Referat: Styremøte 4/2026

Dato: 6-7 juni 2026

Tid: Lørdag: 0900-1700, Søndag: 0900-1300

Sted: Frivillighetens hus, Oslo.

Innkalt:

Styret:

Leder: Hedda Embla Ophaug Bekkelund
Nestleder: Inga Malene Bruun
Økonomiansvarlig: Malena Sif Ásbjarnardóttir Olofsson
Styremedlem: Sannija Goleva-Fjellet (meldt ut mai 2026) – Linda Strøm Kaald
Medlemssansvarlig: Olaug Salte
Styremedlem: Ina Jeanett Mål
Varamedlem: Linda Strøm Kaald – styremedlem fra juni 2026
Varamedlem: Elfa Erlandsdottir
Varamedlem: Viktorija Antic

Ansatte: 

Daglig leder: Stine Treider Arnesen
Nettredaktør: Camilla Krogli Hansen 

Fravær:
Styremedlem: Olaug Salte
Varamedlem: Elfa Erlandsdottir

Saksliste

37 – Godkjenning av innkalling og saksliste

38 Ammehjelpens aktivitet siden forrige møte

Tall per 28.05.2026

Ammehjelpere

Ammehjelpen.no og kommunikasjon  

Nye artikler 

Amming som smertelindring

Mødres erfaring med amming som smertelindring

Kommunikasjon og sosiale medier:

• Fagseminar og landstreff.
• Dialog med Mattilsynet knyttet til temperatur på morsmelkerstatning.
• Samarbeid: Møte med foreningen hjertesyke barn, Down syndrom Norge og Premature. Ønske om et samarbeid hvor vi formidler til foreldre og støtter de i situasjonen de er i.

E-posttjenesten status: Har fått tilgang til å sette ammehjelperne av og på kriselista. April var hektisk. Kriselista ble så hyppig brukt at den gikk tom, og det ble etterslep langt ut i mai, fordi ammehjelperne forsvinner fra kriselista i 14 dager etter tildeling. Vi måtte derfor stenge mailen flere ganger i april, og noen ganger i mai. Utover dette er tingenes tilstand lik som før.

Mailadmin har ønsket ferie og vikar er satt inn (Marianne Henriksen), honorert.

Fastgiversystem/fremtidsutsikter  

Totalt i 2026 har det kommet inn 93 162 kr via fastgiversystemet  

Brosjyrer:  

Ammehjelpens brosjyrer på nå 4 skriftspråk:

Bokmål, nynorsk, nord-samisk og engelsk sendes ut via Wepack. Det er per 04.06.2026 send ut 260 pakker og det kommer stadig inn bestillinger. Det bestilles mest bokmål og engelsk.

Dette oppleves som en god løsning for utsending og har gjort at arbeidet er mye mindre tidkrevende enn tidligere.

Det manuelle arbeidet består i at DL må legge inn bestillingen til systemet hos Wepack. På denne måten har vi kontroll på bestillingene og hvem som ønsker nyhetsbrev. Dette kan bli manuelt dersom Ammehjelpen oppretter en nettbutikkløsning på sikt.

Det etterspørres stadig om brosjyren er på flere språk. Språk som etterspørres er: Polsk, ukrainsk og arabisk i hovedsak, men også andre relevante språk er nødvendig å diskutere.

Digitale utgaver på flere språk er et alternativ. Det finnes på polsk i dag her: https://ammehjelpen.no/polsk/

39 Økonomi 2026

Økonomiansvarlig Malena presenterer Ammehjelpens økonomi per april 2026

Hvordan bidra til engasjement for ammehjelpere:

Forslag:

• Årsabonnement på nettwebinarer via GOLD
• Unicef Baby Friendly konferanse18-19 november.
• Det må også undersøkes andre alternativer.
• Ammehjelpere kan være med på stand om ønskelig. Sendes ut nyhetsbrev med mer informasjon ved aktuelle stands.

40 Status for arbeid med styrets arbeidsprogram med gjennomgang av tilbakemeldinger fra innspill på landstreff 2026

Forslag fra innspillsrunden på landstreff 2026, vedlegg 1.

