Når morsmelkerstatning trekkes tilbake: Hva er viktig å vite?

Morsmelkerstatning kan inneholde bakterier og andre uønskede stoffer. Hvis produsenten oppdager dette, kan produkter trekkes tilbake fra markedet. Her finner du svar på vanlige spørsmål.

Aktuell tilbaketrekning

6. januar 2025 ble et utvalg morsmelkerstatning fra Nestlé trukket fra markedet. Du finner en oversikt hos Mattilsynet over hvilke produkter som er tilbakekalt i Norge. Det er bare de aktuelle produktene med oppgitte batch-nummer som må kastes.

Nestle har også tilbakekalt morsmelkerstatning i resten av Europa og i andre deler i verden, men andre typer enn i Norge. Her er noen eksempler:

• Sverige
• Danmark
• England/Irland

Kan jeg få pengene tilbake?

Kontakt produsenten, i dette tilfellet Nestles forbrukerkontakt. Du kan også kontakte Nestle Norge selv om produktet er kjøpt i Sverige eller andre land. Opplys i såfall om dette når du tar kontakt.

Hvorfor er morsmelkerstatningen tilbakekalt?

Nestlé har funnet giftstoffet cereulide i en olje som tilsettes erstatningen. Cereulide produseres av bakterien bacillus cereus (kilde: Mattilsynet).

Hvilke symptomer kan barnet få?

Giftstoffet cereulide kan forårsake matforgiftning med kvalme og oppkast. Spedbarn er mer følsomme for cereulide enn eldre barn og voksne. Giftstoffet kan i sjeldne tilfeller gi alvorlig sykdom.

Inkubasjonstiden, altså tiden fra barnet har drukket morsmelkerstatning til det eventuelt blir sykt, kan være fra 30 minutter til seks timer (kilde: FHI).

– Spedbarn er sårbare for dehydrering og foreldre bør ha lav terskel for å kontakte fastlege eller legevakt dersom barnet får oppkast, magesmerter eller diaré i løpet av det første døgnet etter inntak. Barn som har fått i seg produktene uten å utvikle symptomer, trenger ikke oppfølging av lege, skriver FHI.

Mattilsynet har understreket at det ikke er akutt helsefare knyttet til produktene som er involvert.

Bør jeg kvitte meg med flasker og annet utstyr?

Noen foreldre lurer på om de må kvitte seg med flasker og annet utstyr, for eksempel babybrezza, som har vært i kontakt med morsmelkerstatning som er trukket tilbake.

I følge FHI trenger man ikke kaste utstyr, men man bør rengjøre det grundig før videre bruk.

Kontakt helsepersonell hvis du har spørsmål eller lurer på hva du skal gjøre.

Kan jeg bytte til en annen produsent/merke?

All morsmelkerstatning som selges i Norge må oppfylle strenge krav og skal inneholde de samme næringsstoffene. Hvis det er tomt for den aktuelle morsmelkerstatningen du pleier å bruke, kan du trygt bytte til en annen produsent. Du trenger ikke gjøre det gradvis.

Hva hvis barnet er under 6 måneder?

Barn som er under 6 måneder, må vanligvis bruke en type morsmelkerstatning merket med barn 0-6 måneder (nr. 1) for at de skal få i seg det som trengs av næringsstoffer over tid.

Hvis barnet ditt er under 6 måneder, og morsmelkerstatningen du pleier å bruke ikke er tilgjengelig, bør du derfor gi morsmelkerstatning fra en annen produsent beregnet for barn fra 0-6 måneder (nr. 1).

Hvis du ikke finner morsmelkerstatning beregnet på barn fra 0-6 måneder (nr. 1), kan du i stedet gi morsmelkerstatning/tilskuddsblanding beregnet på barn 6-12 måneder (nr. 2). Dette er en trygg, midlertidig løsning for barnet fram til morsmelkerstatning 0-6 måneder (nr. 1) er tilgjengelig igjen.

Ikke gi produkter beregnet på barn over 12 måneder (melkedrikk/juniormelk, nr. 3,4,5). Disse dekker ikke næringsbehovet til spedbarn under 6 måneder.

Ikke gi hjemmelaget morsmelkerstatning, plantedrikker, ren kumelk eller melk fra andre dyr til barn under 6 måneder.

Kilde: Viktig informasjon om morsmelkerstatning (Helsenorge/Helsedirektoratet)

Hva hvis barnet er over 6 måneder?

Du kan i utgangspunktet bruke morsmelkerstatning merket med nr. 1 hele det første året.

Hvis barnet ditt er over seks måneder, og du ikke har tilgang på nr. 1, kan du bytte til nr. 2.

Hvis barnet er over 12 måneder, kan du gi kumelk eller beriket plantemelk i stedet for morsmelkerstatning (nr. 1), tilskuddsblanding (nr. 2) eller melkedrikk/juniormelk (nr. 3 og 4).

Hva hvis barnet ikke tåler andre typer morsmelkerstatning?

Snakk med helsepersonell hvis du er usikker på hvilken type morsmelkerstatning du skal gi barnet ditt.

Hvis barnet ditt får spesialerstatning på resept for eksempel ved kumelkproteinallergi, bør du snakke med behandlende lege om du kan få resept på et tilsvarende produkt.

Hvordan kan morsmelkerstatning inneholde bakterier og giftstoffer?

Morsmelkerstatningspulver er ikke garantert bakteriefritt. Både produsenter og helsemyndigheter er klar over dette.

Produsentene skal følge strenge kontrollrutiner, og det er heldigvis ikke slik at morsmelkerstatning (MME) alltid inneholder farlige bakterier eller skadelige stoffer. Men måten MME produseres på, gjør at det ikke er mulig å sikre at produktet aldri inneholder bakterier eller andre stoffer som kan gi sykdom. Dette har vært kjent helt siden morsmelkerstatning kom på markedet.

Det er vanligvis bakteriene Cronobacter sakazakii og Salmonella som kan føre til sykdom, alt fra milde mage/tarminfeksjoner til alvorlig blodforgiftning (kilder). Bakterier kan også overføres til morsmelkerstatningen fra deg, omgivelsene eller utstyret som brukes.

Dette er årsaken til at Helsedirektoratets anbefalinger: Vannet må være kokt (100 grader) for å drepe bakterier som kan være i vannet. Vannet som møter pulveret må være minst 70 grader for å drepe farlige bakterier som kan finnes i pulveret.

De fleste levende bakterier dør altså ved 70 grader, men det finnes andre bakterier som kan danne sporer og giftstoffer som er svært motstandsdyktige mot høye temperaturer.

Dette er tilfelle for bakterien bacillus cereus som kan danne sporer og giftstoffet cereulide (kilde: FHI) som er årsaken til den aktuelle tilbaketrekningen av morsmelkerstatning fra Nestlé.

Det samme gjelder bakterien Clostridium botulinum, som i november 2025 førte til et utbrudd av botulisme blant spedbarn i USA. 51 spedbarn ble syke og innlagt ved sykehus etter å ha drukket morsmelkerstatning fra produsenten ByHeart.

Dette er den samme bakterien som kan finnes i blant annet honning, og sporene kan produsere et giftstoff som kan gi alvorlige lammelser. Tilstanden er dødelig hvis den ikke behandles. Infeksjon på grunn av Clostridium botulinum bakterien er svært sjelden i Norge.

Drikkeklar morsmelkerstatning på kartong er behandlet slik at den skal være bakteriefri, men behandlingen fjerner ikke giftstoffer som cereulide og botulinum.

Jeg syns dette er skummelt!

Du er ikke alene hvis du blir urolig og redd i situasjoner der morsmelkerstatning trekkes fra markedet. Det er helt naturlig at det påvirker deg. Det er likevel viktig å vite at det er sjelden at barn blir alvorlig syke av morsmelkerstatning. Kontakt helsepersonell hvis du trenger noen å snakke med om dette.

Du kan redusere risikoen for unødvendig bakterievekst og sykdom i fremtiden ved å følge anbefalingene fra Helsedirektoratet på Helsenorge.no:

• Vask og steriliser utstyr og flasker, og vær nøye med hygienen når du tilbereder morsmelkerstatning.
• Bland morsmelkerstatning med kokt vann som holder minst 70 grader.
• Unngå blandemaskiner av typen Babybrezza, som ikke blander pulver og vann på minst 70 grader.
• Følg anbefalingene for holdbarhet på pulver og ferdig produkt.

Dette kan du lese mer om her:

• Helsenorge: Tilberede og oppbevare morsmelkerstatning
• Morsmelkerstatning: Hva er viktig å vite?

Tema

Pumping, flaskemating og oppbevaring av melk

Søvnkrise: Når mangel på søvn oppleves ekstra vanskelig

Noen ganger kan tilværelsen med små barn påvirke søvnen i så stor grad at det kan defineres som en søvnkrise. Gjelder dette deg? Her finner du forslag til hva du kan gjøre.

Hva er en søvnkrise?

Du som opplever en søvnkrise klarer kanskje bare såvidt å henge med fra dag til dag?

Du gjør det du kan for at du og babyen skal få sove, men du kjenner kanskje at du ikke holder ut stort lenger?

Unngår du kontakt med venner og familie fordi du er for sliten?

Er du unormalt mye sint og lei deg?

Kjenner du på skam fordi du ikke har overskudd til å «ta grep»?

Føles det uoverkommelig å skulle endre på noe eller vite hva du skal gjøre?

En søvnkrise kan handle om din egen søvn, om barnets søvn eller om omstendighetene rundt dere. Det trenger heller ikke bare handle om søvn, men om at du er utmattet over å være den eneste som barnet aksepterer ved legging og oppvåkninger, eller at livet med barnet oppleves overveldende og intenst.

