Avføring hos babyer: Hva er normalt?

Babybæsj er et tema de fleste foreldre er opptatt av: Kommer den for ofte eller for sjelden? Hvorfor strever babyen med å få den ut? Og er det normalt at den ser sånn og sånn ut?

Hva er vanlig de første dagene?

Hvordan bleiene ser ut forteller oss mye om hvordan ammingen fungerer. Zoom inn på tabellen for å se hva som er normalt å forvente de første dagene og ukene.

De to første døgnene er det vanlig at bæsjen er svart, seig og uten en spesiell lukt. Dette kalles bek eller mekonium.

I takt med at barnet får i seg mer og mer morsmelk, vil også innholdet i bleiene endre seg.

Etter to-tre døgn begynner avføringen å gå over fra svart til brungrønn, og den blir løsere i konsistensen. Ved fjerde døgn bør babyen ha løs, kornete, gul avføring som lukter friskt og syrlig.

Fra fjerde døgn har nyfødte vanligvis avføring minst 2-4 ganger i døgnet. Dette er tegn på at melkeproduksjonen er godt i gang.

Hvis babyen har mindre avføring enn dette kan det være et tegn på at babyen ikke får i seg nok melk. Grunnen kan være at babyen ikke ammes ofte nok, at babyen ikke dier effektivt, eller at brystene ikke produserer nok melk.

Ta kontakt med helsestasjon hvis du lurer på om babyen får nok melk.

Nyfødte som fremdeles har svart bæsj (barnebek) når de er fem dager gamle må undersøkes nærmere av helsepersonell. Det kan være et tegn på at babyen ikke får nok melk.

❓Hvordan vet jeg om den nyfødte får nok mat?
❓Hvordan vet jeg om jeg har lite melk?
❓Hvor ofte skal jeg amme?

Sjekk bleien. En brosjyre fra Sundhedsstyrelsen i Danmark (pdf til nedlastning)

Fra nyfødt til seks uker?

De første seks ukene bør babyen bæsje hver dag. Noen babyer bæsjer i forbindelse med hver amming. Bæsjen er vanligvis sennepsgul, flytende og litt kornete.

Hvis bæsjen aldri dekker et område større enn en 20-kroning, eller kommer sjeldnere enn annenhver dag, bør det undersøkes nærmere. Sjelden avføring kan være helt normalt, men det kan også bety at babyen får for lite melk. Ta kontakt med helsestasjonen.

Strever babyen med å bæsje?

Spedbarnsdyschezi er en ufarlig tilstand som kan forekomme i løpet av de første månedene^1-5.

Babyen kan lage presselyder, bli rød i ansiktet, spenne seg og gråte i 10-20 minutter eller mer før det kommer avføring. Avføringen er normal, altså flytende/myk.

Det kan også hende at babyen strever på samme måte med å få ut luft/promp, eller at det ikke kommer noe i det hele tatt.

Årsaken til at babyen strever, er at babyer bruker magemusklene (som kan være svake) til å presse avføringen mot endetarmen, men at de samtidig ikke har lært seg å slappe nok av i endetarmsmuskulaturen til at avføringen slipper ut.

Dette er ikke det samme som forstoppelse (se neste avsnitt).

Spedbarnsdyschezi kan oppstå noen uker etter fødsel, men er vanligst hos spedbarn fra 1-3 måneder. Det forekommer sjelden hos spedbarn over 6 måneder, og øvre «aldersgrense» for denne diagnosen er 9 måneder^4-5.

Tilstanden er ikke farlig, men det kan oppleves ubehagelig å se at barnet strever. Når avføring og/eller luft har kommet ut, slapper babyen av og er seg selv igjen. Mange tolker derfor babyens oppførsel i forkant som magevondt, og lurer på om det er noe de kan gjøre.

Hva kan hjelpe?

Hold babyen i froskeposisjon: Hold babyen mage mot mage, med beina i froskestilling og knærne høyere enn rumpa. Å gå rundt med babyen på denne måten (for eksempel i bæretøy som sikrer denne posisjonen) kan hjelpe babyen med å slappe nok av i endetarmen til at avføringen kommer seg ut. Babyen kan også holdes i froskeposisjon (med bar underkropp) over en vask eller et badekar.

Amming: Mange opplever at amming, spesielt i tilbakelente stillinger der babyen ligger oppreist i froskeposisjon (som forklart over) hjelper babyen til å bæsje. Dette skyldes både stillingen barnet ligger i, at amming er avslappende, og at melk i magen bidrar til tarmbevegelser.

Massasje: Ha litt olje eller krem på hendene og masser forsiktig i klokkeretning rundt magen.

Syklebevegelser: Legg barnet på ryggen. Hold i leggene og og lag syklende bevegelser.

Dusj eller bad: Et varmt bad eller en dusj kan få babyen til å slappe av, og hjelpe avføringen ut.

Snakk med helsepersonell hvis rådene ikke hjelper og/eller du er bekymret for barnet ditt.

