Ammesorg: Hva er det – og hva kan man gjøre?

Det er mange som kjenner på sorg hvis ammingen ikke går som de hadde tenkt. Andre følelser som kan dukke opp er sinne, misunnelse og skam.

Sitatene i kursiv er historier fra mødre, sendt til Ammehjelpen på Instagram i september 2024.

❓Ammehjelper og redaktør Camilla har snakket om ammesorg i podcasten Foreldrerådet. 

Hva er ammesorg?

«Jeg skulle ønske det ble snakket mer om oss som ikke kan amme. For det er så mange følelser. Sviktet av kroppen, skammen om ikke å være god nok, og sorgen over å miste den ubeskrivelige tilknytningen til babyen som amming er.»

Å kunne produsere melk og amme barnet er funksjon som de aller fleste kvinnekropper har, på samme måte som de fleste mennesker kan snakke og gå.

Ammesorg kan oppstå hvis ammingen er vanskeligere enn du hadde sett for deg, hvis du må delamme eller gi morsmelkerstatning uten å ville det, eller hvis du måtte slutte å amme før du var klar.

Mødre kan bli møtt med utsagn som «det viktigste er jo at babyen får mat», eller «mamming før amming«.

Dette blir ofte sagt i beste mening. Det kan likevel oppleves som bagatellisering av hva noen mødre føler omkring amming, og at det er feil å føle så sterkt omkring amming.

Men dine følelser ER viktige. Følelser er ikke feil. Noen forklarer de sterke følelsene som oppstår med at kroppen din ikke vet at babyen overlever uten amming.

«Da jeg fødte mitt første barn for to år siden ble jeg møtt både på barsel og helsestasjonen med holdninger som «det blir barn av de som får morsmelkerstatning også» og «morsmelkerstatningen er ikke noe tap». Det var ingen veiledning og kartlegging rundt ammingen, bare antagelser om at jeg mest sannsynlig hadde et «stort» barn som trengte mer enn jeg kunne gi det. Jeg var så tydelig på at jeg ønsket å fullamme, men følte jeg sultet barnet mitt fordi jeg ikke hadde nok melk. Barnet hadde kolikk, og jeg fikk fødselsdepresjon.»

Morsmelkerstatning gjør at babyen overlever, men det fikser ikke nødvendigvis mammaens følelser. Du kan for eksempel være takknemlig for at det finnes morsmelkerstatning, og samtidig sørge over at ammingen gikk tapt.

Det kan være utrolig vondt å ikke kunne gi noe du så veldig gjerne skulle gitt barnet sitt, eller å ikke få oppleve å være en ammende mamma så lenge som du selv ønsket.

Det kan i tillegg oppleves tungt å ikke amme i et samfunn der amming er normen.

Ammesorg kan også vise seg i andre store følelser, som sinne, frustrasjon og misunnelse, spesielt hvis du ser mødre som ammer, tilsynelatende problemfritt. Noen kjenner på press, skam og skyld.

Ammesorg er en undervurdert sorg. Det bør anerkjennes på samme måte som hvis vi mister eller har problemer en annen funksjon som kroppene våre skal ha, som syn eller hørsel.

Noen opplever en blanding av følelser. Du kan for eksempel både være lei deg eller sint fordi ammingen ikke gikk som du hadde tenkt, og samtidig være takknemlig for at det finnes morsmelkerstatning.

Mange mødre skylder på seg selv, og får dårlig samvittighet. Det er det ingen grunn til.

«Barn nr 1 fullammet jeg og holdt på i nesten to år. Når barn nr 2 ble diagnostisert med totalspalte under ultralyd var det første jeg tenkte på amming. Å ikke kunne amme, noe jeg hadde nesten gledet meg mest til ved å få et barn til, ble en dyp sorg. Jeg fikk ekstraoppfølging av helsetjenesten og mye av samtalene dreide seg om amming. Det var en stor sorg og jeg hadde behov for bearbeiding av de vonde tankene omkring blant annet amming.»

Hva kan hjelpe?

