Barnehagestart, amming og søvn

Må jeg venne barnet til å sovne på andre måter før barnehagestart? Er det vanlig at barnet plutselig vil ammes oftere? Her finner du svar på vanlige spørsmål rundt amming, søvn og barnehagestart.

Hvordan kan ammingen påvirkes av barnehagestart?

Barnehagestart kan være både spennende og slitsomt, både for foreldre og barn. 

For barnet innebærer det å oppleve mye nytt og uvant på én gang – men uten at barnet nødvendigvis kan forstå eller forklare hva det opplever. Det er derfor både naturlig og normalt at de søker til oss når utfordringene de møter overgår ressursene de har til å takle det selv.

Det skjer i større eller mindre grad, men det er vanlig at barn som ammes søker brystet oftere, både dag og natt, i forbindelse med barnehagestart. Det kan være det som gjør at både liten og stor holder seg i balanse i en hverdag med mye nytt.

Det bidrar også til å opprettholde melkeproduksjonen i en fase der dere kanskje tilbringer mer tid borte fra hverandre enn dere har vært vant til.

❓Hvordan kombinere amming og jobb?

❓Hva gjør jeg når jeg må være borte fra babyen?

Den hyppige ammingen kan også oppleves krevende. Etterhvert som barnet blir mer og mer vant til den nye hverdagen, vil sannsynligvis også antall amminger gå ned.

Amming er som kjent mer enn mat. I tillegg til trygghet, er det også påfyll av viktige antistoffer som kommer godt med i barnehagen og i perioder med sykdom.

Da er puppen god å ha, både som trøst, smertelindring og enkel tilgang til næring. Amming kan også gjøre at barnet blir fortere friskt igjen. 

❓Amming når barnet er sykt?
❓Hva inneholder morsmelk?

Hvis du ønsker å slutte å amme etter barnehagestart, kan det være fint for barnet å vente til dere er i en rolig periode, og barnet har blitt vant til å være i barnehagen. 

Hvordan kan søvnen påvirkes?

Det er både vanlig og normalt at barn reagerer på barnehagestart med å våkne oftere og søke kontakt på natta. For eksempel kan et barn som lenge har sovet i egen seng på eget rom, plutselig streve med å finne ro på egen hånd og signaliserer at det trenger hjelp fra dere. 

Det kan både handle om at de bearbeider inntrykk i løpet av natta, og at de reagerer på å være borte fra dere.

Det kan være en intens fase – men det går over, som det meste annet. Det er vanlig at det går seg til i løpet av noen måneder. 

Gjør det du må for å få nok søvn og hvile selv, og be om støtte fra venner og familie hvis dere trenger hjelp til å få livet til å gå rundt. 

Selv om noe er normalt, betyr ikke dette at det ikke er mulig å gjøre endringer. Det mest skånsomme for barnet er å vente til barnet har blitt vant til det nye livet i barnehagen.

❓ Hvordan få mest mulig søvn og hvile i baby- og småbarnstiden?

Kommer barnet til å klare å sovne uten pupp i barnehagen?

Noen bekymrer seg for om barnet kommer til å sovne i barnehagen når de ikke er der, for eksempel fordi barnet er vant til å ammes i søvn.

Noen får derfor høre at de bør slutte å amme, eller i det minste slutte å amme i søvn, i god tid før barnehagestart, både for at innkjøringen i barnehagen skal bli lettere, og for at det skal bli lettere for de ansatte å få barnet til å sove når det er sovetid.

Selv om det er sant at barn som ammes ofte søker seg til brystet mer enn vanlig når det er innkjøring i barnehagen, betyr ikke dette at løsningen er å slutte å amme. Tvert i mot kan ammingen gi trygghet og hjelpe barnet gjennom innkjøringsfasen.

Det er opp til deg om du ønsker å slutte å amme, eller slutte å amme i søvn, men det er ikke nødvendig for at barnet skal sovne uten deg i barnehagen.

Selv barn som alltid har blitt ammet, bysset eller rugget i søvn i vogna, sovner plutselig med minimalt med hjelp mens de er i barnehagen.

Det kan ta litt tid, men de fleste barn finner seg overraskende godt og raskt til rette med nye rutiner i barnehagen.

Noen barn vil imidlertid kunne reagere sterkere på denne overgangen enn andre, men det kan skje uansett om de ammes eller ikke.

❓ Hvor lenge kan jeg amme i søvn?

Kan de ansatte gi barnet morsmelk på flaske/kopp?

De fleste barnehager har egne kopper til barna til felles måltider, enten tutekopp eller vanlig kopp. Det er vanlig at de gir barna kumelk eller vann, men at de kan tilpasse ved allergi eller andre årsaker til at barnet må ha noe annet.

Hvis du ønsker at barnet ditt får morsmelk i løpet av dagen, kan du avtale dette med de ansatte.

Dette er ofte mest aktuelt hvis barnet er under 12 måneder når det starter i barnehagen. Morsmelk er den viktigste maten det første året, i følge Helsedirektoratet. Ved lange dager i barnehagen er det derfor fint med påfyll av morsmelk for barn i denne aldersgruppen. Det kan også være aktuelt for eldre barn.

❓Oppbevaring av morsmelk?

Kan jeg amme i barnehagen?

Noen lurer på om det er greit å amme i barnehagen. Så lenge du er på et sted det er naturlig at foreldre oppholder seg, så kan du amme der.

❓Offentlig amming: Kan jeg amme overalt?

Det er som nevnt øverst i denne teksten vanlig at barnet søker brystet oftere i tilvenningsfasen i barnehagen.

Etterhvert som barnet blir vant til å være i barnehagen, vil dere finne ulike måter å løse ammingen på. Noen ammer før de drar hjemmefra, andre ammer i garderoben før og/eller etter henting.

Det er opp til deg om du ønsker å amme i barnehagen eller ikke.

Vår erfaring er at de aller fleste barnehager er positive til amming, og legger til rette for det. Men noen mødre opplever dessverre negative holdninger og fordommer, spesielt når de ammer et barn som ikke lenger defineres som en baby.

Husk at du kan amme så lenge du og barnet trives med det.

❓Hvor lenge kan jeg amme?

Når barnet blir større og forstår mer, kan dere avtale når ammingen skal skje, og det blir enklere for dem å vente til dere kommer hjem, hvis du ønsker det.

Lykke til med barnehagestart, både til barnet og til deg 💛

Tema

Fast føde og delammingRettigheter / amming og jobb

Ammehjelpen støtter Gaza Infant Nutrition Alliance (GINA) 

GINA styrker kvinners mulighet til å amme under krevende forhold og bidrar til at babyer og småbarn ikke dør av alvorlig underernæring og infeksjoner.

Hva er GINA?

Gaza Infant Nutrition Alliance (GINA) styrker kvinners mulighet til å amme under krevende forhold. Det redder liv. Amming bidrar til at babyer og småbarn ikke dør av alvorlig underernæring og infeksjoner.

GINA er en frivillig organisasjon som tilbyr opplæring i amming og spedbarnsernæring til lokale helsearbeidere og sørger for at mødre får praktisk veiledning i amming, støtte og fellesskap. De bidrar til at underernærte mødre får næringstilskudd. 

De legger også til rette for at spedbarn som trenger morsmelkerstatning – og som ikke har tilgang til morsmelk – kan få det under kontrollerte former ved sykehus.

Arbeidet deres er i tråd med anbefalingene fra Academy of breastfeeding medicine (ABM) om amming i nødsituasjoner, og WHO-koden.

GINA samarbeider med flere ulike tiltak for å sikre trygg ernæring for mødre og barn i utsatte områder, og er blant annet en del av FNs innsats på området (UN Nutrition Cluster).

Fra oppstarten i april 2024 har GINA hjulpet mer enn 5 271 mødre.

Veiledning i amming som en del av krisearbeidet er grunnleggende viktig for både mødres og barns helse, det reduserer spedbarnsdødeligheten, det bidrar til bedre matsikkerhet for de minste og mest sårbare, og det bidrar til en best mulig start på livet under vanskelige omstendigheter.

På www.gina.org.uk finner du informasjon om arbeidet deres og om hvordan du kan støtte dem.

Hvorfor støtter Ammehjelpen GINA?

Ammehjelpen er en partipolitisk uavhengig, frivillig humanitær organisasjon. Vi jobber for at mødre skal få all den hjelp og støtte de trenger til å amme så lenge de selv ønsker, til beste for barnas og mødrenes helse og samfunnet for øvrig.

Vi verner og fremmer også amming gjennom å påvirke rammebetingelser, holdninger og kunnskap om amming nasjonalt og internasjonalt.

Det er derfor naturlig for oss å løfte fram og støtte det viktige arbeidet GINA gjør for ammende mødre og deres barn. 

Hvorfor er GINAs arbeid viktig?

Amming er den tryggeste kilden til mat og beskyttelse for spedbarn, spesielt i krisesituasjoner når tilgangen på rent vann er begrenset og morsmelkerstatning er utrygt eller utilgjengelig.

Morsmelkerstatning øker risikoen for at barn blir utsatt for infeksjoner.

At mødre gir morsmelkerstatning i tillegg til morsmelk, kan dessuten bidra til å senke mors melkeproduksjon. Det øker sjansen for at barnet blir avhengig av et produkt som både kan være dyrt, og som det ikke er garantert jevn tilgang til.

Det er derfor ikke anbefalt å fritt dele ut morsmelkerstatning og flasker i krisesituasjoner. Dette må skje under kontrollerte forhold. Spedbarn som trenger morsmelkerstatning skal ha tilgang på det, men under veiledning, og med tilgang til trygg tilberedning og rengjøring av utstyr.

Dessverre kan myter og feilinformasjon føre til at mødre gir morsmelkerstatning eller annen mat uten at det er nødvendig.

Det finnes for eksempel myter om at små bryster produserer mindre melk, at mødre må ha et bestemt kosthold for å kunne produsere nok melk, at stress kan overføres til barnet gjennom morsmelken, eller at stress gjør at mødre mister melken for godt.

Det er også vanlig med oppfatninger om at gråt/uro betyr at babyen trenger annen mat eller drikke, at morsmelk ikke er næringsrikt nok, at babyer legger på seg raskere med morsmelkerstatning, eller at babyen trenger ekstra væske i varmt vær.

Mødre i krisesituasjoner opplever i tillegg vanlige utfordringer med amming, og trenger veiledning i sugetak og ammestillinger. Noen trenger også spesialtilpasset veiledning, for eksempel hvis barnet er prematurt, sykt, har leppe/ganespalte eller andre utfordringer.

GINAs medarbeidere legger til rette for at mødre veiledes i alt dette. Mødre får i tillegg hjelp til å både starte opp og til å øke melkeproduksjonen.

GINA kartlegger også mødrene for symptomer på posttraumatisk stress og depresjon, og henviser videre.

Kunnskapsbasert veiledning og en helhetlig tilnærming sikrer spedbarns tilgang til morsmelk og styrker mødrenes og barnas fysiske og psykiske helse, både på kort og lang sikt. 

Kan stress gjøre at mødrene mister melken?

Stress er riktignok ofte uunngåelig i krisesituasjoner, men stress i seg selv gjør ikke at mødre mister melken.

Stress kan påvirke utskillelsen av oxytocin, som kan hemme utdrivingsrefleksen. Dette gjør ikke at melken blir borte over natta, men det kan på lang sikt redusere melkeproduksjonen.

At barnet søker brystet oftere, er mer urolig, gråter mer og våkner oftere kan tolkes av mødrene som tegn på lite melk, men kan like gjerne handle om barnets naturlige atferd, eller en reaksjon på en stresset situasjon. Dette kan gjøre at mødrene gir morsmelkerstatning uten at det er nødvendig, noe som kan påvirke melkeproduksjonen negativt.

Stress kan føre til at mødre er mindre oppmerksomme på barnets signaler og dermed ammer sjeldnere, noe som vil kunne redusere melkeproduksjonen.

For få amminger, dehydrering hos mor, dårlig sugetak og uhensiktsmessige ammestillinger vil oftere være årsaken til en eventuelt redusert melkeproduksjon, heller enn stress i seg selv.

Kan underernærte mødre amme?

Underernæring hos mor kan påvirke innholdet av enkelte mikronæringsstoffer i morsmelken. Innholdet av makronæringsstoffer, altså fett, protein og karbohydrater, holder seg stort sett stabilt, uavhengig av hva mor spiser.

Ved lett til moderat underernæring viser flere studier at de fleste kvinner fortsatt kan produsere nok melk. Kroppen prioriterer melkeproduksjonen.

Ved langvarig eller alvorlig underernæring kan både melkeproduksjonen og kvaliteten på melken bli redusert.

I tillegg til ammeveiledning og informasjonsarbeid, bidrar GINA til at underernærte mødre får mat, væske og næringstilskudd.

Kilder:

• Gaza infant nutrition alliance: www.gina.org.uk
• Breastfeeding in emergencies | Academy of breastfeeding medicine (ABM)
• GINA infant nutrition alliance supports breastfeeding in Gaza | Springer, Discover Public Health

På www.gina.org.uk finner du informasjon om arbeidet deres og om hvordan du kan støtte dem

Tema

Fast føde og delammingRettigheter / amming og jobb

Søvnråd i sosiale medier: Hvem kan man stole på?

Mange «søvneksperter» og produsenter av søvnprodukter tjener gode penger på trøtte og usikre foreldre. Hvem kan man egentlig stole på?

Er du trøtt? 

Den private babysøvnindustrien står klar til å hjelpe deg 💸

Det finnes utallige kurs i søvntrening, søvnkonsulenter og night nannies – som alle selger Oppskriften på uforstyrret søvn. 

