Til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Dette er det vi formidlet til helseministeren i forbindelse med et møte om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen 3. juni 2025.

Camilla Krogli Hansen,
sykepleier og redaktør for ammehjelpen.no

Stine Treider Arnesen,
master i samfunnsernæring og daglig leder for Ammehjelpen

Marianne Henriksen,
jurist og styreleder i Ammehjelpen

Hva er dagens situasjon?

Amming er et neglisjert område i norsk barselomsorg. Det forventes at mødre ammer, men de får samtidig mangelfull veiledning i den offentlige helsetjenesten.  

Hver eneste dag snakker vi i Ammehjelpen med mødre som ikke får den ammeveiledningen de har behov for. Vi har eksistert i snart 60 år, så dette er ikke noe nytt for oss.

Men nå blir vi i økende grad også kontaktet av helsepersonell, som kommer til oss med stadig mer komplekse problemstillinger.

Jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere, leger, sykepleiere og annet helsepersonell har nemlig pr i dag ingen offentlig instans å kontakte hvis de står i kompliserte ammecaser utenfor deres kompetanseområde. De har ingen muligheter til videreutdanning i ammeveiledning i Norge.

Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet ble oppløst 1. januar 2024. De ansatte ble delt mellom FHI og Helsedirektoratet. Både veiledningstjenesten for helsepersonell, ammeveiledningskurs og videreutdanning i ammeveiledning ble nedlagt, hovedsakelig på grunn av mangel på ressurser.

Vi hjelper gjerne der vi kan. Men Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som skal gi mor-til-mor-støtte. Vi er ikke en spesialisthelsetjeneste.  

Jordmødre og helsesykepleiere vi har snakket med synes situasjonen er fortvilende og frustrerende. Det forventes at de skal tilby kvalifisert ammeveiledning og bli godkjente som ammekyndige helsestasjoner og mor/barn-vennlige føde-/barselavdelinger – og på denne måten bidra til at mødre kan følge de nasjonale anbefalingene rundt amming – men de opplever det som utfordrende å skaffe seg kunnskapen de trenger. Samtidig møtes de med kritikk av mødre som opplever at de ikke får den ammeveiledningen de har behov for, noe som oppleves både sårt og vanskelig.

I tillegg til manglende muligheter for videreutdanning og veiledning, bidrar dårlig økonomi i kommuner og helseforetak til at helsepersonell hindres i delta på eksterne konferanser og kurs.

Situasjonen utnyttes av produsenter av morsmelkerstatning og barnemat, som tilbyr helsepersonell gratis undervisning og informasjon – også om ammerelaterte utfordringer. Det er forståelig, men også etisk betenkelig og et mulig brudd på WHO-koden, at helsepersonell i barselomsorgen tar imot dette. 

Hva er de største utfordringene?

Ammeveiledning er tid- og ressurskrevende. Det passer dårlig inn travle hverdager på barselavdelinger og helsestasjoner, med mangel på folk og mangel på tid. Ammeveiledning har ingen kode som genererer inntekt til helseforetakene.

Kontinuitet i svangerskaps-, fødsels og barselomsorgen er essensielt for både helsepersonell, foreldre og barn.

Tiltak rundt alt dette vil bidra til å bedre situasjonen rundt ammeveiledning.

Men det gjør dessverre lite med rot-årsakene til at tilgangen på kvalifisert ammeveiledning generelt ikke er god nok:

Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning er ikke anerkjent som et eget fagområde med tilhørende spesialister. Ansvaret er delt mellom jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere, leger og annet helsepersonell. Ingen har et overordnet ansvar.   

Helsesykepleierne står likevel i en særstilling, ved at de har hovedansvar for oppfølging av mor og barn de første årene. Helsesykepleierutdanningen er en bred utdanning, der målgruppen er barn 0-18 år og deres omsorgsgivere. Amming er eksplisitt nevnt i kun ett læringsutbytte.  

Resultater fra en foreløpig upublisert masteroppgave fra 2023 kan tyde på at dette ikke er bra nok: Kun én av tre jordmor- og helsesykepleierstudenter hadde et tilfredsstillende kunnskapsnivå om amming og ammeveiledning etter endt undervisning om temaet. 

I følge Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjonstjenesten kan helsesykepleier ved behov henvise videre til lege, fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiolog eller psykolog. Det er ikke nevnt hvem i spesialisthelsetjenesten helsesykepleier kan henvise videre til ved komplekse ammeutfordringer.  

Det står imidlertid i retningslinjen at helsesykepleier kan anbefale mor å kontakte Ammehjelpen hvis mor har ønske om, eller behov for, videre veiledning omkring amming. Det står også at helsesykepleiere kan kontakte Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA) ved spørsmål om råd og veiledning på vegne av mødre i forbindelse med amming – men denne tjenesten finnes ikke lenger. 

Vi vet om kun to helsestasjoner som har ansatt ammespesialist med IBCLC-sertifisering. De aller fleste andre med denne kompetansen er ansatt i det private helsevesenet.

I enkelte kommuner blir helsesykepleiere erstattet med sykepleiere, og jordmødre blir stadig oftere erstattet av sykepleiere ved barselavdelingene. Sykepleiere generelt får gjennom sitt studieløp ingen kompetanse på barselomsorg.

Helt mørkt er det likevel ikke.

Flere helsestasjoner og barselavdelinger strekker seg langt for at foreldrene skal få den kunnskapsbaserte veiledningen de har krav på.

En del kommuner tilbyr mødre utvidet hjelp ved ammeproblemer, og har egne ressurspersoner med videreutdanning og ekspertise i ammeveiledning. 

De store sykehusene har amme-/barselpoliklinikker som mødre kan henvises til de første ukene etter fødsel. Noen få steder kan mødre henvises dit også senere i ammeperioden.

Helsedirektoratet tilbyr et grunnleggende og faglig gjennomarbeidet e-læringskurs (AmmE-læring) som er gratis og åpent for alle, og som nylig blitt tatt i bruk ved alle helsesykepleier- og jordmorutdanningene. 

Til høsten starter en videreutdanning i barselomsorg rettet mot sykepleiere, der ammeveiledning er ett av emnene. Fagmiljøene er riktignok ikke enige om at opprettelse av dette studiet er riktig prioritering.

Det finnes en videreutdanning i ammeveiledning for barnepleiere, på fagskolenivå.

Selv om det finnes lyspunkter, er vår oppfatning at den totale situasjonen er for dårlig, både for foreldre og helsepersonell. 

Nesten alle mødre i Norge ammer rett etter fødsel. Men etter hvert som månedene går, synker tallene. Helsemyndighetenes mål er at 25 prosent av spedbarn fullammes til 6 måneder, men stadig færre fullammes så lenge. Sist oppdaterte status på dette er at kun 5 prosent av spedbarn fullammes til seks måneder.

Vi i Ammehjelpen er bekymret for den videre utviklingen. 

Hva mener Ammehjelpen bør gjøres?

✅ Ammeveiledning må anerkjennes som nødvendig helsehjelp. Mødre skal kunne forvente å få kyndig hjelp til amming når de henvender seg til primærhelsetjenesten, og kunne bli henvist videre til en spesialisthelsetjeneste for ammehelse ved behov. Ammeproblemer er ofte akutte, og mødre skal kunne forvente hjelp innen rimelig tid, også utenom helsestasjonens åpningstid.

✅ De offentlige miljøene med overordnet kompetanse på amming og ammeveiledning må styrkes, inkludert instansene som jobber med dette temaet ved FHI og Helsedirektoratet. Det er flere årsaker til dette. I Folkehelsemeldinga fremhever Helse-og omsorgsdepartementet innføring av mor-barn vennlige føde-, barsel- og neonatalavdelingar og ammekyndige helsestasjonar (MBVS) som en helsepolitisk prioritet. WHO anbefaler at det utføres eksterne evalueringer av helsetjenestens praksis i forhold til MBVS minst hvert femte år, og helst oftere. For både å kunne følge opp og å evaluere helsetjenestene i arbeidet, trengs det ressurser, som ikke finnes i dag.

✅ Jordmødre, helsesykepleiere og annet helsepersonell må få mulighet til å tilegne seg kompetansen som trengs for å kunne veilede familiene i amming og problemstillinger rundt dette. Utdanningen av jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere og leger må stille større krav til kandidatenes kunnskap om amming, melkeproduksjon og ammeveiledning. Helsepersonell må ha tilgang til vedlikehold og oppdatering av kunnskap etter endt utdanning.

✅ Universitets- og høgskolesektoren må få i oppdrag å opprette en videreutdanning i ammeveiledning.

✅ Alle norske sykehus må oppfylle kravene til «Mor-barn-vennlig standard», og alle helsestasjoner må være godkjent som ammekyndige. Pr. august 2024 hadde 143 av 356 norske kommuner godkjente ammekyndige helsestasjoner, altså ca 40 prosent. Det er et helsepolitisk mål å øke antall ammekyndige helsestasjoner.

