Hva inneholder morsmelk?

Morsmelk er mye mer enn mat for barnet. Morsmelk inneholder blant annet antistoffer, stamceller, pre- og probiotika, hormoner og enzymer som er unike for morsmelk, og som er viktige for barnets helse på ulike måter.

Hva er morsmelk?

Morsmelk er en levende væske som tilpasser seg barnets alder og utviklingsfase. Den vil alltid være bra for barnet, uansett alder.

Morsmelk er perfekt tilpasset menneskebarnet. På samme måte som at en elefantmamma lager perfekt melk for elefantbarnet, og at en musemamma lager perfekt melk for musebarnet 🐭

Den første melken som produseres etter fødsel kalles råmelk. Råmelk (kolostrum) kommer ofte i små mengder. Den er spesiallaget for nyfødte, og rik på antistoffer og celler som kan bekjempe bakterier. Etter noen dager går råmelken over i mer moden melk som kommer i større mengder. 

Noen mistenker at de har «lite næring i melka» hvis barnet vil ammes ofte eller ikke legger på seg slik det skal. I de aller fleste tilfeller får et selvregulert og friskt barn i seg akkurat den næringen og den mengden melk det har behov for. 

Les mer i artikkelen vår om lite melk.

Morsmelk inneholder alt et barn trenger det første halve året, bortsett fra D-vitamin. Når barnet er seks måneder bør det introduseres for annen mat i tillegg til morsmelk. Ved behov kan barnet starte med fast føde før seks måneder, men ikke tidligere enn fire måneder.

Les mer i artikkelen vår om fast føde.

Morsmelk bør være en viktig del av barnets kosthold det første året, og gjerne lenger hvis mor og barn trives med ammingen. Den mister aldri næring og slutter ikke å være verdifull for barnet.

Les mer: Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Hvor mange kilokalorier inneholder morsmelk?

Den modne morsmelka inneholder i gjennomsnitt:

Karbohydrater: 7 g
Fett: 4 g
Protein: 1 g
Kilokalorier: ca 65-70 kcal pr dl.

Det varierer hvor mye av de ulike komponentene melken inneholder ut fra alder på barnet og tid på døgnet.

(kilder: Amming en håndbok for sundhedspersonale (2021) og Breastfeeding and Human Lactation 6th edition)

Innholdet i morsmelken tilpasses etter barnets behov. Studier har vist at sammensetningen av de energigivende næringsstoffene kan påvirkes av tid på døgnet, gjennom et ammemåltid, mors kosthold, hvor lenge barnet lå i magen din (gestasjonsalder) og alder etter fødsel. 

Les mer om analyser av morsmelk.

Her finner du en oversikt over NOE av innholdet i morsmelk:

Fett

Fettet i morsmelken inneholder mye av de langkjedete flerumettede fettsyrene som vi trenger hele livet, men aller mest i starten. Hjernen, som ikke er ferdig utviklet ved fødselen, trenger rikelig av dette fettet for å lage hjernevev.

Mengden fett i morsmelk vil variere ut fra tid på døgnet og ut fra hvor fullt brystet er, og gradvis endre seg gjennom en ammestund.

Melken som kommer først når babyen dier fra et fullt bryst inneholder mindre fett enn melken som kommer senere. Den er gjerne litt blålig i fargen og ser tynnere ut enn melka som kommer etterpå, som kan være hvit og oppleves tykkere.

Måten fettinnholdet endrer seg på fyller ulike behov hos babyen: Tørsteslukkende først og mer mettende etterhvert.

Er det kort tid siden siste amming (og brystet virker tomt) vil melka som kommer først inneholde mer fett enn melka som kommer først når brystet er fullt av melk.

Du kan ikke påvirke mengden fett i melken din, men du kan påvirke typen fett positivt ved å ta tilskudd av omega-3 eller spise fet fisk. 

❓Fettinnhold i morsmelk: Hva er viktig å vite?

Proteiner

Både type og mengde proteiner i morsmelken er tilpasset menneskebarnet. Proteiner i morsmelk har mange ulike funksjoner, og bidrar blant annet til å fremme optimal vekst og utvikling. Proteinbehovet er størst blant de mest umodne og minste barna.

For mye proteiner i kosten kan være en belastning for barnets nyrer. Dette er grunnen til at for eksempel kumelk ikke skal gis til små barn: Det inneholder altfor mye proteiner, og er derfor tungt fordøyelig for spedbarnet.

Karbohydrater

Mesteparten av sukkeret i melken er melkesukker eller laktose. Dette bedrer opptaket av kalsium i melken. Melkesukkeret fremmer vekst av en  bakterie som gir god fordøyelse og fører til en litt syrlig lukt fra fullammede barns avføring.