Gravide og småbarnsforeldre er en attraktiv gruppe forbrukere som mange ønsker å nå ut til. Det er ikke uvanlig at de som selger produkter og tjenester spiller på ferske foreldres usikkerhet og søvnmangel i markedsføringen sin. Mange tjener svært gode penger på at du er trøtt og usikker.

Søvnekspert er ikke en beskyttet tittel, og hvem som helst kan kalle seg det. Hvem som helst kan altså lage seg en konto i sosiale medier og gi råd omkring babysøvn.

Det er en enorm, uregulert industri.

Les mer: The online baby sleep boom

At markedet er så enormt og uregulert gjør at det dessverre ikke alltid er like enkelt å vite hvem og hva det er verd å bruke penger på, hvis man skulle ønske dette.

Noe som er verd tusenlappene for venninna di kan vise seg å være bortkastede penger for deg.

Noen foreldre opplever å få god hjelp, andre syns det er bortkastet.

Men det er viktig å vite at råd som koster penger ofte ligner veldig på råd man kan få helt gratis.

Mange private og offentlige råd omkring babysøvn har samme fokus:

✖️fjerne koblingen mellom søvn og amming/mating

✖️unngå samsoving

✖️søvntrening der babyen skal vennes til å sove alene på eget rom

✖️unngå å løfte opp babyen ved gråt knyttet til søvn

Det er mange som får høre at de enten må gjennomføre alt dette for å komme i mål – ellers så kan de bare ha det så godt. Dette er ikke spesielt hjelpsomt.

Barn er ulike og har ulike behov, og det samme gjelder for foreldre.

At babyen alltid sover hele natta i egen seng uten å gi lyd fra seg, er heller ikke alltid like realistisk – uansett om man velger å betale for hjelp eller får den gratis.

❓Hva er søvntrening – og er det trygt eller skadelig?

❓Hvordan få mest mulig søvn i baby- og småbarnstiden?

Hva er det som finnes der ute?

Søvnprodukter og hjelpemidler

Du har sannsynligvis akkurat rukket å bli gravid når det dukker opp reklame for ulike babyprodukter i feeden din i sosiale medier, og svært mange av dem kan knyttes til babyens søvn på en eller annen måte.

Har du tenkt over hvor mange produkter som har som mål å hjelpe foreldre å få babyen til å ligge for seg selv?

• Smokk 
• Vugge med motor
• Svøpetepper/drakter
• Babynest
• Babycall
• Sensor for å overvåke babyen
• Bamse med hjertelyd og varme
• Vippestol
• Automatisk vogn-rugger
• White noise-maskiner

Og hva har alt dette til felles?

De etterligner funksjoner som kroppen vår har:

Armer som vugger og holder fast. Kroppsvarme. Amming. Hjerteslag. White noise fra pust og kroppslyder. Øyne som følger med.

De fleste foreldre bruker ulike former for hjelpemidler. Det kan være gull hvis du trenger å ha kroppen din for deg selv en stund.

Men noen babyer viser at de trenger «ekte vare», altså ekte kropp og nærhet fra deg eller partner.

Hvis du har kjøpt alt på lista og babyen din fortsatt ikke sover slik du hadde forventet, så er det lett å føle seg lurt – eller å tenke at noe er galt, enten med babyen eller med deg som forelder.

En del av disse produktene kan til og med bidra til utrygt søvnmiljø for babyen:

❓Hvordan sikre et tryggest mulig søvnmiljø for babyen?

«Søvneksperter», søvnveiledere og ammeveiledere

Det finnes i grove trekk tre ulike kategorier av tilbydere av søvn-råd der ute. Den første gruppen har lenge vært den største, men den har fått økende konkurranse av den tredje gruppen de siste årene:

1. Den første kategorien fokuserer mest på deg som mamma, og mindre på babyen. Budskapet er ofte at du som mamma trenger søvn for å kunne være en god mamma, at det er viktig for parforholdet, at det er viktig at babyen lærer seg å sove selvstendig – og at du derfor må lære babyen din å sove uten hjelp fra deg. Fokus kan også være at babyen må sove på en bestemt måte for at det skal regnes som god søvn.

De kaller seg ofte «søvneksperter». En del av dem er helsepersonell, men det er ikke vanlig at de har høyere utdanning (f.eks IBCLC) innenfor amming. De tilbyr ofte oppskrifter og nøyaktige tall for hvor mange oppvåkninger og «nattmåltider» som er nødvendige for barn i ulike aldre.

Mange i denne kategorien lover deg at babyen din kommer til å sove for seg selv hele natta hvis du kjøper kurs eller veiledning av dem.

Det som tilbys er ofte Ferber-metoden (se avsnitt lengre ned om søvntrening) i ny innpakning, eller varianter av denne.

2. Den andre kategorien fokuserer mest på babyen, og lite på deg som mamma. Babyens naturlige behov skal dekkes for enhver pris, men det er lite rom for at mødre også har behov som både må anerkjennes og tas vare på.

3. Den tredje kategorien har fokus på både foreldre og baby. Babyens stemme står sterkt, men det er samtidig rom for at foreldre kan ta grep hvis det er nødvendig. Det er flere med høyere utdanning (f.eks. IBCLC) innenfor amming i denne gruppen. de kaller seg ofte både søvnveiledere og ammeveiledere.

De fleste tilbyr guider, kurs eller veiledning, både gratis og mot betaling. De har ofte en individuell tilnærming med stort fokus på hva som regnes som normalt OG et helhetlig blikk på situasjonen.

Du vil derfor ikke få servert enkle, standardiserte oppskrifter på hvordan du kan fikse babyens søvn.

Dette kan oppleves som lite håndfast hvis du er ute etter en rask løsning eller steg-for-steg-oppskrifter.

Hva bør man se etter?

Noen spørsmål som kan være verd å stille seg – uansett om rådene kommer fra helsestasjonen, fastlegen, psykologen, en fagperson i sosiale medier, eller en bok du leser:

✅ Har de mer enn bare grunnleggende kunnskap om det de snakker om? Hvor har de kunnskapen fra? Kan de vise til kurs og videreutdanning?

✅ Er det som formidles på linje med magefølelsen og verdiene dine?

✅ Fremmer de et syn på babyer og småbarn som føles riktig for deg?

✅ Føler du deg møtt og sett av det de formidler?

✅ Kommer de med nyansert informasjon i stedet for enkle, svart/hvite utsagn?

✅ Kan de vise til forskning og offentlige/pålitelige kilder som støtter det de sier?

✅ Er de åpne om at det kan finnes forskning som ikke støtter det de sier?

✅ Hvis du ammer: Har de kunnskap om hvordan rådene som gis omkring søvn kan påvirke melkeproduksjonen?

Hvis du kan svare ja på disse, så har du sannsynligvis funnet en god kilde til hjelp. Hvis du svarer nei eller ikke er sikker, så kan det være lurt å være forsiktig.

Hva bør man være skeptisk til?

❌ Det vil alltid være lønnsomt å få deg til å tenke at du har et problem, ettersom de da kan selge deg løsningen.

❌ Råd basert på personlig erfaring eller anekdoter: «Jeg gjorde dette med mine barn, og de tok ikke skade av det».

❌ Råd om å unngå å amme i søvn fra babyen er nyfødt (eller å vekke en baby som har sovnet ved brystet) for at han skal «lære å finne søvnen selv»: Det er naturlig at barn sovner ved brystet, og det vil skape mye unødvendig stress å prøve å hindre det helt fra start. Å amme i søvn er et godt verktøy som du kan bruke akkurat som du vil.

❌ Nøyaktige tall for hvor mange amminger/matinger eller oppvåkninger som er nødvendige basert på babyens alder: Dette er det umulig å gi nøyaktige tall på fordi det er individuelt hva som er nødvendig for det enkelte barn, og for den enkelte mamma sin melkeproduksjon.

❌ Råd omkring faste rutiner som «eat – play – sleep»: For det første er det vanskelig å skille amming fra søvn i begynnelsen, og for det andre vil rutiner og tidspunkter for søvn kunne føre til rutiner og tidspunkter for amming, noe som kan gjøre at babyen får for lite melk. For å sikre at babyen får nok melk, så er det viktig at babyen får være selvregulert og i størst mulig grad selv bestemme tilgangen til brystet.

❌ Noen metoder fremstilles som milde, men viser seg å ikke være det når det kommer til stykket. Noen foreldre beskriver dem derfor som «skrikekur i forkledning». Flere av metodene inneholder for eksempel klare føringer for hva man skal gjøre – og ikke gjøre – når barnet gråter, for eksempel å unngå å ta opp barnet, unngå øyekontakt, eller å unngå å gå tilbake til å gi pupp i forbindelse med søvn, selv om babyen er syk.

❌ Bombastiske og svart/hvite utsagn som: «Søvntrening er aldri skadelig», eller «søvntrening er alltid skadelig»: Det finnes alltid nyanser. Alle foreldre og barn er ulike, og har ulik sårbarhet.

❌ Utsagn om at gråt i forbindelse med søvn må møtes på en annen måte enn gråt ellers i døgnet. Barn kan gråte hvis de har vondt, er lei seg, redde, sinte eller frustrerte (og det kan være en blanding av årsaker) – uansett om det er dag eller natt. Små barn kan ikke forklare oss hvorfor de gråter, og det er derfor vår jobb å tolke gråten og gi den responsen vi tror barnet trenger for å klare å regulere seg.

❌ Utsagn om at gråt i forbindelse med søvntrening ikke er skadelig for spedbarns utvikling og tilknytning til foreldrene. Ingen kan konkludere med dette på vegne av andres barn uten å vite mer om hyppighet på episoder der foreldrene lar babyen gråte uten trøst, hvor gammel babyen er, hvor lenge babyen gråter, hvor sensitive foreldrene er overfor barnet ellers i døgnet osv.

❌ Når noen bruker ord som «service» og «belønning» når det handler om å svare på barns signaler om kontakt med foreldrene om natta: Man kan selvsagt med fordel vise at det er natt ved å være trøtt og seig i bevegelsene – men det er i prinsippet ikke forskjell på et barns behov for trøst og kontakt ut fra hvilken tid det er på døgnet.

❌ Råd om å legge babyen på eget rom før det er anbefalt: Landsforeningen uventet barnedød (og lignende internasjonale organisasjoner som jobber forebyggende med krybbedød) anbefaler at spedbarn sover på samme rom som foreldrene i minst seks måneder, ideelt sett hele det første året.

❌ Utsagn som: «Du må lære babyen din å sove, ellers kommer hen aldri til å sove godt», eller: «Du gir barnet ditt en gave ved å lære barnet å sovne selv.» Dette kan gi et inntrykk av at du må lære barnet ditt å sovne uten deg hvis du ønsker å være en god forelder. Men du må ingenting. Barnet ditt har sovet siden det lå i magen din. Søvn er en biologisk funksjon på lik linje med andre prosesser i kroppen. Du kan tilby barnet hjelp til å ulike måter å sovne på, men du trenger ikke lære barnet å sove uten hjelp, hvis du ikke vil. Dette vil skje helt av seg selv.

❌ Lovnader om at barnet ditt kommer til å sove 12 timer i strekk om natta uten å vekke deg hvis du bare gjør sånn og sånn. Det er svært mange faktorer som kan påvirke søvnen til både barn og voksne. Ingen kan derfor love x antall timer søvn på vegne av andres barn. Søvntrening med ekstinksjon der målet er at barnet skal sovne uten hjelp fra deg vil riktignok etterhvert gjøre at barnet slutter å signalisere at det er våkent. Men er dette bare positivt? Det kan du lese om i artikkelen vår: Hva er søvntrening, og er det trygt eller skadelig?

❌ Kurs eller veiledning som koster mange penger, spesielt kurs som lover deg at barnet ditt vil sove hele natta, bare du følger oppskriften. Barn er ulike, og du vet aldri hvordan akkurat ditt barn vil reagere. Hvis du har brukt mye penger på noe, så kan det føre til at du føler at du må gjennomføre innholdet i kurset – selv om du kjenner at det blir feil for dere.

Hvem kan man stole på?

Selv om det kan høres rart ut, så kan du i utgangspunktet verken stole på en sykepleier, en lege, en psykolog eller en søvnekspert – fordi ingen av disse titlene sier hva de egentlig kan om søvn og amming, eller om de formidler faglig fundert og nyansert kunnskap. Svært få helsepersonell har mer enn helt grunnleggende kunnskap om søvn og amming i grunnutdanningen sin.

Det betyr ikke at du IKKE kan stole på det de sier. Men det er viktig å ikke stole blindt på utdanning, tittel – eller antall følgere i sosiale medier. Ingenting av dette sier noe om hvorvidt det faglige innholdet i informasjonen er godt, oppdatert, eller riktig for dere.

At noe er basert på forskning betyr (dessverre) heller ikke at man alltid kan stole på det som formidles. Det finnes god og dårlig forskning. Man kan også velge å finne forskning som støtter det man mener, og unngå å formidle det som ikke støtter det.

Vanligvis kan man stole på informasjon fra offentlige kilder, men akkurat når det handler om søvn og babyer, så mangler de fleste offentlige eller offentlig anbefalte kilder informasjon omkring hvordan rådene kan påvirke melkeproduksjon og amming.

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Du trenger uansett ikke velge mellom den ene eller den andre kilden i sosiale medier, den ene eller den andre nettsiden – uansett om det kommer fra det offentlige, fra private aktører eller fra oss i Ammehjelpen. 

