Retningslinjer: Tungebånd
❗️Denne siden er intern informasjon for ammehjelpere. Ikke del lenken med andre enn ammehjelpere. Takk 💛
Oppdatert 26. april 2021.
Om stramt tungebånd
De siste årene har det vært mye fokus på stramt tungebånd og ammeproblemer knyttet til dette.
Det har vært uenighet i fagmiljøene om hvordan stramt tungebånd diagnostiseres og behandles.
Det er dessuten begrenset med helsepersonell som både er ammekyndige og oppdaterte på utfordringene omkring tungebånd.
Mange mødre føler derfor at de ikke blir tatt på alvor av helsevesenet, og en stor del av disse kontakter Ammehjelpen.
Ammehjelpere kan ikke diagnostisere stramt tungebånd, men den jevne ammehjelper sitter ofte på mer kunnskap enn gjennomsnittet om utfordringene rundt tungebånd og amming.
Veilederen for diagnostisering og behandling av stramt tungebånd ble ferdig våren 2021. Den er utarbeidet av en tverrfaglig, landsdekkende arbeidsgruppe etter initiativ fra Nasjonal kompetansetjeneste for amming, og skal bidra til at diagnose- og behandlingstilbudet for stramt tungebånd blir det samme over hele landet:
- Veileder i diagnostikk og behandling av stramt tungebånd (pdf)
- Kunnskapsgrunnlag for veileder i diagnostikk og behandling av stramt tungebånd (pdf)
- Det finnes også en kortversjon hos Norsk barnelegeforening fra 2018: Veileder for diagnostisering og behandling av barn med stramt tungebånd
Hva kan ammehjelpere gjøre – og ikke gjøre – hvis vi mistenker stramt tungebånd?
- Ammehjelpere gir ikke medisinske råd og kan verken diagnostisere eller behandle stramt tungebånd.
- Vi kan informere om at vi har en artikkel om stramt tungebånd som er skrevet i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for amming.
- Ammehjelperens ansvar gjennom utredningsprosessen for mulig stramt tungebånd er å støtte mor slik at hun kan fortsette å gi barnet sitt morsmelk, enten ved å amme eller på andre måter.
- Vi kan hjelpe mor med å prøve å optimalisere sugetaket og opprettholde melkeproduksjonen hvis barnet ikke dier effektivt, eller ikke dier i det hele tatt.
- For diagnostisering henvises mor til helsestasjon eller fastlege.
- Vi kan opplyse om at det finnes en veileder for diagnostisering og behandling av stramt tungebånd hos nyfødte laget for helsepersonell av Barnelegeforeningen.
- Vi kan opplyse om at lege eller helsesykepleier kan kontakte NKA hvis de har spørsmål om vurdering av stramt tungebånd.
- Ammehjelpere kan i spesielle tilfeller kontakte NKA på vegne av mor for veiledning og informasjon rundt konkrete ammeproblemer knyttet til stramt tungebånd – men ikke for diagnostisering.
Hva kan ammehjelpere gjøre hvis foreldrene ikke får hjelp?
Som ammehjelpere vil vi sannsynligvis komme opp i situasjoner der alt peker mot at ammeproblemene skyldes stramt tungebånd, der alle tiltak nevnt over etterhvert er prøvd, og foreldrene har vært i kontakt med helsestasjon/lege, uten å få god og oppdatert hjelp til å vurdere tungebåndet.
- Ammehjelpere kan igjen oppfordre til at lege eller helsesykepleier kontakter NKA hvis de har spørsmål om vurdering av stramt tungebånd.
- Vi kan igjen opplyse om at det finnes en veileder for diagnostisering og behandling av stramt tungebånd hos nyfødte laget for helsepersonell.
- Barnet har rett på fornyet vurdering, både av en annen fastlege og av en annen spesialist, dersom de har fått henvisning.*
- Foreldrene har rett til å velge hvem henvisningen skal sendes til, og hvor behandlingen skal skje, innenfor gitte kriterier.**
- Hvis familiene opplever å ikke bli tatt på alvor og/eller har blitt feilbehandlet, kan foreldrene klage på behandlingen. Pasient- og brukerombudet i deres region kan hjelpe dem med utforming og fremgangsmåte ved klage.
- Hvis barnet ikke får hjelp i det offentlige kan vi opplyse om at det også finnes private aktører uten refusjonsavtale. Denne behandlingen er dyrere enn hos en lege med refusjonsavtale.
—-
* Dersom foreldrene ikke opplever at de blir tatt på alvor av barnets fastlege, har de rett til fornyet vurdering av en annen lege med fastlegeavtale, jf pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1c. Foreldrene har rett til en fornyet vurdering hos en annen spesialist i spesialisthelsetjenesten dersom de får en ny henvisning fra allmennlege. Retten til fornyet vurdering gjelder bare en gang for samme tilstand, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-3.
**Dersom barnet har fått henvisning til spesialisthelsetjenesten, kan foreldrene velge hvem som skal vurdere henvisningen og behandlingssted blant offentlige sykehus og private med refusjonsavtale, jf. pasient- og brukerrettighetsloven §2-4. Innen egen helseregion prioriteres man på lik linje med andre innbyggere i regionen. Utenfor egen helseregion kan man bli avvist dersom de ikke har kapasitet. Fremgangsmåte og oversikt over alle sykehus og private spesialister med avtale finnes her.
❗️Denne siden er intern informasjon for ammehjelpere. Ikke del lenken med andre enn ammehjelpere. Takk 💛
🔙 Tilbake til informasjon for ammehjelpere