Hva er egentlig søvnregresjoner?

Har alle barn søvnregresjoner? Er det noe vi trenger å grue oss til? Og handler det egentlig om søvn?

Hva menes med «søvnregresjon»?

Se for deg følgende situasjon: En mamma spør om råd i sosiale medier fordi babyen hennes på åtte måneder plutselig våkner oftere og vil ammes mer om natta enn før. Det har dessuten blitt vanskeligere å få babyen til å sovne om kvelden, og søvnen er generelt kaos. Hvor lang tid tar det før det kommer en kommentar om at det sikkert skyldes «søvnregresjon» eller «8-10 month sleep regression»?

Hvis en baby plutselig…

• søker pupp/melk/trøst/kos oftere om natta
• har kortere dupper på dagtid
• ikke sovner som vanlig til dupp eller om kvelden
• trenger mer støtte og hjelp i forbindelse med søvn enn tidligere
• eller at ingenting av det man pleier å gjøre fungerer lenger

… forklares det ofte med søvnregresjon.

Noen ser for seg at det er søvnregresjoner i seg selv som er årsaken til at barnets søvnmønster endres til det verre, at perioden har en bestemt varighet, og at det er noe som kan forventes hos alle barn ved gitte tidspunkter.

Mange hevder for eksempel at disse søvnregresjonene skjer i faste intervaller, for eksempel ved fire måneder, 8-10 måneder, 12 måneder, 18 måneder.

Det er vanlig å tolke det som om barnet tilsynelatende har «mistet» en ferdighet knyttet til søvn, noe som fører til dårligere søvn for en periode. Regresjon betyr i denne sammenhengen å gå bakover i utvikling.

Men er det egentlig det som skjer? Og hva er det som gjør at «alle» skriver om søvnregresjoner?

Hvorfor er begrepet så mye brukt?

Søvnregresjon er et samlebegrep som rommer mange årsaker til at babyer og småbarn plutselig våkner oftere enn før.

Det er ikke så rart at begrepet har fått så sterkt fotfeste. Årsaken er at endringer omkring barnets søvn – som innebærer mindre søvn og/eller mer stress for oss – mildt sagt er vanskelige å unngå å legge merke til. Det kan være lett å tro at man som forelder har gjort noe feil, eller at det er noe feil med babyen.

Det kan derfor virke betryggende og trøstende å høre at mange opplever noe lignende. Og at det til og med har et navn som er lett å google!

Kanskje gjør det at vi føler oss mindre alene? Kanskje gir det en følelse av forutsigbarhet og kontroll i en tilværelse som ellers kjennes ganske kaotisk?

At begrepet dukker opp så mange steder kan tolkes som et bevis på at det er noe som finnes på ekte, og kanskje også at det er et problem som kan og bør løses. Og som de gode foreldrene vi er, ønsker vi selvsagt å finne ut om det er noe vi kan gjøre når det oppstår:

Et enkelt søk på sleep regressions gir enormt med treff. Begrepet er for eksempel mye brukt av ulike søvnveiledere som tilbyr diverse løsninger for å hjelpe deg «tilbake på sporet».

Noen av disse søvnveilederne fremstiller det som om du er ille ute hvis du ikke håndterer søvnregresjonene på én bestemt måte. Du kan nemlig visstnok (i følge dem) risikere at endringene blir permanente (!) hvis du ikke gjør tiltak, og at du kan forhindre dette ved å kjøpe kurs eller veiledning der du får vite ALT om disse spesielle tiltakene. De bruker altså begrepet til å tjene penger på trøtte og usikre foreldre.

Les mer om dette i artikkelen vår:
❓Hvordan få mest mulig søvn i babytiden?

Men søvnregresjon er ikke et anerkjent begrep i forskning på barns søvn. Det finnes heller ikke forskning som støtter at søvnen krøller seg til etter x antall måneder i alle barns liv, som nevnt i første avsnitt – eller at du risikerer noe ved å ikke gjøre tiltak.

Å kalle det søvnregresjon vil også bidra til å opprettholde ideen om at det som skjer først og fremst handler om søvn, noe som ikke er helt riktig.

Hva er det egentlig som skjer?

Små barn utvikler seg i en enorm hastighet, og det er veldig mye som skjer på veldig kort tid. Baby- og småbarnshjernen er på alle måter en byggeplass der det skjer store og små ting nesten hele tiden. Hjernen dobles i størrelse bare det første året, og utviklingen skjer raskere enn på noe annet tidspunkt i livet. De går fra å ikke kunne røre seg av flekken til å reise seg på to bein, og de går fra pludring til ord og setninger.

Og all denne helt normale utviklingen kan påvirke hvordan barnet sover (1,2).

Det er helt normalt at babyer og småbarn som tidligere har sovet i lange strekk uten å gi lyd fra seg, plutselig en dag våkner oftere om natta, eller trenger mer støtte rundt soving enn de har gjort før.

