Hvordan fungerer melkeproduksjonen?

Melkeproduksjonen henger sammen med hvor mye melk du tar ut av brystet, hvor ofte du ammer, og hvor lenge barnet dier.

Når starter melkeproduksjonen?

Når du blir gravid begynner kroppen å forberede seg til ammingen. De fleste merker at brystene blir større i løpet av svangerskapet.

Det skyldes at melkegangene, melkekjertlene og blodårenettet påvirkes av hormoner, og at de utvikles på grunn av dette.

Allerede fra femte eller sjette måned i svangerskapet inneholder brystet råmelk, også kalt colostrum.

Morsmelk er perfekt mat for et menneskebarn. Morsmelk mister ikke næring, uansett alder på barnet, men sammensetningen endres i takt med barnets stadig vekslende behov.

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om hva morsmelk innholder.

Hva er råmelk?

Råmelken kommer som regel i små mengder. Den inneholder alt barnet trenger de første dagene etter fødsel fram til den mer modne melka kommer ordentlig i gang etter 2-5 dager.

Råmelken er spesielt verdifull for det nyfødte barnet:

Den er konsentrert næring for den nyfødte, fungerer som avføringsmiddel, bidrar med antistoffer som beskytter babyen mot sykdom, og gir gode bakterier til tarmen.

Les mer om råmelk.

Er det viktig å stimulere melkeproduksjonen etter fødsel?

Det er viktig for melkeproduksjonen at du ammer eller håndmelker jevnlig de første dagene etter fødsel. Årsaken til dette er sannsynligvis at det øker antallet prolaktin-reseptorer (mottakere) på cellene som lager melk. Dette betyr enkelt forklart at det blir lettere for hormonet prolaktin å påvirke melkeproduksjonen(1,4).

Hvis babyen er våken og sugevillig, så kan du la babyen die fra brystet så ofte han vil. Det vil sikre dere en god start på melkeproduksjonen.

Hvor ofte er det er vanlig å amme i begynnelsen?

Noen nyfødte orker ikke å die så hyppig. Likevel er det viktig at brystene blir stimulert for at melkeproduksjonen skal få en god start, hvis du er i form til det.

Hvis babyen sover tungt, så er det god hjelp at du med rene hender forsiktig ruller brystknoppene en kort stund og forsiktig masserer huden på brystet. Dette kan du gjøre så ofte du vil.

Det gjør at kroppen din får signaler om at den kan begynne å lage mer melk. Hvis du får ut noen dråper med råmelk, så kan disse gis til babyen på skje eller via sprøyte.

Det kan hjelpe å ha babyen hud-mot-hud, både for å få i gang melkeproduksjonen, og for å vekke babyen interesse for brystet. Trøtte babyer må vekkes.

Når går melken fra å være styrt av hormoner til å være styrt av etterspørsel?

Melkeproduksjonen starter som tidligere nevnt i svangerskapet. Råmelk produseres både mens du er gravid og i de første dagene etter fødsel. 

Når babyen og morkaken er ute av kroppen vil hormonene sørge for at brystene får beskjed om å produsere moden melk.

Alt dette skjer helt av seg selv, drevet av hormoner, uansett om melkeproduksjonen stimuleres eller ikke (1,4).

Til tross for dette er det viktig for melkeproduksjonen at du ammer eller håndmelker ofte de første dagene etter fødsel (se forrige avsnitt).

Den modne melka vil hos de fleste komme 2-5 dager etter fødsel. Dette markerer et skifte i melkeproduksjonen: Etter den første uka går produksjonen fra å være hovedsakelig styrt av hormoner til å være hovedsakelig styrt av hvor mye melk som tas ut av brystet(1,4).

Det vil si at hormonene alene ikke lenger kan opprettholde melkeproduksjonen etter at den modne melka har kommet. Det er i stedet mengden melk som tas ut av brystet avgjør hvor mye som produseres.

Det er likevel ikke sånn at hormonene ikke spiller noen rolle etter dette. Melkeproduksjonen vil alltid henge sammen med både hormoner (bl.a. prolaktin og oksytocin) OG etterspørsel(1,4).

