Amming med tubebryst og lite brystkjertelvev

Noen få kvinner er født med lite brystkjertelvev. Enkelte får bryst med en spesiell tubeform på grunn av dette, og det kalles derfor tubebryst. Det er fullt mulig å amme med denne tilstanden, men det er ikke vanlig å kunne fullamme.

Hvordan kan tubebryster se ut?

Tubebryst (tuberøse / tubulære bryst) og bryst med lite kjertelvev er ofte flate innerst mot brystkassen, har lite fylde og peker ned.

Brystene sitter vanligvis langt fra hverandre. Brystene kan være ulike i størrelse, de kan være store og de kan være små.

Areola (det brune området) kan virke stort og litt «hovent», og brystknoppene kan flyte utover. Det kan være kort avstand fra kanten av areola og inn mot brystkassen under brystet.

Det er mulig å ha ett normalt utviklet bryst og ett med lite kjertelvev.

Brystene endrer seg som regel veldig lite under pubertet, under graviditet og etter fødselen hos kvinner med lite brystkjertelvev.

NB! Det er mulig å ha én eller flere av disse fysiske tegnene, men likevel ikke ha problemer med melkeproduksjonen. Det er også mulig å ha lite kjertelvev og lav melkeproduksjon uten åpenbare fysiske tegn.

Hvorfor er det viktig at helsepersonell har kunnskap om dette?

Noen kvinner med uoppdaget lite brystkjertelvev har prøvd «alt» for å øke melkeproduksjonen, både på eget initiativ og etter innspill fra helsepersonell – uten å kunne produsere verken mer melk eller nok melk til barnet sitt.

Hvis man har lite kjertelvev er det viktig at man får diagnosen så tidlig som mulig. Det kan fjerne mye stress fra situasjonen og løfte vekk ansvaret fra innsatsen til den som ammer.

Derfor er det viktig at helsepersonell som møter ammende kvinner er klar over hva som kan være tegn på lite kjertelvev, og at de tilpasser veiledningen deretter.

Hvis det er mistanke om lite kjertelvev, så bør babyens vektoppgang og antall bleier følges nøye i begynnelsen, og det må gis tett oppfølging og oppdatert ammeveiledning.

Les mer om sjeldne årsaker til lav melkeproduksjon.

Hva kan årsakene til lite brystkjertelvev være?

At det melkeproduserende vevet ikke utvikler seg som forventet kan være en medfødt tilstand. Det kan også skyldes ulike faktorer i puberteten og gjennom svangerskapet, for eksempel lavt progesteronnivå, lavt stoffskifte og PCOS.

En annen årsak til lite brystkjertelvev er brystreduksjon.

Kan jeg amme hvis jeg har lite brystkjertelvev?

Ja, hvis du vil, så kan du amme.

Det varierer hvor mye melk en kvinne med lite kjertelvev kan produsere. Dette er fordi det er ulikt hvor mye av kjertelvevet som er normalt utviklet. Noen kan så godt som fullamme, mens andre nesten ikke produserer melk i det hele tatt.

Husk at all morsmelk er verdifull for barnet, og delamming er et supert alternativ hvis fullamming ikke er mulig eller ønskelig. Amming er i tillegg mer enn mat for barnet: Det er nærhet, trygghet og trøst.

Amming har dessuten helseeffekter for deg, uansett om du fullammer eller delammer. Du kan også velge å amme fordi du setter pris på følelsen det gir deg å ha barnet til brystet.

Noen kvinner med tubebryster eller markant asymmetri mellom brystene ønsker å endre på brystene gjennom en operasjon. Hvis du enda ikke har fått barn, eller ikke er ferdig med å få barn, så er det viktig å vite at en operasjon kan gjøre det enda vanskeligere å amme.

Les mer om amming etter brystoperasjoner.

Les mer om amming og brystenes fasong.

Hvordan kan jeg øke melkeproduksjonen hvis jeg har denne tilstanden?

• Søk hjelp hos ammekyndig helsepersonell, for eksempel på helsestasjonen, ammepoliklinikk – eller hos en ammehjelper.

• Få medisinsk behandling hvis du har PCOS eller ubalanse i hormonproduksjonen. Her kan du lese mer om amming og PCOS.

• Øk stimuleringen av brystene ved å amme ofte, sørge for at babyen har et godt sugetak, bruke vindusviskeramming, melkekompresjoner og eventuelt pumpe mellom ammingene.

• Hjelpebryst kan være et alternativ for å få barnet til å bli mer interessert i brystet når det er lite melk, i tillegg til å øke stimuleringen.

• Noen kan få medisiner for å øke melkeproduksjonen. Lege, jordmor eller helsesykepleier kan kontakte Enhet for amming, FHI som kan gi innspill til hva som kan gjøres i akkurat ditt tilfelle.

Disse tiltakene kan bidra til å maksimere mengden melk du er i stand til å produsere.

Les mer om sjeldne årsaker til lav melkeproduksjon.

Les mer om delamming.

Kan jeg få mer melk i senere ammeperioder?

Man kan ofte produsere mer melk til seinere barn fordi kjertelvevet utvikler seg gjennom graviditeter og ammeperioder.

En annen forklaring til mer melk kan være bedre støtte rundt ammesituasjonen enn den første gangen.

Hvor kan jeg finne mer informasjon om amming med lite kjertelvev?

La Leche League: Insufficient Glandular Tissue (IGT)

Australian Breastfeeding Association: Insufficient glandular tissue (breast hypoplasia)