Ammefri

Du har rett til fri fra jobb for å amme eller pumpe. Alle har rett til inntil én time ammefri med full lønn, så lenge barnet er under ett år og arbeidsdagen er minst sju timer. Hvis du jobber i staten eller kommunen kan du ha rett til enda mer ammefri.

Hva er ammefri?

Ammefri er en rett til å ta fri for å amme eller pumpe.

Tiden du tar ut må brukes til amming eller pumping. Du kan imidlertid inkludere tid brukt til forberedelse og etterarbeid:

Det kan for eksempel være at du trenger litt tid for å komme deg i amme- eller pumpemodus. Stress hindrer utdrivingen av melk, og noen trenger derfor å roe seg for at melka skal komme ut av brystet.

Andre eksempler på hva som inkluderes i ammefri er reisevei hvis du kjører til barnet for å amme, eller den tiden du eventuelt trenger til å vaske pumpeutstyr.

Enkelte tariffavtaler kan gi ekstra tid til reise.

Ammefri kan ikke brukes til å kompensere for nattamming eller amming på andre tidspunkt enn det tidspunktet du faktisk tar ut ammefri (2). Du har altså ikke rett til kortere dager bare fordi du ammer.

Du finner tips og råd omkring det å starte i jobb som ammende mamma i artikkelen vår om dette: Hvordan kombinere amming og jobb?

Du kan også få hjelp i denne gruppa på Facebook: Ammefri – råd og rettigheter.

Hvem har rett til ammefri?

Alle ammende arbeidstakere har rett til fri for å amme eller pumpe.

Retten til ammefri står i Arbeidsmiljøloven §12-8:

(1) Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag.

(2) Kvinne som har ammefri etter første ledd, har i barnets første leveår rett til lønn inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid sju timer eller mer.

Kan arbeidsgiver styre når jeg skal ta ut ammefri?

Retten til ammefri gjelder alle arbeidstakere. Du som ammer har rett til fri den tiden du trenger for å amme. Det er ditt behov for ammefri som skal legges til grunn for hvor mye og på hvilken tid i løpet av arbeidsdagen ammefri tas ut.

Hvis dette fører til problemer eller ulemper for arbeidsgiver, så er det arbeidsgivers ansvar å løse det (1).

Arbeidsgiver kan ikke pålegge deg å ta ammefri på starten/slutten av dagen eller nekte deg ammefri på grunn av lav bemanning – for eksempel dersom du har vakt alene, eller på grunn av fravær.

Når har jeg rett til betalt ammefri?

Alle ammende arbeidstakere har rett til betalt fri til amming inntil én time, så lenge barnet er under ett år og du har minst sju timers arbeidstid per dag, inkludert ubetalte pauser – som for eksempel spisepauser.

Tariffavtaler og særavtaler kan gi rett til ytterligere betalt ammefri, for eksempel to timer pr dag, utover barnets første leveår eller når du jobber kortere dager.

For informasjon om ulike tariffområder, se lenger ned i artikkelen. Om ikke ditt tariffområde dekkes av oversikten, sjekk med din arbeidsplass eller fagforening hva som gjelder for deg.

Når har jeg rett til ubetalt ammefri?

I tillegg har alle arbeidstakere, også arbeidstakere med kortere dag enn sju timer, rett til så mye ubetalt ammefri som de har behov for.

Det er ingen øvre grense for barnets alder i forhold til retten til ubetalt ammefri.

Har jeg rett til ammefri selv om jeg har ubunden arbeidstid eller hjemmekontor?

Arbeidsmiljøloven bruker ikke begrepene «bunden» og «ubunden» arbeidstid og skiller heller ikke mellom arbeidstid hvor arbeidstaker er bundet til å oppholde seg på arbeidsplassen og arbeidstid hvor arbeidstaker kan jobbe fra hjemmekontor eller annet sted.

Arbeidstid defineres i Arbeidsmiljøloven som tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, jf. Arbeidsmiljøloven § 10-1.

«Stå til disposisjon» må her tolkes som at arbeidstaker er pålagt plikter eller utfører arbeidsoppgaver, uavhengig av hvor arbeidstakeren befinner seg. Både tiden arbeidstaker er pålagt å tilbringe på arbeidsplassen og tiden som går med å utføre arbeidsoppgaver andre plasser regnes derfor fullt ut som arbeidstid (4).

Må jeg ta igjen arbeidsoppgaver jeg skulle gjort mens jeg hadde ammefri?

Ifølge forarbeidene til ny bestemmelse om betalt ammefri (Prop 72L, 2012-2013, side 3) er det «antatt at kvinnen ikke plikter å ta igjen ammefri med senere arbeid.»