Du bør ikke stikke et termometer eller lignende inn i endetarmsåpningen for å hjelpe barnet med å få ut bæsj. Dette kan skade tarmen.

Forstoppelse?

Ved forstoppelse vil avføringen være hard og knollete. Et fullammet spedbarn blir sjelden forstoppet. Morsmelken er svært lettfordøyelig, og inneholder et hormon som stimulerer tarmbevegelser hos barnet.

Fullammede babyer skal i utgangspunktet ikke ha noe annet enn morsmelk og vitaminer, heller ikke maltekstrakt eller sviskesaft.

Allergi eller intoleranse kan noen ganger føre til forstoppelse hos fullammede spedbarn. Snakk med lege dersom du tenker at dette gjelder ditt barn.

Det er vanlig at babyer som får morsmelkerstatning har mer magetrøbbel enn babyer som bare får morsmelk. Babyer som får morsmelkerstatning har som regel fastere avføring enn barn som ammes, og noen kan få forstoppelse.

De fleste bæsjer hver dag. Noen bæsjer sjeldnere, men barn som får morsmelkerstatning bør ha bæsjebleier ca. annenhver dag. Hvis babyen har forstoppelse, så kan du prøve å bytte type morsmelkerstatning. Du kan også blande maltekstrakt i morsmelkerstatningen. Du kan bruke én teskje i 250 ml melk i 2-3 av flaskene. (kilde: Helsenorge)

Be om hjelp på helsestasjonen hvis du er usikker på noe omkring dette.

Delamming: Babyen får både morsmelk og morsmelkerstatning.

Diaré?

Normal, flytende spedbarnsbæsj kan av og til misoppfattes som diaré.

Diaré hos spedbarn viser seg derimot som illeluktende, misfarget vann – ofte sammen med nedsatt almenntilstand, irritasjon og feber hos barnet.

Kontakt helsepersonell hvis du mistenker diaré hos det nyfødte barnet.

Rotavirusvaksinen som spedbarn får ved seks og 12 uker kan gi litt løsere mage og ubehag. Kontakt helsepersonell hvis babyen din virker smertepåvirket, kaster opp og/eller får blod i bæsjen i etterkant av rota-vaksinen.

Farge på bæsjen?

Den normale morsmelkbæsjen er som regel gul, kornete og ganske flytende. I løpet av det første året endrer avføringen seg både i hyppighet, konsistens, farge og mengde. Bæsjen til barn som får morsmelkerstatning kan være fastere.

Det aller meste er normalt, men det er noen unntak:

Hvis bæsjen er hvit eller grå må barnet undersøkes av lege.

Grønn bæsj?

Avføringen kan være grønn innimellom, uten at det betyr at noe er galt. Den kan for eksempel være farget av mat du har spist, som har farget melken, og deretter barnets avføring.

Grønn avføring kan også skyldes overproduksjon av melk. Da er avføringen ofte i tillegg både eksplosiv og skummende.

Ved overgang til fast føde kan man oppleve ulik farge på barnets avføring, også grønn.

Ulike magevirus kan også farge avføringen grønn.

Snakk med helsepersonell hvis avføringen er grønn over en lengre periode og hvis barnet virker plaget og/eller har nedsatt allmenntilstand i tillegg.

Blod i bæsjen?

Små spor av friskt blod i avføringen kan komme av små rifter ved endetarmsåpningen når barnet presser ut avføring.

Hvis avføringen har spor av sorte/mørkebrune klumper eller flekker som ligner kaffegrut kan det være fordøyet blod som har kommet fra deg dersom du har blødd fra brystene.

Ser du blodspor, friskt eller fordøyet, flere ganger etter hverandre eller i større mengder, bør du kontakte helsepersonell, særlig hvis barnet har nedsatt allmenntilstand i tillegg. Det kan skyldes allergi eller sykdom.

Fra seks uker til seks måneder?

De fleste babyer bæsjer hver dag. Etter seks uker kan noen fullammede babyer bæsje hver 3. – 4. dag eller enda sjeldnere. Du trenger ikke gjøre noe hvis babyen ellers trives og ikke virker plaget. Men babyen bør undersøkes dersom hen ikke vokser som forventet eller virker utilpass.

❓Hvordan vet jeg om jeg har lite melk?
❓Hvor ofte skal jeg amme?

Fra seks måneder?

Når babyen begynner med annen mat enn morsmelk vil bæsjen blir mer formet, mørkere i fargen og lukte sterkere. Hyppigheten pleier også å forandre seg.

Noen babyer kan reagere med forstoppelse ved innføring av fast føde. Kanskje dere har trappet opp mengden for fort? Eller at babyen reagerer med forstoppelse på grøt?

Det kan i såfall være lurt å trappe ned på mengden fast føde for en liten periode, og/eller gi noe annet enn grøt, for eksempel grønnsaker, bønner og linser.

Snakk med helsestasjonen hvis du lurer på noe omkring dette.