Lære babyen å sovne selv?

«Å lære babyen å sovne selv» blir ofte nevnt som en forutsetning for å få god søvn. Er det noe man må gjøre? Og er det så enkelt som det høres ut?

⚠️ Hvis du har havnet her etter å ha googlet for å finne en enkel oppskrift på hvordan du skal lære babyen å sovne selv, så må vi dessverre skuffe deg.

Vi i Ammehjelpen ønsker å bidra med grunnleggende forståelse av sped- og småbarns søvn, nyanseringer rundt holdninger til barns søvn, og hvordan dette kan knyttes til amming.

I denne teksten prøver vi å se nærmere på forventningene til å «lære babyen å sovne selv», hva det innebærer, om det er noe man må gjøre, og hvorfor metodene for å få til dette ikke fungerer for alle.

Du finner altså ikke enkle oppskrifter eller metoder i denne artikkelen, men vi håper at det vi skriver likevel kan være til hjelp 💛

Må jeg lære babyen å sovne selv?

Det er normalt at babyer og småbarn etterlyser hjelp og nærhet for å klare å sovne.

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Amming, byssing, bæring, vugging, trilling… Alt dette er eksempler på helt normale måter å hjelpe babyer og småbarn til å sovne på.

Likevel får de fleste foreldre på ett eller annet tidspunkt høre at det er viktig å lære babyen å sovne selv.

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Det er lett å få inntrykk av at det er babyen som sovner uten noe form for hjelp fra foreldrene som er idealet, og at det er vår oppgave som foreldre å «lære» barnet dette.

Noen barn har et medfødt temperament og en personlighet som gjør at de lettere finner ro enn andre. De er lette å trøste, og trenger kanskje ikke så mye hjelp når de skal sovne.

Da kan det være lett å føle seg mislykket og at du ikke «får det til» hvis du har et barn som trenger mer nærhet, og som ikke sovner uten amming, byssing eller kroppskontakt.

Alle barn er forskjellige, og alle vil – uten unntak – klare å sovne helt på egen hånd når de er klare for det. Det er bare ulikt når det skjer. Du gjør ikke noe galt, og du trenger ikke endre på noe hvis dere trives med situasjonen.

Men at noe er normalt betyr ikke at det ikke er lov å gjøre noe med situasjonen. Selv om det å hjelpe barnet i søvn ikke er feil, kan det oppleves slitsomt å være den som alltid ammer, bysser og bærer. En del foreldre kommer derfor til et punkt der de ønsker en endring.

Det finnes flere ulike måter å endre barnets sovevaner på, og det er viktig at dere finner en måte som passer for både dere og barnet.

Er det søvntrening?

Noen foreldre får høre at å lære barnet å sovne selv ikke handler om søvntrening, men om å legge til rette for sunne søvnvaner.

Så lenge barnet får nok søvn i trygge omgivelser, kan sunne søvnvaner se ut på mange ulike måter.

Om det å få babyen til å sovne uten hjelp kan kalles søvntrening eller ikke, kommer an på hvordan babyen reagerer og hvordan du responderer på barnets eventuelle signaler.  

Alle barn, også nyfødte, kan legges ned i senga «søvnig, men våkne». Det er ikke søvntrening å være nysgjerrig på hva barnet er i stand til å mestre selv.

Søvntrening er når du med vilje ignorerer barnets gråt og signaler, der målet er at barnet skal slutte å gråte og sovne uten hjelp fra deg.

Slike former for søvntrening frarådes for barn under seks måneder, og for barn i alle aldre som er syke, har smerter, er redde eller sultne og lignende.

Søvntrening kan påvirke melkeproduksjon, melkeinntak og amming negativt, men ikke alle opplever dette.

Det er delte meninger om søvntrening, og fagfolk er uenige om det er noe de kan anbefale eller ikke.

Lærer barnet å roe seg selv, eller lærer det at det ikke nytter å gråte?

Det er et spørsmål uten et enkelt og klart svar, noe du kan lese mer om her:

❓Hva er søvntrening – og er det trygt eller skadelig?

Vår erfaring er at mange foreldre setter pris på å få vite at det finnes alternativer til søvntrening, og at de ønsker informasjon om hvordan tiltak som gjøres rundt søvn kan påvirke amming eller melkeproduksjon, slik at det blir enklere å ta informerte valg om hva de skal gjøre.

Søvnig, men våken?

Hvis du ønsker å prøve å venne babyen til å sovne alene, er det vanlig å få tips om søvntreningsmetoder som å sitte ved siden av barnet, gå inn og ut av rommet i faste intervaller, eller vente utenfor rommet til babyen slutter å gråte.