Alternativer er webinar for ammehjelpere. Må sees i sammenheng med faglig påfyll til ammehjelpere, diskutert under punkt 49 og 50.

Lunsjwebinar for helsepersonell.

Webinar for kommende foreldre med ammeforberedende kurs.

Gjennomføring er et kapasitetsspørsmål. Interne ammehjelpere kan ha kompetanse på området og kan bistå i gjennomføringen.

Ammehjelperoppgaven- status: Manglende kapasitet, sentralstyret vurderer andre løsninger for arbeidsgruppen.

41 Representasjon

Gjennomført

Kommende

42 Evaluering av fagseminar og landstreff 2026

Årets fagseminar og landstreff 2026 – oppsummering.

17-19 april ble Ammehjelpens fagseminar og landstreff avholdt på Hotel Scandic Hamar.

På fagseminaret deltok 132 fysisk, hvorav 63 var ammehjelpere. Digitalt deltok 440, hvorav 21 ammehjelpere og 92 var gruppebilletter med tre eller flere deltagere. Totalt ble det solgt 503 billetter og billettinntekten var på 514.000 kr.

Arrangementskomiteen sto for et flott faglig program hele helgen med aktiviteter og hyggelig samvær.

Det var blitt laget digitale støttedokumenter for Helen Balls foredrag som foregikk på engelsk.

Under landstreffet ble den 54. generalforsamlingen gjennomført. Det var 68 deltagere hvorav 66 stemmeberettigede.

Under generalforsamling ble det stemt over endringer i vedtekter og etiske retningslinjer. Alle forslagene ble vedtatt med unntak av sentralstyrets mulighet til å gjøre redaksjonelle endringer.

43 Fagseminar og landstreff 2027

Daglig leder Stine har vært i kontakt med hoteller i Oslo området og legger frem tilbud som er kommet.

Datoene er satt til 23-25.april 2027.

Da Nordisk Ammekonferanse er lagt til Norge/Oslo i 2027 (september), ble det diskutert om Ammehjelpens fagseminar 2027 skal holdes kun digitalt for helsepersonell, fysisk for ammehjelpere eller om det skal være som tidligere.

Det vurderes om fagseminaret skal være ferdig innspilt for å unngå stort arbeid omkring selve gjennomføringen av fagdagen. Det foreslås å bruke program som Slido til spørsmål hvor foredragsholdere kan svare fortløpende på spørsmål fra publikum under fremvisningen.

44 Arrangementskomite 2026-2027

Oslogruppa er arrangementskomite 2026-2027 med Tessa Jorfald i spissen. Flere i styret er med i gruppen. Arrangmentgruppen har ordnet en egen Messenger-gruppe.

Nettredaktør Camilla Krogli Hansen og daglig leder Stine Treider Arnesen inviteres inn på møter.

Ansvaret for fagseminar og landstreff deles i to, med hver sin leder som utnevnes av sentralstyret:

• Fagseminar – ansvaret for hele arrangeringen av fagseminar fredag 23.april 2027.
• Landstreff – ansvaret for arrangeringen på landstreff, lørdag og søndag 24-25.april 2027

Sentralstyret har et overordnet ansvar for fagseminaret og innholdet. For å sikre det faglige innholdet mtp at det samsvarer med Nordisk ammekonferanse som er samme år. Heldigital løsning for de som ikke er ammehjelpere.

Årsaken til at fagseminaret for eksterne blir heldigitalt er nordisk Ammekonferanse som holdes i september 2027. Dette er ikke en permanent løsning, men vil gi Ammehjelpen en erfaring for fremtiden. Fordelene for Ammehjelpen med heldigitalt for eksterne er inntektene for billettene går uavkortet til organisasjonen, samt at den totale utgiften for gjennomføringen vil bli mindre.

45 Ammehjelpens podcast

Nettredaktør Camilla Krogli Hansen, ammehjelper Marie Sigstad Lande og daglig leder Stine Treider Arnesen har skrevet søknad til Stiftelsen Dam for midler til Podcast med Fenomen som aktør. Med god bistand fra Marie har vi falt på søknadsform og tekst.

Stine og Camilla har jobbet videre med dette og søknaden ble sendt 29.05.2026.

