Fast føde

Tilbake

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler å fullamme i 6 måneder, og fortsette med morsmelk som basis i kosten frem til 12 måneders alder. Verdens helseorganisasjon anbefaler å fortsette ammingen frem til 2 års alder.

Kilder:

"Mat for spedbarn". Utgitt av Sosial- og Helsedirektoratet i 2002.

http://www.rapleyweaning.com

iStock-528893262 

Til babyer under 4 måneder som trenger tilleggsføde, anbefales det å gi morsmelkerstatning. Delamming kan her være et godt alternativ.

De  fleste barn vokser og er fornøyde med morsmelk som eneste føde frem til 6 måneders alder, men for noen barn kan det være nødvendig å begynne å gi tilleggskost tidligere. For  babyer eldre enn fire måneder, anbefales det grøt eller grønnsaksmos fremfor morsmelkerstatning.

Tegn på at barnet trenger tillegg til morsmelken før det er 6 måneder, kan være utilstrekkelig vektøkning, at barnet virker sultent selv om det ammes hyppig og at barnet viser tydelig interesse for annen mat.  Vurder barnets alder og utvikling i forhold til om barnet er modent for å benytte babystyrt mattilvenning når barnet er under 6 måneder.

For barn som er rundt 6 måneder, kan babystyrt mattilvenning (baby-led weaning) være et godt alternativ til mating med skje og mos. Du kan lese mer om babystyrt mattilvenning og forskjellen mellom denne metoden og tradisjonell skjematingsmetode lenger ned i artikkelen.

Melk er fortsatt hovednæringen

Det anbefales at du fortsetter å amme like mye som før i den perioden når fast føde introduseres. Husk at morsmelken fortsatt skal være den viktigste matvaren for barnet, og ikke den nye føden du begynner å gi. Dette gjelder også for barn som får morsmelkerstatning. 

Gå sakte frem i starten

Nye matvarer introduseres en og en, og til å begynne med gis bare bittesmå smaksporsjoner. Med bittesmå smaksporsjoner menes bare å få smake på en teskje grøt eller suge på en fruktbit.
Hensikten er til å begynne med først og fremst å la barnet ditt venne seg til nye smaker og  ny konsistens, og venne kroppen til å fordøye annet enn melk. Det er ikke meningen at du skal gi et helt måltid av den nye maten, en teskje er nok i begynnelsen!

Så lenge du ønsker å opprettholde melkeproduksjonen, er det best å gi annen mat etter at du har ammet. Fortsett å gi barnet bryst like ofte og mye som før, og introduser mat etter ammingen, eller ved helt andre tidspunkt.  

For barn som er rundt 6 måneder

I Norge er det mest vanlig å begynne å gi grøt med skje, men det finnes andre metoder å la barnet begynne å spise fast føde på også. ”Baby-led weaning”, eller babystyrt mattilvenning, er anerkjent som en trygg og naturlig måte å la barnet begynne å spise på. Noen babyer vegrer seg faktisk mot å spise med skje også, og da kan du med fordel sjekke ut metoden babystyrt mattilvenning.


Velg mellom:

1) å gi grøt og mos med skje
2) å la barnet styre spisingen selv, ved babystyrt mattilvenning (baby-led weaning)


1) Å gi grøt og mos med skje

Pass på at barnet sitter opp i en høy barnestol eller på fanget til en voksen når det skal mates. Ikke la barnet ligge bakoverlent i en vippetsol. Det er fordi barnet må få mulighet til å spytte ut maten, dersom hun ikke får til å svelge i starten. Skjeen kan føre maten for langt bak i svelget og gi barnet kvelningsfornemmelser. Babyer er ikke motorisk i stand til selv å flytte mat fra den bakre delen av svelget og fram i munnhulen før de har lært seg å tygge. Derfor trenger de fleste barn å øve opp ferdighetene slik at tungen klarer å føre maten bakover mot svelget. Tungen til barnet er nemlig innstilt på å melke brystet, noe som er en helt annen bevegelse enn å spise av en skje.

Når du så får barnet ditt til å spise en teskje med mat, øker du til to-tre teskjeer. Så sakte går det i begynnelsen.

 Skulle barnet på noe tidspunkt bli uvillig til å spise fast føde, så ta en pause noen dager før du prøver deg igjen. Tving aldri mat i barnet! Følg med hvordan barnet reagerer når du gir det mat det aldri har fått før. De første smaksprøvene bør legges til en tid på dagen da barnet er våkent, slik at du kan følge med det etter måltidet.  