Oligosakkarider

Morsmelken inneholder også andre typer karbohydrater, for eksempel oligosakkarider som er mat for de gode bakteriene i tarmen. 

Alle pattedyr produserer oligosakkarider, men menneskemelk inneholder mange flere typer enn noen andre typer melk: Forskere har så langt klart å identifisere over to hundre ulike typer oligosakkarider i menneskemelk (kilde). Det er fem ganger flere typer enn i kumelk, og mengden er flere hundre ganger større.

Oligosakkarider er den tredje største bestanddelen i morsmelk, rett etter laktose og fett. Det er mat for bakteriene i tarmen, som blant annet beskytter mot sykdom. (Kilder: 1, 2, 3, 4)

Hormoner

Visste du at innholdet i morsmelken kan bidra til å påvirke barnets døgnrytme? 

Nivået av kortisol – et hormon som fremmer våkenhet – er tre ganger høyere i morgenmelk enn i kveldsmelk. 

Melatonin, som fremmer søvn og fordøyelse, kan knapt påvises i melk på dagtid, men øker på om kvelden og topper seg rundt midnatt.

Nattmelk inneholder høyere nivåer av enkelte DNA-byggesteiner som bidrar til å fremme god søvn. Dagmelk har flere aktivitetsfremmende aminosyrer enn nattmelk. 

Dette er sannsynligvis noe av årsakene til at det som regel fungerer å bruke puppen som sovemedisin og amme barnet i søvn.

Men selv om forskning viser at nivåene av blant annet hormoner er ulike på dag og natt – så har vi ikke forskning som viser at barn for eksempel blir mer våkne av å få utpumpet dagmelk på kveld/natt. 

Her kan du lese mer:

• Human breast milk may help babies tell time via circadian signals from mom

Og her:

• Melatonin rhythm in human milk
• Breastfeeding may improve nocturnal sleep and reduce infantile colic: Potential role of breast milk melatonin
• Variations in melatonin levels in preterm and term human breast milk during the first month after delivery

Vitaminer og mineraler

Her kan du lese om et utvalg viktige vitaminer og mineraler. Oversikten er ikke fullstendig.

Jern

Jernet i morsmelken er spesiallaget for menneskebarn, og gir nok jern det første halve året. Det er ikke store mengder jern i morsmelk, men det tas veldig godt opp i barnets fordøyelsesystem.

Det er anslått at spedbarn kan ta opp omkring 50 prosent av jernet i morsmelk, mot ca 10 prosent fra morsmelkerstatning. (kilde)

Morsmelkerstatning er tilsatt en mengde jern som gir et opptak som tilsvarer mengden barnet tar opp fra morsmelk³. Det betyr at selv om morsmelkerstatning inneholder mer jern pr 100 ml enn det som morsmelk gjør, så tar kroppen opp omtrent samme mengde jern.

Jerntilskudd er ikke anbefalt med mindre babyen er prematur eller hadde lav fødselsvekt og dette skal du hat fått informasjon om fra helsepersonell etter fødsel.

Fra seks måneder trenger babyen mer jern enn det morsmelken gir.

Les mer om jern og finn kilder i artikkelen vår om fast føde.

Kalsium

Kalsium i morsmelk tas lettere opp av kroppen enn kalsium fra kumelk (67% fra morsmelk mot 25% fra mme¹). Derfor er innholdet av kalsium høyere i morsmelkerstatning enn i morsmelk.

Les mer om kalsium og finn kilder i artikkelen vår om fast føde.

D-vitamin

Vitamin D er viktig for opptak av kalsium til benbygningen.

Vitamin D dannes når huden utsettes for sollys, og litt sol på huden en times tid et par ganger i uken er nok. I Norge kan det være vanskelig i få til dette i den mørkeste tiden av året. Derfor bør barn få tilskudd av D-dråper fra de er ca en uke gamle. Tran anbefales ikke.

B12

Noen har fått høre at det er for lite B12 i morsmelk, og at det derfor er viktig å starte med fast føde ved fire måneder. Dette stemmer ikke. Forskning gjort på på 175 norske mødre med god B12-status og deres barn viser at selv om mødrenes B12-status var uendret, sank nivåene av B12 i morsmelken utover i ammeperioden.

Forskerne har konkludert med at lave nivåer av B12 ser ut til å være naturlig hos friske, ammede barn. Helsedirektoratet skriver i sine anbefalinger at fullamming til seks måneder er trygt og bra, så lenge mor og barn trives med det og barnet vokser som det skal.

