Hopp til Innhold

Søvnkrise: Når mangel på søvn oppleves ekstra vanskelig

Noen ganger kan tilværelsen med små barn påvirke søvnen i så stor grad at det kan defineres som en søvnkrise. Gjelder dette deg? Her finner du forslag til hva du kan gjøre.

Hva er en søvnkrise?

Du som opplever en søvnkrise klarer kanskje bare såvidt å henge med fra dag til dag?

Du gjør det du kan for at du og babyen skal få sove, men du kjenner kanskje at du ikke holder ut stort lenger?

Kjenner du på skam fordi du ikke har overskudd til å «ta grep»?

Føles det uoverkommelig å skulle endre på noe eller vite hva du skal gjøre?

Er du unormalt mye sint og lei deg?

Unngår du kontakt med venner og familie fordi du er for sliten?

En søvnkrise kan handle om din egen søvn, om barnets søvn eller om omstendighetene rundt dere. Hva som ligger til grunn for en søvnkrise trenger ikke å være likt for alle. En situasjon som er uutholdelig for noen, kan være helt grei for andre. Vi strekker oss ofte langt på vegne av barna våre, men vi har ulike terskler for hva vi tåler av søvnmangel, stress og påkjenninger.

Det kan være utrolig tøft å ikke få nok søvn, spesielt hvis det pågår over lengre tid. Det kan påvirke både fysisk og psykisk helse, relasjonen mellom foreldre og barn, parforholdet, vennskap, jobbhverdagen. Alt.

Vi vet ikke hva som er den beste løsningen i din situasjon. Du finner dessverre ingen quick fix i denne teksten. Det er likevel noen grunnleggende tiltak du kan prøve, som kan hjelpe deg her og nå. Tiltakene kan gi deg overskudd til å klare å finne gode løsninger som kan hjelpe dere på sikt. Du trenger ikke gjøre alt, men plukk det du tenker kan være til hjelp.

Hvis du er for sliten til å gjøre noe som helst av det vi skriver: Send denne teksten til noen som kjenner deg og din situasjon, og spør om hjelp til å prioritere tre ting.

PS. Du trenger ikke oppleve en søvnkrise akkurat nå for å ha nytte av forslagene under. Det holder at du er en helt vanlig forelder med helt vanlig søvnmangel. Å gjøre grunnleggende tiltak kan forebygge at du havner i en søvnkrise senere 🧡

Ta på deg din egen oksygenmaske først

Tenk deg at du skal ut og fly: Du vet hva fly-vertene sier du skal gjøre hvis lufttrykket i kabinen blir for lavt? At du skal ta på seg din egen oksygenmaske før du hjelper andre.

Dette gjelder også når du skal være forelder. For at du skal kunne ta vare på barnet ditt, må dine egne grunnleggende behov for mat/drikke, søvn, trygghet, dagslys, sosial kontakt og fysisk aktivitet være noenlunde dekket.

Dette kan være enklere sagt enn gjort, og som foreldre kan det være vanskelig å prioritere seg selv, men det er viktig.

Hvis du kjenner at du nærmer deg bristepunktet, er det viktigere enn noen gang å skape lommer for deg selv der du kan puste litt og få rom til å sove, hvile og hente nye krefter.

Sov når du kan. Lag lettvint og passe sunn mat, eller spør om noen kan gjøre det for deg. Gå deg en tur. Få besøk av noen du kan slappe av sammen med. Ta vare på deg selv. Be andre ta vare på deg.

Hva ville du sagt til din beste venn, i samme situasjon? Si det til deg selv.

Prøv å finne ro

Foreldre og barn påvirker hverandre. Vi «smitter» hverandre med både ro og uro. Men i motsetning til barnet kan voksne bevisst bruke ulike strategier for å finne ro.

Sped- og småbarn har et umodent nervesystem og trenger samregulering i mye større grad enn eldre barn og voksne. Hvis vi voksne ikke klarer å finne vår egen ro – så blir det vanskeligere for barnet å finne sin.

Å vite hvordan man kan påvirke sitt eget stressnivå, og faktisk klare å regulere seg selv, er noe av det viktigste vi gjør som foreldre.

Det er ikke alltid like enkelt. Det kan tvert i mot føles helt umulig innimellom, spesielt hvis vi ikke får den søvnen vi trenger.

Vi kan ikke tvinge oss selv til å bli rolige. Men vi kan velge å gjøre noe som vi vet roer oss, for eksempel å ta kontroll over pusten. Hvordan vi puster, påvirker nervesystemet vårt. Når vi er stressa, puster vi ofte raskt og overfladisk. Da kan det hjelpe å bevisst puste annerledes.

Det finnes flere ulike pusteøvelser som kan bidra til ro. Å puste rolig inn mens du teller til fire og ut mens du teller til åtte kan være en god start. Gjenta i flere minutter, eller til du føler deg roligere.

Hvis du ikke får det til, prøv noe annet: Musikk, film, eller fysisk kontakt med noen du er glad i?

Hvordan hjelpe en overtrøtt baby?

Gi slipp på følelser av skyld og skam

Noen som står i en søvnkrise kjenner på skam for at de ikke har greid å «ta grep», spesielt hvis babyen nærmer seg året. Noen føler på skyld fordi de ammer i søvn eller samsover. Noen kjenner på at de burde få barnet til å sove mer selvstendig. Noen føler at det er deres feil at barnet sover dårlig.

Noen barn trenger mer nærhet og hjelp i forbindelse med søvn enn andre. Årsaken kan være alt fra barnets temperament, personlighet og utvikling, til medisinske årsaker og plager hos barnet. Som foreldre vil vi som regel gjøre alt vi kan for at barnet skal ha det så bra som mulig.

Å amme i søvn og å samsove er både normalt og vanlig. Det er ikke feil, og du gjør ikke noe galt.

At noe er normalt og vanlig, betyr ikke at det ikke kan oppleves slitsomt. Du er ikke alene hvis du har behov for å gjøre endringer rundt hvordan og hvor barnet sovner og sover.

Noen føler på skyld og skam fordi de ønsker å «frarøve» barnet amming og samsoving, kanskje fordi de er utmattet av lite søvn over tid.

Alle disse vonde følelsene kan gjøre tilværelsen enda mer stressende. Klarer du å gi slipp?

Det finnes mange måter å møte barnets behov på, der du også kan ta vare på dine egne behov for søvn og hvile.

Gjør enkle tiltak rundt egen og barnets søvn

De fleste babyer og småbarn trenger nærhet til foreldrene for å sovne og å sove godt.

At babyer og småbarn våkner om nettene og trenger hjelp til å sovne igjen kan bli omtalt som «søvnproblemer». Det kan være strevsomt å alltid skulle være tilgjengelig for barnet. Men barnet har ikke nødvendigvis et søvnproblem fordi det ammes i søvn, ikke sover en hel natt i strekk uten å vekke foreldrene, vil ammes mer enn to ganger pr natt eller kommer opp i foreldrenes seng. Dette er i utgangspunktet helt normalt.

Dette betyr ikke at barnet ditt ikke kan ha et problem knyttet til søvn, eller at du kan behov for å endre rutiner knyttet til barnets søvn for å ta vare på din egen søvn. Men det kan være nyttig å spørre seg om barnet virkelig har søvnproblemer, eller om det er forventningene og omstendighetene rundt oss som er problemet. Dette er viktig for hvordan vil tilnærmer oss problemstillingen.

Hvordan sover og oppfører en normal babyer seg?

Hvis du kjenner at du har kommet til et punkt der du trenger å endre noe rundt amming og samsoving, er det selvsagt mulig. Hvis du står midt i en søvnkrise, kan det føles uoverkommelig å ta grep du ikke vet om du har overskudd til, eller som du ikke vet utfallet av.

Gjør det som trengs for at flest mulig i familien får mest mulig søvn og hvile, her og nå. Ikke tenk på hva som kommer senere. Du trenger ikke gjøre store endringer. Dette kan vente til du har fått opparbeidet litt overskudd og overblikk.

Det finnes likevel noen muligheter for å endre på egen og barnets søvn som ikke krever så mye av dere. Her finner du forslag til hva du kan gjøre:

Hvordan få mest mulig søvn i baby- og småbarnstiden?

Snakk med noen du stoler på

Foreldre som har noen å snakke med om det de står i, kan oppleve at tilværelsen blir litt enklere, uavhengig av om det gjøres andre tiltak. Det er godt å oppleve at man blir hørt og forstått. Dette kan også gjøre oss tryggere og roligere som foreldre, som igjen kan påvirke barnet positivt.

Dette er i tråd med en studie som tok for seg ulike tiltak rundt søvntrening: «Noen å snakke med» ble rangert som det mest hjelpsomme tiltaket av 93 prosent av mødrene i studien (Hiscock et al., 2007).

Snakk med noen du stoler på, enten venner, familie eller helsepersonell. Ring Foreldresupport: tlf. 116 123 (tast 2) hvis du trenger å snakke med noen som ikke kjenner deg. Noen finner også god hjelp i å snakke med andre foreldre som står i lignende situasjoner, enten i barselgruppa eller gjennom sosiale medier.

Del på ansvaret med partner

Sov på separate rom, slik at det til enhver tid er en voksen som får sove.

Del opp døgnet, og sov på skift.

Del på omsorgen for barnet om natta, hvis mulig.

Hvis det bare er du som duger for barnet på natt, lag rom for at du kan sove uforstyrret på dagtid.

Hvis du ikke har en partner som er i stand til å dele på ansvaret, eller ikke har en partner: Søk støtte hos annen familie, venner, bekjente og/eller helsepersonell.

Søk hjelp og støtte hos venner og familie

Selv om vi gjerne vil klare alt selv, så vil mange av oss havne i situasjoner i løpet av livet der vi trenger ekstra hjelp og støtte fra «landsbyen».

Har dere familie eller venner i nærheten som kan avlaste dere på dagtid?

Det kan sitte langt inne å være åpen om at dere strever, og å be om hjelp, men prøv. Kanskje blir du overrasket over hvor mange som vil hjelpe dere?

Kan noen levere mat på døra hos dere? Ta eldre søsken med ut på tur?

Kan en venn eller et familiemedlem ta ansvar for babyen en natt, eller deler av natten, slik at dere får sove uforstyrret?

Kontakt helsestasjon og fastlege

Helsesykepleier kan hjelpe deg med å kartlegge utfordringer og muligheter.

I noen kommuner finnes det ordninger for foreldre som trenger avlastning, for eksempel Home Start.

Utfordringer rundt søvn kan utløse og forsterke angst, depresjon, utbrenthet og annen psykisk uhelse.

Både helsesykepleier og fastlege har mulighet til å henvise til psykisk helsehjelp.

Snakk også med fastlegen om muligheten for sykmelding.

Psykisk helse i barseltiden

Be om hjelp fra helsepersonell hvis du mistenker sykdom/smerter hos barnet

En baby som virker smertepreget, gråter mye, våkner svært ofte over lang tid, og er vanskelig å roe, trenger utredning av helsepersonell.

