Pumping av morsmelk

Pumping legger til rette for at barnet kan få morsmelk hvis puppen ikke er tilgjengelig, og er nyttig hvis melkeproduksjonen trenger hjelp. Pumping kan også skape utfordringer. Her finner du svar på vanlige spørsmål.

Oppsummering av viktige punkter om pumping

Pumping kan være grunnleggende viktig hvis man ikke har en baby som dier – enten midlertidig eller over lang tid, for eksempel hvis babyen er prematur eller syk, eller hvis melkeproduksjonen trenger mer hjelp enn babyen er i stand til å gi ved amming.

Noen syns også det er praktisk å ha melk i bakhånd som kan gis av andre, for eksempel hvis de trenger avlastning eller skal være borte fra babyen, i forbindelse med jobb eller av andre årsaker. 

Selv om pumping kan positivt på flere plan, så er det også utfordringer knyttet til pumping som det er viktig å vite noe om.

Pumping KAN bidra til å øke produksjonen unødvendig. Overproduksjon øker risikoen for brystbetennelse.

Det kan være fristende å takle overproduksjon ved å pumpe eller samle opp melk i melkeoppsamlere, men dette kan bidra til å opprettholde problemet. Les mer i artikkelen vår om overproduksjon.

De siste årene har antall ulike typer pumper på markedet økt kraftig, blant annet trådløse pumper og vakuumpumper/silikonpumper/ melkeoppsamlere. Smart markedsføring gjør at det er lett å tenke at det er helt nødvendig å kjøpe denne typen utstyr.

Håndmelking kan være et godt alternativ til pumping hvis du bare trenger litt ekstra melk av og til.

Noen ganger foreslås pumping som et alternativ eller tiltak ved ammeproblemer eller lite melk, uten at ammeproblemene utredes godt nok, uten at du følges godt opp underveis, og uten at helsepersonell følger med på om dette er for strevsomt for deg. 

Hvis du trenger å øke melkeproduksjonen, og har en baby som dier effektivt, er det som regel enklest å «bruke» babyen til dette i stedet for å pumpe. Les om vindusviskeramming, melkekompresjoner og andre tiltak omkring lite melk. Men hvis en helhetlig vurdering er gjort, så kan pumping være et viktig hjelpemiddel.

Mengden melk du pumper ut sier lite om hvor mye melk du kan produsere, og hvor mye melk babyen din får i seg. En frisk og sugevillig baby klarer som regel å få ut mer enn pumpa.

At du plutselig pumper ut mindre enn før betyr ikke at du er i ferd med å miste melka, men sannsynligvis heller at melkeproduksjonen har stabilisert seg på et passelig nivå for babyen. Les om melkeproduksjon.

Hvis du bare ammer, vet du ikke hvor mange milliliter melk babyen får i seg. Mengden kan dessuten variere fra amming til amming og fra dag til dag. Du må i stedet stole på babyen, innholdet i bleiene, og at babyen trives og vokser som forventet.

Amming kan være krevende i seg selv, og det kan oppleves ekstra krevende å både pumpe, sterilisere utstyr, gi flaske eller kopp i tillegg. Pumping over tid kan være hardt arbeid, uansett om du fullpumper eller delpumper.

✅ Husk at du har rett til veiledning og oppfølging fra ammekyndig helsepersonell, uansett om du ønsker å amme eller pumpe.

❓Har du mer melk enn barnet ditt trenger? Kontakt en melkebank hvis du kunne tenke deg å donere morsmelk til syke og premature barn.

Hvilken pumpe bør jeg bruke?

De siste årene har antall ulike typer pumper på markedet økt kraftig, blant annet trådløse pumper og vakuumpumper/silikonpumper/ melkeoppsamlere. Smart markedsføring gjør at det er lett å tenke at det er helt nødvendig å kjøpe denne typen utstyr.

Det er individuelt hvilken pumpe som passer best for den enkelte.

Skal du pumpe ut melk en gang i blant, kan du håndmelke eller bruke en manuell pumpe.

Må du pumpe ut melk over lengre tid eller skal øke produksjonen, men har et barn som ikke er sugevillig eller suger inneffektivt, bør du leie eller kjøpe en elektrisk pumpe. En dobbeltpumpe gjør at du kan pumpe dobbelt så raskt.

