Brystspreng - oppmykning ("Cottermans grep")

Tilbake

Tags: mye melk, overproduksjon

Dette er en måte å mykne opp areolaen for å gjøre det lettere for barnet å ta tak tross brystspreng. Økt ødem tidlig i barseltiden gjør brystspreng mer uttalt, øker motstand i vevet under areolaen, endrer konturen på brystknoppen og kommer i veien for et behagelig, effektivt dietak.

Kilder:

cottermans1Dette håndgrepet, beskrevet av K. Jean Cotterman, bruker forsiktig mottrykk utvendig og kan gjøres av en hjelper om nødvendig, mens det læres til mødrene. Det kan også læres over telefon.

Vakuum (som ved bruk av brystpumpe) brukt mot et sprengt bryst kan forårsake økt væskeansamling i vevet innenfor selve brystglasset, særlig hvis de sterkeste innstillingene på pumpen brukes.  Et slikt "ekstra" lag av hevelse kan effektivt begrave melkesjøene under det fortykkede areolavevet.  Når slikt skjer, kan hverken barnets tungebevegelser, utmelking med fingertuppene, eller pumpen få melken ut med noe særlig hell.  Det er også observert gnagsårlignende hudskade etter pumping på et sprengt bryst, fordi pumpen ikke greier å dra melken ut, men heller gnisser på huden under brystglasset.

Oppmykning ved mottrykk er best utført umiddelbart før hvert forsøk på å tilby barnet bryst, så lenge det er nødvendig.  Man øver et jevnt, forsiktig trykk mot brystkassa i hele 60-120 sekunder eller enda lenger, rettet mot areola der det møter basen på brystknoppen. 

Hvis moren har ganske korte negler kan hun trykke med de lett bøyde fingertuppene på begge hendene samtidig, med neglene nesten inn til sidene av brystknoppen.  Målet er å skape en ring med 8-10 små "groper" i areola, ved basen av brystknoppen.  Hvis en hjelper gjør dette kan den bruke putene på tommelfingrene eller to fingre, men dette krever at man tar enda ett minutt etterpå for å mykne opp hele veien rundt brystknoppen.

cottermans2

Fingre som en ’blomst’



cottermans3

Lett, jevn trykk rundt hele areolaen


Dersom brystet er meget fast og man bruker alle fingertuppene, kan man få enda bedre resultat hvis man opprettholder trykket i 2-3 minutter.  Å se på mens sand renner gjennom et tre minutters timeglass er en avslappende måte for mor å unngå å bli utålmodig av å se på klokka.

Men hvis man bruker to tomler eller to fingre får man en jevnere oppmykning hvis man veksler mellom områdene med ett minutt om gangen, to-tre ganger.

Virkningen er tredelt:

1. Overskuddsvæske i vevet forflyttes innover i retningen av den naturlige lymfedrenasjen.

2.  Trykk på langs av melkesjøene flytter noe melk litt bakover i melkegangene.  Å lette de overutspilte veggene av melkesjøene gir mindre ubehag når barnet tar tak. Vevet blir mer elastisk slik at barnet kan dra brystknoppen og areola dypere inn i munnen, og barnets melkebevegelser med tungen gjør mer nytte for seg.

3.  Melkeutdrivningsrefleksen blir utløst automatisk av den jevne stimuleringen av nervene som forsyner brystknoppen og areola, slik at melk flyttes framover i brystet, nesten alltid innen fem minutter eller mindre.

Etter bruk av oppmykning ved mottrykk er det lettere å melke ut litt med fingertuppene hvis det skulle være nødvendig, for å mykne opp areolaen enda mer. Oppmykning er også gunstig før pumping, og fører ofte til å framkalle utdrivningsrefleksen. Det er også mer behagelig og mer produktivt enn å prøve å amme eller pumpe fra et væskefylt bryst. Hvis brystsprengen er uttalt, kan denne ekstra fingertupp-melkingen være nyttig for å skape plass for barnets hake, slik at barnet kan få et godt dypt tak ved brystet.