Om medisinske spørsmål og alt som er i grenseland
❗️Denne siden er intern informasjon for ammehjelpere. Ikke del lenken med andre enn ammehjelpere. Takk 💛
Ammehjelpens etiske retningslinjer
Mange henvendelser om amming vil befinne seg i grenseland mellom rene ammerelaterte spørsmål og medisinske problemstillinger.
Det kan av og til være en utfordring å vite hvor grensene skal trekkes i den saken du behandler.
Hvis du er usikker kan du spørre erfarne ammehjelpere om råd. I spesielle tilfeller kan du som ammehjelper kontakte Enhet for amming, FHI (tidl. Nasjonal Kompetansetjeneste for amming) på vegne av mor.
Fra Ammehjelpens etiske retningslinjer, punkt 4:
Ammehjelpen gir generelt ikke råd som kan være av medisinsk art. Vi gir heller ikke råd om barnestell eller barneoppdragelse.
Ammehjelpere som har sitt daglige virke og/eller er utdannet innenfor relevante helsefaglige retninger som leger, helsesøstre, jordmødre og sykepleiere, samt barne- og hjelpepleiere med videreutdanning i ammeveiledning, kan gi råd i tilfeller som dekkes av deres fagkunnskap.
De skal i så fall opplyse om dette til rådsøker. Rådene skal gis innenfor Ammehjelpens vedtekter og retningslinjer forøvrig.
Bruk av medisiner
Ammehjelpere kan ikke råde mødre om bruk av spesifikke medisiner ved amming. Vi bør informere mor om www.tryggmammamedisin.no, der hun også kan få råd om naturlegemidler og urter.
Ammehjelpere kan vise til allerede utarbeidede skriv om medisinsk behandling fra Enhet for amming, FHI. Mor kan i tillegg be sin behandler kontakte RELIS (produsentuavhenging legemiddelinformasjon for helsepersonell).
Dersom amming frarådes i medikamentets pakningsvedlegg, bør dette alltid dobbeltsjekkes med Relis eller Trygg mammamedisin. Det er veldig få legemidler som ikke er forenlig med amming, men dette må avgjøres av helsepersonell.
Ammehjelpere som er utdannet innen helse kan gi råd i tilfeller som dekkes av deres fagkunnskap, men de skal i så fall opplyse om dette til rådsøker.
Her finner du artikkelen vår om amming og medisiner.
Tilstoppede melkeganger/brystbetennelse
Det kan være vanskelig å skille mellom tilstoppede melkeganger og brystbetennelse. Hvis en mor har symptomer på tilstoppede melkeganger/brystbetennelse, gir du råd som hjelper henne uansett hva du tror årsaken er.
En god og generell regel er at hvis mor ikke blir bedre i løpet av 24 timer til tross for tiltak, bør hun kontakte lege. Hvis feberen blir svært høy og allmenntilstanden forverret i løpet av disse 24 timene, skal hun ta kontakt med lege umiddelbart.
Henvis gjerne hva Enhet for amming (FHI) skriver om dette på sine nettsider.
Såre brystknopper
Som ammehjelper kan du gi mor praktiske råd ved såre brystknopper, som å sikre riktig ammeteknikk og ammestilling. Hvis sår på brystknoppen ikke gror, og ammingen er smertefull selv om ammestillingen er korrigert, bør mor henvises til ammepoliklinikk eller ammekyndig person i helsevesenet. Vedvarende smerte og sårhet kan være tegn på en infeksjon som må behandles av lege.
Mistanke om stramt tungebånd
De siste årene har det vært mye fokus på stramt tungebånd og ammeproblemer knyttet til dette. Foreløpig er ikke fagmiljøene enige om hvordan stramt tungebånd diagnostiseres og behandles.
Ammehjelpen har egne retningslinjer om hvordan vi forholder oss til spørsmål omkring stramt tungebånd. Vi har også en artikkel om stramt tungebånd og amming.
Ammehjelpere kan verken diagnostisere eller behandle stramt tungebånd. Vårt ansvar er å støtte mor slik at hun kan gi barnet sitt morsmelk, enten ved å amme eller på andre måter.
Vi kan veilede mor omkring optimalisering av sugetaket, og fortelle hvordan hun kan opprettholde melkeproduksjonen og gi barnet morsmelk på andre måter dersom barnet ikke dier effektivt, eller ikke dier i det hele tatt.
