Pumping

Tilbake

Det kan være mange grunner til at du behøver å pumpe deg. Det kan for eksempel være at du skal begynne å jobbe, barnet er født for tidlig, barnet er sugesvakt eller ikke greier å ta brystet. Uansett, å pumpe seg kan være vanskelig for noen, og uproblematisk for andre. Noen foretrekker å håndmelke seg da det kan være mer skånsomt for brystene. Pumping og håndmelking kan også fint kombineres.

Kilder:
Mamma for første gang, Gro Nylander. Gyldendal Fakta Forlag, 1999.

Amming – for deg som vil amme, Elisabeth Helsing og Anna-Pia Häggkvist. Fagbokforlaget, 2008.

"Melkeveier" –fra bryst til barn. En pumpebrosjyre laget av ammehjelpen i Trondheim, 1997.

Telefonhåndbok for ammespørsmål, Sandra Jolley, ARNP, MS, IBCLC & Ellen Phillips-Angeles, MS, CHES. Utgitt av ammehjelpen 2004.

Elisabeth Tufte, Nasjonalt kompetansesenter for amming.

pumping morsmelk

Når du skal pumpe over lengre tid

Dersom barnet er født for tidlig, er sykt eller kanskje ikke kan ta brystet, kan det være behov for at du pumper deg over lengre tid. Det kan også være at situasjoner rundt selve ammingen har vært så problematisk at du velger å pumpe deg i stedet for å amme. Du bør i så fall forberede deg på å bli en god venn med pumpen.

Dersom du må starte opp melkeproduksjonen med pumping, er det fint å komme i gang så fort som mulig etter fødselen
. Håndmelking kan være mest praktisk i begynnelsen fordi de fleste da har mindre mengder melk. Etter hvert som melkemengden øker kan du da gå over til å bruke en pumpe om du ønsker det. Du kan også kombinere pumping og håndmelking.


For å få en best mulig stimulering anbefales det at du kommer i gang med håndmelking/ pumping innen 6 timer etter fødselen. Det optimale er å håndmelke/pumpe minst 6-8 ganger i døgnet. Om du etter to-tre uker er kommet opp i en ønsket melkemengde kan du sannsynligvis kutte ned noe på pumpingen og likevel opprettholde en god melkeproduksjon. Her må den enkelte kvinne prøve seg frem.

Hvis du skal pumpe en gang i blant

Dersom du skal pumpe deg en sjelden gang, og kanskje være borte fra barnet for en kort periode, vil det være lurt å prøve seg på pumping i god tid. For noen kan det kreve litt trening å komme i gang med pumpingen. Kanskje det kommer svært lite den første gangen du prøver? Pumpingen er avhengig av at utdrivningsrefleksen kommer i gang, og ved stress og engstelse for eksempel, blir den hemmet og melken renner ikke. Her kan du lese mer om utdrivningsrefleksen.


Husk at håndmelking også er et godt alternativ til pumping, og er mer skånsomt for brystvortene dine. Det kan være spesielt aktuelt med håndmelking dersom du ikke greier å amme på grunn av såre bryst eller dersom du bare en sjelden gang skal melke deg.

Pumping for å øke melkeproduksjon

Har du et barn som ikke legger på seg optimalt eller opplever at du har en lavere melkeproduksjon enn ønsket, er det viktig at du får kartlagt hva årsaken kan være. Ta for eksempel kontakt med helsesøster for en vurdering. Ligger årsaken hos barnet eller ligger den hos deg? Er dette et problem som kan løses eller må du avfinne deg med at du delammer og gir den melken du har? Les om lite melk og virkelig sjeldne årsaker til lite melk.

Et sugevillig barn er den beste til å melke brystet

Dersom du har for lav melkeproduksjon og forsøker å øke den ved å pumpe mellom ammingene, må du selv vurdere hvor mye du orker å pumpe. Har du et sugevillig barn er barnet den beste til å melke brystet. Så om det er mulig, kan det være mer effektivt å amme hyppigere. Hvor ofte du skal amme kommer selvsagt an på hvor ofte du ammer i utgangspunktet. For å øke melkeproduksjonen anbefales det å ta ut melk fra brystet minst hver andre time. Har du et barn som av en eller annen årsak ikke dier optimalt er du avhengig av ekstra håndmelking eller pumping for å øke produksjonen.


Sett deg overkommelige og tidsavgrensede mål. Har du allerede gjort alt du kan for å øke produksjonen kan pumping være en ekstra belastning, og kanskje er det mer hvile du trenger, ikke enda flere pumpinger/amminger.


Å pumpe seg for å se hvor mye melk du har, er for mange en dårlig idé. Spesielt hvis du er redd for at du har for lite melk i utgangspunktet. Å engste seg for hvor mye som kommer, er en situasjon som kan utløse adrenalin i kroppen, og det hemmer utdrivningsrefleksen. Det kommer lite ut, men det er også en svært dårlig indikasjon på hvor mye du egentlig har i brystet. Sannsynligvis er det ganske mye mer enn det du får ut, så ikke pump deg bare for å se hvor mye du har. For mange kvinner vil det også variere gjennom døgnet hvor mye melk de produserer.


