Om NRK Folkeopplysningen: Amming og alkohol
Informasjon rundt amming og alkohol bør inneholde flere nyanser enn det som presenteres i NRK Folkeopplysningen sitt innslag om temaet.
I 2018 publiserte NRK Folkeopplysningen et innslag om alkohol og amming, der de viser utdrag fra det som den gangen sto i Ammehjelpens artikkel om emnet. Vi ser at dette fortsatt deles i sosiale medier når spørsmål omkring amming og alkohol dukker opp.
I perioden da dette ble publisert på NRK, jobbet frivillige ammehjelpere med en oppdatering av innholdet i artikkelen vår. Vi var så godt som ferdige, og ventet bare på informasjon fra norske helsemyndigheter. At innholdet var under oppdatering sto også tydelig i den gamle artikkelen.
Det hadde vært god presseskikk av NRK Folkeopplysningen å kontakte oss i produksjonsfasen, og før innslaget ble publisert, slik at vi fikk sjansen til å kommentere temaet.
NRK Folkeopplysningen tok utgangspunkt i samme forskning (fra 2014) som er omtalt i vår nåværende artikkel.
Vi mener at informasjon rundt amming og alkohol bør inneholde flere nyanser enn det som kommer frem i NRK Folkeopplysningen sitt klipp om temaet.
NRK fokuserte hovedsakelig på det forskerne formidlet om mengden alkohol i melka, og om denne mengden kan være farlig for barnet der og da – og lite på usikkerheten rundt potensielle langtidseffekter av høyt alkoholinntak over tid, andre negative effekter alkohol kan ha på ammingen (som også var nevnt i forskningen NRK refererte til, men som de ikke nevnte) – eller at inntak av alkohol er en risiko i forbindelse med samsoving.
Hvis en ammende mor drikker alkohol, vil alkoholen gå i melka, men barnet vil få i seg svært små mengder alkohol. Det er ikke påvist at det er skadelig for barnet at den ammende drikker litt alkohol av og til (kilde).
Men dette betyr ikke at alkohol i morsmelk aldri kan påvirke barnet eller ammingen negativt.
Ettersom det ikke er etisk forsvarlig at forskere gir ammende mødre alkohol over lengre tid for å undersøke hvordan det påvirker barnet, så er det ikke mye forskning på området.
På grunn av dette er det ikke mulig å vite helt sikkert hvor grensen går for hvor mye alkohol et barn tåler å få gjennom morsmelk.
Helsedirektoratet anbefaler derfor at ammende bør vente med å drikke alkohol til seks uker etter fødsel og begrense inntaket i månedene etterpå. De baserer anbefalingene sine på et føre-var-prinsipp, nettopp fordi de ikke vet hvor lite som skal til før barn tar skade av alkohol.
Å drikke alkohol kan også redusere melkeproduksjonen, forsinke utdrivningsrefleksen, og påvirke barnets søvn – noe som kan være fint å ha i bakhodet når du skal ta et informert valg om du skal drikke eller ikke. Det er også viktig om du drikker mye og ofte, eller litt av og til. Daglig inntak av alkohol over tid kan skade barnets utvikling. Det kan også gi kortere ammeperiode (kilde).
Det er ikke anbefalt å ta seg av babyen hvis man er påvirket av alkohol. Alkohol kan gjøre deg mindre sensitiv overfor barnets signaler.
Det er heller ikke anbefalt at du sover i samme seng som barnet hvis du har drukket alkohol. Utfordringen er at samsoving ofte skjer, uansett om det var planlagt eller ikke.
Samsoving er i seg selv ikke farlig. Men uplanlagt samsoving der babyen for eksempel havner oppi senga sammen meg deg i løpet av natta etter at du har drukket alkohol, kan være farlig.
Les mer om alt dette i Ammehjelpens artikkel om amming og alkohol.