For diagnostisering henvises mor til helsestasjon eller fastlege. Hvis lege eller helsesøster har spørsmål om vurdering av stramt tungebånd kan de kontakte Enhet for amming, FHI.
Det finnes en veileder for diagnostisering og behandling av stramt tungebånd hos spedbarn som helsepersonell kan bruke hvis de er usikre på hvordan de skal gå fram.
Veilederen ble ferdig våren 2021 og er utarbeidet av en tverrfaglig, landsdekkende arbeidsgruppe etter initiativ fra Nasjonal kompetansetjeneste for amming (nå Enhet for amming, FHI).
Det finnes også en kortversjon hos Norsk barnelegeforening fra 2018.
Mistanke om sykt barn
Hvis informasjonen fra mor tyder på at barnet er sykt, skal du henvise til lege for undersøkelse. Som ammehjelper kan du hjelpe mor til å opprettholde ammingen/melkeproduksjonen gjennom barnets sykdom, dersom dette er mulig.
Vektoppgang/vekstkurver
Ammehjelpere gir ikke anbefalinger om hvordan et barn med vekstavvik skal følges opp, og det forventes ikke at ammehjelpere skal tolke vekstkurver. Dette skal gjøres av helsepersonell.
Dersom et barn ikke vokser som forventet kan ammehjelperens rolle være å hjelpe mor å med å opprettholde/øke melkeproduksjonen – selv om barnet kan ha behov for tilleggsernæring.
Om vektøkning hos fullammede barn.
Tilleggsernæring/fast føde
Vi kan gi støtte og praktiske råd til mødre som trenger å supplere med morsmelkerstatning og/eller innføre fast føde, slik at barnet kan få mest mulig morsmelk så lenge som mulig, dersom mor ønsker dette.
Vi gir ikke råd om hvilken morsmelkerstatning eller mat barnet bør ha, men kan henvise til nasjonale anbefalinger for spedbarnsernæring og oppfordre til dialog med helsestasjonen.
Om tillegg av morsmelkerstatning før fire måneder
Om delamming
Barneoppdragelse
Vi kan normalisere spedbarns- og babyadferd, for eksempel ved å si at det er normalt at et barn trenger å være inntil foreldrene for å roe seg, og at det kan trenge hjelp til å regulere seg med amming/bæring.
Vi gir ikke generelle råd om barneoppdragelse, og skal i stedet henvise til helsesøster eller annet tilbud som finnes lokalt.
Søvn/nattamming
Vi gir ikke generelle råd om søvn, men vi kan normalisere adferden og søvnmønsteret hos fullammede barn, for eksempel at de kan trenge påfyll av morsmelk relativt ofte, og at amming er mer enn mat for babyen.
Vi kan normalisere nattamming og eventuelt opplyse om fordelene ved nattamming (relatert til mors melkeproduksjon og barnets alder) slik at mor kan ta en informert avgjørelse når hun ønsker å slutte.
Erfaringsbaserte råd
Om kunnskapsbaserte råd ikke strekker til, så kan det være aktuelt å informere om at det finnes behandlinger utenom skolemedisin, men vi gir ikke råd om konkrete behandlere.
Vi har ikke dokumentasjon på at slike behandlinger har god effekt i alle tilfeller, men vi har tilbakemeldinger fra mødre som sier at det kan fungere. Råd om kosttilskuddet lecitin er også i denne kategorien: Vi har tilbakemeldinger fra ammende mødre på at det fungerer mot tette melkeganger, men det finnes lite forskning som støtter dette.
Psykiske utfordringer
Som ammehjelper kan du være en samtalepartner i forhold til utfordringer rundt amming og det å være en ammende mor. Men noen ganger opplever vi at det ikke er amming, men for eksempel depresjon eller annen psykisk belastning som er hovedproblemet, og dette ligger helt klart utenfor en ammehjelpers område.
Du kan da henvise til helsestasjon, fastlege eller en hjelpetelefon, og på denne måten sette en grense for hva du som ammehjelper kan bidra med. Dersom du er bekymret for om mor er i stand til å ta seg av barnet, så kan du kontakte helsestasjonen, eventuelt barnevernet. Luft bekymringene dine med mer erfarne ammehjelpere før du eventuelt gjør dette.
Oppdatert 04.01.19
❗️Denne siden er intern informasjon for ammehjelpere. Ikke del lenken med andre enn ammehjelpere. Takk 💛