Felles for de fleste metodene som foreslås, er at babyen skal legges ned i senga «søvnig, men våken».

Tanken er at babyen på denne måten skal erfare at hen klarer å finne søvnen selv. Teorien er at måten babyen sovner om kvelden på også er det babyen forventer ved neste oppvåkning.

Det kan virke logisk. Problemet er bare at teori og praksis ikke alltid stemmer overens, og at alle babyer og foreldre er ulike.

Noen babyer sovner uten stress og med minimalt med gråt ved å bli lagt «søvnig, men våken». Da vil slike metoder kunne fungere.

Andre babyer går fra 0-100 i gråt med det samme de blir lagt i senga.

Mange befinner seg et sted midt imellom. Variasjonen er stor, og det aller meste er normalt.

De fleste babyer kan til en viss grad regulere/roe seg selv, men mulighetene er begrenset. De kan for eksempel ta hendene opp mot ansiktet, sutte på fingrene, vri hodet mot en koseklut eller se vekk fra stimuli. Noen finner trøst i en smokk. Disse strategiene fungerer som regel bare hvis barnet allerede er rolig.

Hvis stresset kommer over et visst nivå, trenger de hjelp fra oss. Babyer og små barn kan ikke trøste seg selv ned fra et høyt nivå av stress.

Årsaken til at mange babyer trenger hjelp til å finne ro, er blant annet at den delen av hjernen som hjelper oss til å trøste oss selv og regulere stress ikke er like utviklet som hos voksne.

Babyens nervesystem er umodent, og han «låner» derfor ditt for å klare å finne ro. Dette kalles samregulering, og barn trenger det i varierende grad.

Noen barn roer seg ved at du snakker eller synger rolig til dem, mens andre trenger tett kroppskontakt, og det er ulikt hvor lenge de trenger denne hjelpen.

Det er generelt sett på som viktig for barns utvikling at de voksne er sensitive overfor barns ulike behov. Foreldrene skal så godt de kan prøve å tune seg inn på hva barnet trenger og hjelpe til med å regulere dem når de ikke er i stand til det selv.

Se for deg en termostat eller dimmer som det er ditt ansvar å hjelpe barnet med å skru ned til et nivå der barnet er i balanse. Du fungerer som en «stressregulator» som hjelper barnet å regulere stressreaksjonene. Det viktigste er ikke at du alltid treffer riktig, men at du prøver. Slik lærer barnet seg gradvis å takle utfordringer på en sunn måte.

Les mer om dette på Medisinbloggen (UiO): Barnehjernens utvikling

Evnen til å sovne uten hjelp avhenger av hvordan barnet har det ellers. Et barn som vanligvis klarer å roe seg selv, kan i perioder trenge hjelp til å finne nok ro til å klare å sovne, for eksempel i perioder med stor utvikling, sykdom osv.

❓Hva er egentlig søvnregresjoner?

Noen barn sovner uten hjelp om kvelden, men våkner likevel ofte om natta og trenger hjelp til å sovne igjen. Andre barn ammes i søvn om kvelden, men våkner sjelden i løpet av natta og trenger ikke ammes for å sove videre.

Ingenting av dette tas hensyn til når foreldre får unyanserte råd om at den eneste måten barnet lærer å sovne selv på, er ved å legge barnet i senga «søvnig, men våkent.»

Dette betyr selvsagt ikke at babyer og småbarn ikke kan bli vant til å sovne mer selvstendig, hvis det er behov for det.

Men kanskje bør fremgangsmåtene for å få barn til å «sovne selv» være forskjellige, ut fra hvilket barn vi har foran oss?

Kan jeg få babyen til å sovne selv?

Det er et enkelt spørsmål, men vi har dessverre ikke et enkelt svar på det.

Som nevnt øverst i denne teksten kommer du ikke til å finne en enkel oppskrift her på hvordan du får barnet til å sovne selv. Som forklart i avsnittet om «søvnig, men våken» vil det være ulikt fra barn til barn hva som kreves for at de skal finne ro.

Babyer og søvn er et tema som krever nyanser og ulike tilnærminger. Barn har ulike behov, personlighet og temperament, og foreldre har ulik grad av ressurser og forutsetninger.

På nett og i sosiale medier deles det metoder for hvordan alle kan lære babyene sine å sovne uten hjelp, og de fleste av disse er varianter av søvntrening.

❓Søvnråd i sosiale medier – hvem kan man stole på?

Noen syns disse metodene kan være hjelpsomme, og at de fører til bedre søvn for hele familien.