Grunnleggende liste med tema er laget.

46 Arendalsuka 2026

Arendalsuka er i 2026, 10-14 august i Arendal.

Det er bestilt Airbnb med plass til 3 gjester fordelt på 3 soverom fra søndag 9- til fredag 14 august.. Det er bussholderplass i nærheten og 20 minutter til sentrum. Bussen går hvert 30.minutt i rushtiden og ellers hver time.

Det er behov for å sette ned en gruppe som holder i arrangementet.

Ammehjelpen har avtalt med Jordmorforbundet (NSF) om å ha et innlegg på NSF scene (Unio-kafeen) onsdagen kl 14-1450. Ammehjelpen har forespurt lege og ammehjelper Cecilie Revhaug som deltager i panel – Cecilie har takket ja. Stine Treider Arnesen holder innlegg fra Ammehjelpen.

Lenke til arrangementet i Arendal:

https://www.arendalsuka.no/program/hva-skjer-nar-amming-ikke-er-viktig-lenger

47 Stillinger i Ammehjelpen – prosjektleder/arrangøransvarlig

Etter arrangering av Ammehjelpens fagseminar og landstreff 2026 ser de ansatte behov for mer bistand. Årets arrangementskomite har også kommet med tilbakemeldinger om at arbeidet er svært krevende og at det innebærer mye ansvar.

Dagens ansatte ser at oppgavene som omhandler dette samt andre prosjekter Ammehjelpen har på agendaen og som er under arbeid har behov for en som kan holde i trådene. Det fremlegges et forsalg om en 20 % stilling med diverse innhold. Beregnet fra budsjettet vil en stilling med tilsvarende årslønn som dagens ansatte ha en kostand for Ammehjelpen på under 200.000 kr med alle utgifter. I dag har vi over 200.000 i inntekter fra fastgivere.

Prosjektstilling  i Ammehjelpen – innspill fra Stine og Camilla (ansatte):

«Vi ønsker i utgangspunktet at det opprettes en ny, fast stilling i Ammehjelpen. Å ansette nødvendig arbeidskraft er i tråd med Ammehjelpens arbeidsprogram, og vi mener det er nødvendig for en bærekraftig drift av organisasjonen framover.  

Vi ser for oss at en ny stilling kan inneholde følgende oppgaver: 

• Prosjektkoordinator: Prospera-prosjektet, leder for arrangementkomiteen for fagseminar/landstreff, ammehjelperoppgaven, Podcast. 
• Systematisering og arkivering av filer i Sharepoint for bedre oversikt og arkivering av tidligere arbeid. 
• Årshjul og andre relevante rutiner for å sikre kontinuitet i Ammehjelpens arbeid 
• Lage planer for utsending av nyhetsbrev til helsepersonell og foreldre 
• Oppfølging av trykkeri og utsending av brosjyrer, plakater og annet materiell 
• Referent på styremøter og andre viktige møter 
• Maler, retningslinjer/veiledere for ulike arbeidsoppgaver ol 
• Ammecafe 
• Arkivering / Asta-stiftelsen 

De ansatte ber om at styret ser på forslaget og diskuterer muligheten for dette for arbeidet med fagseminar og landstreff 2027 samt andre prosjekter Ammehjelpen har per i dag.«

48 Tilbakemeldinger fra faddermøtet på landstreff 2026

Faddere i Ammehjelpen gjennomførte et møte på landstreff 2026. Det er sendt en liste til sentralstyret og daglig leder Stine om ønsker for å forbedre fadderoppgaven.

Innspillene er diskutert og tatt til følge. Ønskede endringer er gjennomført og sendes fadderne i egen e-post.

Sentralstyret ønsker å skape liv i kandidatgruppen med tiltak som mer tilstedeværelse, informasjon om ammehjelpervervet og tilbud om å få refusjon for pensumboken ved godkjent ammehjelperoppgave.

Videre endres informasjonen til nye ammehjelpere om at man skal svare på 5 e-poster med fadder på kopi før man setter seg på telefonliste, tar hjemmebesøk eller svarer i sosiale medier. Hensikten med dette er å få god oversikt over den nye ammehjelperens kunnskap og svar som gis til de som tar kontakt.