Definisjonen av «svært ofte» er i denne sammenhengen kan være hver time eller oftere. Det kan være normalt at spedbarn i perioder våkner hver time om natta, men det skal ikke pågå over mange uker og måneder, i tillegg til at barnet viser tegn til å være plaget av noe.

Det skal ikke avfeies som «kolikk», og du skal ikke få beskjed om «å vente til det går over». Oppsøk noen andre og be om en second opinion hvis du ikke opplever å bli tatt på alvor.

«Kolikk» betyr bare at en baby gråter mer enn det som regnes som vanlig, det sier ingenting om årsaken(e).

Kolikk og unormalt mye gråt

Gulp, rap og refluks – hva er normalt?

Det kan være svært mange ulike årsaker til at en baby våkner oftere enn det som regnes som normalt og vanlig. Flere årsaker kan opptre samtidig, og de kan påvirke hverandre. Her finner du noen eksempler:

Barn på autismespekteret eller med fysiske og psykiske utviklingsutfordringer kan også ha økt risiko for søvnforstyrrelser.

Ettersom spedbarn ikke kan snakke, kan man se for seg at det er en mulighet for at babyen har plager eller tilstander som ikke blir oppdaget av helsepersonell, eller som avdekkes på et senere tidspunkt, når barnet er eldre.

Standard råd omkring søvn (som å kutte nattamming, legge barnet på eget rom) kan ha effekt for noen, men det kan også gjøre vondt verre hvis det er uoppdagede og ubehandlede medisinske årsaker til problemene.

Foreldre som har barn som strever med søvn, kan for eksempel bli oppfordret til å prøve tradisjonell søvntrening, for eksempel å unngå ta opp barnet når det gråter. Hensikten bak søvntrening med ekstinksjon er ikke at barnet skal slutte å våkne på natta, men at barnet skal slutte å signalisere til foreldrene at det er våkent. Utfordringer knyttet til søvn der årsaken(e) er av medisinsk art, vil ikke kunne løses med denne typen søvntrening. Det anbefales heller ikke, selv ikke av fagfolk som er positive til søvntrening: De fraråder søvntrening for barn under seks måneder, og for barn i alle aldre som er syke, har smerter, er sultne, redde eller lignende.

Hva er søvntrening? Er det trygt eller skadelig?

Blir det bedre?

Alt det vi har nevnt i denne teksten er en del av et større puslespill dere må legge, både alene og sammen med andre.

Vi håper at noe av det vi har foreslått kan bidra til at dere får et lite overskudd, og at dere klarer å finne gode og bærekraftige løsninger som kan hjelpe dere på sikt.

Det kommer til å ordne seg, på den ene eller på den andre måten. Det kan ta lengre eller kortere tid, men det vil gå seg til etterhvert – selv om alt kanskje føles vanskelig og umulig akkurat nå 🧡

Var artikkelen nyttig?

Ja
Nei
Tusen takk! Hvis du vil ha svar på skriftlig tilbakemelding, send e-post til nettside@ammehjelpen.no

Tema

Søvn, gråt og nattamming


Oppdatert 28.11.25

Ammehjelpens fagseminar 2026

Årets tema er ammeutfordringer på kort og lang sikt. Du får lære mer om hvordan søvn henger sammen med amming, amming og tannhelse, hvordan du som helsepersonell kan hjelpe mor ved medisinske årsaker til lav melkeproduksjon, og hvordan du kan nøste opp i kompliserte ammeproblemer.

Praktisk info

Tid: Fredag 17. april 2026
Sted: Scandic Hamar

Det er også mulig å delta digitalt (fra hvor som helst i landet) med tilgang til seminaret fram til x. juni 2026. Det digitale seminaret kan sees så mange ganger du ønsker i løpet av denne perioden.

Det er åpent for alle interesserte, både helsepersonell, studenter og andre.

❗️Påmeldingsfrister:
Fysisk: x mars 2026
Digitalt: x april 2026

Spørsmål? Send e-post til fagseminar@ammehjelpen.no

Godkjent for klinisk fagstige med 5 timer av Jordmorforeningen, Fagforbundet og NSF.

Prisen for fysisk seminar inkluderer lunsj og pausemat.

Priser

Earlybird – Fysisk seminar – pr pers: Kr. 1200,-
Earlybird – Digitalt seminar – pr pers: Kr. 1000,-
Earlybird – Student – pr pers:
Earlybird – Gruppebilett:

Prisene øker etter 1. januar 2026.

Ordinær pris:
Fysisk seminar: Kr. 1500,-
Digitalt seminar: Kr. 1200,-

Studentpris:
Fysisk seminar: Kr. 750,-
Digitalt seminar: Kr. 500,-

Ønsker du å vise fagseminaret for større grupper av helsepersonell knyttet til fagdager?

Da må dere kjøpe gruppebillett. Denne billetten lønner seg hvis dere er flere enn to personer som vil delta digitalt.

Gruppebillett:
Digitalt seminar: Kr. 3000,-

Digital billett gir tilgang til opptaket fram til x. juni og kan sees et ubegrenset antall ganger

✅ Påmelding til Ammehjelpens fagseminar 

⚠️ Ammehjelpere melder seg på via egen lenke.

Program

Årets tema er:

Ammeutfordringer på kort og lang sikt.

Fagseminaret er rettet mot alle som jobber med ammende og inneholder en god blanding av forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap formidlet av dyktige fagpersoner.

Du kan altså forvente nyttig og praksisnært faglig påfyll, uansett om du har mye eller lite erfaring med ammeveiledning.

NB! Det kan bli endringer i programmet.

08.30-09.30 Registrering 

09.30-09.45 Velkommen!

09.45-10.45  De globale ammemålene for 2030: Hvor nært er vi, og hva mer må gjøres? 

Amal Omer-Salim
Foredrag på svensk

10.45-11.45 Hvordan henger amming og søvn sammen?

Helen Ball
Foredrag på engelsk

11.45-12.45 Lunsj 

12.45-13.00 Nattamming og individuelle behov

Hanne Mosand Bliksås

13.00-14.00  Når melkeproduksjonen ikke fungerer av medisinske/fysiologiske årsaker hos mor: Hva bør du vite, og hvordan kan du hjelpe? 

Anna-Pia Häggkvist 

14.00-14.30: Amming og tannhelse

Helene Borghild Sæthre

14.30-14.50 Pause 

14.50-15.50: Hvordan nøste opp i årsaker til kompliserte ammeproblemer når vanlig veiledning ikke fører frem?

Tine Greve

15.50-16.00: Oppsummering og avslutning

Om foreleserne

Amal Omer-Salim 

Dr. Amal Omer-Salim er administrerende direktør for World Alliance for Breastfeeding Action (WABA). Hun er for tiden basert i Sverige og arbeider med et ammeprosjekt i Region Stockholm. Amal er ernæringsfysiolog med doktorgrad fra Uppsala universitet. Hennes ekspertområder omfatter ernæring, amming, internasjonal helse, kjønnsperspektiver, programplanlegging, resultatbasert oppfølging, forskning og påvirkningsarbeid. Hun har arbeidet med flere FN-organisasjoner, bilaterale givere, sivilsamfunnsorganisasjoner, fagforeninger og akademiske institusjoner over hele verden i saker som gjelder mor- og barnhelse, ernæring og reproduktiv helse.

Helen Ball 

Hanne Christine Mosand Bliksås 

Hanne er helsesykepleier, ammeveileder VIA og snart IBCLC. Hun er rådgiver i Helsedirektoratet, avd. for barne- og ungdomshelse. Hovedoppgaven hennes ved Helsedirektoratet er å støtte og veilede helsestasjoner som ønsker å implementere Mor-barn-vennlig standard: Ammekyndig helsestasjon, med mål om å beskytte, fremme og støtte amming i praksis. Hanne er ansatt i prosjektstilling i et europeisk prosjekt, JAPrevent NCD, hvor Ammekyndig helsestasjon skal piloteres i 6 andre europeiske land i tillegg til Norge. Hun har 10 års erfaring fra Ammekyndig helsestasjon og arbeid med forebygging og helsefremming i Trondheim kommune. 

Anna-Pia Häggkvist 

Anna-Pia er ammespesialist og har vært ammehjelper siden 1986. Hun er intensivsykepleier og har jobbet over mange år med tilrettelegging for amming av premature og syke nyfødte barn. Hun var ammeveileder i WHO vekststudien og har en MSc i helsefagvitenskap hvor hun forsket på faktorer som påvirker ammeforekomst i MoBa studien. Hun har vært involvert i utvikling av Mor-barn vennlig initiativ i Norge fra start og har vært ansatt ved daværende Nasjonalt Kompetansesenter for Amming. Hun har skrevet artikler og veiledere og vært medforfatter til flere bøker og brosjyrer om amming. 

Helene Borghild Sæthre 

Helene er tannlege og har skrevet doktorgrad om risikofaktorer for karies hos barn, hvor hun blant annet studerte sammenhengen mellom amming og kariesforekomst ved 5 år. 

Tine Greve  

Tine Greve er jordmor, ammehjelper og ammeveileder IBCLC. Tine har sin utdanning fra Den danske jordemoderskole i København 1991. Internasjonalt godkjent ammeveileder (IBCLC) i 2000. Bachelorgrad i akupunktur ved Norges Helsehøyskole, Campus Kristiania i 2014. Hun jobber som jordmor, akupunktør og ammeveileder ved Bambus familieklinikk, avdeling Bærum. Hun har lang erfaring med både svangerskapsomsorg, fødselsforberedelse, fødselsforberedende akupunktur og ammeveiledning. Tine har stor kompetanse innen ammeveiledning ved alvorlige ammeutfordringer som kan skyldes fysio-motoriske årsaker, slik som stramt tungebånd og/eller spenningsmønstre hos babyen. Hun er en erfaren foreleser, både nasjonalt og internasjonalt hvor hun har formidlet informasjon om amming og morsmelkernæring til både helsepersonell og foreldre i over 25 år.

Var artikkelen nyttig?

Ja
Nei
Tusen takk! Hvis du vil ha svar på skriftlig tilbakemelding, send e-post til nettside@ammehjelpen.no

Tema

Søvn, gråt og nattamming


Publisert 25.11.25

Ammehjelpens innspill til statsbudsjettet 2026

Å sørge for et framtidig stabilt og tilstrekkelig tilskudd til Ammehjelpen vil legge til rette for at mødre og barn i hvert fall får et minimum av den hjelpen de trenger og har krav på, uansett hva som skjer, både i den norske offentlige barselomsorgen og ute i den store verden.

Ammehjelpens innspill til høring – Statsbudsjettet 2026: Post 79 Andre tilskudd

Ammehjelpen takker for forslaget om økning i driftstilskudd for 2026. Vi ber om at tilskuddet opprettholdes og videreføres på minst 5 millioner i kommende år.

Vi trenger et stabilt økonomisk grunnlag for å få ro til å planlegge langsiktig og sikre en bærekraftig drift av organisasjonen i årene som kommer. 

Ammehjelpen er en partipolitisk uavhengig, frivillig, humanitær organisasjon. Vi jobber for at alle som ønsker å amme skal få den støtten de trenger. Vi er to fast ansatte i administrasjonen, i til sammen 1,6 årsverk.

