Fast føde

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler å fullamme i 6 måneder, og fortsette med morsmelk som basis i kosten frem til 12 måneders alder. Verdens helseorganisasjon anbefaler å fortsette ammingen frem til 2 års alder.

De aller fleste barn vokser og er fornøyde med morsmelk som eneste føde frem til 6 måneders alder, men for noen få barn kan det være nødvendig å begynne å gi tilleggskost fra 4 måneders alder. For disse barna anbefales det grøt fremfor morsmelkerstatning om barnet er eldre enn fire måneder. Tegn på at barnet trenger tillegg til morsmelken før det er 6 måneder, kan være utilstrekkelig vektøkning, at barnet virker sultent selv om det ammes hyppig og at barnet viser tydelig interesse for annen mat.  

Det kan også være ammeproblemer av ulik art som gjør det nødvendig å la barnet få morsmelkerstatning i en periode. For de som er under 4 måneder gamle, anbefales det å innføre morsmelktillegg frem til 4 måneders alder.

Når barnet skal begynne å spise fast føde

Det anbefales at du fortsetter å amme i den perioden når fast føde introduseres, og melken er fortsatt den viktigste matvaren for barnet enten du ammer eller gir morsmelkerstatning. Nye matvarer introduseres en og en, og til å begynne med gis bare små smaksporsjoner.

Hvilken mat skal du begynne med?

Det er ingen regel for hvilken mat du skal begynne å gi barnet ditt først. Noen synes det er naturlig å begynne med tynn grøt, mens andre synes det er greit å starte med mosede grønnsaker eller poteter. Du kan godt blande i litt morsmelk eller morsmelkerstatning. Husk at du skal introdusere bare en matvare om gangen. Nye enzymsystemer i barnets kropp skal settes i gang for å fordøye den nye føden.

I starten er hensikten først og fremst å la barnet ditt venne seg til nye smaker og en ny konsistens, å spise av skje og venne kroppen til å fordøye annet enn melk. Det er ikke meningen at man i starten skal gi et helt måltid av den nye føden, en teskje er nok i begynnelsen! Så lenge du ønsker å opprettholde melkeproduksjonen, kan det være gunstig å gi annen mat etter at du har ammet. Har du derimot rikelig med melk spiller ikke dette noen rolle.

Ikke fortvil om det ser ut til at maten kommer ut igjen med en gang. I startfasen kan det være vanskelig nok for barnet å få i seg så mye som en teskje; de fleste barn ser ut til å trenge å øve opp ferdighetene slik at tungen klarer å føre maten bakover mot svelget. Tungen til barnet er nemlig innstilt på å melke brystet, noe som er en helt annen bevegelse enn å spise av en skje. Når du så får barnet ditt til å spise en teskje med mat, øker du til to-tre teskjeer. Så sakte går det i begynnelsen.

Skulle barnet på noe tidspunkt bli uvillig til å spise fast føde, så ta en pause noen dager før du prøver deg igjen. Tving aldri mat i barnet! Følg med hvordan barnet reagerer når du gir det mat det aldri har fått før. De første smaksprøvene bør legges til en tid på dagen da barnet er våkent, slik at du kan følge med det etter måltidet.

Den første middagsmaten

Den første middagsmaten kan for eksempel bestå av potet som har en mild og god konsistens, men bland gjerne i litt morsmelk (eventuelt morsmelkerstatning). Det gjør mosen litt tynnere og lettere og svelge, samtidig som smaken er litt mer kjent. Du kan selvfølgelig også lage mos av kålrot, brokkoli, gulrot eller blomkål.

Den første grøten

Du kan selv velge om du vil bruke industrifremstilt grøt, eller lage den selv av for eksempel hirsekorn (spesielt jernrik), havre, sammalt hvete eller spesielle melblandinger beregnet til barnegrøt. Det anbefales allerede fra starten av å gi grøt som inneholder gluten fordi da er grøtmengden liten og barnet blir gradvis introdusert for gluten. Lager du grøten selv er det gunstig å legge melet i bløt en til to timer før du koker grøten for å øke tilgjengeligheten av jernet. Dette gjelder ikke havregryn og hirseflak.

Skal grøten tilsettes melk, bør du bruke morsmelk eller morsmelkerstatning frem til ett års alder. Morsmelken vil gjøre grøten litt tynnere utover i måltidet, dette er på grunn av enzymene i morsmelken. Enzymene hjelper barnet å fordøye måltidet, så ikke tilsett mer melblanding enn anbefalt.

Å introdusere annen drikke enn melk kan skje fra seks måneders alder, da kan du begynne å gi litt usukret fruktsaft eller juice. Bruk teskje inntil barnet kan drikke av tutekopp eller vanlig kopp. Ikke bruk juice/saft på tåteflaske, da dette kan skade tennene. Du kan selvfølgelig også gi barnet vann, dette bør alltid benyttes som tørstedrikk utenom måltidene.

Disse matvarene skal du vente med å gi:

- Honning
- Grønnsaker: spinat, rødbete, bladselleri, nesle og mangold
- Druer, nøtter, peanøtter, rå gulrotbiter/eplebiter (kan lett sette seg i vrangen)
- Kumelk

Sist oppdatert: 09/05/2011