Det skal tas kontakt med Increo for å høre om det er mulig å sette på en funksjon som gjør at fadder huker av at ammehjelperen har besvart 5 e-poster da dette er gjennomført.

Ammeskravlekroken avvikles da den ikke benyttes. Det skal åpnes for å kunne diskutere både sosialt og faglig på Ammehjelpens internside på Facebook – hvor personvern ivaretas.

49 Faglig påfyll til ammehjelpere

På styremøtet 1 i 2026 diskuterte sentralstyret hvilke muligheter Ammehjelpen har for å tilby faglig påfyll til ammehjelpere.

Hensikten med faglig påfyll er å sikre at veiledningen ammehjelperen gir i sitt verv er i tråd med nasjonale anbefalinger samt veiledning som er basert på kunnskapsbasert praksis. I den forbindelse er det undersøkt internt om muligheten for et samarbeid for å gjennomføre dette.

Kurseriet er kontaktet for innhold og prisantydning. Forslaget fra foredragsholder er følgende:

Grunnleggende innspilte kurs 2-3 som en stige.

Innhold: dagens mandat, prinsipper, gråsoner, ufysologi, hvordan kan ammehjelperen orientere seg i casen og når kan vi ikke. Hvordan nøste i historien til mor.

Praksis: Webinar eller fagdag for ammehjelpere på landstreff med praksis.
Kostnader: legeforeningens satser samt arbeid for gjennomføring.
Legge inn eventuelle caser mellom kursene.
Kursmateriell i etterkant.
Spørsmål som kan stilles for å nøste i historien.
Viktig at det ikke pålegges ammehjelperen for mye.
Må være spot on, hva er viktig, hva ser vi etter. Ikke for mye og overveldende.
Ikke for høyt nivå, mor til mor. Fokus på veilendingsbiten.

Det er et ønske om at ammehjelpere er faglig oppdatert:

Alternativ 1 og 2.
1: AmmElæring – har du tatt kurset? Send inn diplomet til daglig leder for registrering i medlemssystemet.
2: Kurs via Kurseriet

Elementer ved et eventuelt faglig kurs:

Hvordan ivareta ammehjelpere med kunnskap og kompetanse som gjenspeiler kursene? Det må utarbeides en tekst som favner om dette. Jobbes videre med frem mot styremøtet i august 2026.

Sentralstyret etterspør Kurseriet om mer konkrete priser for eventuelt kurs.

50 Motivere til faglig oppdatering av ammehjelpere

På styremøte 1 2026 ble det diskutert behovet for at alle ammehjelpere får tilbud om og gjennomfører en form for faglig påfyll etter en gitt periode som ammehjelper. Hensikten er at ny informasjon blir formidlet og gitt til aktive ammehjelpere i tillegg til at man sikrer at veiledningen er i tråd med retningslinjer og nasjonalfaglige råd.

I den forbindelse er flere aktuelle, tilsvarende organisasjoner ble kontaktet for å høste erfaringer og hensikten deres for faglig påfyll/oppdatering av medlemmer. To av totalt 3 kontaktet og 2 har svart.

Ammehjelpen har fått informasjon fra andre frivillige organisasjoner om hvordan de i praksis tilbyr faglig påfyll til sine medlemmer.

51 Rekruttering av nye ammehjelpere

1)I kandidatgruppen er det over 300 som har bestilt ammehjelperoppgaven. Dette er kandidater som har tatt et aktivt valg om å bli ammehjelper men ikke har fullført oppgaven.

Det er også stilt spørsmål fra mailadmin om denne gruppen har en hensikt.

Tiltak for å få liv i gruppen er diskutert under punkt 48.

Oppsummering av forslag til tiltak:

Friste med landstreff 2027.
Lage bildeserie av hvem som er ammehjelpere i dag og hvordan de vervede bidrar.
Hva får du igjen for å være ammehjelper.
Hvilke krav stilles.
Minne på at man har en veileder.

2)Rekruttering av ammehjelpere i distriktene, spesielt områder hvor det er langt mellom jordmødre og helsesykepleiere. Kampanje for å rekruttere flere, hvordan.