✅ Det må opprettes egne stillinger for ammespesialister ved barselavdelinger og helsestasjoner, helst med IBCLC-sertifisering. En IBCLC har lang klinisk erfaring og et høyt teoretisk kunnskapsnivå innen blant annet melkeproduksjon, amming, annen ernæring, veiledning, kommunikasjon og problemløsning ved vanskelig amming. Slik situasjonen er nå finnes de aller fleste ammespesialister med IBCLC-sertifisering i det private helsevesenet. Dette mener vi både er bekymringsverdig og grunnleggende feil. Tilgangen til kyndig ammeveiledning skal ikke være avhengig av sosioøkonomisk status.  

Hvorfor er dette viktig?

Kvinner med lav sosioøkonomisk status ammer mindre enn kvinner med høy sosioøkonomisk status. For å jevne ut dette påpekes det i Folkehelsemeldinga at viktige tiltak er innføring av «mor-barn-vennlig standard» ved føde- og barselavdelinger og helsestasjoner, og å sikre at arbeidslivet blir lagt til rette slik at det er mulig å amme i samsvar med helsefaglige råd. Amming har dessuten vist seg å øke sjansene for mobilitet oppover på den sosiale rangstigen, og redusere sjansene for fall nedover. Å øke antall mødre som ammer i alle grupper av befolkningen er derfor en viktig faktor i folkehelsearbeidet.

Det er kjent at amming og morsmelk er grunnleggende viktig for barns helse, men det er lite kjent at det er tilsvarende viktig for den som ammer.

Når ammingen fungerer kan det redusere stress, gi bedre søvn og bedre psykisk helse. Kvinner som ammer har på gruppenivå lavere risiko for å få brystkreft, eggstokkreft, diabetes, leddgikt og hjerte/karsykdommer enn kvinner som ikke ammer.

Å kunne produsere melk til barnet er en grunnleggende funksjon som de fleste kvinnekropper har. De fleste mødre ønsker å amme helt uavhengig av helseeffektene – på lik linje med at vi ønsker å bruke beina våre til å gå med, og ørene til å høre med.

Hvis det oppstår problemer, så har vi krav på hjelp – på samme måte som hvis vi har problemer med noen av kroppens andre funksjoner. Dette er dessverre ingen selvfølge. Mange opplever ammeproblemer som kunne vært forebygget eller løst med kunnskapsbasert ammeveiledning.  

Det er viktig for både folkehelse, miljø, matsikkerhet og økonomi å legge til rette for at ALLE som ønsker å amme har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming, og at de får den hjelpen og veiledningen de trenger – uansett hvordan ammingen går – eller ikke går. 

At vi oppfordrer til en styrket innsats knyttet til ammeveiledning innebærer ikke en forventning om at alle skal amme.

Ammeveiledning rommer kunnskap om veiledning rundt morsmelk, amming, spedbarnsernæring og normal spedbarnsadferd – og kunnskap om ammeslutt, flaskemating, trygg tilberedning av morsmelkerstatning og veiledning av mødre som av ulike årsaker ikke kan eller vil amme.

Slik det er nå, er det er tilfeldig hvem som får god veiledning, fordi helsepersonell har svært varierende kunnskap og kapasitet.

Dette har du som helse- og omsorgsminister muligheten til å gjøre noe med. 

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

✅ Fram til alle de seks punktene vi har nevnt er oppfylt, er det essensielt at Ammehjelpen finnes.

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som i snart 60 år jobbet for at alle som vil amme skal få den støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker. 

Organisasjonen har to fast ansatte i til sammen 1,5 årsverk, og et nettverk av omkring 300 frivillige ammehjelpere. Ammehjelpere svarte på omkring ca 40 000 henvendelser, og nettsiden hadde ca 600 000 brukere, i 2024. 

For noen år siden måtte vi be om hjelp via Spleis og Vipps for å overleve, selv om det går mot våre grunnleggende prinsipper om at ammehjelp skal være gratis å motta fra oss. Vi fikk inn over 4 millioner på tre dager. Dette sier noe om takknemligheten fra alle som har fått – og får – hjelp via våre tjenester.

Vi håper du kan bidra til at Ammehjelpen får økt tilskudd over Statsbudsjettet. Vi trenger en garanti for at vi er sikret nok midler til å opprettholde tjenestene våre og at vi er i stand til å drifte en bærekraftig organisasjon.

Les mer: https://ammehjelpen.no/statsbudsjettet-2025/

Tema

Ammeinnlegget

Våkentrening av foreldre

Hva er det motsatte av søvntrening? Jo, våkentrening av foreldre! Ikke vis dette til barnet ditt hvis du har planer om å slutte med nattamming...

PS. Det er kanskje ikke nødvendig å forklare poenget bak en ironisk tekst, men vi vil helst ikke bli misforstått 👼🏼

Noen får høre at spedbarn og barn våkner om natta fordi de er vant til «service», og at gråten er en utspekulert måte å få oppmerksomhet på.

Språket som brukes i tradisjonelle former for søvntrening bygger ofte opp under dette synet.

I teksten under brukes språket fra tradisjonell søvntrening av spedbarn. Men i stedet for at det handler om at foreldre søvntrener babyen, handler det om at babyen «våkentrener» foreldrene – ved å være skikkelig utspekulert.

Men babyer ER altså ikke utspekulerte, hvis noen skulle være i tvil om det 🧡

Engelsk tekst: Ukjent opphav.

Awake Training for Parents

👋 Dear Fellow Babies,

OK, here’s my situation:

My Mommy has had me for almost 5 months. The first few months were great – I cried, she picked me up and fed me, anytime, around the clock. 

Then something happened.

Over the last few weeks, she has been trying to STTN (sleep thru the night). At first, I thought it was just a phase, but it is only getting worse.

I’ve talked to other babies, and it seems like its pretty common after Mommies have had us for around 5-6 months.

Here’s the thing: these Mommies don’t really need to sleep. It’s just a habit. 

Many of them have had some 30 years to sleep – they just don’t need it anymore.

So I am implementing a plan. I call it the Crybaby Shuffle.

It goes like this:

Night 1: Cry every 3 hours until you get fed.

I know, it’s hard. It’s hard to see your Mommy upset over your crying. Just keep reminding yourself, it’s for her own good.

Night 2: Cry every 2 hours until you get fed.

Night 3: Cry every hour.

Most Mommies will start to respond more quickly after about 3 nights. Some Mommies are more alert, and may resist the change longer. These Mommies may stand in your doorway for hours, shhhh-ing. 

Don’t give in. I cannot stress this enough:

CONSISTENCY IS KEY!!

If you let her STTN (sleep through the night), just once, she will expect it every night.

I know it’s hard!

But she really does not need the sleep; she is just resisting the change.

If you have an especially alert Mommy, you can stop crying for about 10 minutes, just long enough for her to go back to bed and start to fall asleep. 

Then cry again. It WILL eventually work.

My Mommy once stayed awake for 10 hours straight, so I know she can do it.

The other night, I cried every hour. You just have to decide to stick to it and just go for it.

BE CONSISTENT!

I cried for any reason I could come up with:

– My sleep sack tickled my foot.

– I felt a wrinkle under the sheet.

– My mobile made a shadow on the wall.

– I burped, and it tasted like rice cereal. I hadn’t eaten rice cereal since breakfast, what’s up with that?

– The dog said “ruff”. I should know. My Mommy reminds me of this about 20 times a day. LOL.

– Once I cried just because I liked how it sounded when it echoed on the monitor in the other room.

– Too hot, too cold, just right – doesn’t matter! Keep crying!!

– I had drooled so much my sheets were damp and I didn’t like it touching me.

– I decided I was sick of all the pink in my room so I cried.

It took awhile, but it worked. She fed me at 4am. 

Tomorrow night, my goal is 3:30am.

You need to slowly shorten the interval between feedings in order to reset your Mommies’ internal clocks.

Sometimes my Mommy will call for reinforcements by sending in Daddy. 

Don’t worry, Daddies are not set up for not needing sleep the way Mommies are. They can only handle a few pats and shhing before they declare defeat and send in the Mommy.

Also, be wary of the sleep sheep with rain noises. I like to give Mommy false hope that listening to the rain puts me to sleep. 

Sometimes I pretend to close my eyes and be asleep and then wait until I know Mommy is settling back to sleep to spring a surprise cry attack.

If she doesn’t get to me fast enough I follow up with my fake cough and gag noise that always has her running to the crib.

At some point I am positive she will start to realize that she really doesn’t really need sleep.

P.S. Don’t let those rubber things fool you, no matter how long you suck on them, no milk will come out.

Trust me.

Sincerely,
Baby 👼

Tema

Ammeinnlegget

Nytt æresmedlem: Inger Heilien

I forbindelse med årets landstreff for Ammehjelpere ble et nytt æresmedlem utnevnt Ammehjelpens styre.

Tale til Inger på den store dagen, Ammehjelpens landstreff 2025:

Uten ammehjelperne er det ingen Ammehjelpen.

Ammehjelpens nye æresmedlem har et imponerende engasjement og motivasjon for Ammehjelpens kjernevirksomhet. Helt siden 1996 har hun med uendelig raushet og varme svart på telefoner og hjulpet mødre i sårbare øyeblikk – alltid med kloke råd og ekte omsorg.