Du kan plukke råd fra flere ulike og ta til deg det som kjennes fornuftig, og som du tenker passer for dere, akkurat nå. Eller så kan du velge deg ut noen få kilder som du ønsker å ta i mot råd fra.

Det er er sjelden feil å følge magefølelsen.

Når du skal finne ut hva som er riktig for dere, så skal du først og fremst stole på deg selv og babyen din. Det er ikke alltid enkelt – men det kommer til å bli enklere ⭐

Tema

Fast føde og delammingRettigheter / amming og jobb

Lære babyen å sovne selv?

«Å lære babyen å sovne selv» blir ofte nevnt som en forutsetning for å få god søvn. Er det noe man må gjøre? Og er det så enkelt som det høres ut?

⚠️ Hvis du har havnet her etter å ha googlet for å finne en enkel oppskrift på hvordan du skal lære babyen å sovne selv, så må vi dessverre skuffe deg.

Vi i Ammehjelpen ønsker å bidra med grunnleggende forståelse av sped- og småbarns søvn, nyanseringer rundt holdninger til barns søvn, og hvordan dette kan knyttes til amming.

I denne teksten prøver vi å se nærmere på forventningene til å «lære babyen å sovne selv», hva det innebærer, om det er noe man må gjøre, og hvorfor metodene for å få til dette ikke fungerer for alle.

Du finner altså ikke enkle oppskrifter eller metoder i denne artikkelen, men vi håper at det vi skriver likevel kan være til hjelp 💛

Må jeg lære babyen å sovne selv?

Det er normalt at babyer og småbarn etterlyser hjelp og nærhet for å klare å sovne.

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Amming, byssing, bæring, vugging, trilling… Alt dette er eksempler på helt normale måter å hjelpe babyer og småbarn til å sovne på.

Likevel får de fleste foreldre på ett eller annet tidspunkt høre at det er viktig å lære babyen å sovne selv.

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Det er lett å få inntrykk av at det er babyen som sovner uten noe form for hjelp fra foreldrene som er idealet, og at det er vår oppgave som foreldre å «lære» barnet dette.

Noen barn har et medfødt temperament og en personlighet som gjør at de lettere finner ro enn andre. De er lette å trøste, og trenger kanskje ikke så mye hjelp når de skal sovne.

Da kan det være lett å føle seg mislykket og at du ikke «får det til» hvis du har et barn som trenger mer nærhet, og som ikke sovner uten amming, byssing eller kroppskontakt.

Alle barn er forskjellige, og alle vil – uten unntak – klare å sovne helt på egen hånd når de er klare for det. Det er bare ulikt når det skjer. Du gjør ikke noe galt, og du trenger ikke endre på noe hvis dere trives med situasjonen.

Men at noe er normalt betyr ikke at det ikke er lov å gjøre noe med situasjonen. Selv om det å hjelpe barnet i søvn ikke er feil, kan det oppleves slitsomt å være den som alltid ammer, bysser og bærer. En del foreldre kommer derfor til et punkt der de ønsker en endring.

Det finnes flere ulike måter å endre barnets sovevaner på, og det er viktig at dere finner en måte som passer for både dere og barnet.

Er det søvntrening?

Noen foreldre får høre at å lære barnet å sovne selv ikke handler om søvntrening, men om å legge til rette for sunne søvnvaner.

Så lenge barnet får nok søvn i trygge omgivelser, kan sunne søvnvaner se ut på mange ulike måter.

Om det å få babyen til å sovne uten hjelp kan kalles søvntrening eller ikke, kommer an på hvordan babyen reagerer og hvordan du responderer på barnets eventuelle signaler.  

Alle barn, også nyfødte, kan legges ned i senga «søvnig, men våkne». Det er ikke søvntrening å være nysgjerrig på hva barnet er i stand til å mestre selv.

Søvntrening er når du med vilje ignorerer barnets gråt og signaler, der målet er at barnet skal slutte å gråte og sovne uten hjelp fra deg.

Slike former for søvntrening frarådes for barn under seks måneder, og for barn i alle aldre som er syke, har smerter, er redde eller sultne og lignende.

Søvntrening kan påvirke melkeproduksjon, melkeinntak og amming negativt, men ikke alle opplever dette.

Det er delte meninger om søvntrening, og fagfolk er uenige om det er noe de kan anbefale eller ikke.

Lærer barnet å roe seg selv, eller lærer det at det ikke nytter å gråte?

Det er et spørsmål uten et enkelt og klart svar, noe du kan lese mer om her:

❓Hva er søvntrening – og er det trygt eller skadelig?

Vår erfaring er at mange foreldre setter pris på å få vite at det finnes alternativer til søvntrening, og at de ønsker informasjon om hvordan tiltak som gjøres rundt søvn kan påvirke amming eller melkeproduksjon, slik at det blir enklere å ta informerte valg om hva de skal gjøre.

Søvnig, men våken?

Hvis du ønsker å prøve å venne babyen til å sovne alene, er det vanlig å få tips om søvntreningsmetoder som å sitte ved siden av barnet, gå inn og ut av rommet i faste intervaller, eller vente utenfor rommet til babyen slutter å gråte.

Felles for de fleste metodene som foreslås, er at babyen skal legges ned i senga «søvnig, men våken».

Tanken er at babyen på denne måten skal erfare at hen klarer å finne søvnen selv. Teorien er at måten babyen sovner om kvelden på også er det babyen forventer ved neste oppvåkning.

Det kan virke logisk. Problemet er bare at teori og praksis ikke alltid stemmer overens, og at alle babyer og foreldre er ulike.

Noen babyer sovner uten stress og med minimalt med gråt ved å bli lagt «søvnig, men våken». Da vil slike metoder kunne fungere.

Andre babyer går fra 0-100 i gråt med det samme de blir lagt i senga.

Mange befinner seg et sted midt imellom. Variasjonen er stor, og det aller meste er normalt.

De fleste babyer kan til en viss grad regulere/roe seg selv, men mulighetene er begrenset. De kan for eksempel ta hendene opp mot ansiktet, sutte på fingrene, vri hodet mot en koseklut eller se vekk fra stimuli. Noen finner trøst i en smokk. Disse strategiene fungerer som regel bare hvis barnet allerede er rolig.

Hvis stresset kommer over et visst nivå, trenger de hjelp fra oss. Babyer og små barn kan ikke trøste seg selv ned fra et høyt nivå av stress.

Årsaken til at mange babyer trenger hjelp til å finne ro, er blant annet at den delen av hjernen som hjelper oss til å trøste oss selv og regulere stress ikke er like utviklet som hos voksne.

Babyens nervesystem er umodent, og han «låner» derfor ditt for å klare å finne ro. Dette kalles samregulering, og barn trenger det i varierende grad.

Noen barn roer seg ved at du snakker eller synger rolig til dem, mens andre trenger tett kroppskontakt, og det er ulikt hvor lenge de trenger denne hjelpen.

Det er generelt sett på som viktig for barns utvikling at de voksne er sensitive overfor barns ulike behov. Foreldrene skal så godt de kan prøve å tune seg inn på hva barnet trenger og hjelpe til med å regulere dem når de ikke er i stand til det selv.

Se for deg en termostat eller dimmer som det er ditt ansvar å hjelpe barnet med å skru ned til et nivå der barnet er i balanse. Du fungerer som en «stressregulator» som hjelper barnet å regulere stressreaksjonene. Det viktigste er ikke at du alltid treffer riktig, men at du prøver. Slik lærer barnet seg gradvis å takle utfordringer på en sunn måte.

Les mer om dette på Medisinbloggen (UiO): Barnehjernens utvikling

Evnen til å sovne uten hjelp avhenger av hvordan barnet har det ellers. Et barn som vanligvis klarer å roe seg selv, kan i perioder trenge hjelp til å finne nok ro til å klare å sovne, for eksempel i perioder med stor utvikling, sykdom osv.

❓Hva er egentlig søvnregresjoner?

Noen barn sovner uten hjelp om kvelden, men våkner likevel ofte om natta og trenger hjelp til å sovne igjen. Andre barn ammes i søvn om kvelden, men våkner sjelden i løpet av natta og trenger ikke ammes for å sove videre.

Ingenting av dette tas hensyn til når foreldre får unyanserte råd om at den eneste måten barnet lærer å sovne selv på, er ved å legge barnet i senga «søvnig, men våkent.»

Dette betyr selvsagt ikke at babyer og småbarn ikke kan bli vant til å sovne mer selvstendig, hvis det er behov for det.

Men kanskje bør fremgangsmåtene for å få barn til å «sovne selv» være forskjellige, ut fra hvilket barn vi har foran oss?

Kan jeg få babyen til å sovne selv?

Det er et enkelt spørsmål, men vi har dessverre ikke et enkelt svar på det.

Som nevnt øverst i denne teksten kommer du ikke til å finne en enkel oppskrift her på hvordan du får barnet til å sovne selv. Som forklart i avsnittet om «søvnig, men våken» vil det være ulikt fra barn til barn hva som kreves for at de skal finne ro.

Babyer og søvn er et tema som krever nyanser og ulike tilnærminger. Barn har ulike behov, personlighet og temperament, og foreldre har ulik grad av ressurser og forutsetninger.

På nett og i sosiale medier deles det metoder for hvordan alle kan lære babyene sine å sovne uten hjelp, og de fleste av disse er varianter av søvntrening.

❓Søvnråd i sosiale medier – hvem kan man stole på?

Noen syns disse metodene kan være hjelpsomme, og at de fører til bedre søvn for hele familien.

Andre opplever at metodene verken fungerer for foreldre eller barn, og at det ikke fører til bedre søvn.

Noen metoder fremstilles som milde, men viser seg å ikke være det når det kommer til stykket. Noen foreldre beskriver dem derfor som «skrikekur i forkledning». Flere av metodene inneholder for eksempel klare føringer for hva man skal gjøre – og ikke gjøre – når barnet gråter, for eksempel å unngå å ta opp babyen etter at hen har blitt lagt i senga, unngå øyekontakt, eller å unngå å gå tilbake til å gi pupp i forbindelse med søvn, selv om babyen er syk.

Metodene kan også inneholde påstander om at babyens gråt i slike situasjoner bare handler om protest, frustrasjon eller sinne, og at denne typen gråt ikke trenger samme type respons som annen gråt.

Det er ikke alle foreldre som er enige i dette, eller som er komfortable med å ignorere barnets signaler, ettersom det går på tvers av hvordan foreldre ellers oppfordres til å reagere på barnets signaler i andre situasjoner ellers i døgnet.

Det er for eksempel ikke uvanlig å ha et sterkt behov for endring, men å samtidig synes det er vanskelig å skulle gå direkte fra å amme i søvn til at barnet sovner uten hjelp. Det kan føles som om man enten må velge mellom å fortsette å gjøre som man gjør, eller å gjøre noe som ikke føles riktig.

Det er imidlertid mulig å gradvis venne barnet til andre måter å sovne på enn med pupp, samtidig som du tilbyr barnet samregulering i form av kroppskontakt ved behov.

Hvordan kan jeg gå fram?

Hvis du ikke ønsker å gå for metoder som innebærer å la være å løfte opp barnet når det gråter, så kan kanskje følgende tilnærming være til hjelp?

Dette er ikke en oppskrift eller en metode, men heller et utgangspunkt du kan tilpasse til den situasjonen dere står i, og alderen på barnet. Det er en kortere og bearbeidet versjon av det som er beskrevet i disse artiklene:

❓Hvor lenge kan jeg amme i søvn?
❓Søvn i baby- og småbarnstiden: Hva kan man gjøre?
❓Hvordan kan jeg hjelpe en overtrøtt baby?
❓Alt du trenger å vite om nattamming

Prøv å legge en trøtt, rolig og fornøyd baby ned i senga, og legg merke til hva som skjer: Hva er babyen i stand til å klare selv akkurat nå, og hva trenger babyen hjelp til?

Du kan prøve å hjelpe barnet ved å gi akkurat så mye støtte som trengs akkurat nå, og gradvis gi mindre og mindre støtte, i et tempo som passer for barnet.

Dette er en tankegang som kan hjelpe dere i flere situasjoner enn bare knyttet til amming og søvn.

Noen barn roer seg fort i senga med minimalt med hjelp, selv om man på forhånd ikke hadde trodd at de skulle gjøre det.

Andre barn viser tydelig at overgangen ble for brå og trenger å løftes opp og trøstes med kroppskontakt.

Selv om puppen (eller byssingen, yogaballen osv) ikke lenger er tilgjengelig, vil det være godt for barnet å få støtte til å takle de vanskelige følelsene som oppstår.

Du kan sette grenser for deg selv, samtidig som du viser barnet at du tåler følelsene som kommer fram.

Stikkord er tid, tålmodighet, ro og forståelse.

Gjør ditt beste for å støtte barnet, bruk kroppsskontakt, stemme og det som er nødvendig av bevegelse.

Pust rolig, og prøv å overføre din egen ro til barnet.

Del på oppgaven med andre omsorgspersoner hvis det blir for mye for deg. På samme måte som ro «smitter» over på barnet, så vil stress også kunne gjøre det.

Du kan velge å avslutte prosjektet når som helst. Du trenger ikke tvinge deg selv til å «stå i det» eller holde ut noe som kjennes helt feil for deg eller barnet.

Hva barnet trenger kan variere fra situasjon til situasjon. Det går an å prøve seg fram med å legge barnet ned med jevne mellomrom og se om det endrer seg hva barnet signaliserer at det trenger hjelp til.

Dette er en prosess som kan ta kortere eller lengre tid, avhengig av hva som passer for barnet ditt og for deg.

