Hva er søvntrening? Er det trygt eller skadelig?

Søvntrening handler om å prøve å gjøre babyer og småbarn mindre avhengig av foreldrene ved søvn, for eksempel ved å kutte ned på amming. Det er delte meninger og mange følelser knyttet til dette temaet.

Dette er en ganske lang artikkel. Hopp til punktene i menyen du ønsker å lese om, og scroll til toppen igjen hvis du går deg bort.

Hva tenker Ammehjelpen om søvntrening?

Søvntrening er et tema som ofte får frem de store følelsene og fører til høy temperatur i kommentarfelt i sosiale medier.

Sterke ord og ladede begreper bidrar til en polarisering som verken foreldre eller barn er tjent med.

På den ene siden selges søvntrening inn som «trygt og effektivt», det fremstilles som «en gave man gir barnet», og som noe som helt nødvendig for gode søvnvaner og foreldrenes psykiske helse.

På den andre siden kalles søvntrening «omsorgssvikt», og at det er skadelig for barnets psykiske helse.

Det er ikke rart at vi som foreldre blir både usikre og forvirret. Hvem skal vi høre på, og hva er egentlig det beste for oss og for barnet? Er det skadelig eller trygt?

Mange lener seg på forskning. Det finnes imidlertid ikke forskning som beviser at søvntrening alltid er trygt og aldri er skadelig. Det finnes heller ikke forskning som beviser at det aldri er trygt eller at det alltid er skadelig.

Det er viktig å kjenne til forskning, men det er ikke er sikkert at det er i forskning på søvntrening du finner svaret på hva som er riktig for akkurat deg og ditt barn når dere skal finne ut hvordan dere løser utfordringer rundt søvn.

Hva som er den beste løsningen kommer blant annet an på det enkelte barns sårbarhet og temperament og barnets behov for amming og morsmelk/morsmelkerstatning. I regnestykket må man også ta med foreldrenes situasjon, ressurser og kapasitet – og mors melkeproduksjon.

Dette gjør at det er viktig med nyanser og individuelle råd – ikke enkle 1-2-3-oppskrifter rettet mot en stor gruppe.

De fleste norske, offentlige kilder fremmer ulike former for søvntrening, og beskriver få eller ingen alternativer. De inneholder ingen informasjon omkring hvordan rådene de gir omkring søvn og nattammestopp kan påvirke amming og melkeproduksjon:

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Det er ikke alle foreldre som er komfortable med å ignorere barnets gråt og signaler, ettersom det går på tvers av hvordan foreldre ellers oppfordres til å reagere på barnets signaler i andre situasjoner ellers i døgnet. Søvntrening kan også være uforenlig med foreldrenes verdier, oppleves stressende for både barnet og dem selv, og bekymringer rundt mulige negative konsekvenser (30).

Vår erfaring er at mange foreldre setter pris på å få vite at det finnes alternativer til søvntrening, og at de ønsker informasjon om hvordan tiltak som gjøres rundt søvn kan påvirke amming eller melkeproduksjon, slik at det blir enklere å ta informerte valg om hva de skal gjøre.

Du vil ikke finne anbefalinger om eller oppskrifter på tradisjonell søvntrening i Ammehjelpens kanaler.

Vi i Ammehjelpen ønsker i stedet å bidra med grunnleggende forståelse av sped- og småbarns søvn, hvorfor de sover som de gjør, og hvordan dette kan knyttes til amming:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Vi kommer også med innspill til hvordan man kan legge til rette for mest mulig søvn og hvile for både liten og stor – inkludert forslag til hvordan man på en ivaretagende måte kan redusere eller avslutte amming i forbindelse med søvn:

❓Søvn i baby- og småbarnstiden: Hva kan man gjøre?

Oppsummering for trøtte foreldre

I denne teksten prøver vi å nyansere noen påstander rundt søvntrening. Vi ser også på hvordan søvntrening kan påvirke melkeproduksjonen og varigheten av ammeperioden.

Her er en kort oppsummering:

▪️Søvntrening innebærer ofte at barnet skal vennes til å sovne selv, i egen seng, alene på eget rom, uten hjelp i form av kroppskontakt med en voksen. I denne prosessen holder foreldre tilbake en respons de vanligvis ville gitt et gråtende barn, som å amme eller ta opp barnet, eller ved å unngå å gå inn i rommet.

▪️Hensikten bak denne formen for søvntrening er ikke at barnet skal slutte å våkne på natta, men at barnet skal slutte å signalisere til foreldrene at det er våkent. Dette kalles ekstinksjon.

▪️Forskning gir ikke klare svar på om søvntrening er trygt eller skadelig for alle barn. Fagfolk er uenige om søvntrening bør anbefales eller ikke.

▪️Søvntrening frarådes for barn under seks måneder, og for barn i alle aldre som er syke, har smerter, er redde eller sultne og lignende.

▪️Søvntrening kan påvirke melkeproduksjon, melkeinntak og amming negativt.

