Ny daglig leder i Ammehjelpen: Stine Treider Arnesen
- Amming har så mange aspekter av forebygging på lang sikt, men også fordeler direkte. Da jeg fant denne jobben falt alle brikkene på plass.
Ammehjelpens mangeårige daglige leder Anne Sigstad gikk av med pensjon i april 2023. Det var mange som ønsket å overta stillingen, men valget falt til slutt på Stine Treider Arnesen. Vi føler selv at vi har vært skikkelig heldige som klarte å slå kloa i henne.
Og hvem er Stine?
– Jeg er en 36 år gammel tobarnsmamma, vokst opp i Hedmark, gift med en kornbonde og bor i dag på gård i fantastiske Ås. Jeg er genuint opptatt av forebygging og hvilke muligheter dette gir for god helse i et langt liv.
Jeg var ferdig utdannet i 2015 med en mastergrad i samfunnsernæring, og fikk raskt jobb i matvarebransjen. Her jobbet jeg med litt forskjellig, alt fra kundeservice det første året, til fagsjef for produktkvalitet med ansvar for helse og ernæring.
– Meningen med jobblivet!
– Da jeg skulle bli mamma for første gang i 2019, var jeg veldig opptatt av å ha mest mulig informasjon i forkant for hva som ventet meg med en baby. I tillegg var det mye påstander og informasjon fra familie og venner som jeg følte meg usikker på. Derfor søkte jeg etter informasjon som var basert på vitenskap og som ga mening for meg.
Dette fant jeg på Ammehjelpens nettsider. Jeg og var overlykkelig for at jeg med trygghet kunne stå i de valgene jeg ønsket å ta, og som jeg tok, da sønnen min ble født. Jeg var innom nettsidene ofte for å lete etter svar ettersom utfordringene oppsto. Jeg fant alltid gode svar som hjalp meg i den situasjonen jeg var i.
Så i oktober 2022, nesten ett år etter at andremann var født, tenkte jeg at «nå har jeg kapasitet til bli ammehjelper», og jeg søkte opp nettsiden for å finne veien inn. Der sto det øverst på siden med gul ramme «Er du vår nye daglige leder?».
Da kjente jeg at jeg rødmet og ble skikkelig glad. For JA! Dette vil jeg jobbe med. Dette er jo meningen med min utdannelse – og essensen eller grunnmuren – i nettopp samfunnsernæring.
Hvis jeg kan få være med på innsiden av Ammehjelpen og bidra til at mødre får den informasjonen de trenger og støtten på veien til å kunne amme sine barn, ja – da føler jeg at jeg gjør noe utrolig viktig.
I tillegg er jeg opptatt av mulighetene vi som samfunn har til å forebygge uhelse. Nettopp amming har så mange aspekter av forebygging på lang sikt, men også fordeler direkte. Da jeg fant denne jobben falt alle brikkene på plass. Og jeg tenkte, der, der er meningen med jobblivet!
Med utdanning innenfor ernæring går du i fotsporene til Ammehjelpens grunnlegger Elisabet Helsing. Hva tenker du om dette?
– Når jeg tenker på Elisabet Helsing og alle de flotte damene som har vært med, og fortsatt er med i Ammehjelpen, får jeg tårer i øynene. Jeg er så stolt, ydmyk og takknemlig for det arbeidet de har lagt ned som har gjort Ammehjelpen til det den er i dag. Jeg er så heldig som får denne muligheten og stolt over å kunne ha med meg ernæring som bakgrunn for dette arbeidet.
Som jeg nevnte tidligere er amming for meg grunnmuren i ernæring. Det er det første vi kan gi barna etter fødsel som legger et godt grunnlag for livet videre. Og det er jo derfor det er så viktig å støtte mor på denne reisen, som jo er den som ammer barnet.
– Forunderlig at samfunnet ikke tenker mer forebyggende
– Det er flere viktige årsaker til at jeg ønsker å jobbe for Ammehjelpen:
Amming kan være helt fantastisk og magisk hvis det går godt, og det kan være skikkelig ille, sårt, vondt og utmattende hvis det ikke går som man ønsker eller håper.
Jeg ønsker at alle kommende mødre og alle som ammer skal få muligheten til å ta informerte valg som er basert på kunnskap, og ikke tro. Det er viktig at alle får en så fin ammereise som mulig, uansett om reisen foregår i én dag eller over mange år.
I tillegg ønsker jeg at amming ut over babyalderen normaliseres og ikke blir kritisert eller kommentert av andre. Det gjør meg trist og frustrert at noen kan mene at amming har en utløpsdato som man må holde seg innenfor.
Jeg savner også at den gravide (med følge) får mye mer informasjon om amming i svangerskapet. På den måten kan de vite mer hva som kan møte dem når barnet er født. Jeg tror det vil gagne alle å vite mer om hva som skjer med brystene, barnet og melken etter fødsel, og hva som kan oppstå av problemer. Jeg tror dette vil gjøre at flere ammer sine barn med trygghet og tro på egne bryst.
Amming er en rettighet for mor og barn som må kjempes for på så mange plan. Det er forunderlig at samfunnet ikke tenker mer forebyggende også her, med all informasjonen som finnes. Amming sparer samfunnet for utrolig mye ved å legge det beste grunnlaget for god helse for barnet og minske risiko for uhelse hos mor fremover. Hvorfor forstår ikke alle det?