Bærbare pumper (som skal ligge i bh-en) kan tømme brystet dårligere enn tradisjonelle pumper, men dette er ulikt fra mamma til mamma.

Utforming av pumpetrakten, sugesyklus, hastighet og størrelse på brystskjoldet til pumpen spiller en stor rolle i forhold til hvordan den enkelte pumpe fungerer for akkurat deg.

Silikonpumpe/melkeoppsamler i silikon fungerer litt annerledes enn tradisjonelle pumper. Den kan brukes på det brystet du ikke ammer på og melken samles opp ved hjelp av utdrvningsrefleks og vakuum. Den kan også brukes når du er borte fra barnet, men da må du først sette i gang utdrivningen på egen hånd. Den får som regel ikke ut mer melk enn tradisjonelle pumper, men så lenge man får ut melk ved hjelp av pumpa, så bidrar den til å øke melkeproduksjonen.

Les om silikonpumpe/melkeoppsamler.

Hvordan pumper jeg?

Disse rådene gjelder i hovedsak for manuelle eller elektriske pumper, ikke bærbare pumper.

• Vask hendene.

• Ta deg god tid. Stress hemmer utdrivningsrefleksen. Ha det behagelig, les eller hør på musikk, eller gjør noe helt annet som får deg til å slappe av.

• Å varme brystet med et varmt omslag før pumping kan gjøre at melken slipper lettere.

• Noen pumper har et utdrivningsprogram som også kan fungere bra. Du kan også sette i gang utdrivningsrefleksen ved å massere og rulle brystknoppene forsiktig til brystknoppene knopper seg. Å se på et bilde av barnet eller å ha barnet i nærheten kan hjelpe.

• Har du problemer med å få utdrivningsrefleksen i gang, kan det være aktuelt å bruke en nesespray som inneholder oxytocin. Snakk med helsepersonell om dette kan være aktuelt for deg.

• Pumping av begge bryst samtidig halverer pumpetiden.

• Begynn med den laveste styrken, og øk den etter hvert som melken renner godt. Har du en pumpe med to faser, blir dette det samme.

• Stopp når melken ikke renner lenger. 15-30 minutter på begge sider til sammen pleier å være nok. 

• Hvis pumpingen går litt tregt, bytt fra bryst til bryst flere ganger, og massér brystene forsiktig mot brystknoppen mens melken renner. Du kan også gjøre melkekompresjoner.

• Flere, hyppige pumpinger er bedre enn færre lengre pumpinger.

• Pass på at pumpeskjoldet er i riktig størrelse. Det er ikke brystets størrelse som er det avgjørende, men hvor stor brystknoppen er. Gjør det vondt å pumpe kan det hende at skjoldet/trakten er for lite. Da kan du få sår og sprekker. Suges mye av brystet inn i pumpen kan årsaken være at pumpeskjoldet er for stort.

• Det skal ikke gjøre vondt å pumpe seg.

Hva er bra med pumping?

Å pumpe ut morsmelk bidrar til at barnet ditt får morsmelk når du ikke kan amme eller barnet kan die rett fra brystet.

Det kalles fullamming selv om du fullpumper og barnet bare får morsmelk via flaske eller på andre måter.

💧Morsmelk har en sammensetning av fett, karbohydrater, proteiner, mineraler og vitaminer som er tilpasset menneskebarnets vekst og utvikling – på samme måte som andre pattedyr lager melk som er tilpasset egen art.

💧Morsmelk inneholder stoffer som dreper bakterier og demper betennelse, i tillegg til antistoffer og annet som bidrar til å utvikle immunsystemet og tarmfloraen til barnet – som ikke finnes andre steder enn i morsmelk.

✅Alt dette er viktig for barnets helse på ulike måter, og reduserer risiko for sykdom både nå og senere i livet.

Les om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

✅At du produserer melk og pumper har også helseeffekter for deg, med lavere risiko for ulike typer kreft og livsstilssykdommer.

Les om amming og kvinnehelse.

Hvis du pumper ut lite melk, så tenker du kanskje at de små skvettene umulig kan ha noe å si. Men de ER verdifulle for barnet. 

Enkelte antistoffer konsentreres faktisk i melka, noe som betyr at du ikke trenger å produsere de store mengdene til for å gi barnets immunforsvar en liten boost. 