▪️Tradisjonelle søvntreningsmetoder har vært anbefalt i de fleste vestlige samfunn det siste århundret, men det finnes etter hvert en god del fagpersoner som utfordrer dette, og etterlyser andre fremgangsmåter.

▪️Noen foreldre ønsker å bruke søvntrening, noen vil bruke andre metoder. Hva som er riktig for akkurat dere kommer an på mange faktorer, blant annet barnets temperament og personlighet, familiens situasjon og mors melkeproduksjon.

▪️Selv om du ikke ønsker å bruke tradisjonell søvntrening, kan du likevel gjøre tiltak for å få mer søvn, inkludert å slutte å amme i søvn eller trappe ned på/avslutte nattamming.

▪️Du finner ikke oppskrifter på søvntrening i Ammehjelpens kanaler. Vi bidrar heller med grunnleggende kunnskap om hvordan babyer og småbarn sover, hvorfor det er sånn, og kommer med innspill til hvordan dere på en ivaretagende måte kan legge til dette for mest mulig søvn for liten og stor.

Hva er «søvntrening»?

Søvntrening handler som regel om at barnet skal vennes til å sovne selv, i egen seng, ofte alene på eget rom, uten hjelp i form av kroppskontakt eller at en voksen er tilstede hele tiden.

Det kan defineres som «søvntrening» når du bevisst holder tilbake en respons du vanligvis ville gitt et gråtende eller stresset barn, der hensikten er at barnet skal kunne sovne uten hjelp og ikke søke nærhet til foreldrene om natten gjennom å signalisere med gråt.

Årsaken til at foreldre gjør dette er at de enten opplever (eller har fått fortalt) at barnet har et søvnproblem og/eller at det er viktig å lære barnet å sovne selv, eller at barnets oppvåkninger bidrar til å gi foreldrene oppstykket søvn.

Mange tror at søvntreningsmetoder (også kalt ekstinksjonsmetoder) skal føre til at barnet lærer å sovne selv, sover bedre og får mer sammenhengende søvn.

Men er det egentlig det som skjer?

«Ekstinksjon betyr utslukking og er basert på et generelt læringsprinsipp som innebærer at atferd (i dette tilfelle våkenhet) som ikke lenger gir ønsket respons (for eksempel foreldrekontakt) gradvis vil slukkes ut (gå ned i frekvens).» (1)

«Det er normalt at små barn våkner om natten, men det blir et problem om de vekker foreldrene fordi de er avhengige av hjelp for å klare å sovne igjen.» (2)

Sagt med andre ord:

Barnets signaler skal slukkes ut, det vil si at barnet skal slutte å gråte eller på andre måter signalisere at de ønsker kontakt med foreldrene.

Målet med søvntrening er altså ikke at barn skal slutte å våkne om nettene. Målet er at de skal slutte å signalisere til foreldrene at de er våkne (5).

Metoden(e) kalles ofte gråtekur, skrikekur, Ferbers metode, ekstinksjonsmetoder eller ekstinksjonsbehandling.

Nasjonalt senter for søvnmedisin (1) beskriver de ulike metodene slik:

▪️ Du er fysisk til stede, men du unngår å løfte opp, amme, bysse, eller gi øyekontakt – og prøver heller å roe barnet som ligger i en seng for seg selv ved å hysje eller holde en hånd på magen (ekstinksjon med foreldre til stede)

▪️ Du lar barnet gråte i x antall minutter før du går inn, beroliger, går ut igjen, og øker intervallene mellom hver gang man går inn til barnet (gradvis ekstinksjon)

▪️ Du legger barnet i sengen, lukker døra og ikke går inn igjen før barnet er stille, eller neste morgen (full ekstinksjon)

Fagfolk som jobber med barn og søvn er uenige i om disse formene for søvntrening med ekstinksjonsmetoder er noe de kan anbefale eller ikke. Dette skriver vi mer om lengre ned i denne artikkelen.

Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) skriver:

«Det er forskjellige skoleretninger og teorier blant helsearbeidere og eksperter når det gjelder søvn og babyer. Men de såkalte «skrikekurene» er det knapt noen som anbefaler lenger. Et lite barn skal ikke ligge og gråte alene til det gir opp og blir stille.»

PS. Rutiner og tilrettelegging er viktig for barnets søvn, men dette er ikke det samme som søvntrening. Her finner du tips rundt dette: Hvordan få mest mulig søvn i babytiden?

Gjør søvntrening at babyen sover bedre?

Alle friske barn kan sove. Søvn er ikke en ferdighet som må læres eller trenes på, det er en biologisk funksjon (3) som reguleres helt av seg selv, gjennom fosterlivet og etter fødsel, helt uavhengig av om babyen «søvntrenes» eller ikke (4).

Selv om en del foreldre opplever at babyen sover bedre etter å ha brukt søvntreningsmetoder, viser noe forskning at søvntrening ikke nødvendigvis gjør at babyen får mer søvn (5) eller våkner sjeldnere (6).