Det kan være flere årsaker til dette, for eksempel:

• Sult og tørst
• Behov for nærhet
• Tannfrembrudd, sykdom og ubehag
• Søvnmønsteret modnes: Balansen mellom dyp og lett søvn justeres. Søvnbehovet synker gradvis.
• Separasjonsangst
• Barn utvikler seg: De lærer å smile, le, gripe, pludre, bable, rulle, sitte, krabbe, gå og kommunisere.

Hjernen jobber på høygir når nye ferdigheter skal læres, hele døgnet, noe som kan gjøre at de øver på de nye ferdighetene sine i søvne, som igjen vil påvirke hvordan de sover – eller ikke sover (1,2).

Hvordan babyer og småbarn sover vil i tillegg handle om mye annet, som normal atferd og temperament. Søvnen vil i tillegg kunne påvirkes av ytre faktorer som temperatur og støy.

Flere eksempler:

• Store livshendelser, som at mamma begynner på jobb igjen
• Barnehagestart
• Et nytt søsken

Barn er små mennesker som ikke er i stand til å dekke egne behov, og som derfor søker til oss når utfordringene de møter overgår ressursene de har til å takle det selv.

Les mer og finn kilder:
❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Det er dessuten ikke bare babyer og småbarn som opplever at søvnen påvirkes av at livet skjer:

Tenk deg at du skal ha eksamen, nettopp har startet i ny jobb, eller akkurat har blitt mamma. Plutselig er du i en situasjon der alt som var overkommelig å takle før, ikke er det mer. Hjernen spinner, det kan være vanskelig å sovne, og du sover kanskje dårligere. Du trenger mer støtte fra folk rundt deg, mer omsorg, flere klemmer, og kanskje å bli holdt rundt hvis du våkner om natta.

Kaller vi dette «360 months sleep regression»..? Neppe. Vi vil forklare slike perioder med at vi «går tilbake i utvikling»? Sannsynligvis ikke.

Er det kanskje så enkelt som at alle mennesker innimellom trenger litt ekstra støtte og forståelse, og at det ikke er uvanlig at vi i utfordrende perioder sover dårligere?

Barn går heller ikke tilbake i utvikling selv om søvnen oppleves vanskeligere enn før. Det er vel snarere vi voksne som kjenner at vi må «gå tilbake» ved å støtte barnet mer i forbindelse med søvn vi gjorde tidligere?

Det er altså ikke søvnregresjoner i seg selv som gjør at barnet våkner. Det er det barnet til enhver tid går igjennom som kan påvirke søvnen.

PS. Selv om «søvnregresjoner» kan være et misvisende begrep og en kilde til bekymringer, googling og stress for mange familier – så er det ikke sånn for alle. Hvis du kjenner at det hjelper deg å bruke begrepet søvnregresjon, så gjør du selvsagt det 🧡

Hva menes med utviklingssprang?

Kan man forklare årsaken til søvnregresjoner med utviklingssprang? Både ja og nei.

Teorier rundt tidsbestemte utviklingssprang («leaps») er utgangspunktet for en app/bok/nettside (Wonder Weeks), som brukes av en del foreldre. I følge teoriene som dette er basert på, vil det skje «regresjoner» med jevne mellomrom, rett før babyen lærer en ny ferdighet.

«Regresjonene», som markeres med en tordensky i kalenderen, kan være at barnet vil ammes oftere, gråter/sutrer mer, krever mer nærhet og/eller sover dårligere, og disse periodene skal visstnok skje ved bemerkelsesverdig like tidspunkt hos alle babyer og småbarn – altså ikke ulikt slik som søvnregresjoner ofte beskrives.

Alle babyer går gjennom faser med utvikling, og noen ganger skjer det mye på én gang. Dette kan som nevnt påvirke søvnen. Det er derfor ikke feil å kalle noe for utviklingssprang, eller å si at det kan påvirke hvordan barn sover.

Men er det egentlig sannsynlig at alle babyer vil gå gjennom trinn i utviklingen på et nøyaktig tidspunkt regnet fra termindato? Ikke i følge andre kilder på området, som påpeker at det alltid vil variere ved hvilket tidspunkt babyer og småbarn går gjennom ulike utviklingsfaser (3).

Det er dessuten delte meninger om treffsikkerheten. Noen opplever at tidspunktene for «utviklingssprang» innimellom kan stemme på en prikk, men også at det kan være helt off, omtrent som et baby-horoskop.

Psykologen bak de tidsbestemte utviklingssprangene hevder på sin side at han har forskning som backer påstandene han kommer med. Forskningen hans ble imidlertid gjort på en liten gruppe barn, og han ble i følge enkelte kilder utestengt fra universitetet for å prøve å hindre en doktorgradstudent i å publisere funn som ikke bekreftet forskningen hans.

En del foreldre finner likevel støtte og hjelp i å kunne lese om de ulike periodene som babyer kan gå gjennom, og de blir mer oppmerksomme på de små tingene som babyen lærer seg. Det kan dessuten være fint å bli oppmerksom på at barnets utvikling går i bølger, at dette kan påvirke hvordan barnet sover og oppfører seg, og at man får innspill til hvordan takle utfordrende perioder.

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hva kan være lurt å tenke på?