Les om delamming, altså at babyen får både morsmelk og morsmelkerstatning.

Pumper du fordi ammingen ikke fungerer?

Du gjør en fantastisk jobb – både for deg selv og for barnet ditt 💙

Pumping over tid kan være hardt arbeid, både fysisk og psykisk, uansett om du delpumper eller fullpumper.

Husk at du har rett til veiledning og oppfølging fra ammekyndig helsepersonell, uansett om du ønsker å amme eller pumpe.

Be om oppfølging av helsesykepleier underveis og få hjelp til å finne løsninger som gjør situasjonen bærekraftig for deg – også hvis du trenger hjelp til å avslutte på en god måte.

Noen kjenner på sorg knyttet til dette. Kanskje artikkelen vår om ammesorg kan være til hjelp?

Kan pumping skape problemer?

Pumping kan bidra til å øke melkeproduksjonen unødvendig. Overproduksjon øker risikoen for brystbetennelse. Man er mest utsatt for brystbetennelse de første seks ukene. Husk at også melkeoppsamlere og silikon-/vakuumpumper kan bidra til økt produksjon.

Noen er mer utsatt for overproduksjon enn andre. Det kan være lett å bli fanget i et opplegg der produksjonen bare øker og øker, spesielt hvis du fullpumper. Barnets behov for morsmelk øker gradvis opp mot 4 uker. Etter dette trenger en fullammet baby vanligvis mellom 750-800 ml melk i døgnet, noen opp mot 1000 ml. Pumper du mye mer enn dette kan det være lurt å redusere produksjonen.

Det kan være fristende å takle overproduksjon ved å pumpe eller samle opp melk i melkeoppsamlere, men dette kan bidra til å opprettholde problemet. Les mer i artikkelen vår om overproduksjon.

For noen kan det være vanskelig å finne balansen og å gradvis trappe ned på pumping, for eksempel hvis man går fra fullpumping og/eller delpumping til bare amming. Det kan øke risikoen for brystbetennelse hvis mengden som tas ut av brystet via amming er mindre enn mengden som produseres.

Det kan også være vanskelig å gå fra pumping til amming fordi man er vant til å vite hvor mye melk babyen får i seg. Dette kan skape usikkerhet omkring hvor mye melk babyen får i seg. I slike situasjoner er det viktig å følge med på babyens bleier og å kontakte helsestasjonen hvis man er usikker på om babyen får i seg nok.

Amming kan være krevende i seg selv, og det kan oppleves ekstra krevende å både pumpe, sterilisere utstyr, gi flaske eller kopp i tillegg. Pumping over tid kan være hardt arbeid, uansett om man fullpumper eller delpumper.

Noen ganger foreslås pumping som et alternativ eller tiltak ved ammeproblemer eller lite melk, uten at ammeproblemene utredes godt nok, uten at du følges godt opp underveis, og uten at helsepersonell følger med på om dette er for strevsomt for deg. 

I tillegg til risikoen for overproduksjon er det noen fagmiljøer som mener at pumping i seg selv kan bidra til en risiko for brystbetennelse. De mener årsaken er at at det kan skape ubalanse i bakteriefloraen når barnet ikke dier rett fra brystet, noe som de mener kan øke risikoen for bakteriell brystbetennelse.

Bør jeg pumpe for å finne ut hvor mye melk jeg har?

I sosiale medier er det mange mødre som viser fram x antall milliliter etter en pumperunde og kjøleskap og frysere fulle av melk. 

Det er lett å bli fascinert over hva kroppen kan produsere. Men det er også lett å bli demotivert hvis du selv aldri har vært i nærheten av å pumpe ut store mengder.

Det er en dårlig idé å pumpe for å se hvor mye melk du har, spesielt hvis du er redd for at du har for lite melk i utgangspunktet.

Å engste seg for hvor mye som eventuelt kommer ut, kan utløse stresshormonet adrenalin i kroppen, noe som hemmer utdrivningsrefleksen. Dette kan føre til at det kommer lite eller ingen melk ut.

Barnet får som regel ut mye mer enn pumpa. Det finnes mange eksempler på mødre som fullammer, men som likevel bare får ut dråper når de pumper.