Ammehjelpen er et sikkerhetsnett for den offentlige helsetjenesten. Denne rollen har vi hatt i snart 60 år, og den er grunnleggende viktig – spesielt nå som vi lever i en stadig mer usikker verden.

I fjor svarte frivillige ammehjelpere på ca 40 000 henvendelser pr år via telefon, epost og sosiale medier. Nettsiden vår har nærmere 600 000 brukere pr år, og Ammehjelpsgruppen på Facebook har over 50 000 medlemmer. 

Hva er status for ammeveiledning i den offentlige helsetjenesten?

Det er viktig for både folkehelse, økonomi, bærekraft og matsikkerhet at mødre får den hjelpen de trenger til å amme så lenge de ønsker. Offentlige helsetjenester må derfor ha kunnskapen og ressursene som trengs for å sikre at mødre får kvalifisert ammeveiledning.

Dette er dessverre ikke tilfelle i dag.

Ammeveiledning er et neglisjert område i den norske barselomsorgen. Ingen yrkesgrupper har hovedansvaret. Det er svært varierende kompetanse på ammeveiledning blant helsepersonell som arbeider med barselkvinner. Det fører til sprikende råd, frustrasjon, og psykisk uhelse i form av unødvendig ammestrev og uønsket ammeslutt.

I Helsedirektoratets undersøkelse om kvinners opplevelse av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, var det barselavdelingene som fikk dårligst score. Det er flere årsaker til at mødre oppgir at de ikke er fornøyde med ammeveiledningen ved barselavdelingene. Dette handler både om lav bemanning, sykepleiere i jordmorstillinger og manglende kompetanse.

«Enhet for amming» ved Folkehelseinstituttet (FHI) ble nedlagt fra 1. januar 2024. Dette var et resultat av omorganisering i den statlige helseforvaltningen. De ansatte ble delt mellom FHI og Helsedirektoratet. I Helsedirektoratet ble det opprettet et team som har det faglige ansvaret for amming og ernæring for mor og barn 0-2 år. De fikk et bredere mandat, men med betydelig færre ressurser til arbeidet for å beskytte, fremme og støtte amming enn det «Enhet for amming» hadde. De mistet blant annet muligheten til å følge opp implementering av mor-barn-vennlig standard ved sykehus og helsestasjoner i tilstrekkelig grad. Både veiledningstelefonen for helsepersonell, ammeveiledningskurs og videreutdanning i ammeveiledning ble i tillegg avviklet.

Jordmødre og helsesykepleiere har per i dag ingen muligheter til videreutdanning i ammeveiledning i Norge på universitets- og høgskolenivå. De har ingen dedikert instans å kontakte hvis de står i kompliserte ammecaser utenfor deres kompetanseområde.

En god del jordmødre og helsesykepleiere kontakter derfor Ammehjelpen i stedet.

Vi hjelper gjerne der vi kan, men vi er en frivillig organisasjon som gir mor-til-mor-støtte. Vi er ingen spesialisthelsetjeneste.

Dette har vi nevnt før.

Hvorfor har det nå blitt enda viktigere at dere tar dette på alvor?

Verden rundt oss er dessverre mer utrygg enn på lenge. Vi etterlyser derfor en beredskapsplan for hvordan det skal sikres at de yngste innbyggerne våre har tilgang til trygg og tilgjengelig ernæring i krisesituasjoner.

Spedbarn er avhengige av morsmelk eller morsmelkerstatning for å overleve. Dette gjør dem svært sårbare.

Det er vanligvis trygt å gi morsmelkerstatning i Norge. Men hvis krisen rammer Norge, er det grunnleggende viktig for sped- og småbarns liv og helse at så mange mødre som mulig kan amme barna sine.

Tilgangen til kyndig ammeveiledning både før, under og etter en krise må være sentral i en beredskapsplan.

Amming, som i morsmelk rett fra puppen, er den tryggeste kilden til mat og beskyttelse mot infeksjoner for sped- og småbarn. Og dette gjelder spesielt hvis tilgangen på vann blir begrenset, hvis strømmen går og det blir vanskelig å sterilisere flasker og annet utstyr, og hvis det blir mangel på morsmelkerstatning i butikkene.

Det er alltid viktig å sikre at mødre har tilgang til den kvalifiserte veiledningen de har behov for knyttet til å mestre amming. Men dette er ekstra viktig i den tiden vi lever i nå.

Samfunnet har dermed alt å vinne på å legge til rette for at alle mødre har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming – uansett hva de jobber med, hvor de jobber, og hvilken sosial og økonomisk status de har.

Hva skal til for å sikre at flest mulig får nødvendig ammeveiledning?

Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning må anerkjennes som et eget fagområde. Ansvaret er i dag delt mellom jordmødre, barnepleiere, helsesykepleiere leger, sykepleiere og annet helsepersonell. Det må opprettes egne stillinger til ammespesialister ved barselavdelinger og helsestasjoner.

Alt helsepersonell som er i kontakt med ammende mødre må ha en grunnleggende, oppdatert kunnskap om amming. Utdanningen av jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere og leger må inneholde mer undervisning om amming, melkeproduksjon og ammeveiledning, og det må stilles krav til vedlikehold og oppdatering av kunnskap etter endt utdanning. 

Alle norske føde- og barselavdelinger, nyfødtintensivavdelinger og helsestasjoner må være godkjent i tråd med WHO/UNICEF Mor-barn vennlig standard. For å oppnå dette, må Helsedirektoratets kapasitet til å følge opp implementeringen av denne veldokumenterte standarden styrkes. Pr. august 2024 var det kun ca 40 prosent av kommunene som hadde godkjente ammekyndige helsestasjoner. Flere føde- og barselavdelinger har etterlyst ny re-evaluering.

Helsepersonell må få tilbake muligheten til å rådføre seg med ammespesialister via telefon eller epost i sitt daglige arbeid. Dette kan for eksempel skje via barsel-/ammepoliklinikkene ved de store sykehusene, men det krever at poliklinikkene opp-bemannes med ammekyndig helsepersonell.

Universitets-og høgskolesektoren må få i oppdrag å etablere en videreutdanning i ammeveiledning. Dette er pr i dag kun tilgjengelig på fagskolenivå.

Ammeveiledning må anerkjennes som nødvendig helsehjelp. Mødre skal kunne forvente å få kyndig hjelp til amming når de henvender seg til primærhelsetjenesten, og kunne bli henvist videre til en spesialisthelsetjeneste for ammehelse ved behov. Ammeproblemer er ofte akutte, og mødre skal kunne forvente hjelp innen rimelig tid, også utenom helsestasjonens åpningstid.

Ammefri må bli en reell rettighet. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ammefri er pr i dag ikke etterlevd av store deler av norsk arbeidsliv, spesielt der hvor mange kvinner i reproduktiv alder er ansatt i turnusordninger.

Ammeveiledning skal være gratis og ikke avhengig av sosioøkonomisk status. Slik situasjonen er nå finnes de aller fleste ammespesialister med IBCLC-sertifisering i det private helsevesenet. Dette mener vi både er bekymringsverdig og grunnleggende feil. Denne ekspertisen må være tilgjengelig for ALLE mødre.

Dere som politikere har ansvar for å bidra til at den offentlige helsetjenesten kan gi mødre den ammeveiledningen de trenger. Det er ikke umulig, men det krever politisk vilje og nok øremerkede ressurser.

Fram til dette blir virkelighet, er det essensielt at Ammehjelpen finnes.

Vi fungerer per i dag både som en grunnleggende tjeneste og som en «spesialisthelsetjeneste» når primærhelsetjenesten kommer til kort.

Vi har per i dag i overkant av 300 ammehjelpere over hele Norge. Vårt nettverk av ammehjelpere vil i en krisesituasjon kunne være en del av en beredskapsplan knyttet til matsikkerhet for sped- og småbarn.

Å sørge for et framtidig stabilt og tilstrekkelig tilskudd til Ammehjelpen vil legge til rette for at mødre og barn i hvert fall får et minimum av den hjelpen de trenger og har krav på, uansett hva som skjer, både i den norske offentlige barselomsorgen og ute i den store verden.

Var artikkelen nyttig?

Ja
Nei
Tusen takk! Hvis du vil ha svar på skriftlig tilbakemelding, send e-post til nettside@ammehjelpen.no

Tema

Søvn, gråt og nattamming


Publisert 30.10.25

Kan jeg amme i bassenget?

Vi får jevnlig høre om mødre som har blitt bedt om å gå ut av bassenget når de skal amme. De ansvarlige for bassengene begrunner dette med sikkerhet, helse og hygiene - og hensyn til andre badegjester. Men er det hold i disse begrunnelsene, og har de lov til å nekte mødre å amme i bassenget?

Det har vært flere mediesaker knyttet til dette de siste årene. Vi har fått opplysninger om at mødre har blitt nektet å amme i kommunale basseng i Bergen og Oslo, men at det er det tillatt å amme i kommunale basseng i Trondheim.

I Stavanger i 2024 reagerte en mor sterkt da hun ble nektet å amme i bassenget, men etter klager og påfølgende behandling av saken i kommunen, er det nå ingen forbud mot å amme i Stavanger svømmehall.

Stavanger Aftenblad: Seiret til slutt i betent ammesak: – Nå er det bare å gi full pupp!

Denne teksten handler om rettigheter. Vi mener at mødre har rett til å amme i bassenget, på samme måte som de har rett til å amme andre steder. Dette er ikke det samme som å si at alle mødre bør amme i bassenget. Det er opp til den enkelte mamma om hun ønsker å amme i bassenget eller ikke.

Er det farlig med morsmelk i vannet?

Morsmelk er er ikke farlig for andre mennesker i bassenget.

Noen syns kanskje det er ekkelt å tenke på at det kan være morsmelk i vannet. Men er det eklere enn alt det andre som menneskekroppen produserer og kan slippe fra seg?

Alle badegjester oppfordres til å dusje og vaske seg godt før de bader, men dette er det ikke alle som gjør. Mennesker som bader slipper dessuten fra seg bakterier, virus og kroppsvæsker av ymse slag, uansett om man vil eller ikke: Svette, spytt, tårer, slim, snørr, urin, sæd, avføring, menstruasjonsblod, utflod osv.

Derfor tilsettes klor i bassengvannet, for å forhindre spredning av sykdomsfremkallende bakterier. At basseng tømmes og klores på nytt skjer som regel bare hvis det er synlig avføring, blod eller oppkast i bassenget.

Det er et poeng i å holde summen av kroppsvæsker og annet biologisk materiale fra mennesker nede – men er det nødvendig å forby amming som et ledd i dette?

Alle som har ammet vet at det kan lekke melk fra brystene utenom amming – spesielt hvis man ikke har ammet på en stund. Ved å forby amming i bassenget, vil konsekvensen derfor kunne bli mer morsmelk i bassenget, ikke mindre.

I følge CDC (tilsvarer Folkehelseinstituttet i USA) regnes uansett ikke morsmelk som en kroppsvæske som krever spesielle smitteverntiltak.

Og i motsetning til de andre kroppsvæskene, inneholder morsmelk stoffer som dreper bakterier

Kan amming bidra med mer tiss, bæsj og gulp i vannet?

