Amming og alkohol

Det er ikke påvist at det er skadelig for barnet at du som ammer drikker litt alkohol av og til. Helsedirektoratet baserer likevel sine anbefalinger på et føre-var-prinsipp, fordi de ikke vet hvor grensen går før barn tar skade av alkohol.

I denne artikkelen går vi gjennom forskning på området, opplyser om hva Helsedirektoratet anbefaler og hva som er gjeldende internasjonale anbefalinger omkring amming og alkohol.

Ammehjelpen gir ikke egne anbefalinger rundt temaet.

Kan jeg drikke alkohol når jeg ammer?

I svangerskapet går alkoholen gjennom morkaken til fosteret, og fosteret får samme promille som mor⁶, noe som kan være skadelig. Du bør derfor ikke drikke alkohol mens du er gravid.

Men hva med etter fødsel?

Når temaet alkohol og amming kommer opp, er det mange som bare har fokus på mengden alkohol i melka etter at man har drukket et glass eller to, og om det er skadelig eller ikke.

Informasjon rundt temaet bør inneholde flere nyanser.

Hvis en ammende mor drikker alkohol, vil alkoholen gå i melka, men barnet vil få i seg svært små mengder alkohol. Det er ikke påvist at det er skadelig for barnet at den ammende drikker litt alkohol av og til¹³.

Dette betyr imidlertid ikke at alkohol i morsmelk aldri kan påvirke barnet eller ammingen negativt.

Ettersom det ikke er etisk forsvarlig at forskere gir ammende mødre alkohol over lengre tid for å undersøke hvordan det påvirker barnet, så er det ikke mye forskning på området.

På grunn av dette er det ikke mulig å vite helt sikkert hvor grensen går for hvor mye alkohol et barn tåler å få gjennom morsmelk.

Helsedirektoratet anbefaler derfor at ammende bør vente med å drikke alkohol til seks uker etter fødsel og begrense inntaket i månedene etterpå. De baserer anbefalingene sine på et føre-var-prinsipp, nettopp fordi de ikke vet hvor lite som skal til før barn tar skade av alkohol.

Å drikke alkohol kan også redusere melkeproduksjonen, forsinke utdrivningsrefleksen, og påvirke barnets søvn – noe som kan være fint å ha i bakhodet når du skal ta et informert valg om du skal drikke eller ikke. 

Det er også viktig om du drikker mye og ofte, eller litt av og til. Daglig inntak av alkohol over tid kan skade barnets utvikling. Det kan også gi kortere ammeperiode¹³.

Det er ikke anbefalt å ta seg av babyen hvis man er påvirket av alkohol. Alkohol kan gjøre deg mindre sensitiv overfor barnets signaler.

Det er heller ikke anbefalt at du sover i samme seng som barnet hvis du har drukket alkohol. Utfordringen er at samsoving ofte skjer, uansett om det var planlagt eller ikke.

Samsoving er i seg selv ikke farlig. Men uplanlagt samsoving der babyen for eksempel havner oppi senga sammen meg deg i løpet av natta etter at du har drukket alkohol, kan være farlig.

Alt dette kan du lese mer om lengre ned på denne siden.

Går alkohol over i morsmelk?

Alkohol går over i morsmelk. Alkoholkonsentrasjonen i morsmelk tilsvarer omtrent den man finner i mors blod^3,5. Barnets promille vil imidlertid bli lavere, fordi melken først drikkes og deretter fortynnes videre i barnets kropp³.

Mengden alkohol som finnes i barnets blod etter å ha blitt gitt alkoholholdig melk er svært liten.

Alkoholnivået i barnets blod, selv etter at du har drukket fire enheter og ammet mens alkoholkonsentrasjonen har vært på topp, vil ut fra en teoretisk beregning være 0.005%¹.

Studier har ikke vist noen medisinske konsekvenser hos barn som ammes der mor av og til drikker små mengder alkohol (1-2 enheter)^2,5,13 .

Hvilke råd gir Helsedirektoratet om amming og alkohol?

