Brystopererte kvinner

Tilbake

Tags: delamming, lite melk

Kvinner som har gjennomgått brystoperasjoner er naturlig nok mer utsatt enn andre for å få problemer med melkeproduksjonen enn andre kvinner. Det betyr ikke at amming ikke er mulig! For noen mødre kan ammingen gå helt greit, med litt ekstra oppfølging i starten, mens for andre vil det å delamme være et flott alternative hvis fullamming ikke er mulig.

Kilder:

iStock-646232112 

Gjør det beste ut av situasjonen

For deg som har lyst til å amme, er det absolutt muligheter for det, på tross av at brystene har vært gjennom et større eller mindre inngrep. Årsaken til at kvinner tar brystoperasjon er mange; og uansett hva din årsak var, er det som er viktig nå, at du er interessert i å gjøre det du kan for å få til å amme barnet ditt. Dersom det skulle vise seg at du ikke kan fullamme; så er jo delamming et flott alternativ!

 

Det kan hende at både du og babyen trenger ekstra oppfølging allerede på sykehuset, så husk å informere om at du er brystoperert allerede under svangerskapet og be gjerne personalet notere det i journalen når du legges inn på sykehuset. Ikke vær redd for å spørre om hjelp!

Det er veldig viktig at du kommer raskt i gang med stimulering av melkeproduksjonen etter fødselen, så om du får lagt barnet til så fort det lar seg gjøre, er det fint. Er du og barnet av en eller annen grunn adskilt, er det nok om du med rene hender ruller på brystknoppen til den “knopper seg” den første timen. Etter et par timer bør du enten få barnet til å suge eller starte håndmelking, da dette sikrer at produksjonen kommer fort i gang. Håndmelking har vist seg å være opptil tre ganger mer effektivt mens du ennå har colostrum (råmelk) og anbefales fremfor pumping, spesielt i starten. Videre er det viktig at barnet får ligge til brystet så mye som mulig de to første døgnene, eller håndmelk dersom barnet ikke er sugevillig.

Her kan du se video av håndmelking.

For begge operasjoner opplever kvinner at utdrivningsrefleksen virker dårlig, men dette kan løse seg ved å bruke Syntocinonspray som fremmer utdrivningsrefleksen. Det kan faktisk være nødvendig å bruke den flere ganger under hver amming, dersom du ikke produserer nok oxytocin selv. Oxytocin er det hormonet som setter utdrivningsrefleksen i gang.

Etter de to første døgnene, kan du begynne med tilleggsernæring etter hver amming. Dette gjøres for at en skal motvirke at barnet blir slapt og lite sugevillig. Begynn med ørsmå mengder, kun 5 ml hver gang, og øk på dersom det er behov. Gi melken med kopp, og unngå flaske, slik at barnet ikke blir sugeforvirret. Pass på å ikke øke for mye på mengden, så følg opp med veiing slik at du finner balansen mellom hvor mye tilleggsernæring barnet trenger og hvor mye har selv. La barnet få den melken du har ved å alltid amme først. Husk at dette varierer gjennom hele ammeperioden.

Når barnet suger bra, og du føler du har funnet balansen, kan man begynne å gi morsmelktillegget på flaske, men følg med hvordan barnet takler de forskjellige sugeteknikkene. Noen greier å få opp produksjonen ved hyppig amming, og kan da kutte ned på tilleggsernæringen. Hjelpebryst kan også være et godt hjelpemiddel dersom du trenger ekstra stimulering og samtidig gi tillegg.

Dersom du er en av dem som ikke får opp produksjonen uansett hvor mye du prøver, er delamming et veldig flott alternativ. Da gir du den melken du har, og barnet får i seg de viktige antistoffene i morsmelken, i tillegg til annen næring. Det trenger jo ikke være enten amming eller ikke amming; er det ikke fint at det finnes en mellomting når fullamming ikke fungerer?
 

Brystreduksjon/ Reduksjonsplastikk

De fleste kvinner som har fått utført reduksjonsplastikk (forminsket brystene) er operert med ammebevarende teknikk. Det som konkret blir gjort ved reduksjonsplastikk er at store deler av brystvevet på undersiden av brystet og inn mot underarmene blir fjernet. Det legges et snitt rundt brystknoppen og hele veien ned langs en ”stilk”. Brystknoppen blir så ”trukket” høyere opp på brystet enn der den var (ellers hadde den havnet helt på undersiden av brystet).

 

Når brystet så syes sammen igjen syes det en innvendig søm rundt hele areola. Dette medfører at opptil 50 % av melkegangene samt en del av nervebanene til brystknoppen dessverre kan være skadet. Dette, i tillegg til at man har noe mindre brystvev, er hovedårsaken til at noen kvinner får problemer. 

Brystene er dessverre såpass mye påvirket hos de som har gjennomført brystreduksjon, at det for de fleste vil være behov for tilleggsernæring, ihvertfall i perioder. Kanskje delamming kan være et alternativ for deg? Litt morsmelk med vikige antistoffer er jo bedre enn ingen!

Silikoninnlegg

Ved silikoninnlegg brukes forskjelllige operasjonsteknikker. Ikke alle gir tydelig arrvev. Noen implantater er lagt inn med et snitt under areola, andre med et snitt under brystet. Kvinner som har fått silikoninnlegg har vanligvis færre ammeproblemer enn de som er brystredusert. 



 

Det kan hende du som har silikoninnlegg vil merke at du har mindre lagringskapasitet enn du normalt ville hatt, men dette kan du løse ved å amme litt oftere. De fleste som har silikoninnlegg opplever heldigvis en ukomplisert amming!