Hun tar imot nye Ammehjelpere med åpne armer, sprer engasjement og glede ved å dele av sin lange erfaring og nydelige historier. Inger er en bærer av stor kunnskap og har hjerte for både de ammende mødrene og ammehjelperne.

Ammehjelpens grunnlegger, Elisabet Helsing, brukte å si at ammehjelpere er plussvarianter, og vi vet Elisabet også har vært et forbilde for denne ammehjelperen. I tillegg til å trofast svare på henvendelser fra mødre, har hun også har holdt utallige ammeforberende kurs, vært leder for lokalgruppa i Vestfold og Telemark i en årrekke, og deltatt i arrangerering av to landstreff. Hun er et stort forbilde for oss andre ammehjelpere. 

En mor som ammehjelpens nye æresmedlem hjalp, sa: «Ammehjelpen er heldig som har akkurat deg. Om jeg hadde kunnet skulle jeg ha dusjet deg i blomster, gaver og masse stas.» Det kunne jo ikke denne moren gjøre, men det både kan og skal vi i dag.

Ammehjelpens nye æresmedlem er Inger Heilien. 

Vi gratulerer!

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens begeistringspris 2025

Vinneren av Ammehjelpens begeistringspris for 2025 er nyfødtintensiven på Haukeland!

Ammehjelpens begeistringspris er en oppmuntring til offentlig helsepersonell som satser på faglig kvalitet og menneskelig omsorg i den viktige barseltiden.

Prisen deles ut hvert år i forbindelse med Ammehjelpens fagseminar for helsepersonell.

Det er mødrene selv som nominerer, og de må ha en selvopplevd historie å fortelle. De må ha født i løpet av siste kalenderår, i dette tilfellet 2024. Vi fikk 21 nominasjoner.

Juryen består av Ammehjelpens styre og ansatte.

I år gikk prisen til nyfødtintensiven på Haukeland 🏆

Vi gratulerer 💛 🎉

Fra nominasjonen

«Jenta vår kom til verden, ti veker for tidlig. Vi har ei sår forhistorie med ein dødfødt gut, og alle pleiarane viste stor forståelse og omsorg medan vi var innlagt i over seks veker. Kvar dag dei første vekene jobba eg med dei viktige dropane.

Konsekvent, uansett kven som jobba den dagen, klappa dei meg på skuldra og skrytte av kor flink eg var til å produsere melk. Dei virka som dei oppriktig var stolte over arbeidet eg la ned. Når neste vakt kom på jobb sa dei gjerne «eg har høyrt kor flink du er til å amme/produsere melk/pumpe». Det virka som dei såg meg – noko som merkast i ei tøff tid. I tillegg oppfordra dei til å øve på amming allereie fra jenta vår var nokre dagar gammal, og så vidt bikka kiloen. Pleiarane som var med oss, nye og gamle, hjalp til under måltid med ammestilling og observerte og hjalp til jenta vår fikk taket på det. Ingen spørsmål var for dumme. Når eg ikkje fikk det heilt til, og skuldrene mine var høge, var dei rolige og viste korleis eg kunne gjere det på den måten som var best for meg og jenta vår. Det virka som at alle er veldig kunnskapsrike og godt kursa/utdanna innen emnet. Og var det ting dei ikkje kunne svare på , tok dei kontakt med ammeveileder sa snart dei kunne.

Pleiarane og legane informerte oss om muligheitene våre for mating og om anatomien og biologien rundt det heile – som var utrulig spennande å lære om. Eg kjem alltid til å vere takknemlig for heltane på nyfødtintensiven på Haukeland. På grunn av dei har eg ei veldig god ammehistorie, og kan gje det flytende gullet til den lille jenta mi, sa ho kan vokse seg stor og sterk.»

Juryens begrunnelser

«Nyfødtintensiven pa Haukeland sykehus vinner Ammehjelpens Begeistringspris fordi dette var sterk og rørende lesning. Det virket som at ALLE ansatte var oppriktig glade i å støtte mor med amming, og ikke bare amming, men også hele henne. Helt nydelig når alle ansatte tar godt vare på mor. Personalet gir henne trygghet, støtte og mye motivasjon.»

«Jeg blir så glad av at de er opptatt av amming, følger med på hvordan melkeproduksjonen og ammingen hennes er, og heier på hver dråpe. Dette er noe annet enn fokus på at man ikke produserer nok, hvor mye mme de må gi. At de også prioriterer kursing i amming er fantastisk. Det er også et godt signal at de henter inn en med mer ammekunnskap når de ikke selv vet svaret. Dette viser at man er obs på at mor skal ha den beste hjelpen og ikke bare antar ting eller finner på svar. De ansatte viste enestående omsorg, heiet på henne, og hjalp henne med å få til ammingen allerede fra de første dagene, selv om barnet var under en kilo. De ga trygghet, kunnskap og støtte på en måte som gjorde at mor følte seg sett og ivaretatt i en svært sårbar tid. Dette er en fantastisk innsats som fortjener å løftes frem!»

«Nyfødtintensiven på Haukeland fikk en rørende nominering som fremhever den viktige rollen pleierne spilte under en tøff tid for familien. Det er tydelig at de ansatte var kompetente, omsorgsfulle og i stand til å gi støtte i en kritisk periode. Den positive opplevelsen og oppmuntringen de ga, bidro til en vellykket ammehistorie, noe som viser hvor mye innflytelse helsepersonell har i disse situasjonene.»

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens innspill til rådslag for retningslinjer for spedbarnsernæring

Her finner du Ammehjelpens innspill til nasjonale faglige retningslinjer for spedbarnsernæring.

Torsdag 27. februar 2025 var vi invitert til rådslag på Helsedirektoratet i forbindelse med en kommende oppdatering av Nasjonale faglige retningslinjer for spedbarnsernæring. Disse skal oppdateres og endres til å gjelde for barn fra 0-2 år.

Vi hadde tre minutter til rådighet, og det vi fikk sagt er bare en liten del av det vi tenker bør legges vekt på i den oppdaterte retningslinjen – men dette er det vi sa:

Ammehjelpen er en bitteliten organisasjon med et stort nedslagsfelt.

Vi har to fast ansatte og ca 300 frivillige ammehjelpere. Vi svarte på nesten 40 000 henvendelser i 2024, nettsiden vår hadde rundt 600 000 brukere i fjor, og vi har snart 50 000 medlemmer i Ammehjelpsgruppen på Facebook.

Vi er altså i jevnlig kontakt med svært mange, både foreldre og helsepersonell, hvert eneste år.

Mesteparten av henvendelsene til oss handler om:

• Utfordringer rundt amming
• Innføring av fast føde
• Varighet av amming

Dette er utgangspunktet for innspillene våre:

1. Å beskytte kilden til morsmelk, altså mors melkeproduksjon
2. Tydelige anbefalinger rundt innføring av fast føde
3. Anbefaling om ammevarighet til minst to år

1. Beskytt kilden til morsmelk: Mors melkeproduksjon

For at barn skal få morsmelk, er det grunnleggende at mødre produserer melk og at de får den informasjonen og veiledningen de trenger til å amme så lenge de ønsker.

Helsepersonell kan derfor ikke bare anbefale mødre å amme, de må også ha kunnskapen som trengs for å hjelpe mødrene, og for eksempel vite at mors melkeproduksjon er ekstra sårbar ved ammestart og i overgang til fast føde.

Retningslinjene bør derfor understreke betydningen av kyndig ammeveiledning i alle ledd i helsetjenesten, og beskrive hva dette innebærer.

Vi vet dessuten at ammingen er under press fra flere kanter. Puppen har ikke et markedsføringsbudsjett.

Vi oppfordrer derfor til at det påpekes at helsepersonell skal være oppmerksomme på morsmelkerstatnings- og barnematindustrien sine strategier og forsøk på påvirkning av helsepersonell og foreldre (1).

2. Tydelige anbefalinger rundt innføring av fast føde

Vi i Ammehjelpen ser ingen grunn til å endre hovedanbefalingen om fullamming til seks måneder. Men vi ser at det trengs tydelige anbefalinger rundt dette, og at det også trengs nyanseringer rundt mulige behov for tidligere oppstart, tidligst ved 17 uker, slik at foreldre kan ta informerte valg.

Vi opplever at både mødre og helsepersonell blir veldig usikre når sterke stemmer anbefaler noe helt annet enn offentlige helsemyndigheter, og ikke vet hvem de skal stole på.

Vi ser at dette går ut over troverdigheten til både barneleger og helsesykepleiere.

Vi er i kontakt med mødre som har hørt at det nå er anbefalt å starte med fast føde fra tre måneder, og vi ser at det blir hviskeleken i noen miljøer der ute, der små smaksprøver blir til innføring av fast føde generelt.

Dette kan vi også se igjen i forskning fra Sverige, der tidlig intro av små smaksprøver er assosiert med kortere varighet av amming (2).

I resten av verden har andelen som fullammer til seks måneder økt, mens vi i Norge opplever det motsatte (3).

3. Anbefaling om ammevarighet til minst to år

Både WHO, Unicef, den amerikanske barnelegeforeningen og NICE i England anbefaler fullamming til seks måneder og amming til to år og gjerne lenger (4–6).

