Amming etter brystoperasjoner

Hvis du er brystoperert er du mer utsatt for å få problemer med ammingen enn andre kvinner. Noen mødre kan fullamme med litt ekstra oppfølging i starten, mens for andre vil delamming være det beste alternativet.

Hva er viktig å tenke på?

Det er mange årsaker til at bryster blir operert. Hvis du har lyst til å amme, er det absolutt muligheter for det, til tross for at brystene har vært gjennom et større eller mindre inngrep.

Det kan hende at både du og babyen trenger ekstra oppfølging allerede på sykehuset. Husk derfor å informere om at du er brystoperert allerede under svangerskapet. Be gjerne personalet notere det i journalen når du legges inn på sykehuset. Ikke vær redd for å spørre om hjelp.

Hvordan komme best i gang med melkeproduksjonen?

Det er viktig at du kommer raskt i gang med stimulering av melkeproduksjonen etter fødselen. Det er er fint om du får lagt barnet til så fort det lar seg gjøre.

Er du og barnet av en eller annen grunn adskilt, er det nok om du med rene hender ruller på brystknoppen til den knopper seg den første timen.

Etter et par timer bør du enten få barnet til å suge eller starte håndmelking, fordi dette sikrer at produksjonen kommer fort i gang.

Håndmelking er effektivt mens du ennå har råmelk og anbefales fremfor pumping, spesielt i starten.

Det viktig at barnet får ligge til brystet så mye som mulig de to første døgnene. Du kan håndmelke hvis barnet ikke vil die.

Er det vanlig å ha problemer med utdrivningsrefleksen?

Brystopererte kvinner opplever ofte problemer med utdrivningsrefleksen. Dette kan løses seg ved å få resept på nesespray med syntetisk oxytocin som fremmer utdrivningsrefleksen.

Det kan faktisk være nødvendig å bruke den flere ganger under hver amming dersom du ikke produserer nok oxytocin selv. Oxytocin er det hormonet som setter utdrivningsrefleksen i gang.

Hvordan kan brystreduksjon påvirke ammingen?

De fleste kvinner som har forminsket brystene er operert med en ammebevarende teknikk: Store deler av brystvevet på undersiden av brystet og inn mot underarmene blir fjernet. Det legges et snitt rundt brystknoppen og hele veien ned langs en «stilk». Brystknoppen blir så trukket høyere opp på brystet enn der den var.

Når brystet så syes sammen igjen, så syes det en innvendig søm rundt hele areola. Dette medfører at opptil 50 prosent av melkegangene samt en del av nervebanene til brystknoppen dessverre kan være skadet. Dette, i tillegg til at mindre brystvev, er hovedårsaken til at noen kvinner får problemer i etterkant av denne typen reduksjon. 

Brystene er ofte såpass mye påvirket hos de som har gjennomført brystreduksjon, at de fleste vil ha måtte gi barnet tilleggsernæring, ihvertfall i perioder. Les mer om delamming i artikkelen vår om dette.

Hvordan kan implantater påvirke ammingen?

Ved implantater brukes forskjelllige operasjonsteknikker. Ikke alle gir tydelig arrvev. Noen implantater er lagt inn med et snitt under areola, andre med et snitt under brystet. Kvinner som har fått implantater har vanligvis færre ammeproblemer enn de som er brystredusert.

Det kan hende du som har implantater vil merke at du har mindre lagringskapasitet enn du normalt ville hatt, men dette kan du løse ved å amme litt oftere. De fleste som har implantater opplever heldigvis en ukomplisert amming.

Hvis årsaken til at du valgte å få lagt inn implantater var tubebryster, så vil du sannsynligvis ha problemer med melkeproduksjonen. Delamming er i såfall et supert alternativ.

Må jeg gi tillegg?

Det er individuelt om du bør gi tillegg. Det kommer an på hvilken type operasjon du har hatt, om det er fjernet mye kjertelvev, og så videre. Snakk med helsepersonell om dette.

Så lenge du produserer råmelk, så holder dette som regel for friske, fullbårne barn de første dagene.

Dersom det er behov for tillegg etter de to første døgnene, er det lurt å begynne med ørsmå mengder etter amming. Øk på hvis det er behov.

Gi melken med kopp eller hjelpebryst slik at barnet ikke blir vant til rask melkestrøm fra flaske. Hjelpebryst kan være et godt hjelpemiddel dersom melkeproduksjonen trenger ekstra stimulering.

Ikke øk for mye på mengden, og følg opp med veiing slik at du finner balansen mellom hvor mye tilleggsernæring barnet trenger og hvor mye du har selv. La barnet få den melken du har ved å alltid amme først. Husk at dette varierer gjennom hele ammeperioden.

Noen greier å få opp produksjonen ved hyppig amming, og kan da kutte ned på tilleggsernæringen.

Hva hvis jeg bare har ett bryst?

Noen har bare ett bryst som fungerer, for eksempel på grunn av brystkreft eller andre operasjoner.

Brystene produserer melk uavhengig av hverandre. Du kan derfor som regel fullamme med ett fungerende bryst, på lik linje med mødre som fullammer tvillinger eller flere barn.

Fullamming på én side er ikke nødvendigvis mulig (eller ønskelig) for alle det er aktuelt for. Men for veldig mange vil det fungere helt fint – selv om det kan gjøre alt mer sårbart når det bare er én pupp man kan stole på. 

Hvor finner jeg mer informasjon?

Her finner du en god og informativ artikkel på engelsk: Breastfeeding with implants.

Breastfeeding after breast and nipple surgeries er en god kilde til informasjon. De har også en lukket gruppe på Facebook.

Vår danske søsterside Ammenet har en fin informasjonsside om temaet.