I noe av forskningen som er gjort, skrev foreldre søvndagbok der de noterte hvordan barna sov i forbindelse med søvntreningen. Foreldrene rapporterte at barna våknet sjeldnere etter søvntrening, men ved bruk av aktigraf (et måleinstrument for søvn) så forskerne at barna våknet like ofte som barna som ikke ble søvntrent, de bare signaliserte ikke dette til foreldrene ved å gråte (5,26).

Hvis et barn ikke får respons når det gråter, vil det etter hvert slutte å signalisere. Det er dette som er hensikten bak søvntreningsmetoder.

Det er altså ikke sånn at søvntrening nødvendigvis «lærer» barnet å sovne selv eller å roe seg selv. Årsaken til dette er blant annet at den delen av hjernen som hjelper oss til å trøste oss selv og regulere stress ikke er like utviklet som hos voksne (29).

❓Lære babyen å sovne selv?

Som vi beskriver litt lengre ned på denne siden er fagfolk uenige om det enkelte barn slutter å signalisere fordi det faktisk roer seg selv, eller om det lar være å gråte fordi det har erfart at det ikke nytter. Det kan også tenkes at begge deler er sant, samtidig.

Uansett hva som skjer, kan effekten av søvntrening forsvinne, og barnet begynner igjen å gråte i forbindelse med legging eller hvis det våkner om natta. Foreldre kan derfor oppleve at de må gjenta søvntreningen flere ganger (7) – for eksempel etter sykdom eller i faser med stor utvikling, noe mange kaller «søvnregresjoner».

Hvor mye hjelp og støtte et barn trenger for å kunne sovne og sove videre, vil være individuelt og variabelt. Menneskers søvn påvirkes i stor grad av genetikk, temperament, personlighet og hvordan vi har det, fysisk og psykisk.

At genetikk kan være årsak til hvor mye et spedbarn gråter og hvor ofte det våkner om natta, bekreftes av en svensk tvillingstudie, omtalt i Sykepleien.

Alle mennesker våkner også kort om nettene mellom søvnsykluser – men det er ikke alltid at vi husker at vi har vært våkne, med mindre det er noe som gjør at vi våkner ordentlig.

Vi sover altså ikke hele natten i strekk uten å være ved overflaten innimellom. Det samme er tilfelle for babyer. Babyer sover annerledes enn voksne. En voksen søvnsyklus varer ca 90 minutter, mens en baby har søvnsykluser som varer i ca 45-60 minutter (4).

Forskjellen mellom voksne og babyer/barn er at vi voksne kan dekke behovene våre selv hvis vi våkner: Vi kan gå på do, løfte på dyna, lufte, legge oss inntil partner eller berolige oss selv med at lyden vi hørte bare var vinden.

Babyer og småbarn kan ikke det. De har begrenset kapasitet til å dekke egne behov, og de vil derfor påkalle foreldrenes oppmerksomhet hvis de har et behov de trenger hjelp til å dekke. Da er det vår oppgave å prøve å tolke barnets behov og tilpasse responsen ut fra hva vi tror behovet er.

Målet med søvntrening er som nevnt ikke at barnet skal våkne sjeldnere, det er at barnet skal slutte å signalisere at det er våkent. Hvis barnet i etterkant av søvntrening slutter å signalisere, så kan foreldrene oppleve å få mer søvn.

En studie fant at foreldrerapporterte forbedringer omkring søvn i etterkant av søvntrening ikke lenger var til stede da barnet var to år (8).

Nasjonalt senter for søvnmedisin beskriver likevel ekstinksjon (søvntrening) som en «effektiv behandlingsmetode» mot søvnløshet hos barn» (1).

At de kaller det en behandlingsmetode innebærer en forutsetning om at barnet har søvnproblemer.

Hva menes med «søvnproblemer»?

Har babyer og småbarn søvnproblemer?

Noen fagmiljøer hevder at omtrent 25% av barn har søvnproblemer (1).

De regner det som et søvnproblem hvis et barn over seks måneder bruker mer enn 30 minutter på å sovne om kvelden og/eller at barnet våkner to eller flere ganger om natten (2).

Det hevdes at søvnvansker hos friske barn over 6 måneder «som regel skyldes dårlige vaner og tillært adferd» (2). Med dette menes det at foreldrene hjelper barnet i søvn, for eksempel ved å amme eller bysse. Å amme i søvn har til og med blitt kalt en «innsovningsforstyrrelse» (9).

Har egentlig så mange barn søvnproblemer? Eller er det definisjonen av søvnproblemer som er problemet?

Hva om amming, samsoving og bæring for å få babyen til å sove er en helt vanlig og normal del av det å være foreldre?

Og hva om det som det som regnes som et søvnproblem egentlig er helt normal søvn for babyer og småbarn?