Hva som ligger til grunn for en krise trenger ikke å være likt for alle. En situasjon som er uutholdelig for noen, kan være helt grei for andre. Vi strekker oss ofte langt på vegne av barna våre, men vi har ulike terskler for hva vi tåler av søvnmangel, stress og påkjenninger.

Det kan være utrolig tøft å ikke få nok søvn, spesielt hvis det pågår over lengre tid. Det kan påvirke både fysisk og psykisk helse, relasjonen mellom foreldre og barn, parforholdet, vennskap, jobbhverdagen. Alt.

⚠️ Vi kan dessverre ikke gi deg noen quick fix eller magisk tryllestav for å få mer søvn. Utfordringer rundt søvn har altfor mange årsaker til at det er mulig å løse det likt for alle.

I denne teksten har vi i stedet samlet noen grunnleggende tiltak som kan i deg overskudd til å klare å finne gode løsninger som kan hjelpe dere på sikt. Du trenger ikke gjøre alt, men plukk det du tenker kan være til hjelp.

Hvis du er for sliten til å gjøre noe som helst av det vi skriver: Send denne teksten til noen som kjenner deg og din situasjon, og spør om hjelp til å prioritere tre ting.

PS. Du trenger ikke oppleve en søvnkrise akkurat nå for å ha nytte av forslagene under. Det holder at du er en helt vanlig forelder med helt vanlig søvnmangel som vil forebygge at du havner i en søvnkrise senere 🧡

Ta på deg din egen oksygenmaske først

Tenk deg at du skal ut og fly: Du vet hva fly-vertene sier du skal gjøre hvis lufttrykket i kabinen blir for lavt? At du skal ta på seg din egen oksygenmaske før du hjelper andre.

Dette gjelder også når du skal være forelder. For at du skal kunne ta vare på barnet ditt, må dine egne grunnleggende behov for mat/drikke, søvn, trygghet, dagslys, sosial kontakt og fysisk aktivitet være noenlunde dekket.

Dette kan være enklere sagt enn gjort, og som foreldre kan det være vanskelig å prioritere seg selv, men det er viktig.

Hvis du kjenner at du nærmer deg bristepunktet, er det viktigere enn noen gang å skape lommer for deg selv der du kan puste litt og få rom til å sove, hvile og hente nye krefter.

Sov når du kan. Lag lettvint og passe sunn mat, eller spør om noen kan gjøre det for deg. Gå deg en tur. Få besøk av noen du kan slappe av sammen med. Ta vare på deg selv. Be andre ta vare på deg.

Hva ville du sagt til din beste venn, i samme situasjon? Si det til deg selv.

Prøv å finne ro

Foreldre og barn påvirker hverandre. Vi «smitter» hverandre med både ro og uro. Men i motsetning til barnet kan voksne bevisst bruke ulike strategier for å finne ro.

Sped- og småbarn har et umodent nervesystem og trenger samregulering i mye større grad enn eldre barn og voksne. Hvis vi voksne ikke klarer å finne vår egen ro – så blir det vanskeligere for barnet å finne sin.

Å vite hvordan man kan påvirke sitt eget stressnivå, og faktisk klare å regulere seg selv, er noe av det viktigste vi gjør som foreldre.

Det er ikke alltid like enkelt. Det kan tvert i mot være helt umulig innimellom, spesielt hvis vi ikke får den søvnen vi trenger.

Vi kan ikke tvinge oss selv til å bli rolige. Men vi kan velge å gjøre noe som vi vet roer oss, for eksempel å ta kontroll over pusten. Hvordan vi puster, påvirker nervesystemet vårt. Når vi er stressa, puster vi ofte raskt og overfladisk. Da kan det hjelpe å bevisst puste annerledes.

Det finnes flere ulike pusteøvelser som kan bidra til ro. Å puste rolig inn mens du teller til fire og ut mens du teller til åtte kan være en god start. Gjenta i flere minutter, eller til du føler deg roligere.

Hvis du ikke får det til, prøv noe annet: Musikk, film, eller fysisk kontakt med noen du er glad i?

Det er ikke sikkert at det hjelper med det samme. Men kanskje det hjelper på sikt?

❓Hvordan hjelpe en overtrøtt baby?

Gi slipp på følelser av skyld og skam

Noen som står i en søvnkrise kjenner på skam for at de ikke har greid å «ta grep», spesielt hvis babyen nærmer seg året. Noen føler på skyld fordi de ammer i søvn eller samsover. Noen kjenner på at de burde få barnet til å sove mer selvstendig. Noen føler at det er deres feil at barnet sover dårlig.

Noen barn trenger mer nærhet og hjelp i forbindelse med søvn enn andre. Årsaken kan være alt fra barnets temperament, personlighet og utvikling, til medisinske årsaker og plager hos barnet. Som foreldre vil vi som regel gjøre alt vi kan for at barnet skal ha det så bra som mulig.

Å amme i søvn og å samsove er både normalt og vanlig. Det er ikke feil, og du gjør ikke noe galt.

At noe er normalt og vanlig, betyr ikke at det ikke kan oppleves slitsomt. Du er ikke alene hvis du har behov for å gjøre endringer rundt hvordan og hvor barnet sovner og sover.

Noen føler på skyld og skam fordi de ønsker å «frarøve» barnet amming og samsoving, kanskje fordi de er utmattet av lite søvn over tid.

Alle disse vonde følelsene kan gjøre tilværelsen enda mer stressende. Klarer du å gi slipp?

Det finnes mange måter å møte barnets behov på, der du også kan ta vare på dine egne behov for søvn og hvile.

❓Hvordan få mest mulig søvn i baby- og småbarnstiden?

Snakk med noen du stoler på

Foreldre som har noen å snakke med om det de står i, kan oppleve at tilværelsen blir litt enklere, uavhengig av om det gjøres andre tiltak. Det er godt å oppleve at man blir hørt og forstått. Dette kan også gjøre oss tryggere og roligere som foreldre, som igjen kan påvirke barnet positivt.

Dette er i tråd med en studie som tok for seg ulike tiltak rundt søvntrening: «Noen å snakke med» ble rangert som det mest hjelpsomme tiltaket av 93 prosent av mødrene i studien (Hiscock et al., 2007).

Snakk med noen du stoler på, enten venner, familie eller helsepersonell. Ring Foreldresupport: tlf. 116 123 (tast 2) hvis du trenger å snakke med noen som ikke kjenner deg. Noen finner også god hjelp i å snakke med andre foreldre som står i lignende situasjoner, enten i barselgruppa eller gjennom sosiale medier.

Del på ansvaret med partner

Sov på separate rom, slik at det til enhver tid er en voksen som får sove.

Del opp døgnet, og sov på skift.

Del på omsorgen for barnet om natta, hvis mulig.

Hvis det bare er du som duger for barnet på natt, lag rom for at du kan sove uforstyrret på dagtid.

Hvis du ikke har en partner som er i stand til å dele på ansvaret, eller ikke har en partner: Søk støtte hos annen familie, venner, bekjente og/eller helsepersonell.

Søk hjelp og støtte hos venner og familie

Selv om vi gjerne vil klare alt selv, så vil mange av oss havne i situasjoner i løpet av livet der vi trenger ekstra hjelp og støtte fra «landsbyen».

Har dere familie eller venner i nærheten som kan avlaste dere på dagtid?

Det kan sitte langt inne å være åpen om at dere strever, og å be om hjelp, men prøv. Kanskje blir du overrasket over hvor mange som vil hjelpe dere?

Kan noen levere mat på døra hos dere? Ta eldre søsken med ut på tur?

Kan en venn eller et familiemedlem ta ansvar for babyen en natt, eller deler av natten, slik at dere får sove uforstyrret?

Kontakt helsestasjon og fastlege

Helsesykepleier kan hjelpe deg med å kartlegge utfordringer og muligheter.

I noen kommuner finnes det ordninger for foreldre som trenger avlastning, for eksempel Home Start.

Andre kommuner har egne lavterskeltilbud knyttet til familie- og søvnveiledning.

Utfordringer rundt søvn kan utløse og forsterke angst, depresjon, utbrenthet og annen psykisk uhelse.

Både helsesykepleier og fastlege har mulighet til å henvise til psykisk helsehjelp.

Snakk også med fastlegen om muligheten for sykmelding.

❓Psykisk helse i barseltiden

Er det søvnproblemer eller noe annet?

De fleste babyer og småbarn trenger nærhet til foreldrene for å sovne og å sove godt.

At babyer og småbarn våkner om nettene og trenger hjelp til å sovne igjen kan likevel bli omtalt som «søvnproblemer».

Det kan være strevsomt å alltid skulle være tilgjengelig for barnet. Men barnet har ikke nødvendigvis et søvnproblem fordi det ammes i søvn, ikke sover en hel natt i strekk uten å vekke foreldrene, vil ammes x ganger pr natt eller kommer opp i foreldrenes seng. Dette er i utgangspunktet helt normalt.

Dette betyr ikke at barnet ditt ikke kan ha et problem knyttet til søvn, eller at du kan behov for å endre rutiner knyttet til barnets søvn for å ta vare på din egen søvn. Men det kan være nyttig å spørre seg om barnet virkelig har søvnproblemer, eller om det er forventningene og omstendighetene rundt oss som er problemet. Dette er viktig for hvordan vil tilnærmer oss problemstillingen.

❓Hvordan sover og oppfører en normal babyer seg?

Gjør enkle tiltak rundt egen og barnets søvn

Hvis du kjenner at du har kommet til et punkt der du trenger å endre noe rundt amming og samsoving, er det selvsagt mulig. Hvis du står midt i en søvnkrise, kan det føles uoverkommelig å ta grep du ikke vet om du har overskudd til, eller som du ikke vet utfallet av.

Det kan ta unødvendig stress vekk fra tilværelsen hvis du klarer å ha fokus på det du faktisk kan gjøre noe med, og la alt annet ligge.

