Månedens laktosaur: Anna Marie Frost
Anna Marie Frost lurte vakten utenfor Rikshospitalet der kronprinsesse Sonja nettopp hadde født prinsesse Märtha Louise, og fikk levert Ammeboka på fødeavdelingen - noe som ga Ammehjelpen et helsides oppslag i VG.
Les om prosjektet «Månedens laktosaur – fortellinger fra Ammehjelpens opprinnelse»
Leverte over 100 liter morsmelk
Jeg er født 9. mai 1946. Min mor ammet meg til jeg var ni måneder. Altså har jeg vokst opp med at det er en naturlig ting.
Jeg var russ i 1966 og fikk baby i april 1967. Katja og jeg produserte så mye melk at vi ukentlig leverte morsmelk til morsmelksentralen som den gang lå på Vaterland skole. Vi leverte over 100 liter, og fikk 56 kroner literen. Vi var kjempestolte!
Jeg ammet henne fortsatt da jeg møtte Anna Strand høsten 1968. Jeg var student på psykologi på Blindern, og min mann avtjente verneplikten som sivilarbeider. Jeg ble «gressenke», og vi derfor fikk tildelt Anna Strand som kommunal dagmamma, noe som var en lykke for oss!
Mitt første ammeslabberas var hos Anna Strand. Jeg ble godt kjent med både Elisabet Helsing, Kari Pape, Gro Nylander, Eli Heiberg og alle de andre. Høsten 1968 hadde jeg ammeslabberas hjemme hos oss i Fougstadgata. Billedbladet Aktuell var til stede for å lage en reportasje om Ammehjelpen.
Måtte sloss for å amme
I Amerika ga de på den tiden medisiner til de nybakte mødrene for å stoppe melkeproduksjonen, som rutine.
Min fetter var sjømannsprest i New York. Hans kone måtte bokstavelig slåss for å få lov til å amme.
Vi var sjokkerte, men vi skjønte alvoret i tide. Gjennom Ammehjelpen fikk vi opp kunnskapen om amming og melkeproduksjon hos det pattedyret som heter menneske.
Vi holdt studiesirkler. Elisabet Helsing skaffet til veie masse forskningsmateriale om melkeproduksjon hos alle slags pattedyr. Vi pløyde oss igjennom mye spennende litteratur!
Vi leste på engelsk og tysk og fransk i tillegg til norsk. Vi følte oss kyndige og stolte! Det var en stor seier da Boken om amming kom ut, og en enda større seier da brosjyren om Hvordan du ammer ditt barn ble trykket opp.
Jeg ga Ammeboka til kronprinsesse Sonja
Prinsesse Märtha Louise ble født 22. september 1971. Jeg bodde på St. Hanshaugen, og vi i Ammehjelpen besluttet derfor at det var jeg som skulle gå innom Rikshospitalet, som tidligere lå i dette området. Jeg skulle levere Ammeboka til den nybakte moren og ønske henne lykke til med ammingen.
Jeg trillet mitt andre barn i sportsvogn, som da var 11 måneder gammel. Jeg ante ikke at det ville være et oppbud av politi og journalister og sperrebånd utenfor inngangen til det gamle Rikshospitalet.
Det stod en mann i skyggelue og voktet inngangen. Jeg nærmet meg i frisk gange med vogna og gaven og babysaker i nettet på vogna, da en mann ropte på meg! Det var Tore Johannesen, en gammel klassekamerat fra Katta som da var journalist i VG:
– Hei Anna Marie! Hva gjør du her?
– Jeg skal bare levere Ammeboka fra Ammehjelpen til kronprinsesse Sonja.
– Og det tror du du får til?
– Bare vent, så skal du få se!
Jeg gikk bort til mannen i vaktbua og sa at jeg skulle til helsestasjonen, som lå på Rikshospitalet den gangen. Han smilte og nikket og hilste med lua.
Men – i stedet for å dreie til venstre der helsestasjonen var – så bråsnudde jeg i retning høyre. Dette var bak vaktbua, så vakten så oss ikke – og vips, så kunne jeg gå inn på fødeavdelingen og levere boka i resepsjonen.