Noen argumenterer med at amming fører til at babyer bæsjer, tisser og gulper mer.

Babyer og småbarn kan som regel ikke kontrollere når de tisser og bæsjer. Derfor har de på badebleier. Badebleier skal holde på avføring, men tiss går ut i vannet uansett. Dette skjer uavhengig om babyen ammes i bassenget eller på bassengkanten.

Spedbarn kan finne på å gulpe. Dette er noe som kommer med på kjøpet når man tillater babyer i bassenget. Men det er svært varierende hvor mye spedbarn gulper. Det er sjelden store mengder som kommer opp, og noen gulper ikke i det hele tatt.

Mødre som har babyer som gulper mye har som regel sine måter å håndtere dette på, og tar hensyn – uansett om de er i bassenget eller andre steder.

Gulping kan skje i forbindelse med amming – men det kan også skje en god stund etterpå.

Gulping gjelder også babyer som får morsmelkerstatning på flaske. Noe forskning antyder for eksempel at spedbarn som får morsmelkerstatning gulper mer enn spedbarn som får morsmelk.

Gulpet som kommer rett etter amming av spedbarn er i hovedsak overskudd av morsmelk blandet med spytt. Oppkast kommer ofte i større mengder, inneholder ufordøyd mat og kan være smitteførende på grunn av sykdomsfremkallende bakterier.

Gulp og oppkast er er altså ikke det samme, og kan derfor håndteres ulikt om det havner i vannet.

Noen kommuner mener likevel at gulp og oppkast er likeverdige grunner til at bassenget må stenges og renses.

Norske helsemyndigheter har ingen offentlige føringer rundt dette. Vi i Ammehjelpen etterlyste derfor at noen med kunnskap på området kunne vurdere den potensielle risikoen ved at det havner litt morsmelk-gulp i vannet, om mengdene det er snakk om er utslagsgivende for vannkvaliteten i den store sammenhengen – og om det er nødvendig å forby amming i vannet på grunn av dette.

Aftenposten kontaktet en bakteriolog for å få klarhet i dette. Hun mener det er lite biologisk grunnlag for å se på babygulp som et hygienisk problem i basseng:

Hun forklarte at ett gram avføring kan inneholde titalls milliarder bakterier, inkludert sykdomsfremkallende bakterier, mens en milliliter gulp kanskje kan inneholde tusen, og disse er ikke sykdomsfremkallende.

Hun sa også følgende:

– Det er jo tarmbakterier som er den store synderen i bassenger. Gulp er harmløst.

I samme artikkel forklarer daglig leder for et badeanlegg i Trondheim at ingenting tyder på at vannkvaliteten er dårligere etter at ammende mødre og babyer har vært i vannet. At babyer gulper har aldri utgjort noen forskjell på vannprøvene, dette ser de kun hvis det kommer avføring i vannet.

CDC (det amerikanske folkehelseinstituttet) skriver at de ikke har opplysninger om at amming i bassenget og hendelser knyttet til dette ikke representerer en risiko for andre mennesker i bassenget. Dette anerkjennes også av den den kanadiske livredningsforeningen, Lifesaving Society, som har en tydelig policy på å beskytte ammende mødres rett til å amme både i og utenfor bassenget.

Vi mener det gir lite mening å forby amming for å unngå gulp. Det er fordi gulp knyttet til amming i bassenget er et marginalt problem, gulp fra spedbarn generelt ikke er smitteførende – og fordi et ammeforbud også rammer mødre som har barn som aldri gulper.

Hvorfor skal det være lov å amme i bassenget når det ikke er lov å spise?

Det er forståelig at det ikke er lov å spise mat i bassenget, men morsmelk er ikke det samme som annen mat, og skaper ikke bakterievekst og forurensning på linje med pølser og brødskiver.

Amming handler heller ikke bare om å gi barnet mat. Det er også trøst og trygghet i ukjente omgivelser.

Hva med hensynet til andre badegjester?

Noen begrunner amme-forbud i bassenget med hensynet til andre badegjester. Det kan for eksempel være at den ammende mammaen kan bli dyttet overende av lekende barn, at andre gjester syns det er ubehagelig å se amming på nært hold, eller at andre gjester kan ha uærlige hensikter.

Det må være opp til den enkelte mamma om hun er komfortabel med å amme i bassenget eller ikke.

Hvis noen syns det er ubehagelig å se en ammende mamma, så kan de se en annen vei.

Kan det være farlig for barnet å bli ammet i bassenget?

Babysvømming er generelt ansett som både trygt og positivt, blant annet for å gjøre små barn trygge i vann. Mange som deltar på babysvømming blir oppfordret til å amme mens de bader for å gi barnet gode assosiasjoner knyttet til bading.

I følge det amerikanske folkehelseinstituttet (CDC) er det lite sannsynlig at amming i bassenget er en større risiko enn den vanlige risikoen ved å ta med små barn i bassenget. Mengden bassengvann barnet får i seg fra et uvasket bryst er svært liten.

Men sunn fornuft er alltid fint. Det er lurt å unngå at unge babyer svelger mye bassengvann eller at vannet er for kaldt for dem. Jo yngre babyen er, jo mer utsatt er de for infeksjoner og nedsatt kroppstemperatur.

Dette tenker vi at den enkelte mamma er i stand til å vurdere på vegne av sitt eget barn, på samme måte som man tar avgjørelser og veier fordeler og ulemper opp mot hverandre på andre områder.

Noen lurer på om klorvann og avgasser i vannoverflaten kan være skadelig for små barn. Snakk med helsesykepleier eller lege hvis du er bekymret for noe rundt dette eller har spørsmål knyttet til bading i offentlige basseng med små barn.

Er det lov å nekte mødre å amme i bassenget?

Et kommunalt basseng er et offentlig sted. I Norge finnes det ingen lov som sier at det er forbudt å amme offentlig. Mødre kan derfor i utgangspunktet amme hvor de vil og når de vil, så lenge de har lov til å være der de er.

Mødre skal slippe å bli bedt om gå et annet når de ammer. Å få tilsnakk omkring dette kan gi en følelse av skam og av at de gjør noe galt eller provoserende – noe som bør være helt unødvendig når gjør noe så vanlig og naturlig som å amme barnet sitt.

Et ammeforbud må veies opp mot hvordan det kan påvirke mødrene som har behov for å amme barna sine i bassenget, og vurdere hvordan et eventuelt forbud kan forsvares opp mot mødrenes rett til å amme i det offentlige rom.

Hvis noen ønsker å hindre dem i dette, må begrunnelsen stå i forhold og være tilsvarende gjennomarbeidet og faglig fundert. Fare for gulp er ikke god nok grunn til å hindre mødre i å amme.

Flere ressurser:

Var artikkelen nyttig?

Ja
Nei
Tusen takk! Hvis du vil ha svar på skriftlig tilbakemelding, send e-post til nettside@ammehjelpen.no

Tema

Søvn, gråt og nattamming


Oppdatert 07.11.25

Fjern kravet om «særskilt behov hos barnet»

Det er mors behov for ammefri som skal være styrende, ikke barnets behov for morsmelk. Kravet om «særskilt behov» er både overflødig og unødvendig - og det bryter med Arbeidsmiljøloven.

Kravet om «særskilt behov» er en kilde til konflikt, forskjellsbehandling og lovbrudd

KS tok i 2022 følgende presisering inn i Hovedtariffavtalen (vår utheving i fet kursiv): «Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også ut over barnets første leveår.»

Mødre som jobber i kommunesektoren og trenger lønnet ammefri etter 12 måneder, må dermed levere attest fra helsepersonell på at barnet har «særskilt behov» for amming i arbeidstiden.

Hva som regnes som «særskilt behov» er ikke definert, annet enn ved et eksempel med premature barn, eller barn som ikke tar flaske (1). Noen arbeidsgivere og helsepersonell tolker dette som at betalt ammefri bare er aktuelt i situasjoner der barnet er avhengig av morsmelk rett fra kilden for å få i seg mat, noe som gjelder svært få barn over ett år.

Mangelen på en konkret definisjon fører det til usikkerhet og forskjellsbehandling, og det gir opphav til konflikter mellom mor, helsepersonell og arbeidsgiver.

Noen arbeidsgivere bestrider for eksempel attester fra helsepersonell(!) og krever forklaring på hvilke «særskilte behov» som foreligger hos barnet. Dette er lovstridig, men mødre kommer likevel i en skvis der de føler seg forpliktet til å oppgi sensitiv informasjon om egen eller barnets helsetilstand til arbeidsgiver.

Se følgende artikler i Tidsskriftet Sykepleien:

Fikk ikke betalt ammefri: Arbeidsgiver godtok ikke dokumentasjonen fra helsestasjonen

Ammefri: Hva betyr «særskilt behov»? Helsesykepleierne krever klargjøring fra KS og NSF.

Kravet om «særskilt behov» er unødvendig

Morsmelk er den artsegne melken som det fra et biologisk perspektiv er meningen at sped- og småbarn skal få i seg gjennom amming. 

Alle sped- og småbarn har derfor pr definisjon et særskilt behov for morsmelk.

Kravet om «særskilt behov hos barnet» er derfor både overflødig og unødvendig.

NB. Dette betyr ikke at alle kvinner har en plikt til å amme eller gi morsmelk. Det finnes mange årsaker til at amming ikke er mulig og morsmelk ikke er tilgjengelig.

Kravet om «særskilt behov» bryter med Arbeidsmiljøloven

Følgende står i Arbeidsmiljøloven § 12-8: 

«Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger.» 

Barnets behov for amming eller morsmelk er ikke nevnt. 

Ammefri handler både om barns rett til morsmelk og om mødres rett til å amme. Ammefri er likevel i hovedsak knyttet til mors egendefinerte behov for å amme barnet, mors behov for å opprettholde melkeproduksjonen, og mors behov for å unngå brystbetennelse og abscess (2,3).

Kravet om «særskilt behov hos barnet», bryter dermed med Arbeidsmiljøloven § 12-8. 

Ammefri trenger ingen aldersgrense

Det er mødrene selv som er de beste til å avgjøre om de trenger ammefri for å kunne fortsette å amme eller gi barnet morsmelk.

Det kan likevel være ryddig at dette bekreftes til arbeidsgiver gjennom en attest fra helsepersonell som kjenner mor og barn. Dokumentasjon fra helsepersonell kan være en standard bekreftelse på at mor ammer eller pumper og at det er nødvendig å gjøre dette i arbeidstiden i en gitt tidsperiode framover. En standard bekreftelse sparer helsepersonell for tid, og man unngår unødvendige konflikter og uenigheter.

Norske helsemyndigheter anbefaler at barn bør ammes eller få morsmelk i minst ett år, og gjerne lenger hvis mor og barn trives med det. WHO sier «up to 2 years or beyond». De gir altså ingen øvre grense, noe heller ikke den amerikanske barnelegeforeningen (AAP) gjør. De begrunner det blant annet med helseeffektene langvarig amming bidrar med for den som ammer, og at de vil normalisere amming forbi barnets første leveår (7,8).

