Søvnkrise: Når mangel på søvn oppleves ekstra vanskelig
Noen ganger kan tilværelsen med små barn påvirke søvnen i så stor grad at det kan defineres som en søvnkrise. Gjelder dette deg? Her finner du forslag til hva du kan gjøre.
Hva er en søvnkrise?
Du som opplever en søvnkrise klarer kanskje bare såvidt å henge med fra dag til dag?
Du gjør det du kan for at du og babyen skal få sove, men du kjenner kanskje at du ikke holder ut stort lenger?
Kjenner du på skam fordi du ikke har overskudd til å «ta grep»?
Føles det uoverkommelig å skulle endre på noe eller vite hva du skal gjøre?
Er du unormalt mye sint og lei deg?
Unngår du kontakt med venner og familie fordi du er for sliten?
En søvnkrise kan handle om din egen søvn, om barnets søvn eller om omstendighetene rundt dere. Hva som ligger til grunn for en søvnkrise trenger ikke å være likt for alle. En situasjon som er uutholdelig for noen, kan være helt grei for andre. Vi strekker oss ofte langt på vegne av barna våre, men vi har ulike terskler for hva vi tåler av søvnmangel, stress og påkjenninger.
Det kan være utrolig tøft å ikke få nok søvn, spesielt hvis det pågår over lengre tid. Det kan påvirke både fysisk og psykisk helse, relasjonen mellom foreldre og barn, parforholdet, vennskap, jobbhverdagen. Alt.
Vi vet ikke hva som er den beste løsningen i din situasjon. Du finner dessverre ingen quick fix i denne teksten. Det er likevel noen grunnleggende tiltak du kan prøve, som kan hjelpe deg her og nå. Tiltakene kan gi deg overskudd til å klare å finne gode løsninger som kan hjelpe dere på sikt. Du trenger ikke gjøre alt, men plukk det du tenker kan være til hjelp.
Hvis du er for sliten til å gjøre noe som helst av det vi skriver: Send denne teksten til noen som kjenner deg og din situasjon, og spør om hjelp til å prioritere tre ting.
PS. Du trenger ikke oppleve en søvnkrise akkurat nå for å ha nytte av forslagene under. Det holder at du er en helt vanlig forelder med helt vanlig søvnmangel. Å gjøre grunnleggende tiltak kan forebygge at du havner i en søvnkrise senere 🧡
Ta på deg din egen oksygenmaske først
Tenk deg at du skal ut og fly: Du vet hva fly-vertene sier du skal gjøre hvis lufttrykket i kabinen blir for lavt? At du skal ta på seg din egen oksygenmaske før du hjelper andre.
Dette gjelder også når du skal være forelder. For at du skal kunne ta vare på barnet ditt, må dine egne grunnleggende behov for mat/drikke, søvn, trygghet, dagslys, sosial kontakt og fysisk aktivitet være noenlunde dekket.
Dette kan være enklere sagt enn gjort, og som foreldre kan det være vanskelig å prioritere seg selv, men det er viktig.
Hvis du kjenner at du nærmer deg bristepunktet, er det viktigere enn noen gang å skape lommer for deg selv der du kan puste litt og få rom til å sove, hvile og hente nye krefter.
Sov når du kan. Lag lettvint og passe sunn mat, eller spør om noen kan gjøre det for deg. Gå deg en tur. Få besøk av noen du kan slappe av sammen med. Ta vare på deg selv. Be andre ta vare på deg.
Hva ville du sagt til din beste venn, i samme situasjon? Si det til deg selv.
Prøv å finne ro
Foreldre og barn påvirker hverandre. Vi «smitter» hverandre med både ro og uro. Men i motsetning til barnet kan voksne bevisst bruke ulike strategier for å finne ro.
Sped- og småbarn har et umodent nervesystem og trenger samregulering i mye større grad enn eldre barn og voksne. Hvis vi voksne ikke klarer å finne vår egen ro – så blir det vanskeligere for barnet å finne sin.
Å vite hvordan man kan påvirke sitt eget stressnivå, og faktisk klare å regulere seg selv, er noe av det viktigste vi gjør som foreldre.
Det er ikke alltid like enkelt. Det kan tvert i mot føles helt umulig innimellom, spesielt hvis vi ikke får den søvnen vi trenger.
Vi kan ikke tvinge oss selv til å bli rolige. Men vi kan velge å gjøre noe som vi vet roer oss, for eksempel å ta kontroll over pusten. Hvordan vi puster, påvirker nervesystemet vårt. Når vi er stressa, puster vi ofte raskt og overfladisk. Da kan det hjelpe å bevisst puste annerledes.
Det finnes flere ulike pusteøvelser som kan bidra til ro. Å puste rolig inn mens du teller til fire og ut mens du teller til åtte kan være en god start. Gjenta i flere minutter, eller til du føler deg roligere.