Andre opplever at metodene verken fungerer for foreldre eller barn, og at det ikke fører til bedre søvn.

Noen metoder fremstilles som milde, men viser seg å ikke være det når det kommer til stykket. Noen foreldre beskriver dem derfor som «skrikekur i forkledning». Flere av metodene inneholder for eksempel klare føringer for hva man skal gjøre – og ikke gjøre – når barnet gråter, for eksempel å unngå å ta opp babyen etter at hen har blitt lagt i senga, unngå øyekontakt, eller å unngå å gå tilbake til å gi pupp i forbindelse med søvn, selv om babyen er syk.

Metodene kan også inneholde påstander om at babyens gråt i slike situasjoner bare handler om protest, frustrasjon eller sinne, og at denne typen gråt ikke trenger samme type respons som annen gråt.

Det er ikke alle foreldre som er enige i dette, eller som er komfortable med å ignorere barnets signaler, ettersom det går på tvers av hvordan foreldre ellers oppfordres til å reagere på barnets signaler i andre situasjoner ellers i døgnet.

Det er for eksempel ikke uvanlig å ha et sterkt behov for endring, men å samtidig synes det er vanskelig å skulle gå direkte fra å amme i søvn til at barnet sovner uten hjelp. Det kan føles som om man enten må velge mellom å fortsette å gjøre som man gjør, eller å gjøre noe som ikke føles riktig.

Det er imidlertid mulig å gradvis venne barnet til andre måter å sovne på enn med pupp, samtidig som du tilbyr barnet samregulering i form av kroppskontakt ved behov.

Hvordan kan jeg gå fram?

Hvis du ikke ønsker å gå for metoder som innebærer å la være å løfte opp barnet når det gråter, så kan kanskje følgende tilnærming være til hjelp?

Dette er ikke en oppskrift eller en metode, men heller et utgangspunkt du kan tilpasse til den situasjonen dere står i, og alderen på barnet. Det er en kortere og bearbeidet versjon av det som er beskrevet i disse tre artiklene:

❓Hvor lenge kan jeg amme i søvn?
❓Søvn i baby- og småbarnstiden: Hva kan man gjøre?
❓Hvordan kan jeg hjelpe en overtrøtt baby?

Prøv å legge en trøtt, rolig og fornøyd baby ned i senga, og legg merke til hva som skjer: Hva er babyen i stand til å klare selv akkurat nå, og hva trenger babyen hjelp til?

Du kan prøve å hjelpe barnet ved å gi akkurat så mye støtte som trengs akkurat nå, og gradvis gi mindre og mindre støtte, i et tempo som passer for barnet.

Dette er en tankegang som kan hjelpe dere i flere situasjoner enn bare knyttet til amming og søvn.

Noen barn roer seg fort i senga med minimalt med hjelp, selv om man på forhånd ikke hadde trodd at de skulle gjøre det.

Andre barn viser tydelig at overgangen ble for brå og trenger å løftes opp og trøstes med kroppskontakt.

Selv om puppen (eller byssingen, yogaballen osv) ikke lenger er tilgjengelig, vil det være godt for barnet å få støtte til å takle de vanskelige følelsene som oppstår.

Du kan sette grenser for deg selv, samtidig som du viser barnet at du tåler følelsene som kommer fram.

Stikkord er tid, tålmodighet, ro og forståelse.

Gjør ditt beste for å støtte barnet, bruk kroppsskontakt, stemme og det som er nødvendig av bevegelse.

Pust rolig, og prøv å overføre din egen ro til barnet.

Del på oppgaven med andre omsorgspersoner hvis det blir for mye for deg. På samme måte som ro «smitter» over på barnet, så vil stress også kunne gjøre det.

Du kan velge å avslutte prosjektet når som helst. Du trenger ikke tvinge deg selv til å «stå i det» eller holde ut noe som kjennes helt feil for deg eller barnet.

Hva barnet trenger kan variere fra situasjon til situasjon. Det går an å prøve seg fram med å legge barnet ned med jevne mellomrom og se om det endrer seg hva barnet signaliserer at det trenger hjelp til.

Dette er en prosess som kan ta kortere eller lengre tid, avhengig av hva som passer for barnet ditt og for deg.

Det kan av og til virke som om du går ett skritt fram og to tilbake, men plutselig en dag, så blir det enklere, og du kan legge barnet i senga og i stedet roe barnet der, uten at det blir for mye for noen av dere.

Husk at alle barn ettervert vil sovne uten hjelp – uansett om dere øver på dette eller ikke 💛

PS. Du finner flere innspill via lenkene øverst i dette avsnittet, og under denne artikkelen 🔰