Du skal ikke måtte ta igjen arbeidsoppgaver som faller innenfor den tiden du har ammefri. Du og arbeidsgiver må derfor i dialog finne ut hvordan arbeidsoppgavene kan tilpasses ditt behov for ammefri.

Dette kan være særlig aktuelt for eksempelvis lærere eller pedledere som har ammefri i ubunden tid, og dermed ikke får tid til å forberede undervisning de har i bunden tid.

Får jeg mer betalt ammefri hvis jeg jobber langvakter?

Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven om rett til ammefri er basert på hva som trengs ut i fra en vanlig full arbeidsdag, og inneholder ingen særlige bestemmelser om andre arbeidstidsordninger.

Om andre arbeidstidsordninger sier departementet (Prop 72L, 2012-2013, side 6) at «Behov som oppstår ut i fra at enkeltvirksomheter eller enkeltbransjer har særlige arbeidstidsordninger, blir etter departementets mening best løst ved lokale avtaler. Den nye bestemmelsen vil danne et minimumsnivå.»

Du har altså ikke i utgangspunktet rett på mer betalt ammefri selv om du jobber lange skift eller døgnvakter.

Dette kan imidlertid være regulert i tariffavtalen din. Uansett har du rett til så mye ubetalt ammefri du har behov for i tillegg til det du får betalt.

Har stillingsprosent noe å si for retten til ammefri?

Retten til ammefri retter seg derfor mot et daglig behov for fri fra arbeidet. Grensen for betalt ammefri etter arbeidsmiljøloven er derfor satt til minimum 7 timers arbeidsdag, uavhengig av stillingsprosent.

I forarbeidene til bestemmelsen om betalt ammefri (Prop 72L, 2012-2013, side 6) begrunnes dette med;

«En kvinne som arbeider i en 60 prosent stilling kan for eksempel arbeide redusert tid hver dag eller arbeide tre fulle dager hver uke. Behovet for ammefri vil variere med hvordan arbeidstiden tas ut. Stillingsprosent er derfor ikke en god indikator på behovet for ammefri.»

Mer informasjon:

Hvordan kombinere amming og jobb?

Arbeidsmiljøloven §12-8 (ekstern lenke)

Forarbeider til loven (ekstern lenke)

Hvordan skal jeg si fra til arbeidsgiver om ammefri? 

Du har plikt til å varsle arbeidsgiveren din om uttak av permisjoner. Dette gjelder også ammefri. For ordens skyld er det greit å gjøre dette skriftlig.

Noen arbeidsgivere kan ha egne skjema. Selv om disse kan kalles «søknad om ammefri», er dette en formalitet. Ammefri er en rettighet som arbeidsgiveren din ikke kan nekte deg, uansett om dette fører til merarbeid for arbeidsgiver.

Må jeg dokumentere at jeg ammer?

Mange arbeidsgivere krever dokumentasjon på at du ammer. Som regel er det helsesykepleier eller fastlege (3) som skriver «ammeattest».

Ammefri er knyttet til ditt behov for å amme, og det er altså det at du ammer som skal dokumenteres.

Barnets behov for amming skal ikke dokumenteres. Arbeidsgiver kan ikke stille krav om at barnet skal ha spesielt behov for amming/morsmelk eller liknende.

Hva mener Ammehjelpen om mødres rett til permisjon og ammefri?

Ammehjelpen mener at mødre bør ha mulighet til å ta 100% lønnet permisjon i minst 8 måneder etter fødselen, og reell rett til lønnet ammefri så lenge det trengs.

Alle ammende bør ha mulighet til å kunne følge den nasjonale anbefalingen om å fullamme i 6 måneder, med gradvis innføring av fast føde i andre levehalvår og mulighet til å gi barnet morsmelk i minst 12 måneder.

Det handler om barns rett til morsmelk like mye som mors rett til å amme. Amming har livsvarige helseeffekter for dem begge. Ammende mødre gir et solid bidrag til folkehelse, miljø og økonomi.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ammefri er pr i dag ikke etterlevd av store deler av norsk arbeidsliv, spesielt der hvor mange kvinner i reproduktiv alder er ansatt i turnusordninger.

Ammefri må bli en reell rettighet.

Samfunnet har alt å vinne på å legge til rette for at ALLE mødre har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming – uansett hva de jobber med, hvor de jobber, og hvilken sosial og økonomisk status de har.

Les mer om bakgrunnen for at vi landet på akkurat dette.

I dag er det arbeidsgiver som betaler når mødre tar ut ammefri.

Kvinner føler seg «vanskelige» eller som en byrde for kolleger fordi det ikke settes inn vikarer for dem. Sånn skal det ikke være.