Hvis du sliter med vanskelige følelser som sorg, skam, eller sinne omkring at ammingen er vanskelig eller ikke går, så er det viktig at du får hjelp til å sortere følelsene av noen som tar deg på alvor – hvis du ønsker eller trenger det.

Du trenger kanskje å møte forståelse fra omgivelsene og få hjelp til å takle situasjonen på en best mulig måte? Og hjelp til å se på det store bildet?

Du kan snakke med helsesykepleier, psykolog, jordmor, annet helsepersonell – eller venner og familie.

Du kan også kontakte oss i Ammehjelpen. De fleste ammehjelpere har strevd med amming i større eller mindre grad. Mange tror at ammehjelpere bare hjelper mødre som ammer, men det stemmer ikke. Vi hjelper alle som har spørsmål omkring eller utfordringer rundt amming, også mødre som strever med vanskelige følelser rundt amming, eller som har sluttet å amme og trenger å snakke om det.

Velfungerende amming gir hudkontakt og gjør at både mor og barn skiller ut hormoner som får oss til å kjenne på velvære. Denne nærheten er det mange som savner hvis de må slutte å amme før de var klare for det.

Du kan prøve å etterligne ammesituasjonen når du gir flaske. Dette gjør du ved å holde babyen inntil deg, gi hudkontakt og øyekontakt, lar babyen regulere inntaket av melk, og lar måltidet vare omtrent like lenge som en ammestund.

Selv om det i teorien er flere som kan gi babyen din flaske, så har du rett til å la dette være noe som er forbeholdt deg (og/eller partner), hvis du ønsker det.

Her kan du lese mer om å mate babyen med flaske.

Hvis barnet tar brystet, kan du prøve å holde på ammingen ved å delamme eller bruke hjelpebryst. Dette skal du få hjelp til av helsepersonell.

«Jeg opplevde meg alene med å ikke få til ammingen. Når alle satt i ring og ammet på barseltreffene gikk jeg på do for å pumpe meg og til slutt ble det også for tøft med ørten brystbetennelser, slik at jeg måtte gi nan for å få i han mat. Det ble delamming i 3,5 mnd. fortsatt den dag i dag kjenner jeg på vonde minner og et ønske om at helsesykepleier så meg og lyttet mer. Jeg ville amme. Noen ganger er det jo riktig med trøst og støtte i at flaske er nok, men andre ganger trenger man noen som gir av sin tid og ser at ammingen her er viktig. Takk som belyser temaet. Det er rart hvor hardt det stikker.»

Henger ammesorg sammen med depresjon?

«Jeg elsket å amme han de gangene det gikk. Selv om jeg vet at det ikke er «min skyld», så bærer jeg likevel på dårlig samvittighet over å ha «berøvet» han muligheten til å amme fra brystet, da det er så mye mer enn bare mat. Det har gått utover nærheten mellom oss, da jeg ikke har klart å ha han inntil meg fordi jeg synes det er vondt at han søker brystet og jeg ikke kan gi han det. Amming er jo noe både jeg og babyen min er skapt for å gjøre, også får jeg det ikke til? Det har gått veldig utover selvfølelsen min i rollen som mamma. Har følt meg mislykket, og grått så mye hos fastlegen og helsestasjonen. Behandles for fødselsdepresjon på grunn av dette.»

I en studie (1) ble mødre spurt om årsaker til at de sluttet å amme i løpet av det første året, og dette ble knyttet opp mot hennes risiko for depresjon:

Mødre som ble nødt til å stoppe ammingen før de var klare for det hadde høyere risiko for depresjon. Også hvis mødrene sluttet å amme på grunn av problemer, var risikoen for depresjon økt. Men hvis mødrene sluttet å amme fordi de faktisk ville gå over til morsmelkerstatning i stedet, så var risikoen for depresjon lavere.

En mamma med fødselsdepresjon eller andre psykiske vansker kan i beste mening bli oppfordret til å slutte å amme for at alt skal bli enklere for henne. For noen kan dette hjelpe, men det kan også gjøre det verre, hvis hun virkelig ønsker å amme – og ammingen fungerer. I slike tilfeller kan ammingen være det som holder henne oppe.

❓Henger amming og fødselsdepresjon sammen?

