Hva er egentlig søvnregresjoner?

Har alle barn søvnregresjoner? Er det noe vi trenger å grue oss til? Og handler det egentlig om søvn?

Hva menes med «søvnregresjon»?

Se for deg følgende situasjon: En mamma spør om råd i sosiale medier fordi babyen hennes på rundt 3-4 måneder plutselig våkner oftere og vil ammes mer om natta enn før. Det har dessuten blitt vanskeligere å få babyen til å sovne om kvelden, og søvnen er generelt kaos. Hvor lang tid tar det før noen foreslår at det sikkert skyldes «søvnregresjon» eller «4 month sleep regression»?

Hvis en baby plutselig…

• søker pupp/melk/trøst/kos oftere om natta
• har kortere dupper på dagtid
• ikke sovner som vanlig til dupp eller om kvelden
• trenger mer støtte og hjelp i forbindelse med søvn enn tidligere
• eller at ingenting av det man pleier å gjøre fungerer lenger

… forklares det ofte med «søvnregresjon».

Mange hevder for eksempel at disse søvnregresjonene skjer i faste intervaller, for eksempel ved fire måneder, 8-10 måneder, 12 måneder, 18 måneder.

Det er vanlig å tolke det som om barnet tilsynelatende har «mistet» en ferdighet knyttet til søvn, noe som fører til dårligere søvn for en periode. Regresjon betyr i denne sammenhengen å gå bakover i utvikling.

Men er det egentlig det som skjer?

Det framstilles ofte som om «søvnregresjon» er selve årsaken til at barnets søvn plutselig blir dårligere. Det er lett å tenke på det som en egen fase som varer en viss tid, og som alle barn skal gjennom på bestemte tidspunkter.

Sånn er det ikke.

«Søvnregresjon» er ikke en årsak i seg selv. Det er ikke en egen diagnose eller en tilstand. Det er et ord/begrep noen har funnet på, og som ikke forankret i forskning.

«Søvnregresjon» beskriver bare det vi ser, at barnet sover annerledes enn før, eller trenger mer hjelp og nærhet rundt søvn. Det sier ingenting om hvorfor det skjer.

Babyen går ikke «tilbake i utvikling» – heller tvert i mot.

De egentlige årsaken(e) er som oftest at babyen utvikler seg, bearbeider inntrykk, trenger mer melk, trenger mer nærhet, trenger mindre søvn, får separasjonsangst, har smerter/ubehag som de ikke kan fortelle om, og mye annet som kan påvirke søvnen. 

Det er altså ikke søvnregresjoner i seg selv som gjør at barnet våkner. Det er det barnet til enhver tid går igjennom som kan påvirke søvnen.

Babyen har ikke glemt hvordan man sover. Det er bare litt mye å håndtere for en liten kropp akkurat nå.

Hvorfor er begrepet så mye brukt?

Søvnregresjon er et samlebegrep som rommer mange ulike årsaker til at babyer og småbarn plutselig våkner oftere enn før.

Det er ikke så rart at begrepet har fått så sterkt fotfeste. Årsaken er at endringer omkring barnets søvn – som innebærer mindre søvn og/eller mer stress for oss – mildt sagt er vanskelige å unngå å legge merke til. Det kan være lett å tro at man som forelder har gjort noe feil, eller at det er noe feil med babyen.

Det kan derfor virke betryggende og trøstende å høre at mange opplever noe lignende. Og at det til og med har et navn som er lett å google!

Kanskje gjør det at vi føler oss mindre alene? Kanskje gir det en følelse av forutsigbarhet og kontroll i en tilværelse som ellers kjennes ganske kaotisk?

At begrepet dukker opp så mange steder kan tolkes som et bevis på at det er noe som finnes på ekte, og kanskje også at det er et problem som kan og bør løses. Og som de gode foreldrene vi er, ønsker vi selvsagt å finne ut om det er noe vi kan gjøre når det oppstår:

Et enkelt søk på sleep regressions gir enormt med treff. Begrepet er for eksempel mye brukt av ulike søvnveiledere som tilbyr diverse løsninger for å hjelpe deg «tilbake på sporet».