Hvis du ikke får det til, prøv noe annet: Musikk, film, eller fysisk kontakt med noen du er glad i?
❓Hvordan hjelpe en overtrøtt baby?
Gi slipp på følelser av skyld og skam
Noen som står i en søvnkrise kjenner på skam for at de ikke har greid å «ta grep», spesielt hvis babyen nærmer seg året. Noen føler på skyld fordi de ammer i søvn eller samsover. Noen kjenner på at de burde få barnet til å sove mer selvstendig. Noen føler at det er deres feil at barnet sover dårlig.
Noen barn trenger mer nærhet og hjelp i forbindelse med søvn enn andre. Årsaken kan være alt fra barnets temperament, personlighet og utvikling, til medisinske årsaker og plager hos barnet. Som foreldre vil vi som regel gjøre alt vi kan for at barnet skal ha det så bra som mulig.
Å amme i søvn og å samsove er både normalt og vanlig. Det er ikke feil, og du gjør ikke noe galt.
At noe er normalt og vanlig, betyr ikke at det ikke kan oppleves slitsomt. Du er ikke alene hvis du har behov for å gjøre endringer rundt hvordan og hvor barnet sovner og sover.
Noen føler på skyld og skam fordi de ønsker å «frarøve» barnet amming og samsoving, kanskje fordi de er utmattet av lite søvn over tid.
Alle disse vonde følelsene kan gjøre tilværelsen enda mer stressende. Klarer du å gi slipp?
Det finnes mange måter å møte barnets behov på, der du også kan ta vare på dine egne behov for søvn og hvile.
Gjør enkle tiltak rundt egen og barnets søvn
De fleste babyer og småbarn trenger nærhet til foreldrene for å sovne og å sove godt.
At babyer og småbarn våkner om nettene og trenger hjelp til å sovne igjen kan bli omtalt som «søvnproblemer». Det kan være strevsomt å alltid skulle være tilgjengelig for barnet. Men barnet har ikke nødvendigvis et søvnproblem fordi det ammes i søvn, ikke sover en hel natt i strekk uten å vekke foreldrene, vil ammes mer enn to ganger pr natt eller kommer opp i foreldrenes seng. Dette er i utgangspunktet helt normalt.
Dette betyr ikke at barnet ditt ikke kan ha et problem knyttet til søvn, eller at du kan behov for å endre rutiner knyttet til barnets søvn for å ta vare på din egen søvn. Men det kan være nyttig å spørre seg om barnet virkelig har søvnproblemer, eller om det er forventningene og omstendighetene rundt oss som er problemet. Dette er viktig for hvordan vil tilnærmer oss problemstillingen.
❓Hvordan sover og oppfører en normal babyer seg?
Hvis du kjenner at du har kommet til et punkt der du trenger å endre noe rundt amming og samsoving, er det selvsagt mulig. Hvis du står midt i en søvnkrise, kan det føles uoverkommelig å ta grep du ikke vet om du har overskudd til, eller som du ikke vet utfallet av.
Gjør det som trengs for at flest mulig i familien får mest mulig søvn og hvile, her og nå. Ikke tenk på hva som kommer senere. Du trenger ikke gjøre store endringer. Dette kan vente til du har fått opparbeidet litt overskudd og overblikk.
Det finnes likevel noen muligheter for å endre på egen og barnets søvn som ikke krever så mye av dere. Her finner du forslag til hva du kan gjøre:
❓Hvordan få mest mulig søvn i baby- og småbarnstiden?
Snakk med noen du stoler på
Foreldre som har noen å snakke med om det de står i, kan oppleve at tilværelsen blir litt enklere, uavhengig av om det gjøres andre tiltak. Det er godt å oppleve at man blir hørt og forstått. Dette kan også gjøre oss tryggere og roligere som foreldre, som igjen kan påvirke barnet positivt.
Dette er i tråd med en studie som tok for seg ulike tiltak rundt søvntrening: «Noen å snakke med» ble rangert som det mest hjelpsomme tiltaket av 93 prosent av mødrene i studien (Hiscock et al., 2007).
Snakk med noen du stoler på, enten venner, familie eller helsepersonell. Ring Foreldresupport: tlf. 116 123 (tast 2) hvis du trenger å snakke med noen som ikke kjenner deg. Noen finner også god hjelp i å snakke med andre foreldre som står i lignende situasjoner, enten i barselgruppa eller gjennom sosiale medier.
Del på ansvaret med partner
Sov på separate rom, slik at det til enhver tid er en voksen som får sove.
Del opp døgnet, og sov på skift.
Del på omsorgen for barnet om natta, hvis mulig.
Hvis det bare er du som duger for barnet på natt, lag rom for at du kan sove uforstyrret på dagtid.
Hvis du ikke har en partner som er i stand til å dele på ansvaret, eller ikke har en partner: Søk støtte hos annen familie, venner, bekjente og/eller helsepersonell.
