Såre og vonde brystvorter
Det er vanlig å føle ømhet i starten av ammingen, men åpne sår er et tegn på at noe er galt. Den vanligste årsaken til såre eller vonde brystknopper er at barnet har et dårlig sugetak, og at brystknoppen havner mot den harde delen av ganen i stedet for lengre bak der det er mykt.
Bør jeg herde brystvortene før fødsel?
Det er en gammel myte at det er viktig med herding av brystvortene før fødsel. Å herde brystknoppene kan i mange tilfeller gjøre deg sår før du i det hele tatt har begynt å amme.
Barnet skal die fra brystet, ikke fra brystvorten. Såre brystvorter er et tegn på at dietaket er galt, enten på grunn av dårlig ammestilling, ugunstig måte å legge barnet til på, og/eller anatomiske utfordringer hos deg eller barnet. Dette finner du mer informasjon om lengre ned i denne artikkelen.
Bør jeg smøre med salve selv om jeg ikke er sår?
Det er ikke nødvendig å bruke salve på brystknoppene hvis du ikke har sår. Brystene dine lager faktisk sin egen salve! Det brune området rundt brystknoppen (areola) har noe som ser ut som små nupper (montgomerys kjertler). Disse bidrar blant annet til å smøre området og holde det mykt.
Du kan også klemme ut litt melk etter amming og la det tørke på brystknoppene.
Når bør jeg bruke salve?
Du kan bruke salve hvis du har fått noe som ser ut som skrubbsår eller små sprekker som danner en skorpe når det tørker. Sprekker og sår skal ikke lufttørke.
Salve kan lindre smertene og gjøre at du unngår at det danner seg en skorpe som sprekker opp hver gang du ammer.
Du kan bruke en nøytral salve, enten ullfett (lanolin) hvis du tåler det, eller annen egnet salve. Spør på apoteket hvis du er usikker.
NB. Et gammelt kjerringråd er å smøre honning på såre brystknopper. Spedbarn under 12 måneder skal ikke få i seg honning på grunn av faren for spedbarnsbotulisme, så det anbefales ikke å smøre ren honning på brystknoppene.
Det finnes imidlertid salver basert på medisinsk honning (medihoney) som er bestrålt slik at bakteriesporen som kan gi sykdom ikke er aktiv. RELIS skriver at disse er trygge å bruke på såre brystknopper. Les mer om hvilke typer salver dette gjelder.
Er det vanlig å bli sår eller å ha smerter ved amming?
Det er vanlig at det er ømt når barnet tar tak, men dette skal gå over i løpet av de første sugetakene. Du skal ikke ha vondt gjennom hele ammestunden.
Det er vanlig å føle generell ømhet eller sårhet i starten av ammeperioden, men åpne sår og/eller store smerter er ikke normalt. Dette er som regel et tegn på et dårlig sugetak.
Sår og smerter kan forårsakes av hvordan barnet legges til brystet, eller i enkelte tilfeller også stramt tungebånd hos barnet.
Av og til kan det være særegenheter med selve brystet som gjør det vanskelig for barnet å få et optimalt sugetak, for eksempel innadvendte brystknopper.
Les mer om sugetaket i avsnittet under som handler om hvordan du forebygger såre brystknopper, og i artikkelen vår om sugetak.
Dersom sårene skyldes et dårlig sugetak vil sårheten som regel forsvinne så fort dere har funnet årsaken(e) til det dårlige sugetaket, og at disse er rettet opp i – med mindre det er infeksjon i sårene.
Hvis det er infeksjon i sårene gror ikke sårene før infeksjonen er behandlet. Dette finner du mer om i avsnittet under som heter «Hva gjør jeg hvis sårheten ikke går over?»
Smertefull utdrivningsrefleks
Enkelte har smerter i forbindelse med utdrivingsrefleksen. Dette vil som regel gi seg etterhvert som barnet vokser til.
Vonde, men ikke såre brystknopper
Vonde, men ikke såre brystknopper, kan for eksempel skyldes en tett melkegang i nærheten av brystknoppen, eller en melkeblemme.
Det er vanlig å være sår dersom barnet har dårlig sugetak, men symptomene kan også «bare» være smerter.
Raynauds fenomen eller vasospasmer (hvite brystknopper) kan gi smerter i brystknoppene. Disse tilstandene kan komme som en «følgefeil» dersom barnet har dårlig sugetak og brystknoppen blir avklemt.
Kelly Bonyata IBCLC har skrevet en artikkel med mer informasjon om vasospasmer og Raynauds.