3)Ved vedtak om tilbakebetaling av boken ved godkjenning kan det brukes som gulrot.

52 Tilbakemeldinger for bruk av pott til lokallag

Etter styremøte 1 2026 ble det sendt ut spørsmål til lokallag om hva en pott på 90.000 kr fra sentralt kunne blitt brukt til i lokallag for å skape mer engasjement og gjennomføring av lokale arrangement.

Forslagene oppsummert er følgende:

1. Kompensasjon for tapt arbeidsinntekt ved arrangering av ammekafé, stand og lignende. Det er sosialt for ammehjelperne lokalt og gir noe tilbake til lokalmiljøet.
2. Støtte til julebord og sommerbord er fint.
3. Midler til ammekafe og ammekurs.
4. Bespisning på lokallagsmøter før jul og sommer for å ha det litt hyggelig og sosialt.
5. Midler til oppstart for nye lokallag – tar lang tid å få fra grasrotandel. – bør være en egen sak.
6. Gaver til alle i lokalgruppene for sosialt samhold.
7. Konsert eller forestilling sammen før jul eller sommer.
8. Intern fagkveld og annet. Midler til å bygge relasjoner som ammehjelpere ut mot ammekafe, ammetreff/barseltreff

Sentralstyret ser behovet for mer engasjement i lokallag og ønsker å bidra til mer samhold.

Det er behov for å sende ut et nyhetsbrev til lokallag for å beskrive muligheten om å søke på midler innenfor gitte kriterier.

Det bør tydeliggjør når man kan søke på tapt arbeidsfortjeneste og vise til retningslinjen for tapt arbeidsfortjeneste.

53 Nordisk Ammekonferanse 2027

Nordisk Ammekonferanse avholdes i Oslo 22-24 september 2027 på Radisson blu Scandinavia på Tullinløkka. Den 22. Åpnes konferansen med mottakelse på Oslo Rådhus kl 19.00.

Det er Helsedirektoratet som holder i arrangementet og Ammehjelpen er med som frivillige deltagere. Det holdes månedlige møter for arrangementskomiteen for nordisk 2027 og Ammehjelpen ved Stine og Camilla er deltagere.

Til nå er følgende landet for arrangementet:

Dette etterspør Ammehjelpen:
Gratis/redusert pris for deltagere fra Ammehjelpen.
Mulighet for å streame innholdet til ammehjelpere gratis. Her undersøker Helsedirektoratet med sine interne om mulighet for dette.

Helsedirektoratet har ytret bekymring omkring at det skal foregå to ammerealtertekonferanser samme år. I diskusjon er usikkerheten om vi favner om samme gruppe deltakere, eller om det er to separate.

Det er diskutert om Ammehjelpen kan bidra med å søke tilskudd for å senke billettprisene for deltagere da den i utgangspunktet er høy og økonomien til deltagere ofte ikke er god. Ammehjelpen har anbefalt at Helsedirektoratet undersøker muligheten for å selge streaming-billetter til andre for å kunne senke billettprisen for fysiske deltagere.

Helsedirektoratet ønsker at Ammehjelpen stiller med frivillige. Det er ønsket 10-15 personer. Oppgavene er løpende og innebærer:

• Registrering
• Informasjonspersonell
• Mikrofonløpere
• Oversettere fra norsk (islandsk?) til engelsk for de med behov

For frivillige bør vi undersøke hvem som kan og vil, samt bestille overnatting for de aktuelle.

54 Sommergave

De siste årene har Ammehjelpen sendt ut sommergave til ammehjelpere i form av et kort og en liten ting.

Daglig leder Stine presenterte aktuelle sommergaver for ammehjelpere.

Sentralstyret vurderte de ulike og landet på et aktuelt produkt.

Daglig leder bestiller og sender ut så snart som mulig.

55 Midler på konto – Nordea

Ammehjelpen har tidligere vært i kontakt med Nordea ang fondskonto. Dette har ikke vært aktuelt grunnet stor usikkerhet om midlene og hvilken investering de er med i. Det er derfor lagt på is.

Kontaktperson i Nordea tok kontakt med DL 7.mai og informerte om midler på konto og at de kan settes på andre typer konto som vil gi bedre avkastning, midlene bindes i 3, 6 eller 12 mnd. Ammehjelpen har tidligere bunnet penger på konto på foreslått måte.