Selv om det for enkelte kan være til hjelp å få satt ord på det man opplever ved å kalle det søvnregresjon eller utviklingssprang – kan det også tenkes at det kan skape noen fallgruver?

Uro, gråt eller dårlige søvnperioder kan være helt normalt, men det kan også skyldes tilstander hos barnet som bør undersøkes av helsepersonell. Er barnet sykt eller smertepåvirket? Får babyen nok melk? Er vektoppgangen ok? Ved bekymringer omkring dette er det viktig å snakke med helsepersonell, og ikke automatisk avskrive det som en «tordensky-periode» eller en søvnregresjon.

Kan det tenkes at vi ved å grue oss til en tordensky-periode eller en søvnregresjon kan bli stresset, og at dette vil kunne smitte over på babyen og gi uro?

Kan en kalender med tordenskyer, eller en idé om at det lurer en «søvnregresjon» der framme, hindre oss i å se på babyen, være i øyeblikket, og ta ting som de kommer?

Les mer:

❓Økedager: Vil babyen plutselig ammes oftere enn før?

❓Har jeg nok melk?

Hva kan man gjøre?

Hvordan man angriper periodene med urolig søvn kommer an på hva som er årsaken(e). Hvis for eksempel årsaken er at babyen trenger mindre søvn enn før, vil det ikke hjelpe å amme, bysse eller bære for at babyen skal sovne igjen.

Man må derfor være litt detektiv og se om det er noen årsaker som virker mer sannsynlig enn andre, om det er mulig å gjøre tiltak, og i så fall hvilke – eller om man bare skal vente på at det går over.

Se for deg babyen som ble nevnt helt øverst i denne teksten. En baby på 8 måneder har kanskje akkurat lært seg å sitte eller krabbe, og noen klarer til og med å reise seg. Babyen øver på disse ferdighetene hele døgnet. Mamma har kanskje startet i jobb igjen, babyen kjenner på separasjonsangst og prøver å «ta igjen det tapte» på natta. Babyen får tenner, og det klør og er ubehagelig.

Det er mye som skjer på én gang i en liten kropp, og det er ikke så rart om søvnen blir mer urolig og at hun trenger mer støtte og trøst. Det er vanskelig å gjøre noe med årsakene til at babyen våkner, men det er mulig å gjøre tiltak der man både tar vare på babyens behov for støtte, og foreldrenes behov for søvn, for at hverdagen skal bli så god som mulig for både liten og stor.

Du finner tips til hva du kan gjøre i artikkelen vår:

❓Hvordan få mest mulig søvn i baby-tiden?

Uansett hva man lander på, er det kanskje lurest å gjøre det som trengs her og nå for å sikre mest mulig søvn for flest mulig i familien. Denne ene urolige perioden vil ikke vare for alltid.

Når går det over?

En britisk søvnveileder har laget en søvn-graf basert på tilbakemeldinger fra foreldre hun har vært i kontakt med. Som du kan se, så viser hennes uformelle undersøkelse at en baby på rundt tre måneder sover «på sitt beste», og at søvnen etter dét er som en berg-og-dal-bane.

Denne grafen er for mange et mer realistisk bilde på hva man kan forvente av barnas søvn de første årene, enn at barnet sover bedre og bedre – selv om enkelte barn også gjør dette. 

Men selv om det er vanlig at foreldre rapporterer om dårligere søvn omkring disse tidspunktene, så kan det i teorien skje når som helst – eller ikke i det hele tatt – og det er ikke sikkert at det blir så ille som noen hadde sagt at det kom til å bli.

Frykten for søvnregresjoner og utviklingssprang kan ofte være verre enn det som faktisk skjer – men det kan også være motsatt, og at den ene vanskelige perioden avløser den andre.

Mange spør når det går over. Det vanskelige svaret er at det vil gå i bølger. Det vil bli mindre intenst. Men det vil alltid komme nye perioder der barnet ditt trenger mer støtte fra deg enn det gjorde før.

Mange får en aha-opplevelse ved å snu tankene: 

• Hos friske barn går ikke utviklingen bakover (regresjon), den går framover (progresjon).
• Barnet utvikler seg. Det er bra. Det er normalt. Men ja – det kan oppleves slitsomt!

Barnets evne til å regulere og roe seg selv er noe som stadig endres og utvikles gjennom støtte fra omsorgspersoner. I ekstra intense perioder er det helt normalt at barn trenger ekstra kos og nærhet og støtte i forbindelse med søvn:

Når de er babyer eller småbarn kan det være at de får puppehjelp til å sovne, at du ligger ved siden av om natta, eller sitter ved senga på kvelden (selv om du egentlig hadde slutta).

Når de blir tenåringer kan det være noen kvelder der de trenger en ekstra klem eller noen gode ord før de klarer å sovne (selv om de lenge har «klart å sovne selv»).

Hvor mye barnet trenger kan variere fra dag til dag, og endre seg jevnt over tid. Å trenge mer eller mindre støtte fra omgivelsene våre er helt normale svingninger som vi vil ha med oss hele livet.

Og er ikke det egentlig en veldig fin ting?