De ser på det store folkehelsebildet når de kommer med anbefalinger rundt dette temaet – noe vi tenker vi også er tjent med i Norge.

Flere av helseeffektene for både mor og barn henger sammen med varighet av amming (7).

Vi mener derfor at når disse retningslinjene nå skal utvides til å gjelde barn opp til to år, vil det være naturlig å samtidig endre anbefalingen om amming til hele andre leveår og gjerne lenger, så lenge mor og barn trives med det.

Å støtte amming er en langsiktig investering i folkehelsa, uansett hvor i verden man bor.

Tema

Ammeinnlegget

Om NRK Folkeopplysningen: Amming og alkohol

Informasjon rundt amming og alkohol bør inneholde flere nyanser enn det som presenteres i NRK Folkeopplysningen sitt innslag om temaet.

I 2018 publiserte NRK Folkeopplysningen et innslag om alkohol og amming, der de viser utdrag fra det som den gangen sto i Ammehjelpens artikkel om emnet. Vi ser at dette fortsatt deles i sosiale medier når spørsmål omkring amming og alkohol dukker opp.

I perioden da dette ble publisert på NRK, jobbet frivillige ammehjelpere med en oppdatering av innholdet i artikkelen vår. Vi var så godt som ferdige, og ventet bare på informasjon fra norske helsemyndigheter. At innholdet var under oppdatering sto også tydelig i den gamle artikkelen.

Det hadde vært god presseskikk av NRK Folkeopplysningen å kontakte oss i produksjonsfasen, og før innslaget ble publisert, slik at vi fikk sjansen til å kommentere temaet.

NRK Folkeopplysningen tok utgangspunkt i samme forskning (fra 2014) som er omtalt i vår nåværende artikkel.

Vi mener at informasjon rundt amming og alkohol bør inneholde flere nyanser enn det som kommer frem i NRK Folkeopplysningen sitt klipp om temaet.

NRK fokuserte hovedsakelig på det forskerne formidlet om mengden alkohol i melka, og om denne mengden kan være farlig for barnet der og da – og lite på usikkerheten rundt potensielle langtidseffekter av høyt alkoholinntak over tid, andre negative effekter alkohol kan ha på ammingen (som også var nevnt i forskningen NRK refererte til, men som de ikke nevnte) – eller at inntak av alkohol er en risiko i forbindelse med samsoving.

Hvis en ammende mor drikker alkohol, vil alkoholen gå i melka, men barnet vil få i seg svært små mengder alkohol. Det er ikke påvist at det er skadelig for barnet at den ammende drikker litt alkohol av og til (kilde).

Men dette betyr ikke at alkohol i morsmelk aldri kan påvirke barnet eller ammingen negativt.

Ettersom det ikke er etisk forsvarlig at forskere gir ammende mødre alkohol over lengre tid for å undersøke hvordan det påvirker barnet, så er det ikke mye forskning på området.

På grunn av dette er det ikke mulig å vite helt sikkert hvor grensen går for hvor mye alkohol et barn tåler å få gjennom morsmelk.

Helsedirektoratet anbefaler derfor at ammende bør vente med å drikke alkohol til seks uker etter fødsel og begrense inntaket i månedene etterpå. De baserer anbefalingene sine på et føre-var-prinsipp, nettopp fordi de ikke vet hvor lite som skal til før barn tar skade av alkohol.

Å drikke alkohol kan også redusere melkeproduksjonen, forsinke utdrivningsrefleksen, og påvirke barnets søvn – noe som kan være fint å ha i bakhodet når du skal ta et informert valg om du skal drikke eller ikke. Det er også viktig om du drikker mye og ofte, eller litt av og til. Daglig inntak av alkohol over tid kan skade barnets utvikling. Det kan også gi kortere ammeperiode (kilde).

Det er ikke anbefalt å ta seg av babyen hvis man er påvirket av alkohol. Alkohol kan gjøre deg mindre sensitiv overfor barnets signaler.

Det er heller ikke anbefalt at du sover i samme seng som barnet hvis du har drukket alkohol. Utfordringen er at samsoving ofte skjer, uansett om det var planlagt eller ikke.

Samsoving er i seg selv ikke farlig. Men uplanlagt samsoving der babyen for eksempel havner oppi senga sammen meg deg i løpet av natta etter at du har drukket alkohol, kan være farlig.

Les mer om alt dette i Ammehjelpens artikkel om amming og alkohol.

Tema

Ammeinnlegget

Hvem fortjener Ammehjelpens begeistringspris?

Har du fått god hjelp til ammingen av helsepersonell? Ammehjelpens begeistringspris er en oppmuntring til offentlig helsepersonell som satser på faglig kvalitet og omsorg i barseltiden.

Har du fått god hjelp til ammingen av helsepersonell?

Ammehjelpens begeistringspris har siden 2011 blitt delt ut til en offentlig barsel/nyfødtavdeling eller helsestasjon som har utmerket seg som gode på ammeveiledning.

Vet du om en god kandidat til årets pris?

Fortell oss om din opplevelse!

Det du forteller om må ha skjedd i løpet av 2024.

Svar på disse spørsmålene…

• Når ble barnet ditt født?
• Hvilken institusjon fortjener Begeistringsprisen?
• Hvorfor akkurat denne institusjonen?
• Er det en eller flere enkeltpersoner som har gjort noe ekstra?
• Hadde du et problem?
• Hvordan ble det i tilfelle løst?
• Hva har denne institusjonen/personen(e) betydd for deg og din videre ammereise?

… og send det til stine.arnesen@ammehjelpen.no

Frist: 14. februar 2025.

Vinneren blir presentert på Ammehjelpens fagseminar i Oslo fredag 4. april 2025. Vi vil også legge ut informasjon om tildelingen i sosiale medier.

Om Ammehjelpens begeistringspris

Norske helsearbeidere blir stadig dyktigere på ammeveiledning, og vi ønsker å hedre en institusjon som gjør en særlig innsats for mødre som ammer.

Vi ønsker å fokusere på positive ammeopplevelser som styrker mødrenes selvfølelse og er med på å knytte bånd mellom mor og barn.

Prisen skal være en oppmuntring til dem som satser på faglig kvalitet og menneskelig omsorg i den viktige barseltiden.

Prisen skal gå til en offentlig helsestasjon, barselavdeling eller lignende som har gjort noe bra for ammende mødre i løpet av året som har vært. Den kan unntaksvis gis til en enkeltperson.

Kun mødre med babyer kan nominere kandidater, og de må ha en selvopplevd historie å fortelle, fra året som har vært.

Juryen består av Ammehjelpens sentralstyre og ledelse.

Prisen deles ut årlig i forbindelse med Ammehjelpens fagseminar. De øvrige nominerte nevnes også.

Prisen er gratis deltagelse på Ammehjelpens fagseminar, diplom, samt heder og ære 🏆

Tidligere prisvinnere

2025: Nyfødtintensiven på Haukeland

2024: Barsel B, OUS.

2023: Føde- og barselavdelingen ved Kongsvinger sykehus.

2022: ABC-enheten ved OUS, Ullevål sykehus.

2021: Helsestasjonen Våler i Viken

2020: Sentrum helsestasjon, Tromsø

2019: Føde- og barselavdelingen ved Drammen Sykehus

2018: Barselavdelingen ved UNN i Tromsø

2017: Kvinne/barn klinikken avdeling Lofoten

2016: Helsesøster Anita Skjellerud, Bryn helsestasjon, Bærum

2015: NyfødtIntensiv St. Olavs Hospital Trondheim

2014: Ingen utdeling fordi Ammehjelpens fagseminar arrangert på Island

2013: Barnepleier Leonides Leonen Gelacio, Sagene helsestasjon

2012: Tynset Fødestue

2011: Barselpoliklinikken i Kristiansand

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens guide til gravide

Er du gravid? Lurer du på om du trenger å forberede deg til amming og tiden etter fødsel? Her finner du det du trenger å vite.

Hva er Ammehjelpen, og hvordan kan du få hjelp av oss?

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon. Siden 1968 har vi stilt opp for våre medsøstre med gratis støtte, informasjon og veiledning.

Ammehjelpen.no er Norges største kilde til oppdatert kunnskap om amming og morsmelk. Vi skriver også om flaskemating, søvn og om hvordan normale spedbarn oppfører seg.

Vi i Ammehjelpen vet at amming kan være fantastisk, praktisk og avslappende. Vi vet også at amming kan være krevende, slitsomt og frustrerende – spesielt i begynnelsen.

Og vi vet at det ofte hjelper å snakke med noen som har opplevd det samme.

Vi hjelper deg uansett om du ammer litt, ammer mye, eller vil slutte å amme.

Du kan kontakte oss både før og etter fødsel. Vi kan også svare på spørsmål fra partner og andre.

Her finner du informasjon om hvordan du kan komme i kontakt med en ammehjelper på telefon, epost eller via sosiale medier: 

❓Trenger du ammehjelp?

Utstyrsguide: Hva trenger du egentlig i fødebagen og hjemme?