Selv om produksjonen går fra styrt av hormoner til styrt av etterspørsel etter den første uka, så kan det ta tid før melkeproduksjonen er i samsvar med babyens behov. Noen opplever at det kan ta 1-3 måneder(5).

Når produksjonen stabiliseres er det mange som blir redde for at de har «mistet melken». De tror dette fordi brystene plutselig ikke føles så fulle, eller fordi de ikke kan pumpe ut like mye melk som før.

Men så lenge babyen tisser og bæsjer som normalt og øker som forventet i vekt, så handler endringene om at produksjonen har stabilisert seg og er i balanse med babyens behov.

IBCLC Kelly Bonyata: How does milk production work?

Hvor ofte skal jeg amme?

Tre gylne regler for melkeproduksjonen

Disse tre gylne reglene er til sammen med på å regulere hvor mye melk kroppen din produserer. Men husk:

Melkeproduksjonen er individuell og unik for hvert enkelt mor/barn-par.

Så lenge barnet trives og går opp i vekt slik det skal, så får barnet nok melk – uansett om du ammer mye oftere og kortere enn andre med barn på samme alder.

1. Jo mer melk du tar ut av brystet, jo mer melk lager du

Melkeproduksjonen reguleres etter hvor stor etterspørsel det er etter melken. Hvis barnet selv får styre tilgangen til brystet, vil produksjonen tilpasses barnets behov.

Et godt sugetak og en god ammestilling vil hjelpe barnet å tømme brystet godt. Men brystet blir aldri helt tomt. Det produseres melk hele tiden.

Produksjonen er størst under amming og rett etter amming. 

2.   Jo oftere du legger barnet til brystet, jo mer melk lager du

Hyppig amming, håndmelking eller pumping vil øke produksjonen av hormonet prolaktin, som igjen er med på å øke melkeproduksjonen.

Barnet vil i perioder etterspørre brystet mer enn vanlig. Dette kaller vi økedøgn.

Mange spedbarn er urolige om kveldene og vil ammes hele tiden. Dette er normalt. 

Urolig baby på kveldstid?

Antall måltider varierer fra barn til barn, og i perioder kan det bety minst 10-15 ganger i døgnet.

Hvor ofte skal jeg amme?

3.   Jo lenger tid du lar barnet ligge ved brystet, jo mer melk lager du

Når barnet dier (eller når du håndmelker/pumper) stimuleres hormonet prolaktin som er nødvendig for å starte og å opprettholde melkeproduksjonen.

Lenger tid ved brystet per døgn øker mengden prolaktin i kroppen din, som igjen øker melkeproduksjonen.

Men ingen regler uten unntak: Noen barn blir raskt ferdige, og det er fullt mulig å opprettholde en god melkeproduksjon selv om barnet dier 5-10 minutter per ammestund.

Hvor mye melk trenger babyen?

Hvor mye melk et fullammet og selvregulert barn får i seg øker jevnt og trutt i løpet av de første ukene. Du når full melkeproduksjon på ca 7-8 dl når barnet er ca fire uker gammelt.

Forskningen som finnes på dette området viser at barnets behov for morsmelk mellom 1-6 måneder ikke endrer seg i takt med alder eller vekt, slik det er naturlig å tro. Økedager kan gjøre at melkeinntaket øker midlertidig.

Gjennomsnittet for fullammede barn mellom 1-6 måneder er et inntak på ca 750-800 ml, men det faktiske inntaket varierer fra barn til barn. Noen drikker 600 ml pr døgn, mens andre drikker 900 ml.

Er du usikker på om barnet får i seg nok? Les mer i artikkelen vår om lite melk.

Barnets inntak av morsmelk vil synke i takt med at barnet får i seg mer og mer fast føde.

Det kan du lese mer om i denne artikkelen fra IBCLC Kelly Bonyata. Der finner du også referanser til forskning.

Hva inneholder morsmelk?

Dette kan du lese mer om i artiklene våre om morsmelkens innhold og om råmelk. 

Er nattamming viktig for melkeproduksjonen?