Hvis du plutselig opplever at det er vondt å amme, og at brystknoppene er ømme uten at du har sår, så kan dette skyldes hormonelle endringer i forbindelse med eggløsning eller menstruasjon. Hvis dette er tilfelle vil ømheten gå over i løpet av noen få dager – og sannsynligvis komme tilbake på omtrent samme tid i neste syklus. Les mer om amming og menstruasjon.
Vondt på/under areola (det brune området)
Dersom det er vondt på/under areola (det brune området), og ikke i brystknoppen, kan det skyldes en tett melkegang under areola eller en betent montgomerykjertel.
Hvordan forebygger jeg såre brystknopper?
Å la det være igjen noen dråper morsmelk som tørker på brystknoppen etter amming kan virke forebyggende på sårhet.
Finn en god ammestilling
Bruk den ammestillingen som føles mest behagelig. Du skal kunne holde barnet uten å bli sliten i armer, nakke eller rygg, så det er viktig med god støtte.
En tilbakelent stilling stimulerer barnets reflekser og gir som regel et godt sugetak. Prøv ulike stillinger for å finne ut hvilke du og barnet trives best med.
En vanlig feil når barnet legges til i vuggestilling er at barnet ligger for langt inn armkroken i forhold til brystknoppen.
Det gjør ofte at brystknoppen peker mot barnets munn eller hake, i stedet for å peke mot barnets nese når barnet skal ta tak. Barnet skal ligge midt foran deg og tippe hodet bakover så det strekker litt på nakken.
Legg barnet riktig til brystet, og sørg for et godt sugetak
Sugetaket blir som regel bra dersom barnet er riktig plassert i forhold til brystet, gaper høyt og får nok bryst i munnen.
Barnet dier riktig dersom du ikke har vondt, og barnet får i seg melken det har behov for.
Et godt sugetak forebygger også tette melkeganger og såre brystknopper og er med på å sikre en optimal melkeprodusjon.
- Barnet skal ligge tett inntil deg, mage mot mage. Det er viktig at barnet ikke må vri på hodet, eller at det har haken ned mot brystet.
- Barnet skal strekke litt på nakken for å få godt tak.
- Støtt barnet godt i rygg og nakke, men ikke press hånden mot bakhodet til barnet. Dette kan utløse reflekser som får barnet til å dra hodet bakover.
- Legg barnet til brystet i stedet for å styre brystet mot barnet.
- Brystvorten skal peke mot og være i høyde med barnets nese.
- Barnet skal kjenne at brystvorten er der. Dette utløser søke/gape-refleksen.
- Trekk barnet kjapt inntil deg når barnet gaper over brystknoppen.
- Barnet skal ha et godt gap, ikke trutmunn. Barnet skal melke brystet, ikke bare suge på brystknoppen.
- Kinnene til barnet skal berøre brystet når det dier. Kinnene skal ikke suges inn.
Ikke dra i brystet for å sjekke sugetaket til barnet etter at det har tatt tak. Det kan føre til at barnet får dårligere tak. Kjenn heller etter om det føles riktig eller ikke. Hvis det er smertefullt utover de første takene er det noe som må nøstes opp i.
Når barnet har et godt sugetak skal brystknoppen ligge bak mot den bløte delen av ganen. Brystvorten skal være rund etter amming og kan godt se litt lengre ut enn den vanligvis er.
Men dersom den er den skjev eller flat på ene siden, eller er avklemt og hvit, har ikke brystknoppen ligget langt nok bak i ganen, men gnisset mot den fremre, harde delen.
Dette kan være smertefullt, og kan også gi gnagsår på brystknoppen.
Global Health Media har laget en fin film som viser hvordan brystknoppen skal ligge i barnets munn, og som viser teknikker for å få til et godt sugetak.
Du kan se filmer og lese mer om hvordan du legger til rette for et godt sugetak i artikkelen vår om dette.
Be om hjelp til å få vurdert sugetaket dersom det er vondt å amme. Ikke slå deg til ro dersom noen sier at «taket ser fint ut».
Det hjelper nemlig ikke om taket ser fint ut dersom du har smerter gjennom hele ammestunden, har sår på brystknoppene, eller dersom barnet ikke får i seg nok melk.
Bruk Cottermans grep ved brystspreng
Brystspreng gjør at brystene kan bli harde, spente og vanskelige å få godt tak på. Brystspreng kommer rundt 2.-4. dag etter fødsel og kan vare i omtrent 1-2 uker.
Bruk Cottermans grep for å myke opp brystet slik at det blir lettere for barnet å få optimalt tak.