– I over hundre år har vi prøvd å påvirke hvordan spedbarn sover, slik at det skal passe bedre med hvordan voksne lever livene sine. På denne måten har det blitt skapt et misforhold mellom spedbarnets biologi og de voksnes forventninger. Dette blir omtalt som «søvnproblemer», og spedbarn blir ofte behandlet med ulike metoder og tiltak. Men det er ikke spedbarnets søvn som trenger å fikses – bare vår forståelse av den. – Helen Ball, How Babies Sleep (4).

Det er både normalt og vanlig at sped- og småbarn våkner om nettene og trenger hjelp til å sovne igjen. Dette kan oppleves som et søvnproblem av voksne, og det kan være strevsomt å alltid skulle være tilgjengelig for barnet.

Men barnet har ikke nødvendigvis et søvnproblem fordi det ammes i søvn, ikke sover en hel natt i strekk uten å vekke foreldrene, vil ammes mer enn to ganger pr natt eller kommer opp i foreldrenes seng.

Dette betyr ikke at barnet ditt ikke kan ha et problem knyttet til søvn, eller at du kan behov for å endre rutiner knyttet til barnets søvn for å ta vare på din egen søvn.

Det kan likevel være nyttig å tenke over om det er barnet som har et problem, eller om det handler om noe annet.

Dette er viktig for å finne løsninger som kjennes riktige for dere.

Hva med medisinske årsaker til oppstykket søvn?

Selv om det i hovedsak kan regnes som normalt at babyer og barn våkner om nettene, så bør det ikke avfeies som normalt hvis du opplever det som et problem eller er bekymret for barnet.

Det kan for eksempel være medisinske årsaker til at babyer og barn våkner ofte og gråter eller uttrykker ubehag: 

Ørebetennelse (og andre øre-nese-hals-plager), reflux, munnpusting, snorking, søvnapné (pustestopp), mage/tarm-smerter, allergi, intoleranser, eksem osv.

Barn på autismespekteret eller andre fysiske og psykiske utviklingsutfordringer kan også ha økt risiko for søvnforstyrrelser.

Ettersom spedbarn ikke kan snakke, kan man se for seg at det er en mulighet for at babyen har plager eller tilstander som ikke blir oppdaget av helsepersonell, eller som avdekkes på et senere tidspunkt, når barnet er eldre.

Utfordringer knyttet til søvn der årsaken(e) er av medisinsk art, vil ikke kunne løses med søvntrening. Det anbefales heller ikke, selv ikke av fagfolk som er positive til søvntrening (1).

Du kjenner barnet ditt best. Snakk med helsepersonell hvis du mistenker at det er medisinske årsaker til at babyen din våkner, eller hvis du er bekymret for andre ting omkring dette.

Er søvntrening bra for foreldrenes psykiske helse?

Noe av det som oftest trekkes fram som en positiv effekt av søvntrening av barn, er at sammenhengende søvn er viktig for å kunne være en god forelder, og at det er viktig for foreldrenes psykiske helse.

Nok søvn er viktig for både den fysiske og psykiske helsen vår. En del foreldre som har prøvd søvntrening opplever bedre psykisk helse i etterkant, hvis prosessen har ført til en bedre situasjon for familien.

Men søvntrening som innebærer å ikke svare på barnets gråt som du pleier kan også oppleves svært stressende, og være noe som kan påvirke den psykiske helsen negativt.

Selv om man gjerne hører suksesshistoriene der babyen gråt litt noen kvelder på rad, og alle var glade og uthvilte etterpå, finnes det også mange som angrer på at de prøvde søvntrening, fordi prosessen dro ut i tid, og verken søvnen eller den psykiske helsen ble noe bedre – kanskje tvert imot.

Ettersom søvntrening kan senke melkeproduksjonen kan det hos noen føre til at de må slutte å amme før de hadde tenkt. Uønsket ammeslutt kan påvirke den psykiske helsen negativt. Les om ammesorg og amming og depresjon.

Svaret på spørsmålet om søvntrening er bra for foreldrenes psykiske helse er altså: Det kommer an på.

Det er uansett viktig å ta vare på sin egen psykiske helse, og mange kan ha behov for å finne bærekraftige løsninger knyttet til søvn som er tilpasset den enkeltes behov og situasjon.

Er søvntrening stressende for barnet?

I en liten studie (10) kom forskere fram til at søvntrening med ekstinksjon førte til at stressnivået hos mor og baby – som vanligvis er synkronisert (altså stiger og synker i samme takt) – ble usynkronisert. Mor og barn kom i utakt med hverandre:

Mens mødrenes kortisolnivå (nivå av stresshormon) gikk ned da babyene etter hvert sluttet å gråte i forbindelse med søvn, så fortsatte babyenes kortisolnivå å være på samme nivå som første natt med søvntrening med ekstinksjon. Babyene viste altså ingen tegn til stress, men blodprøvene antydet at de fortsatt var stresset. Studien er etter det vi vet den eneste som har målt kortisol så tett opptil søvntreningen, men den har fått kritikk for å ikke inkludere en kontrollgruppe.