Det er viktig for melkeproduksjonen å amme om natta. Det melkeproduserende hormonet prolaktin er lettest å påvirke om natta, og naturen «belønner» på denne måten nattamming.

Her er alt du trenger å vite om nattamming.

Hva gjør jeg hvis jeg har for lite melk?

Mange mødre tror på et tidspunkt at de har for lite melk til babyen, selv om de egentlig ikke har det. Å tro at man har for lite melk er én av de vanligste årsakene til prematur ammeslutt .

Det er mange årsaker til at mødre tror at de har for lite melk:

At babyen vil ammes igjen selv om han nettopp har spist, at babyen vil ammes oftere enn andre på samme alder, at babyen er urolig, eller at brystene føles myke og tomme. Ingenting av dette forteller oss om babyen får nok melk eller ikke:

Her kan du lese mer om hva som er (og hva som ikke er) tegn på lite melk – og hvordan du eventuelt kan øke melkeproduksjonen.

Hva gjør jeg hvis jeg har for mye melk?

Noen mødre opplever at melkeproduksjonen er for stor i forhold til barnets behov.

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om overproduksjon.

Er det vanlig å ha mer melk i det ene brystet enn i det andre?

Ja, det er vanlig at det ene brystet produserer mer melk enn det andre.

Det er vanligst at det er er det høyre brystet som produserer mest. Dette er til tross for at det er enklest for høyrehendte mødre å legge babyen til det venstre brystet, og at vi ofte instinktivt holder babyen på venstre side.

Årsaken til at det høyre brystet ofte produserer mest melk er ikke kjent. Men en sannsynlig forklaring er at det er bedre blodforsyning til det høyre brystet (1).

Hos andre vil det være det venstre brystet som produserer mest, og hos noen er det ingen forskjell mellom brystene.

Kan jeg fullamme på ett bryst?

Ja. Du kan i teorien fullamme på ett bryst. Tenk bare på mødre som ammer tvillinger, eller på mødre som ammer to barn i ulik alder?

Brystene produserer melk uavhengig av hverandre. Du kan derfor for eksempel øke produksjonen på den ene siden, og redusere produksjonen på den andre siden (1)

Å bare amme på ett bryst kan være aktuelt hvis du:

🔸 har gjentagende problemer med betennelser og/eller sår på ett bryst som ikke lar seg løse ved hjelp fra ammekyndig helsepersonell

🔸 har hatt en brystreduksjon eller andre operasjoner i ett av brystene der kjertelvev, melkeganger eller utførselsganger er fjernet eller skadet

🔸har ett bryst, for eksempel på grunn av brystkreft

Det er selvsagt individuelle forskjeller. Fullamming på én side er ikke nødvendigvis mulig (eller ønskelig) for alle det er aktuelt for.

Men for veldig mange vil det fungere helt fint – selv om det kan gjøre alt mer sårbart når det bare er én pupp man kan stole på.

Hvordan lagres melken i brystene?

Etter hvert som brystene produserer melk, lagres den i melkeganger og melkeampuller. Trykket øker langsomt inne i melkegangene. Dette gjør at melkegangene utvider seg, og brystene blir spente.

Blodgjennomstrømningen blir etter hvert litt mindre, og dermed avtar melkeproduksjonen. Det er derfor det ikke er noen vits i å spare på melk i håp om at det skal bli mer melk.

Tvert i mot. Ved hyppig amming viser det seg at når barnet har spist og trykket på melkegangene er på sitt laveste, er produksjonen høyere enn når brystet er fullt.

Det betyr at det er høyest produksjon de første 1-2 timene etter at barnet har spist, og at denne blir lavere i takt med at brystet fylles.

Morsmelk inneholder et protein kalt Feedback Inhibitor of Lactation (FIL).

Et fullt bryst inneholder mer FIL enn et tomt bryst. Det gir beskjed om å senke produksjonen når brystet er fullt, og om å øke produksjonen når brystet er tomt.

Hvor lange intervaller du må ha for at FIL skal gi beskjed om å senke produksjonen kommer an på hvor stor lagringskapasitet du har i brystene.