Rådene fra Helsedirektoratet³ gis ut fra et føre-var-prinsipp. De anbefaler at ammende kvinner bør være forsiktige med å drikke alkohol, fordi man ikke vet hvor grensen går for hva som kan være skadelig for barnet.

Rådene fra Helsedirektoratet kan oppsummeres i følgende punkter:

• Du som ammer bør unngå alkohol i de første seks ukene etter termindato og begrense alkoholinntaket i månedene etterpå. Årsaken til dette er at nyfødte barn er umodne, med minimal evne til å bryte ned selv små mengder alkohol.

• Du bør vente tre timer før du ammer barnet, etter å ha drukket ett glass vin/øl (én alkoholenhet). Promillen i morsmelken synker i samme takt som promillen din ellers.

• Få hjelp av en annen voksen til å ta seg av barnet hvis du har drukket alkohol.

Les mer på Helsenorge.no:

• Amming og alkohol
• Alkohol og helse

Hva er anbefalingene fra helsemyndigheter i andre land?

Sverige:

«Alkohol har inga positiva effekter för amningen. Enligt forskningen innebär det troligen inga medicinska risker för barnet om du dricker måttliga mängder alkohol när du ammar, det vill säga 1-2 glas vin eller motsvarande 1-2 gånger i veckan. Den mängd alkohol som barnet kan få i sig med bröstmjölken är mycket liten.» (kilde)

Danmark:

«Alkohol går i modermælken, og der er samme alkoholkoncentration i modermælken som i blodet. For hver genstand, du drikker, går der 2-3 timer, før alkoholen er ude af mælken igen. Du kan ikke fremme processen med at få alkohol ud af modermælken ved fx at malke ud. Det lille barn er sårbart over for alkohol. Vær tilbageholdende med alkohol, når du ammer. Et moderat forbrug af alkohol på få genstande om ugen bør ikke give anledning til ammeophør.» (kilde)

UK:

An occasional drink is unlikely to harm your baby especially if you wait at least 2 hours after having a drink before feeding. Regularly drinking above the recommended limits can be harmful for you and your baby. Aside from the known health risks of excessive alcohol to yourself, drinking too much can decrease your milk supply. It may also cause sleep, growth and developmental problems with your baby. (kilde)

USA:

«Not drinking alcohol is the safest option for breastfeeding mothers. Generally, moderate alcohol consumption by a breastfeeding mother (up to 1 standard drink per day) is not known to be harmful to the infant, especially if the mother waits at least 2 hours after a single drink before nursing.» (kilde)

Kan jeg sove med barnet etter at jeg har drukket alhohol?

Det er ikke anbefalt at du tar hånd om barn hvis du er påvirket av alkohol. Alkohol kan gjøre deg mindre sensitiv overfor barnets signaler.

Det er ikke anbefalt at du sover i samme seng som et barn hvis du har drukket alkohol.

Det er lett å tenke at du ikke skal sove med babyen din etter at du har drukket, spesielt hvis dette er noe dere vanligvis ikke gjør. Utfordringen er at samsoving ofte skjer, uansett om det var planlagt eller ikke.

Samsoving er ikke farlig, så lenge det er planlagt og dere følger anbefalingene.

Det er den uplanlagte samsovingen som kan være farlig, hvis du for eksempel plutselig sovner med babyen på sofaen, eller hvis babyen havner oppi foreldresenga i løpet av natta etter at du har drukket alkohol.

Les om tryggest mulig samsoving.

Påvirkes barnet av alkohol i morsmelken?

I 2014 presenterte en dansk forskergruppe en større studie der de konkluderte med at det ikke er noen grunn til at ammende ikke skal kunne drikke alkohol etter de samme anbefalinger som ikke-ammende¹.

Det har i etterkant av dette blitt stilt spørsmål ved om norske anbefalinger er blitt endret, men det er de ikke.

Helsedirektoratet baserer som nevnt sine anbefalinger på et føre-var-prinsipp, fordi de ikke vet hvor mye eller lite som skal til før barn tar skade av alkohol³.

