«Langtidsamming»: Hvor lenge er det egentlig greit å amme?

Det blir ofte kalt «langtidsamming» når noen ammer ut over en viss alder. Vi kaller det bare amming. Morsmelk slutter ikke å være bra for barnet. Amming er også bra for deg som ammer. Du kan amme så lenge du og barnet trives med det.

Ammer du et barnehagebarn uten at det var planen da hun var nyfødt?

Gjennom vår kontakt med mødre, så vet vi at det er mange som ammer forbi det som anses som «normalt» av omgivelsene.

Du er ikke alene om å amme et barn som ikke lenger er en baby. Det er vanlig å oppleve at grensen for hvor lenge det føles ok å amme flyttes etterhvert som barnet blir større.

Vi er vant til å se mammaer som ammer babyer offentlig. De er ikke et like vanlig syn å se en mamma som ammer en 2-3-4-åring. Det betyr ikke at det ikke skjer. Det er faktisk ikke så uvanlig.

Men mange føler seg presset til å slutte å amme når barnet ikke lenger defineres som en baby. De møter fordommer, og de skammer seg. Det er det ingen grunn til.

Du kan amme så lenge du og barnet vil.

Og du kan både amme i søvn og amme om natta så lenge du og barnet vil.

Du kan amme hvor du vil og når du vil – uansett hvor gammelt barnet ditt er. Der du har rett til å være, der har du også rett til å amme.

🤱🏻 Offentlig amming

🦷 Amming og tannhelse

Hva skjer med morsmelka når barnet blir eldre?

Har du fått høre at amming bare er kos for barnet etter en viss alder? Dette stemmer ikke. Det er kos og trygghet også, men det er aldri bare det. 

Du har kanskje også fått høre at morsmelka ikke har næring etter en viss alder? Dette stemmer heller ikke. Morsmelk er morsmelk.

Morsmelk slutter ikke å være bra for barnet. Det er faktisk noe av det sunneste og viktigste et barn kan få i seg. Og den endrer seg etter barnets behov, uansett alder.

I tillegg til karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler – så inneholder morsmelk blant annet hormoner, probiotika, prebiotika, stamceller og antistoffer – som han ikke kan få i seg på andre måter enn gjennom morsmelk.

Noen av antistoffene som beskytter barnet mot sykdom konsentreres faktisk i melka når det blir mindre av den, og selv en liten skvett er gunstig for barnet.

Et barnehagebarn vil blir utsatt for en rekke infeksjoner. Amming er gull i perioder med sykdom når annen mat og drikke ikke går ned.

Det finnes forskning som viser at innholdet av antistoffer mot koronaviruset var mer enn dobbelt så høyt i melka hos mødre som hadde ammet i mer enn 24 måneder enn hos mødre som hadde ammet kortere.

I denne forskningen har de sett på innholdet i morsmelk når barnet er eldre enn ett år. De fant blant annet dette:

(oppsummering av lege og IBCLC Anne Eglash / IABLE)

• Laktoseinnholdet ble betydelig lavere etter 18 måneder.

• Det var mest fett og protein i melka til mødre som hadde ammet i mer enn to år.

• Melk fra mødre som hadde ammet i mer enn to år hadde omtrent 60 prosent mer kalorier pr ounce i forhold til mødre som hadde ammet under 12 måneder.

• Kvinner som ammet sitt andre barn hadde mer protein i melka etter 12 måneder enn kvinner som ammet sitt første barn.

• Hvis en toåring plutselig ammer mer enn vanlig, synker protein- og fettinnholdet i melka, mens innholdet av karbohydrater øker.

💧 Hva inneholder morsmelk?

💦 Hva er forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning?

Er det bra for kroppen min å amme lenge?

Noen påstår at en mamma som ammer etter en viss alder på barnet «bare ammer for sin egen del», og at dette på en eller annen måte skulle være galt.

Å ville amme «for sin egen del» er faktisk en veldig god grunn til å fortsette å amme:

Amming er viktig kvinnehelse. Jo flere måneder og år du ammer, jo lavere kan den statistiske risikoen for blant annet brystkreft og eggstokkreft være. Amming kan også redusere risikoen for ulike livsstilssykdommer som diabetes type 2 og hjerte-/karsykdommer.

🌟 Helseeffekter for den som ammer?