Gjør det som trengs for at flest mulig i familien får mest mulig søvn og hvile, her og nå. Ikke tenk på hva som kommer senere. Du trenger ikke gjøre store endringer. Dette kan vente til du har fått opparbeidet litt overskudd og overblikk.

Det finnes likevel noen muligheter for å endre på egen og barnets søvn som ikke krever så mye av dere. Her finner du forslag til hva du kan gjøre:

✅ Vær oppmerksom på at søvn ikke alltid avler søvn

Det kan selvsagt være viktig at babyen får nok søvn på dagtid for at stressnivået skal holdes lavt og dermed gi bedre søvn om natta. Men det er ikke sånn at mer søvn på dagtid automatisk gir bedre søvn om natta. Et barn har bare behov for en viss mengde søvn (se neste punkt). Så hvis barnet sover mye på dagtid, kan dette både gi oppstykket søvn om natta eller tidlige morgener.

✅ Lær deg hvor mye (eller lite) søvn ditt barn trenger

Her er en oversikt over gjennomsnittlig døgnbehov for søvn for barn i ulike aldre. Det inkluderer altså både dupper i løpet av dagen og søvn på natta. 

Som du kan se, er det normalt for en baby mellom 4-11 måneder å sove 12-15 timer per døgn, men at det også kan være innafor at babyen sover 10 timer eller 18 timer.

Mange har likevel en forventning om at babyer og småbarn skal sove 12 timer pr natt. 

Når døgnbehovet for søvn kan variere såpass mye, er det urealistisk å forvente at alle barn sover 12 timer. Basert på barnets totale behov for søvn kan det være helt normalt at en natt varer i 9, 10 eller 11 timer.

At natten varer så og så lenge, betyr ikke at babyen skal sove så lenge i strekk uten å våkne.

I artikkelen vår om normal babysøvn kan du se hva som regnes som normale sovestrekk for babyer i ulike aldre.

✅ Bruk oversikter over våkenvinduer som en veiledning, ikke som en fasit

At babyer og småbarn har ulikt søvnbehov gjør også at de har ulike grenser for hvor lenge de kan være våkne mellom dupper, og hvor mange dupper de har pr dag.

Tiden barnet klarer å være våken mellom dupper kalles ofte «våkenvindu». Hvor lenge babyen klarer å være våken i strekk vil gradvis øke.

En gjennomsnittlig nyfødt klarer for eksempel kanskje bare være våken i 30-60 minutter. En baby på 9 måneder klarer kanskje å være våken i tre timer før det er på tide å sove igjen. 

Det er store variasjoner, basert på hvor mye søvn de trenger pr døgn. Det er derfor lurt å se på tabeller for «våkenvinduer» som et veiledende utgangspunkt, og ikke som en mal som må følges. 

✅ Fyll opp «nærhetskoppen»

Gi barnet masse kos og kroppskontakt i løpet av dagen og kvelden. Bruk for eksempel bæretøy som passer for dere. Dette kan senke stressnivået og bidra til bedre søvn.

For eldre babyer og barn: Bruk tid på «tanke opp» barnet på nærhet før sengetid. Lek, les tøys, syng – eller noe helt annet som dere begge to har glede av. 

✅ Legg til rette for fysisk aktivitet

Når babyen vokser til kan det være fint med mye fysisk aktivitet, både utendørs og innendørs, der babyen får bruke kroppen sin ved å kravle, rulle, krabbe, stå eller gå når det er mulig. Babyer flest trenger variasjon og stimulering i en passelig dose hver dag.

✅ Pass på at nattklærne er behagelige og passe varme

Ha på barnet passelig med nattøy, også sokker – gjerne i naturmaterialer som regulerer temperaturen og hindrer at barnet blir klamt. Eller bruk nattpose. Dette kan være med på å hindre at barnet våkner fordi det er kaldt.

Unngå merkelapper og glidelåser i tøyet hvis du merker at barnet ditt er sensitivt for sånt. Det kan irritere og klø, noe som ikke akkurat er bra for søvnen.

✅ La det vært mørkt, rolig og passe kaldt på soverommet om natta

Hold soverommet luftig og med en passe temperatur, på rundt 16-18 grader. 

Hold soverommet mørkt om natta ved å bruke lystette gardiner.

Vær rolig i bevegelsene hvis barnet våkner, ha på minst mulig lys, og skift bleie bare ved absolutt behov. 

✅ Ha en passe fast kveldsrutine

Bruk en god stund på å roe ned før kveldsstellet starter. Demp lys- og lydnivå og snakk rolig sammen. Dette bidrar til å senke stressnivået hos både store og små og gjør det enklere å slappe av.

Ha samme rutine hver kveld. Den bør være lang nok til at barnet rekker å roe seg ned og bli søvnig, men ikke for lang slik at barnet blir «overtrøtt«. Ca 30 minutter er som regel fint. 

Den trenger ikke være på nøyaktig samme tidspunkt hver dag, fordi babyer blir trøtte til litt ulike tidspunkt avhengig av hvordan dagen har vært, men det er fint om det er de samme tingene som skjer i samme rekkefølge. Da vil det bli enklere for babyen å stille seg inn på at «nå er det sovetid». 

✅ Smitt barnet med ro

Barn plukker lett opp om du er stressa eller irritert, og da er det ikke lett å få sove. 

Gjør ditt beste for å være rolig selv. Dette smitter over på barnet. Finn strategier som gjør deg rolig, selv når det kjennes umulig. Se eget punkt om dette lengre opp i teksten.

For lite søvn, og for mye stress rundt sengetid, og at babyen ikke får nok hjelp til å finne ro, kan føre til at babyen blir det vi ofte kaller «overtrøtt». Måten babyen oppfører seg på kan også skyldes at vi prøver å legge babyen før han/hun er trøtt nok. Les mer i artikkelen vår om hvordan hjelpe et overtrøtt barn.

✅ Søk hjelp ved ammeproblemer

Utfordringer omkring amming kan påvirke hvordan babyen sover. Et dårlig sugetak kan for eksempel gjøre at babyen ikke får i seg melk effektivt, noe som både kan gi dårlig vektoppgang, magevondt, gulping og et mønster med hyppigere amming enn det som regnes som normalt.

Det er ikke alltid så lett å vite om en utfordring er knyttet til amming eller ikke. Det er heller ikke alltid like lett å få spesialisert hjelp ved ammeproblemer. Men snakk med helsestasjonen, de skal hjelpe dere, eller finne noen som kan.

Her finner du flere tips:

❓Hvordan få mest mulig søvn i baby- og småbarnstiden?

Be om hjelp fra helsepersonell hvis du mistenker sykdom/smerter hos barnet

En baby som virker smertepreget, gråter mye, våkner svært ofte over lang tid, og er vanskelig å roe, trenger utredning av helsepersonell.

Definisjonen av «svært ofte» er i denne sammenhengen kan være hver time eller oftere. Det kan være normalt at spedbarn i perioder våkner hver time om natta, men det skal ikke pågå over mange uker og måneder, i tillegg til at barnet viser tegn til å være plaget av noe.

Det skal ikke avfeies som «kolikk», og du skal ikke få beskjed om «å vente til det går over». Oppsøk noen andre og be om en second opinion hvis du ikke opplever å bli tatt på alvor.

«Kolikk» betyr bare at en baby gråter mer enn det som regnes som vanlig, det sier ingenting om årsaken(e).

❓Kolikk og unormalt mye gråt

❓Gulp, rap og refluks – hva er normalt?

Det kan være svært mange ulike årsaker til at en baby våkner oftere enn det som regnes som normalt og vanlig. Flere årsaker kan opptre samtidig, og de kan påvirke hverandre. Her finner du noen eksempler:

• Ammeproblemer, for eksempel knyttet til dårlig sugetak hos barnet, stramt tungebånd, ugunstig ammestilling, ugunstig ammemønster, overproduksjon.
• Øre-nese-hals-plager (væske i mellomøret, store mandler, falske mandler)
• Søvnapné (pustestopp)
• Refluks-sykdom
• Kumelkintoleranse/allergi eller andre allergier
• Annen sykdom hos barnet
• Muskel-/skjelett-plager

Barn på autismespekteret eller med fysiske og psykiske utviklingsutfordringer kan også ha økt risiko for søvnforstyrrelser.

Ettersom spedbarn ikke kan snakke, kan man se for seg at det er en mulighet for at babyen har plager eller tilstander som ikke blir oppdaget av helsepersonell, eller som avdekkes på et senere tidspunkt, når barnet er eldre.

Standard råd omkring søvn (som å kutte nattamming, legge barnet på eget rom) kan ha effekt for noen, men det kan også gjøre vondt verre hvis det er uoppdagede og ubehandlede medisinske årsaker til problemene.

Foreldre som har barn som strever med søvn, kan for eksempel som første tiltak bli oppfordret til å prøve tradisjonell søvntrening, for eksempel å unngå ta opp barnet når det gråter. Hensikten bak søvntrening med ekstinksjon er ikke at barnet skal slutte å våkne på natta, men at barnet skal slutte å signalisere til foreldrene hvis det våkner.

Utfordringer knyttet til søvn der årsaken(e) er av medisinsk art, vil ikke kunne løses med denne typen søvntrening. Det anbefales heller ikke, selv ikke av fagfolk som er positive til søvntrening: De fraråder søvntrening for barn under seks måneder, og for barn i alle aldre som er syke, har smerter, er sultne, redde eller lignende.

❓Hva er søvntrening? Er det trygt eller skadelig?

Det kan noen ganger være en vanskelig balansegang å gjøre det som fungerer best mulig akkurat nå, samtidig som man prøver å få hjelp til noe man ikke vet hva skyldes. Noen ganger kan jakten på en diagnose og en forklaring fylle svært mye av tankene, store deler av dagen. Snakk med helsepersonell hvis du syns situasjonen er vanskelig å håndtere. 