Det kan av og til virke som om du går ett skritt fram og to tilbake, men plutselig en dag, så blir det enklere, og du kan legge barnet i senga og i stedet roe barnet der, uten at det blir for mye for noen av dere.

Husk at alle barn ettervert vil sovne uten hjelp – uansett om dere øver på dette eller ikke 💛

PS. Du finner flere innspill via lenkene øverst i dette avsnittet, og under denne artikkelen 🔰

Tema

Fast føde og delammingRettigheter / amming og jobb

Til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Dette er det vi formidlet til helseministeren i forbindelse med et møte om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen 3. juni 2025.

Camilla Krogli Hansen,
sykepleier og redaktør for ammehjelpen.no

Stine Treider Arnesen,
master i samfunnsernæring og daglig leder for Ammehjelpen

Marianne Henriksen,
jurist og styreleder i Ammehjelpen

En kortere versjon av dette kan leses i Tidsskriftet Sykepleien.

Hva er dagens situasjon?

Amming er et neglisjert område i norsk barselomsorg. Det forventes at mødre ammer, men de får samtidig mangelfull veiledning i den offentlige helsetjenesten.  

Hver eneste dag snakker vi i Ammehjelpen med mødre som ikke får den ammeveiledningen de har behov for. Vi har eksistert i snart 60 år, så dette er ikke noe nytt for oss.

Men nå blir vi i økende grad også kontaktet av helsepersonell, som kommer til oss med stadig mer komplekse problemstillinger.

Jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere, leger, sykepleiere og annet helsepersonell har nemlig pr i dag ingen offentlig instans å kontakte hvis de står i kompliserte ammecaser utenfor deres kompetanseområde. De har ingen muligheter til videreutdanning i ammeveiledning i Norge.

Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet ble oppløst 1. januar 2024. De ansatte ble delt mellom FHI og Helsedirektoratet. Både veiledningstjenesten for helsepersonell, ammeveiledningskurs og videreutdanning i ammeveiledning ble nedlagt, hovedsakelig på grunn av mangel på ressurser.

Vi hjelper gjerne der vi kan. Men Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som skal gi mor-til-mor-støtte. Vi er ikke en spesialisthelsetjeneste.  

Jordmødre og helsesykepleiere vi har snakket med synes situasjonen er fortvilende og frustrerende. Det forventes at de skal tilby kvalifisert ammeveiledning og bli godkjente som ammekyndige helsestasjoner og mor/barn-vennlige føde-/barselavdelinger – og på denne måten bidra til at mødre kan følge de nasjonale anbefalingene rundt amming – men de opplever det som utfordrende å skaffe seg kunnskapen de trenger. Samtidig møtes de med kritikk av mødre som opplever at de ikke får den ammeveiledningen de har behov for, noe som oppleves både sårt og vanskelig.

I tillegg til manglende muligheter for videreutdanning og veiledning, bidrar dårlig økonomi i kommuner og helseforetak til at helsepersonell hindres i delta på eksterne konferanser og kurs.

Situasjonen utnyttes av produsenter av morsmelkerstatning og barnemat, som tilbyr helsepersonell gratis undervisning og informasjon – også om ammerelaterte utfordringer. Det er forståelig, men også etisk betenkelig og et mulig brudd på WHO-koden, at helsepersonell i barselomsorgen tar imot dette. 

Hva er de største utfordringene?

Ammeveiledning er tid- og ressurskrevende. Det passer dårlig inn travle hverdager på barselavdelinger og helsestasjoner, med mangel på folk og mangel på tid. Ammeveiledning har ingen kode som genererer inntekt til helseforetakene.

Kontinuitet i svangerskaps-, fødsels og barselomsorgen er essensielt for både helsepersonell, foreldre og barn.

Tiltak rundt alt dette vil bidra til å bedre situasjonen rundt ammeveiledning.

Men det gjør dessverre lite med rot-årsakene til at tilgangen på kvalifisert ammeveiledning generelt ikke er god nok:

Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning er ikke anerkjent som et eget fagområde med tilhørende spesialister. Ansvaret er delt mellom jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere, leger og annet helsepersonell. Ingen har et overordnet ansvar.   

Helsesykepleierne står likevel i en særstilling, ved at de har hovedansvar for oppfølging av mor og barn de første årene. Helsesykepleierutdanningen er en bred utdanning, der målgruppen er barn 0-18 år og deres omsorgsgivere. Amming er eksplisitt nevnt i kun ett læringsutbytte.  

Resultater fra en foreløpig upublisert masteroppgave fra 2023 kan tyde på at dette ikke er bra nok: Kun én av tre jordmor- og helsesykepleierstudenter hadde et tilfredsstillende kunnskapsnivå om amming og ammeveiledning etter endt undervisning om temaet. 

I følge Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjonstjenesten kan helsesykepleier ved behov henvise videre til lege, fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiolog eller psykolog. Det er ikke nevnt hvem i spesialisthelsetjenesten helsesykepleier kan henvise videre til ved komplekse ammeutfordringer.  

Det står imidlertid i retningslinjen at helsesykepleier kan anbefale mor å kontakte Ammehjelpen hvis mor har ønske om, eller behov for, videre veiledning omkring amming. Det står også at helsesykepleiere kan kontakte Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA) ved spørsmål om råd og veiledning på vegne av mødre i forbindelse med amming – men denne tjenesten finnes ikke lenger. 

Vi vet om kun to helsestasjoner som har ansatt ammespesialist med IBCLC-sertifisering. De aller fleste andre med denne kompetansen er ansatt i det private helsevesenet.

I enkelte kommuner blir helsesykepleiere erstattet med sykepleiere, og jordmødre blir stadig oftere erstattet av sykepleiere ved barselavdelingene. Sykepleiere generelt får gjennom sitt studieløp ingen kompetanse på barselomsorg.

Helt mørkt er det likevel ikke.

Flere helsestasjoner og barselavdelinger strekker seg langt for at foreldrene skal få den kunnskapsbaserte veiledningen de har krav på.

En del kommuner tilbyr mødre utvidet hjelp ved ammeproblemer, og har egne ressurspersoner med videreutdanning og ekspertise i ammeveiledning. 

De store sykehusene har amme-/barselpoliklinikker som mødre kan henvises til de første ukene etter fødsel. Noen få steder kan mødre henvises dit også senere i ammeperioden.

Helsedirektoratet tilbyr et grunnleggende og faglig gjennomarbeidet e-læringskurs (AmmE-læring) som er gratis og åpent for alle, og som nylig blitt tatt i bruk ved alle helsesykepleier- og jordmorutdanningene. 

Til høsten starter en videreutdanning i barselomsorg rettet mot sykepleiere, der ammeveiledning er ett av emnene. Dette emnet i ammeveiledning kan også tas separat. Fagmiljøene er riktignok ikke enige om at opprettelse av dette studiet er riktig prioritering.

Det finnes en videreutdanning i ammeveiledning for barnepleiere, på fagskolenivå.

Selv om det finnes lyspunkter, er vår oppfatning at den totale situasjonen er for dårlig, både for foreldre og helsepersonell. 

Nesten alle mødre i Norge ammer rett etter fødsel. Men etter hvert som månedene går, synker tallene. Helsemyndighetenes mål er at 25 prosent av spedbarn fullammes til 6 måneder, men stadig færre fullammes så lenge. Sist oppdaterte status på dette er at kun 5 prosent av spedbarn fullammes til seks måneder.

Vi i Ammehjelpen er bekymret for den videre utviklingen. 

Hva mener Ammehjelpen bør gjøres?

✅ Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning må anerkjennes som et eget fagområde med tilhørende spesialister.

✅ Det må opprettes egne stillinger for ammespesialister ved barselavdelinger og helsestasjoner, helst med IBCLC-sertifisering. En IBCLC har lang klinisk erfaring og et høyt teoretisk kunnskapsnivå innen blant annet melkeproduksjon, amming, annen ernæring, veiledning, kommunikasjon og problemløsning ved vanskelig amming. Slik situasjonen er nå finnes de aller fleste ammespesialister med IBCLC-sertifisering i det private helsevesenet. Dette mener vi både er bekymringsverdig og grunnleggende feil. Tilgangen til kyndig ammeveiledning skal ikke være avhengig av sosioøkonomisk status.  

✅ Universitets- og høgskolesektoren må få i oppdrag å opprette en videreutdanning i ammeveiledning, som også legger grunnlaget for at kandidatene kan ta eksamen som IBCLC.

✅ Jordmødre, helsesykepleiere og annet helsepersonell må få mulighet til å tilegne seg kompetansen som trengs for å kunne veilede familiene i amming og problemstillinger rundt dette. Utdanningen av jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere og leger må stille større krav til kandidatenes kunnskap om amming, melkeproduksjon og ammeveiledning. Helsepersonell må ha tilgang til vedlikehold og oppdatering av kunnskap etter endt utdanning.

✅ De offentlige miljøene med overordnet kompetanse på amming og ammeveiledning må styrkes, inkludert instansene som jobber med dette temaet ved FHI og Helsedirektoratet. Det er flere årsaker til dette. I Folkehelsemeldinga fremhever Helse-og omsorgsdepartementet innføring av mor-barn vennlige føde-, barsel- og neonatalavdelingar og ammekyndige helsestasjonar (MBVS) som en helsepolitisk prioritet. WHO anbefaler at det utføres eksterne evalueringer av helsetjenestens praksis i forhold til MBVS minst hvert femte år, og helst oftere. For både å kunne følge opp og å evaluere helsetjenestene i arbeidet, trengs det ressurser, som ikke finnes i dag.

✅ Alle norske sykehus må oppfylle kravene til «Mor-barn-vennlig standard», og alle helsestasjoner må være godkjent som ammekyndige. Pr. august 2024 hadde 143 av 356 norske kommuner godkjente ammekyndige helsestasjoner, altså ca 40 prosent. Det er et helsepolitisk mål å øke antall ammekyndige helsestasjoner.

✅ Ammeveiledning må anerkjennes som nødvendig helsehjelp. Mødre skal kunne forvente å få kyndig hjelp til amming når de henvender seg til primærhelsetjenesten, og kunne bli henvist videre til en spesialisthelsetjeneste for ammehelse ved behov. Ammeproblemer er ofte akutte, og mødre skal kunne forvente hjelp innen rimelig tid, også utenom helsestasjonens åpningstid.

Hvorfor er dette viktig?

Kvinner med lav sosioøkonomisk status ammer mindre enn kvinner med høy sosioøkonomisk status. For å jevne ut dette påpekes det i Folkehelsemeldinga at viktige tiltak er innføring av «mor-barn-vennlig standard» ved føde- og barselavdelinger og helsestasjoner, og å sikre at arbeidslivet blir lagt til rette slik at det er mulig å amme i samsvar med helsefaglige råd. Amming har dessuten vist seg å øke sjansene for mobilitet oppover på den sosiale rangstigen, og redusere sjansene for fall nedover. Å øke antall mødre som ammer i alle grupper av befolkningen er derfor en viktig faktor i folkehelsearbeidet.

Det er kjent at amming og morsmelk er grunnleggende viktig for barns helse, men det er lite kjent at det er tilsvarende viktig for den som ammer.

Når ammingen fungerer kan det redusere stress, gi bedre søvn og bedre psykisk helse. Kvinner som ammer har på gruppenivå lavere risiko for å få brystkreft, eggstokkreft, diabetes, leddgikt og hjerte/karsykdommer enn kvinner som ikke ammer.

Å kunne produsere melk til barnet er en grunnleggende funksjon som de fleste kvinnekropper har. De fleste mødre ønsker å amme helt uavhengig av helseeffektene – på lik linje med at vi ønsker å bruke beina våre til å gå med, og ørene til å høre med.

Hvis det oppstår problemer, så har vi krav på hjelp – på samme måte som hvis vi har problemer med noen av kroppens andre funksjoner. Dette er dessverre ingen selvfølge. Mange opplever ammeproblemer som kunne vært forebygget eller løst med kunnskapsbasert ammeveiledning.  

Det er viktig for både folkehelse, miljø, matsikkerhet og økonomi å legge til rette for at ALLE som ønsker å amme har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming, og at de får den hjelpen og veiledningen de trenger – uansett hvordan ammingen går – eller ikke går. 

Norske kvinner produserer morsmelk til en verdi av 9 milliarder kroner, hvert år. Amming er krevende arbeid.

At vi oppfordrer til en styrket innsats knyttet til ammeveiledning innebærer ikke en forventning om at alle skal amme.

Ammeveiledning rommer kunnskap om veiledning rundt morsmelk, amming, spedbarnsernæring og normal spedbarnsadferd – og kunnskap om ammeslutt, flaskemating, trygg tilberedning av morsmelkerstatning og veiledning av mødre som av ulike årsaker ikke kan eller vil amme.

Slik det er nå, er det er tilfeldig hvem som får god veiledning, fordi helsepersonell har svært varierende kunnskap og kapasitet.

Dette har du som helse- og omsorgsminister muligheten til å gjøre noe med. 

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

✅ Fram til alle de seks punktene vi har nevnt er oppfylt, er det essensielt at Ammehjelpen finnes.

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som i snart 60 år jobbet for at alle som vil amme skal få den støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker. 

Organisasjonen har to fast ansatte i til sammen 1,5 årsverk, og et nettverk av omkring 300 frivillige ammehjelpere. Ammehjelpere svarte på omkring ca 40 000 henvendelser, og nettsiden hadde ca 600 000 brukere, i 2024. 