Tidspunktet for pumping spiller også en rolle for hvor mye melk som kommer ut. Det varierer gjennom døgnet hvor mye melk du produserer.

Hva hvis jeg bare skal pumpe en gang i blant?

For noen kan det kreve litt trening å komme i gang med pumpingen.

Kanskje det kommer svært lite den første gangen du prøver? Pumpingen er avhengig av at utdrivningsrefleksen kommer i gang. Hvis du er stressa eller redd kan den bli midlertidig hemmet, og melken kommer ikke ut av brystet.

Håndmelking er et godt alternativ til pumping, og kan også være mer skånsomt for brystvortene dine.

Det kan være spesielt aktuelt med håndmelking hvis du ikke greier å amme på grunn av såre bryst eller hvis du bare en sjelden gang skal ta ut melk.

Det er ingen fasit på når det er best å ta ut melk, eller om det er best å gjøre det én gang, eller å samle opp litt gjennom dagene. De fleste har mest melk om morgenen, og noen bruker dette tidspunktet til å samle et lite overskudd.

Hvis du vanligvis bare ammer på ett bryst om morgenen, kan du pumpe på den ene siden samtidig som du ammer på den andre.

Hva hvis babyen er prematur eller syk?

Hvis barnet er født for tidlig, er sykt eller kanskje ikke kan ta brystet, kan det være behov for at du må starte opp melkeproduksjonen uten barnets hjelp, og at du må pumpe over lengre tid.

Hvis du må starte opp melkeproduksjonen med pumping, er det fint å komme i gang så fort som mulig etter fødselen.

For å få en best mulig stimulering anbefales det at du kommer i gang med håndmelking/ pumping innen seks timer etter fødselen.

Det er ikke sikkert at dine første forsøk på å pumpe/håndmelke ut melk vil gi de store resultater, men den lille mengden som kommer, er svært verdifull for barnet. 

Den første melken kalles råmelk (colostrum), og er spesielt rik på antistoffer og celler som kan bekjempe bakterier. Den er også viktig for barnets fordøyelsessystem, og dette er noen av grunnene til at den er så viktig for de nyfødte (og spesielt de premature og syke) barna.

Råmelk kommer som regel ikke i store mengder, og du kan risikere at de dyrebare dråpene blir sittende fast inne i pumpa. Derfor er håndmelking å foretrekke i starten, før den modne melka kommer i større mengder.

Hvis du ikke har barnet ditt hos deg og kan få ammet, bør du ta ut melk helst hver 2. til 3. time, minimum 6-8 ganger i døgnet. Hyppig tømming av brystet i begynnelsen øker melkeproduksjon både der og da, og på sikt.

Etter hvert som melkemengden øker kan du gå over til å bruke en pumpe om du ønsker det. Du kan også kombinere pumping og håndmelking.

Om du etter to-tre uker er kommet opp i en ønsket melkemengde kan du sannsynligvis kutte ned noe på pumpingen og likevel opprettholde en god melkeproduksjon. Her må du bare prøve deg frem.

• Amming av premature barn
• Amming av hjertesyke barn

Hvor mye melk bør jeg pumpe?

Behovet for morsmelk øker øker gradvis i løpet av den første måneden, frem til melkeproduksjonen er omtrent 750 ml per døgn. Dette skjer som regel når barnet er rundt én måned gammelt. Fram til barnet er seks måneder vil behovet holde seg på omtrent 7-8 dl pr døgn. Les mer her.

750 ml morsmelk per døgn tilsvarer litt over 30 ml per time. Som utgangspunkt kan du derfor beregne at barnet trenger 30 ml morsmelk per time du skal være borte, pluss litt ekstra i tilfelle barnet spiser mer, eller i tilfelle svinn.

Det er individuelle variasjoner, men når du skal beregne mengde pumpet melk til barnet kan du ta utgangspunkt i dette.

Det er viktig at barnet får bestemme når det skal få melk og hvor mye melk det drikker, og at den som gir flaske ikke tvinger melk i babyen.

• Hvordan mate babyen med flaske?
• Oppbevaring av morsmelk

Kan jeg pumpe for å øke melkeproduksjonen?

Har du et barn som ikke legger på seg slik det bør? Produserer du mindre melk enn barnet har behov for?