Ammende anbefales av flere å være forsiktige med alkohol, både med tanke på påvirkningen alkohol kan ha på ammingen (utdrivingsrefleks, melkemengde), og spedbarnets søvn. ^2,3

En studie¹⁰ har vist at søvnen til spedbarnet ble forstyrret etter å ha blitt gitt morsmelk med alkohol. De første 3,5 timene sov barnet mer urolig og fikk mindre av den dype søvnen. Barna kompenserte for dette ved å sove mer de neste 20,5 timene, såfremt mor avsto fra alkohol de neste timene.

Melken kan også – på samme måte som hvis man for eksempel spiser hvitløk – endre lukt og smak når du har drukket alkohol⁹.

Kan alkohol påvirke melkeproduksjon og utdrivingsrefleks?

Alkoholinntak kan påvirke kroppens produksjon av ulike hormoner⁷. Påvirkningen av hormonene oksytocin og prolaktin er relevante for deg som ammer, fordi disse to hormonene er viktige for utdrivingsrefleksen og melkemengden¹.

Flere studier viser at alkohol forsinker utdrivingsrefleksen. Effekten ser ut til å være doserelatert, slik at den negative effekten på utdrivingsrefleksen øker parallelt med hvor mye du drikker^1,5. Allerede ved inntak av én enhet kan utdrivingsrefleksen hemmes noe⁵.

Ved store doser alkohol (tilsvarende ni «norske» enheter for en kvinne på 60 kg) [1], er det beskrevet at utdrivingsrefleksen kan hemmes fullstendig, slik at mor ikke får ut melk i det hele tatt⁵.

Alkohol kan også gi litt nedsatt melkeproduksjon i en tid etter inntak.¹ En undersøkelse av spedbarns diemønster etter at mor hadde drukket alkohol viste at barnet hadde høyere sugefrekvens det første minuttet ved amming etter at mor hadde drukket, men fikk samtidig i seg mindre melk⁹.

Effektene på melkeproduksjon og utdrivingsrefleks er ikke varige, og går over i takt med at alkoholen går ut av kroppen. Effektene blir kompensert for av kroppen innen 24 timer, såfremt du ikke fortsetter å drikke alkohol i løpet av denne tiden².

Kan alkohol i morsmelk være skadelig for barnet?

Som tidligere nevnt er det ikke vist at det er skadelig om du som ammende drikker litt alkohol av og til.

De langsiktige effektene av daglig alkoholinntak via morsmelk er usikre. Noe forskning tyder på at vekst og motorisk utvikling hos spedbarn kan bli negativt påvirket av én enhet alkohol eller mer daglig over tid, mens andre studier ikke har bekreftet disse funnene^13.

En undersøkelse av 400 barn viste en litt forsinket motorisk utvikling der mor ammet etter 1-2 (norske) enheter daglig over en lengre periode⁵.

Selv om det kun er må mengder alkohol i barnets blod etter at det har drukket melk med alkohol i, kan dette likevel påvirke barnet ved hyppig inntak^5,10.

Det er ikke fullstendig kartlagt hvorfor det er slik. Det antas at både spedbarns reduserte evne til å bryte ned alkohol, og en økning av stresshormonet kortisol i barnets kropp, kan ha betydning⁵.

Ved høye doser alkohol daglig (over seks norske enheter daglig), er det vist at både barnets vekst og utvikling kan forstyrres i alvorlig omfang⁵.

Hvis du drikker mye alkohol i ammeperioden, er dette assosiert med kortere ammeperiode – med de negative helseeffektene dette kan ha for mor og barn. Dette er ikke nødvendigvis på grunn av en direkte sammenheng mellom alkohol og morsmelk, men kan også være assosiert med sosiokulturelle faktorer knyttet til levevaner.

Et reflektert forhold til alkoholbruk både for ammende og foreldre generelt, er derfor viktig for å legge til rette for et godt utviklingsmiljø for barnet⁵.

Helsedirektoratet anbefaler at rusmiddelbruk tas opp jevnlig på kontrollene på helsestasjonen i barnets første leveår¹¹.