Jeg visste ikke det da, men VGs fotograf tok et bilde av meg og vogna med flagrende frakkeskjøter på vei inn på Rikshospitalet!
Neste dag prydet bildet av meg og sportsvogna hele baksiden av VG med fet overskrift:
AMMEHJELPEN PÅ VEI TIL KRONPRINSESSE SONJA
Senere fikk vi takkekort fra slottet. Det ligger på loftet.
Ammehjelpen på Vor Frues Hospital
I 1970 fikk vi nummer to som ble ammet til han var tre år. Han var med til Rikshospitalet og leverte Ammeboka til kronprinsesse Sonja. Han var også med våren 1971 da jeg hver tirsdag klokka 13 møtte som representant for Ammehjelpen på barselavdelingen på Vor Frues Hospital.
Jeg tok på hvit frakk for å prate om amming med de nybakte mødrene. De ferske mødrene hadde utallige spørsmål. De var glade for å snakke om fødselen og ammingen som skulle komme i gang.
Det var et skrikende behov for opplysning. Det ble mange fine samtaler om amming, for mødrene lurte jo på så mye!
Jeg har senere møtt igjen flere ute i samfunnet som takket meg veldig på grunn av kunnskapen de fikk på Vor Frue. De mente det var gull verdt.
En dag jeg gikk trilletur i Telthusbakken ble jeg ropt på av en ung kvinne som kom til hageporten sin:
– Du! Du der! Var det ikke du som kom fra Ammehjelpen på Vor Frues da jeg fikk min baby for noen måneder siden?
Sant å si husket jeg ikke henne. Men hun pratet begeistret i vei om at jeg hadde snakket om at man kunne hjelpe hverandre med å amme, ved for eksempel å byttelåne babyer: En baby som var blitt flink til å die kunne «lånes bort» til en mamma som strevde litt med å få ammingen i gang – og at nybegynneren kunne få suge på en pupp der melken strømmet villig vekk.
Og det var nettopp dét denne kvinnen og hennes venninde hadde prøvd da de hadde fått babyer med noen ukers mellomrom. Og det hadde vært så vellykket! Så hun takket hjertelig mange ganger for den hjelpen de hadde opplevd å få. De hadde også fortalt dette til sine venninder igjen, og slik ble det glade budskap spredt videre.
Jeg trillet glad hjemover igjen og var fornøyd med innsatsen Ammehjelpen hadde kunnet bistå med på Vor Frues Hospital.
Jeg ønsker alle Ammehjelpere, gamle som nye – fortsatt lykke til i arbeidet!
Vi trengs fortsatt!
Om Anna Marie Frost
Jeg var som sosionomstudent høsten 1973 i praksis ved Stovner Helse- og sosialsenter – det første i landet som hadde helsestasjon og sosialkontor under samme tak. Det førte til et samarbeidsprosjekt om ammerådgivning: Jeg fra sosialkontoret, og helsesøster og lege fra den andre siden. Det førte igjen til at jeg skrev min hovedoppgave ved Sosialhøgskolen med tittelen «Ammerådgivning som en viktig del av forebyggende helsearbeid».
Jeg ble ferdig sosionom i 1974 og jobbet på sosialkontor i Oslo sentrum fra 1974-79. Deretter var jeg i PP-tjenesten i Oslo fra 1979-1992. Så flyttet jeg til Vestfold og jobbet i barneverntjenesten i Ramnes fra 1992-2002. Jeg jobbet i barnevernet i Re kommune fra 2002-2017, ti av årene som barnevernleder. I samarbeid med helsestasjonen ble vi «Barn og unge i RE».
I 1991 kom vårt første barnebarn til verden. Mamma Katja ammet ham, gikk inn i Ammehjelpen i Vestfold og var ammehjelper i flere år.
Les om prosjektet «Månedens laktosaur – fortellinger fra Ammehjelpens opprinnelse»