Å kunne produsere melk til barnet er en grunnleggende funksjon som de fleste kvinnekropper har. De fleste av oss ønsker å amme, på lik linje med at vi ønsker å bruke beina våre til å gå med, og ørene til å høre med.

Du kan altså trygt fortsette å amme bare fordi du liker å amme eller fordi du setter pris på helseffektene det gir deg.

Det er din kropp, og det er opp til deg hvor lenge (eller kort) du eventuelt ønsker å amme.

Barnet må selvsagt også være med på laget, ellers vil det ikke fungere. Det er ikke mulig å tvinge et barn til å die, hvis det ikke vil. (men brystvegring kan riktignok være forbigående)

Hva skal jeg svare hvis noen spør om det finnes forskning som støtter langvarig amming?

Du har kanskje fått spørsmål om det finnes forskning som støtter «langtidsamming»?

Noen av dem som spør har et oppriktig ønske om å vite mer. Da kan du vise dem denne artikkelen om hva morsmelk inneholder, eller artikkelen vår om hvilke helseeffekter amming har på kroppen til den som ammer.

Andre som stiller spørsmålet legger ikke skjul på at de negative til amming av barn som ikke lenger er babyer, og alt du sier om helseeffekter preller av.

Da kan du sende spørsmålet tilbake og be om at vedkommende finner anerkjent forskning som ikke støtter amming av barn som også spiser annen mat og kan gå selv.

Det er også mulig å stille spørsmål omkring hvorfor vi trenger å vise til forskning for å støtte amming, kortvarig eller langvarig.

Å kunne produsere melk til barnet er som vi nevnte i forrige avsnitt en grunnleggende funksjon som de fleste kvinnekropper har.

Vi trenger ikke vise til forskning som viser fordelene ved andre grunnleggende funksjoner, som å gå, spise, lukte, smake eller høre. Det samme bør gjelde for amming.

Dette er ikke det samme som å si at det ikke bør forskes på amming og morsmelk. Det bør det absolutt. Det er viktig å vite hvordan morsmelk og amming påvirker kroppen til mor og barn og dermed også den generelle folkehelsa i verden.

Men du trenger ikke vise til forskning for å rettferdiggjøre at du ammer – hvis du ikke vil.

Det holder at du sier at du vil amme – på samme måte som du vil bruke de andre funksjonene som kroppen din har.

Hva hvis noen sier at det er på tide å begynne med «vanlig melk» i stedet for morsmelk?

🐮De som sier dette tenker vanligvis på kumelk som «vanlig melk».

Men vanlig melk for menneskebarn er vel strengt tatt morsmelk?  

Barnet ditt kan drikke kumelk eller beriket plantemelk (soya eller havre) hvis hun er over 12 måneder – uansett om du ammer eller ikke.

Men hvis barnet får morsmelk, så trenger hun ikke nødvendigvis annen melk i tillegg.

🍓 Hvordan starte med fast føde til babyen?

🤓 Myter om amming

Hva hvis partner vil at jeg skal slutte å amme?

Noen får høre av partner (eller andre i nær familie/vennekrets) at det er på tide å slutte å amme. Noen får til og med høre at det er ekkelt, unødvendig eller rart å amme et barn som kan gå eller snakke eller har nådd en viss alder.

Dette kan utløse vanskelige konflikter, følelser og situasjoner.

Amming er mye mer enn «bare» overføring av morsmelk. Amming kan også være en superkraft som roer barnet, noe som gir nærhet og trygghet – og som er en fin pause i hverdagen for både mor og barn. Ingenting av dette er ekkelt, unødvendig eller rart.

Men hva ammingen betyr for mor og barn kan være vanskelig for en partner (eller andre) å forstå fullt og helt – spesielt hvis hen tenker at det er unormalt å amme ut over en viss alder.

En partner kan for eksempel synes at det er vanskelig at barnet bare søker til deg og puppen ved behov for trøst. Men det er mange barn som søker til mor for trøst hvis de kan velge – selv om de ikke ammes.

Dette betyr selvsagt ikke at barn ikke kan trøstes av andre hvis mamma ikke er der. Hvis du ikke er til stede, så finner partner og andre omsorgspersoner sine måter å trøste barnet på. Ettersom årene går vil det som regel gå opp og ned hvem av foreldrene barnet foretrekker å søke til i ulike situasjoner.

