Ammesorg: Hvordan oppleves det?

Det er mange som kjenner på sorg hvis ammingen ikke går som de hadde tenkt. Andre følelser som kan dukke opp er sinne, misunnelse og skam.

Denne artikkelen er under arbeid.

Hva er ammesorg?

Å kunne produsere melk og amme barnet er funksjon som de aller fleste kvinnekropper har, på samme måte som de fleste mennesker kan snakke og gå.

Ammesorg kan oppstå hvis ammingen er vanskeligere enn du hadde sett for deg, hvis du må gi morsmelkerstatning i tillegg til morsmelk uten å ville det, eller hvis du måtte slutte å amme før du var klar.

Mødre kan bli møtt med utsagn som «det viktigste er jo at babyen får mat», eller «mamming før amming».

Dette blir ofte sagt i beste mening. Det kan likevel oppleves som bagatellisering av hva noen mødre føler omkring amming, og at det er feil å føle så sterkt omkring amming.

Men dine følelser ER viktige. Følelser er ikke feil. Noen forklarer de sterke følelsene som oppstår med at kroppen din ikke vet at babyen overlever uten amming.

Morsmelkerstatning gjør at babyen overlever, men det fikser ikke nødvendigvis mammaens følelser. Du kan for eksempel være takknemlig for at det finnes morsmelkerstatning, og samtidig sørge over at ammingen gikk tapt.

Det kan være utrolig vondt å ikke kunne gi noe du så veldig gjerne skulle gitt barnet sitt, eller å ikke få oppleve å være en ammende mamma så lenge som du selv ønsket.

Det kan i tillegg oppleves tungt å ikke amme i et samfunn der amming er normen.

Ammesorg kan også vise seg i andre store følelser, som sinne, frustrasjon og misunnelse, spesielt hvis du ser mødre som ammer, tilsynelatende problemfritt. Noen kjenner på press, skam og skyld. (dette skal vi ta for oss i en annen artikkel som er under arbeid)

Ammesorg er en undervurdert sorg. Det bør anerkjennes på samme måte som hvis vi mister eller har problemer en annen funksjon som kroppene våre skal ha, som syn eller hørsel.

Noen opplever en blanding av følelser. Du kan for eksempel både være lei deg eller sint fordi ammingen ikke gikk som du hadde tenkt, og samtidig være takknemlig for at det finnes morsmelkerstatning.

Å lese om alt det gode med morsmelk kan være vondt hvis ammingen ikke fungerer slik du skulle ønske. Mange mødre skylder på seg selv, og får dårlig samvittighet. Det er det ingen grunn til.

Ammehjelper og redaktør Camilla har snakket om ammesorg i podcasten Foreldrerådet. (lenke til Spotify)

Hvorfor er det viktig å ta ammesorg på alvor?

Hvis du sliter med vanskelige følelser omkring at ammingen gikk skeis, så er det viktig at du får hjelp til å sortere følelsene av noen som tar deg på alvor – hvis du ønsker eller trenger det.

Du kan snakke med helsesykepleier, psykolog, jordmor eller annet helsepersonell. Du kan også snakke med venner, familie eller en ammehjelper.

I en studie (1) ble mødre spurt om årsaker til at de sluttet å amme i løpet av det første året, og dette ble knyttet opp mot hennes risiko for depresjon: Mødre som ble nødt til å stoppe ammingen før de var klare for det hadde høyere risiko for depresjon. Også hvis mødrene sluttet å amme på grunn av problemer, var risikoen for depresjon økt. Men hvis mødrene sluttet å amme fordi de faktisk ville gå over til morsmelkerstatning i stedet, så var risikoen for depresjon lavere.

En mamma med fødselsdepresjon eller andre psykiske vansker kan i beste mening bli oppfordret til å slutte å amme for at alt skal bli enklere for henne. For noen kan dette hjelpe, men det kan også gjøre det verre, hvis hun virkelig ønsker å amme – og ammingen fungerer. I slike tilfeller kan ammingen være det som holder henne oppe.

❓Amming og depresjon

❓Why Breastfeeding Grief and Trauma Matter

Ammesorg etter frivillig ammeslutt?

Ikke alle syns det er vanskelig å ikke amme. Noen syns det er en lettelse. Å gi flaske kan dessuten gjøre det mulig å dele på matingen med partner eller annen familie og venner, noe som kan oppleves befriende.

Men ammesorg trenger ikke bare ramme de som veldig gjerne ville amme, men som ikke kunne.

En del mødre slutter å amme helt frivillig og ønsket – men opplever likevel en sorgreaksjon.

Plutselig ammestopp kan skape et dropp i hormoner som kan bidra til at du kan få mer eller mindre kraftige humørsvingninger, eller føle deg trist, irritert eller deprimert (2).

Plutselig ammestopp kan gjøre at du står i fare for å utvikle komplikasjoner som brystbetennelse og abscess. Dette kan oppleves svært stressende og føre til sykehusinnleggelser og komplikasjoner.

Hvis du må eller vil slutte å amme, så vil en langsom ammeslutt være mest skånsomt, både for kropp og hode. Les mer om ammeslutt.

Husk dette

Som all annen sorg, så er det ikke sikkert at ammesorgen blir helt borte, men den kan bli lettere å bære med tiden.

Husk at all amming, uansett varighet – og all morsmelk, uansett mengde, er verdifullt både for barnet og for deg. Dette gjelder altså om du ammet i to timer, to måneder eller to år.

Det burde være selvsagt, men vi vet at det er noen av dere som trenger å høre dette:

Å være en god mamma defineres ikke av om vi gir barna våre morsmelk eller morsmelkerstatning, eller om melka kommer via pupp eller flaske.

Det er ikke du som svikter eller feiler hvis du må slutte å amme fordi ammingen blir for vanskelig – og du sliter med vanskelige følelser i kjølvannet av dette. Du har blitt sviktet av systemet som skulle vært der for deg.

Ansvaret ligger primært hos dem som ikke sørger for at barselomsorgen har nok folk og penger slik at alle mødre som ønsker å amme – og alle mødre som ikke kan eller vil amme – får den hjelpen, støtten og oppfølgingen de trenger, både praktisk og emosjonelt.

Du har rett til støtte og informasjon, uansett hvordan barnet ditt får melk.