Vi mener det er feil å begrense retten til lønnet ammefri ved å sette en aldersgrense på barnet. Hvis man ser på tall fra ammestatistikken, er det svært få som ammer etter at barnet er to år, og ikke alle disse har behov for ammefri.

I følge statistikk fra Spedkost 3 (2019) ammet ca halvparten av mødrene i undersøkelsen ved 12 måneder, 16 prosent ved 18 måneder og ca 8 prosent ved 24 måneder (9).

Ammefri bidrar til bedre folkehelse og kan gi lavere sykefravær

Amming og morsmelk har udiskutable helseeffekter for barnet både på kort og lang sikt – men det er ikke alle som er klar over at amming og melkeproduksjon har godt dokumenterte helseeffekter for kvinnene som ammer:

Amming og melkeproduksjon reduserer blant annet kvinners risiko for kreft i bryst og eggstokker, som i stor grad henger sammen med antall måneder og år en kvinne har ammet. I tillegg knyttes det til redusert risiko for livsstilssykdommer som hjerte-kar-sykdom og diabetes type 2 (4,5).

Ettersom amming er knyttet til redusert risiko for luftveisinfeksjoner og andre infeksjoner hos barnet, er det ikke unaturlig å se for seg at fortsatt amming kan bidra til å redusere både sykefravær og antall sykt-barn-dager foreldrene trenger å ta ut (6).

Ammefri er en rettighet som er nødvendig en begrenset periode av kvinners arbeidsliv, men som legger grunnlaget for bedre helse både for mor og barn – noe som også kan bidra til å redusere sykefraværet i fremtiden.

Tydelige føringer for ammefri bidrar til å sette en standard for hvordan amming verdsettes i samfunnet

Mødre som ønsker å følge norske og internasjonale anbefalinger om å amme forbi barnets første leveår, trenger støtte i dette valget fra samfunnet rundt.

Politiske føringer og strukturelle tilnærminger er essensielle for å legge til rette for at mødre kan amme så lenge de selv ønsker (5).

Å fjerne kravet om «særskilt behov hos barnet» er et viktig bidrag til dette.

Ammende mødre gir et solid bidrag til folkehelse, miljø og økonomi (10). Norske kvinners morsmelkproduksjon er for eksempel verd mer enn 9 milliarder norske kroner per år (11).

Samfunnet har alt å vinne på å legge til rette for at ALLE mødre har mulighet til å amme så lenge de ønsker – uansett hva de jobber med, hvor de jobber, og hvilken sosial og økonomisk status de har.

Det er derfor et ubetinget gode at kvinner får den betalte ammefrien de har behov for, og anerkjennelse for den viktige jobben det er å produsere melk og å amme et barn, uansett hvor mange måneder eller år barnet er.

Tydelige føringer rundt mødres rettigheter og arbeidsgivers plikter knyttet til ammefri, viser verdien av amming i samfunnet, og kan bidra til bedre folkehelse og lavere sykefravær på sikt. 

Var artikkelen nyttig?

Ja
Nei
Tusen takk! Hvis du vil ha svar på skriftlig tilbakemelding, send e-post til nettside@ammehjelpen.no

Tema

Søvn, gråt og nattamming


Publisert 13.10.25

Amming er en menneskerettighet

Amming representerer en grunnleggende menneskerettighet, både for mor og barn. Dette betyr ikke at mødre har plikt til å amme, men at de har rett til å amme.

FNs barnekonvensjon er en internasjonal avtale om barns rettigheter, og gjelder for barn i hele verden. I følge barnekonvensjonen «har barnet rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard» (1).

Amming og morsmelk er en viktig del av dette. Amming representerer en grunnleggende menneskerettighet, både for mor og barn (2–5).

Amming og morsmelk bidrar til å gi sped- og småbarn de beste forutsetningene for å overleve, vokse, utvikle seg, og til å nå sitt fulle potensial. Dette er sant for alle barn, også for barn født i Norge (4).

Morsmelk og morsmelkerstatning kan ikke sidestilles. Morsmelkerstatningen mangler blant annet antistoffer, hormoner, stamceller og andre komponenter som er viktig for barns helse. Å ikke amme vil dessuten kunne øke mors risiko for ulike typer kreft- og livsstilssykdommer (4,6–8).

Å legge til rette for amming er ett av de viktigste folkehelsetiltakene i verden. Amming og morsmelk kunne reddet over 800 000 barn og 20 000 kvinner hvert eneste år. Amming er dessuten viktig for både miljø, matsikkerhet og økonomi – og det kan bidra til å redusere sosiale ulikheter i helse (2,7,9).

Myndighetene har ansvar for å legge til rette for at alle mødre som ønsker å amme har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming, og at de får den hjelpen og veiledningen de trenger, uansett hvordan ammingen går, eller ikke går.

At mødre har rett til å amme barna sine, betyr ikke at de har en plikt til å amme. Amming er ikke alltid den beste løsningen for det enkelte mor/barn-par. Mødre skal få den veiledningen og støtten de har behov for, uansett hvordan de mater barna sine.

Man kan likevel se for seg at barn som ikke kan ammes eller få morsmelk av sin egen mor, kan få mulighet til å motta morsmelk fra en melkebank ved behov, og etter ønske fra foreldrene. Dette krever at melkebankene får nok ressurser til å utvide tilbudet sitt.

For å legge forholdene best mulig til rette for mødre som ønsker å amme, mener vi i Ammehjelpen at følgende må til:

✅  Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning* må anerkjennes som et eget fagområde med tilhørende spesialister.

*Ammeveiledning rommer kunnskap om veiledning rundt morsmelk, amming, spedbarnsernæring og normal spedbarnsadferd – og kunnskap om ammeslutt, flaskemating, trygg tilberedning av morsmelkerstatning og veiledning av mødre som av ulike årsaker ikke kan eller vil amme.

✅  Ammeveiledning må anerkjennes som nødvendig helsehjelp. Mødre skal kunne forvente å få kyndig hjelp til amming når de henvender seg til primærhelsetjenesten, og kunne bli henvist videre til en spesialisthelsetjeneste for ammehelse ved behov.

✅  Det må opprettes egne stillinger for ammespesialister ved barselavdelinger og helsestasjoner, helst med IBCLC-sertifisering. Tilgangen til kyndig ammeveiledning skal ikke være avhengig av sosioøkonomisk status. 

✅  Universitets- og høgskolesektoren må få i oppdrag å opprette en videreutdanning i ammeveiledning.

✅  Jordmødre, helsesykepleiere og annet helsepersonell må få mulighet til å tilegne seg kompetansen som trengs for å kunne veilede familiene i amming og problemstillinger rundt dette.

✅  Alle norske sykehus må oppfylle kravene til «Mor-barn-vennlig standard», og alle helsestasjoner må være godkjent som ammekyndige. Det er et helsepolitisk mål å øke antall ammekyndige helsestasjoner.

✅  Helsepersonell skal ikke motta informasjon om amming, flaskemating, allergi, innføring av fast føde (og problemstillinger rundt dette) av produsenter av morsmelkerstatning.

✅  Helsepersonell skal ikke motta økonomiske goder fra produsenter av morsmelkerstatning, for eksempel i form av betaling for stand som støtte til konferanser, gratis kurs eller prøver på morsmelkerstatning.

✅  De offentlige miljøene med overordnet kompetanse på amming og ammeveiledning må styrkes, inkludert instansene som jobber med dette temaet ved FHI og Helsedirektoratet.

✅ Ammefri må bli en reell rettighet, som jf. Aml § 12-8 skal knyttes til mors behov for å amme eller pumpe. Kravet om «særskilt behov» hos barnet må fjernes.

✅ Kvinners rett til å amme på offentlige steder, må beskyttes. Der en kvinne har rett til å være, har hun også rett til å amme.

Var artikkelen nyttig?

Ja
Nei
Tusen takk! Hvis du vil ha svar på skriftlig tilbakemelding, send e-post til nettside@ammehjelpen.no

Tema

Søvn, gråt og nattamming


1. FN-sambandet. Barnekonvensjonen [Internett]. 2024 [sitert 9. desember 2024]. Tilgjengelig på: https://fn.no/avtaler/menneskerettigheter/barnekonvensjonen

2. Guideline: protecting, promoting and supporting breastfeeding in facilities providing maternity and newborn services [Internett]. [sitert 10. september 2025]. Tilgjengelig på: https://www.who.int/publications/i/item/9789241550086

3. OHCHR [Internett]. [sitert 10. september 2025]. Joint statement by the UN Special Rapporteurs on the Right to Food, Right to Health, the Working Group on Discrimination against Women in law and in practice, and the Committee on the Rights of the Child in support of increased efforts to promote, support and protect breast-feeding. Tilgjengelig på: https://www.ohchr.org/en/statements-and-speeches/2016/11/joint-statement-un-special-rapporteurs-right-food-right-health

4. Pérez-Escamilla R, Tomori C, Hernández-Cordero S, Baker P, Barros AJD, Bégin F, mfl. Breastfeeding: crucially important, but increasingly challenged in a market-driven world. The Lancet. 11. februar 2023;401(10375):472–85.

5. Feldman-Winter L, Van T, Varadi D, Adams AC, Kural B, Rouw ECJ. Academy of Breastfeeding Medicine Position Statement: Breastfeeding As a Basic Human Right. Breastfeeding Medicine. august 2022;17(8):633–4.

6. WHO. Guideline: protecting, promoting and supporting breastfeeding in facilities providing maternity and newborn services [Internett]. 2017 [sitert 26. januar 2025]. Tilgjengelig på: https://www.who.int/publications/i/item/9789241550086

7. Victora CG, Bahl R, Barros AJD, França GVA, Horton S, Krasevec J, mfl. Breastfeeding in the 21st century: epidemiology, mechanisms, and lifelong effect. The Lancet. 30. januar 2016;387(10017):475–90.

8. Helsedirektoratet. Retningslinje for spedbarnsernæring [Internett]. 2017 [sitert 15. november 2024]. Tilgjengelig på: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernaering

9. Helsedirektoratet [Internett]. [sitert 10. september 2025]. Folkehelse i et livsløpsperspektiv – Helsedirektoratets innspill til ny folkehelsemelding. Tilgjengelig på: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/folkehelse-i-et-livslopsperspektiv-helsedirektoratets-innspill-til-ny-folkehelsemelding


Oppdatert 06.11.25

Om ammefri i NOU 2025: 5 Kvinners arbeidshelse – Kunnskap og tiltak

Det er mors behov for ammefri som skal være styrende, ikke barnets behov for morsmelk - uansett hvor viktig dette er.

Dette innspillet er også publisert her: Høring av NOU 2025: 5 Kvinners arbeidshelse – Kunnskap og tiltak


Ammehjelpen takker for muligheten til å gi innspill i forbindelse med denne høringen. Vår (snart 60 år gamle) frivillige organisasjon svarte på rundt 40 000 henvendelser i 2024. En god del av disse handler om ammefri.

Mødre forteller blant annet om negative holdninger fra kollegaer og ledere når de tar ut ammefri, organisering som gjør ammefri vanskelig å ta ut, og vanskeligheter med å få attest ved behov for ammefri etter at barnet er 12 måneder.