Enzymer

Morsmelk inneholder viktige enzymer som er bra for barnets fordøyelse. Dersom du noen gang har tilsatt morsmelk i grøt, så vil du se at den blir rennende når den blir stående. Dette skyldes enzymene i melka.

Enzymet lipase har «skylden» for at morsmelk som har vært fryst og tint kan lukte oppkast eller såpe. 

Antistoffer

Barn fødes med et svakt utviklet immunsystem, og det tar flere år å bygge det fullstendig opp. Morsmelken beskytter spedbarnet mens det gradvis bygger opp sitt eget immunsystem. Dette er også bakgrunnen til at Verdens Helseorganisasjon (WHO) og UNICEF anbefaler at barnet får morsmelk i minst to år.

Morsmelken inneholder antistoffer mot sykdommer og infeksjoner du har hatt eller blir utsatt for – eller som du har blitt vaksinert mot.

Antistoffene dekker babyens slimhinner og beskytter på denne måten mot bakterier og virus i luftveier og mage-tarmsystem. 

Forskning tyder på at morsmelken bidrar til å forebygge for eksempel blodforgiftning hos nyfødte, infeksjoner i ører, nese, hals og lunger, samt urinveisinfeksjon.

Forskning tyder også på at barn som ammes kan være mindre utsatt for diabetes og visse tarmsykdommer.

Antistoffene i morsmelk er ingen garanti for at barnet ikke blir sykt, men det kan bidra til å beskytte barnet mot sykdom, for eksempel ved å sørge for at forløpet blir mildere enn det kunne vært uten morsmelk. 

Forskning viser at det er sammenheng mellom sykdom hos barnet og innholdet av antistoffer i melka. Du vil kunne gi barnet antistoffer mot en spesifikk sykdom gjennom melka etter at kroppen din har oppdaget at barnet er sykt. Dette kan for eksempel skje ved at babyen nyser på deg, du kysser barnet – eller ved at du får et snørrete kyss av barnehageungen.

En annen teori er at vakuumet som skapes når barnet dier drar med seg litt av barnets spytt inn i brystet. Dersom barnet er sykt vil du produsere antistoffer som hjelper barnet til å bli fortere friskt igjen. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen der forsker Katie Hinde er intervjuet. (ekstern lenke)

Spedbarn som fullammes har den beste beskyttelsen, men også delamming vil bidra til å beskytte barnet mot sykdom.

Noen av antistoffene som beskytter barnet mot sykdom konsentreres faktisk i melka, og selv en liten skvett er gunstig for barnet.

Det er blitt påvist antistoffer mot koronavirus i morsmelk etter at mor har fått vaksine. Vi vet enda ikke i hvilken grad disse antistoffene beskytter barnet, eller hvor lenge beskyttelsen eventuelt varer.

Les mer om antistoffer og morsmelk i denne artikkelen i Tidsskrift for den norske legeforening: Morsmelk, immunrespons og helseeffekter.

Stamceller

Morsmelk inneholder stamceller. Stamceller har evnen til å lage mange ulike typer celler og vev som finnes i kroppen.

Mister melka næring etterhvert som babyen vokser?

Noen får høre at morsmelka ikke har næring etter en viss alder, for eksempel at den plutselig blir som vann eller bare fungerer som tørstedrikk. Dette stemmer ikke.

I følge foreløpig upublisert norsk forskning, så økte næringsinnholdet i melka de undersøkte i takt med varighet på ammeperioden. De har blant annet undersøkt morsmelk fra mødre med babyer mellom 0-12 måneder.

Som du kan se av grafen, så er det også stor forskjell i kaloriinnhold i morgen- og kveldsmelk.

I denne forskningen har de sett på innholdet i morsmelk når barnet er eldre enn ett år. De fant blant annet dette. (oppsummering lånt herfra)

• Laktoseinnholdet ble betydelig lavere etter 18 måneder.
• Det var mest fett og protein i melka til mødre som hadde ammet i mer enn to år.
• Melk fra mødre som hadde ammet i mer enn to år hadde omtrent 60 prosent mer kalorier pr ounce (30 ml) i forhold til mødre som hadde ammet under 12 måneder.
• Kvinner som ammet sitt andre barn hadde mer protein i melka etter 12 måneder enn kvinner som ammet sitt første barn.
• Hvis en toåring plutselig ammer mer enn vanlig, synker protein- og fettinnholdet i melka, mens innholdet av karbohydrater øker.

Morsmelken endrer seg etter barnets behov, uansett alder – og den vil aldri slutte å være verdifull for barnet.

Les om «langtidsamming»: Hvor lenge er det egentlig greit å amme?