Mor-barn-vennlig standard på barselavdelinger

«Ti trinn for vellykket amming» er en del av WHO/UNICEF sitt arbeid for å fremme amming. Disse ti punktene skal være standard på mor-barn-vennlige føde- og barselavdelinger.

Hva er mor-barn-vennlig standard?

Tidlig på 90-tallet lanserte WHO/UNICEF the «Baby-Friendly Hospital Initiative» (BFHI), et verdensomspennende krafttak for å fremme amming og tidlig nærkontakt mellom mor og barn på føde/barselavdelinger.

Den norske oppfølgeren av BFHI, Mor-barn-vennlig initiativ (MBVI), ble lansert i 1993, og Rikshospitalet ble evaluert og godkjent som det første mor-barn-vennlige sykehus i 1994.

I 2018 ble over 90 prosent av norske barn født på godkjente mor-barn-vennlige sykehus.

Dette initiativet er nå blitt en standard. Effekten av initiativet er godt dokumentert, og det er nå en kvalitetsstandard som er forventet av helsetjenesten. I Norge kalles det mor-barn-vennlig standard (MBV).

På bakgrunn av forskning og erfaring har WHO/UNICEF stilt ti krav som en føde/barselavdeling må innfri for at den skal kunne erklæres mor-barn-vennlig. Dette er en del av kvalitetssikringen av rutinene ved norske fødeavdelinger. Det er dette som kalles «Ti trinn for vellykket amming» som er beskrevet litt lengre ned i artikkelen. 

I Norge omfatter denne standarden også neonatalavdelingene og helsestasjoner, som kan godkjennes som ammekyndige helsestasjoner.

Det er Enhet for amming (FHI) som har ansvar for følge opp arbeidet. 

Hva er målene med mor-barn-vennlig standard?

Hovedmålet med mor-barn-vennlig standard er å fremme amming og tidlig kontakt mellom mor og barn.

Flest mulig mødre skal amme med færrest mulig problemer.

Flest mulig barn skal få morsmelk i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger om fullamming i seks måneder og en samlet ammeperiode på minst ett år.

Hva er «Ti trinn for vellykket amming»?

WHO/UNICEF står bak Ten steps to successful breastfeeding. Disse ti trinnene til vellykket amming er oversatt, revidert og tilpasset norske forhold (pdf).

Temaet til hvert trinn har vært uforandret siden 1989, men ordlyden ble i 2017 oppdatert i tråd med evidensbaserte retningslinjer og global folkehelsepolitikk.

En mor-barn-vennlig føde/barselavdeling (MBV) skal blant annet følge de ti trinnene for vellykket amming som du finner en kortversjon av i neste avsnitt. 

Hva kan jeg forvente av en mor-barn-vennlig barsel- og fødeavdeling?

1. Avdelingen skal følge WHO-koden for markedsføring av morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Personalet skal ikke bruke produktnavn eller tillate at morsmelkerstatning eller utstyr som er merket med produsentens navn vises fram eller deles ut. Avdelingen skal ha en skriftlig ammeprosedyre som i lettfattelig form skal være tilgjengelig for både ansatte og foreldre. De skal ha en opplæringsplan om amming, slik at du kan forvente oppdatert og god veiledning fra alt personell.
2. Personalet skal ha tilstrekkelig og oppdatert kunnskap, kompetanse og ferdigheter for å støtte amming.
3. I løpet av graviditeten skal du bli informert om amming og morsmelk og hvordan du best kommer i gang med og opprettholder ammingen.
4. Personalet skal sørge for at du og barnet kan ha uforstyrret hud-mot-hud- kontakt rett etter fødsel. De skal støtte deg i å komme i gang med ammingen så snart som mulig etter fødselen. 
5. Personalet skal veilede deg i hvordan du etablerer og opprettholder ammingen. Ved problemer skal du få hjelp til å løse dem og til å bli selvhjulpen. De skal vise deg hvordan du kan håndmelke eller pumpe deg, og du skal lære hva som skal til for å opprettholde melkeproduksjonen. 
6. Det nyfødte barnet skal ikke få annen næring eller væske enn morsmelk, unntatt når det er medisinsk grunn til det
7. Det er normalt og ønskelig at barnet er hos deg hele døgnet mens du er på barselavdelingen. Personalet skal gi deg omsorg slik at du får krefter til barnet. Du kan be om hjelp og avlastning dersom du trenger det. 
8. Personalet skal veilede deg i hvordan du kjenner igjen tegn på at barnet vil ammes. Du skal oppmuntres til amming ved behov, noe vi kaller selvregulering. Selvregulering betyr at barnet får brystet så snart det viser interesse og så lenge det ønsker. Du skal få informasjon  om at søvnige barn som ikke ber om mat bør tas opp, bæres og stimuleres og tilbys brystet – og at du godt kan vekke et barn og legge det til brystet dersom du trenger det selv, for eksempel på grunn av brystspreng.
9. Du skal veiledes om hvordan bruk av tåteflaske og smokk kan påvirke ammingen. Du skal ikke få tilbud om  smokk eller flaske på barselavdelingen. Du skal bli rådet til å unngå dette iallfall til ammingen er godt etablert og du har en tilstrekkelig melkeproduksjon.
10. Du skal få informasjon om hvilken helsestasjon dere sogner til, og hvor du kan henvende deg etter fødselen dersom det oppstår problemer. Du skal bli gjort kjent med Ammehjelpen og hvordan du kan få kontakt med oss.