Noen ganger løser en søvnkrise seg så snart man har fått klarhet i hvorfor den var oppstått, for eksempel hvis barnet har fått behandling for det som gjorde at søvnen ble påvirket.

Andre ganger merker man noe bedring, ved at barnet ikke virker smertepreget, men barnet våkner like ofte. Se over listen over enkle tiltak rundt egen og barnets søvn som ligger i teksten over her.

Noen klarer selv å gjøre tiltak knyttet til dette, mens andre kan trenge hjelp til å lage en plan. Du kan for eksempel spørre på helsestasjonen. Se eget punkt om dette lengre opp på siden.

Blir det bedre?

Alt det vi har nevnt i denne teksten er en del av et større puslespill dere må legge, både alene og sammen med andre.

Vi håper at det kan bidra til at dere får et lite overskudd, og at dere klarer å finne gode og bærekraftige løsninger som kan hjelpe dere på sikt.

Det kommer til å ordne seg, på den ene eller på den andre måten. Det kan ta lengre eller kortere tid, men det vil gå seg til etterhvert – selv om alt kanskje føles vanskelig og umulig akkurat nå 🧡

Tema

Pumping, flaskemating og oppbevaring av melk

Ammehjelpens fagseminar 2026

Vil du lære mer om hvordan du kan hjelpe mor ved medisinske årsaker til lav melkeproduksjon, eller hvordan du kan nøste opp i kompliserte ammeproblemer? Eller vil du vite mer om amming og tannhelse, og om hvordan amming, søvn og samsoving henger sammen?

Praktisk info

Tid: Fredag 17. april 2026
Sted: Scandic Hamar

Det er også mulig å delta digitalt (fra hvor som helst i landet) med tilgang til seminaret fram til 15. juni 2026. Det digitale seminaret kan sees så mange ganger du ønsker i løpet av denne perioden.

Det er åpent for alle interesserte, både helsepersonell, studenter og andre.

❗️Påmeldingsfrister:
Fysisk: 15. mars 2026
Digitalt: 15. april 2026

❓Spørsmål? Send e-post til fagseminar@ammehjelpen.no

Prisen for fysisk seminar inkluderer lunsj og pausemat.

✅ Påmelding til Ammehjelpens fagseminar 

Priser

Bestill NÅ for å sikre deg earlybird-priser!
Prisene øker etter 1. februar 2026.

Digitalt seminar – pr pers: Kr. 1200,- / Kr. 1000,-
Fysisk seminar – pr pers: Kr. 1500,- / Kr. 1200,-

Studentpriser:
Student – fysisk oppmøte – pr pers: Kr. 900,- / Kr. 700,-
Student – digitalt – pr pers: Kr. 700,– / Kr. 500,-

Gruppebillett:
Ønsker dere å vise fagseminaret for større grupper av helsepersonell knyttet til fagdager? Da må dere kjøpe gruppebillett. Denne billetten lønner seg hvis dere er flere enn to personer som vil delta digitalt.

Gruppebilett – digitalt: Kr. 3000,- / Kr. 2800,-

Digital billett gir tilgang til opptaket fram til 15. juni 2025, og opptaket kan sees et ubegrenset antall ganger. Det vil si at du kan kjøpe digital billett nå, og se opptaket når det passer deg mellom 17. april og 15. mai.

✅ Påmelding til Ammehjelpens fagseminar 

⚠️ Ammehjelpere melder seg på via egen lenke.

Program

Årets tema er: Ammeutfordringer på kort og lang sikt.

Fagseminaret er rettet mot alle som jobber med ammende og inneholder en god blanding av forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap formidlet av dyktige fagpersoner.

Du kan altså forvente nyttig og praksisnært faglig påfyll, uansett om du har mye eller lite erfaring med ammeveiledning.

NB! Det kan bli endringer i programmet.

08.30-09.30 Registrering 

09.30-09.45 Velkommen!

• Kulturelt innslag
• Utdeling av Ammehjelpens begeistringspris 2026.

09.45-10.45  De globale ammemålene for 2030: Hvor nært er vi, og hva mer må gjøres? 

• Amal Omer-Salim, ernæringsfysiolog, PhD.
• Foredrag på svensk

10.45-11.45 Hva foreldre bør vite om ammede barns søvn: erfaringer fra 30 års forskning.

• Helen Ball, professor i antropologi, PhD.
• Foredrag på engelsk
• Vi bidrar med skriftlig støttemateriale på norsk

11.45-12.45 Lunsj 

12.45-13.00 Nattamming og individuelle behov

• Hanne Mosand Bliksås, helsesykepleier og ammeveileder.

13.00-14.00  Når melkeproduksjonen ikke fungerer av medisinske/fysiologiske årsaker hos mor: Hva bør du vite, og hvordan kan du hjelpe? 

• Anna-Pia Häggkvist, intensivsykepleier, ammespesialist.

14.00-14.30: Melketenner, karies og amming

• Helene Borghild Sæthre, tannlege, PhD.

14.30-14.50 Pause 

14.50-15.50: Hvordan nøste opp i årsaker til kompliserte ammeproblemer når vanlig veiledning ikke fører frem?

• Tine Greve, jordmor, IBCLC.

15.50-16.00: Oppsummering og avslutning

✅ Påmelding til Ammehjelpens fagseminar 

Om foreleserne

Amal Omer-Salim 

Dr. Amal Omer-Salim er administrerende direktør for World Alliance for Breastfeeding Action (WABA). Hun er for tiden basert i Sverige og arbeider med et ammeprosjekt i Region Stockholm. Amal er ernæringsfysiolog med doktorgrad fra Uppsala universitet. Hennes ekspertområder omfatter ernæring, amming, internasjonal helse, kjønnsperspektiver, programplanlegging, resultatbasert oppfølging, forskning og påvirkningsarbeid. Hun har arbeidet med flere FN-organisasjoner, bilaterale givere, sivilsamfunnsorganisasjoner, fagforeninger og akademiske institusjoner over hele verden i saker som gjelder mor- og barnhelse, ernæring og reproduktiv helse.

Helen L. Ball 

Helen er professor i antropologi og direktør for Infancy & Sleep Centre (DISC) ved Durham University. Hun grunnla Basis, Baby Sleep Information Source, i 2012 som et formidlingsprosjekt fra DISC. For dette ble hun tildelt Queen’s Anniversary Prize for Further & Higher Education i 2018. Forskningen hennes undersøker spedbarns og foreldres søvnøkologi, inkludert holdninger og praksiser knyttet til spedbarnssøvn og søvnsikkerhet, atferdsmessige og fysiologiske interaksjoner mellom spedbarn og foreldre under søvn, spedbarns søvnutvikling, og misforholdet mellom kulturelle og biologiske søvnbehov. Mye av forskningen hennes har vært rettet mot samsoving og amming. Hun har gjennomført forskning på sykehus, i lokalsamfunn og i søvn-laboratorium, og hun bidrar til nasjonale og internasjonale retningslinjer og anbefalinger om spedbarnsomsorg. Helen var styremedlem i ISPID (International Society for the Study and Prevention of Infant Deaths) fra 2018 til 2022, og leder for Grants/Research Committee i Lullaby Trust fra 2016 til 2025. Hun sitter nå i Lullaby Trust Scientific Advisory Group og i kvalifikasjonsnemnda til Unicef UK Baby Friendly Initiative. I 2025 kom hennes populærvitenskapelige bok How Babies Sleep.

Hanne Christine Mosand Bliksås 

Hanne er helsesykepleier, ammeveileder VIA og på vei mot å bli IBCLC. Hun er rådgiver i Helsedirektoratet, avd. for barne- og ungdomshelse. Hovedoppgaven hennes ved Helsedirektoratet er å støtte og veilede helsestasjoner som ønsker å implementere Mor-barn-vennlig standard: Ammekyndig helsestasjon, med mål om å beskytte, fremme og støtte amming i praksis. Hanne er ansatt i prosjektstilling i et europeisk prosjekt, JAPrevent NCD, hvor Ammekyndig helsestasjon skal piloteres i 6 andre europeiske land i tillegg til Norge. Hun har 10 års erfaring fra Ammekyndig helsestasjon og arbeid med forebygging og helsefremming i Trondheim kommune. 

Anna-Pia Häggkvist 

Anna-Pia er ammespesialist og har vært ammehjelper siden 1986. Hun er intensivsykepleier og har jobbet over mange år med tilrettelegging for amming av premature og syke nyfødte barn. Hun var ammeveileder i WHO vekststudien og har en MSc i helsefagvitenskap hvor hun forsket på faktorer som påvirker ammeforekomst i MoBa studien. Hun har vært involvert i utvikling av Mor-barn vennlig initiativ i Norge fra start og har vært ansatt ved daværende Nasjonalt Kompetansesenter for Amming. Hun har skrevet artikler og veiledere og vært medforfatter til flere bøker og brosjyrer om amming. 

Helene Borghild Sæthre 

Helene er tannlege og har skrevet doktorgrad om risikofaktorer for karies hos barn, hvor hun blant annet studerte sammenhengen mellom amming og kariesforekomst ved 5 år. 

Tine Greve  

Tine Greve er jordmor, ammehjelper og ammeveileder IBCLC. Tine har sin utdanning fra Den danske jordemoderskole i København 1991. Internasjonalt godkjent ammeveileder (IBCLC) i 2000. Bachelorgrad i akupunktur ved Norges Helsehøyskole, Campus Kristiania i 2014. Hun jobber som jordmor, akupunktør og ammeveileder ved Bambus familieklinikk, avdeling Bærum. Hun har lang erfaring med både svangerskapsomsorg, fødselsforberedelse, fødselsforberedende akupunktur og ammeveiledning. Tine har stor kompetanse innen ammeveiledning ved alvorlige ammeutfordringer som kan skyldes fysio-motoriske årsaker, slik som stramt tungebånd og/eller spenningsmønstre hos babyen. Hun er en erfaren foreleser, både nasjonalt og internasjonalt hvor hun har formidlet informasjon om amming og morsmelkernæring til både helsepersonell og foreldre i over 25 år.