I en annen liten studie av Gradisar (26) kom forskerne fram til at søvntrening verken førte til skadelige stressnivåer eller negativ påvirkning på tilknytningen hos barna som var inkludert. Studien har blant annet fått kritikk for at målingen av kortisol ikke skjedde i forbindelse med søvntreningen, men én uke etterpå, og for at tilknytning ble vurdert seks måneder etter søvntreningen, uten at andre faktorer i barnets og foreldrenes liv ble tatt høyde for. I tillegg var kun 43 barn inkludert, noe kritikerne mener er for få deltagere til at forskerne kunne konkludere slik de gjorde (26).

Det er imidlertid omdiskutert om måling av stresshormoner gir et riktig bilde av hva som skjer ved søvntrening. Årsaken er at nivåene av stresshormoner endrer seg gjennom døgnet, og det kan være vanskelig å få nøyaktige målinger og sammenligninger (11).

Det er uansett ikke urimelig å anta at søvntrening som innebærer gråt kan være stressende for barnet, på samme måte som gråt generelt kan være stressende.

Men om det er skadelig stress kommer an på hvor ofte og over hvor lang tid barnet opplever å bli overlatt til seg selv. At barnet blir forlatt mens det gråter vil dessuten være mer stressende for barnet enn om du er til stede. Det viktige er ikke at barnet stopper å gråte med det samme, men at du er til stede og trøster så godt du kan.

Babyer og småbarn har umodne hjerner som gjør at de har begrenset med kapasitet til å roe seg selv fra et høyt nivå av stress. De trenger hjelp av rolige voksne til å finne ro, noe som kalles samregulering. Dette skriver vi mer om her: Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Noen sier at et barn ikke føler seg forlatt hvis man er i samme rom når barnet gråter i senga, eller hvis man er på 10 cm avstand. Andre sier at et barn som gråter fordi det «protesterer», ikke trenger å bli tatt opp – eller at det går en magisk grense ved seks måneder for om de skal bli trøstet i senga eller i armene.

Det stemmer kanskje for en del barn, men kan man egentlig si at dette gjelder for alle barn? Er det muligens sånn at babyer og små barn kan trenge samregulering i form av nær kroppskontakt for å føle seg trøstet (uansett årsak til gråten), på samme måte som voksne?

Hvis du gråter – vil du at kjæresten din trøster på avstand, eller vil du ha en klem? Vil årsaken til at du gråter spille inn på hva slags trøst du trenger? Kanskje kommer det blant annet an på hvor sterke følelsene dine er og hvor stresset du er?

Hva sier de som anbefaler søvntrening?

Hensikten bak søvntrening med ekstinksjonsmetoder har blitt beskrevet på følgende måte av en fagperson som anbefaler slike metoder (25):

– Barn lærer fort. De skjønner at når omsorgsgiver responderer på gråt umiddelbart, vil de alltid gjøre det. Da forbinder de gråt med omsorgsgiver, og det blir en forventning om at de kommer. Poenget med Ferbers metode er å svekke den forbindelsen. At omsorgsgiver gradvis venner barnet til å finne søvnen sin selv.

Denne formen for søvntrening blir beskrevet som en «effektiv behandlingsmetode» mot søvnvansker (1).

Fagpersoner som er positive til søvntrening påpeker at på samme måte som andre behandlinger kan være ubehagelige, gjelder det også for denne behandlingen (25).

De viser til forskning på at søvntrening med ekstinksjonsmetoder virker, at det er effektivt, og at det derfor trygt kan anbefales (9).

De fleste norske, offentlige kilder anbefaler ulike former for søvntrening.

Nasjonalt senter for søvnmedisin mener at det ikke finnes dokumentasjon på at ekstinksjonsmetoder er skadelige, selv ikke full ekstinksjon der man «ignorerer barnets signaler fra det legges om kvelden til det skal opp om morgenen» (1). De har tidligere fått kritikk for å fremme denne typen søvntrening.

Fagpersoner som anbefaler søvntrening mener at foreldre tidlig bør «lære barnet å sovne selv» for å etablere gode søvnvaner. De understreker riktignok at det er normalt at små barn våkner om natten, men at det blir et problem hvis de vekker foreldrene fordi de er avhengige av hjelp for å klare å sovne igjen (2).

Videre påpeker de at det er viktig at helsepersonell tidlig formidler kunnskap om barns søvn til foreldre, gjennom opplæring om søvnmønstre og søvnproblemer (2).

De fraråder imidlertid søvntrening for barn under seks måneder, og for barn i alle aldre som er syke, har smerter, er sultne, redde eller lignende (1).

Hva sier de som advarer mot søvntrening?

Tradisjonelle søvntreningsmetoder som går ut på å holde tilbake en respons overfor barnet har vært anbefalt i de fleste vestlige samfunn det siste århundret (4). Det finnes etter hvert en god del motstemmer til disse metodene, der fagpersoner utfordrer holdninger og syn på søvn og små barn som har vært utgangspunktet for mye av forskningen som har blitt gjort.