❓Why Breastfeeding Grief and Trauma Matter

«Å måtte slutte å amme har gjort meg trist. Tidvis mye tristere enn det å ha kreft og skulle gjennom tøffe operasjoner og behandling. Den helsemessige konsekvensen for det mest dyrebare du har. Sorgen over tapt nærhet. Tapt morskap. Tapt kontroll. Mating blir brått noe skummelt – med fare for bakterievekst og sykdom. Mating blir brått noe alle kan gjøre.»

«Jeg sliter med depresjon som også er påvirket av den sorg og frustrasjon jeg har opplevd ved to ganger ikke å få til å amme. Barna mine er nå 3,5 og 1,5, men det fyller fortsatt MYE i livet mitt at jeg ikke fikk det til.»

Ammesorg etter frivillig ammeslutt?

Ikke alle som slutter å amme ufrivillig eller frivillig, opplever ammesorg. Ikke alle syns det er vanskelig å ikke amme. Noen syns det er en lettelse.

Men en del mødre slutter å amme helt frivillig og ønsket – men opplever likevel en sorgreaksjon. Ammesorg trenger altså ikke bare ramme de som veldig gjerne ville amme, men som ikke kunne.

Plutselig ammestopp kan skape et dropp i hormoner som kan bidra til at du kan få mer eller mindre kraftige humørsvingninger, eller føle deg trist, irritert eller deprimert (2).

Plutselig ammestopp kan gjøre at du står i fare for å utvikle komplikasjoner som brystbetennelse og abscess. Dette kan oppleves svært stressende og føre til sykehusinnleggelser og komplikasjoner.

Hvis du må eller vil slutte å amme, så vil en langsom ammeslutt være mest skånsomt, både for kropp og hode. Les mer om ammeslutt.

«Eg trudde ikkje eg skulle kjenna på ammesorg over eit val eg tok sjølv, etter eit heilt år. Det gjorde eg, og det gjer eg framleis. Det burde me snakka meir om. Vesle skatt. Du har vore ein utelukkande fryd å amma. Du kobla deg på utan problem frå start. Ein liten bylt på to kilo som visste akkurat kva ho skulle gjera. Du har vore rask og effektiv. Du har vokse godt, og sove godt. Du har elska det, og eg har elska det. No skal me visa kjærleik på andre måtar, heldigvis er me gode på det òg.»

Er løsningen å nedvurdere amming?

Å lese om alt det gode med morsmelk og amming kan være vondt hvis ammingen ikke fungerer slik man skulle ønske.

Vi i Ammehjelpen får av og til tilbakemeldinger på at mødre som strever med amming synes det er tøft å lese det vi skriver, og at det forsterker ammesorgen.

Vi kan ta ansvar for å formidle informasjon på en nyansert og sensitiv måte. Men vi kan ikke slutte å formidle informasjon fordi noen mødre føler skyld, skam, sorg, sinne eller andre vonde følelser ved å lese fakta om hva morsmelk inneholder eller hva som er helseeffekter av amming.

Vi kan ikke hindre at mødre føler seg mislykket fordi ammingen ikke gikk som de hadde håpet på, eller at vonde følelser trigges av å lese fakta om amming. 

Vi kan derimot prøve å få mødre til å løfte alle de vonde følelsene vekk fra seg selv og oss som prøver å hjelpe – og heller rette engasjementet mot dem som sitter med pengesekken og bestemmer hva som skal prioriteres i barselomsorgen.

Det er dessverre varierende hvor god ammeveiledning mødre får når de strever med amming. Noen får kyndig hjelp og veiledning, mens andre får lite eller dårlig veiledning.

Årsaken til at det er sånn, henger sammen med hvordan barselomsorgen er organisert. Helsepersonell har begrenset med kunnskap om komplekse ammutfordringer, og de har ingen å offentlige spesialister å henvise videre til. Det er få barselavdelinger og helsestasjoner som har utdannede ammeveiledere eller ammespesialister.

Vi i Ammehjelpen jobber for at alle mødre som ønsker å amme – og alle mødre som ikke kan eller vil amme – får den hjelpen, støtten og oppfølgingen de trenger, både praktisk og emosjonelt.