Hvilken mat skal du begynne med?

Det er ingen regel for hvilken mat du skal begynne å gi barnet ditt først. For deg som velger å mate barnet med skje, er det naturlig å begynne med tynn grøt, mosede grønnsaker eller poteter. Du kan godt blande i litt morsmelk eller morsmelkerstatning. Husk at du skal introdusere bare en matvare om gangen. Nye enzymsystemer i barnets kropp skal settes i gang for å fordøye den nye føden.

Du kan selv velge om du vil bruke industrifremstilt grøt, eller lage den selv av for eksempel hirsekorn (spesielt jernrik), havre, sammalt hvete eller spesielle melblandinger beregnet til barnegrøt. Det anbefales allerede fra starten av å gi grøt som inneholder gluten fordi da er grøtmengden liten og barnet blir gradvis introdusert for gluten.
 
Lager du grøten selv er det gunstig å legge melet i bløt en til to timer før du koker grøten for å øke tilgjengeligheten av jernet. Dette gjelder ikke havregryn og hirseflak.
 
Skal grøten tilsettes melk, bør du bruke morsmelk eller morsmelkerstatning frem til ett års alder. Morsmelken vil gjøre grøten litt tynnere utover i måltidet, dette er på grunn av enzymene i morsmelken. Enzymene hjelper barnet å fordøye måltidet, så ikke tilsett mer melblanding enn anbefalt.
 
 

2) Babystyrt mattilvenning

Prinsippene i babystyrt mattilvenning er at barnet selv styrer i hvilken grad de spiser annen mat og i hvilket tempo dette foregår. Barnet tilbys fast føde på en trygg måte og barnet styrer da selv hva hun putter i munnen og hvor mye av det hun spiser.

I Norge anbefales fullamming de første seks levemåneder. Amming er den ideelle forberedelse til babystyrt mattilvenning. Babyer som ammes og som er selvregulerte spiser i sitt eget tempo – ja, det er faktisk umulig å tvinge dem til at gjøre noe annet! De balanserer sitt inntak av mat og væske ved å velge, hvor lenge de ligger ved brystet ved hvert måltid.

Og fordi morsmelk endrer smak etter hva mor spiser, venner barnet seg til forskjellige smaker. Det betyr dog ikke at man ikke med fordel kan bruke metoden til barn som får flaske. De fleste babyer vil være motorisk klare til å begynne og eksperimentere med fast føde fra omkring seks måneders alder.


Hva motiverer barnet til å eksperimentere med fast føde?

De vanlige rådene for introduksjon av fast føde innebærer at man forsiktig begynner med en liten teskje med for eksempel grøt eller moste grønnsaker. Når barnet får maten stukket inn i munnen, ofte halvliggende i en skråstol, kan den ikke slippe unna maten, den "tvinges" til å måtte spise det eller forgjeves forsøke å dytte maten ut av munne med tungen (spytter ut). Babyen kan i denne situasjonen ikke styre om den vil spise eller ikke. Ofte blir dette oppfattet som at barnet trenger "å trene" på å spise og man forsøker flere ganger med samme resultat. Etter hvert vil de fleste barn lærer seg teknikken for å spise på denne måten men noen barn ender med å vegre seg så voldsomt at det oppleves traumatisk for både barn og foreldre.

Ved babystyrt mattilvenning gir man barnet tilbud om mat ved å legge mat i passende stykker foran barnet, som sitter opp, for eksempel i en høy stol eller på fanget til en voksen. Nå tilbys barnet muligheten for å oppdage hva andre fødeemner har å tilby som del av konstateringen av verden omkring ham. Man anvender hans ønske om å utforske og eksperimentere, og å etterligne andres aktiviteter.

Å la barnet styre tempoet på hvert måltid, legge vekt på lek og utforskning snarere enn på spisingen, gjør overgangen til fast føde så naturlig som mulig. Det ser ut til overgang går lettere når den er styrt av nysgjerrighet og utforskertrang snarer enn sult.

Det er ikke nødvendigvis noen grunn til at måltidene faller sammen med at babyen ammes/flaskemates. Faktisk kan man tenke seg amming/flaskemating og introduksjon til fast føde som to separate aktiviteter. Det vil kanskje tillate en mer avslappet holdning og gjøre erfaringene bedre hvis det ikke er så mye fokus på maten. Morsmelk eller morsmelkerstatning er fortsatt barnets primære næringskilde frem til ett-års alder.
 


