Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Mange foreldre lurer på hvem de skal stole på, spesielt hvis rådene som gis omkring babysøvn og nattamming er motstridende. Her får du en oversikt over offentlige kilder og hvor de henter innholdet sitt fra.

Hva er offentlige kilder, og hva skriver de?

Offentlige råd og anbefalinger er det som står på offentlige nettsider, for eksempel helsenorge.no – i tillegg til i brosjyrer og apper som helsesykepleiere og annet offentlig helsepersonell anbefaler til foreldre.

Du finner en oversikt over de vanligste offentlige kildene til råd omkring søvn og nattamming i de neste avsnittene.

Som du kan se, så er det flere av disse som leverer innhold til hverandre, derfor vil mye av det de skriver være ganske likt.

De fleste av de offentlige kildene fremmer ulike typer for søvntrening, men de kommer ikke med alternativer til hvordan foreldre kan få mer søvn. Dette kan bidra til at foreldre tror at søvntrening er noe de må gjennom, uansett om det er noe de ønsker eller ikke.

Det finnes imidlertid mange ting man kan gjøre for å få mer søvn uten å bruke «søvntrening med ekstinksjonsmetoder» – noe vi har skrevet om i denne artikkelen: Hvordan få mest mulig søvn?

Ingen av de offentlige eller offentlig anbefalte kildene inneholder informasjon omkring hvordan rådene omkring søvn og nattammestopp kan påvirke amming og melkeproduksjon.

Råd til foreldre omkring babyer og søvn bør tuftes på kunnskap om både søvn, melkeproduksjon, amming og normal spedbarnsatferd – og tilpasses den enkelte mor og barn sine individuelle behov – slik at mødre kan ta informerte valg. 

Vi kommenterer derfor kort hva de ulike kildene mangler av informasjon omkring amming og faktorer som kan påvirke ammingen og melkeproduksjonen. Utdypende informasjon om dette ligger i artiklene vi har lenket til nederst.

Helsenorge.no

Helsenorge.no er den offentlige nettsiden for informasjon om helse og helsetjenester i Norge. Det er mange som tror at alt innhold kommer fra Helsedirektoratet, men innholdet er levert av mange ulike aktører i helsesektoren.

Det som står i artikkelen om barn og søvn på Helsenorge er for eksempel hentet fra «Gode Råd-serien» fra Farmasøytisk institutt (se neste avsnitt).

Fra artikkelen Søvn hos spedbarn på Helsenorge.no:

«Når barn har begynt med fast føde, er ikke lenger måltider på natten nødvendig. Mange barn (og foreldre) trenger litt hjelp for å slutte med nattmåltid, for å lære seg å sovne igjen uten bryst eller flaske. Foreldre kan forvente noen slitsomme netter, men det er vel verdt strevet.» 

Dette står i kontrast til det som er skrevet på Helsenorge.no om amming i forbindelse med innføring av fast føde.

Årsaken er blant annet at det er at det er ulike fagområder som står bak de ulike sidene.

Alt som er skrevet om amming og fast føde på Helsenorge.no er skrevet av Helsedirektoratet og Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet, med utgangspunkt i nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring.

Dette er i tråd med offentlige anbefalinger i andre land og med WHO (Verdens helseorganisasjon):

«Tilvenningen til fast føde skal skje sakte og gradvis. Det første året er morsmelk og morsmelkerstatning fortsatt den viktigste maten. Du kan gjerne amme like ofte og mye som før og gi annen mat etter at du har ammet. På denne måten opprettholder du melkeproduksjonen.»

Helsebiblioteket/ Foreldrebrosjyrer: Gode råd

Forskningsgruppen PharmaSafe ved Farmasøytisk institutt (UiO) har ansvar for Foreldrebrosjyrene i «Gode Råd»-serien. Flere av disse brosjyrene er lagt ut i artikkelform på Helsenorge.no (se forrige avsnitt) – og de deles også ut ved ulike helsestasjoner og andre helseinstitusjoner.