Alternativene er:

1. Fastrente: ingen minimumsbeløp
2. Termintilskudd: bør være 1 million +

Ammehjelpen har 4 millioner på konto per juni, og får tilskudd ila mai/juni på ytterligere 5 millioner kroner.

Ved å sette midlene på en slik konto vil vi bidra til økt verdi for Ammehjelpens midler.

56 Samarbeid med barnepleiere

Hvordan kan Ammehjelpen bidra til å støtte barnepleierne?

Ønske fra barnepleiere i Ammehjelpen:

En mer inkluderende kommunikasjon som verdsetter bredden av kompetanse som finnes i helsetjenesten hadde vært positivt for alle som jobber med amming, og kanskje bidratt til enda mer motivasjon og interesse.

57 Ammeboka

Informasjon og status.

Det er aktuelt å utarbeide en tekst til ammehjelpere som omhandler veiledning om kosthold, kosttilskudd og medikamenter etter formuleringer på nettsiden, med henvisning til etiske retningslinjer.

58 Eventuelt

Hettegensere for bruk som ammehjelper på ulike arrangement. Forslag fra leverandør presenteres, og forslag om to farger med logo ble diskutert.

🔙 Tilbake til oversikten over styremøter

Vedlegg 1: Innspillsrunde for økt statsbevilgning – Ammehjelpen landstreff 2026

Referat skrevet at Malena Sif Ásbjarnardóttir Olofsson for Ammehjelpen

Telefon for helsepersonell ble tatt opp tidlig i diskusjonen. Flere opplever at helsepersonell ofte mangler kunnskap om amming, men samtidig har stort ønske om å lære mer og få faglig støtte. Det ble foreslått at Ammehjelpen kunne hatt en telefonlinje eller kontaktmulighet hvor helsepersonell kan ringe og få råd. Tine stilte spørsmål ved hva som egentlig er Ammehjelpens ansvar og hvor grensen går mellom vår rolle og helsevesenets ansvar. Hun mente det ikke nødvendigvis er Ammehjelpens oppgave å utdanne helsepersonell, men at vårt hovedansvar er å utdanne ammehjelpere slik at de blir gode på å veilede mødre. Samtidig ble det sagt at dersom vi bidrar til økt kunnskap hos både mødre og helsepersonell, vil det kunne gi stor effekt for familiene som trenger hjelp.

Flere fortalte om helsepersonell som ønsker kurs og faglig oppdatering, men som ikke får delta fordi kommunene ikke har penger. Det ble sagt at det finnes mange som «vil, men ikke får». Flere mente derfor at Ammehjelpen kan spille en viktig rolle i å spre kunnskap på en rimelig og tilgjengelig måte uten nødvendigvis å ta over ansvaret til kommunene. Det ble diskutert om digitale kurs, webinarer og faglige samlinger kan være en måte å nå flere på uten at det blir for ressurskrevende.

Anna sa at helsestasjonene selv bør ta ansvar for å sende ansatte på kurs, og at fem millioner kroner går veldig fort dersom Ammehjelpen begynner å dekke ting som egentlig er kommunenes ansvar. Hun støttet samtidig forslag om å dekke ekstra natt for dem som har lang reisevei til landstreff. Det ble også nevnt at man bør se nærmere på gjennomsnittlig antall henvendelser og hvor mye kapasitet ammehjelperne faktisk bruker.

Det ble mye snakk om hvor ressurskrevende dagens henvendelsessystem er. Mange opplever at lange e-poster krever svært mye tid og energi. En ammehjelper sa at hun aldri hadde svart på en e-post som tok mindre enn 45 minutter. Flere nikket gjenkjennende til dette. Det ble derfor foreslått chatfunksjon flere ganger i løpet av samtalen. Tanken var et system hvor ammehjelpere kan logge seg inn når de har kapasitet og få tildelt saker eller henvendelser mens de er pålogget. Flere mente dette ville vært mer bærekraftig og mindre belastende enn dagens løsning med lange e-poster.