Det er ikke så lett å vite hva man egentlig trenger av klær og utstyr i tiden etter fødsel – og hva som bør med i fødebagen og ikke.

Gravide er en attraktiv gruppe forbrukere som mange ønsker å nå ut til, og det er mye smart markedsføring der ute. En del babybutikker har for eksempel egne lister over utstyr de mener du trenger.

Det er i utgangspunktet svært lite du egentlig trenger å kjøpe før fødselen: Babyen trenger for eksempel stort sett bare bleier og klær/tepper for å holde varmen – i tillegg til en voksen kropp å være inntil og mat etter behov.

Noe utstyr og hjelpemidler kan såklart være nyttig å ha, både i fødebagen og hjemme. Men hva?

Vi har laget en utstyrsguide som forhåpentligvis kan gjøre det litt enklere for deg. Den tar for seg et utvalg av noen av de ulike produktene og hjelpemidlene som finnes, og som vi vet at mange mødre bruker/kjøper. Vi sier også litt om noen fordeler og ulemper ved de ulike produktene:

❓Hva trenger jeg av utstyr etter fødsel?

Barselplan og fødebrev: Hvordan forberede seg?

Mange gravide forbereder seg til barseltid ved å bruke mye tid og penger på å gjøre huset klart til babyen kommer. Å researche utstyr og å kjøpe det man (tror man) trenger er en del av redebyggingen. Det kan være en del av forberedelsen til å bli mamma, noe som kan oppleves både meningsfylt og fint.

Men dette bør ikke være den eneste måten du forbereder seg til barseltiden på. Som fersk mamma trenger du mer enn riktig utstyr 💛

Det aller viktigste du trenger er oppdatert informasjon og kunnskap om det du skal gjennom – og hjelp, veiledning og støtte, både fra kretsen rundt deg og fra helsepersonell.

Dette kommer ikke alltid av seg selv.

Å ta vare på et spedbarn er en fulltidsjobb, spesielt de første dagene og ukene.

Svært mange blir overrasket over hvor mye tid de bruker på å dekke spedbarnets grunnleggende behov – og hvor vanskelig det kan være å få dekket sine egne grunnleggende behov. 

Du trenger derfor å vite hvordan du best kan ta vare på deg selv slik at du på best mulig måte kan ta vare på babyen din.

Ved å lage en barselplan må dere tenke gjennom ulike scenarier som kan oppstå etter fødsel. Det er kanskje ikke så lett å se for seg, men det kan være lurt å prøve.

Målet med en barselplan er å gjøre dere tryggere på det som venter dere, og sørge for at dere vet hvor dere kan oppsøke oppdatert og pålitelig informasjon, og få støtte og hjelp, i tilfelle dere trenger det.

Mens fødebrevet er et hjelpemiddel for helsepersonell som skal hjelpe deg under og rett etter fødsel, så er barselplanen et hjelpemiddel for dere i perioden etter hjemkomst fra barsel.

Her får du tips til hva fødebrevet og barselplanen bør inneholde:

❓ Hvordan lage barselplan?

Ammestart: Hvordan få en best mulig start?

Kjenner du på at informasjon om amming kan virke overveldende eller vanskelig å forholde seg til?

Du kommer langt ved å vite litt om fem viktige punkter for en god ammestart:

• Hudkontakt med babyen
• Legg til rette for en ammestilling som er behagelig for både mor og barn
• Hyppig amming: Minst 8-12 ganger pr døgn
• Amming er et samarbeidsprosjekt med partner eller annen støtteperson.
• Kunnskap om normal spedbarnsatferd

De fire første punktene er basert på forskning i regi av Kompetencecenter for amning i Danmark. Mødre som ble veiledet ut fra disse punktene hadde større sjanse for å fullamme til seks måneder, og barna hadde lavere risiko for å bli re-innlagt på sykehus på grunn av utfordringer rundt amming/ernæring.

Det femte og siste punktet er basert på forskning omkring årsaker til ammeslutt i barnets første år. «Lite melk» blir av mødre (både i Norge og i resten av verden) oppgitt som én av de viktigste årsakene til introduksjon av morsmelkerstatning eller ammestopp.

At «lite melk» oppgis som årsak er imidlertid ikke det samme som at babyen faktisk får for lite melk, eller at mor ikke er i stand til å produsere nok melk. Det er vanlig at normal spedbarnsatferd som gråt, uro og hyppig amming feiltolkes som tegn på lite melk, både av foreldre og helsepersonell (kilde).

Hvis du tror at du har lite melk er det lurt å kontakte helsestasjonen, slik at de kan finne ut om babyen får nok melk, og veilede deg omkring amming ut fra dine behov.

Vi har laget en oversikt over det viktigste du som gravid eller fersk mamma trenger å vite om amming rett etter fødsel og i barseltiden:

❓ Hvordan får en god ammestart?

Barseltid: Hva er viktig å vite om tiden etter fødsel?

Lurer du på hva som er vanlig å oppleve når babyen er født?

Gruer du deg til barseltiden, fordi «alle» har sagt at det blir så strevsomt? Eller bare gleder du deg? Har du ikke tenkt på det i det hele tatt? Eller noe midt i mellom?

Barseltiden defineres ofte som de første seks ukene etter fødsel.

Hva som venter på den andre siden er kanskje ikke så lett å se for seg, fordi fødselen står som en vegg foran. Noen ganger kan vi se det for oss i glimt, gjennom et filter av forventninger som er farget av historier vi har hørt, og menneskene rundt oss.

Kanskje blir det sånn, kanskje ikke.

Det kan skje ting vi ikke hadde sett for oss, både gode og dårlige.

Kanskje vil alt gå på skinner. Kanskje ikke.

Du kan ikke vite hvordan din barseltid kommer til å bli – men det er likevel noe som er felles for veldig mange.

Vi har laget en guide som kan hjelpe deg på veien:

❓Hva trenger jeg å vite om barseltiden?

Vil du følge oss i sosiale medier?

🎈 Instagram: Støtte og hjelp til ferske (og ikke så ferske) foreldre

🔰 Ammehjelpsgruppen: Lukket gruppe på Facebook for gravide, ammende, ammehjelpere og kvinnelig helsepersonell

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens fagseminar 2025

Påmeldingen til Ammehjelpens fagseminar 2025 har åpnet! Årets tema er kritiske tidspunkter i ammeforløpet: Ammestart, oppstart av fast føde, søvn 6-12 måneder og jobbstart.

⭐ NYHET!

Hvis du gikk glipp av årets fagseminar, tilbyr vi nå muligheten til å kjøpe tilgang til opptaket. Du kan se det så mange ganger du vil fram til 2. juni 2025.

✅ Her kan du kjøpe tilgang til Ammehjelpens fagseminar 

Praktisk info

Tid: Fredag 4. april 2025
Sted: Helsedirektoratet, Vitaminveien 4, 0483 Oslo

Det er også mulig å delta digitalt (fra hvor som helst i landet) med tilgang til seminaret fram til 2. juni 2025. Det digitale seminaret kan sees så mange ganger du ønsker i løpet av denne perioden.

Det er åpent for alle interesserte, både helsepersonell, studenter og andre.

❗️Påmeldingsfrister:
Fysisk: 25. mars 2025
Digitalt: 2. april 2025

❓Spørsmål? Send e-post til fagseminar@ammehjelpen.no

Godkjent for klinisk fagstige med 5 timer av Jordmorforeningen, Fagforbundet og NSF.

Prisen for fysisk seminar inkluderer lunsj og pausemat.

Priser

Fysisk seminar: Kr. 1500,-
Digitalt seminar: Kr. 1200,-

Studentpriser:
Fysisk seminar: Kr. 1200,-
Digitalt seminar: Kr. 900,-

Gruppebillett:
Digitalt seminar: Kr. 3000,-

Vi har fått flere forespørsler om det er lov å vise seminaret i forbindelse med egne fagdager på helsestasjoner og barselavdelinger, og med en gruppebillett kan man det. Denne billetten lønner seg hvis dere er flere enn to personer som vil delta digitalt.

Digital billett gir tilgang til opptaket fram til 2. juni og kan sees et ubegrenset antall ganger

✅ Påmelding til Ammehjelpens fagseminar 

⚠️ Ammehjelpere melder seg på via egen lenke.

Program

Årets tema er:

«Mind the gaps» – kritiske tidspunkter i ammeforløpet.

Vi tar for oss ammestart, oppstart av fast føde og jobbstart, hvordan ulike faktorer i disse periodene kan påvirke den videre ammingen – og hvordan helsepersonell kan veilede ammende i disse fasene.

Fagseminaret er rettet mot alle som jobber med ammende og inneholder en god blanding av forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap formidlet av dyktige fagpersoner.

Du kan altså forvente nyttig og praksisnært faglig påfyll, uansett om du har mye eller lite erfaring med ammeveiledning.

NB! Det kan bli endringer i programmet.

09.00-10.00 Registrering 

10.15-10.30 Velkommen

• Utdeling av Ammehjelpens begeistringspris 2025.

