Hvit prikk på brystknoppen: Melkeblemme

En tett melkegang helt ytterst på brystknoppen kan vise seg som en gul/hvit prikk. Brystknoppen kan være øm, og det kan gjøre vondt å amme.

Hva er en melkeblemme?

En melkeblemme skyldes sannsynligvis avleiringer i melken som danner en slags propp. Det er som en tett melkegang, bare helt ytterst på brystknoppen i stedet for lengre inn. Det kan gjøre at det blir både vondt og vanskeligere å få tømt brystet når barnet dier.

Vi har ca ni utførselsganger for melk på brystknoppen. Hvis én av dem blir tett, vil melken som skulle ha kommet ut av den tette utgangen hope seg opp inne i brystet i stedet. 

Det er ikke enighet i de internasjonale ammefaglige miljøene omkring hva melkeblemmer skyldes.

Noen mener det skyldes skade i huden på brystknoppen, med inflammasjon som resultat (6).

Andre mener det kommer av overproduksjon, endret bakterieflora i brystet eller melkens sammensetning (5).

De fleste er imidlertid enige om at melkeblemmer er knyttet til inflammasjon (betennelse) i huden rundt utførselsgangen på brystknoppen (3).

Melkeblemmer kan gi store smerter selv om de knapt er synlige.

Melkeblemmer kan noen ganger mistolkes som soppinfeksjon, spesielt hvis det er flere melkeblemmer på brystknoppen.

Ps! Hvis du har flere små prikker på brystknoppene, og det ikke gir plager i form av tette melkeganger eller på andre måter, så kan dette være små talgpropper som både er helt naturlige og helt ufarlige. Slike propper er ikke det samme som melkeblemmer. De kan særlig oppstå etter at man er ferdig med å amme. Hvis de ikke gir plager, så trenger man heller ikke gjøre noe med dem. Kontakt lege hvis du er usikker.

Hva kan jeg gjøre for å bli kvitt den?

Ettersom det er ulike teorier omkring hvorfor melkeblemmer oppstår, så er det også ulike teorier omkring hvordan man behandler og forebygger dem.

Varmt saltvann:

Lag en saltvannsløsning: En toppet teskje salt oppløses i 1 liter kokt vann. Avkjøl vannet etter koking så det ikke er for varmt. 

Bløt brystet i det varme vannet, for eksempel i en bolle, i noen minutter – og legg deretter barnet til brystet.

Amming er nok mest effektivt, men du kan også prøve å pumpe, håndmelke eller svært forsiktig prøve å klemme ut proppen. (ps. stadig pirking og klemming kan gjøre vondt verre)

Noen får hjelp av å i stedet bruke en vakuumpumpe. Den fylles med varmt saltvann som beskrevet over (NB! Ikke så varmt at du brenner deg!) og festes på det vonde brystet. Damp, varme og lett vakuum kan bidra til å løsne opp. Legg evt barnet til brystet etterpå.

Varm klut eller kompress med olje:

Du kan alternativt legge på en varm, fuktig klut på brystknoppen rett før du skal amme. Eventuelt kan du bruke bomull dynket i olivenolje (eller annen matolje) før amming.

Når melkeblemmen løsner kan melkespruten i noen tilfeller stå lang vei.

Hva gjør jeg hvis jeg ikke klarer å få løsnet den opp selv?

Hvis den ikke løsner ved hjelp av tiltakene over, kan du høre med lege om resept på steroidsalve. Denne kan redusere inflammasjonen omkring proppen og få den til å løsne. Salven smøres under en skumbandasje, eller påføres ofte i noen dager til proppen løsner. Salven tørkes bort før amming.

Lege kan finne forslag til type steroidsalve i dette skrivet fra Enhet for amming ved FHI.

Hvis melkeblemmen ikke løsner ved å følge rådene over kan du i samarbeid med helsepersonell prøve å stikke hull på huden og fiske/klemme ut tilstoppingen:

• Rengjør området godt.
• Bruk en steril nål til å «løfte» huden over melkeblemmen forsiktig, som når du skal pirke ut en flis fra fingeren. Ikke stikk nålen direkte inn i melkegangen. Det kan ta med seg bakterier inn.
• Forsøk å dra ut det som eventuelt løsner med en pinsett.
• Helsepersonell vurderer om antibakteriell salve er nødvendig.
• Du kan amme eller håndmelke rett etter behandlingen for å løsne opp ordentlig.

NB. Rådet med å bruke nål eller andre skarpe gjenstander for å pirke ut proppen er omdiskutert. Hvis du bestemmer deg for å gjøre det, er det viktig å være svært nøye med hygienen for å unngå infeksjon. Det er også viktig å ikke gjenta dette for ofte.

Det kan være lett å komme inn i en ond sirkel der man stadig må pirke hull på en melkeblemme som kommer tilbake på samme sted. Det kan skape arr og fortykket hud på brystknoppen og skape ytterligere inflammasjon i huden på brystknoppen. Prøv evt i stedet råd om forebygging som du finner i neste avsnitt.

Ta kontakt med lege hvis du får feber og brystet (eller et område på brystet) blir hovent og rødt. Dette kan være tegn på infeksjon og/eller brystbetennelse.

Les mer om behandling av «propper/tilstopninger på brystknopp» (melkeblemmer) hos Enhet for amming (FHI). Dette er informasjon rettet mot helsepersonell.

Hva kan jeg gjøre for å forebygge melkeblemmer?

Mødre som ofte er plaget med tette melkeganger og melkeblemmer kan ha nytte av kosttilskuddet lecitin. Dette vil ikke ha effekt på melkeblemmer som allerede har oppstått, men det kan hindre at det skjer igjen. Dette erfaringsbaserte rådet kan du lese mer om her.

En melkeblemme kan henge sammen med tette melkeganger lengre inn i brystet. Derfor kan råd mot tette melkeganger hjelpe. Les om tette melkeganger.

Melkeblemmer kan skyldes at sugetaket ikke er godt nok. Du kan derfor vurdere om det er mulig å gjøre noen justeringer på sugetak og ammestilling. Spør ammekyndig helsepersonell hvis du er usikker. Les om hvordan du sikrer et godt sugetak.

Overproduksjon er en annen mulig årsak, altså at du produserer mer melk enn barnet ditt trenger. Les om overproduksjon og hvordan du kan redusere melkemengden.

Finnes det andre årsaker til hvite prikker eller blemmer på brystknoppen?

Hvite prikker på brystknoppen som ikke er smertefulle eller skaper problemer trenger ikke behandling.

Hvite prikker kan også oppstå som følge av skade på brystknoppen. Feil sugetak hos babyen eller annen ytre skade kan gi små vannblemmer på brystknoppen. En blemme over én eller flere av utførselsgangene hindrer melken i å komme ut.

Det er da viktig å holde området rent, tørt og så smøre med en fet og mykgjørende salv, til blemmen forsvinner. Eventuelt kan blemmen tas hull på med en steril nål, fortrinnsvis hos helsepersonell slik som er beskrevet i teksten under melkeblemme.

Hvis du har blitt bitt under amming kan du få som et hakk i brystknoppen, som blir hvit i sårkantene etterhvert. Dette kan også være tilfelle med sår som kommer av dårlig sugetak. Les om såre og vonde brystknopper.

Kontakt lege hvis du får tegn på infeksjon som hevelse, verking, smerter, feber og sykdomsfølelse.

Mer informasjon om ulike typer blemmer på brystknoppene:

Breastfeeding Support: Blisters on nipples