De stiller for eksempel spørsmål ved om vi kan stole på resultatene av forskningen som ligger til grunn for at søvntreningsmetoder anbefales, og er kritiske til at normal spedbarnsatferd og amming/melkeproduksjon ikke er en del av grunnlaget for hvilke anbefalinger som formidles til foreldre (4,6).

I 2019 skrev 723 danske psykologer under på et brev (27,28) til danske Gyldendal om å stoppe salget av en bok som fremmer søvntrening. De begrunnet det med at metoden som beskrives i boken kan påvirke barns utvikling og tilknytning negativt.

Også andre danske fagpersoner har tatt et tydelig standpunkt mot søvntrening, blant annet på bakgrunn av hvordan det kan påvirke tilknytningen. De peker også på utfordringer med forskningen på området, og at grunnlaget ikke er så robust som tilhengerne av søvntrening skal ha det til (28).

Fagpersoner som advarer mot søvntrening mener at det gjenstår mye forskning, og at det må stilles andre spørsmål i forskningen som gjøres, før man med sikkerhet kan si at alt av mulige skadevirkninger er kartlagt (4, 14–17).

De mener blant annet at man ikke vet nok om hva som faktisk skjer i hjernen hos spedbarn når foreldrene bruker ekstinksjonsmetoder, og om spedbarna faktisk roer seg selv, eller om de trenger hjelp men ikke sier fra (17,18). De mener det er umulig å vite om barnet slutter å gråte fordi det ikke lenger trenger hjelp, eller om barnet slutter å gråte fordi det gir opp.

På grunn av usikkerhetene rundt dette har den australske foreningen for spedbarns psykiske helse (AAIMH) tatt et standpunkt mot bruk av søvntrening med ekstinksjonsmetoder (17). De skriver at det finnes forskning som ikke viser skadelige effekter – men at dette er ikke det samme som bevis for at det ikke er skadelig.

Derfor oppfordrer de i stedet til at foreldre får informasjon om alternative måter å håndtere barnets søvn på. De viser blant annet til at hvis foreldre får opplæring i å forstå, og reagere på, signalene som spedbarn viser – både dag og natt – så kan det føre til bedre søvn. Dette er altså strategier som ikke er rettet mot søvn direkte, men mot relasjonen mellom foreldre og barn (17).

De mener at søvntrening som går ut på å ignorere barnets gråt og signaler er i strid med barnets grunnleggende behov for trygghet og samregulering: Søvntrening går på tvers av samlet forskning som viser at grunnlaget for fysisk og psykisk helse legges i spedbarnstiden ved at foreldrene tilpasser responsen til babyens behov og jevnt over reagerer raskt, sensitivt og konsekvent når babyen viser tegn til stress – uansett når på døgnet dette skjer.

Det meste av dagens faglitteratur om søvn og barn domineres imidlertid av forskning på ekstinksjonsmetoder. Dette gjør at både fagfolk og foreldre kan få et begrenset bilde av mulighetene som finnes (30). Fagfolk som ikke anbefaler søvntrening, etterlyser derfor mer forskning på tilnærminger som ikke innebærer å ignorere barnets signaler. Det vil gjøre det enklere å tilby foreldre kunnskapsbaserte valgmuligheter som tar hensyn til både barnets og foreldrenes behov (30).

Er søvntrening trygt eller skadelig?

Vi vet at mange ønsker seg et klart svar på om søvntrening er trygt eller skadelig, men det er tvilsomt om det går an å garantere at søvntrening er 100% trygt eller 100% skadelig for alle barn.

Søvntrening er nemlig ikke én tilnærming som har lik effekt på alle barn.

Tradisjonell søvntrening innebærer som regel et brudd i responsen du gir barnet ditt fordi du ikke reagerer på babyens gråt og signaler som du pleier, for eksempel å trøste med kroppskontakt.

Det er svært ulikt hvordan barn reagerer på dette og hvordan det påvirker dem.

Barn har ulik motstandskraft, ulik genetikk, er utsatt for ulike stressfaktorer, lever i ulike miljø, har ulikt temperament og sensitivitet/følsomhet, har ulike hjemmesituasjoner og ulike utgangspunkt i livet (19).

Det er dessuten stor variasjon i hvor ofte og hvor lenge foreldre som bruker Ferber-inspirerte (og ekstinksjonsbaserte) metoder lar barna gråte alene, om det handler om minutter eller timesvis med gråt, hvordan barnets livssituasjon er ellers, hvor sensitive foreldrene er ellers i døgnet, kvaliteten på tilknytningen – og mange andre variabler.

Foreldre som sier at søvntrening fungerte for dem, har gjerne barn som har respondert relativt raskt på søvntreningen, eller at det ble enklere enn de hadde sett for seg. De har kanskje en baby som gråt i noen få minutter et par kvelder på rad, og foreldrene trengte aldri gjenta søvntreningen.