Blir ikke barnet kvalt?

Mange foreldre bekymrer seg for om babyen ikke blir kvalt hvis de får større matbiter i munnen. Det er god grunn til å tro at spedbarn har mindre risiko for kvelning hvis de selv har kontroll over hva som skjer i munnen deres, enn hvis maten stappes inn med en skje. Dette er fordi babyer ikke er i stand til selv å flytte mat fra den bakre delen av svelget og fram i munnhulen før de har lært seg å tygge. Evnen til å tygge utvikles først etter at de har lært å rekke ut og gripe ting. Evnen til å gripe og slippe små ting utvikles enda senere. Det betyr at en ung baby ikke så let kan putte små ting i munnen da han rett og slett ikke kan få fatt på dem og føre dem til munnen. Ved skjemating kommer maten derimot rett inn på det området i munnen hvor barnet ikke kan flytte maten fra, og risiko for kvelning er da større.

Det ser ut til at en babys generelle utvikling holder tritt med utviklingen av hans evne til å håndtere mat i hånd og munn og evnen til å fordøye det. Et barn som strever med å få maten inn i munnen, vil sannsynligvis ikke kunne spise den heller. Det er viktig å motstå fristelsen til "å hjelpe" babyen og putte maten inn i munnen hans. Hans egen utviklingsmessige evner er det som sikrer at overgangen til fast føde skjer i hans tempo, så risikoen for kvelning blir minimal. Det er viktig babyen sitter rett opp. Det er farlig å tilby mat hvis han ligger ned. Når barnet sitter opp vil matbiter som han ikke kan svelge, falle ut av munnen i stedet for å risikere å havne bak i svelget hvor han da kan bli kvalt.


Sikre barnet en god ernæring

Barn som får lov å styre spisingen selv ser ut til å akseptere en lang rekke matvarer. Det skyldes sannsynligvis at de opplever mer enn bare smaken av maten. De får lov å oppleve konsistens, farge, størrelse og tekstur. Hvis man i tillegg gir barnet maten separat eller på en slik måte at de selv kan adskille de forskjellige tingene, kan de velge bort de tingene de ikke liker smaken på. Får barnet der imot 5 forskjellige blandede, moste grønnsaker og ikke liker smaken av en av dem, vil det ikke spise noe av det.

Man bør følge de generelle prinsippene for god ernæring, bruke gode råvarer og unngå "fast food" og for mye prefabrikata. Unngå også mat med mye sukker og salt. Følg de gjeldende anbefalinger for hvilke fødevarer barnet kan spise i forhold til alder. Frukt og grønnsaker er ideelt. Harde grønnsaker bør kokes lett så de blir så myke at de kan tygges. Kjøtt er best i et stort stykke som barnet kan suge på og tygge i, eller som hakket kjøtt evt. i en tykk saus.

Babyer trenger IKKE tenner for å kunne tygge, gommene er ganske harde. (Det vet alle som har hatt fingeren sin i munnen på en tannløs 6 måneder gammel unge.) Brødskalker og skorper er også bra. Det er best hvis barnet får ganske store stykker de kan holde i hånden. Størrelse som barnets knyttneve, bruk dette som huskeregel. Det er best om det har litt avlang form. Barnet kan ikke åpne knyttneven enda, så derfor må det være noe som "stikker ut" og barnet kan gnage på. En brokkolikvast eller en kvart pære (begge med "innebygd" håndtak) er supert.

Etter hvert som barnet vokser og utvikler sine motoriske ferdigheter endres størrelse og form på maten. En 9-10 måneder gammel baby med velutviklet finmotorikk plukker fint opp små biter og fører dem til munnen (pinsettgrepet).
   

Hva med drikkevarer?

Tilby barnet vann å drikke, av kopp, når det får fast føde og fortsett med amming/flaskemating i tillegg. Selvregulerte ammebarn styrer selv inntaket av melk i forhold til behov.

Sammensetningen av morsmelken endrer seg i løpet av et måltid. Først er melken vannholdig og tynn, senere i måltidet blir den fetere og mer kaloririk. Hvis barnet i utgangspunktet er mest tørst vil han spise kort til tørsten er slukket. Hvis han der imot er mest sulten vil han spise lengre tid så han får den fete, kaloririke melken som kommer på slutten av måltidet.