Da er det viktig at du får kartlagt hva årsaken kan være. Ta kontakt med helsesykepleier og/eller en ammehjelper for en vurdering omkring lite melk.

Ligger årsaken hos barnet, eller ligger den hos deg? Er dette et problem som kan løses, eller må du vurdere delamming?

Har du et sugevillig barn, er barnet den beste til å melke brystet. Så om det er mulig, kan det være mer effektivt å amme hyppigere enn å pumpe.

Har du et barn som av en eller annen årsak ikke dier optimalt, er du avhengig av ekstra håndmelking eller pumping for å øke produksjonen.

For å øke melkeproduksjonen anbefales det å ta ut melk fra brystet minst hver andre time.

Sett deg overkommelige og tidsavgrensede mål. Har du allerede gjort alt du kan for å øke produksjonen kan pumping være en ekstra belastning. Kanskje er det mer hvile du trenger, ikke enda flere pumpinger/amminger.

Fullpumper du? Da finner du mer informasjon om hvordan du kan øke melkemengden i artikkelen vår om dette. 

Hva er powerpumping?

⚠️ Du bør ikke powerpumpe hvis du allerede har nok melk, ettersom det kan gi overproduksjon.

Hvis noen ber om råd fordi de opplever å ha lite melk, så vil ofte «powerpumping» dukke opp som et tips.

Hvis du har for lite melk ut fra babyens behov, vil det vanligvis være enklest å «bruke» babyen for å øke melkeproduksjonen – for eksempel ved å amme oftere, og prøve vindusviskeramming og melkekompresjoner.

Men hvis du har en sugesvak eller lite dievillig baby, kan du vurdere å prøve powerpumping – i tillegg til at du får hjelp av ammekyndig helsepersonell til å utrede årsaken(e) til at babyen ikke klarer å stimulere brystet.

«Power pumping» betyr hyppig pumping, noe du gjør i tillegg til vanlig pumping/amming.

De fleste opplever at babyen i perioder dier oftere enn vanlig, noe mange opplever på kveldstid, og ved økedøgn eller økeperioder. Det gjør at brystene får beskjed om å lage mer melk. 

«Powerpumping» etterligner dette. 

Det finnes ulike fremgangsmåter, for eksempel denne:

• pumpe 20 minutter
• hvile 10 minutter
• pumpe 10 minutter
• hvile 10 minutter
• pumpe 10 minutter

Du kan prøve dette 1-2 ganger om dagen i 2-4 dager, og deretter evaluere om det har hatt effekt på melkeproduksjonen. Du kan også velge å gjøre dette hver 3-4 dag, eller et annet intervall som passer deg bedre.

En avgrenset periode med powerpumping over noen dager kan gi en midlertidig økning i melkeproduksjonen. Hvis du jevnlig gjentar powerpumpingen, kan du øke eller opprettholde melkeproduksjonen.

Du kan gjøre det over så mange dager som du ønsker, men det må balanseres ut fra tid, overskudd og kapasitet.

Du finner flere forslag i denne filmen på helsenorge.no:

Hva hvis det er blod eller puss i melken?

En vanlig årsak til blod i melken ​som du pumper ut kan være at du har en sprekk eller sår på brystvorten.

Av og til hender det at det kommer blod blandet med melken, selv om du ikke har sprekker og/eller rifter i brystknoppen eller smerter i brystet. Dette kan oppleves veldig skremmende, men kommer sannsynligvis av at det er et blodkar eller en polypp i melkegangene som sprekker.

Hvis man ammer, så vil man ofte ikke legge merke til dette.

Det kan virke som om det kommer mye blod, men litt blod ser alltid mye ut når det blandes i annen væske. Det slutter som regel å blø ganske raskt, og melken blir «normal» igjen.

Dette er ikke farlig for barnet, men noen barn kan bli kvalme og brekker seg om det er mye blod i melken.

Ta kontakt med lege dersom det skjer flere ganger og/eller dersom du har smerter eller ubehag i forbindelse med dette.

Hvis du har brystbetennelse eller abscess kan det være puss i melken. Det kan virke uappetittelig, men det er ikke farlig for barnet.

Les om oppbevaring av morsmelk.

Les om rengjøring av flasker og pumpeutstyr.