Noen av disse søvnveilederne fremstiller det som om søvnregresjoner må håndteres på én bestemt måte. Flere av dem mener at du kan risikere at «regresjonen» blir permanent (!) hvis du ikke gjør tiltak, men at de kan hjelpe deg med å forhindre dette hvis du kjøper kurs eller veiledning av dem der du får vite ALT om disse spesielle tiltakene.

De bruker altså begrepet til å tjene penger på trøtte og usikre foreldre.

❓Søvnråd i sosiale medier – hvem kan man stole på?

Men det finnes ikke forskning som støtter at søvnen krøller seg til etter x antall måneder i alle barns liv, eller at du risikerer noe ved å ikke gjøre tiltak.

Begrepet er i seg selv ganske misvisende. Det opprettholder ideen om at det som skjer først og fremst handler om søvn, noe som ikke er helt riktig.

Hva er det egentlig som skjer?

Begrepet «søvnregresjon» beskriver det man ser på overflaten, men det sier altså ingenting om det som ligger under:

Små barn utvikler seg i en enorm hastighet, og det er veldig mye som skjer på veldig kort tid. Baby- og småbarnshjernen er på alle måter en byggeplass der det skjer store og små ting nesten hele tiden. Babyer får gradvis et forhold mellom dyp og lett søvn som ligner mer på voksnes.

Hjernen dobles i størrelse bare det første året, og utviklingen skjer raskere enn på noe annet tidspunkt i livet. De går fra å ikke kunne røre seg av flekken til å reise seg på to bein, og de går fra pludring til ord og setninger.

Og all denne helt normale utviklingen kan påvirke hvordan barnet sover (1,2).

Det er helt normalt at babyer og småbarn som tidligere har sovet i lange strekk uten å gi lyd fra seg, plutselig en dag våkner oftere om natta, eller trenger mer støtte rundt soving enn de har gjort før.

At søvnen krøller seg til, er bare toppen av isfjellet. Under overflaten skjer det ting i barnet som ikke er så lett å få øye på:

• UTVIKLING: De lærer å smile, le, gripe, pludre, bable, rulle, sitte, krabbe, gå og kommunisere.
• søvnmønsteret modnes: Balansen mellom dyp og lett søvn justeres. Søvnbehovet synker gradvis.
• økt bevissthet for omgivelsene
• separasjonsangst: barnet skjønner at du kan forsvinne
• stadig flere inntrykk må bearbeides
• økt behov for trygghet og nærhet
• mindre behov for søvn enn før
• sult og tørst
• tannfrembrudd, smerter, sykdom og ubehag

Hjernen jobber på høygir når nye ferdigheter skal læres, hele døgnet, noe som kan gjøre at de øver på de nye ferdighetene sine i søvne, som igjen vil påvirke hvordan de sover – eller ikke sover (1,2).

Hvordan babyer og småbarn sover vil i tillegg handle om mye annet, som normal atferd og temperament. Søvnen vil i tillegg kunne påvirkes av ytre faktorer som temperatur og støy.

Flere eksempler:

• Store livshendelser, som at mamma begynner på jobb igjen
• Barnehagestart
• Et nytt søsken

Barn er små mennesker som ikke er i stand til å dekke egne behov, og som derfor søker til oss når utfordringene de møter overgår ressursene de har til å takle det selv.

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Det er dessuten ikke bare babyer og småbarn som opplever at søvnen påvirkes av at livet skjer:

Tenk deg at du skal ha eksamen, nettopp har startet i ny jobb, eller akkurat har blitt mamma. Plutselig er du i en situasjon der alt som var overkommelig å takle før, ikke er det mer. Hjernen spinner, det kan være vanskelig å sovne, og du sover kanskje dårligere. Du trenger mer støtte fra folk rundt deg, mer omsorg, flere klemmer, og kanskje å bli holdt rundt hvis du våkner om natta.

Kaller vi dette «360 months sleep regression»..? Neppe. Vi vil forklare slike perioder med at vi «går tilbake i utvikling»? Sannsynligvis ikke.

Er det kanskje så enkelt som at alle mennesker innimellom trenger litt ekstra støtte og forståelse, og at det ikke er uvanlig at vi i utfordrende perioder sover dårligere?