✅ Påmelding til Ammehjelpens fagseminar 

Tema

Pumping, flaskemating og oppbevaring av melk

Ammehjelpens innspill til statsbudsjettet 2026

Å sørge for et framtidig stabilt og tilstrekkelig tilskudd til Ammehjelpen vil legge til rette for at mødre og barn i hvert fall får et minimum av den hjelpen de trenger og har krav på, uansett hva som skjer, både i den norske offentlige barselomsorgen og ute i den store verden.

Ammehjelpens innspill til høring – Statsbudsjettet 2026: Post 79 Andre tilskudd

Ammehjelpen takker for forslaget om økning i driftstilskudd for 2026. Vi ber om at tilskuddet opprettholdes og videreføres på minst 5 millioner i kommende år.

Vi trenger et stabilt økonomisk grunnlag for å få ro til å planlegge langsiktig og sikre en bærekraftig drift av organisasjonen i årene som kommer. 

Ammehjelpen er en partipolitisk uavhengig, frivillig, humanitær organisasjon. Vi jobber for at alle som ønsker å amme skal få den støtten de trenger. Vi er to fast ansatte i administrasjonen, i til sammen 1,6 årsverk.

Ammehjelpen er et sikkerhetsnett for den offentlige helsetjenesten. Denne rollen har vi hatt i snart 60 år, og den er grunnleggende viktig – spesielt nå som vi lever i en stadig mer usikker verden.

I fjor svarte frivillige ammehjelpere på ca 40 000 henvendelser pr år via telefon, epost og sosiale medier. Nettsiden vår har nærmere 600 000 brukere pr år, og Ammehjelpsgruppen på Facebook har over 50 000 medlemmer. 

Hva er status for ammeveiledning i den offentlige helsetjenesten?

Det er viktig for både folkehelse, økonomi, bærekraft og matsikkerhet at mødre får den hjelpen de trenger til å amme så lenge de ønsker. Offentlige helsetjenester må derfor ha kunnskapen og ressursene som trengs for å sikre at mødre får kvalifisert ammeveiledning.

Dette er dessverre ikke tilfelle i dag.

Ammeveiledning er et neglisjert område i den norske barselomsorgen. Ingen yrkesgrupper har hovedansvaret. Det er svært varierende kompetanse på ammeveiledning blant helsepersonell som arbeider med barselkvinner. Det fører til sprikende råd, frustrasjon, og psykisk uhelse i form av unødvendig ammestrev og uønsket ammeslutt.

I Helsedirektoratets undersøkelse om kvinners opplevelse av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, var det barselavdelingene som fikk dårligst score. Det er flere årsaker til at mødre oppgir at de ikke er fornøyde med ammeveiledningen ved barselavdelingene. Dette handler både om lav bemanning, sykepleiere i jordmorstillinger og manglende kompetanse.

«Enhet for amming» ved Folkehelseinstituttet (FHI) ble nedlagt fra 1. januar 2024. Dette var et resultat av omorganisering i den statlige helseforvaltningen. De ansatte ble delt mellom FHI og Helsedirektoratet. I Helsedirektoratet ble det opprettet et team som har det faglige ansvaret for amming og ernæring for mor og barn 0-2 år. De fikk et bredere mandat, men med betydelig færre ressurser til arbeidet for å beskytte, fremme og støtte amming enn det «Enhet for amming» hadde. De mistet blant annet muligheten til å følge opp implementering av mor-barn-vennlig standard ved sykehus og helsestasjoner i tilstrekkelig grad. Både veiledningstelefonen for helsepersonell, ammeveiledningskurs og videreutdanning i ammeveiledning ble i tillegg avviklet.

Jordmødre og helsesykepleiere har per i dag ingen muligheter til videreutdanning i ammeveiledning i Norge på universitets- og høgskolenivå. De har ingen dedikert instans å kontakte hvis de står i kompliserte ammecaser utenfor deres kompetanseområde.

En god del jordmødre og helsesykepleiere kontakter derfor Ammehjelpen i stedet.

Vi hjelper gjerne der vi kan, men vi er en frivillig organisasjon som gir mor-til-mor-støtte. Vi er ingen spesialisthelsetjeneste.

Dette har vi nevnt før.

Hvorfor har det nå blitt enda viktigere at dere tar dette på alvor?

Verden rundt oss er dessverre mer utrygg enn på lenge. Vi etterlyser derfor en beredskapsplan for hvordan det skal sikres at de yngste innbyggerne våre har tilgang til trygg og tilgjengelig ernæring i krisesituasjoner.

Spedbarn er avhengige av morsmelk eller morsmelkerstatning for å overleve. Dette gjør dem svært sårbare.

Det er vanligvis trygt å gi morsmelkerstatning i Norge. Men hvis krisen rammer Norge, er det grunnleggende viktig for sped- og småbarns liv og helse at så mange mødre som mulig kan amme barna sine.

Tilgangen til kyndig ammeveiledning både før, under og etter en krise må være sentral i en beredskapsplan.

Amming, som i morsmelk rett fra puppen, er den tryggeste kilden til mat og beskyttelse mot infeksjoner for sped- og småbarn. Og dette gjelder spesielt hvis tilgangen på vann blir begrenset, hvis strømmen går og det blir vanskelig å sterilisere flasker og annet utstyr, og hvis det blir mangel på morsmelkerstatning i butikkene.

Det er alltid viktig å sikre at mødre har tilgang til den kvalifiserte veiledningen de har behov for knyttet til å mestre amming. Men dette er ekstra viktig i den tiden vi lever i nå.

Samfunnet har dermed alt å vinne på å legge til rette for at alle mødre har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming – uansett hva de jobber med, hvor de jobber, og hvilken sosial og økonomisk status de har.

Hva skal til for å sikre at flest mulig får nødvendig ammeveiledning?

Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning må anerkjennes som et eget fagområde. Ansvaret er i dag delt mellom jordmødre, barnepleiere, helsesykepleiere leger, sykepleiere og annet helsepersonell. Det må opprettes egne stillinger til ammespesialister ved barselavdelinger og helsestasjoner.

Alt helsepersonell som er i kontakt med ammende mødre må ha en grunnleggende, oppdatert kunnskap om amming. Utdanningen av jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere og leger må inneholde mer undervisning om amming, melkeproduksjon og ammeveiledning, og det må stilles krav til vedlikehold og oppdatering av kunnskap etter endt utdanning. 

Alle norske føde- og barselavdelinger, nyfødtintensivavdelinger og helsestasjoner må være godkjent i tråd med WHO/UNICEF Mor-barn vennlig standard. For å oppnå dette, må Helsedirektoratets kapasitet til å følge opp implementeringen av denne veldokumenterte standarden styrkes. Pr. august 2024 var det kun ca 40 prosent av kommunene som hadde godkjente ammekyndige helsestasjoner. Flere føde- og barselavdelinger har etterlyst ny re-evaluering.

Helsepersonell må få tilbake muligheten til å rådføre seg med ammespesialister via telefon eller epost i sitt daglige arbeid. Dette kan for eksempel skje via barsel-/ammepoliklinikkene ved de store sykehusene, men det krever at poliklinikkene opp-bemannes med ammekyndig helsepersonell.

Universitets-og høgskolesektoren må få i oppdrag å etablere en videreutdanning i ammeveiledning. Dette er pr i dag kun tilgjengelig på fagskolenivå.

Ammeveiledning må anerkjennes som nødvendig helsehjelp. Mødre skal kunne forvente å få kyndig hjelp til amming når de henvender seg til primærhelsetjenesten, og kunne bli henvist videre til en spesialisthelsetjeneste for ammehelse ved behov. Ammeproblemer er ofte akutte, og mødre skal kunne forvente hjelp innen rimelig tid, også utenom helsestasjonens åpningstid.

Ammefri må bli en reell rettighet. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ammefri er pr i dag ikke etterlevd av store deler av norsk arbeidsliv, spesielt der hvor mange kvinner i reproduktiv alder er ansatt i turnusordninger.

Ammeveiledning skal være gratis og ikke avhengig av sosioøkonomisk status. Slik situasjonen er nå finnes de aller fleste ammespesialister med IBCLC-sertifisering i det private helsevesenet. Dette mener vi både er bekymringsverdig og grunnleggende feil. Denne ekspertisen må være tilgjengelig for ALLE mødre.

Dere som politikere har ansvar for å bidra til at den offentlige helsetjenesten kan gi mødre den ammeveiledningen de trenger. Det er ikke umulig, men det krever politisk vilje og nok øremerkede ressurser.

Fram til dette blir virkelighet, er det essensielt at Ammehjelpen finnes.

Vi fungerer per i dag både som en grunnleggende tjeneste og som en «spesialisthelsetjeneste» når primærhelsetjenesten kommer til kort.

Vi har per i dag i overkant av 300 ammehjelpere over hele Norge. Vårt nettverk av ammehjelpere vil i en krisesituasjon kunne være en del av en beredskapsplan knyttet til matsikkerhet for sped- og småbarn.

Å sørge for et framtidig stabilt og tilstrekkelig tilskudd til Ammehjelpen vil legge til rette for at mødre og barn i hvert fall får et minimum av den hjelpen de trenger og har krav på, uansett hva som skjer, både i den norske offentlige barselomsorgen og ute i den store verden.