Det ble også diskutert hvordan man kan gjøre det enklere og mer oversiktlig for ammehjelperne selv. Mange opplever i dag at man må logge inn flere steder og bruke mange ulike systemer. Det kom derfor forslag om en egen app for ammehjelperne hvor man kan samle henvendelser, informasjon, oversikter og verktøy på ett sted. Flere sa at de egentlig ikke nødvendigvis trenger en app for mødrene, men at de frivillige trenger bedre arbeidsverktøy.

Samtidig kom det også forslag om en app rettet mot mødre og familier. Der kunne man samle kvalitetssikret kunnskap, kurs, ammeforberedelse, videoer, spørsmål og svar og kontaktmuligheter. Det ble snakket om at Ammehjelpen må bli mer tilgjengelig digitalt, spesielt for nye generasjoner foreldre.

KI ble også diskutert. Det kom forslag om å utvikle en egen KI-løsning basert kun på Ammehjelpens egne kilder og faggrunnlag. Flere mente dette kunne gjøre kunnskapen lettere tilgjengelig og samtidig hjelpe mødre raskere. Det ble også sagt at det kunne bidra til å «menneskeliggjøre» Ammehjelpen mer, slik at organisasjonen ikke bare oppleves som en anonym e-postadresse. Samtidig uttrykte en ammehjelper skepsis til å bruke mye penger på KI, særlig fordi det allerede finnes mange kommersielle aktører på markedet og fordi slike løsninger fort kan bli dyre og krevende å vedlikeholde.

Forebygging og kunnskapsdeling var et stort tema gjennom hele samtalen. Det kom forslag om ammeforberedende kurs for gravide, digitale kurs som mødre kan ta hjemmefra og mer kunnskap om premature barn og amming. Flere mente det er viktig å komme tidligere inn og forebygge problemer før familier gir opp ammingen eller opplever store utfordringer. Det ble også snakket om at mange går over til MME fordi de ikke får hjelp tidlig nok eller ikke vet hvor de skal få hjelp.

Det ble foreslått flere typer faglige arenaer gjennom året. Teams-kvelder med faglig påfyll og foredrag ble nevnt flere ganger. Mange ønsket mer jevnlig faglig input og ikke bare læring på landstreffet. Lunsjwebinarer åpne både for helsepersonell og ammehjelpere ble også foreslått som en enkel måte å spre kunnskap bredt på. Flere påpekte igjen at mange helsepersonell ikke får kurs dekket av kommunen og at slike webinarer kunne nå langt flere.

Landstreffet og økonomi rundt deltakelse ble diskutert mye. Det kom forslag om å bruke deler av midlene til å redusere deltakeravgiften, særlig for dem som deltar fysisk. Samtidig kom det flere innspill om at Ammehjelpen må være forsiktig med å subsidiere helsevesenet. Ammehjelper mente vi ikke må undergrave systemet ved å gjøre ting gratis som arbeidsgivere egentlig burde betale for. Hun beskrev en bekymring for at ledere i kommunene kan begynne å si «du får bare dra dersom du får gratis billett gjennom Ammehjelpen». Andre mente samtidig at pengene må komme ammehjelperne til gode og gjøre det lettere å delta på faglige arenaer.

Det ble foreslått egne «helsestasjonspakker» eller rimelige tilbud rettet mot helsestasjoner og kommuner. Flere mente dette kunne være en bedre løsning enn å gi bort gratis deltakelse.

Annen ammehjelper sa tydelig at hun mener den økte bevilgningen først og fremst bør brukes på ammehjelperne og deres kunnskapsutvikling.

Det kom også forslag om en enkel stilling som arrangementsansvarlig. Flere opplever at mye organisering og praktisk arbeid faller på frivillige som allerede har mye å gjøre. En slik rolle kunne kanskje avlastet og gjort ting mer strukturert.

Kunnskapsutvikling av ammehjelpere gikk igjen gjennom hele diskusjonen. Flere ønsket mer systematisk opplæring, mer faglig utvikling og kanskje noe som ligner en «ammeskole» for ammehjelpere. Det ble snakket om hvordan man kan bygge kompetanse over tid og gjøre det lettere å utvikle seg videre som ammehjelper.