Hva menes med utviklingssprang?

Kan man forklare årsaken til «søvnregresjoner» med utviklingssprang? Både ja og nei.

Teorier rundt tidsbestemte utviklingssprang («leaps») er utgangspunktet for en app/bok/nettside (Wonder Weeks), som brukes av en del foreldre. I følge teoriene som dette er basert på, vil det skje «regresjoner» med jevne mellomrom, rett før babyen lærer en ny ferdighet.

«Regresjonene», som markeres med en tordensky i kalenderen, kan være at barnet vil ammes oftere, gråter/sutrer mer, krever mer nærhet og/eller sover dårligere, og disse periodene skal visstnok skje ved bemerkelsesverdig like tidspunkt hos alle babyer og småbarn – altså ikke ulikt slik som søvnregresjoner ofte beskrives.

Alle babyer går gjennom faser med utvikling, og noen ganger skjer det mye på én gang. Dette kan som nevnt påvirke søvnen. Det er derfor ikke feil å kalle noe for utviklingssprang, eller å si at det kan påvirke hvordan barn sover.

Men er det egentlig sannsynlig at alle babyer vil gå gjennom trinn i utviklingen på et nøyaktig tidspunkt regnet fra termindato? Ikke i følge andre kilder på området, som påpeker at det alltid vil variere ved hvilket tidspunkt babyer og småbarn går gjennom ulike utviklingsfaser (3).

Det er dessuten delte meninger om treffsikkerheten. Noen opplever at tidspunktene for «utviklingssprang» innimellom kan stemme på en prikk, men også at det kan være helt off, omtrent som et baby-horoskop.

Psykologen bak de tidsbestemte utviklingssprangene hevder på sin side at han har forskning som backer påstandene han kommer med. Forskningen hans ble imidlertid gjort på en liten gruppe barn, og han ble i følge enkelte kilder utestengt fra universitetet for å prøve å hindre en doktorgradstudent i å publisere funn som ikke bekreftet forskningen hans.

En del foreldre finner likevel støtte og hjelp i å kunne lese om de ulike periodene som babyer kan gå gjennom, og de blir mer oppmerksomme på de små tingene som babyen lærer seg. Det kan dessuten være fint å bli oppmerksom på at barnets utvikling går i bølger, at dette kan påvirke hvordan barnet sover og oppfører seg, og at man får innspill til hvordan takle utfordrende perioder.

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

❓Hva kan jeg gjøre hvis babyen blir overtrøtt?

Hva kan være lurt å tenke på?

Selv om det for enkelte kan være til hjelp å få satt ord på det man opplever ved å kalle det søvnregresjon eller utviklingssprang – kan det også tenkes at det kan skape noen fallgruver?

Uro, gråt eller dårlige søvnperioder kan være helt normalt, men det kan også skyldes tilstander hos barnet som bør undersøkes av helsepersonell. Er barnet sykt eller smertepåvirket? Får babyen nok melk? Er vektoppgangen ok? Ved bekymringer omkring dette er det viktig å snakke med helsepersonell, og ikke automatisk avskrive det som en «tordensky-periode» eller en søvnregresjon.

Kan det tenkes at vi ved å grue oss til en tordensky-periode eller en søvnregresjon kan bli stresset, og at dette vil kunne smitte over på babyen og gi uro?

Kan en kalender med tordenskyer, eller en idé om at det lurer en «søvnregresjon» der framme, hindre oss i å se på babyen, være i øyeblikket, og ta ting som de kommer?

Les mer:

❓Hva kan jeg gjøre hvis babyen blir overtrøtt?

❓Økedager: Vil babyen plutselig ammes oftere enn før?

❓Har jeg nok melk?

Hva kan man gjøre?

Det er lett å tenke at «søvnregresjoner» er noe som må fikses.

Kanskje er det en bedre tilnærming å spørre seg selv hva det er barnet har behov for akkurat nå, uten å tenke for mye på hva som skjer senere?

Hvordan man angriper periodene med urolig søvn kommer an på hva som er årsaken(e). Hvis for eksempel årsaken er at babyen trenger mindre søvn enn før, vil det ikke hjelpe å amme, bysse eller bære for at babyen skal sovne igjen.