Følgende er hentet fra fordypningsstoffet for foreldrebrosjyren (for helsepersonell): Søvnhygiene hos barn

«Spedbarn sover roligere og lengre, samt våkner sjeldnere når de ligger alene, så det kan være lurt å flytte barnet på eget rom når barnet er ca. 6 mnd.»

Landsforeningen uventet barnedød (LUB) og andre internasjonale organisasjoner som jobber med forebygging av krybbedød anbefaler imidlertid å ha babyen på samme rom som foreldrene i minumum seks måneder, ideelt sett hele det første året. Det anses som godt og trygt for babyen å høre og lukte foreldrenes nærvær.

Les mer og finn kilder: Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Både brosjyren rettet mot foreldre (som også ligger på helsenorge.no) og fordypningsmaterialet rettet mot helsepersonell mangler informasjon om hvordan rådene de gir kan påvirke melkeproduksjonen hos mødre som ønsker å følge Helsedirektoratets anbefalinger om å amme eller gi barnet morsmelk i minst ett år.

Det finnes såvidt vi vet ingen forskning som slår fast at spedbarn generelt ikke trenger «nattmat» etter seks måneder. Det finnes heller ikke forskning som viser at alle trenger det.

Om det trengs eller ikke er individuelt, noe som skyldes barnets unike behov for morsmelk, og mammaens unike melkeproduksjon og lagringskapasitet.

Amming vil uansett være mer enn mat og måltider.

Les mer: Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Stine Sofie Foreldrepakke: 10 smarte tips for spedbarnsforeldre

Stine Sofie Foreldrepakke (der 10 smarte tips inngår) er et gratis informasjonsprogram laget av Stine Sofies Stiftelse, en privat stiftelse som jobber for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn. Mange helsestasjoner bruker dette materialet i veiledning av foreldre.

Avsnittet Sov når du kan er et samarbeid med Nasjonalt senter for søvnmedisin (se neste avsnitt).

De skriver følgende om babyer og mat om natta:

«Fra ca. 6 måneder bør man ikke gi barnet mat når det våkner om natta, med mindre det har fysiologiske behov for det. Barn bør ikke mates for å sovne. Gi det heller mat en liten stund før normal leggetid. På denne måten kan man unngå at barnet vil ha mat for å finne søvnen igjen. At barnet av og til får mat rett før det skal sovne er selvsagt greit, og det må selvsagt få mat dersom det er sultent, det er praksisen med å mate babyen FOR at det skal sove mange fagpersoner mener er uheldig – fordi dette svekker barnets evne til å sovne uten slik stimulus.»

Her skilles det ikke mellom amming og mat. Det er ingen informasjon om hva som kan skje med melkeproduksjonen hvis man slutter å amme om natta. Det er ingen definisjon av hva de regner som natt, og det forklares heller ikke hva «fysiologiske behov» betyr.

At de hevder at mange fagpersoner mener det er uheldig å amme eller flaske babyen sin i søvn betyr ikke at alle fagpersoner mener dette.

Pupp er mer enn mat. Å amme i søvn er ikke uheldig hvis det er det som fungerer for mor og barn.

Nasjonalt senter for søvnmedisin (SOVno)

​SOVno skal spre forskningsbasert kunnskap om utredning og behandling av ulike typer søvnforstyrrelser. De retter seg både mot helsepersonell, pasienter, pårørende og befolkningen generelt.

I en artikkel om «søvnløshet hos barn» skriver de blant annet følgende:

«Man skiller normalt mellom to former for atferdsbasert søvnløshet hos barn. Den ene er relatert til at barnet har lært å forbinde innsovning med uhensiktsmessige stimuli, for eksempel foreldrenes tilstedeværelse, næringsinntak, bilkjøring, osv» (…)

«Når barnet er ca. 3-6 måneder gammelt kan det lære å sovne på egen hånd ved at foreldrene legger det når det er søvnig, men fremdeles våkent, og går fra det før det sovner. (…) Barn bør ikke mates for å sovne, gi det heller mat en stund før det normalt sovner. (…) Fra ca 5-6 måneder bør man ikke gi barnet mat ved oppvåkninger hvis barnet ikke har fysiologisk behov for dette. Dersom barnet våkner og er redd bør det trøstes i egen seng og ikke tas opp.»