Norske helsemyndigheter sier at barn bør ammes eller få morsmelk i minst ett år, og gjerne lenger hvis mor og barn trives med det. 

WHO sier «up to 2 years or beyond». De gir altså ingen øvre grense. Det samme gjør den amerikanske barnelegeforeningen (AAP), som oppdaterte retningslinjene sine omkring dette i 2022. Årsaken er blant annet helseeffektene som kan følge med langvarig amming, men også at de vil normalisere amming forbi barnets første leveår.

Hva partner mener om ammingen tas ikke hensyn til i anbefalingene fra helsemyndighetene. Men partner må likevel få forståelse for sine følelser og meninger.

Endrer noe seg hvis han vet at det kan være bra for både mor og barn å amme, uansett hvor lenge?

Hvis dere fortsatt står på hver deres side av en stor kløft – så kan det være en god idé å snakke med noen på helsestasjonen, familievernkontoret eller en annen nøytral tredjepart for å få hjelp til å løse opp i situasjonen.

Hvor lenge er det vanlig å amme i Norge?

Hvor lenge det er vanlig å amme er knyttet til flere faktorer, for eksempel kultur, hva som forventes i familien og samfunnet, hva omgivelsene sier og mener, hva man leser om temaet, og strukturelle forhold som at mor starter på jobb igjen, eller andre årsaker til at ammingen begrenses, som nattammeslutt.

I følge statistikk fra Spedkost 3 ammet ca halvparten av mødrene i undersøkelsen ved 12 måneder. Ved to år ammet ca 8 prosent. (tall fra 2019)

Tall for fullamming, altså kun morsmelk, i parentes.

• 1 uke: 97 % (87 %)
• 1 måned: 93 % (81 %)
• 4 måneder: 82 % (39 %)
• 6 måneder: 78 % (2 %)
• 7 måneder: 72 %
• 9 måneder: 63 %
• 12 måneder: 48 %
• 13 måneder 34 %
• 15 måneder: 24 %
• 18 måneder 16 %
• 2 år: 8 %

Til sammenligning fikk 24 prosent av barna morsmelk ved 13 måneder, og 3 prosent ved 2 års alder i 2007. Andelen mødre som ammer lengre enn ett år har dermed økt.

Vi har ikke tall på hvor mange som ammer i mer enn to år.

Hvor lenge er det greit å amme?

Du og barnet kan sammen avgjøre når det er på tide å slutte. For de fleste vil dette skje gjennom en kombinasjon av egne ønsker og behov – og barnets ønsker og behov.

En ammeslutt der barnets behov og ønsker legges mye vekt på vil som regel foregå over lengre tid, der barnet gradvis dier mindre og mindre, eller hopper over ammestunder som tidligere var viktige for barnet. For mange vil dette være i 2-3-4-årsalderen.

Det finnes ingen forskning som viser at det er skadelig for et barn å ammes lengre enn det som defineres som «normalt» i vår vestlige kultur.

Fra den amerikanske barnelegeforeningen (AAP):

There is no upper limit to the duration of breastfeeding and no evidence of psychologic or developmental harm from breastfeeding into the third year of life or longer. (kilde)

Fra The American Academy of Family Physicians (AAFP):

There is no evidence that extended breastfeeding is harmful to parent or child. (…) There is no evidence that a specific age of weaning is preferred. Like other developmental milestones, self-weaning takes place when a child is ready, physically and psychologically. Anthropological data suggest a wide range of normal self-weaning ages, from two-and-a-half to seven years of age. (kilde)

De fleste barn mister evnen til å die (altså den bølgende bevegelsen som får ut melka) i god tid før melketennene faller ut. Det er veldig få barn som blir ammet til skolestart.

​De fortsetter altså ikke til de blir konfirmanter, slik enkelte folk i kommentarfeltene i sosiale medier liker å tro.

Amming er et sensitivt tema som kan bringe opp mange følelser. Noen blir åpenbart provoserte av å høre at noen ammer barna sine lenge. De som reagerer kraftigst har kanskje ikke ammet så lenge selv, ikke ammet i det hele tatt, eller hatt en vanskelig ammereise.

Her kan du lese mer om ammeslutt.

Amming er en god ting uansett om barnet er tre dager, tre måneder eller tre år. Hvis både mor og barn trives med det, så er det ingen grunn til å rulle inn puppen.