Man må derfor være litt detektiv og se om det er noen årsaker som virker mer sannsynlig enn andre, om det er mulig å gjøre tiltak, og i så fall hvilke – eller om man bare skal vente på at det går over.

Se for deg en baby på 8 måneder: Den har kanskje akkurat lært seg å sitte eller krabbe, eller til og med klart å reise seg. Babyen øver på disse ferdighetene hele døgnet. Mamma har kanskje startet i jobb igjen, babyen kjenner på separasjonsangst og prøver å «ta igjen det tapte» på natta. Babyen får tenner, og det klør og er ubehagelig.

Det er mye som skjer på én gang i en liten kropp, og det er ikke så rart om søvnen blir mer urolig og at hun trenger mer støtte og trøst. Det er vanskelig å gjøre noe med årsakene til at babyen våkner, men det er lurt å gjøre det som trengs her og nå for å sikre mest mulig søvn for flest mulig i familien.

Dette kan for eksempel være å amme i søvn, bysse eller samsove. Noen tenker at de lager «dårlige vaner» som kan være vanskelige å endre på senere, men det er ikke uvaner å gjøre det barnet trenger for å klare å finne ro nok til å klare å sovne.

Det er både normalt og bra at de søker støtte, hjelp og nærhet når de trenger det. Men ja, det kan oppleves slitsomt å være tilstede for et lite menneske hele døgnet.

Hvis noe på sikt viser seg å være lite bærekraftig for deg, er det flere ting du kan gjøre for å endre på hvordan du støtter barnet.

Det er mulig å gjøre tiltak der man både tar vare på babyens behov for støtte og foreldrenes behov for søvn, for at hverdagen skal bli så god som mulig for både liten og stor.

Her finner du forslag:

❓Hva kan jeg gjøre hvis babyen blir overtrøtt?

❓Hvordan få mest mulig søvn i baby-tiden?

❓Lære babyen å sovne selv?

Når går det over?

En britisk søvnveileder har laget en søvn-graf basert på tilbakemeldinger fra foreldre hun har vært i kontakt med. Som du kan se, så viser hennes uformelle undersøkelse at en baby på rundt tre måneder sover «på sitt beste», og at søvnen etter dét er som en berg-og-dal-bane.

Denne grafen er for mange et mer realistisk bilde på hva man kan forvente av barnas søvn de første årene, enn at barnet sover bedre og bedre – selv om enkelte barn også gjør dette. 

Men selv om det er vanlig at foreldre rapporterer om dårligere søvn omkring disse tidspunktene, så kan det i teorien skje når som helst – eller ikke i det hele tatt – og det er ikke sikkert at det blir så ille som noen hadde sagt at det kom til å bli.

Frykten for søvnregresjoner og utviklingssprang kan ofte være verre enn det som faktisk skjer – men det kan også være motsatt, og at den ene vanskelige perioden avløser den andre.

Mange spør når det går over. Det vanskelige svaret er at det vil gå i bølger. Det vil bli mindre intenst. Men det vil alltid komme nye perioder der barnet ditt trenger mer støtte fra deg enn det gjorde før.

Barnets evne til å regulere og roe seg selv er noe som stadig endres og utvikles gjennom støtte fra omsorgspersoner. I ekstra intense perioder er det helt normalt at barn trenger ekstra kos og nærhet og støtte i forbindelse med søvn:

Når de er babyer eller småbarn kan det være at de får puppehjelp til å sovne, at du ligger ved siden av om natta, eller sitter ved senga på kvelden (selv om du egentlig hadde slutta).

Når de blir tenåringer kan det være noen kvelder der de trenger en ekstra klem eller noen gode ord før de klarer å sovne (selv om de lenge har klart å «sovne selv»).

Hvor mye barnet trenger kan variere fra dag til dag, og endre seg jevnt over tid. Å trenge mer eller mindre støtte fra folk rundt oss, er noe vi vil ha med oss hele livet.

Det er ikke meningen at vi skal mestre alt som skjer i livene våre helt alene. Er ikke det egentlig ganske fint å vite? ❤️