De skriver at det de beskriver som søvnproblemer hos barn kan løses ved «ekstinksjonsbehandling». Målet med «behandlingen» er ikke at barnet skal våkne sjeldnere eller sove bedre, men at barnet skal slutte å signalisere at det er våkent:

«Ekstinksjon betyr utslukking og er basert på et generelt læringsprinsipp som innebærer at atferd (i dette tilfelle våkenhet) som ikke lenger gir ønsket respons (for eksempel foreldrekontakt) gradvis vil slukkes ut (gå ned i frekvens).»

«Ekstinksjonsbehandling» kalles ofte søvntrening eller «gråtekur». Ferbers metode er en variant av søvntrening med ekstinksjon. Les mer om dette i artikkelen vår om søvn i babytiden.

De skriver også om det de kaller «full ekstinksjon», noe som innebærer at man ignorerer barnets signaler fra det legges om kvelden til det skal opp om morgenen:

«Når barnet er stille kan man gå inn for å sjekke at alt står bra til med det. Behandlingen gir normalt god effekt i løpet av noen få dager. Det har vært reist flere innvendinger mot denne ekstinksjonsvarianten, men metoden har vært brukt i over 50 år, og det finnes ingen dokumentasjon på at den er skadelig. På grunn av innvendingene og fordi mange foreldre opplever metoden som vanskelig å etterfølge konsekvent (som er en forutsetning for effekt) har de fleste likevel gått over til å bruke gradvis ekstinksjon som nevnt over. Vi anbefaler full ekstinksjon kun til dem som gjerne har brukt annen behandling uten respons. Denne ekstinksjonsvarianten bør helst gis under kyndig veiledning.»

Nasjonalt senter for søvnmedisin har tidligere fått kritikk for å fremme denne typen søvntrening.

Fra et ammeperspektiv er innvendingene mot rådene som SOVno gir omkring søvn og amming omtrent de samme som i forrige avsnitt, om Stine Sofies Foreldrepakke. De skiller ikke mellom amming og mating, og teksten viser ingen innsikt i hvordan melkeproduksjonen fungerer.

De omtaler dessuten «næringsinntak» som et «uhensiktsmessig stimuli» og én av årsakene til «atferdsbasert søvnløshet hos barn». Dette kan tolkes som at de mener at mødre som ammer i søvn påfører barna sine søvnproblemer.

Å amme i søvn er et verktøy som mødre kan bruke akkurat som de vil. Å amme i forbindelse med søvn kan gjøre at både mor og barn har rolige netter og sover godt. Dette er ikke noe mødre skal trenge å ha dårlig samvittighet for.

Dessuten: Ikke alle fagfolk er enige i at babyer har søvnproblemer i den utstrekning som beskrives i artikkelen fra SOVno. De mener at det heller kan handle om definisjonen av hva som er søvnproblemer, og at det som defineres som søvnproblem egentlig er helt normal søvn og atferd for babyer og småbarn. Dette kan du lese om i artikkelen vår om hvordan normale babyer sover og oppfører seg.

Bufdir/Foreldrehverdag

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er et statlig forvaltningsorgan som ligger under Barne-, og familiedepartementet (BFD). De står bak nettsiden Foreldrehverdag.no der man kan finne faglig baserte råd tilpasset alderen på barnet sitt.

I artikkelen Søvn og babyer skriver de blant annet:

«Barn er forskjellige og foreldre er forskjellige. Det finnes ikke metoder som passer for alle. Og det er ikke like viktig for alle at barnet lærer å sovne alene i egen seng. Noen synes det er koselig å amme, bysse, lese og synge barnet i søvn, og det er ikke mulig å gi et spedbarn for mye omsorg og nærhet.»