For noen år siden måtte vi be om hjelp via Spleis og Vipps for å overleve, selv om det går mot våre grunnleggende prinsipper om at ammehjelp skal være gratis å motta fra oss. Vi fikk inn over 4 millioner på tre dager. Dette sier noe om takknemligheten fra alle som har fått – og får – hjelp via våre tjenester.

Vi håper du kan bidra til at Ammehjelpen får økt tilskudd over Statsbudsjettet. Vi trenger en garanti for at vi er sikret nok midler til å opprettholde tjenestene våre og at vi er i stand til å drifte en bærekraftig organisasjon.

Les mer: https://ammehjelpen.no/statsbudsjettet-2025/

Tema

Fast føde og delammingRettigheter / amming og jobb

Våkentrening av foreldre

Hva er det motsatte av søvntrening? Jo, våkentrening av foreldre! Ikke vis dette til barnet ditt hvis du har planer om å slutte med nattamming...

PS. Det er kanskje ikke nødvendig å forklare poenget bak en ironisk tekst, men vi vil helst ikke bli misforstått 👼🏼

Noen får høre at spedbarn og barn våkner om natta fordi de er vant til «service», og at gråten er en utspekulert måte å få oppmerksomhet på.

Språket som brukes i tradisjonelle former for søvntrening bygger ofte opp under dette synet.

I teksten under brukes språket fra tradisjonell søvntrening av spedbarn. Men i stedet for at det handler om at foreldre søvntrener babyen, handler det om at babyen «våkentrener» foreldrene – ved å være skikkelig utspekulert.

Men babyer ER altså ikke utspekulerte, hvis noen skulle være i tvil om det 🧡

Engelsk tekst: Ukjent opphav.

Awake Training for Parents

👋 Dear Fellow Babies,

OK, here’s my situation:

My Mommy has had me for almost 5 months. The first few months were great – I cried, she picked me up and fed me, anytime, around the clock. 

Then something happened.

Over the last few weeks, she has been trying to STTN (sleep thru the night). At first, I thought it was just a phase, but it is only getting worse.

I’ve talked to other babies, and it seems like its pretty common after Mommies have had us for around 5-6 months.

Here’s the thing: these Mommies don’t really need to sleep. It’s just a habit. 

Many of them have had some 30 years to sleep – they just don’t need it anymore.

So I am implementing a plan. I call it the Crybaby Shuffle.

It goes like this:

Night 1: Cry every 3 hours until you get fed.

I know, it’s hard. It’s hard to see your Mommy upset over your crying. Just keep reminding yourself, it’s for her own good.

Night 2: Cry every 2 hours until you get fed.

Night 3: Cry every hour.

Most Mommies will start to respond more quickly after about 3 nights. Some Mommies are more alert, and may resist the change longer. These Mommies may stand in your doorway for hours, shhhh-ing. 

Don’t give in. I cannot stress this enough:

CONSISTENCY IS KEY!!

If you let her STTN (sleep through the night), just once, she will expect it every night.

I know it’s hard!

But she really does not need the sleep; she is just resisting the change.

If you have an especially alert Mommy, you can stop crying for about 10 minutes, just long enough for her to go back to bed and start to fall asleep. 

Then cry again. It WILL eventually work.

My Mommy once stayed awake for 10 hours straight, so I know she can do it.

The other night, I cried every hour. You just have to decide to stick to it and just go for it.

BE CONSISTENT!

I cried for any reason I could come up with:

– My sleep sack tickled my foot.

– I felt a wrinkle under the sheet.

– My mobile made a shadow on the wall.

– I burped, and it tasted like rice cereal. I hadn’t eaten rice cereal since breakfast, what’s up with that?

– The dog said “ruff”. I should know. My Mommy reminds me of this about 20 times a day. LOL.

– Once I cried just because I liked how it sounded when it echoed on the monitor in the other room.

– Too hot, too cold, just right – doesn’t matter! Keep crying!!

– I had drooled so much my sheets were damp and I didn’t like it touching me.

– I decided I was sick of all the pink in my room so I cried.

It took awhile, but it worked. She fed me at 4am. 

Tomorrow night, my goal is 3:30am.

You need to slowly shorten the interval between feedings in order to reset your Mommies’ internal clocks.

Sometimes my Mommy will call for reinforcements by sending in Daddy. 

Don’t worry, Daddies are not set up for not needing sleep the way Mommies are. They can only handle a few pats and shhing before they declare defeat and send in the Mommy.

Also, be wary of the sleep sheep with rain noises. I like to give Mommy false hope that listening to the rain puts me to sleep. 

Sometimes I pretend to close my eyes and be asleep and then wait until I know Mommy is settling back to sleep to spring a surprise cry attack.

If she doesn’t get to me fast enough I follow up with my fake cough and gag noise that always has her running to the crib.

At some point I am positive she will start to realize that she really doesn’t really need sleep.

P.S. Don’t let those rubber things fool you, no matter how long you suck on them, no milk will come out.

Trust me.

Sincerely,
Baby 👼

Tema

Fast føde og delammingRettigheter / amming og jobb

Hva er søvntrening? Er det trygt eller skadelig?

Søvntrening handler om å prøve å gjøre babyer og småbarn mindre avhengig av foreldrene ved søvn, for eksempel ved å kutte ned på amming. Det er delte meninger og mange følelser knyttet til dette temaet.

Dette er en ganske lang artikkel. Hopp til punktene i menyen du ønsker å lese om, og scroll til toppen igjen hvis du går deg bort.

Hva tenker Ammehjelpen om søvntrening?

Søvntrening er et tema som ofte får frem de store følelsene og fører til høy temperatur i kommentarfelt i sosiale medier.

Sterke ord og ladede begreper bidrar til en polarisering som verken foreldre eller barn er tjent med.

På den ene siden selges søvntrening inn som «trygt og effektivt», det fremstilles som «en gave man gir barnet», og som noe som helt nødvendig for gode søvnvaner og foreldrenes psykiske helse.

På den andre siden kalles søvntrening «omsorgssvikt», og at det er skadelig for barnets psykiske helse.

Det er ikke rart at vi som foreldre blir både usikre og forvirret. Hvem skal vi høre på, og hva er egentlig det beste for oss og for barnet? Er det skadelig eller trygt?

Mange lener seg på forskning. Det finnes imidlertid ikke forskning som beviser at søvntrening alltid er trygt og aldri er skadelig. Det finnes heller ikke forskning som beviser at det aldri er trygt eller at det alltid er skadelig.

Det er viktig å kjenne til forskning, men det er ikke er sikkert at det er i forskning på søvntrening du finner svaret på hva som er riktig for akkurat deg og ditt barn når dere skal finne ut hvordan dere løser utfordringer rundt søvn.

Hva som er den beste løsningen kommer blant annet an på det enkelte barns sårbarhet og temperament og barnets behov for amming og morsmelk/morsmelkerstatning. I regnestykket må man også ta med foreldrenes situasjon, ressurser og kapasitet – og mors melkeproduksjon.

Dette gjør at det er viktig med nyanser og individuelle råd – ikke enkle 1-2-3-oppskrifter rettet mot en stor gruppe.

Mange norske, offentlige kilder fremmer ulike former for søvntrening, og beskriver få eller ingen alternativer. De fleste inneholder lite informasjon omkring hvordan rådene de gir omkring søvn og nattammestopp kan påvirke amming og melkeproduksjon:

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Det er ikke alle foreldre som er komfortable med å ignorere barnets gråt og signaler, ettersom det går på tvers av hvordan foreldre ellers oppfordres til å reagere på barnets signaler i andre situasjoner ellers i døgnet. Søvntrening kan også være uforenlig med foreldrenes verdier, oppleves stressende for både barnet og dem selv, og bekymringer rundt mulige negative konsekvenser (30).

Vår erfaring er at mange foreldre setter pris på å få vite at det finnes alternativer til søvntrening, og at de ønsker informasjon om hvordan tiltak som gjøres rundt søvn kan påvirke amming eller melkeproduksjon, slik at det blir enklere å ta informerte valg om hva de skal gjøre.

Du vil ikke finne anbefalinger om eller oppskrifter på tradisjonell søvntrening i Ammehjelpens kanaler.

Vi i Ammehjelpen ønsker i stedet å bidra med grunnleggende forståelse av sped- og småbarns søvn, hvorfor de sover som de gjør, og hvordan dette kan knyttes til amming:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Vi kommer også med innspill til hvordan man kan legge til rette for mest mulig søvn og hvile for både liten og stor – inkludert forslag til hvordan man på en ivaretagende måte kan redusere eller avslutte amming i forbindelse med søvn:

❓Søvn i baby- og småbarnstiden: Hva kan man gjøre?

Oppsummering for trøtte foreldre

I denne teksten prøver vi å nyansere noen påstander rundt søvntrening. Vi ser også på hvordan søvntrening kan påvirke melkeproduksjonen og varigheten av ammeperioden.

Her er en kort oppsummering:

▪️Søvntrening innebærer ofte at barnet skal vennes til å sovne selv, i egen seng, alene på eget rom, uten hjelp i form av kroppskontakt med en voksen. I denne prosessen holder foreldre tilbake en respons de vanligvis ville gitt et gråtende barn, som å amme eller ta opp barnet, eller ved å unngå å gå inn i rommet.

▪️Hensikten bak denne formen for søvntrening er ikke at barnet skal slutte å våkne på natta, men at barnet skal slutte å signalisere til foreldrene at det er våkent. Dette kalles ekstinksjon.

▪️Forskning gir ikke klare svar på om søvntrening er trygt eller skadelig for alle barn. Fagfolk er uenige om søvntrening bør anbefales eller ikke.

▪️Søvntrening frarådes for barn under seks måneder, og for barn i alle aldre som er syke, har smerter, er redde eller sultne og lignende.

▪️Søvntrening kan påvirke melkeproduksjon, melkeinntak og amming negativt.

▪️Tradisjonelle søvntreningsmetoder har vært anbefalt i de fleste vestlige samfunn det siste århundret, men det finnes etter hvert en god del fagpersoner som utfordrer dette, og etterlyser andre fremgangsmåter.

▪️Noen foreldre ønsker å bruke søvntrening, noen vil bruke andre metoder. Hva som er riktig for akkurat dere kommer an på mange faktorer, blant annet barnets temperament og personlighet, familiens situasjon og mors melkeproduksjon.

▪️Selv om du ikke ønsker å bruke tradisjonell søvntrening, kan du likevel gjøre tiltak for å få mer søvn, inkludert å slutte å amme i søvn eller trappe ned på/avslutte nattamming.

▪️Du finner ikke oppskrifter på søvntrening i Ammehjelpens kanaler. Vi bidrar heller med grunnleggende kunnskap om hvordan babyer og småbarn sover, hvorfor det er sånn, og kommer med innspill til hvordan dere på en ivaretagende måte kan legge til dette for mest mulig søvn for liten og stor.

Hva er «søvntrening»?

Søvntrening handler som regel om at barnet skal vennes til å sovne selv, i egen seng, ofte alene på eget rom, uten hjelp i form av kroppskontakt eller at en voksen er tilstede hele tiden.

Det kan defineres som «søvntrening» når du bevisst holder tilbake en respons du vanligvis ville gitt et gråtende eller stresset barn, der hensikten er at barnet skal kunne sovne uten hjelp og ikke søke nærhet til foreldrene om natten gjennom å signalisere med gråt.

Årsaken til at foreldre gjør dette er at de enten opplever (eller har fått fortalt) at barnet har et søvnproblem og/eller at det er viktig å lære barnet å sovne selv, eller at barnets oppvåkninger bidrar til å gi foreldrene oppstykket søvn.

Mange tror at søvntreningsmetoder (også kalt ekstinksjonsmetoder) skal føre til at barnet lærer å sovne selv, sover bedre og får mer sammenhengende søvn.

Men er det egentlig det som skjer?

«Ekstinksjon betyr utslukking og er basert på et generelt læringsprinsipp som innebærer at atferd (i dette tilfelle våkenhet) som ikke lenger gir ønsket respons (for eksempel foreldrekontakt) gradvis vil slukkes ut (gå ned i frekvens).» (1)

«Det er normalt at små barn våkner om natten, men det blir et problem om de vekker foreldrene fordi de er avhengige av hjelp for å klare å sovne igjen.» (2)

Sagt med andre ord:

Barnets signaler skal slukkes ut, det vil si at barnet skal slutte å gråte eller på andre måter signalisere at de ønsker kontakt med foreldrene.

Målet med søvntrening er altså ikke at barn skal slutte å våkne om nettene. Målet er at de skal slutte å signalisere til foreldrene at de er våkne (5).

Metoden(e) kalles ofte gråtekur, skrikekur, Ferbers metode, ekstinksjonsmetoder eller ekstinksjonsbehandling.

Nasjonalt senter for søvnmedisin (1) beskriver de ulike metodene slik:

▪️ Du er fysisk til stede, men du unngår å løfte opp, amme, bysse, eller gi øyekontakt – og prøver heller å roe barnet som ligger i en seng for seg selv ved å hysje eller holde en hånd på magen (ekstinksjon med foreldre til stede)

▪️ Du lar barnet gråte i x antall minutter før du går inn, beroliger, går ut igjen, og øker intervallene mellom hver gang man går inn til barnet (gradvis ekstinksjon)

▪️ Du legger barnet i sengen, lukker døra og ikke går inn igjen før barnet er stille, eller neste morgen (full ekstinksjon)

Fagfolk som jobber med barn og søvn er uenige i om disse formene for søvntrening med ekstinksjonsmetoder er noe de kan anbefale eller ikke. Dette skriver vi mer om lengre ned i denne artikkelen.

Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) skriver:

«Det er forskjellige skoleretninger og teorier blant helsearbeidere og eksperter når det gjelder søvn og babyer. Men de såkalte «skrikekurene» er det knapt noen som anbefaler lenger. Et lite barn skal ikke ligge og gråte alene til det gir opp og blir stille.»

PS. Rutiner og tilrettelegging er viktig for barnets søvn, men dette er ikke det samme som søvntrening. Her finner du tips rundt dette: Hvordan få mest mulig søvn i babytiden?

Gjør søvntrening at babyen sover bedre?

Alle friske barn kan sove. Søvn er ikke en ferdighet som må læres eller trenes på, det er en biologisk funksjon (3) som reguleres helt av seg selv, gjennom fosterlivet og etter fødsel, helt uavhengig av om babyen «søvntrenes» eller ikke (4).

Selv om en del foreldre opplever at babyen sover bedre etter å ha brukt søvntreningsmetoder, viser noe forskning at søvntrening ikke nødvendigvis gjør at babyen får mer søvn (5) eller våkner sjeldnere (6).

I noe av forskningen som er gjort, skrev foreldre søvndagbok der de noterte hvordan barna sov i forbindelse med søvntreningen. Foreldrene rapporterte at barna våknet sjeldnere etter søvntrening, men ved bruk av aktigraf (et måleinstrument for søvn) så forskerne at barna våknet like ofte som barna som ikke ble søvntrent, de bare signaliserte ikke dette til foreldrene ved å gråte (5,26).

Hvis et barn ikke får respons når det gråter, vil det etter hvert slutte å signalisere. Det er dette som er hensikten bak søvntreningsmetoder.

Det er altså ikke sånn at søvntrening nødvendigvis «lærer» barnet å sovne selv eller å roe seg selv. Årsaken til dette er blant annet at den delen av hjernen som hjelper oss til å trøste oss selv og regulere stress ikke er like utviklet som hos voksne (29).

❓Lære babyen å sovne selv?

Som vi beskriver litt lengre ned på denne siden er fagfolk uenige om det enkelte barn slutter å signalisere fordi det faktisk roer seg selv, eller om det lar være å gråte fordi det har erfart at det ikke nytter. Det kan også tenkes at begge deler er sant, samtidig.

Uansett hva som skjer, kan effekten av søvntrening forsvinne, og barnet begynner igjen å gråte i forbindelse med legging eller hvis det våkner om natta. Foreldre kan derfor oppleve at de må gjenta søvntreningen flere ganger (7) – for eksempel etter sykdom eller i faser med stor utvikling, noe mange kaller «søvnregresjoner».

Hvor mye hjelp og støtte et barn trenger for å kunne sovne og sove videre, vil være individuelt og variabelt. Menneskers søvn påvirkes i stor grad av genetikk, temperament, personlighet og hvordan vi har det, fysisk og psykisk.

At genetikk kan være årsak til hvor mye et spedbarn gråter og hvor ofte det våkner om natta, bekreftes av en svensk tvillingstudie, omtalt i Sykepleien.

Alle mennesker våkner også kort om nettene mellom søvnsykluser – men det er ikke alltid at vi husker at vi har vært våkne, med mindre det er noe som gjør at vi våkner ordentlig.

Vi sover altså ikke hele natten i strekk uten å være ved overflaten innimellom. Det samme er tilfelle for babyer. Babyer sover annerledes enn voksne. En voksen søvnsyklus varer ca 90 minutter, mens en baby har søvnsykluser som varer i ca 45-60 minutter (4).

Forskjellen mellom voksne og babyer/barn er at vi voksne kan dekke behovene våre selv hvis vi våkner: Vi kan gå på do, løfte på dyna, lufte, legge oss inntil partner eller berolige oss selv med at lyden vi hørte bare var vinden.

Babyer og småbarn kan ikke det. De har begrenset kapasitet til å dekke egne behov, og de vil derfor påkalle foreldrenes oppmerksomhet hvis de har et behov de trenger hjelp til å dekke. Da er det vår oppgave å prøve å tolke barnets behov og tilpasse responsen ut fra hva vi tror behovet er.

Målet med søvntrening er som nevnt ikke at barnet skal våkne sjeldnere, det er at barnet skal slutte å signalisere at det er våkent. Hvis barnet i etterkant av søvntrening slutter å signalisere, så kan foreldrene oppleve å få mer søvn.

En studie fant at foreldrerapporterte forbedringer omkring søvn i etterkant av søvntrening ikke lenger var til stede da barnet var to år (8).

Nasjonalt senter for søvnmedisin beskriver likevel ekstinksjon (søvntrening) som en «effektiv behandlingsmetode» mot søvnløshet hos barn» (1).

At de kaller det en behandlingsmetode innebærer en forutsetning om at barnet har søvnproblemer.

Hva menes med «søvnproblemer»?

Har babyer og småbarn søvnproblemer?

Noen fagmiljøer hevder at omtrent 25% av barn har søvnproblemer (1).

De regner det som et søvnproblem hvis et barn over seks måneder bruker mer enn 30 minutter på å sovne om kvelden og/eller at barnet våkner to eller flere ganger om natten (2).

Det hevdes at søvnvansker hos friske barn over 6 måneder «som regel skyldes dårlige vaner og tillært adferd» (2). Med dette menes det at foreldrene hjelper barnet i søvn, for eksempel ved å amme eller bysse. Å amme i søvn har til og med blitt kalt en «innsovningsforstyrrelse» (9).

Har egentlig så mange barn søvnproblemer? Eller er det definisjonen av søvnproblemer som er problemet?

Hva om amming, samsoving og bæring for å få babyen til å sove er en helt vanlig og normal del av det å være foreldre?

Og hva om det som det som regnes som et søvnproblem egentlig er helt normal søvn for babyer og småbarn?

– I over hundre år har vi prøvd å påvirke hvordan spedbarn sover, slik at det skal passe bedre med hvordan voksne lever livene sine. På denne måten har det blitt skapt et misforhold mellom spedbarnets biologi og de voksnes forventninger. Dette blir omtalt som «søvnproblemer», og spedbarn blir ofte behandlet med ulike metoder og tiltak. Men det er ikke spedbarnets søvn som trenger å fikses – bare vår forståelse av den. – Helen Ball, How Babies Sleep (4).

Det er både normalt og vanlig at sped- og småbarn våkner om nettene og trenger hjelp til å sovne igjen. Dette kan oppleves som et søvnproblem av voksne, og det kan være strevsomt å alltid skulle være tilgjengelig for barnet.

Men barnet har ikke nødvendigvis et søvnproblem fordi det ammes i søvn, ikke sover en hel natt i strekk uten å vekke foreldrene, vil ammes mer enn to ganger pr natt eller kommer opp i foreldrenes seng.

Dette betyr ikke at barnet ditt ikke kan ha et problem knyttet til søvn, eller at du kan behov for å endre rutiner knyttet til barnets søvn for å ta vare på din egen søvn.

Det kan likevel være nyttig å tenke over om det er barnet som har et problem, eller om det handler om noe annet.

Dette er viktig for å finne løsninger som kjennes riktige for dere.

Hva med medisinske årsaker til oppstykket søvn?

Selv om det i hovedsak kan regnes som normalt at babyer og barn våkner om nettene, så bør det ikke avfeies som normalt hvis du opplever det som et problem eller er bekymret for barnet.

Det kan for eksempel være medisinske årsaker til at babyer og barn våkner ofte og gråter eller uttrykker ubehag: 

Ørebetennelse (og andre øre-nese-hals-plager), reflux, munnpusting, snorking, søvnapné (pustestopp), mage/tarm-smerter, allergi, intoleranser, eksem osv.

Barn på autismespekteret eller andre fysiske og psykiske utviklingsutfordringer kan også ha økt risiko for søvnforstyrrelser.

Ettersom spedbarn ikke kan snakke, kan man se for seg at det er en mulighet for at babyen har plager eller tilstander som ikke blir oppdaget av helsepersonell, eller som avdekkes på et senere tidspunkt, når barnet er eldre.

Utfordringer knyttet til søvn der årsaken(e) er av medisinsk art, vil ikke kunne løses med søvntrening. Det anbefales heller ikke, selv ikke av fagfolk som er positive til søvntrening (1).

Du kjenner barnet ditt best. Snakk med helsepersonell hvis du mistenker at det er medisinske årsaker til at babyen din våkner, eller hvis du er bekymret for andre ting omkring dette.

Er søvntrening bra for foreldrenes psykiske helse?

Noe av det som oftest trekkes fram som en positiv effekt av søvntrening av barn, er at sammenhengende søvn er viktig for å kunne være en god forelder, og at det er viktig for foreldrenes psykiske helse.

Nok søvn er viktig for både den fysiske og psykiske helsen vår. En del foreldre som har prøvd søvntrening opplever bedre psykisk helse i etterkant, hvis prosessen har ført til en bedre situasjon for familien.

Men søvntrening som innebærer å ikke svare på barnets gråt som du pleier kan også oppleves svært stressende, og være noe som kan påvirke den psykiske helsen negativt.

Selv om man gjerne hører suksesshistoriene der babyen gråt litt noen kvelder på rad, og alle var glade og uthvilte etterpå, finnes det også mange som angrer på at de prøvde søvntrening, fordi prosessen dro ut i tid, og verken søvnen eller den psykiske helsen ble noe bedre – kanskje tvert imot.

Ettersom søvntrening kan senke melkeproduksjonen kan det hos noen føre til at de må slutte å amme før de hadde tenkt. Uønsket ammeslutt kan påvirke den psykiske helsen negativt. Les om ammesorg og amming og depresjon.

Svaret på spørsmålet om søvntrening er bra for foreldrenes psykiske helse er altså: Det kommer an på.

Det er uansett viktig å ta vare på sin egen psykiske helse, og mange kan ha behov for å finne bærekraftige løsninger knyttet til søvn som er tilpasset den enkeltes behov og situasjon.

Er søvntrening stressende for barnet?

I en liten studie (10) kom forskere fram til at søvntrening med ekstinksjon førte til at stressnivået hos mor og baby – som vanligvis er synkronisert (altså stiger og synker i samme takt) – ble usynkronisert. Mor og barn kom i utakt med hverandre:

Mens mødrenes kortisolnivå (nivå av stresshormon) gikk ned da babyene etter hvert sluttet å gråte i forbindelse med søvn, så fortsatte babyenes kortisolnivå å være på samme nivå som første natt med søvntrening med ekstinksjon. Babyene viste altså ingen tegn til stress, men blodprøvene antydet at de fortsatt var stresset. Studien er etter det vi vet den eneste som har målt kortisol så tett opptil søvntreningen, men den har fått kritikk for å ikke inkludere en kontrollgruppe.

I en annen liten studie av Gradisar (26) kom forskerne fram til at søvntrening verken førte til skadelige stressnivåer eller negativ påvirkning på tilknytningen hos barna som var inkludert. Studien har blant annet fått kritikk for at målingen av kortisol ikke skjedde i forbindelse med søvntreningen, men én uke etterpå, og for at tilknytning ble vurdert seks måneder etter søvntreningen, uten at andre faktorer i barnets og foreldrenes liv ble tatt høyde for. I tillegg var kun 43 barn inkludert, noe kritikerne mener er for få deltagere til at forskerne kunne konkludere slik de gjorde (26).

Det er imidlertid omdiskutert om måling av stresshormoner gir et riktig bilde av hva som skjer ved søvntrening. Årsaken er at nivåene av stresshormoner endrer seg gjennom døgnet, og det kan være vanskelig å få nøyaktige målinger og sammenligninger (11).

Det er uansett ikke urimelig å anta at søvntrening som innebærer gråt kan være stressende for barnet, på samme måte som gråt generelt kan være stressende.

Men om det er skadelig stress kommer an på hvor ofte og over hvor lang tid barnet opplever å bli overlatt til seg selv. At barnet blir forlatt mens det gråter vil dessuten være mer stressende for barnet enn om du er til stede. Det viktige er ikke at barnet stopper å gråte med det samme, men at du er til stede og trøster så godt du kan.

Babyer og småbarn har umodne hjerner som gjør at de har begrenset med kapasitet til å roe seg selv fra et høyt nivå av stress. De trenger hjelp av rolige voksne til å finne ro, noe som kalles samregulering. Dette skriver vi mer om her: Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Noen sier at et barn ikke føler seg forlatt hvis man er i samme rom når barnet gråter i senga, eller hvis man er på 10 cm avstand. Andre sier at et barn som gråter fordi det «protesterer», ikke trenger å bli tatt opp – eller at det går en magisk grense ved seks måneder for om de skal bli trøstet i senga eller i armene.

Det stemmer kanskje for en del barn, men kan man egentlig si at dette gjelder for alle barn? Er det muligens sånn at babyer og små barn kan trenge samregulering i form av nær kroppskontakt for å føle seg trøstet (uansett årsak til gråten), på samme måte som voksne?

Hvis du gråter – vil du at kjæresten din trøster på avstand, eller vil du ha en klem? Vil årsaken til at du gråter spille inn på hva slags trøst du trenger? Kanskje kommer det blant annet an på hvor sterke følelsene dine er og hvor stresset du er?

Hva sier de som anbefaler søvntrening?

Hensikten bak søvntrening med ekstinksjonsmetoder har blitt beskrevet på følgende måte av en fagperson som anbefaler slike metoder (25):

– Barn lærer fort. De skjønner at når omsorgsgiver responderer på gråt umiddelbart, vil de alltid gjøre det. Da forbinder de gråt med omsorgsgiver, og det blir en forventning om at de kommer. Poenget med Ferbers metode er å svekke den forbindelsen. At omsorgsgiver gradvis venner barnet til å finne søvnen sin selv.