10.30-12.00  Ammestart, de første ukene

• Forutsetninger for en god ammestart. Tine Greve

• Risikobabyer på barsel. Cecilie Revhaug 

• De første ukene hjemme. Tine Greve

12.00-13.00 Lunsj 

13.00-14.00 Helsedirektoratets arbeid med amming og spedbarnsernæring 

• Gry Hay, Ann-Magrit Lona, Anne Bærug og Hanne Mosand Bliksås​.

14.00-14.20 Pause 

14.20-1540  Amming fra 6-12 måneder, tilbake på jobb 

• Forutsetning for opprettholdelse av amming og melkeproduksjon i 2. levehalvår. Tine Greve

• Søvn og amming om natta; hva er normalt? Camilla Krogli Hansen

• Ammefri; hvordan fungerer det egentlig? Erfaringer fra Ammehjelpen. Marianne Henriksen og Åshild Riise

1540-1600: Avslutning

Om foredragsholderne

Tine Greve
Ammehjelper, jordmor og internasjonalt godkjent ammeveileder (IBCLC). Hun jobber som jordmor og ammeveileder på Bambus familieklinikk, avdeling Bærum. Hun har tidligere vært studieveileder ved Videreutdanning i ammeveiledning. Hun har i mange år undervist i ammeveiledning ved flere jordmor- og helsesykepleierutdanninger i Norge og holder kurs for både helseforetak og kommunehelsetjenesten. 

Cecilie Revhaug
Spesialist i barnemedisin, ammehjelper og PhD. Hun jobber som barnelege ved sykehuset Telemark.

Gry Hay
Ernæringsfysiolog, dr. philos. Spesialrådgiver, Helsedirektoratet, avdeling for barne- og ungdomshelse. Hun har arbeidet i Helsedirektoratet siden 2010 og har fagansvar for Helsedirektoratets arbeid med amming, spedbarnsernæring og ernæring for gravide og ammende. Hun har, i samarbeid med Enhet for amming, FHI, laget «Alt om spedbarnsmat» på Helsenorge (helsenorge.no/spedbarnsmat) med 70 filmer og korte tekster om amming og spedbarnsernæring. I 2025 er hovedoppgaver oppdatering av Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring, i tråd med nye nordiske ernæringsanbefalinger, og internasjonalt arbeid knyttet til amming og markedsføring av morsmelkerstatninger. Gry Hay har doktorgrad i ernæring fra Universitetet i Oslo. Avhandlingen omhandlet jern-, folat- og vitamin B-12 status hos norske sped- og småbarn.

Anne Bærug
Ernæringsfysiolog, ph.d. Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avd. for barne- og ungdomshelse. Hun var en av initiativtakerne til innføring av WHO/UNICEFs Mor-barn-vennlig sykehus i Norge i 1993. Hun var leder for tidligere Nasjonal kompetansetjeneste for amming fra 2005 til 2019. Fra 2024 har hun arbeidet i Helsedirektoratet som har overtatt hovedansvaret for å beskytte, fremme og støtte amming på nasjonalt nivå. Hun har gjennomført en effektstudie som fant at Ammekyndig helsestasjon økte varigheten av fullamming. Dette var en av grunnene til at EU kommisjonen har evaluert Ammekyndig helsestasjon som en «beste praksis», og at flere europeiske land nå vil innføre dette programmet i forbindelse med EUs JA PreventNCD – Reducing Europe’s cancer and NCD burden. Hun var koordinator for WHOs Vekststudie som resulterte i vekstkurver basert på morsmelkernærte barns vekst. Anne er æremedlem i Ammehjelpen.

Ann-Magrit Lona
Helsesykepleier med master i folkehelse, ammeveileder NKA og IBCLC, seniorrådgiver ved Helsedirektoratet, Avdeling for barne- og ungdomshelse. Hun har lang erfaring innen ammeveiledning og folkehelse gjennom helsestasjonsarbeid i Trondheim kommune. Hun startet ved Nasjonal kompetansetjeneste i amming (NKA) i 2020, før hun ble overført til Enhet for amming i Folkehelseinstituttet. Fra 2024 har hun arbeidet i Helsedirektoratet. I 2021 gjennomførte hun en nasjonal tverrsnittsundersøkelse blant jordmor- og helsesykepleierstudenter, som avdekket lav mestringstro og kunnskapsnivå i ammeveiledning. Kun 30 % av studentene oppnådde tilfredsstillende kunnskapsnivå etter avsluttet undervisning. Dette førte til at hun ledet utviklingen av AmmE-læring, et digitalt opplæringsprogram for ammeveiledning, der hun også er faglig ansvarlig. Nettkurset er nå implementert i de fleste jordmor- og helsesykepleierutdanningene i Norge. Hovedfokuset hennes ved Helsedirektoratet er å støtte og veilede helsestasjoner som ønsker å implementere Mor-barn-vennlig standard: Ammekyndig helsestasjon, med mål om å beskytte, fremme og støtte amming i praksis. I tillegg underviser hun i amming ved flere jordmor- og helsesykepleierutdanninger.

Camilla Krogli Hansen
Ammehjelper, journalist og kommunikasjonsrådgiver som har jobbet ved en barselavdeling – og blir ferdig utdannet sykepleier i juni 2025. Hun har arbeidet med kommunikasjon siden 2008, og har vært en del av Ammehjelpen siden 2015, som ammehjelper, styremedlem og nestleder. I 2018 fikk hun ansvar for å oppdatere alt innhold på Ammehjelpens nye nettside som ble lansert i 2019. Hun er nå ansatt som redaktør i 50 % stilling, noe som innebærer at hun skriver og oppdaterer det aller meste av innholdet på ammehjelpen.no. Hun har i tillegg hovedansvar for Ammehjelpens eksterne kommunikasjon, blant annet via sosiale medier: Ammehjelpens åpne side på Facebook og Instagram.

Marianne Henriksen
Ammehjelper, jurist og nestleder i Ammehjelpens styre.

Åshild Riise
Ammehjelper, vikarierende daglig leder i Ammehjelpen og lærer. 

🌿 Meld deg inn i Ammehjelpsgruppen
🌷 Følg oss på Instagram
🌟 Følg oss på Facebook
💌 Meld deg på nyhetsbrev fra Ammehjelpen

✅ Påmelding til Ammehjelpens fagseminar 

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens innspill til statsbudsjettet 2025

Å opprettholde dagens nivå av støtte på 4,07 millioner til Ammehjelpen vil legge til rette for at mødre og barn i hvertfall får et minimum av den hjelpen de trenger og har krav på, uansett hva som skjer ellers i barselomsorgen.

Kapittel 714 Folkehelse. Post 79 Andre tilskudd

Ammehjelpen takker for forslaget om 2,8 millioner i driftstilskudd for 2025. Vi ber imidlertid om at tilskuddet på 4,07 millioner kroner over statsbudsjettet i 2024 opprettholdes og videreføres.

Vi trenger dette for å kunne holde liv i tjenestene våre og sikre en bærekraftig drift av Ammehjelpen i årene som kommer, samt å utvikle tjenestene våre i tråd med brukernes behov – og for å klare å ta støyten fra stadig dårligere kår for ammeveiledning i det offentlige helsevesenet.

I 2022 var vi i en kritisk økonomisk situasjon, men ble reddet av en innsamlingsaksjon via Spleis. Vi kan ikke havne der igjen.

Slik situasjonen er nå, fungerer vi nemlig både som en grunnleggende tjeneste for både mødre og helsepersonell, og som en «spesialisthelsetjeneste» når primærhelsetjenesten kommer til kort.

Hvem er Ammehjelpen?

Ammehjelpen er en partipolitisk uavhengig, frivillig, humanitær organisasjon. I mer enn 50 år har vi jobbet for at alle som ønsker å amme skal få den støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker. Vi har i dag ca 250 frivillige ammehjelpere og 2 faste deltidsansatte i administrasjonen, til sammen 1,3 årsverk.

De siste fem årene har vi i snitt svart på ca 36 000 henvendelser pr år via telefon, epost og sosiale medier. Nettsiden vår har nærmere 650 000 brukere pr år, og Ammehjelpsgruppen på Facebook har snart 50 000 medlemmer. 

I en spørreundersøkelse vi gjorde i sosiale medier svarte 99 prosent av over 3000 respondenter at de «mange ganger» (86%) eller «noen ganger» (13%) har funnet info hos Ammehjelpen som gjorde at de slapp å kontakte helsestasjon, fastlege eller legevakt.

I tillegg til alt det andre vi bidrar med, så avlaster vi altså en hardt presset primærhelsetjeneste i betraktelig grad.

Hva er ammeveiledning?

Begrepet ammeveiledning rommer personlig veiledning rundt morsmelk, amming og problemstillinger rundt dette – inkludert veiledning rundt mating med flaske eller kopp, og trygg tilberedning av morsmelkerstatning – og veiledning av mødre som av ulike årsaker ikke kan eller vil amme.

Hvorfor er kyndig ammeveiledning viktig?

At kvinner får den veiledningen, støtten og informasjonen de trenger til å mestre amming, er god økonomi og et viktig miljø- og bærekraftstiltak, det er essensiell barnehelse, kvinnehelse og folkehelse.