Barn som responderer raskt på søvntrening har ofte et «enkelt» temperament og trenger kanskje ikke så mye samregulering fra foreldrene for å være i balanse.

Andre barn er mer sårbare, har et mer «krevende» temperament, og større behov for samregulering med foreldrene. De takler derfor søvntreningen dårligere, og kan gråte i timer, flere kvelder eller uker på rad, og uten at det nødvendigvis har noen positiv effekt på søvnen.

Foreldrene kan likevel få høre at de må ta kampen, være konsekvente, ikke gi seg, unngå øyekontakt, ikke løfte opp barnet, ikke «belønne» osv. fordi alt da vil være forgjeves hvis barnet «får det som det vil» i situasjoner knyttet til søvn.

Fagfolk med kunnskap om barns psykiske helse advarer mot å bevisst ignorere et barns signaler over lang tid – ettersom det kan påvirke relasjonen mellom foreldre og barn og skade babyens utvikling (20).

Noen frykter for eksempel at sårbare foreldre kan overføre manglende respons på babyens behov i forbindelse med søvn til manglende respons på babyens gråt eller behov resten av døgnet.

En studie av Price et al. blir ofte trukket fram som bevis på at søvntrening er trygt, også på lang sikt (12). Forskerne undersøkte barn fem år etter søvntrening, og de fant de ingen bevis for at søvntreningen hadde påvirket barnas psykiske helse, stressregulering eller tilknytning negativt. De fant heller ingen positive effekter.

Studien av Price har imidlertid blitt kritisert fra flere hold (12,13), blant annet for at forskerne ikke hadde kontroll på hva familiene som ikke hadde blitt instruert i søvntrening faktisk gjorde, og at også disse sto fritt til å bruke søvntreningsmetoder. Det var heller ingenting som sikret at familiene som skulle prøve søvntrening, faktisk gjorde det. Etter fem år hadde dessuten en tredjedel av deltakerne falt fra (13).

Dette gjør det vanskelig å vite hva forskerne faktisk sammenlignet da de dro konklusjonene sine, og at de dermed ikke hadde et godt nok grunnlag for å påstå at søvntrening ikke har negative langtidseffekter.

Disse to artiklene gir et innblikk i mer av forskningen bak søvntrening:

Scientific American: Does Sleep Training Work?

BBC: What really happens when babies are left to cry it out?

Kan søvntrening påvirke amming og melkeproduksjon?

Søvntrening frarådes på barn under seks måneder, både av fagfolk som fremmer søvntrening (1) og av de som advarer mot søvntrening (6).

Årsaken er blant annet at melkeproduksjonen er avhengig av at barnet selv får regulere tilgangen til brystet. Søvntrening som handler om å hindre babyen tilgang til brystet i forbindelse med søvn kan derfor føre til at en baby som fullammes får for lite melk og dermed ikke vokser som den skal.

Ingen av de norske offentlige eller offentlig anbefalte kildene til informasjon om babyers og småbarns søvn inneholder informasjon omkring hvordan rådene omkring søvn og nattammestopp kan påvirke amming og melkeproduksjon. Vår erfaring er at mødre ønsker informasjon om dette.

Les mer her: Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Noen fagpersoner som advarer mot søvntrening mener foreldre bør unngå søvntrening hele det første året (6).

Morsmelk (eller morsmelkerstatning) er den viktigste maten hele det første året, og det anbefales å amme som før i overgangen til fast føde (21). Helsedirektoratet oppfordrer til å gi barnet morsmelk i minst tolv måneder, gjerne mer (22). Mange mødre har derfor dette som et mål.

Samtidig blir foreldre ofte oppfordret av helsepersonell til å «lære barnet å sove gjennom natta» rundt seks måneder, eller i forbindelse med jobbstart, noe som ofte innebærer å slutte å amme om natta (23).

Hvis du ønsker eller trenger å gjøre tiltak i denne alderen, er du ikke alene om det, og du skal få den hjelpen og støtten du trenger til å gjennomføre det. Men da er det viktig at informasjonen du mottar rundt dette er kunnskapsbasert, oppdatert og nyansert.

Dessverre er det en del påstander rundt babyer og amming om natta som verken har rot i virkelighet eller forskning, men som fortsatt finnes der ute.

Vi ser for eksempel at noen hevder at

▪️babyer generelt ikke trenger melk om natta etter seks måneder, eller når de har begynt med fast føde
▪️amming om natta ikke er nødvendig hvis babyen har doblet fødselsvekten
▪️antall måltider på natten kan avgjøres ut fra babyens alder
▪️man bare trenger å amme én gang pr natt for å opprettholde melkeproduksjonen
▪️det er mulig å flytte melkeproduksjonen fra natt til dag
▪️det er mulig å skille mellom når babyen søker pupp for kos eller vane, og når det er for sult

Ingenting av dette er sant. Alle disse påstandene viser en mangel på grunnleggende forståelse av hvordan amming og melkeproduksjon fungerer, og at amming er mer enn overføring av melk.