❓Vi krever følgende!

❓Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Vi ser imidlertid eksempler på at både helsepersonell, familie og venner i beste mening nedvurderer betydningen av morsmelk i møte med mødre som sliter. Det gjør kanskje situasjonen enklere for den enkelte mamma der og da. Men vil ikke dette være å gjøre alle andre mødre en bjørnetjeneste?

Amming er viktig for både folkehelse, miljø og økonomi både i Norge og resten av verden.

Mødre ønsker dessuten å amme av mange flere årsaker enn at det er helsemessig optimalt, eller bra for økonomi og miljø. Å nedvurdere effekten av amming og morsmelk fikser ikke mødrenes opplevelse av tap av amming.

«Ammesorg. Så innmari vondt. Har følt meg ubrukelig og mislykket. Sorgen og skammen slår fortsatt innover meg. Jeg har mange ganger tenkt «det blir så godt når de andre mammaene også slutter å amme – da syns det ikke at jeg mislyktes lengre». Å ikke mestre amming føles så naturstridig. Jeg har gjemt meg når jeg har flaskematet. At andre har sagt «men MME er veldig bra det også» eller «barna som vokser opp med flaske får det like godt», hjelper ikke. Det gjør det bare litt vanskeligere å si at det er vondt og mislykkes. Jeg ville så inderlig få det til. Jeg ville så gjerne amme lenge. Men det ble ikke sånn. Og i skrivende stund minner det meg på en veldig vond tid som jeg egentlig bare vil late som at aldri har funnet sted. Jeg er bitter for at det ble som det ble. Det føles urettferdig. Jeg kan kjenne på irritasjon. Det føles som det aldri vil slutte å være vondt og tenke på – men som med all mulig annen sorg så vender man seg til å håndtere følelsene litt mer strategisk med tiden.»

Husk dette

Selv med god og kyndig veiledning, er det ikke alltid at amming er mulig.

Amming er ikke alltid er den beste løsningen for det enkelte mor/barn-par. 

Ikke alle mødre kan amme. Ikke alle mødre vil amme. Og noen ganger må man ta vanskelige valg.

Noen ganger er den beste løsningen å slutte å amme, eller å aldri begynne. Amming er bare én av faktorene som virker inn på helsa til mor og barn.

Du har rett til støtte og informasjon, uansett hvordan barnet ditt får melk, og uansett hva du strever med.

På samme måte som med amming, så har du rett til god veiledning fra helsepersonell, for eksempel omkring hvordan du mater barnet med flaske eller hvilke typer morsmelkerstatning du kan velge mellom.

Det er ikke du som svikter eller feiler hvis du må slutte å amme fordi ammingen blir for vanskelig – og du sliter med vanskelige følelser i kjølvannet av dette.

Som all annen sorg, så er det ikke sikkert at ammesorgen blir helt borte, men den kan bli lettere å bære med tiden. Mange får det bedre etterhvert som de får alt på avstand.

Husk at all amming, uansett varighet – og all morsmelk, uansett mengde, er verdifullt både for barnet og for deg. Dette gjelder altså om du ammet i to timer, to måneder eller to år.

Det burde være selvsagt, men vi vet at det er noen av dere som trenger å høre dette:

Å være en god mamma defineres ikke av om vi gir barna våre morsmelk eller morsmelkerstatning, eller om melka kommer via pupp eller flaske.

Det er ikke sikkert det hjelper å høre dette akkurat nå. Men det hjelper kanskje litt å vite at det er sant?

«Alle prøvde å trøste, sa at baby hadde det fint, etc. Men jeg hadde det ikke fint. Jeg måtte jobbe lenge med meg selv. Prosessere det hele, og ta den tiden det tok for å klare å selv se at alt egentlig gikk bra. At jeg var en god mamma, selv om jeg ikke kunne amme.»

Vil du lese mer?

I september 2024 spurte vi om mødres erfaringer med ammesorg via Ammehjelpen på Instagram. Vi mottok flere hundre meldinger. Her kan du lese et utvalg av historiene ❤️

❓Ammesorg: Mødrene forteller