Å kunne produsere melk til barnet er en grunnleggende funksjon som de fleste kvinnekropper har. De fleste av oss ønsker å amme helt uavhengig av helseeffektene – på lik linje med at vi ønsker å bruke beina våre til å gå med, og ørene til å høre med.

Amming er naturlig, men det er ikke alltid enkelt. Hvis mødre vil amme, så skal de få den støtten og informasjonen de trenger for å nå målet ditt – eller en forklaring på hvorfor det er vanskelig eller umulig å amme slik de ønsker.

Hvis det oppstår problemer, så har vi krav på hjelp – på samme måte som hvis vi har problemer med noen av kroppens andre funksjoner. Dette er dessverre ingen selvfølge.

Det er svært varierende kompetanse på amming blant helsepersonell som arbeider med barselkvinner. Det fører til sprikende råd, frustrasjon og psykisk uhelse i form av unødvendig ammestrev og uønsket ammeslutt.

Altfor mange kvinner strever unødvendig lenge eller må slutte amme før de var klare for det – noe som kan få store negative ringvirkninger for dem det gjelder – og for den generelle folkehelsen.

Regjeringen ønsker at kvinner i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen blir prioritert i helsefellesskapene. De trekker spesielt frem sårbare familier og mødre som har ekstra behov for oppfølging i barselperioden på grunn av psykiske plager eller problemer med amming (Meld. St. 9, 2024).

I den nylig fremlagte kvinnehelsestrategien er målene likeverdige helse- og omsorgstjenester og utjevning av sosiale helseforskjeller. Amming er ikke nevnt i strategien – men hvis de ønsker å nå målene sine, må kvinners rett til kyndig ammeveiledning inkluderes i arbeidet. Amming er et grunnleggende kvinnehelsetema.

Det er sosiale ulikheter knyttet til amming (Meld. St. 15, 2023). Mødre med høyere utdanning og inntekt ammer i større grad enn mødre med lavere utdanning og inntekt (FHI, 2020). Dette kan bidra til å opprettholde og forsterke sosiale ulikheter. Regjeringen har satt et mål om å redusere sosiale ulikheter og hindre at levekårsutfordringer går i arv. Et viktig aspekt ved dette arbeidet inkluderer fremming av amming OG tilgang til god ammeveiledning.

Amming er et neglisjert område i den norske barselomsorgen. Paradokset er at amming stort sett fremmes og støttes i helsetjenestene som det beste alternativet, men at mødre samtidig jevnt over får for dårlig veiledning når de opplever problemer.

Dette kan bidra til å opprettholde et syn på amming som en kvinnes plikt, i stedet for hennes rettighet.

Hvorfor er amming viktig?

Ifølge FNs barnekonvensjon har barn rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard. Det skal blant annet sikres at foreldre er informert om og har tilgang til undervisning om barns helse og ernæring og fordelene ved amming.

Samlet forskning viser at amming er viktig for barn og mors fysiske og psykiske helse, både på kort og lang sikt.

Morsmelk er den optimale spedbarnsernæringen, og legger grunnlaget for best mulig vekst og utvikling hos barnet. Morsmelk reduserer risiko for mage- og tarminfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, ørebetennelse og overvekt. Det kan også redusere risikoen for blant annet krybbedød, hjerte- og karsykdom senere i livet, diabetes type 1 og 2 og inflammatorisk tarmsykdom.

Amming kan redusere risikoen for blant annet bryst- og eggstokkreft, samt hjerte/kar-sykdom og type 2 diabetes hos den som ammer (Helsedirektoratet, 2018).

Amming kan i tillegg være tett knyttet til fødselsdepresjon og andre psykiske reaksjoner etter fødsel. Forskning antyder at hvis ammingen går bra kan risikoen for fødselsdepresjon være lavere, mens den kan øke hvis ammingen er vanskelig. Når ammingen fungerer, kan det øke selvfølelsen og mestringsfølelsen. Dette gjenspeiles i tilbakemeldinger fra mødre som har strevd psykisk i ulik grad. Mange av dem beskriver ammingen som noe som bidro til å holde dem oppe.

Morsmelkerstatning er et nødvendig alternativ når morsmelk ikke er tilgjengelig, men det øker risikoen for negative helseutfall hos både mor og barn og kan medføre ekstra økonomisk belastning for familier med lav inntekt.

I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det viktig at flest mulig spedbarn får morsmelk, og at kvinner ammer, ettersom det gir generelt lavere sykelighet i befolkningen. Amming er også gunstig for miljøet (Helsedirektoratet, 2014).

Hvem har ansvar for ammeveiledningen?

Hovedansvaret for å tilby informasjon og veiledning omkring amming ligger i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Ansvaret er delt mellom jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere, leger og annet helsepersonell – ingen har hovedansvaret.

Helsestasjonene står likevel i en særstilling, noe vi vil gå nærmere inn på her:

Helsestasjonen tilbyr 14 konsultasjoner i løpet av de første fem årene. 10 av disse skjer i løpet av barnets første leveår, de aller fleste hos helsesykepleier. I tillegg kommer ekstra konsultasjoner ved behov. Dette innebærer at helsesykepleiere har en avgjørende rolle i å beskytte, fremme og støtte amming gjennom informasjonsarbeid og ammeveiledning.

I Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjonstjenesten står det at helsesykepleier ved behov kan henvise videre til lege, fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiolog eller psykolog. Det er ikke nevnt hvem i spesialisthelsetjenesten helsesykepleier kan henvise videre til ved ammeproblemer hos mor, eller ved behov for tverrfaglig tilnærming rundt ammeutfordringer.

Det finnes nemlig ingen offentlige spesialister eller spesialisthelsetjeneste for amming som helsepersonell kan henvise mødrene til ved komplekse ammeutfordringer.

En helsesykepleier kan selvsagt henvise til lege hvis en mamma har sår på brystknoppene som ikke gror, eller gjentagende brystbetennelser – eller til en øre-nese-hals-lege ved behov for vurdering rundt stramt tungebånd. Men det er ingen i det offentlige spesialisthelsetjenesten som har ansvar for å se på helheten i ammeutfordringene, og for eksempel finne mulige årsaker til at sår og betennelser oppstår.

I retningslinjen står det at helsepersonell kan kontakte Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA) ved spørsmål om råd og veiledning på vegne av mødre i forbindelse med amming. NKA ble for noen år siden omgjort til Enhet for amming, som nå er oppløst. (mer om dette under punktet om dagens situasjon).

Det står også følgende: «Dersom mor har ønske om eller behov for videre veiledning omkring amming, kan også helsesykepleier anbefale henne å kontakte Ammehjelpen (ammehjelpen.no).»

Ammehjelpen er som nevnt en frivillig organisasjon, og selv om det finnes ammehjelpere som også er helsepersonell, så er det ikke et kriterie for å bli ammehjelper.

Vi hjelper gjerne der vi kan, men vi er en frivillig organisasjon som gir mor-til-mor-støtte. Vi er ingen spesialisthelsetjeneste.

Hva lærer helsesykepleierstudenter om ammeveiledning?

Ifølge Forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning skal kandidaten «selvstendig veilede om ernæring, ernæringsutfordringer, amming og vekst og henvise videre ved behov». Dette er det eneste punktet der amming er nevnt. Ved den ene av helsesykepleierutdanningene inngår ernæring (inkludert amming og ammeveiledning) sammen med åtte andre hovedtemaer i et emne som gir 15 studiepoeng (VID, 2022). Vår erfaring er at studentene ved de ulike utdanningene har hatt alt fra 3 timer til 2-3 dager undervisning omkring amming og ammeveiledning.

Dette gjenspeiler etter vår mening ikke ansvaret som helsesykepleiere har for ammeveiledning i møte med mødrene på helsestasjonene.

Norske helsesykepleiere og jordmødre i en studie av Hamnøy et al. (2024) trakk blant annet frem tverrfaglig samarbeid og kunnskapsutveksling med hverandre som noe som styrket dem som ammeveiledere. De deltok i tillegg på kurs, og de brukte Ammehjelpens nettside for faglig oppdatering. Dette var viktig fordi de mente at grunnkunnskapen de hadde fått gjennom utdanningen ikke var nok til å gjøre dem trygge på ammeveiledning. Selv de mest erfarne av dem uttalte at de hadde behov for mer kunnskap om amming og ammeveiledning – til tross for at de jobbet ved en ammekyndig helsestasjon.

Dette kan blant annet tyde på at utdanningene i større grad bør prioritere ammeundervisning, noe som bekreftes av resultater fra en foreløpig upublisert masteroppgave (Lona, 2023): Kun én av tre jordmor- og helsesykepleierstudenter hadde et tilfredsstillende kunnskapsnivå om amming og ammeveiledning etter endt undervisning om temaet.

Dette er ikke en ny utfordring, men nå er situasjonen mer bekymringsverdig enn noen gang.

Hvordan er dagens situasjon?

Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet har tidligere hatt ansvar for etter- og videreutdanning i ammeveiledning og en veiledningstjeneste for helsepersonell, men fra 1. januar 2024 ble de ansatte delt mellom FHI og Helsedirektoratet.

Enhet for amming ble oppløst, og både veiledningstjenesten, ammeveiledningskurs og videreutdanning i ammeveiledning er avviklet.