Vi ser at «Ammefri – råd og rettigheter» har mange av de samme erfaringene som oss, og vi stiller oss bak høringssvaret deres.

Ammefri handler om barns rett til morsmelk like mye som mors rett til å amme. Amming har livsvarige helseeffekter for dem begge.

Vi ønsker likevel å oppfordre til at det i NOU-en presiseres at det er mors behov for ammefri som skal være styrende, ikke barnets behov for morsmelk – uansett hvor viktig dette er.

Kravet om «særskilt behov» er en kilde til konflikt, forskjellsbehandling og lovbrudd

KS tok i 2022 følgende presisering inn i Hovedtariffavtalen (vår utheving i fet kursiv): «Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også ut over barnets første leveår.»

Hva som regnes som «særskilt behov» er ikke definert, annet enn ved et eksempel med premature barn som ikke tar flaske (1).

Det er helsepersonell som skal vurdere om det finnes et «særskilt behov». Mangelen på en konkret definisjon fører det til usikkerhet og forskjellsbehandling, og det gir opphav til konflikter mellom mor, helsepersonell og arbeidsgiver.

En del arbeidsgivere bestrider dessuten attester fra helsepersonell(!) og krever forklaring på hvilke «særskilte behov» som foreligger hos barnet. Dette er lovstridig, men mødre kommer likevel i en skvis der de føler seg forpliktet til å oppgi sensitiv informasjon om egen eller barnets helse til arbeidsgiver.

Se følgende artikler i Tidsskriftet Sykepleien:

Ammefri: Hva betyr «særskilt behov»? Helsesykepleierne krever klargjøring fra KS og NSF.

Fikk ikke betalt ammefri: Arbeidsgiver godtok ikke dokumentasjonen fra helsestasjonen

Kravet om «særskilt behov hos barnet» er unødvendig, og bryter med Arbeidsmiljøloven

Alle barn har et særskilt behov for morsmelk. Det betyr ikke at vi mener at alle barn må få morsmelk eller at alle mødre har en plikt til å amme. Det finnes mange årsaker til at amming ikke er mulig og morsmelk ikke er tilgjengelig. Men vi kommer likevel ikke unna at morsmelk er den artsegne melken som det fra et biologisk perspektiv er meningen at små menneskebarn skal få i seg gjennom amming. Kravet om «særskilte behov» er derfor både overflødig og unødvendig.

Kravet om «særskilt behov hos barnet», bryter dessuten med Arbeidsmiljøloven § 12-8. Der slås det fast at det er kvinnens behov for å amme som er styrende for uttak av ammefri. Barnets behov for amming eller morsmelk er ikke nevnt.

Vi oppfordrer derfor til at det i NOU-en understrekes at ammefri handler om en kvinnes egendefinerte behov for amming eller pumping, for eksempel knyttet til å opprettholde melkeproduksjonen og/eller å unngå medisinske komplikasjoner som mastitt og abscess (2,3).

Ammefri handler om mors behov for å amme, og trenger ingen aldersgrense

Det er mødrene selv som er de beste til å avgjøre om de trenger ammefri for å kunne amme eller gi barnet morsmelk.

Vi ser at det kan være ryddig at dette bekreftes til arbeidsgiver gjennom en attest fra helsepersonell som kjenner mor og barn. Dokumentasjon fra helsepersonell kan være en standard bekreftelse på at mor ammer eller pumper. Dette sparer helsepersonell for tid, og man unngår unødvendige konflikter og uenigheter

Vi mener det er feil å begrense retten til lønnet ammefri ved å sette en aldersgrense på barnet. Hvis man ser på tall fra ammestatistikken, er det svært få som ammer etter at barnet er to år. I følge statistikk fra Spedkost 3 (2019) ammet ca halvparten av mødrene i undersøkelsen ved 12 måneder, 16 prosent ved 18 måneder og ca 8 prosent ved 24 måneder (9).

Norske helsemyndigheter anbefaler at barn bør ammes eller få morsmelk i minst ett år, og gjerne lenger hvis mor og barn trives med det. WHO sier «up to 2 years or beyond». De gir altså ingen øvre grense. Det gjør heller ikke den amerikanske barnelegeforeningen (AAP). De begrunner det blant annet med helseeffektene som kan følge med langvarig amming, og at de vil normalisere amming forbi barnets første leveår (7,8).

Ved å oppfordre til at det i hovedsak er mor selv som avgjør om hun har behov for ammefri, og ved å ikke sette en grense for barnets alder, bidrar man til å lage rammer der myndighetene normaliserer amming ut over barnets første leveår og anerkjenner verdien i dette.

Ammefri bidrar til bedre folkehelse og kan gi lavere sykefravær

Amming og morsmelk har udiskutable helseeffekter for barnet både på kort og lang sikt – men det er ikke alle som er klar over at amming og melkeproduksjon har godt dokumenterte helseeffekter for kvinnene som ammer:

Amming og melkeproduksjon reduserer blant annet kvinners risiko for kreft i bryst og eggstokker, som i stor grad henger sammen med antall måneder og år en kvinne har ammet. I tillegg knyttes det til redusert risiko for livsstilssykdommer som hjerte-kar-sykdom og diabetes type 2 (4,5).

Ettersom amming er knyttet til redusert risiko for luftveisinfeksjoner og andre infeksjoner hos barnet, er det ikke unaturlig å se for seg at fortsatt amming kan bidra til å redusere både sykefravær og antall sykt-barn-dager foreldrene trenger å ta ut (6).

Ammefri er en rettighet som er nødvendig en begrenset periode av kvinners arbeidsliv, men som legger grunnlaget for bedre helse både for mor og barn – noe som også kan bidra til å redusere sykefraværet i fremtiden.

Ammende mødre gir et solid bidrag til folkehelse, miljø og økonomi (10). Norske kvinners morsmelkproduksjon er for eksempel verd mer enn 9 milliarder norske kroner per år (11).

Samfunnet har alt å vinne på å legge til rette for at ALLE mødre har mulighet til å amme så lenge de ønsker – uansett hva de jobber med, hvor de jobber, og hvilken sosial og økonomisk status de har.

Det er derfor et ubetinget gode at kvinner får den betalte ammefrien de har behov for og anerkjennelse for den viktige jobben det er å amme et barn, uansett hvor mange måneder eller år barnet er.

Tydelige føringer for ammefri bidrar til å sette en standard for hvordan amming verdsettes i samfunnet, og for hvordan ammende mødre møtes i arbeidslivet

Politiske føringer og strukturelle tilnærminger er essensielle for å legge til rette for at mødre kan amme så lenge de selv ønsker (5).

Mødre som ønsker å følge anbefalingen fra internasjonale helsemyndigheter om å amme eller gi morsmelk i minst to år, trenger støtte i dette valget fra samfunnet rundt.

Gjennom denne NOU-en har dere en unik mulighet til å fremheve at det er mors behov for ammefri som er styrende, vise verdien av amming i samfunnet, sette standarden for hvordan ammende mødre møtes i arbeidslivet, og til å bidra til bedre folkehelse og lavere sykefravær på sikt. 

Var artikkelen nyttig?

Ja
Nei
Tusen takk! Hvis du vil ha svar på skriftlig tilbakemelding, send e-post til nettside@ammehjelpen.no

Tema

Søvn, gråt og nattamming


Oppdatert 15.10.25

Kampen rundt navnet «morsmelktillegg»: Kuas vs kvinnens rettigheter

Ammehjelpere som underviste om amming opplevde at medisinstudenter trodde produktet var frysetørket morsmelk. Produsenten solgte jo også frysetørket kaffe, så hvorfor ikke?

Barnematindustrien lanserte sine melkepulverblandinger i Norge på 60-70-tallet. Dette var forløperen til det som senere ble til «morsmelkerstatning».

Navnet på melkepulverblandingen ble diskutert av et utvalg som besto av representanter fra barnematindustrien (barneleger), Helsedirektoratet og representanter for Norske Melkeprodusenters Landsforbund (NML). NML ville ha beskyttelse av kuas produkt(!)

Melkepulverblandingen var basert på kumelk, men bearbeidet for at spedbarn skulle tåle det. Norske Melkeprodusenters Landsforening (NML) ville ha beskyttelse av kuas produkt; intet produkt som inneholder annet enn kumelkproteiner kunne hete melk.

Derfor ble industriproduktet i første omgang kalt «morsmelktillegg». 

Navnet «morsmelktillegg» førte til en del misforståelser, for eksempel til at mange trodde produktet var et nødvendig tillegg til morsmelk. Andre trodde at det inneholdt morsmelk. Ammehjelpere som underviste om amming opplevde for eksempel at medisinstudenter trodde produktet var frysetørket morsmelk. Produsenten solgte jo også frysetørket kaffe, så hvorfor ikke? 🤷🏻‍♀️

Ammehjelpen protesterte i flere år på det misvisende navnet «morsmelktillegg». Ingenting førte fram. 

Men i 1978 stiftet en gruppe ammehjelpere Morsmelkprodusentenes Landsforening (MOMELAF) som hadde som formål å beskytte kvinnenes produkt. Ved å sende inn frimerker for 3 kroner kunne man melde seg inn i foreningen, som fikk god oppslutning blant ammehjelpere og andre.

MOMELAF ble stiftet som en humoristisk motreaksjon til Norske Melkeprodusenters Landsforening (NML) som jobbet for kuas rettigheter – men det lå også et alvor i det: Hvor var rettferdigheten i at kua hadde sin egen, sterke interesseorganisasjon som skulle beskytte produktet – men ikke kvinnene?

MOMELAF, representert av Kari Pape, stilte opp i møte med barnematindustrien og Helsedirektoratet, og argumenterte for en endring av navnet på erstatningsproduktet. 

MOMELAF ønsket seg en fornorsket versjon av det engelske «formula». Det fikk de ikke. Men navnet ble i hvertfall endret – fra morsmelktillegg til morsmelkerstatning. 

Kilde: Ammerevolusjonen

Vil du lese flere små og store fortellinger om Ammehjelpens historie? 

ammehjelpen.no/laktosaurene

Var artikkelen nyttig?

Ja
Nei
Tusen takk! Hvis du vil ha svar på skriftlig tilbakemelding, send e-post til nettside@ammehjelpen.no

Tema

Søvn, gråt og nattamming


Publisert 07.10.25

Ammekyndig helsestasjon: Malvik kommune

Helsestasjonene i Malvik kommune ble godkjent som ammekyndig i 2024. De mener det har bidratt til et løft for hele tjenesten og anbefaler andre helsestasjoner å gjøre det samme.

Hva ammekyndig helsestasjon, og hva innebærer det?

Helsestasjonene i Malvik kommune ble godkjent som ammekyndige i mai 2024.

Teksten er skrevet med utgangspunkt i et intervju med jordmor/ammeveileder Åshild Reitan Malvik og helsesykepleier Gine Wedø Bakken.

Hva er det viktigste som har kommet ut av prosessen fram til godkjenning?