Tørk vekk eventuelt melkesøl med en ren klut før du legger til barnet, slik at brystet ikke blir så glatt at barnet får problemer med taket.
Håndmelk før amming ved melkespreng
Etter at den første brystsprengen er over og melkeproduksjonen er kommet godt i gang vil du kunne oppleve melkespreng. Du kan også oppleve melkespreng dersom det er lenge siden siste amming.
Dette kan gjøre det vanskelig for enkelte barn å få tak. Dersom du tenker at dette gjelder for dere kan du gjøre brystet mykere ved å håndmelke før amming. Stadig melkespreng kan tyde på overproduksjon av melk.
Tørk vekk eventuelt melkesøl med en ren klut før du legger til barnet, slik at brystet ikke blir så glatt at barnet får problemer med taket.
Hva skal jeg gjøre hvis jeg har fått såre brystknopper?
Hvis du bare er generelt sår og øm kan du klemme ut noen dråper morsmelk som du lar tørke på brystknoppen.
Ikke lufttørk, og ikke ta på brystknoppen
NB! Sår og sprekker skal ikke lufttørke. I tilfelle åpne sår må du unngå at det danner seg en skorpe som sprekker opp hver gang du ammer.
Dette gjør du ved å dekke såret med en ammevennlig salve eller kompress / skumbandasje etter amming. Spør på apoteket om noe som egner seg. På denne måten vil såret kunne gro innenfra.
Ikke ta direkte på brystknoppen hvis du har sår. Bruk en Q-tips til å ta salven med, slik at ikke salven blir infisert med eventuelle bakterier, eller klem ut litt salve midt i et rent ammeinnlegg før du legger det på brystet.
Tørk forsiktig vekk overflødig salve som har havnet på areola (det brune området) før amming, slik at området ikke er så glatt og hindrer barnet i å få et godt tak.
Du trenger ikke vaske vekk salve som kun er på brystknoppen før amming.
Enhet for amming har en side for helsepersonell med informasjon om behandling av sopp og sår på brystknoppene. Her kan du se bilder av ulike typer sår og informasjon om anbefalt behandling. Du kan evt vise dette til legen, som kan kontakte kompetansetjenesten ved usikkerhet omkring behandling.
Skift ammeinnlegg ved hver amming
Bruk engangsinnlegg eller innlegg som kan vaskes i maskin på 60 grader. Ikke bruk albueskjell eller ammeinnlegg av ull direkte på brystet hvis du har mistanke om sopp eller bakterielle infeksjoner.
Du kan eventuelt legge en engangsinnlegg mellom brystet og ullinnlegget, eller du kan koke ullinnlegget etter bruk.
Rens med saltvann
Rens såret med saltvann, for eksempel ved å lage et saltvannsbad til brystene: Kok opp vann med 1 ts salt pr liter vann. Avkjøl nok til at det fortsatt er varmt, men ikke så varmt at du brenner deg. Ha vannet i en egnet bolle, og ha brystet i vannet i ca 10 minutter. Prøv dette et par ganger om dagen.
Du kan også vaske sårene med rene kompresser med saltvann etter amming, før du tar på ammevennlig salve og rene ammeinnlegg.
Stimuler utdrivningsrefleksen før barnet legges til
Hvis det er veldig smertefullt akkurat når barnet tar tak kan du prøve å stimulere utdrivningsrefleksen før du legger barnet til. Dette gjør at barnet ikke trenger å suge så hardt i begynnelsen. Legg til på brystet med minst smerter først.
Vær oppmerksom ved bruk av brystskjold
Brystskjold kan virke lindrende, og kan være med på å få deg over en vond kneik mens du får behandling og/eller eventuelt venter på å få hjelp til å korrigere ammestilling/sugetak.
Skjold gjør imidlertid ingenting med årsaken til sårheten. Bruk av skjold kan også føre til at barnet blir vant til en helt annen sugeteknikk, og det kan føre til dårligere utmelking av brystet. Det kan også være en utfordring å venne barnet av med å bruke skjold.
Dersom du ønsker å prøve skjold når du er sår må du være nøye med hygienen, koke skjoldet etter hver amming, og la det ligge tørt og bakteriefritt mellom ammingene.
Oppbevaringsboksene til skjold må også desinfiseres/kokes jevnlig, og alltid dersom det brukte skjoldet blir lagt tilbake i samme boksen før vask. Du kan lese mer om riktig bruk av brystskjold i artikkelen vår.