Fortsett å amme etter selvreguleringsprinsippet under introduksjonen av fast føde. Barn som får flaske har et litt annet spisemønster siden sammensetningen av morsmelkerstatning ikke endrer seg i løpet av måltidet. La barnet spise så mye som han vil, enten dere har faste tider dere gir flaske på eller om han spiser når han sier fra han er sulten. Han vil selv regulere hvor mye morsmelkerstatning han tar, avhengig av hvor mye fast føde han har spist. 


Gode regler for babystyrt mattilvenning:

• Gi barnet mulighet for å være med ved bordet når resten av familien spiser. Mye av motivasjonen for å begynne å spise er å imitere det andre rundt ham gjør. La ham få litt av deres mat foran seg slik at han kan eksperimentere og smake i eget tempo.    

• Sørg for at barnet sitter godt opp, han må ikke ligge eller halvsitte i skråstol når han skal spise. I starten er det fint om han sitter på fanget, så har man også god visuell kontroll på hva som skjer.

• Start med å tilby matbiter som er baby-knyttnevestore, gjerne med "håndtak". Så vidt det er mulig, og forutsatt at det er egnet, tilby ham den samme maten du og familien spiser, så at han føler del av det som foregår.

• Tilby en rekke fødevarer. Der er det ikke nødvendig å begrense din babys erfaring med fødevarer mere, enn du gjør med leker!

• Ikke "mas" på din baby. La ham selv styre tempoet i hva han gjør. Ikke vær fristet til å "hjelpe" til ved å putte mat i munnen for ham.

• Ikke forvent at din baby spiser noe særlig de første gangene dere forsøker. Når han først oppdager at disse nye "lekene" hans smaker godt vil han begynne å tygge og senere å svelge!

• Ikke forvent at babyen spiser alt helt opp. Husk på at han enda ikke har utviklet evnen til å slippe maten som ligger inne i knyttneven hans.

• Prøv avviste fødevarer igjen senere – babyer endrer ofte mening om saker og ting, slik at de senere aksepterer mat de opprinnelig har avvist.

• La ALDRI barnet være alene mens det spiser!

• Ikke gi barnet små ting som kan sette seg i halsen. Peanøtter, nøtter, mandler etc. er FORBUDT!

• Unngå "fast food", ferdigmat og mat med mye tilsatt sukker og/eller salt.

• Tilby vann på kopp. Ikke bli bekymret hvis barnet ikke har lyst på drikke ut over morsmelk/morsmelkerstatning. Spesielt i starten vil de fleste barn få den drikken de trenger ved brystet/flasken.

• Vær forberedt på rot og griseri i starten! Ha en ren plastduk på gulvet under den høye stolen. Det vil beskytte teppene dine og gjør rengjøringen mye enklere. Du kan også plukke opp mat som har kommet på gulvet og gi det tilbake til barnet. Du vil bli gledelig overrasket over hvor fort det går før barnet faktisk spiser pent.

• Fortsett å amme barnet ditt så lenge han ønsker. Det er helt naturlig at ammemønsteret endrer seg i takt med at han spiser mer og mer fast føde.

• Hvis du har en familiehistorie med matintoleranse, allergi eller fordøyelsesproblemer, drøft denne avvenningsmetoden med helsesøster eller lege før dere gir dere i kast med den.

• Hvis barnet ditt ble født prematurt (dvs. før 37. svangerskapsuke) eller har en medisinsk tilstand som kan påvirke barnets motoriske utvikling eller fordøyelse, drøft denne mattilvenningsmetoden med helsesøster eller lege før dere gir dere i kast med den.

•Til slutt: Nyt å se babyen din kose seg med maten og utvikle sine motoriske ferdigheter i prosessen.

Disse matvarene skal du vente med å gi:

- Honning - Grønnsaker: spinat, rødbete, bladselleri, nesle og mangold 

- Druer, nøtter, peanøtter, rå gulrotbiter/eplebiter (kan lett sette seg i vrangen) 

- Kumelk
 

Her kan du lese mer

Mat for spedbarn

Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring.

De svenske anbefalingene for spedbarnsernæring.

Baby-led Weaning

Noen erfaringer med baby-led weaning

Babystyrt Mattilvenning