Tema

Pumping, flaskemating og oppbevaring av melk

Kan jeg amme i bassenget?

Vi får jevnlig høre om mødre som har blitt bedt om å gå ut av bassenget når de skal amme. De ansvarlige for bassengene begrunner dette med sikkerhet, helse og hygiene - og hensyn til andre badegjester. Men er det hold i disse begrunnelsene, og har de lov til å nekte mødre å amme i bassenget?

Det har vært flere mediesaker knyttet til dette de siste årene. Vi har fått opplysninger om at mødre har blitt nektet å amme i kommunale basseng i Bergen og Oslo, men at det er det tillatt å amme i kommunale basseng i Trondheim.

I Stavanger i 2024 reagerte en mor sterkt da hun ble nektet å amme i bassenget, men etter klager og påfølgende behandling av saken i kommunen, er det nå ingen forbud mot å amme i Stavanger svømmehall.

Stavanger Aftenblad: Seiret til slutt i betent ammesak: – Nå er det bare å gi full pupp!

Denne teksten handler om rettigheter. Vi mener at mødre har rett til å amme i bassenget, på samme måte som de har rett til å amme andre steder. Dette er ikke det samme som å si at alle mødre bør amme i bassenget. Det er opp til den enkelte mamma om hun ønsker å amme i bassenget eller ikke.

Er det farlig med morsmelk i vannet?

Morsmelk er er ikke farlig for andre mennesker i bassenget.

Noen syns kanskje det er ekkelt å tenke på at det kan være morsmelk i vannet. Men er det eklere enn alt det andre som menneskekroppen produserer og kan slippe fra seg?

Alle badegjester oppfordres til å dusje og vaske seg godt før de bader, men dette er det ikke alle som gjør. Mennesker som bader slipper dessuten fra seg bakterier, virus og kroppsvæsker av ymse slag, uansett om man vil eller ikke: Svette, spytt, tårer, slim, snørr, urin, sæd, avføring, menstruasjonsblod, utflod osv.

Derfor tilsettes klor i bassengvannet, for å forhindre spredning av sykdomsfremkallende bakterier. At basseng tømmes og klores på nytt skjer som regel bare hvis det er synlig avføring, blod eller oppkast i bassenget.

Det er et poeng i å holde summen av kroppsvæsker og annet biologisk materiale fra mennesker nede – men er det nødvendig å forby amming som et ledd i dette?

Alle som har ammet vet at det kan lekke melk fra brystene utenom amming – spesielt hvis man ikke har ammet på en stund. Ved å forby amming i bassenget, vil konsekvensen derfor kunne bli mer morsmelk i bassenget, ikke mindre.

I følge CDC (tilsvarer Folkehelseinstituttet i USA) regnes uansett ikke morsmelk som en kroppsvæske som krever spesielle smitteverntiltak.

Og i motsetning til de andre kroppsvæskene, inneholder morsmelk stoffer som dreper bakterier. 

Kan amming bidra med mer tiss, bæsj og gulp i vannet?

Noen argumenterer med at amming fører til at babyer bæsjer, tisser og gulper mer.

Babyer og småbarn kan som regel ikke kontrollere når de tisser og bæsjer. Derfor har de på badebleier. Badebleier skal holde på avføring, men tiss går ut i vannet uansett. Dette skjer uavhengig om babyen ammes i bassenget eller på bassengkanten.

Spedbarn kan finne på å gulpe. Dette er noe som kommer med på kjøpet når man tillater babyer i bassenget. Men det er svært varierende hvor mye spedbarn gulper. Det er sjelden store mengder som kommer opp, og noen gulper ikke i det hele tatt.

Mødre som har babyer som gulper mye har som regel sine måter å håndtere dette på, og tar hensyn – uansett om de er i bassenget eller andre steder.

Gulping kan skje i forbindelse med amming – men det kan også skje en god stund etterpå.

Gulping gjelder også babyer som får morsmelkerstatning på flaske. Noe forskning antyder for eksempel at spedbarn som får morsmelkerstatning gulper mer enn spedbarn som får morsmelk.

Gulpet som kommer rett etter amming av spedbarn er i hovedsak overskudd av morsmelk blandet med spytt. Oppkast kommer ofte i større mengder, inneholder ufordøyd mat og kan være smitteførende på grunn av sykdomsfremkallende bakterier.

Gulp og oppkast er er altså ikke det samme, og kan derfor håndteres ulikt om det havner i vannet.

Noen kommuner mener likevel at gulp og oppkast er likeverdige grunner til at bassenget må stenges og renses.

Norske helsemyndigheter har ingen offentlige føringer rundt dette. Vi i Ammehjelpen etterlyste derfor at noen med kunnskap på området kunne vurdere den potensielle risikoen ved at det havner litt morsmelk-gulp i vannet, om mengdene det er snakk om er utslagsgivende for vannkvaliteten i den store sammenhengen – og om det er nødvendig å forby amming i vannet på grunn av dette.

Aftenposten kontaktet en bakteriolog for å få klarhet i dette. Hun mener det er lite biologisk grunnlag for å se på babygulp som et hygienisk problem i basseng:

Hun forklarte at ett gram avføring kan inneholde titalls milliarder bakterier, inkludert sykdomsfremkallende bakterier, mens en milliliter gulp kanskje kan inneholde tusen, og disse er ikke sykdomsfremkallende.

Hun sa også følgende:

– Det er jo tarmbakterier som er den store synderen i bassenger. Gulp er harmløst.

I samme artikkel forklarer daglig leder for et badeanlegg i Trondheim at ingenting tyder på at vannkvaliteten er dårligere etter at ammende mødre og babyer har vært i vannet. At babyer gulper har aldri utgjort noen forskjell på vannprøvene, dette ser de kun hvis det kommer avføring i vannet.

CDC (det amerikanske folkehelseinstituttet) skriver at de ikke har opplysninger om at amming i bassenget og hendelser knyttet til dette ikke representerer en risiko for andre mennesker i bassenget. Dette anerkjennes også av den den kanadiske livredningsforeningen, Lifesaving Society, som har en tydelig policy på å beskytte ammende mødres rett til å amme både i og utenfor bassenget.

Vi mener det gir lite mening å forby amming for å unngå gulp. Det er fordi gulp knyttet til amming i bassenget er et marginalt problem, gulp fra spedbarn generelt ikke er smitteførende – og fordi et ammeforbud også rammer mødre som har barn som aldri gulper.

Hvorfor skal det være lov å amme i bassenget når det ikke er lov å spise?

Det er forståelig at det ikke er lov å spise mat i bassenget, men morsmelk er ikke det samme som annen mat, og skaper ikke bakterievekst og forurensning på linje med pølser og brødskiver.

Amming handler heller ikke bare om å gi barnet mat. Det er også trøst og trygghet i ukjente omgivelser.

Hva med hensynet til andre badegjester?

Noen begrunner amme-forbud i bassenget med hensynet til andre badegjester. Det kan for eksempel være at den ammende mammaen kan bli dyttet overende av lekende barn, at andre gjester syns det er ubehagelig å se amming på nært hold, eller at andre gjester kan ha uærlige hensikter.

Det må være opp til den enkelte mamma om hun er komfortabel med å amme i bassenget eller ikke.

Hvis noen syns det er ubehagelig å se en ammende mamma, så kan de se en annen vei.

Kan det være farlig for barnet å bli ammet i bassenget?

Babysvømming er generelt ansett som både trygt og positivt, blant annet for å gjøre små barn trygge i vann. Mange som deltar på babysvømming blir oppfordret til å amme mens de bader for å gi barnet gode assosiasjoner knyttet til bading.

I følge det amerikanske folkehelseinstituttet (CDC) er det lite sannsynlig at amming i bassenget er en større risiko enn den vanlige risikoen ved å ta med små barn i bassenget. Mengden bassengvann barnet får i seg fra et uvasket bryst er svært liten.

Men sunn fornuft er alltid fint. Det er lurt å unngå at unge babyer svelger mye bassengvann eller at vannet er for kaldt for dem. Jo yngre babyen er, jo mer utsatt er de for infeksjoner og nedsatt kroppstemperatur.

Dette tenker vi at den enkelte mamma er i stand til å vurdere på vegne av sitt eget barn, på samme måte som man tar avgjørelser og veier fordeler og ulemper opp mot hverandre på andre områder.

Noen lurer på om klorvann og avgasser i vannoverflaten kan være skadelig for små barn. Snakk med helsesykepleier eller lege hvis du er bekymret for noe rundt dette eller har spørsmål knyttet til bading i offentlige basseng med små barn.

Er det lov å nekte mødre å amme i bassenget?

Et kommunalt basseng er et offentlig sted. I Norge finnes det ingen lov som sier at det er forbudt å amme offentlig. Mødre kan derfor i utgangspunktet amme hvor de vil og når de vil, så lenge de har lov til å være der de er.

Mødre skal slippe å bli bedt om gå et annet når de ammer. Å få tilsnakk omkring dette kan gi en følelse av skam og av at de gjør noe galt eller provoserende – noe som bør være helt unødvendig når gjør noe så vanlig og naturlig som å amme barnet sitt.

Et ammeforbud må veies opp mot hvordan det kan påvirke mødrene som har behov for å amme barna sine i bassenget, og vurdere hvordan et eventuelt forbud kan forsvares opp mot mødrenes rett til å amme i det offentlige rom.

Hvis noen ønsker å hindre dem i dette, må begrunnelsen stå i forhold og være tilsvarende gjennomarbeidet og faglig fundert. Fare for gulp er ikke god nok grunn til å hindre mødre i å amme.

