Fordeler for mor ved å amme

Tilbake

Det finnes en rekke forskning på morsmelkens egenskaper og dens betydning for barnet. Morsmelken er all annen spedbarnsmat overlegen, og gir grunnlag for en god helse livet ut. Lite er det fokusert på mors fordeler ved å amme; både på kort og lang sikt. Men noe forskning finnes det på hvilken effekt amming har for mors helse, både på kort og lang sikt.

Kilder:
Forelesning av Gro Nylander: "Kvinnehelse og amming. Effekt på kort og lang sikt".

Nasjonalt kompetansesenter for amming, ved Elisabeth Tufte.

Amning - en håndbok for sundhedspersonale. Sundhedsstyrelsen 2013.

iStock-132264456Raskere i form etter fødselen

Etter at barnet er født, og det begynner å suge og stimulere brystet, frigjøres hormonet oksytosin. Dette gir svært mange effekter for morens kropp:

  • - Livmoren trekker seg sammen
  • - Redusert blødning etter fødselen
  • - Bedre normalisering av livmoren i løpet av barseltiden
  • - Får melken ut av brystene (utdrivningsrefleksen)
  • - Øker avspenningen
  • - Bedrer søvnkvaliteten
  • - Reduserer angst og uro

Tilfredshet og humør

En ammestart kan for enkelte være svært strevsom. Moren strever og gir mye av seg selv for barnets beste, og mange kan kanskje stille seg spørsmålet: Er det virkelig verdt det? Det gås ikke videre inn på denne problemstillingen i denne artikkelen, men det er klart at hvor grensen går, er det ingen andre enn mor selv som vet.

Når man, tross alle startvanskene, så fortsetter å amme, tyder mye på at det virkelig gir mor gode effekter, og så i ettertid. Amming utløser såkalte endorfiner; et hormon som fremmer en "lykkefølelse". Faktisk så dobler mengden endorfiner hos mor under ammingen, og er på topp etter 20 minutter med amming. Dette har gitt seg utslag i at mødre er målbart mer tilfredse under
amming (Mezzakappa, ES, Katkin ES, Health Psycol. 2002).

Forebygging av kreft?

For hver gang en kvinne menstruerer, påvirkes brystet av hormonet østrogen. Mens man ammer har man svært lave østrogennivå i kroppen. Sett i et lengre tidsperspektiv, bruker nåtidens kvinner svært kort tid av sitt liv på å være gravid og amme. For 200 år siden brukte man omtrent 60% av sin fruktbare tid på graviditet eller amming.

En rekke studier viser at jo tidligere man får barn, og jo lenger man ammer, jo mindre risiko har mor mot brystkreft, eggstokkreft og livmorkreft. Det er viktig å merke seg at dette ikke innebærer noen sikkerhet mot det å få kreft; men en minskning av risikoen.

Sannsynligvis er det også nedsatt risiko for diabetes type 2 senere i livet.

Lavere nivå av stress hos ammende

Stresshormonet cortisol er blitt målt hos mødre som henholdsvis flaskematet og ammet barna sine. Mødrene ble utsatt for to typer stress; ikke-relevant stress (for eksempel å måtte tale offentlig) og relevant stress (noe som truet barnet). Resultatene av dette forsøket viste at ammende mødre er mindre urolig for det som måtte være av mindre betydning; det ikke-relevante stresset. Mens når det gjaldt det som virkelig kunne tenkes å true barnet, så fikk moren økt produksjon av stresshormonet (Tu MT, Walker et al. Stress 2005 Mar;8 (1): 19-34).