Kvinner har ulik lagringskapasitet. Lagringskapasiteten avgjøres av hvor mange melkekjertler du har, og størrelsen på dem.

Har du mange melkekjertler og kan lagre mye melk, så får barnet ditt mer melk pr amming enn en mamma med færre melkekjertler og lavere lagringskapasitet. Du kan også ha ulik lagringskapasitet i hvert enkelt bryst. 

En mamma med stor lagringskapasitet ammer ofte sjeldnere enn en mamma med liten lagringskapasitet. Men begge er i stand til å produsere omtrent samme mengde melk i løpet av et døgn, og barna får den melken de trenger – dersom barna får regulere tilgangen til brystet selv, altså selvregulering.

Nancy Mohrbacher (IBCLC) har laget denne oversikten som viser forskjellen på høy, normal og lav lagringskapasitet. 

Les mer om lagringskapasitet i denne artikkelen fra The Baby Friendly Initiative (UNICEF).

Nerdekroken: Hvordan produseres morsmelk i brystene?

Morsmelk produseres i brystkjertlene hos kvinner i svangerskapet og etter fødsel. Også kvinner som ikke har født – og menn – kan i spesielle tilfeller produsere melk.

Brystkjertler som produserer melk er faktisk svettekjertler(!) som har fått en ny funksjon.(9)

Nivået av prolaktin i blodet stiger i løpet av graviditeten, men blir hemmet av progesteron og østrogen som er høyt i samme periode.

Prolaktin er kroppens melkeproduserende hormon. Det produseres i hypofysens forlapp.

Under fødselen vil livmoren støte ut morkaken (placenta). Da synker progesteron- og østrogeninnholdet i morens blod, og hormonet prolaktin får fritt spillerom.

Når barnet suger på brystet vil det gå signaler til hypofysens forlapp. Det gjør at prolaktin produseres og påvirker brystets epitelceller til å lage morsmelk.

De første ukene er melkeproduksjonen spesielt avhengig av hormonstimulering (prolaktin). Det innebærer at selv om barnet ikke blir lagt til brystet, så vil melkeproduksjonen starte opp.

Råmelken finnes i brystene fra fødselen, hos noen allerede under graviditeten. Den egentlige melkeproduksjonen kommer som regel i gang 2.-3. døgn etter fødselen.

Oxytocinresponsen er et resultat av at særlig brystknoppen blir stimulert.

Noen kvinner kjenner utdrivningsrefleksen som en prikkende, stikkende følelse i brystet. Noen beskriver det som å ha boblevann i brystet.

Oxytocin motvirkes av adrenalin. Det betyr at uro, sinne eller høyt stressnivå kan gjøre det vanskelig å få utløst denne refleksen. 

Etter de tre første ukene og seinere i ammeforløpet styres melkeproduksjonen i større grad av hvor mye melk som tas ut av brystet og hvor ofte, enn primært av hormonet prolaktin.

Hyppig stimulering av brystet fører til et høyt prolaktin-nivå og en høy melkeproduksjon.

I tillegg til sugefrekvensen påvirkes prolaktinnivået av intensiteten og varigheten av bryststimuleringen. Et godt sugetak er også en fordel for en rikelig melkeproduksjon.

Melken som epitelcellene produserer blir lagret i alveolene, som også kan kalles melkesekker. Hver alveol har et nett av fine tynne blodårer rundt seg og omsluttes av glatte muskelceller.

Næringsstoffer som finnes i melken blir overført fra morens blod og til melken ved hjelp av nettet av tynne blodårer.

Muskelcellene er avhengig av hormonet oxytocin for å kunne trekke seg sammen og hjelpe melken ut og inn i barnets munn.

I brystet er det mange melkekjertler. Melkekjertlene (eller alveoler), som ligner små runde ballonger, ligger i 15-25 segmenter rundt i brystet.

Disse munner ut i hver sin melkegang, som løper sammen i stadig større ganger, og til sist er det mellom 12-20 hovedmelkeganger som har utløp i brystknoppen.