Alt dette får jeg jobbet med som daglig leder ved at jeg skal ta vare på våre fantastiske frivillige ammehjelpere som hele døgnet, året rundt tar imot telefoner, sms-er, e-eposter, svarer på spørsmål i sosiale medier og drar på hjemmebesøk og hjelper de mødrene som trenger og ønsker det. Uten ammehjelperne finnes ikke Ammehjelpen!
Jeg vil forsøke å synliggjøre arbeidet og bidra til at Ammehjelpen får den anerkjennelsen og økonomiske støtten som trengs for å opprettholde en bærekraftig organisasjon.
Jeg føler oppriktig at denne jobben i Ammehjelpen er noe av det viktigste jeg kommer til å gjøre i dette livet.
– Ammehjelpen trygget meg i å bli tøffere og si imot
– Som nevnt over brukte jeg mye tid på å finne god og trygg informasjon før fødsel og etterpå. Det står mye om normal spedbarnsatferd i Ammehjelpens kanaler, et tema som folk flest har mange teorier og meninger om. Fra omgivelsene kommer forslag om skrikekurer, og utsagn som «skal hen spise nå igjen?», «nå har du vært hos mamma hele tiden, så nå kan du være hos meg», «hen må lære seg å ligge alene», eller «du trenger litt fri du også».
Alt dette brøt meg ned som førstegangsmamma. Jeg ble veldig usikker fordi alt i meg sa «Gi meg barnet mitt tilbake! Jeg trenger å ha han hos meg, og han trenger å være hos meg».
Dette fikk jeg bekreftet via Ammehjelpens nettsider og sosiale medier, noe som trygget meg i å bli tøffere og si imot. Så TAKK for det utrolig viktige arbeidet!
Jeg brukte nettsidene og SoMe-sidene daglig, lenge, både med første og andre barn. Jeg har også mange venninner som har vært i kontakt med Ammehjelpen, og som sier at uten ammehjelperen de hadde kontakt med, så hadde de ikke fått til å amme.
Det er trist, men også helt fantastisk. Det er trist fordi de ikke fikk den hjelpen de trengte fra det offentlige, og fantastisk fordi de fikk så god hjelp akkurat da de trengte det.
Jeg er så takknemlig for at Ammehjelpen finnes. For meg har ammehjelpen vært redningen for en god ammeopplevelse og ammereise med mine barn. Amming er så mye mer enn «bare» mat.
– Det var mye som overrasket meg
– Jeg leste jeg meg grundig opp på og hørte podkaster om «alt» relatert til fødsel og spedbarn, og også mye om amming. Jeg hadde så lyst til å få det til, og jeg var redd for å få en dårlig opplevelse. Jeg tror dette gjorde at jeg var relativt godt forberedt.
Dette er en del av motivasjonen min for å jobbe i Ammehjelpen. Jeg forstår at ikke alle har den samme muligheten og ønsket om å søke opp denne informasjonen selv.
Det jeg ble mest overrasket over var at brystene ble kjempestore og harde da melken kom i starten. Og at utdrivingen var ubehagelig. Det hadde ingen sagt at den kunne være.
Jeg visste heller ikke hvilke tegn man burde se etter når barnet begynner å bli sultent, før det eskalerer og blir vanskelig for begge.
Det var mye som overrasket meg, til tross for at jeg hadde forsøkt å lese meg opp.
Jeg ble også overrasket over at mange synes det var ubehagelig med amming jo eldre barnet ble, og at de hadde meninger om når det ikke var nødvendig med morsmelk lenger. Det synes jeg var veldig vanskelig å stå i, for det var som om noen sto ved siden av meg og fortalte meg hvor ekkel jeg var.
Amming har vært – og er – fortsatt så mye for meg. Det har vært alt fra maten til barna mine, trøst, innsovning, mat ved sykdom, trygghet, lettvinthet, kos og kjærlighet.
Jeg er så takknemlig for den ene ammereisen jeg har hatt med min eldste som endte ved 2 år og 3 måneders alder, og for den andre ammereisen jeg fortsatt har med yngste som er 1,5 år nå.
– Grunnlaget for god helse for kommende generasjoner
– Det gjør meg så trist, at Ammehjelpen som helt tydelig er en del av grunnlaget for barselomsorgen må ty til Spleis for å overleve. Vi får over 30 000 henvendelser i året. Hva hvis alle disse måtte kontakte det offentlige helsevesenet i stedet? Hadde helsestasjoner og fastleger hatt kapasitet og kunnskap nok til å svare?
Ammehjelpen bidrar med tilgjengelighet og trygg kunnskapsbasert hjelp døgnet rundt. Vi hjelper mødre til å forstå utfordringene de har, og vi hjelper dem med få løst problemet/problemene de opplever med sin amming.
På denne måten bidrar Ammehjelpen til at flere ammer sine barn, og at flere ammer lengre enn de kunne gjort. Dette legger grunnlaget for god helse for kommende generasjoner.
Hvis ikke dette er fremtidsrettet, bærekraftig og et stort bidrag til å redusere statlige utgifter til helse for både mor og barn, så vet ikke jeg.
Jeg tror Ammehjelpen er kommet for å bli. Med sine gode 55 år til nå, så kan jeg ikke se at vi plutselig har kroken på døren i morgen.
Så lenge mor og barn har utfordringer de ikke får løst i det offentlige, vil det være behov for Ammehjelpen. Men med lite bærekraftig økonomi kan det bli utfordrende med tiden.
Les om Ammehjelpen: Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?