Det er ingenting som heter langtidsamming, på samme måte som det ikke er noe som heter korttidsamming.

Amming er amming ✌🏻

Hva skal til for å normalisere «langtidsamming»?

Det er dessverre ikke uvanlig at mødre føler at de må skjule at de ammer «store» barn, både for familie, venner og helsepersonell, for å unngå negative reaksjoner.

Det er sammensatte årsaker til de negative reaksjonene: Det kan for eksempel handle om samfunnets holdninger til (offentlig) amming, kulturens syn på hva som er normalt, forventninger til selvstendighet hos mor og barn osv.

Det handler sannsynligvis også i stor grad om manglende kunnskap omkring verdien av morsmelk og (langvarig) amming for mor og barn. Mange er for eksempel ikke klar over at det har positive helseeffekter for den som ammer å amme lenge.

I tillegg er det ikke alle som vet at amming ikke bare handler om mat, men at det også handler om trøst, kos, nærhet og trygghet – noe som er minst like viktig.

Dette er kunnskap som ikke bare mangler i den generelle befolkningen, men også hos helsepersonell som møter ammende. Det er dessverre ikke uvanlig at mødre får misvisende informasjon – av helsepersonell – om at amming ikke har verdi etter en viss alder.

Det trengs altså både en generell kunnskapsoppdatering og en holdningsendring.

Som ammende mamma kan du bidra til endring ved å amme barnet ditt (uansett alder) hvor du vil og når du vil.

Jo flere mødre som ammer barna sine åpent og offentlig, jo enklere kan det bli for andre å gjøre det samme. Dette bekreftes i en studie av svenske, irske og australske mødre.

På sikt kan dette, sakte men sikkert, lære omgivelsene at amming er amming – og at det både er normalt, fint, og viktig folkehelse – uansett hvor gammelt barnet er.

Hvorfor er det viktig at helsepersonell støtter amming forbi barnets første leveår?

Innimellom dukker det opp påstander om at amming (og spesielt langvarig amming) bare er viktig i land uten jevn tilgang på rent vann og med høy risiko for infeksjoner. Dette stemmer ikke. Både WHO og UNICEF anbefaler at alle barn ammes i minst to år, så lenge mor og barn trives med det.

Som nevnt litt lengre opp i denne artikkelen, så har den amerikanske barnelegeforeningen (AAP) nylig oppdatert anbefalingene sine omkring amming.

I 2012 anbefalte de amming (eller at barnet får morsmelk på andre måter) i minst ett år.

I 2022 ble dette utvidet til minst to år («2 years or beyond») hvis mor og barn trives med det. De legger seg dermed på samme linje som WHO og UNICEF.

Den oppdaterte anbefalingen er blant annet forankret i forskning der langvarig amming knyttes til redusert risiko for blant annet diabetes type 2, høyt blodtrykk, brystkreft og eggstokkreft hos den som ammer.

Å støtte amming er en langsiktig investering i folkehelsa, uansett hvor i verden man bor.

AAP ønsker også å normalisere amming forbi barnets første leveår.

De anerkjenner imidlertid at amming kan være utfordrende. Det er derfor avgjørende med støtte fra familie, leger, annet helsepersonell og arbeidsgiver.

AAP ønsker ikke at helsepersonell anbefaler kvinner å amme uten å samtidig gi veiledningen som trengs for å mestre amming.

Helsepersonell som møter ammende trenger kunnskap og ferdigheter for å kunne hjelpe mødre til å nå ammemålene sine – OG for å kunne støtte mødre der amming av ulike årsaker ikke er ønskelig eller mulig.

The Lancet: Breastfeeding Series 2023

Forskere vil ha slutt på markedsføring av morsmelkerstatning i hele verden

Hvor kan jeg lese mer?

• Legen svarer: Hun vil amme toåringen, men partneren er negativ. Hva skal hun gjøre? (Aftenposten)
• How long should I breastfeed? (Breastfeeding support)
• American Academy of Pediatrics Calls for More Support for Breastfeeding Mothers Within Updated Policy Recommendations (AAP)
• Family Physicians Supporting Breastfeeding (Position Paper) (AAFP)
• Extended Breastfeeding: Can You Nurse for Too Long? (Healthline)
• Still nursing? (La Leche League UK)
• Breastfeeding Past Infancy: Fact Sheet (Kelly Bonyata, IBCLC)