Denne formen for søvntrening blir beskrevet som en «effektiv behandlingsmetode» mot søvnvansker (1).

Fagpersoner som er positive til søvntrening påpeker at på samme måte som andre behandlinger kan være ubehagelige, gjelder det også for denne behandlingen (25).

De viser til forskning på at søvntrening med ekstinksjonsmetoder virker, at det er effektivt, og at det derfor trygt kan anbefales (9).

De fleste norske, offentlige kilder anbefaler ulike former for søvntrening.

Nasjonalt senter for søvnmedisin mener at det ikke finnes dokumentasjon på at ekstinksjonsmetoder er skadelige, selv ikke full ekstinksjon der man «ignorerer barnets signaler fra det legges om kvelden til det skal opp om morgenen» (1). De har tidligere fått kritikk for å fremme denne typen søvntrening.

Fagpersoner som anbefaler søvntrening mener at foreldre tidlig bør «lære barnet å sovne selv» for å etablere gode søvnvaner. De understreker riktignok at det er normalt at små barn våkner om natten, men at det blir et problem hvis de vekker foreldrene fordi de er avhengige av hjelp for å klare å sovne igjen (2).

Videre påpeker de at det er viktig at helsepersonell tidlig formidler kunnskap om barns søvn til foreldre, gjennom opplæring om søvnmønstre og søvnproblemer (2).

De fraråder imidlertid søvntrening for barn under seks måneder, og for barn i alle aldre som er syke, har smerter, er sultne, redde eller lignende (1).

Hva sier de som advarer mot søvntrening?

Tradisjonelle søvntreningsmetoder som går ut på å holde tilbake en respons overfor barnet har vært anbefalt i de fleste vestlige samfunn det siste århundret (4). Det finnes etter hvert en god del motstemmer til disse metodene, der fagpersoner utfordrer holdninger og syn på søvn og små barn som har vært utgangspunktet for mye av forskningen som har blitt gjort.

De stiller for eksempel spørsmål ved om vi kan stole på resultatene av forskningen som ligger til grunn for at søvntreningsmetoder anbefales, og er kritiske til at normal spedbarnsatferd og amming/melkeproduksjon ikke er en del av grunnlaget for hvilke anbefalinger som formidles til foreldre (4,6).

I 2019 skrev 723 danske psykologer under på et brev (27,28) til danske Gyldendal om å stoppe salget av en bok som fremmer søvntrening. De begrunnet det med at metoden som beskrives i boken kan påvirke barns utvikling og tilknytning negativt.

Også andre danske fagpersoner har tatt et tydelig standpunkt mot søvntrening, blant annet på bakgrunn av hvordan det kan påvirke tilknytningen. De peker også på utfordringer med forskningen på området, og at grunnlaget ikke er så robust som tilhengerne av søvntrening skal ha det til (28).

Fagpersoner som advarer mot søvntrening mener at det gjenstår mye forskning, og at det må stilles andre spørsmål i forskningen som gjøres, før man med sikkerhet kan si at alt av mulige skadevirkninger er kartlagt (4, 14–17).

De mener blant annet at man ikke vet nok om hva som faktisk skjer i hjernen hos spedbarn når foreldrene bruker ekstinksjonsmetoder, og om spedbarna faktisk roer seg selv, eller om de trenger hjelp men ikke sier fra (17,18). De mener det er umulig å vite om barnet slutter å gråte fordi det ikke lenger trenger hjelp, eller om barnet slutter å gråte fordi det gir opp.

På grunn av usikkerhetene rundt dette har den australske foreningen for spedbarns psykiske helse (AAIMH) tatt et standpunkt mot bruk av søvntrening med ekstinksjonsmetoder (17). De skriver at det finnes forskning som ikke viser skadelige effekter – men at dette er ikke det samme som bevis for at det ikke er skadelig.

Derfor oppfordrer de i stedet til at foreldre får informasjon om alternative måter å håndtere barnets søvn på. De viser blant annet til at hvis foreldre får opplæring i å forstå, og reagere på, signalene som spedbarn viser – både dag og natt – så kan det føre til bedre søvn. Dette er altså strategier som ikke er rettet mot søvn direkte, men mot relasjonen mellom foreldre og barn (17).

De mener at søvntrening som går ut på å ignorere barnets gråt og signaler er i strid med barnets grunnleggende behov for trygghet og samregulering: Søvntrening går på tvers av samlet forskning som viser at grunnlaget for fysisk og psykisk helse legges i spedbarnstiden ved at foreldrene tilpasser responsen til babyens behov og jevnt over reagerer raskt, sensitivt og konsekvent når babyen viser tegn til stress – uansett når på døgnet dette skjer.

Det meste av dagens faglitteratur om søvn og barn domineres imidlertid av forskning på ekstinksjonsmetoder. Dette gjør at både fagfolk og foreldre kan få et begrenset bilde av mulighetene som finnes (30). Fagfolk som ikke anbefaler søvntrening, etterlyser derfor mer forskning på tilnærminger som ikke innebærer å ignorere barnets signaler. Det vil gjøre det enklere å tilby foreldre kunnskapsbaserte valgmuligheter som tar hensyn til både barnets og foreldrenes behov (30).

Er søvntrening trygt eller skadelig?

Vi vet at mange ønsker seg et klart svar på om søvntrening er trygt eller skadelig, men det er tvilsomt om det går an å garantere at søvntrening er 100% trygt eller 100% skadelig for alle barn.

Søvntrening er nemlig ikke én tilnærming som har lik effekt på alle barn.

Tradisjonell søvntrening innebærer som regel et brudd i responsen du gir barnet ditt fordi du ikke reagerer på babyens gråt og signaler som du pleier, for eksempel å trøste med kroppskontakt.

Det er svært ulikt hvordan barn reagerer på dette og hvordan det påvirker dem.

Barn har ulik motstandskraft, ulik genetikk, er utsatt for ulike stressfaktorer, lever i ulike miljø, har ulikt temperament og sensitivitet/følsomhet, har ulike hjemmesituasjoner og ulike utgangspunkt i livet (19).

Det er dessuten stor variasjon i hvor ofte og hvor lenge foreldre som bruker Ferber-inspirerte (og ekstinksjonsbaserte) metoder lar barna gråte alene, om det handler om minutter eller timesvis med gråt, hvordan barnets livssituasjon er ellers, hvor sensitive foreldrene er ellers i døgnet, kvaliteten på tilknytningen – og mange andre variabler.

Foreldre som sier at søvntrening fungerte for dem, har gjerne barn som har respondert relativt raskt på søvntreningen, eller at det ble enklere enn de hadde sett for seg. De har kanskje en baby som gråt i noen få minutter et par kvelder på rad, og foreldrene trengte aldri gjenta søvntreningen.

Barn som responderer raskt på søvntrening har ofte et «enkelt» temperament og trenger kanskje ikke så mye samregulering fra foreldrene for å være i balanse.

Andre barn er mer sårbare, har et mer «krevende» temperament, og større behov for samregulering med foreldrene. De takler derfor søvntreningen dårligere, og kan gråte i timer, flere kvelder eller uker på rad, og uten at det nødvendigvis har noen positiv effekt på søvnen.

Foreldrene kan likevel få høre at de må ta kampen, være konsekvente, ikke gi seg, unngå øyekontakt, ikke løfte opp barnet, ikke «belønne» osv. fordi alt da vil være forgjeves hvis barnet «får det som det vil» i situasjoner knyttet til søvn.

Fagfolk med kunnskap om barns psykiske helse advarer mot å bevisst ignorere et barns signaler over lang tid – ettersom det kan påvirke relasjonen mellom foreldre og barn og skade babyens utvikling (20).

Noen frykter for eksempel at sårbare foreldre kan overføre manglende respons på babyens behov i forbindelse med søvn til manglende respons på babyens gråt eller behov resten av døgnet.

En studie av Price et al. blir ofte trukket fram som bevis på at søvntrening er trygt, også på lang sikt (12). Forskerne undersøkte barn fem år etter søvntrening, og de fant de ingen bevis for at søvntreningen hadde påvirket barnas psykiske helse, stressregulering eller tilknytning negativt. De fant heller ingen positive effekter.

Studien av Price har imidlertid blitt kritisert fra flere hold (12,13), blant annet for at forskerne ikke hadde kontroll på hva familiene som ikke hadde blitt instruert i søvntrening faktisk gjorde, og at også disse sto fritt til å bruke søvntreningsmetoder. Det var heller ingenting som sikret at familiene som skulle prøve søvntrening, faktisk gjorde det. Etter fem år hadde dessuten en tredjedel av deltakerne falt fra (13).

Dette gjør det vanskelig å vite hva forskerne faktisk sammenlignet da de dro konklusjonene sine, og at de dermed ikke hadde et godt nok grunnlag for å påstå at søvntrening ikke har negative langtidseffekter.

Disse to artiklene gir et innblikk i mer av forskningen bak søvntrening:

Scientific American: Does Sleep Training Work?

BBC: What really happens when babies are left to cry it out?

Kan søvntrening påvirke amming og melkeproduksjon?

Søvntrening frarådes på barn under seks måneder, både av fagfolk som fremmer søvntrening (1) og av de som advarer mot søvntrening (6).

Årsaken er blant annet at melkeproduksjonen er avhengig av at barnet selv får regulere tilgangen til brystet. Søvntrening som handler om å hindre babyen tilgang til brystet i forbindelse med søvn kan derfor føre til at en baby som fullammes får for lite melk og dermed ikke vokser som den skal.

Ingen av de norske offentlige eller offentlig anbefalte kildene til informasjon om babyers og småbarns søvn inneholder informasjon omkring hvordan rådene omkring søvn og nattammestopp kan påvirke amming og melkeproduksjon. Vår erfaring er at mødre ønsker informasjon om dette.

Les mer her: Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Noen fagpersoner som advarer mot søvntrening mener foreldre bør unngå søvntrening hele det første året (6).

Morsmelk (eller morsmelkerstatning) er den viktigste maten hele det første året, og det anbefales å amme som før i overgangen til fast føde (21). Helsedirektoratet oppfordrer til å gi barnet morsmelk i minst tolv måneder, gjerne mer (22). Mange mødre har derfor dette som et mål.

Samtidig blir foreldre ofte oppfordret av helsepersonell til å «lære barnet å sove gjennom natta» rundt seks måneder, eller i forbindelse med jobbstart, noe som ofte innebærer å slutte å amme om natta (23).

Hvis du ønsker eller trenger å gjøre tiltak i denne alderen, er du ikke alene om det, og du skal få den hjelpen og støtten du trenger til å gjennomføre det. Men da er det viktig at informasjonen du mottar rundt dette er kunnskapsbasert, oppdatert og nyansert.

Dessverre er det en del påstander rundt babyer og amming om natta som verken har rot i virkelighet eller forskning, men som fortsatt finnes der ute.

Vi ser for eksempel at noen hevder at

▪️babyer generelt ikke trenger melk om natta etter seks måneder, eller når de har begynt med fast føde
▪️amming om natta ikke er nødvendig hvis babyen har doblet fødselsvekten
▪️antall måltider på natten kan avgjøres ut fra babyens alder
▪️man bare trenger å amme én gang pr natt for å opprettholde melkeproduksjonen
▪️det er mulig å flytte melkeproduksjonen fra natt til dag
▪️det er mulig å skille mellom når babyen søker pupp for kos eller vane, og når det er for sult

Ingenting av dette er sant. Alle disse påstandene viser en mangel på grunnleggende forståelse av hvordan amming og melkeproduksjon fungerer, og at amming er mer enn overføring av melk.

Du finner mer om dette i artiklene våre:

• Offentlige råd knyttet til søvn og nattamming
• Hvor lenge kan jeg amme i søvn?
• Alt du trenger å vite om nattamming
• Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Dette betyr selvsagt ikke at det ikke er mulig å endre på søvnvaner eller å avslutte nattamming. Men det er viktig at avgjørelser tas på riktig grunnlag og på en måte som tar vare på de behovene du har.

Du kan fortsette å amme om natten så lenge du vil, men du kan også velge å redusere eller stoppe nattamming når det passer for deg.

Hos noen har søvntrening og nattammeslutt lite innvirkning, og de fortsetter å amme på dagtid i lang tid etterpå.

Hos andre kan søvntrening og nattammeslutt påvirke den totale melkeproduksjonen såpass mye at barnet slutter å interessere seg for brystet – og at de derfor slutter å amme før de hadde tenkt.

Årsaken til at noen opplever at melkeproduksjonen går ned, også på dagtid, er at nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er mest påvirkelig om natta.

Det handler også om hvor stor lagringskapasitet du har i brystene, dvs hvor mye melk brystene kan inneholde før kroppen gir beskjed om å senke produksjonen. Dette er forskjellig fra mamma til mamma.

På grunn av dette kan det være en utfordring å opprettholde melkeproduksjonen hvis babyen sover hele natten uten amming, hvis du i tillegg er utilgjengelig for barnet store deler av dagen fordi du er på jobb.

Det kan også føre mødre inn i en ammeslutt som de kanskje verken ønsker eller er forberedt på, med de konsekvensene dette kan ha for både mor og barns helse.

Men selv om søvntrening kan påvirke melkeproduksjonen negativt, kan det hos noen være det som gjør at de har overskudd til å fortsette å amme og at det dermed kan bidra til å forlenge den totale ammeperioden.

Ingenting rundt dette er altså svart/hvitt.