Det viktigste som har kommet ut av prosessen har vært at vi jobber mer systematisk med amming enn vi gjorde tidligere. Nå er faglig oppdatering, kompetanseheving, rutiner ved hjemkomst, tilgjengelighet og tilbud om hjelp og oppfølging satt i system. Dette sikrer at familiene vi møter får den hjelpen de trenger.

Vi har satt evaluering av ammeveiledningen i system, slik at vi sikrer å inkludere brukerstemmen og kan få mulighet til å endre på praksis som ikke fungerer. Vi har også utviklet et bedre og mer helhetlig tilbud med ammekurs i svangerskapet i regi jordmor og helsesykepleier, og har fokus på kunnskapsformidling om amming i løpet av svangerskapet, ved hjemmebesøk og ellers i oppfølging av familien etter fødsel.

Det viktigste for oss er tilbakemeldingene vi får fra familiene vi møter. Vi er en liten kommune med kapasitet til å sette opp ekstra oppfølging ved behov, som regel ganske raskt.

Det har vært viktig for oss å få et felles kunnskapsgrunnlag og en helhetlig tilnærming til ammeveiledning. Prosessen har styrket fagkompetansen vår, og gjort oss mer bevisste på hvordan vi møter og støtter mødre i ammesituasjoner.

Vi har fått systematisert arbeidet vårt og sikret at alle foreldre får likeverdig informasjon og oppfølging, uansett hvem de møter på helsestasjonen. Det har også styrket tverrfagligheten og forståelsen mellom ulike profesjoner.

Hvilke tilbakemeldinger har dere fått fra mødrene/foreldrene?

Vi opplever at mange er fornøyd og føler seg godt ivaretatt og forstått. Flere har uttrykt at de har følt seg tryggere etter fødsel fordi de har deltatt på ammekurs i svangerskapet.

Det har også vært en artikkel i avisen, der flere kvinner stod frem og framsnakket hjelpen de har fått etter fødsel.

Vi opplever samtidig at vi også før vi ble sertifisert var gode på amming og kunne tilby tidlig hjelp. Vi har troen på å ha nok tid og ressurser til å gi god nok hjelp. Ammeveiledning tar tid, og vi opplever at det er tid, ro og kunnskapsbasert praksis som fører til gode tilbakemeldinger og resultater.

Gravide og småbarnsforeldre har opplevd det som betryggende å vite at vi jobber etter en felles standard og har god kunnskap om amming. Det gjør at de føler seg tryggere i foreldrerollen og i valgene de tar, og på at vi er der hvis de trenger veiledning. De synes det er god å vite at veiledning er gratis og nært der de bor.

Var det noe som overrasket dere i prosessen?

Det som kanskje overrasket oss mest, var hvor mye det faktisk betyr å ha en felles praksis. Selv små forskjeller i hvordan vi snakker om amming eller gir råd, kan skape usikkerhet for foreldrene. Prosessen har også synliggjort hvor viktig det er med tverrfaglig samarbeid og kontinuerlig kompetanseheving.

Det krevde en del arbeid av oss, men vi brukte den tiden vi trengte for å bli ferdig. Det var overraskende hvor mye vi lærte i prosessen, spesielt helsesykepleier Gine og jordmor/ammeveileder Åshild som hadde hovedansvaret. Bare ved å jobbe intensivt med prosessen, skrive hovedprosedyre og gjøre seg kjent med alle artikler angående vanlige ammeutfordringer, så fikk vi økt kompetansen innad hele gruppa, og vi hatt mange gode refleksjoner rundt egen praksis.

Hva vil dere si til helsestasjoner som er usikre på om de vil satse på dette?

Vi vil si at det er bare å hoppe i det. Desto flere helsestasjoner som er ammekyndig desto bedre for folkehelsen i Norge. Det er ikke så vanskelig, men kan være tidkrevende.

Amming er viktig for helsen til mor og barn, på kort og lang sikt. Det er også i tråd med hva kvinnene selv ønsker og gir tilbakemelding på. Viktigheten av god ammehjelp, er etter vårt syn, underkommunisert som en faktor for god folkehelse.

Vi vil absolutt anbefale å bli sertifisert som ammekyndig helsestasjon. Det kan virke som en omfattende prosess i starten, men gevinsten er stor, både for de ansatte og for familiene vi møter.

Det handler ikke om å gjøre alt perfekt, men om å sikre kvalitet og trygghet i veiledningen.

Å satse på å bli ammekyndig gir et løft for hele tjenesten.

Hvordan har dere jobbet med WHO-koden?

WHO-koden er førende for oss som ammekyndig helsestasjon. Vi reklamerer ikke for produsenter av MME og barnemat på noen som helst måte, som betyr at vi ikke kan ta imot penner, kopper, brosjyrer og materiell med logo fra produsentene til bruk på helsestasjonen. Dette har vi skriftliggjort i vår hovedprosedyre, som vi jobber etter. Vi fikk høre at det var opp til oss om vi ville delta på møter, men vi har siden vi ble sertifisert ikke deltatt på informasjonsmøter eller forelesninger i regi av ulike produsenter.

Er det noe annet dere ønsker å formidle?

Det å bli en ammekyndig helsestasjon handler ikke bare om amming, det handler om god kommunikasjon, relasjonsbygging og respekt for foreldrenes valg.

Det handler også om at amming er så mye mer enn bare ernæring. Velfungerende amming kan gi god reguleringsstøtte, påvirke tilknytning, samspill og søvn m.m. Vi har med det også blitt mer bevisst om hvordan rammene rundt kan påvirke ammingen.

For oss har det vært viktig å møte alle familier med åpenhet, støtte og faglig trygghet, uansett hvordan ammingen går. Det handler om å gi god støtte, også når ting ikke går som planlagt.

Hvordan bli Ammekyndig helsestasjon?

Var artikkelen nyttig?

Ja
Nei
Tusen takk! Hvis du vil ha svar på skriftlig tilbakemelding, send e-post til nettside@ammehjelpen.no

Tema

Søvn, gråt og nattamming


Oppdatert 07.10.25

– Helsepersonell bør følge WHO-koden

Produsenter av morsmelkerstatning har gjennom flere år bidratt til å sponse helsesykepleierkongressen og andre fagsamlinger ved å betale for stands/utstillinger. Helsedirektoratet påpeker at dette er i strid med WHO-koden. De skal nå utvide informasjonen de gir om morsmelkerstatning.

Hensikten bak denne teksten er å sette fokus på WHO-koden. Vi tar utgangspunkt i helsesykepleiere ettersom WHO-koden nylig var tema på Helsesykepleierkongressen. WHO-koden gjelder imidlertid for alt helsepersonell som jobber med gravide og småbarnsforeldre.

Å oppfordre til at helsepersonell følger WHO-koden for markedsføring av morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger er ikke det samme som å ville begrense helsepersonells eller foreldres tilgang på informasjon om produktene. Det begrenser heller ikke foreldres rett til å velge hvordan de vil mate barna sine. Det handler om å sikre at valg rundt spedbarnsernæring tas på bakgrunn av nøytral og uavhengig informasjon, og ikke er påvirket av produsentenes markedsføring.

———————–

Årets helsesykepleierkongress ble arrangert 16.-18. september 2025. Kongressen er en årlig fagsamling for helsesykepleiere fra hele landet, arrangert av faggruppen Helsesykepleierne NSF.

Kongressen finansieres (som mange andre fagsamlinger for helsepersonell) gjennom at utstillere betaler for stands. Det var til sammen 46 kommersielle og ideelle utstillere til stede. Ammehjelpen var én av disse. Fire av utstillerne var produsenter av morsmelkerstatning. Nestlé og Hipp hadde to bord hver, de fleste andre utstillerne hadde ett.

Nestlé og Hipp delte ut reklamemateriell til helsesykepleierne, blant annet tøynett med produktnavn, målebånd, nøkkelbånd, grøtskjeer, notatbøker, thermokopper og penner.

– I strid med WHO-koden

WHO-koden gir anbefalinger om regulering av barnematprodusentenes markedsføring av morsmelkerstatninger/tilskuddsblandinger, tåteflasker og smokker, og hvilket ansvar helsepersonell har for å beskytte foreldre mot markedsføring av disse produktene.

I et innlegg i det faglige programmet opplyste Helsedirektoratet om hva WHO-koden innebærer for helsesykepleierne og deres kontakt med produsenter av morsmelkerstatning:

Både spons i form av stands/utstillinger, gaver i form av reklamemateriell, og deltagelse på gratis foredrag, er regnet som brudd på WHO-koden for markedsføring av morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger.

Å følge WHO-koden er ett av kriteriene for å være godkjent ammekyndig helsestasjon og mor-barn-vennlig sykehus. Store deler av norsk helsetjeneste er godkjent ut fra disse prinsippene. Helsepersonell har et individuelt ansvar for å støtte opp under koden.

Formålet med WHO-koden er å beskytte amming og sørge for at morsmelkerstatning av høy kvalitet er tilgjengelig ved behov, men ikke markedsføres.

WHO-koden inneholder ikke kritikk av produktet morsmelkerstatning eller bruken av det. Den innebærer heller ikke at helsepersonell eller foreldre skal hindres i å få informasjon om morsmelkerstatning.

Morsmelkerstatning har en livreddende plass når amming ikke er mulig og morsmelk ikke er tilgjengelig. Informasjon om spedbarnsernæring skal komme fra en nøytral tredjepart, og ikke fra kommersielle aktører som har økonomiske motiver. I Norge er det Helsedirektoratet som har dette ansvaret.

WHO-koden gjelder for alt helsepersonell som er i kontakt med gravide og småbarnsfamilier. Den omfatter alle melkeprodukter og barnematprodukter beregnet på barn opp til tre år.

I 2024 tydeliggjorde Verdens helseorganisasjon at WHO-koden også omfatter sponsing av fagmøter og konferanser for helsepersonell.

Helsedirektoratet oppfordrer derfor til at produsenter av morsmelkerstatning og barnemat ikke får delta på fremtidige fagsamlinger for helsesykepleiere, og at helsepersonell ikke deltar på webinarer eller andre foredrag/arrangementer i regi av barnematindustrien.

Det er ikke første gang at dette temaet er på dagsorden. Redd Barna uttalte i 2019 at det er etisk betenkelig at Nestlé sponser Helsesykepleierkongressen gjennom å betale for stand/utstilling.

Redd Barna etterlyste den gangen en større bevissthet hos helseaktører rundt spørsmål om kommersialisering på et så viktig område som barnehelse, og oppfordret til å være forsiktig med å la produsentene få innpass på arenaer hvor det burde være nøytral informasjon framfor betalt reklame.

Hovedpunkter i WHO-koden

WHO-koden innebærer altså blant annet at

❌helsepersonell ikke skal delta på webinarer, kurs, møter (digitale eller fysiske), middager o.l. som arrangeres av eller i samarbeid med barnematindustrien

❌helsepersonell ikke skal motta gaver eller sponsormidler fra barnematindustrien

❌fagmøter og kongresser ikke skal være sponset av barnematindustrien eller ha samarbeid med barnematindustrien i form av stands/ utstillinger, reklame i program eller på annen måte.

❌ helsetjenestens lokaler ikke skal benyttes til markedsføring, presentasjon eller reklame for disse produktene, eller til utdeling av materiell fra produsentene.