Flere ressurser:

• Amming er en menneskerettighet.
• La Leche League GB: Breastfeeding at a swimming pool
• Australian Breastfeeding Association: Breastfeeding in public

Tema

Pumping, flaskemating og oppbevaring av melk

Fjern kravet om «særskilt behov hos barnet»

Det er mors behov for ammefri som skal være styrende, ikke barnets behov for morsmelk. Kravet om «særskilt behov» er både overflødig og unødvendig - og det bryter med Arbeidsmiljøloven.

Kravet om «særskilt behov» er en kilde til konflikt, forskjellsbehandling og lovbrudd

KS tok i 2022 følgende presisering inn i Hovedtariffavtalen (vår utheving i fet kursiv): «Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også ut over barnets første leveår.»

Mødre som jobber i kommunesektoren og trenger lønnet ammefri etter 12 måneder, må dermed levere attest fra helsepersonell på at barnet har «særskilt behov» for amming i arbeidstiden.

Hva som regnes som «særskilt behov» er ikke definert, annet enn ved et eksempel med premature barn, eller barn som ikke tar flaske (1). Noen arbeidsgivere og helsepersonell tolker dette som at betalt ammefri bare er aktuelt i situasjoner der barnet er avhengig av morsmelk rett fra kilden for å få i seg mat, noe som gjelder svært få barn over ett år.

Mangelen på en konkret definisjon fører det til usikkerhet og forskjellsbehandling, og det gir opphav til konflikter mellom mor, helsepersonell og arbeidsgiver.

Noen arbeidsgivere bestrider for eksempel attester fra helsepersonell(!) og krever forklaring på hvilke «særskilte behov» som foreligger hos barnet. Dette er lovstridig, men mødre kommer likevel i en skvis der de føler seg forpliktet til å oppgi sensitiv informasjon om egen eller barnets helsetilstand til arbeidsgiver.

Se følgende artikler i Tidsskriftet Sykepleien:

Fikk ikke betalt ammefri: Arbeidsgiver godtok ikke dokumentasjonen fra helsestasjonen

Ammefri: Hva betyr «særskilt behov»? Helsesykepleierne krever klargjøring fra KS og NSF.

Kravet om «særskilt behov» er unødvendig

Morsmelk er den artsegne melken som det fra et biologisk perspektiv er meningen at sped- og småbarn skal få i seg gjennom amming. 

Alle sped- og småbarn har derfor pr definisjon et særskilt behov for morsmelk.

Kravet om «særskilt behov hos barnet» er derfor både overflødig og unødvendig.

NB. Dette betyr ikke at alle kvinner har en plikt til å amme eller gi morsmelk. Det finnes mange årsaker til at amming ikke er mulig og morsmelk ikke er tilgjengelig.

Kravet om «særskilt behov» bryter med Arbeidsmiljøloven

Følgende står i Arbeidsmiljøloven § 12-8: 

«Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger.» 

Barnets behov for amming eller morsmelk er ikke nevnt. 

Ammefri handler både om barns rett til morsmelk og om mødres rett til å amme. Ammefri er likevel i hovedsak knyttet til mors egendefinerte behov for å amme barnet, mors behov for å opprettholde melkeproduksjonen, og mors behov for å unngå brystbetennelse og abscess (2,3).

Kravet om «særskilt behov hos barnet», bryter dermed med Arbeidsmiljøloven § 12-8. 

Ammefri trenger ingen aldersgrense

Det er mødrene selv som er de beste til å avgjøre om de trenger ammefri for å kunne fortsette å amme eller gi barnet morsmelk.

Det kan likevel være ryddig at dette bekreftes til arbeidsgiver gjennom en attest fra helsepersonell som kjenner mor og barn. Dokumentasjon fra helsepersonell kan være en standard bekreftelse på at mor ammer eller pumper og at det er nødvendig å gjøre dette i arbeidstiden i en gitt tidsperiode framover. En standard bekreftelse sparer helsepersonell for tid, og man unngår unødvendige konflikter og uenigheter.

Norske helsemyndigheter anbefaler at barn bør ammes eller få morsmelk i minst ett år, og gjerne lenger hvis mor og barn trives med det. WHO sier «up to 2 years or beyond». De gir altså ingen øvre grense, noe heller ikke den amerikanske barnelegeforeningen (AAP) gjør. De begrunner det blant annet med helseeffektene langvarig amming bidrar med for den som ammer, og at de vil normalisere amming forbi barnets første leveår (7,8).

Vi mener det er feil å begrense retten til lønnet ammefri ved å sette en aldersgrense på barnet. Hvis man ser på tall fra ammestatistikken, er det svært få som ammer etter at barnet er to år, og ikke alle disse har behov for ammefri.

I følge statistikk fra Spedkost 3 (2019) ammet ca halvparten av mødrene i undersøkelsen ved 12 måneder, 16 prosent ved 18 måneder og ca 8 prosent ved 24 måneder (9).

Ammefri bidrar til bedre folkehelse og kan gi lavere sykefravær

Amming og morsmelk har udiskutable helseeffekter for barnet både på kort og lang sikt – men det er ikke alle som er klar over at amming og melkeproduksjon har godt dokumenterte helseeffekter for kvinnene som ammer:

Amming og melkeproduksjon reduserer blant annet kvinners risiko for kreft i bryst og eggstokker, som i stor grad henger sammen med antall måneder og år en kvinne har ammet. I tillegg knyttes det til redusert risiko for livsstilssykdommer som hjerte-kar-sykdom og diabetes type 2 (4,5).

Ettersom amming er knyttet til redusert risiko for luftveisinfeksjoner og andre infeksjoner hos barnet, er det ikke unaturlig å se for seg at fortsatt amming kan bidra til å redusere både sykefravær og antall sykt-barn-dager foreldrene trenger å ta ut (6).

Ammefri er en rettighet som er nødvendig en begrenset periode av kvinners arbeidsliv, men som legger grunnlaget for bedre helse både for mor og barn – noe som også kan bidra til å redusere sykefraværet i fremtiden.

Tydelige føringer for ammefri bidrar til å sette en standard for hvordan amming verdsettes i samfunnet

Mødre som ønsker å følge norske og internasjonale anbefalinger om å amme forbi barnets første leveår, trenger støtte i dette valget fra samfunnet rundt.

Politiske føringer og strukturelle tilnærminger er essensielle for å legge til rette for at mødre kan amme så lenge de selv ønsker (5).

Å fjerne kravet om «særskilt behov hos barnet» er et viktig bidrag til dette.

Ammende mødre gir et solid bidrag til folkehelse, miljø og økonomi (10). Norske kvinners morsmelkproduksjon er for eksempel verd mer enn 9 milliarder norske kroner per år (11).

Samfunnet har alt å vinne på å legge til rette for at ALLE mødre har mulighet til å amme så lenge de ønsker – uansett hva de jobber med, hvor de jobber, og hvilken sosial og økonomisk status de har.

Det er derfor et ubetinget gode at kvinner får den betalte ammefrien de har behov for, og anerkjennelse for den viktige jobben det er å produsere melk og å amme et barn, uansett hvor mange måneder eller år barnet er.

Tydelige føringer rundt mødres rettigheter og arbeidsgivers plikter knyttet til ammefri, viser verdien av amming i samfunnet, og kan bidra til bedre folkehelse og lavere sykefravær på sikt. 

Tema

Pumping, flaskemating og oppbevaring av melk

Amming er en menneskerettighet

Amming representerer en grunnleggende menneskerettighet, både for mor og barn. Dette betyr ikke at mødre har plikt til å amme, men at de har rett til å amme.

FNs barnekonvensjon er en internasjonal avtale om barns rettigheter, og gjelder for barn i hele verden. I følge barnekonvensjonen «har barnet rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard» (1).

Amming og morsmelk er en viktig del av dette. Amming representerer en grunnleggende menneskerettighet, både for mor og barn (2–5).

Amming og morsmelk bidrar til å gi sped- og småbarn de beste forutsetningene for å overleve, vokse, utvikle seg, og til å nå sitt fulle potensial. Dette er sant for alle barn, også for barn født i Norge (4).

Morsmelk og morsmelkerstatning kan ikke sidestilles. Morsmelkerstatningen mangler blant annet antistoffer, hormoner, stamceller og andre komponenter som er viktig for barns helse. Å ikke amme vil dessuten kunne øke mors risiko for ulike typer kreft- og livsstilssykdommer (4,6–8).

Å legge til rette for amming er ett av de viktigste folkehelsetiltakene i verden. Amming og morsmelk kunne reddet over 800 000 barn og 20 000 kvinner hvert eneste år. Amming er dessuten viktig for både miljø, matsikkerhet og økonomi – og det kan bidra til å redusere sosiale ulikheter i helse (2,7,9).

Myndighetene har ansvar for å legge til rette for at alle mødre som ønsker å amme har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming, og at de får den hjelpen og veiledningen de trenger, uansett hvordan ammingen går, eller ikke går.

At mødre har rett til å amme barna sine, betyr ikke at de har en plikt til å amme. Amming er ikke alltid den beste løsningen for det enkelte mor/barn-par. Mødre skal få den veiledningen og støtten de har behov for, uansett hvordan de mater barna sine.

Man kan likevel se for seg at barn som ikke kan ammes eller få morsmelk av sin egen mor, kan få mulighet til å motta morsmelk fra en melkebank ved behov, og etter ønske fra foreldrene. Dette krever at melkebankene får nok ressurser til å utvide tilbudet sitt.

For å legge forholdene best mulig til rette for mødre som ønsker å amme, mener vi i Ammehjelpen at følgende må til:

✅  Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning* må anerkjennes som et eget fagområde med tilhørende spesialister.

*Ammeveiledning rommer kunnskap om veiledning rundt morsmelk, amming, spedbarnsernæring og normal spedbarnsadferd – og kunnskap om ammeslutt, flaskemating, trygg tilberedning av morsmelkerstatning og veiledning av mødre som av ulike årsaker ikke kan eller vil amme.