Nettsiden avogtil.no har mer informasjon om foreldreskap og alkohol.

Vil alkoholen gå raskere ut hvis jeg pumper?

Alkoholen lagres ikke i melken. Det er derfor ikke nødvendig å pumpe og kaste melken før du kan amme igjen.

Som en hovedregel sier Helsedirektoratet^3,7 at du kan beregne at alkohol forbrennes med 0,15 promille i timen. For eksempel kan et glass vin gi en promille på 0,3 til 0,4.

Med en alkoholnedbrytning på 0,15 promille i timen, vil alkoholen være ute av blodet (og dermed også ute av melken) etter to til tre timer³.

Siden alkoholkonsentrasjonen i melken er den samme som i blodet, vil ikke pumping eller annen tømming av brystet gjøre at alkoholen går raskere ut av melken.

Alkoholen forsvinner fra melken samtidig som den forsvinner fra blodet, i takt med at den forbrennes i kroppen^5,8.

Men hvis du i løpet av perioden med alkohol i blodet ammer mye sjeldnere enn du normalt gjør, kan det være lurt å pumpe eller håndmelke litt for å unngå tette melkeganger og brystbetennelse.

Hva hvis jeg vil pumpe melk til babyen før jeg skal drikke alkohol?

Hvor mye morsmelk spedbarn trenger øker gradvis i løpet av den første måneden, frem til de når omtrent 750 ml per døgn. Fra 1-6 måneder holder døgninntaket seg ganske stabilt på denne mengden^3,4.

Når du skal beregne mengde pumpet melk til barnet kan du ta utgangspunkt i dette. Det vil imidlertid være individuelle variasjoner. Noen barn trenger mindre, andre mer.

Porsjonsstørrelsen vil variere. Ved hyppige måltider spiser kanskje barnet mindre hver gang, enn om det er lenge siden barnet har spist. 750 ml per døgn tilsvarer litt over 30 ml per time. Som utgangspunkt kan man derfor tenke omtrent 30 ml morsmelk per time siden sist gang barnet spiste.

For at barnet skal få melken passe raskt og ikke senere bli utålmodig ved brystet, kan være lurt at den som skal mate barnet gir melka på kopp eller med langsom flaskemating. Større barn som er begynt å drikke av tutekopp eller annen kopp/glass, kan også drikke morsmelken av denne. 

Noen ord til slutt

I 2018 publiserte NRK Folkeopplysningen et klipp om alkohol og amming, der de viser utdrag fra det som den gangen sto i Ammehjelpens artikkel om emnet. Vi ser at dette fortsatt deles i sosiale medier når spørsmål omkring amming og alkohol dukker opp.

I perioden før dette ble publisert på NRK, jobbet vi med en oppdatering av innholdet i artikkelen vår. Vi var så godt som ferdige, og ventet bare på informasjon fra norske helsemyndigheter. At innholdet var under oppdatering sto også tydelig i den gamle artikkelen.

Det hadde vært god presseskikk av NRK Folkeopplysningen å kontakte oss i produksjonsfasen, og før innslaget ble publisert, slik at vi fikk sjansen til å kommentere temaet.

NRK Folkeopplysningen tok utgangspunkt i samme forskning (fra den danske forskergruppen i 2014) som er omtalt i vår nåværende artikkel.

Men NRK fokuserte hovedsakelig på det forskerne formidlet om mengden alkohol i melka, og om denne mengden kan være farlig for barnet der og da – og lite på usikkerheten rundt potensielle langtidseffekter av høyt alkoholinntak over tid, andre negative effekter alkohol kan ha på ammingen (som også var nevnt i forskningen NRK refererte til) – eller at inntak av alkohol er en risiko i forbindelse med samsoving.

Vi mener at informasjon rundt amming og alkohol bør inneholde flere nyanser enn det som kommer frem i NRK Folkeopplysningen sitt klipp om temaet, og det er dette vi har prøvd å få fram i artikkelen du nettopp har lest.

Les mer: Om NRK Folkeopplysningen: Amming og alkohol (2018)