Slanking - Ammehjelpen

Slanking

I løpet av svangerskapet legger de fleste på seg en del kilo, noe som er normalt og gir et ekstra reservelager for mor til ammeperioden. Forskning viser at kvinner som ammer får tilbake sin vekt raskere enn de som ikke ammer. Vektnedgangen varierer noe fra kvinne til kvinne, men at det kan ta noe tid å komme ned til din vante vekt, er forventet.

iStock-469159822-2

Vekttap hos ammende

De som fullammer, begynner som regel å gå ned i vekt uten å gjøre noe aktivt for det, etter omtrent et par måneder etter fødselen. Gjennomsnittlig vekttap er ½ – 1 kg i måneden, og for de som er normalvektige er det ikke anbefalt å gå ned mer enn dette. Det anbefales ikke å hardslanke seg under fullammingen.


De som er overvektige, kan antakeligvis gå ned litt mer uten at det påvirker melkeproduksjonen. Men et inntak på mindre enn 1500 kcal per dag, gir for de aller fleste nedsatt melkeproduksjon. Et såpass lite inntak av kalorier fører også til økt frigjøring av miljøgifter fra fettvevet.

Studier kan viser tydelig at om du bare minsker inntaket av kalorier for å gå ned i vekt, gir dette et stort tap av muskelmasse, og mindre tap av fett. Trimmer du i tillegg til å redusere kaloriinntaket (etter at fullammingsperioden er over), beholder du muskelmassen og mister nesten bare fett. Energiske treningsturer i treningstøy og med barnevogn er flott!

Man må selvfølgelig observere barnets tilstand og vekt når mor aktivt går ned i vekt. Også mor bør vurdere egen helse og livskvalitet for at slankingen ikke skal gå utover noe av dette. Er du i tvil, ta kontakt med lege.

Hvilket fett går i melken?

Noe av fettet som er i morsmelken kommer direkte fra mors fettlager; fra hofte og lår. Noe kommer også fra kosten, så et sunt kosthold med nok fiskeoljer og gode andre oljer anbefales. Det vil si  myk vegetabilsk margarin eller olje framfor hard margarin eller smør. Noen velger å spise økologisk for å unngå sprøytemidler under graviditet og amming. 

 

Hva med miljøgifter i morsmelken?

Når et barn får morsmelk vil barnet samtidig få i seg mer miljøgifter enn dersom barnet hadde drukket kumelk eller morsmelkerstatning, da melkens innhold representerer de miljøgifter moren gjennom kost og miljø inntar i blodet sitt. Vurderingen rundt forsvarligheten av å amme når vi vet at barnet også utsettes for miljøgifter fra mors blod har derfor blitt grundig gjennomgått av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM, 2013). De har satt fordelene med morsmelk opp mot risikofaktorer, ut i fra norske forhold. Rapporten kan leses i sin helhet her.

De kan konkludere med at morsmelkens egenskaper og påviste gunstige effekter på barnet oppveier i stor grad de risikofaktorene som er forbundet med miljøgifter i morsmelk, og at amming derfor fremdeles er ansett som trygt og fordelaktig.

Lavkarbo-diett

Det er viktig at mor spiser sunt når hun ammer. Generelt påvirker imidlertid mors kosthold i liten grad morsmelkens kvalitet.

Når det gjelder lav-karbohydrat diett og amming, kan dette påvirke stoffskiftet ved at kroppen bryter ned fett for å skaffe energi og dermed produseres ketoner. Det er sannsynlig at det da vil finnes ketoner også i morsmelken, liksom i blod og urin.

Det finnes foreløpig lite forskning om virkningen av ketoner i morsmelken, og vi vet ikke om dette er trygt for barnet.

Laktosen – melkesukkeret – er et viktig karbohydrat i morsmelken. Laktose er  blant annet viktig for melkeproduksjonen, og det er en viss risiko for at en lavkarbo-diett kan føre til nedsatt melkeproduksjon. Kuer som har høye konsentrasjoner av ketoner i blodet produserer mindre melk, men man har altså ikke gjort slike studier på mennesket. Ketoner kan muligens også endre smak og lukt på melken.

Andre risko-momenter ved lavkarbo-dietter som omtales i litteraturen er: for lavt inntak av væske, fiber, folat, vitamin C og andre antioksidanter.

Vi har foreløpig liten kunnskap om lavkarbo dietter og amming. Generelt rådes det derfor til at man unngår et kosthold med svært lavt innhold av karbohydrater i ammeperioden.

Trening mens du ammer

Det er kjempefint at du trener litt mens du ammer. Noen lurer på hvor hardt de kan trene uten at det påvirker ammingen. Så lenge du får nok hvile og får i deg tilstrekkelig med næring, vil ikke treningen gå utover melkeproduksjonen. Les mer om trening og amming her.

Hvis du trener hardt, slik at du produserer melkesyre under treningen, kan det en sjelden gang hende barnet avviser brystet rett etter treningen. Melkesyre gir melken en syrlig/bitter smak, men det er ikke farlig, og går over etter en stund. Jo fullere brystene er mens du trener, jo fortere vil melkesyra gå over etter trening. Med «tomme» bryst, kan det ta opptil en halvtime før den syrlige smaken er borte. Vask brystene før du ammer hvis barnet reagerer; melk eventuelt ut 3-5 ml av hvert bryst, og kast melken. Hvis barnet fortsatt reagerer, må du vente litt til før du ammer.

Råd til deg som vil gå ned i vekt mens du ammer:

 

Kilder:

Ruth Lawrense. A guide for the medical profession (2011) side 311

Forelesning av Gro Nylander: «Kvinnehelse og amming. Effekt på kort og
lang sikt».
Ruth Lawrense. A guide for the medical profession (2011) side 311

Nasjonalt kompetansesenter for amming, ved Elisabeth
Tufte og Gro Nylander.

Sundhetsstyrelsen, 2016. Amming- en håndbok for helsepersonell. 4 utg. Revidert av Alquist, R. Fagbokforlaget 2016.​

Var denne siden nyttig?

Tema

Utfordringer hos mor


Ruth Lawrense. A guide for the medical profession (2011) side 311

Forelesning av Gro Nylander: "Kvinnehelse og amming. Effekt på kort og lang sikt".
Ruth Lawrense. A guide for the medical profession (2011) side 311

Nasjonalt kompetansesenter for amming, ved Elisabeth Tufte og Gro Nylander.

Sundhetsstyrelsen, 2016. Amming- en håndbok for helsepersonell. 4 utg. Revidert av Alquist, R. Fagbokforlaget 2016.​


Oppdatert 13.06.19