For tidlig fødte barn og syke barn

Dersom barnet er født for tidlig, og/eller er sykt ved fødselen, kan det være at melkeproduksjonen må komme i gang uten barnets hjelp. Du må være klar over at i slike tilfeller kan det ta flere døgn før produksjonen kommer skikkelig i gang. Det er ikke sikkert at dine første forsøk på å pumpe/håndmelke ut melk vil gi de store resultater, men likevel er den lille mengden som kommer, svært verdifull for barnet.


Den første melken kalles råmelk (colostrum), og er spesielt rik på antistoffer og celler som kan bekjempe bakterier. Den er også viktig for barnets fordøyelsessystem, og dette er noen av grunnene til at den er så viktig for de nyfødte (og spesielt de premature og syke) barna.

Praktiske tips angående pumping

  • Når du skal pumpe deg, bør du ta deg god tid, da stress hemmer utdrivingsrefleksen. Dessuten skal du sitte godt, lage deg noe å drikke hvis du er tørst, finne noe å lese eller lytte til musikk, hvis du har lyst til det.
  • Før du begynner pumpingen, setter du i gang utdrivingsrefleksen på følgende måte: Massér og rull brystknoppene med rene fingre, varsomt til brystknoppene "knopper" seg. Å se på et bilde av babyen om den ikke er i nærheten eller å sitte ved siden av barnet, kan forsterke utdrivingsrefleksen.
  • Når melken så begynner å komme, setter du i gang pumpingen. Husk at dobbelpumping (pumping av begge bryst samtidig) gir bedre stimulering av det melkeproduserende hormonet prolaktin og halverer pumpetiden. Begynn med den laveste styrken, og øk den etter hvert som melken renner godt. Har du en pumpe med to faser, blir dette det samme.
  • Når melken ikke renner lenger, stopper du. 15-30 minutter på begge bryst til sammen, pleier å være nok.

Hyppigheten på pumpingen

Hvis du ikke har barnet ditt hos deg og kan få ammet, bør du ta ut melk helst hver 2. til 3. time, minimum 6-8 ganger i døgnet. Hyppig tømming av brystet gir god melkeproduksjon. Du bør regne med at pumpingen kan ta til sammen minst 2 timer i døgnet for å opprettholde en god produksjon, men det kan variere stort fra kvinne til kvinne hvor lang tid det tar å pumpe seg.

Fortsett med pumpingen så lenge melken har rimelig fart, men husk at den feteste "ettermelken" kommer til slutt, så pass på at du får med den siste skvetten også.

dobbeltpumpe

Hvilken pumpe skal jeg bruke?

Skal du pumpe ut melk en gang i blant, kan en håndpumpe være god nok. Må du pumpe ut melk over lengre tid eller skal øke produksjonen, men har et barn som ikke er sugevillig eller suger inneffektivt, bør du leie eller kjøpe en elektrisk pumpe og da gjerne en dobbeltpumpe. Dobbelpumping (pumping av begge bryst samtidig) stimulerer melkeproduksjonen bedre enn vanlig enkelpumping, og det går i tillegg dobbelt så raskt. Les om hvordan du oppbevarer av melken her.

Det er faktisk ganske inividuelt hvilken pumpe som passer best for den enkelte. Hvilket pumpemerke man synes fungerer best, henger ikke nødvendigvis sammen med motorsstørrelser. Utformning av pumpetrakten, sugesyklus, hastighet og størrelse på brystskjoldet til pumpen spiller en stor rolle i forhold til hvordan den enkelte pumpe fungerer for den enkelte.

Her kan du lese mer om rengjøring av pumpeutstyr.


Generelle råd om pumping

    • Ta deg god tid, og sitt komfortabelt når du skal pumpe deg

    • Du kan varme brystet med et varmt omslag før pumping

    • Sett i gang utdrivningsrefleksen før du begynner

    • Har du problemer med å få utdrivningsrefleksen i gang, kan det være aktuelt å ta en nesespray som inneholder oxytocin, Syntocinon. Snakk med personalet på sykehuset om barnet ditt er innlagt der, eller med fastlegen din.

    • Brystglasset til pumpen kommer i flere størrelser. Pass på at brystglasset er i riktig størrelse. Det er ikke brystet størrelse som er det avgjørende, men hvor stor brystknoppen er. Gjør det vondt å pumpe kan det hende at brystglasset er for lite. Da kan du få sår og sprekker. Suges mye av brystet inn i pumpen kan årsaken være at brystglasset er for stort.

    • Prøv å slappe av mens du pumper; se på TV eller lytt til musikk som får deg til å slappe av

    • Det skal ikke gjøre vondt å pumpe seg!

    • Hvis pumpingen går litt tregt, bytt fra bryst til bryst flere ganger, og massér brystene forsiktig mot brystknoppen mens melken renner.

    • Flere, hyppige pumpinger er bedre enn færre lengre pumpinger
   

Noen av Ammehjelpens lokalgrupper driver utleie av elektriske pumper

Hvis du vil vite mer om priser og annen praktisk informasjon, finner du en liste over de som leier ut pumper på denne siden.