Dette er en kompleks utfordring, som blant annet handler om holdninger og kunnskap. Men kanskje er det en bedre løsning at staten tar hele eller deler av regninga?

Om ammefri i spesielle sektorer

Helseforetakene

Jobber du på sykehus, er det ifølge avtalen mellom Spekter og arbeidstakerorganisasjonene (denne er forlenget til ny avtale er på plass) følgende som gjelder:

Arbeidstaker gis fri med full lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. Friperioden vurderes i forhold til antall timer det arbeides pr. dag.

Det vil være nærliggende å se formuleringen «Friperioden vurderes til antall timer det arbeides pr. dag», opp mot ammefribestemmelsene i de andre offentlige områdene.

Der gis inntil 2 timer med full lønn om du arbeider det som regnes som full dag, og en time dersom du arbeider mellom hel og ⅔ dag (se under om tariffområde staten).

I helsevesenet er det ofte litt ulik lengde på vaktene, men så lenge man går en hel vakt, er dette å regne som full dag.

Staten

Dette står om amming innen det statlige området, Statens personalhåndbok §7.3.19 (med tilhørende merknader fra departementet):

En arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med full lønn etter § 11 i inntil to timer pr. dag. En arbeidstaker som arbeider mellom 2/3 og hel dag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med full lønn etter § 11 i inntil én time pr. dag.

Arbeidstakere som arbeider mindre enn 2/3 dag og som ammer sitt barn, har rett til tjenestefri uten lønn etter reglene i arbeidsmiljølovens § 12-8.

Hvor mye tjenestefri den enkelte arbeidstaker har rett til må avgjøres konkret. Det er bare tiden som går med til amming og eventuell ekstra reisetid som kompenseres. Reisetid kompenseres derfor kun i de tilfeller den ansatte på grunn av amming, pådrar seg reisetid utover det ordinære.

Det er fastsatt en øvre grense for barnets alder på to år i denne bestemmelsen, men dersom en arbeidstaker ønsker tjenestefri for å amme sitt barn utover 9 måneder etter fødselen, bør arbeidsgiveren be om bekreftelse fra lege eller helseinstitusjon på at arbeidstakeren fortsatt ammer sitt barn.

Kommunalt område (KS)

Vi holder på med en oppdatering av mer utfyllende informasjon på dette punktet.

Frem til 01.05.22 hadde ansatte i kommunesektoren (KS) krav på betalt ammefri inntil to timer om dagen så lenge det var behov for det. I mai forhandlet fagforbundene frem en ny hovedtariffavtale (HTA) med KS.

I den nye avtalen får man kun betalt ammefri i barnets første leveår, deretter ved særskilt behov hos barnet. Den nye bestemmelsen er som følger:

«8.3.4 Amming: Arbeidstakere gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også utover barnets første leveår.» (Kilde)

Særskilt behov kan tolkes av helsepersonell som at barnet er avhengig av morsmelk rett fra kilden for å få i seg mat, noe som gjelder et fåtall barn over ett år.

Dette går på tvers av tilbakemeldingen fra ulike fagforbund som mener at bestemmelsen bør tolkes så lite innskrenkende som mulig, og at terskelen for å få innvilget ammefri utover første leveår bør være lav.

Du finner mer informasjon og kan få hjelp av andre mødre i denne gruppa på Facebook: Ammefri – råd og rettigheter.

Vi i Ammehjelpen mener det er feil å begrense retten til lønnet ammefri ved å sette en aldersgrense på barnet. Det er et ubetinget gode at kvinner får anerkjennelse for den viktige jobben det er å amme et barn, uansett hvor mange måneder eller år barnet er.

Uansett hva man legger i «særskilt behov for barnet», så bryter dette kravet med Arbeidsmiljøloven, som slår fast at det er kvinnens behov for å amme som er styrende for uttak av ammefri – ikke barnets behov for morsmelk.

Samfunnet bør være interessert i at kvinner ammer så lenge som mulig, så lenge kvinnene selv ønsker det.

I tillegg til helseeffektene for barnet så har amming ulike viktige helseeffekter for kvinner – blant annet redusert risiko for brystkreft, som i stor grad henger sammen med antall måneder og år en kvinne har ammet. Å amme forbi ett år kalles ofte «langtidsamming», men dette er det ingen grunn til. Amming er amming. Les mer om å amme barn som ikke lenger defineres som babyer.

Vi delte denne teksten på Facebook før det ble avgjort at KS valgte å redusere kvinners rettigheter til ammefri.