Her finner du fullversjonen av de ti trinnene som pdf.

Hva kan jeg forvente av en nyfødtavdeling som er mor-barn-vennlig?

Du kan forvente det samme som for en mor-barn-vennlig føde/barsel-avdeling, men med noen tillegg:

• Hvis du er gravid og innlagt på sykehuset, skal du få informasjon om foreldrenes tilgang til neonatalavdelingen. I tillegg skal du få informasjon om tidlig stimulering av melkeproduksjon ved hjelp av pumpe, eller hvordan amming etableres, avhengig av barnets forventede tilstand. Informasjonen skal også være tilgjengelig skriftlig. Det skal selvfølgelig tas hensyn til dine ønsker og til barnets forventede tilstand.
• Avdelingen skal oppmuntre og legge til rette for at dere og barnet får hud-mot-hud kontakt så tidlig som mulig, så snart barnet har helse til det, og deretter gjennom hele sykehusoppholdet.
• Det skal finnes skriftlig informasjon om pumping og håndmelking.
• Dere skal kunne være sammen med barnet størsteparten av døgnet (avdelingen kan ha stengt maksimum 2 timer per døgn). Avdelingen skal legge til rette for at dette er praktisk gjennomførbart for minst én av foreldrene slik at det er mulig å spise, hvile seg og ha anledning til å overnatte på sykehuset.
• Barnet skal oppmuntres til tidlig kontakt med brystet og til tidlig amming, uavhengig av gestasjonsalder og vekt. Avdelingen skal oppmuntre til selvregulering så snart barnet er medisinsk stabilt.
• Nødvendig tillegg til barnet skal gis med sonde, kopp, skje eller hjelpebryst. 
• Dere bør få tilbud om permisjoner ved hjemreise, eller besøk av hjemmeteam der dette finnes, slik at overgangen fra sykehus til hjemmet oppleves mest mulig trygg. Dere skal kunne ringe avdelingen for å få svar på spørsmål om amming.
• Smokk blir brukt på neonatalavdelingen som smertelindring, som hjelp for barnet til å sovne og roe seg, og for å forbedre fordøyelsen ved sondernæring. Bruk av smokk kan føre til at melkeproduksjonen blir for lite stimulert, spesielt før melkeproduksjonen er kommet i gang. Men når det nyfødte barnet er sykt eller for tidlig født og/eller er skilt fra deg, blir melkeproduksjonen stimulert ved hjelp av pumpe. Bruk av smokk forstyrrer derfor ikke produksjonen av melk. Ved overgang til selvregulering og ved hjemreise er derimot problemstillingen aktuell: Overdreven bruk av smokk kan maskere barnets signaler for sult og dermed stimulering av melkeproduksjonen.

Her kan du lese mer om mor-barn-vennlig nyfødtavdeling

Hva kan jeg forvente av en ammekyndig helsestasjon?

Trinnene tar utgangspunkt i mor-barn-vennlig initiativ og WHO/UNICEFs ti trinn for vellykket amming og er tilpasset forholdene i helsestasjonstjenesten.

Kvalifiseringen til ammekyndig helsestasjon innebærer blant annet å gjøre en selvevaluering, å kartlegge ammeforekomst ved helsestasjonen og å utarbeide en ammeprosedyre.

En ammekyndig helsestasjon skal:

1. Ha en skriftlig ammeprosedyre som rutinemessig formidles til alt helsepersonell ved helsestasjonen.
2. Tilby opplæring slik at det er mulig for personalet å følge denne prosedyren.
3. Bidra til å spre informasjon til gravide om fordelene ved brysternæring og om hva de kan gjøre for å få til ammingen.
4. Bidra til at det etableres en enhetlig arbeidende tiltakskjede mellom svangerskapsomsorgen, føde/barsel/neonatalavdelinger og helsestasjonen. Helsestasjonen bør informere om Ammehjelpen.
5. Veilede mødrene i hvordan de kan amme, og hvordan de kan opprettholde melkeproduksjonen.
6. Bidra til at mødre får den hjelpen de trenger slik at barnet kan fullammes i seks måneder. Etter introduksjon av fast føde bør ammingen fortsette ut det første leveåret eller så lenge mor og barn ønsker det.