Avlastning med håndmelking eller pumping
Dersom de såre brystknoppene er så smertefulle du ikke klarer å amme, kan du avlaste brystet med håndmelking eller pumping. Be om hjelp dersom du ikke klarer å finne årsaken til at huden skades.
Hva gjør jeg hvis sårheten ikke går over?
Dersom rådene over ikke hjelper og sårene ikke forsvinner til tross for tiltak, så kan det skyldes sopp eller infiserte brystknopper, innadvendte brystknopper, «smilehull» på brystknoppene, eller utfordringer hos barnet, for eksempel stramt tungebånd eller nakke-/leddplager. Dette finner du mer informasjon om i avsnittene under.
Få behandling ved sopp eller infiserte brystvorter
Bakterier
Det kan være tegn på infeksjon dersom du har dype sprekker som ikke gror, og som gir sterke, brennende smerter under og etter amming.
Kontakt lege og få tatt prøve av sårsekret og melk. Legen kan kontakte Enhet for amming ved FHI hvis hen er usikker på hvilke prøver som skal tas.
Ofte er det tilstrekkelig med vasking med saltvann, og eventuelt smøre med en bakteriedrepende salve. Spør legen eller apoteket om en egnet salve. Smør på et tynt lag etter hver gang du ammer eller pumper, slik at sårene er dekket av bakteriedrepende salve størst mulig del av døgnet.
Du kan tørke salven forsiktig av med en våt, helt ren klut før amming eller utmelking for å unngå at barnet får det i seg.
Det vanligste bakterien i sprukne brystknopper er gule stafylokokker. De er overalt på kroppen ellers, og skaper ikke problemer så lenge de holder seg på overflaten av huden.
Noen ganger må man ha antibiotika for å ta knekken på bakteriene. Det er viktig at du får riktig medikament.
Sopp
Av og til er det ikke bakterier, men sopp i sprekkene på brystene. Det krever en annen type behandling. Sopp er vanligere dersom huden på brystknoppen er blitt skadet først.
Smertene beskrives som glødende og intense og kommer som regel mellom ammingene. Noen beskriver det som piggtråd som dras gjennom brystet. Bakterier kan gi lignende smerter.
Enhet for amming har en side for helsepersonell med informasjon om behandling av sopp og sår på brystknoppene.
Få god og kyndig ammeveiledning
Søk hjelp på ammepoliklinikk eller helsestasjonen. Be om at noen sitter med deg gjennom en hel amming, slik at de kan legge merke til noe som eventuelt kan forklare hudskaden.
Du kan også kontakte en ammehjelper og høre om noen har anledning til å komme på hjemmebesøk eller hjelpe deg via en videosamtale.
Ikke slå deg til ro med utsagn som «taket ser fint ut». Hvis du har sår som ikke gror, eller smerter som ikke forsvinner, så er det noe som er galt.
Sjekk om barnet har stramt tungebånd eller nakke/leddplager
Dersom sår ikke gror eller at det er vondt å amme til tross for tiltak, kan det være utfordringer hos barnet som er årsaken, for eksempel stramt tungebånd eller nakke/leddplager.
Et stramt tungebånd kan gjøre at barnet ikke får et godt sugetak fordi tungen ikke kan bevege seg normalt. Et barn med nakke-/leddplager kan ha utfordringer med å gape slik det skal.
Begge disse tilstandene kan forårsake smerter og sår hos deg, og kan gjøre at barnet ikke får i seg nok morsmelk.
Oppsøk ammekyndig helsepersonell dersom du mistenker dette.
Sjekk om du har delvis innadvendte brystknopper eller «smilehull» på brystknoppen
Noen kvinner som har en hudfold som ligner på et smilehull ytterst på brystknoppen. Dette kan være en variant av delvis innadvendte brystknopper.
Når brystknoppen dras utover i forbindelse med amming kan du få en rift i bunnen av dette «smilehullet».
I slike tilfeller kan det hjelpe å la brystknoppen strutte hele tiden mellom ammingene og ikke la den klappe sammen i den tilstanden den var i før ammingen begynte.
Det finnes ulike måter å gjøre dette på, for eksempel ved å bruke en tesil, melkeoppsamlingskopper eller brystknoppbeskyttere.
Gjør dette samtidig som du smører sårflaten med ammevennlig salve for å hindre skorpedannelse, slik at vevet under kan gro uforstyrret.
Fortsatt vondt? Kontakt ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper for videre veiledning dersom du føler du har prøvd alt og fortsatt er sår.
Var artikkelen nyttig?
Oppdatert 07.12.23