Du finner mer om dette i artiklene våre:

• Offentlige råd knyttet til søvn og nattamming
• Hvor lenge kan jeg amme i søvn?
• Alt du trenger å vite om nattamming
• Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Dette betyr selvsagt ikke at det ikke er mulig å endre på søvnvaner eller å avslutte nattamming. Men det er viktig at avgjørelser tas på riktig grunnlag og på en måte som tar vare på de behovene du har.

Du kan fortsette å amme om natten så lenge du vil, men du kan også velge å redusere eller stoppe nattamming når det passer for deg.

Hos noen har søvntrening og nattammeslutt lite innvirkning, og de fortsetter å amme på dagtid i lang tid etterpå.

Hos andre kan søvntrening og nattammeslutt påvirke den totale melkeproduksjonen såpass mye at barnet slutter å interessere seg for brystet – og at de derfor slutter å amme før de hadde tenkt.

Årsaken til at noen opplever at melkeproduksjonen går ned, også på dagtid, er at nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er mest påvirkelig om natta.

Det handler også om hvor stor lagringskapasitet du har i brystene, dvs hvor mye melk brystene kan inneholde før kroppen gir beskjed om å senke produksjonen. Dette er forskjellig fra mamma til mamma.

På grunn av dette kan det være en utfordring å opprettholde melkeproduksjonen hvis babyen sover hele natten uten amming, hvis du i tillegg er utilgjengelig for barnet store deler av dagen fordi du er på jobb.

Men selv om søvntrening kan påvirke melkeproduksjonen negativt, kan det hos noen være det som gjør at de har overskudd til å fortsette å amme og at det dermed kan bidra til å forlenge den totale ammeperioden.

Ingenting rundt dette er altså svart/hvitt.

Helsepersonell som gir råd til foreldre omkring babyer og søvn bør ta utgangspunkt i grunnleggende kunnskap om både søvn, melkeproduksjon, amming og normal spedbarnsatferd – og tilpasse rådene til familiens ønsker og behov.

Selv om du ikke ønsker å gå fra barnet hvis det gråter, eller unngå å ta barnet opp, kan du likevel slutte å amme i søvn eller trappe ned på/avslutte nattamming.

Her finner du forslag til hvordan du kan gå fram:

• Hvor lenge kan jeg amme i søvn?
• Hvordan få mest mulig søvn?
• Lære babyen å sovne selv?

Hva bør jeg gjøre?

Det er viktig at foreldre legger til rette for god søvn, både for seg selv og barnet. Noen ønsker å prøve søvntrening, mens andre foreldre ønsker en annen tilnærming, og vil kanskje samsove eller finne en midt-i-mellom-løsning.

Hva sier magefølelsen? Hva er riktig for dere? Og hva er riktig for akkurat det barnet du har foran deg?

Felles for alle, uansett hva vi lander på, er at vi trenger kunnskap om hva vi kan forvente av små barns søvn, kunnskap om hvordan vi kan sikre mest mulig søvn og hvile for liten og stor, og hjelp til å finne individuelle løsninger ved behov for dette, for eksempel ved å veie ulike behov og utfall opp mot hverandre.

Hvis du ønsker hjelp, er det viktig å tenke over hvem du velger å ta imot råd fra.

Vær spesielt oppmerksom på unyanserte fremstillinger fra «søvneksperter» på nett og i sosiale medier som selger dyre søvnkurs og/eller veiledning. Vi skriver «søvneksperter» fordi dette ikke er en beskyttet tittel, og hvem som helst kan kalle seg det.

Søvnråd i sosiale medier: Hvem kan man stole på?

Noen metoder fremstilles som milde, men viser seg å ikke være det når det kommer til stykket. Noen foreldre beskriver dem derfor som «skrikekur i forkledning». Flere av metodene inneholder for eksempel klare føringer for hva man skal gjøre – og ikke gjøre – når barnet gråter, for eksempel å unngå å ta opp barnet, unngå øyekontakt, eller å unngå å gå tilbake til å gi pupp i forbindelse med søvn, selv om babyen er syk.

Husk at det alltid vil være lønnsomt for dem å få deg til å tenke at du har et problem, ettersom de da kan selge deg løsningen. Og løsningen vil stort sett alltid være varianter av søvntrening med metoder de lover er «trygge og effektive», der målet er at barnet skal sove hele natten uten å signalisere til deg.

Det betyr selvsagt ikke at du ikke kan få god hjelp av dem, men som vi har gått nærmere inn på i denne artikkelen, er diskusjonen rundt søvntrening mer nyansert enn det kanskje fremstilles som noen steder.

Ta til deg råd du tenker er kloke, plukk litt her og litt der, be om hjelp fra helsepersonell, stol på deg selv, søk støtte hos familie og venner, og ta grep om du må – på den måten som kjennes riktig for dere.

Og husk at søvnen vil gå seg til, uansett hvilken vei du bestemmer deg for å gå 💛