Helsepersonell som gir råd til foreldre omkring babyer og søvn bør ta utgangspunkt i grunnleggende kunnskap om både søvn, melkeproduksjon, amming og normal spedbarnsatferd – og tilpasse rådene til familiens ønsker og behov.

Selv om du ikke ønsker å gå fra barnet hvis det gråter, eller unngå å ta barnet opp, kan du likevel slutte å amme i søvn eller trappe ned på/avslutte nattamming.

Her finner du forslag til hvordan du kan gå fram:

• Hvor lenge kan jeg amme i søvn?
• Hvordan få mest mulig søvn?
• Lære babyen å sovne selv?

Hva bør jeg gjøre?

Det er viktig at foreldre legger til rette for god søvn, både for seg selv og barnet. Noen ønsker å prøve søvntrening, mens andre foreldre ønsker en annen tilnærming, og vil kanskje samsove eller finne en midt-i-mellom-løsning.

Hva sier magefølelsen? Hva er riktig for dere? Og hva er riktig for akkurat det barnet du har foran deg?

Felles for alle, uansett hva vi lander på, er at vi trenger kunnskap om hva vi kan forvente av små barns søvn, kunnskap om hvordan vi kan sikre mest mulig søvn og hvile for liten og stor, og hjelp til å finne individuelle løsninger ved behov for dette, for eksempel ved å veie ulike behov og utfall opp mot hverandre.

Hvis du ønsker hjelp, er det viktig å tenke over hvem du velger å ta imot råd fra.

Vær spesielt oppmerksom på unyanserte fremstillinger fra «søvneksperter» på nett og i sosiale medier som selger dyre søvnkurs og/eller veiledning. Vi skriver «søvneksperter» fordi dette ikke er en beskyttet tittel, og hvem som helst kan kalle seg det.

Søvnråd i sosiale medier: Hvem kan man stole på?

Noen metoder fremstilles som milde, men viser seg å ikke være det når det kommer til stykket. Noen foreldre beskriver dem derfor som «skrikekur i forkledning». Flere av metodene inneholder for eksempel klare føringer for hva man skal gjøre – og ikke gjøre – når barnet gråter, for eksempel å unngå å ta opp barnet, unngå øyekontakt, eller å unngå å gå tilbake til å gi pupp i forbindelse med søvn, selv om babyen er syk.

Husk at det alltid vil være lønnsomt for dem å få deg til å tenke at du har et problem, ettersom de da kan selge deg løsningen. Og løsningen vil stort sett alltid være varianter av søvntrening med metoder de lover er «trygge og effektive», der målet er at barnet skal sove hele natten uten å signalisere til deg.

Det betyr selvsagt ikke at du ikke kan få god hjelp av dem, men som vi har gått nærmere inn på i denne artikkelen, er diskusjonen rundt søvntrening mer nyansert enn det kanskje fremstilles som noen steder.

Ta til deg råd du tenker er kloke, plukk litt her og litt der, be om hjelp fra helsepersonell, stol på deg selv, søk støtte hos familie og venner, og ta grep om du må – på den måten som kjennes riktig for dere.

Og husk at søvnen vil gå seg til, uansett hvilken vei du bestemmer deg for å gå 💛

Tema

Fast føde og delammingRettigheter / amming og jobb

Nytt æresmedlem: Inger Heilien

I forbindelse med årets landstreff for Ammehjelpere ble et nytt æresmedlem utnevnt Ammehjelpens styre.

Tale til Inger på den store dagen, Ammehjelpens landstreff 2025:

Uten ammehjelperne er det ingen Ammehjelpen.

Ammehjelpens nye æresmedlem har et imponerende engasjement og motivasjon for Ammehjelpens kjernevirksomhet. Helt siden 1996 har hun med uendelig raushet og varme svart på telefoner og hjulpet mødre i sårbare øyeblikk – alltid med kloke råd og ekte omsorg.

Hun tar imot nye Ammehjelpere med åpne armer, sprer engasjement og glede ved å dele av sin lange erfaring og nydelige historier. Inger er en bærer av stor kunnskap og har hjerte for både de ammende mødrene og ammehjelperne.

Ammehjelpens grunnlegger, Elisabet Helsing, brukte å si at ammehjelpere er plussvarianter, og vi vet Elisabet også har vært et forbilde for denne ammehjelperen. I tillegg til å trofast svare på henvendelser fra mødre, har hun også har holdt utallige ammeforberende kurs, vært leder for lokalgruppa i Vestfold og Telemark i en årrekke, og deltatt i arrangerering av to landstreff. Hun er et stort forbilde for oss andre ammehjelpere. 

En mor som ammehjelpens nye æresmedlem hjalp, sa: «Ammehjelpen er heldig som har akkurat deg. Om jeg hadde kunnet skulle jeg ha dusjet deg i blomster, gaver og masse stas.» Det kunne jo ikke denne moren gjøre, men det både kan og skal vi i dag.

Ammehjelpens nye æresmedlem er Inger Heilien. 

Vi gratulerer!

Tema

Fast føde og delammingRettigheter / amming og jobb

Ammehjelpens begeistringspris 2025

Vinneren av Ammehjelpens begeistringspris for 2025 er nyfødtintensiven på Haukeland!

Ammehjelpens begeistringspris er en oppmuntring til offentlig helsepersonell som satser på faglig kvalitet og menneskelig omsorg i den viktige barseltiden.

Prisen deles ut hvert år i forbindelse med Ammehjelpens fagseminar for helsepersonell.

Det er mødrene selv som nominerer, og de må ha en selvopplevd historie å fortelle. De må ha født i løpet av siste kalenderår, i dette tilfellet 2024. Vi fikk 21 nominasjoner.

Juryen består av Ammehjelpens styre og ansatte.

I år gikk prisen til nyfødtintensiven på Haukeland 🏆

Vi gratulerer 💛 🎉

Fra nominasjonen

«Jenta vår kom til verden, ti veker for tidlig. Vi har ei sår forhistorie med ein dødfødt gut, og alle pleiarane viste stor forståelse og omsorg medan vi var innlagt i over seks veker. Kvar dag dei første vekene jobba eg med dei viktige dropane.

Konsekvent, uansett kven som jobba den dagen, klappa dei meg på skuldra og skrytte av kor flink eg var til å produsere melk. Dei virka som dei oppriktig var stolte over arbeidet eg la ned. Når neste vakt kom på jobb sa dei gjerne «eg har høyrt kor flink du er til å amme/produsere melk/pumpe». Det virka som dei såg meg – noko som merkast i ei tøff tid. I tillegg oppfordra dei til å øve på amming allereie fra jenta vår var nokre dagar gammal, og så vidt bikka kiloen. Pleiarane som var med oss, nye og gamle, hjalp til under måltid med ammestilling og observerte og hjalp til jenta vår fikk taket på det. Ingen spørsmål var for dumme. Når eg ikkje fikk det heilt til, og skuldrene mine var høge, var dei rolige og viste korleis eg kunne gjere det på den måten som var best for meg og jenta vår. Det virka som at alle er veldig kunnskapsrike og godt kursa/utdanna innen emnet. Og var det ting dei ikkje kunne svare på , tok dei kontakt med ammeveileder sa snart dei kunne.

Pleiarane og legane informerte oss om muligheitene våre for mating og om anatomien og biologien rundt det heile – som var utrulig spennande å lære om. Eg kjem alltid til å vere takknemlig for heltane på nyfødtintensiven på Haukeland. På grunn av dei har eg ei veldig god ammehistorie, og kan gje det flytende gullet til den lille jenta mi, sa ho kan vokse seg stor og sterk.»

Juryens begrunnelser

«Nyfødtintensiven pa Haukeland sykehus vinner Ammehjelpens Begeistringspris fordi dette var sterk og rørende lesning. Det virket som at ALLE ansatte var oppriktig glade i å støtte mor med amming, og ikke bare amming, men også hele henne. Helt nydelig når alle ansatte tar godt vare på mor. Personalet gir henne trygghet, støtte og mye motivasjon.»

«Jeg blir så glad av at de er opptatt av amming, følger med på hvordan melkeproduksjonen og ammingen hennes er, og heier på hver dråpe. Dette er noe annet enn fokus på at man ikke produserer nok, hvor mye mme de må gi. At de også prioriterer kursing i amming er fantastisk. Det er også et godt signal at de henter inn en med mer ammekunnskap når de ikke selv vet svaret. Dette viser at man er obs på at mor skal ha den beste hjelpen og ikke bare antar ting eller finner på svar. De ansatte viste enestående omsorg, heiet på henne, og hjalp henne med å få til ammingen allerede fra de første dagene, selv om barnet var under en kilo. De ga trygghet, kunnskap og støtte på en måte som gjorde at mor følte seg sett og ivaretatt i en svært sårbar tid. Dette er en fantastisk innsats som fortjener å løftes frem!»

«Nyfødtintensiven på Haukeland fikk en rørende nominering som fremhever den viktige rollen pleierne spilte under en tøff tid for familien. Det er tydelig at de ansatte var kompetente, omsorgsfulle og i stand til å gi støtte i en kritisk periode. Den positive opplevelsen og oppmuntringen de ga, bidro til en vellykket ammehistorie, noe som viser hvor mye innflytelse helsepersonell har i disse situasjonene.»

Tema

Fast føde og delammingRettigheter / amming og jobb

Ammehjelpens innspill til rådslag for retningslinjer for spedbarnsernæring

Her finner du Ammehjelpens innspill til nasjonale faglige retningslinjer for spedbarnsernæring.

Torsdag 27. februar 2025 var vi invitert til rådslag på Helsedirektoratet i forbindelse med en kommende oppdatering av Nasjonale faglige retningslinjer for spedbarnsernæring. Disse skal oppdateres og endres til å gjelde for barn fra 0-2 år.

Vi hadde tre minutter til rådighet, og det vi fikk sagt er bare en liten del av det vi tenker bør legges vekt på i den oppdaterte retningslinjen – men dette er det vi sa:

Ammehjelpen er en bitteliten organisasjon med et stort nedslagsfelt.

Vi har to fast ansatte og ca 300 frivillige ammehjelpere. Vi svarte på nesten 40 000 henvendelser i 2024, nettsiden vår hadde rundt 600 000 brukere i fjor, og vi har snart 50 000 medlemmer i Ammehjelpsgruppen på Facebook.

Vi er altså i jevnlig kontakt med svært mange, både foreldre og helsepersonell, hvert eneste år.

Mesteparten av henvendelsene til oss handler om:

• Utfordringer rundt amming
• Innføring av fast føde
• Varighet av amming

Dette er utgangspunktet for innspillene våre:

1. Å beskytte kilden til morsmelk, altså mors melkeproduksjon
2. Tydelige anbefalinger rundt innføring av fast føde
3. Anbefaling om ammevarighet til minst to år

1. Beskytt kilden til morsmelk: Mors melkeproduksjon

For at barn skal få morsmelk, er det grunnleggende at mødre produserer melk og at de får den informasjonen og veiledningen de trenger til å amme så lenge de ønsker.

Helsepersonell kan derfor ikke bare anbefale mødre å amme, de må også ha kunnskapen som trengs for å hjelpe mødrene, og for eksempel vite at mors melkeproduksjon er ekstra sårbar ved ammestart og i overgang til fast føde.

Retningslinjene bør derfor understreke betydningen av kyndig ammeveiledning i alle ledd i helsetjenesten, og beskrive hva dette innebærer.

Vi vet dessuten at ammingen er under press fra flere kanter. Puppen har ikke et markedsføringsbudsjett.

Vi oppfordrer derfor til at det påpekes at helsepersonell skal være oppmerksomme på morsmelkerstatnings- og barnematindustrien sine strategier og forsøk på påvirkning av helsepersonell og foreldre (1).

2. Tydelige anbefalinger rundt innføring av fast føde

Vi i Ammehjelpen ser ingen grunn til å endre hovedanbefalingen om fullamming til seks måneder. Men vi ser at det trengs tydelige anbefalinger rundt dette, og at det også trengs nyanseringer rundt mulige behov for tidligere oppstart, tidligst ved 17 uker, slik at foreldre kan ta informerte valg.

Vi opplever at både mødre og helsepersonell blir veldig usikre når sterke stemmer anbefaler noe helt annet enn offentlige helsemyndigheter, og ikke vet hvem de skal stole på.

Vi ser at dette går ut over troverdigheten til både barneleger og helsesykepleiere.

Vi er i kontakt med mødre som har hørt at det nå er anbefalt å starte med fast føde fra tre måneder, og vi ser at det blir hviskeleken i noen miljøer der ute, der små smaksprøver blir til innføring av fast føde generelt.

Dette kan vi også se igjen i forskning fra Sverige, der tidlig intro av små smaksprøver er assosiert med kortere varighet av amming (2).

I resten av verden har andelen som fullammer til seks måneder økt, mens vi i Norge opplever det motsatte (3).

3. Anbefaling om ammevarighet til minst to år

Både WHO, Unicef, den amerikanske barnelegeforeningen og NICE i England anbefaler fullamming til seks måneder og amming til to år og gjerne lenger (4–6).

De ser på det store folkehelsebildet når de kommer med anbefalinger rundt dette temaet – noe vi tenker vi også er tjent med i Norge.

Flere av helseeffektene for både mor og barn henger sammen med varighet av amming (7).

Vi mener derfor at når disse retningslinjene nå skal utvides til å gjelde barn opp til to år, vil det være naturlig å samtidig endre anbefalingen om amming til hele andre leveår og gjerne lenger, så lenge mor og barn trives med det.

Å støtte amming er en langsiktig investering i folkehelsa, uansett hvor i verden man bor.

Tema

Fast føde og delammingRettigheter / amming og jobb