vonde tanker, manglende energi, angst og depresjon. Dette kan skje hvem som helst, men du har større risiko hvis du har hatt psykiske vansker tidligere.

Hvordan har du det, nybakte mamma? #koronatider

Karantene og hjemmekontor betyr gjerne at partner er hjemme sammen med deg og barnet. 

For noen kan dette være en tid med litt mer avlastning, og mer selskap på dagtid enn slik det kunne vært. 

For andre er dette alt annet enn en god tid. 

Uansett hvilken situasjon du er i, så finnes det noen du kan ringe til, chatte med, eller kontakte på andre måter. 

Helsestasjonene kan kontaktes over telefon på dagtid. 

I tillegg finnes det mange andre du kan snakke med, når som helst på døgnet:

☎️Foreldresupport: Tlf. 116 123 (tast 2)
Døgnåpen telefon- og chattetjeneste for omsorgspersoner som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene sine med noen. 
https://mentalhelse.no/fa-hjelp/foreldresupport

☎️VO-linjen: Tlf. 116 006
En hjelpelinje for deg som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner. 
https://www.volinjen.no

📲🆘Her finner du en god oversikt over hjelpetelefoner og nettsteder:
https://psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder

Ikke vent med å ta kontakt 💛

Hvor kan jeg få hjelp med psykiske vansker?

Du bør oppsøke lege, legevakt, jordmor eller helsesykepleier dersom du:

Du kan ringe Foreldresupport: tlf. 116 123 (tast 2) hele døgnet. Du kan også chatte med dem dersom du ikke vil snakke i telefonen.

Du finner mye nyttig informasjon hos Landsforeningen 1001 dager som jobber for å forebygge at mennesker opplever problemer knyttet til mental helse under graviditet og etter fødsel.

De har en side med informasjon om ulike psykiske utfordringer knyttet graviditet og barseltid, og de har også en fin oversikt over hvem du kan kontakte

Pappa eller medmor kan også få barseldepresjon. Her kan du høre tre menn fortelle om sine erfaringer med barseldepresjon. (ekstern lenke)

Hvordan vet jeg om det «bare» er barseltårer?

Mange har en forestilling om at vi skal kjenne på en umiddelbar lykke når barnet er født. Slik er det for noen, men ikke for alle.

Noen mødre kjenner på en sterk tilknytning og mammafølelse med det samme barnet kommer ut av magen. Men det er like vanlig å ikke føle noe som helst, annet enn for eksempel lettelse over at smertene endelig er over.

Noen bruker tid på å føle tilknytning til barnet. Dette gjelder både mor og partner. Ta kontakt med helsestasjonen dersom dere ønsker noen å snakke med omkring dette.

De første dagene etter fødsel er mors kropp et kaos av hormonforandringer. Fenomenet er kjent som «barseltårer». Følelsene skifter lett, og mange gråter for et godt ord. Dette er normalt og veldig vanlig.

Søk hjelp hos helsepersonell hvis tilstanden varer etter den første uka etter fødsel, eller at situasjonen oppleves sterk og opprivende.

Det er spesielt viktig å søke hjelp hos helsestasjon eller lege hvis du merker at mor (eller du selv) blir irritert på barnet, er lite interessert i barnet, eller vegrer seg for å være i nærheten av barnet. Dette kan være tegn på depresjon eller andre psykiske lidelser som kan oppstå i etterkant av en fødsel.

Du som er pappa eller medmor kan også få barseldepresjon. Her kan du høre tre menn fortelle om sine erfaringer med barseldepresjon. (ekstern lenke) Snakk med helsepersonell dersom du tenker at dette gjelder deg.

Du kan lese mer om amming og psykiske problemer i denne artikkelen fra vår danske søsterside ammenet.dk. 

Her en side med god og oppdatert informasjon på engelsk.

Hva er D-MER?

D-MER gir en ubehagelig følelse av nedstemthet, opprørthet eller aggresjon rett før utdrivningsrefleksen starter. De vonde følelsene forsvinner innen ca to minutter. Dette må ikke forveksles med depresjon eller generell avsky mot amming.

Hvordan virker amming og angst/depresjon inn på hverandre ?

Amming kan redusere stress og bidra forebyggende på angst – vel å merke hvis ammingen fungerer.

Plutselig ammestopp kan skape et dropp i disse hormonene som kan bidra til at mødre kan få mer eller mindre kraftige humørsvingninger, eller føle seg triste, irriterte eller deprimerte. En mer langsom ammeslutt er ofte mer skånsomt, på alle måter.

Hormonene oksytocin og prolaktin som er tilstede hos ammende kvinner kan virke dempende på depresjon og angst.

Det er veldig forskjellig hvordan mødre håndterer amming ved psykiske plager.

For noen kan ammingen være det som holder dem oppe. Det gir tilfredsstillelse, økt selvfølelse, mestringsfølelse, og virker positivt inn ved psykiske plager.

For andre kan ammeproblemer være starten på en depresjon eller forsterke depresjonen. Å føle seg utilstrekkelig og mislykket er vanlige følelser ved depresjon.

Hvis du sliter med psykiske plager vil iblant små ammeproblemer også oppleves som store. Det er derfor veldig viktig å få god hjelp til å prøve å løse de utfordringene du opplever med ammingen.

Snakk med helsestasjonen eller kontakt en ammehjelper.

Var artikkelen nyttig for deg?

Referansene ligger som lenker i artikkelen. Send en epost til nettside@ammehjelpen.no dersom du har spørsmål.


Oppdatert 24.04.20


Tema

AmmestartUtfordringer hos mor