Det ble også diskutert om man bør legge et fremtidig landstreff nord for Trondheim. Flere mente dette kunne gjøre det lettere for dem som bor lenger nord å delta fysisk og bidra til bedre geografisk inkludering i organisasjonen.

Dekning av natt til fredag ble tatt opp flere ganger. Flere fortalte at det ikke alltid er mulig å reise tidlig fredag morgen dersom man bor langt unna eller har kompliserte reiseruter. Derfor ble det foreslått at Ammehjelpen kan dekke ekstra natt for dem som trenger det.

Telefonløsninger ble diskutert videre. Det kom forslag om et sentralbord eller ett felles telefonnummer hvor ammehjelpere logger seg på, slik at mødrene bare trenger å forholde seg til ett nummer. Flere mente dette kunne gjøre Ammehjelpen mer tilgjengelig og samtidig fordele belastningen bedre mellom ammehjelperne.

Det ble også snakket mye om hvordan man kan nå mødre som bor langt unna eller ikke har mulighet til å delta på kurs i byene. Digitale kurs ble sett på som en viktig løsning. Flere mente det også er nyttig å blande grupper med ulik erfaring og bakgrunn slik at man får bredere perspektiver og flere innfallsvinkler på problemstillinger.

Mangfold og representasjon ble løftet som et viktig tema. Flere mente Ammehjelpen bør prøve å rekruttere flere ammehjelpere som representerer en større del av befolkningen enn organisasjonen gjør i dag. Samarbeid med sanitetskvinnene og flerkulturelle doulaer ble nevnt som mulige prosjekter og samarbeidspartnere. Det ble også snakket om at mange familier kanskje ikke opplever at Ammehjelpen er «for dem» dersom de ikke finner språk, kultur eller representasjon de kjenner seg igjen i.

Det kom forslag om kjøregodtgjørelse for hjemmebesøk. Flere mente hjemmebesøk kan være veldig viktig for enkelte familier, men at det også koster tid og penger for ammehjelperne.

Registrering av tidsbruk ble diskutert ganske mye. Flere ønsket bedre systemer for å dokumentere hvor mye tid som faktisk brukes på henvendelser, telefoner, hjemmebesøk og frivillig arbeid. Det ble foreslått andre måter å registrere henvendelser på, blant annet telleapp eller registrering via telefon. Flere mente dette er viktig både for å synliggjøre arbeidsmengden og for å kunne dokumentere verdien av arbeidet som legges ned.

Facebook og fremtidig synlighet ble også et tema. Flere påpekte at mange unge ikke bruker Facebook lenger, og at Ammehjelpen må begynne å tenke på hva vi gjør den dagen Facebook ikke lenger er hovedplattformen vår. Det ble foreslått forum eller diskusjonsområder på nettsiden hvor folk kan stille spørsmål og diskutere.

Forebygging og avlastning av helsevesenet ble nevnt flere ganger gjennom hele samtalen. Flere mente Ammehjelpen allerede gjør mye arbeid som avlaster helsepersonell og helsetjenestene. Det ble snakket om å styrke både helsepersonell og ammeveiledere og om behovet for flere ammeveiledere ute på helsestasjonene. Det kom også innspill om at noen burde jobbe mer med å fronte ammesaken opp mot helsepersonell og myndigheter.

Mot slutten ble det nevnt at ammehjelpere i Slovenia får betalt for arbeidet de gjør. Dette førte til refleksjoner rundt hvordan frivillig arbeid verdsettes og om noe av midlene burde brukes mer direkte på ammehjelperne selv. Flere syntes det var interessant å høre hvordan andre land organiserer lignende arbeid, og det ble foreslått å ta kontakt med utenlandske grupper og lære mer av deres erfaringer.

Det ble også sagt at det burde bli tydeligere på nettsiden at Ammehjelpen kan svare på flere språk. Flere mente dette er viktig for å nå familier med ulik bakgrunn og gjøre hjelpen mer tilgjengelig. Det ble sagt at mange går over til MME fordi de ikke får hjelp eller ikke føler at hjelpen er tilgjengelig for dem. Flere mente derfor at det er viktig å bli mer synlig på flere språk og nå bedre ut til familier fra andre kulturer og land.