Søk hjelp og støtte hos venner og familie
Selv om vi gjerne vil klare alt selv, så vil mange av oss havne i situasjoner i løpet av livet der vi trenger ekstra hjelp og støtte fra «landsbyen».
Har dere familie eller venner i nærheten som kan avlaste dere på dagtid?
Det kan sitte langt inne å være åpen om at dere strever, og å be om hjelp, men prøv. Kanskje blir du overrasket over hvor mange som vil hjelpe dere?
Kan noen levere mat på døra hos dere? Ta eldre søsken med ut på tur?
Kan en venn eller et familiemedlem ta ansvar for babyen en natt, eller deler av natten, slik at dere får sove uforstyrret?
Kontakt helsestasjon og fastlege
Helsesykepleier kan hjelpe deg med å kartlegge utfordringer og muligheter.
I noen kommuner finnes det ordninger for foreldre som trenger avlastning, for eksempel Home Start.
Utfordringer rundt søvn kan utløse og forsterke angst, depresjon, utbrenthet og annen psykisk uhelse.
Både helsesykepleier og fastlege har mulighet til å henvise til psykisk helsehjelp.
Snakk også med fastlegen om muligheten for sykmelding.
Be om hjelp fra helsepersonell hvis du mistenker sykdom/smerter hos barnet
En baby som virker smertepreget, gråter mye, våkner svært ofte over lang tid, og er vanskelig å roe, trenger utredning av helsepersonell.
Definisjonen av «svært ofte» er i denne sammenhengen kan være hver time eller oftere. Det kan være normalt at spedbarn i perioder våkner hver time om natta, men det skal ikke pågå over mange uker og måneder, i tillegg til at barnet viser tegn til å være plaget av noe.
Det skal ikke avfeies som «kolikk», og du skal ikke få beskjed om «å vente til det går over». Oppsøk noen andre og be om en second opinion hvis du ikke opplever å bli tatt på alvor.
«Kolikk» betyr bare at en baby gråter mer enn det som regnes som vanlig, det sier ingenting om årsaken(e).
❓Gulp, rap og refluks – hva er normalt?
Det kan være svært mange ulike årsaker til at en baby våkner oftere enn det som regnes som normalt og vanlig. Flere årsaker kan opptre samtidig, og de kan påvirke hverandre. Her finner du noen eksempler:
- Ammeproblemer, for eksempel knyttet til dårlig sugetak hos barnet, stramt tungebånd, ugunstig ammestilling, ugunstig ammemønster, overproduksjon.
- Øre-nese-hals-plager (væske i mellomøret, store mandler, falske mandler)
- Søvnapné (pustestopp)
- Refluks-sykdom
- Kumelkintoleranse/allergi eller andre allergier
- Annen sykdom hos barnet
- Muskel-/skjelett-plager
Barn på autismespekteret eller med fysiske og psykiske utviklingsutfordringer kan også ha økt risiko for søvnforstyrrelser.
Ettersom spedbarn ikke kan snakke, kan man se for seg at det er en mulighet for at babyen har plager eller tilstander som ikke blir oppdaget av helsepersonell, eller som avdekkes på et senere tidspunkt, når barnet er eldre.
Standard råd omkring søvn (som å kutte nattamming, legge barnet på eget rom) kan ha effekt for noen, men det kan også gjøre vondt verre hvis det er uoppdagede og ubehandlede medisinske årsaker til problemene.
Foreldre som har barn som strever med søvn, kan for eksempel bli oppfordret til å prøve tradisjonell søvntrening, for eksempel å unngå ta opp barnet når det gråter. Hensikten bak søvntrening med ekstinksjon er ikke at barnet skal slutte å våkne på natta, men at barnet skal slutte å signalisere til foreldrene at det er våkent. Utfordringer knyttet til søvn der årsaken(e) er av medisinsk art, vil ikke kunne løses med denne typen søvntrening. Det anbefales heller ikke, selv ikke av fagfolk som er positive til søvntrening: De fraråder søvntrening for barn under seks måneder, og for barn i alle aldre som er syke, har smerter, er sultne, redde eller lignende.
❓Hva er søvntrening? Er det trygt eller skadelig?
Blir det bedre?
Alt det vi har nevnt i denne teksten er en del av et større puslespill dere må legge, både alene og sammen med andre.
Vi håper at noe av det vi har foreslått kan bidra til at dere får et lite overskudd, og at dere klarer å finne gode og bærekraftige løsninger som kan hjelpe dere på sikt.
Det kommer til å ordne seg, på den ene eller på den andre måten. Det kan ta lengre eller kortere tid, men det vil gå seg til etterhvert – selv om alt kanskje føles vanskelig og umulig akkurat nå 🧡
Var artikkelen nyttig?
Tema
Oppdatert 28.11.25