Artikkelen inneholder ikke informasjon om hvordan ulike metoder for å påvirke søvnen kan påvirke melkeproduksjonen.

Men denne teksten skiller seg positivt ut fra de andre ved at amming ikke presenteres som en problem i forbindelse med søvn. Teksten er nyansert og ser på problemstillingen fra ulike vinkler.

Nørs

Appen Nørs (tidl. Helseoversikt) er laget av et privat selskap som tilbyr helseinformasjon for gravide og småbarnsforeldre. Noe av innholdet har de produsert selv, men det meste av innholdet er hentet fra offentlige aktører eller andre troverdige kilder. Mange helsestasjoner bruker denne appen og anbefaler den til foreldre.

De ulike artiklene deres om søvn og søvnproblemer er blant annet hentet fra Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Foreldrebrosjyrer/Gode råd, Foreldrehverdag og Helsenorge.no – altså de samme kildene som vi har nevnt over.

Ettersom de ulike aktørene har litt ulike syn på søvn, at appen henter info om amming fra helsenorge.no – pluss at de skriver noe selv – vil kunne gjøre at informasjonen om amming og søvn i appen kan virke noe sprikende.

NHI vs FHI?

Dette handler ikke om nattamming, men vi har det med fordi mange blander det private foretaket NHI (Norsk helseinformatikk) med det offentlige forvaltningsorganet FHI (Folkehelseinstituttet).

Norsk helseinformatikk (NHI.no) er et privat foretak som primært skriver for helsepersonell. Du vil derfor finne reklame på siden deres, og det de skriver om regnes ikke som offentlige råd.

Folkehelseinstituttet (FHI.no) er et statlig forvaltingsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Her vil du til enhver tid finne oppdatert og godkjent informasjon fra norske helsemyndigheter – i tillegg til det du kan finne hos Helsedirektoratet. Dette regnes som offentlige råd.

Enhet for amming (tidl. Nasjonal kompetansetjeneste for amming) lå tidligere under Folkehelseinstituttet, men enheten er nå oppløst, og de ansatte er delt mellom FHI og Helsedirektoratet.

Hvorfor står det noe annet på Ammehjelpen?

Vi får stadig tilbakemeldinger fra mødre som lurer på hvorfor det som står på offentlige nettsider er motsatt av det Ammehjelpen sier om å amme i søvn og om å amme om natten.

Noen lurer på hvem de skal stole på, og det skjønner vi. 

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som hjelper mødre som ønsker å amme.

Vi skriver for eksempel at du kan amme i søvn og amme om natten så lenge du vil, og forklarer hvorfor dette kan være positivt – samtidig som vi gir tips til hvordan du kan gå fram hvis du vil slutte.

Når vi skriver om nattammeslutt, så forklarer vi hvorfor dette kan påvirke den totale melkeproduksjonen, og hva du evt kan gjøre hvis det skjer – hvis det er viktig for deg å opprettholde melkeproduksjonen.

Vi er ikke en offentlig kilde, men vi regnes av mange som en pålitelig kilde til kunnskap om om amming, morsmelk og melkeproduksjon.

Vi har på «ammebrillene», mens de som har skrevet de offentlige søvnrådene har på «søvnbrillene».

I artiklene våre prøver vi likevel å løfte blikket og se på amming som en del av noe større. Man kommer for eksempel ikke unna at amming, søvn og psykisk helse henger tett sammen, spesielt det første året – og at det ene vil kunne påvirke det andre.

Vi prøver derfor å ha på oss flere «briller» samtidig for å klare å formidle så nyansert informasjon som mulig. Det er ikke alltid vi klarer det, men vi prøver så godt vi kan.

Dette kan du lese mer om her:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hvordan få mest mulig søvn?

❓Hvor lenge kan jeg amme i søvn?

❓Hva kan jeg gjøre hvis babyen blir overtrøtt?

❓Hva er egentlig søvnregresjoner?

❓Alt du trenger å vite om nattamming

❓Alt du trenger å vite om samsoving