Oslo kommune er eget tariffområde, og Hovedavtalen for Oslo kommune § 4.7.9 Amming, sier følgende om arbeidstakernes rett til ammefri:

«Arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag, gis i barnets første leveår tjenestefri med lønn inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. Ved særlige behov kan tjenestefri med lønn ut over barnets første leveår vurderes. For deltidsansatte med redusert arbeidsdag foretas en forholdsmessig beregning av lønnet tjenestefri, men med rett til tjenestefri etter reglene i arbeidsmiljøloven § 12-8.»

Studenter

Studenter i praksis har også rett til ammefri, jmf. arbeidsmiljøloven, § 1-6 Personer som ikke er arbeidstakere.

Vær oppmerksom på at retten til ammefri ikke gir rett til redusert antall obligatoriske undervisningstimer eller praksistimer. Det kan derfor hende du må arbeide inn igjen timene du tar ut i ammefri eller at dette går inn under de generelle reglene for hvor mye fravær du kan ha fra praksis/undervisning. Spør de ansvarlige på ditt studiested.

Eksamener på studiestedet reguleres ikke av arbeidsmiljøloven, men av undervisningsstedets plikt til tilrettelegging for studentene, jmf Lov om universitet og høyskoler § 4.3.

Det enkelte studiestedet har utfyllende bestemmelser om eksamen og tilrettelegging i sin egen forskrift om studier og eksamen. Du kan søke om utvidet tid på eksamen slik at du kan ta pauser for å amme/pumpe. Spør studiestedet om hvilke frister som gjelder.

Sjøfart

For kvinner som arbeider innen sjøfart, gjelder følgende:
I henhold til arbeidsmiljøloven 1-2, annet ledd, bokstav a, er sjøfarten unntatt fra arbeidsmiljøloven. For den som har sitt arbeid på norske skip reguleres spørsmålet av sjømannsloven.

Loven forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet. De nærmere regler om rettigheter ved fødsel i sjøfarten finnes i forskrift om permisjon ved svangerskap, fødsel og permisjon for de som har sitt arbeid om bord på skip.

Forskriftens regler er søkt harmonisert med arbeidsmiljøloven, men er tilpasset særlige forhold som gjør seg gjeldende i sjøfarten. Forskriften inneholder ingen bestemmelse tilsvarende arbeidsmiljøloven § 12-8 om ammefri. Følgelig foreligger heller ingen lovfestede rettigheter til å ta ut tiden samlet eller lignende. Slike ordninger må derfor avtales med arbeidsgiver.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om permisjoner ved svangerskap og fødsel, inkludert amming, gjelder for norsk kontinentalsokkel.

Andre unntak

Arbeidsmiljølovens kapittel 1 inneholder oversikt og beskrivelse av hvilke deler av arbeidslivet loven gjelder for, og hvilke lover som erstatter denne. Slike unntak vil ikke gjelde kun ammefri, og de som jobber i disse bransjene kjenner sannsynligvis til at de er unntatt arbeidsmiljøloven og hvilke lover som gjelder i stedet.

Konflikter om ammefri

Dersom arbeidsgiver stiller seg på bakbeina, så kan det hjelpe å vise til teksten i arbeidsmiljølovens §12-8. I større virksomheter vil ofte personalansvarlig eller personalavdelingen ha bedre oversikt enn nærmeste leder.

Dersom det er tvil om tolkningen av rett til ammefri, kan du også søke i Forarbeidene til ny lovtekst om ammefri. Der vil du kunne finne ut mer om intensjonene i denne paragrafen.

Kontakt verneombud eller tillitsvalgt

De aller fleste bedrifter har et verneombud som skal ta vare på arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet kan kontaktes ved konflikter om ammefri.

Tillitsvalgt på arbeidsplassen eller andre i fagforeningen kan også hjelpe arbeidstaker i en konflikt, eventuelt også med juridisk bistand.

Arbeidstilsynet og Tvisteløsningsnemnda

Arbeidstilsynet er ansvarlig for oppfølging av loven, og kan kontaktes ved spørsmål. Saken kan også bringes inn for Tvisteløsningsnemnda. Arbeidstilsynet har mer informasjon om dette.

Tariffavtaler

I norsk arbeidsrett fungerer tariffavtalene på mange måter som en forlengelse av Arbeidsmiljøloven. Det er normalt Arbeidsmiljølovens bestemmelser som ligger til grunn for de rettighetene tariffavtalene utvider, med mindre avtalene sier noe annet.

Det vil derfor være naturlig at ammefri regulert av tariffavtalene følger de samme reglene som Arbeidsmiljølovens ammefri-paragraf når det gjelder regler for hva som regnes for full dag, dokumentasjon og mors rett til så mye fri hun har behov for på det tidspunktet hun trenger det.