Mer om innholdet i WHO-koden:

WHO-koden for markedsføring av morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger (Helsedirektoratet)

International Code of Marketing of Breast-Milk Substitutes (WHO) (Unicef/Baby Friendly)

I mai 2025 vedtok Verdens helseforsamling en resolusjon for å motvirke digital markedsføring av morsmelkerstatning og barnemat. Norge deltok aktivt i arbeidet.

Deler av WHO-koden er i Norge ivaretatt i ulike regelverk (Mattilsynet)

Bakgrunn for WHO-koden

Amming og morsmelk er grunnleggende viktig for både mor og barns helse. Det bidrar til å gi sped- og småbarn de beste forutsetningene for å overleve, vokse, utvikle seg, og til å nå sitt fulle potensial (The Lancet).

Produsenter av morsmelkerstatning tjener enorme summer på at barn ikke ammes, og de bruker svært mye penger på å markedsføre produktene sine:

Industrien som produserer melkeerstatning genererer inntekter på rundt 550 milliarder kroner, og de bruker mer enn 30 milliarder norske kroner på markedsføring – hvert år.

Valg knyttet til spedbarnsernæring påvirker barns mulighet til å overleve, og legger grunnlaget for helse og utvikling gjennom et livsløp.

Markedsføring rundt spedbarnsernæring må derfor behandles annerledes enn markedsføring rundt andre produkter rettet mot barn og deres foreldre, og trenger en annen form for regulering.

På bakgrunn av dette ble WHO-koden for markedsføring av morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger vedtatt i 1981. Ingen andre matvarer har en egen internasjonal kode for markedsføring.

Koden og tilhørende resolusjoner har gjennom årene blitt utviklet i takt med endringer i samfunnet.

Selv om internasjonale helsemyndigheter har prøvd å stramme inn på rammene, er dette en industri som fortsatt har stor innflytelse på barns ernæring over hele verden, og som stadig finner nye muligheter for å nå ut til gravide og småbarnsforeldre.

I følge en rapport fra WHO/Unicef bruker produsentene mange ulike taktikker for å nå foreldrene, både digitalt og fysisk. De bruker en manipulerende form for markedsføring som utnytter foreldres bekymringer, de vrir på forskningsresultater for å fremme produktene sine, og de gjør en innsats for å nå fram til helsepersonell – som har stor innflytelse på foreldrene valg.

Produsentene har en lang historie med uetisk markedsføring av morsmelkerstatning, noe du kan lese mer om via lenkene nederst i teksten.

Markedsføring virker – også i Norge

I lav- og mellominntektsland kan markedsføring av morsmelkerstatning bidra til høyere spedbarnsdødelighet, spesielt der rent vann og trygge hygieniske forhold ikke er en selvfølge.

Noen påpeker at dette ikke er en utfordring i Norge, og at det derfor ikke er viktig at norsk helsepersonell følger WHO-koden.

Andre hevder at WHO-koden undervurderer norsk helsepersonell, som de mener er i stand til å skille mellom informasjon og markedsføring.

Det er ingen grunn til å tro at helsepersonell prøver å fremme morsmelkerstatning på bekostning av amming, eller bevisst lar seg påvirke av industrien.

Men ingen er immune mot å bli påvirket av markedsføring og reklame.

Det er for eksempel ikke uvanlig at helsepersonell ved norske føde- og barselavdelinger, helsestasjoner og andre helseinstitusjoner kaller morsmelkerstatning for «nan» – selv om de snakker generelt om morsmelkerstatning, og ikke varemerket.

Det er ingen produsenter av morsmelkerstatning som gir helsepersonell «gratis lunsj», sponser fagmøter, gir bort produkter eller inviterer til gratis webinar/foredrag uten å forvente noe tilbake.

Ut fra opplysninger om pris pr bord, bidro Nestlé og Hipp med til sammen rundt 120 000 kroner for å stå på stand i to dager på Helsesykepleierkongressen.

Produsentene gjør ikke dette for å være greie. De vet at merkevarebygging og markedsføring fungerer.

Strategier for påvirkning

Å benytte seg av helsepersonell for å nå fram til foreldre, er en velkjent markedsføringsstrategi (The Lancet).

Når reklameprodukter brukes av helsesykepleiere eller annet helsepersonell i en profesjonell setting bidrar det til å legitimere merkevaren overfor foreldrene, som igjen øker sjansen for at foreldre ved behov velger produkter fra den aktuelle produsenten.

Det er også sett på som viktig å opprette – og å opprettholde – personlige relasjoner til helsepersonell. Dette skjer for eksempel gjennom produktspesialister.

I følge en stillingsannonse (der de blant annet søkte etter helsesykepleiere) er den primære oppgaven for en produktspesialist å formidle informasjon og å undervise helsesykepleiere og annet relevant helsepersonell. Dette skal skje gjennom å «holde seminar og webinar med interne og eksterne foredragsholdere, delta på relevante konferanser, kongresser og utstillinger og å delta i utarbeidelse av informasjons- og undervisningsmateriale til de utvalgte målgruppene innen helsesektoren». Produktspesialisten skal «selvstendig lede og utvikle sin region, og bli en attraktiv partner for interessenter innen helsesektoren.» Jobben krever «en evne til å lett skape gode relasjoner basert på tillit og gjensidig respekt».

Produsentene av morsmelkerstatning prøver imidlertid ikke å overbevise om at morsmelkerstatning er bedre enn morsmelk. De bruker ofte andre, mer eller mindre subtile metoder.

Forfatterne av en serie forskningsartikler i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, belyser hvordan produsentene av morsmelkerstatning bruker helsepersonells og foreldres bekymringer rundt spedbarns atferd til å selge produkter som skal «hjelpe» mot dette.

«Industrien for morsmelkerstatning bruker en sofistikert og svært effektiv markedsføringsstrategi for å gjøre foreldres og omsorgspersoners omsorg og bekymring om til forretningsmuligheter.» (The Lancet)

I England finnes det for eksempel ulike typer morsmelkerstatning som skal hjelpe mot normale utfordringer som «kolikk», gråt, uro og dårlig søvn. I Norge har vi ikke alle disse ulike typene morsmelkerstatning i butikk, men vi har mange eksempler på hvordan morsmelkerstatning presenteres som løsningen på utfordringer rundt lite søvn, bekymringer om lite melk, mistanker om allergi, urolig baby, hyppig amming osv.

Produsentene av morsmelkerstatning tjener også på at mediene gir en polarisert fremstilling av amming vs flaskemating, der begreper som skyld og skam er sentrale. Da kan de vise til at de er på lag med mødre som av ulike grunner gir morsmelkerstatning og tilby støtte og fellesskap, for eksempel ved å spille på at de selv er mødre.

Både direkte og indirekte markedsføring av morsmelkerstatning påvirker foreldres valg av spedbarnsernæring og virker negativt inn på amming (The Lancet).

Utnytter manglende ressurser i offentlig helsestejeneste

Det foregår viktig arbeid rundt dette temaet på mange helsestasjoner og sykehus. Flere av disse har klare retningslinjer for kontakt med industrien.

Det er likevel ikke alt helsepersonell i disse sektorene som er klar over at WHO-koden finnes, eller vet hva den innebærer. Det er også økonomiske årsaker til at helsepersonell bryter WHO-koden, bevisst eller ubevisst.

At utstillere betaler for stands utgjør for eksempel en betydelig del av inntektene til faggruppen Helsesykepleierne NSF. Inntektene bidrar til at medlemmene kan oppdatere seg faglig og til at faggruppen kan lønne og honorere styre og ledelse.

Dårlig økonomi og manglende ressurser og muligheter i den offentlige helsetjenesten bidrar til at helsesykepleiere og annet helsepersonell dessverre har begrensede muligheter til faglig oppdatering.

Dette tomrommet utnyttes av produsenter av morsmelkerstatning og barnemat.

For eksempel tilbyr Nestlé gratis webinarer om spedbarnsrelaterte tema for helsepersonell, der foredragsholderne er helsepersonell – mange av dem ansatt i den norske, offentlige helsetjenesten. Nestlé spiller dermed på en velkjent kommersiell strategi, som er å knytte seg til fagpersoner for å oppnå legitimitet.

Webinarene handler blant annet om allergi, ernæring, forstoppelse, spise- og svelgvansker, og bidrar med oppdateringer på ulike andre fagområder. I tillegg bruker produktspesialister fra Nestlé noen minutter av webinaret til å snakke om produktene de selger.

Argumentene for å tillate både webinarer og deltagelse av produsenter av morsmelkerstatning på fagsamlinger, er at de kommersielle produsentene kan bidra med informasjon om produkter og fagområder som det er viktig at helsepersonell kjenner til, og at dette ikke er det samme som å bidra til markedsføring.

Uavhengig av hensikten, kan denne formen for samhandling mellom kommersielle produsenter og helsepersonell bidra til å svekke tilliten mellom foreldre og helsetjeneste.

I sykepleierens etiske retningslinjer slås det fast at «Sykepleiere medvirker ikke til markedsføring, kommersiell virksomhet eller annen påvirkning som svekker pasientens og samfunnets tillit til profesjonen

Info om mme fra helsemyndighetene

WHO-koden inneholder ingen forbud mot kontakt med industrien, men informasjon til helsetjenesten om morsmelkerstatning/tilskuddsblandinger skal begrenses til vitenskapelige publikasjoner og kun inneholde opplysninger av vitenskapelig eller faktisk karakter.

Produsentene har imidlertid blant annet fått kritikk for at forskningen er finansiert av produsentene selv, og for å vri på resultatene fra forskningen. De kommer for eksempel med ulike påstander om at innholdet gir ulike helseeffekter for barnet, som i følge en studie publisert i det medisinske tidsskriftet BMJ (som også inneholder data fra Norge) har liten eller ingen støtte i uavhengig forskning.

Helsepersonell som hjelper familier som bruker morsmelkerstatning, må kunne svare på spørsmål om ulike produkter og veilede i bruken av dem. Råd skal gis med utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis.

Foreldre skal kunne stole på at helsepersonell gir nøytral og uavhengig informasjon om morsmelkerstatning som ikke er påvirket av produsentenes markedsføring.

At helsepersonell følger WHO-koden bidrar til å opprettholde troverdighet og tillit.

Helsemyndighetene har ansvar for å bidra til at helsepersonell har kunnskapen de trenger for å veilede foreldre som av ulike årsaker gir barna sine morsmelkerstatning.

Kunnskap om dette formidles fra Helsedirektoratet til helsepersonell via Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring og til foreldre i «Alt om spedbarnsmat» på Helsenorge.no.

Helsedirektoratet opplyser til Ammehjelpen at de skal utvide informasjonen de gir om morsmelkerstatning, blant annet ved å beskrive de ulike variantene og hvilke bruksområder de egner seg for.

Kilder og mer informasjon

Var artikkelen nyttig?

Ja
Nei
Tusen takk! Hvis du vil ha svar på skriftlig tilbakemelding, send e-post til nettside@ammehjelpen.no

Tema

Søvn, gråt og nattamming


Oppdatert 07.10.25