Helsemyndighetene tilbyr i stedet et e-læringskurs i ammeveiledning. AmmE-læring er grundig og faglig gjennomarbeidet, og er et kurs alle som jobber med ammende bør ta – men det er på et grunnleggende nivå.

Jordmødre og helsesykepleiere har pr i dag ingen muligheter til videreutdanning i ammeveiledning i Norge, og de har heller ingen offentlig instans de kan kontakte hvis de står i kompliserte ammecaser utenfor sitt kompetanseområde.

Svært få helsestasjoner har egne ammespesialister. Vi vet i skrivende stund kun om to helsestasjoner som har ansatt IBCLC (internasjonalt godkjent ammeveileder/ammespesialist).

Mange helsesykepleiere og jordmødre kontakter derfor Ammehjelpen i stedet.

Vi har fått tilbakemeldinger fra helsesykepleiere som synes situasjonen både er fortvilende og frustrerende. Det forventes at de skal tilby kvalifisert ammeveiledning og bli godkjente som ammekyndige helsestasjoner – og på denne måten bidra til at mødre kan følge de nasjonale anbefalingene rundt amming – men de opplever det som svært utfordrende å skaffe seg kunnskapen de trenger. Enkelte syns også det er tøft å bli møtt med kritikk av mødre som ikke opplever at de får den ammeveiledningen de har behov for.

En presset kommuneøkonomi og reduserte muligheter til faglig påfyll i offentlig regi bidrar blant annet til at produsenter av morsmelkerstatning og barnemat får innpass på enkelte helsestasjoner for å gi gratis undervisning og informasjon.

Noen helsestasjoner har klare retningslinjer for kontakt med industrien, inkludert spons, besøk og deltagelse på gratis foredrag – men dette gjelder ikke alle.

Nestlé (og andre produsenter av morsmelkerstatning og barnemat) har gjennom flere år bidratt til å sponse den årlige helsesykepleierkongressen ved å betale for stand. Der kan de snakke om produktene sine, knytte kontakt med helsepersonell og dele ut materiell. Nestlé tilbyr også gratis webinarer om blant annet amming, kolikk, søvn, allergi og innføring av fast føde for helsepersonell. Flere av foredragsholderne er norsk helsepersonell, mange av dem ansatt i den offentlige helsetjenesten.

Nestlé gjør dette fordi de vet at merkevarebygging og markedsføring fungerer.

Det er for eksempel ikke uvanlig at helsepersonell ved norske føde- og barselavdelinger, helsestasjoner og andre helseinstitusjoner kaller morsmelkerstatning for «nan» – som er Nestlés varemerke – selv om de snakker generelt om morsmelkerstatning, og ikke varemerket.

Det er ingen grunn til å tro at helsepersonell bevisst reklamerer for industrien. Vi stoler på at helsepersonell flest kan klare å skille mellom informasjon og markedsføring/reklame når de skal tilegne seg kunnskap og formidle det videre til foreldre. Men ingen er immune mot å bli påvirket. Og det er ingen produsenter som gir helsepersonell «gratis lunsj» uten å forvente noe tilbake.

Et kriterium for mor-barn vennlige sykehus og ammekyndige helsestasjoner er at WHO-koden følges.

Der står det blant annet:

• Markedsføring av morsmelkerstatning/tilskuddsblandinger, flasker eller smokker skal ikke forekomme i helsetjenesten.

• Helsepersonell skal ikke motta gratisprøver eller gaver fra produsentene.

• Helsestasjonens lokaler skal ikke brukes til markedsføring, presentasjon eller reklame for disse produktene, eller til utdeling av materiell fra produsentene.

• Det anbefales at fagmøter og konferanser for helsepersonell ikke er sponset av barnematindustrien.

Hva krever Ammehjelpen?

✅ Ammeveiledning må anerkjennes som nødvendig helsehjelp . Mødre skal kunne forvente å få kyndig hjelp til amming når de henvender seg til primærhelsetjenesten, og kunne bli henvist videre til en spesialisthelsetjeneste for ammehelse ved behov. Ammeproblemer er ofte akutte, og mødre skal kunne forvente hjelp innen rimelig tid, også utenom helsestasjonens åpningstid.

✅ Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning må anerkjennes som et eget fagområde . Det må opprettes egne stillinger til ammespesialister ved barselavdelinger og helsestasjoner, helst med IBCLC-sertifisering. En IBCLC har lang klinisk erfaring og et høyt teoretisk kunnskapsnivå innen blant annet melkeproduksjon, amming, annen ernæring, veiledning, kommunikasjon og problemløsning ved vanskelig amming.

✅ Alt helsepersonell som er i kontakt med ammende mødre må ha en grunnleggende, oppdatert kunnskap om amming. Utdanningen av jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere og leger må inneholde mer undervisning om amming, melkeproduksjon og ammeveiledning, og det må stilles krav til vedlikehold og oppdatering av kunnskap etter endt utdanning. 

✅ Fagmiljøene rundt amming (for eksempel tidligere Enhet for amming) må styrkes. Høgskolesektoren må få i oppdrag å etablere en videreutdanning i ammeveiledning. Helsepersonell må få tilbake muligheten til å rådføre seg med ammespesialister via telefon eller epost i sitt daglige arbeid.

✅ Alle norske sykehus må oppfylle kravene til «Mor-barn-vennlig standard», og alle helsestasjoner må være godkjent som ammekyndige. Pr. mai 2024 har 143 av 356 norske kommuner godkjente ammekyndige helsestasjoner, altså bare ca 40 prosent.

✅ Helsepersonell skal ikke motta informasjon om amming, flaskemating, allergi, innføring av fast føde (og problemstillinger rundt dette) av produsenter av morsmelkerstatning. Dette skal helsepersonell få av norske helsemyndigheter.

✅ Helsepersonell skal ikke motta økonomiske goder fra produsenter av morsmelkerstatning, for eksempel i form av betaling for stand som støtte til konferanser, gratis kurs eller prøver på morsmelkerstatning. Dagens praksis er i strid med WHO-koden.

✅ Ammefri må bli en reell rettighet. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ammefri er pr i dag ikke etterlevd av store deler av norsk arbeidsliv, spesielt der hvor mange kvinner i reproduktiv alder er ansatt i turnusordninger.

✅ Ammeveiledning skal være gratis og ikke avhengig av sosioøkonomisk status. Slik situasjonen er nå finnes de aller fleste ammespesialister med IBCLC-sertifisering i det private helsevesenet. Dette mener vi både er bekymringsverdig og grunnleggende feil. Selv om de fyller viktige gap i barselomsorgen, mener vi at denne ekspertisen må være tilgjengelig for ALLE mødre.

Samfunnet har alt å vinne på å legge til rette for at alle mødre har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming – uansett hva de jobber med, hvor de jobber, og hvilken sosial og økonomisk status de har.

Dette er en utfordring som det vil ta lang tid å løse – om den i det hele tatt blir løst.

Og fram til dette blir virkelighet, så er det essensielt at Ammehjelpen finnes.

Ammehjelpen trenger dagens nivå av støtte for å kunne:

• tilby gratis, faglig oppdatering av alle ammehjelpere, uavhengig av økonomisk situasjon og bosted for den enkelte ammehjelper. Dette er essensielt for driften og omdømmet, og for å kunne rekruttere og beholde ammehjelpere i organisasjonen.

• kompensere styremedlemmer (og andre med tidkrevende verv) for reell timebruk og tapt arbeidstid.

• ha faste ansatte i nødvendige stillinger og stillingsprosenter. I dag har vi to fast ansatte, daglig leder i 80 prosent stilling og nettredaktør/kommunikasjonsansvarlig i 50 prosent stilling.

• opprettholde og vedlikeholde hjelpetjenestene som vi tilbyr gjennom ammehjelpen.no, epost, telefon og sosiale medier.  

• rekruttere nok ammehjelpere til å svare på epost, telefoner og spørsmål i sosiale medier. Vi får flere henvendelser enn vi kan håndtere, og det skjer stadig at eposttjenesten må stenge på grunn av mangel på kapasitet.

• sikre at innholdet vårt på nett og i sosiale medier er universelt uformet.

• konkurrere med kommersielle aktører: Vi har små økonomiske muskler i møtet med industriens makt og enorme midler til markedsføring. Vi trenger å ha råd til å produsere gratis informasjonsmateriell til kommende foreldre.

• oversette materialet vårt til andre språk, og på denne måten i enda større grad bidra til utjevning av sosiale forskjeller.

• møte etterspørselen fra helsestasjoner, helsepersonell og andre på spørsmål om ammecafeer, ammeforberedende kurs, presentasjoner for helsepersonell osv.

• være pådrivere til – og bidra til – forskning.

Å opprettholde dagens nivå av støtte på 4,07 millioner til Ammehjelpen vil legge til rette for at mødre og barn i hvertfall får et minimum av den hjelpen de trenger og har krav på, uansett hva som skjer ellers i barselomsorgen.

Les mer:

🔺 Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Vil du støtte oss? Les mer her: bidra.ammehjelpen.no 💙

Tema

Ammeinnlegget