✅  Ammeveiledning må anerkjennes som nødvendig helsehjelp. Mødre skal kunne forvente å få kyndig hjelp til amming når de henvender seg til primærhelsetjenesten, og kunne bli henvist videre til en spesialisthelsetjeneste for ammehelse ved behov.

✅  Det må opprettes egne stillinger for ammespesialister ved barselavdelinger og helsestasjoner, helst med IBCLC-sertifisering. Tilgangen til kyndig ammeveiledning skal ikke være avhengig av sosioøkonomisk status. 

✅  Universitets- og høgskolesektoren må få i oppdrag å opprette en videreutdanning i ammeveiledning.

✅  Jordmødre, helsesykepleiere og annet helsepersonell må få mulighet til å tilegne seg kompetansen som trengs for å kunne veilede familiene i amming og problemstillinger rundt dette.

✅  Alle norske sykehus må oppfylle kravene til «Mor-barn-vennlig standard», og alle helsestasjoner må være godkjent som ammekyndige. Det er et helsepolitisk mål å øke antall ammekyndige helsestasjoner.

✅  Helsepersonell skal ikke motta informasjon om amming, flaskemating, allergi, innføring av fast føde (og problemstillinger rundt dette) av produsenter av morsmelkerstatning.

✅  Helsepersonell skal ikke motta økonomiske goder fra produsenter av morsmelkerstatning, for eksempel i form av betaling for stand som støtte til konferanser, gratis kurs eller prøver på morsmelkerstatning.

✅  De offentlige miljøene med overordnet kompetanse på amming og ammeveiledning må styrkes, inkludert instansene som jobber med dette temaet ved FHI og Helsedirektoratet.

✅ Ammefri må bli en reell rettighet, som jf. Aml § 12-8 skal knyttes til mors behov for å amme eller pumpe. Kravet om «særskilt behov» hos barnet må fjernes.

✅ Kvinners rett til å amme på offentlige steder, må beskyttes. Der en kvinne har rett til å være, har hun også rett til å amme.

Tema

Pumping, flaskemating og oppbevaring av melk

Om ammefri i NOU 2025: 5 Kvinners arbeidshelse – Kunnskap og tiltak

Det er mors behov for ammefri som skal være styrende, ikke barnets behov for morsmelk - uansett hvor viktig dette er.

Dette innspillet er også publisert her: Høring av NOU 2025: 5 Kvinners arbeidshelse – Kunnskap og tiltak

Ammehjelpen takker for muligheten til å gi innspill i forbindelse med denne høringen. Vår (snart 60 år gamle) frivillige organisasjon svarte på rundt 40 000 henvendelser i 2024. En god del av disse handler om ammefri.

Mødre forteller blant annet om negative holdninger fra kollegaer og ledere når de tar ut ammefri, organisering som gjør ammefri vanskelig å ta ut, og vanskeligheter med å få attest ved behov for ammefri etter at barnet er 12 måneder.

Vi ser at «Ammefri – råd og rettigheter» har mange av de samme erfaringene som oss, og vi stiller oss bak høringssvaret deres.

Ammefri handler om barns rett til morsmelk like mye som mors rett til å amme. Amming har livsvarige helseeffekter for dem begge.

Vi ønsker likevel å oppfordre til at det i NOU-en presiseres at det er mors behov for ammefri som skal være styrende, ikke barnets behov for morsmelk – uansett hvor viktig dette er.

Kravet om «særskilt behov» er en kilde til konflikt, forskjellsbehandling og lovbrudd

KS tok i 2022 følgende presisering inn i Hovedtariffavtalen (vår utheving i fet kursiv): «Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også ut over barnets første leveår.»

Hva som regnes som «særskilt behov» er ikke definert, annet enn ved et eksempel med premature barn som ikke tar flaske (1).

Det er helsepersonell som skal vurdere om det finnes et «særskilt behov». Mangelen på en konkret definisjon fører det til usikkerhet og forskjellsbehandling, og det gir opphav til konflikter mellom mor, helsepersonell og arbeidsgiver.

En del arbeidsgivere bestrider dessuten attester fra helsepersonell(!) og krever forklaring på hvilke «særskilte behov» som foreligger hos barnet. Dette er lovstridig, men mødre kommer likevel i en skvis der de føler seg forpliktet til å oppgi sensitiv informasjon om egen eller barnets helse til arbeidsgiver.

Se følgende artikler i Tidsskriftet Sykepleien:

Ammefri: Hva betyr «særskilt behov»? Helsesykepleierne krever klargjøring fra KS og NSF.

Fikk ikke betalt ammefri: Arbeidsgiver godtok ikke dokumentasjonen fra helsestasjonen

Kravet om «særskilt behov hos barnet» er unødvendig, og bryter med Arbeidsmiljøloven

Alle barn har et særskilt behov for morsmelk. Det betyr ikke at vi mener at alle barn må få morsmelk eller at alle mødre har en plikt til å amme. Det finnes mange årsaker til at amming ikke er mulig og morsmelk ikke er tilgjengelig. Men vi kommer likevel ikke unna at morsmelk er den artsegne melken som det fra et biologisk perspektiv er meningen at små menneskebarn skal få i seg gjennom amming. Kravet om «særskilte behov» er derfor både overflødig og unødvendig.

Kravet om «særskilt behov hos barnet», bryter dessuten med Arbeidsmiljøloven § 12-8. Der slås det fast at det er kvinnens behov for å amme som er styrende for uttak av ammefri. Barnets behov for amming eller morsmelk er ikke nevnt.

Vi oppfordrer derfor til at det i NOU-en understrekes at ammefri handler om en kvinnes egendefinerte behov for amming eller pumping, for eksempel knyttet til å opprettholde melkeproduksjonen og/eller å unngå medisinske komplikasjoner som mastitt og abscess (2,3).

Ammefri handler om mors behov for å amme, og trenger ingen aldersgrense

Det er mødrene selv som er de beste til å avgjøre om de trenger ammefri for å kunne amme eller gi barnet morsmelk.

Vi ser at det kan være ryddig at dette bekreftes til arbeidsgiver gjennom en attest fra helsepersonell som kjenner mor og barn. Dokumentasjon fra helsepersonell kan være en standard bekreftelse på at mor ammer eller pumper. Dette sparer helsepersonell for tid, og man unngår unødvendige konflikter og uenigheter

Vi mener det er feil å begrense retten til lønnet ammefri ved å sette en aldersgrense på barnet. Hvis man ser på tall fra ammestatistikken, er det svært få som ammer etter at barnet er to år. I følge statistikk fra Spedkost 3 (2019) ammet ca halvparten av mødrene i undersøkelsen ved 12 måneder, 16 prosent ved 18 måneder og ca 8 prosent ved 24 måneder (9).

Norske helsemyndigheter anbefaler at barn bør ammes eller få morsmelk i minst ett år, og gjerne lenger hvis mor og barn trives med det. WHO sier «up to 2 years or beyond». De gir altså ingen øvre grense. Det gjør heller ikke den amerikanske barnelegeforeningen (AAP). De begrunner det blant annet med helseeffektene som kan følge med langvarig amming, og at de vil normalisere amming forbi barnets første leveår (7,8).

Ved å oppfordre til at det i hovedsak er mor selv som avgjør om hun har behov for ammefri, og ved å ikke sette en grense for barnets alder, bidrar man til å lage rammer der myndighetene normaliserer amming ut over barnets første leveår og anerkjenner verdien i dette.

Ammefri bidrar til bedre folkehelse og kan gi lavere sykefravær

Amming og morsmelk har udiskutable helseeffekter for barnet både på kort og lang sikt – men det er ikke alle som er klar over at amming og melkeproduksjon har godt dokumenterte helseeffekter for kvinnene som ammer:

Amming og melkeproduksjon reduserer blant annet kvinners risiko for kreft i bryst og eggstokker, som i stor grad henger sammen med antall måneder og år en kvinne har ammet. I tillegg knyttes det til redusert risiko for livsstilssykdommer som hjerte-kar-sykdom og diabetes type 2 (4,5).

Ettersom amming er knyttet til redusert risiko for luftveisinfeksjoner og andre infeksjoner hos barnet, er det ikke unaturlig å se for seg at fortsatt amming kan bidra til å redusere både sykefravær og antall sykt-barn-dager foreldrene trenger å ta ut (6).

Ammefri er en rettighet som er nødvendig en begrenset periode av kvinners arbeidsliv, men som legger grunnlaget for bedre helse både for mor og barn – noe som også kan bidra til å redusere sykefraværet i fremtiden.

Ammende mødre gir et solid bidrag til folkehelse, miljø og økonomi (10). Norske kvinners morsmelkproduksjon er for eksempel verd mer enn 9 milliarder norske kroner per år (11).

Samfunnet har alt å vinne på å legge til rette for at ALLE mødre har mulighet til å amme så lenge de ønsker – uansett hva de jobber med, hvor de jobber, og hvilken sosial og økonomisk status de har.

Det er derfor et ubetinget gode at kvinner får den betalte ammefrien de har behov for og anerkjennelse for den viktige jobben det er å amme et barn, uansett hvor mange måneder eller år barnet er.

Tydelige føringer for ammefri bidrar til å sette en standard for hvordan amming verdsettes i samfunnet, og for hvordan ammende mødre møtes i arbeidslivet

Politiske føringer og strukturelle tilnærminger er essensielle for å legge til rette for at mødre kan amme så lenge de selv ønsker (5).

Mødre som ønsker å følge anbefalingen fra internasjonale helsemyndigheter om å amme eller gi morsmelk i minst to år, trenger støtte i dette valget fra samfunnet rundt.

Gjennom denne NOU-en har dere en unik mulighet til å fremheve at det er mors behov for ammefri som er styrende, vise verdien av amming i samfunnet, sette standarden for hvordan ammende mødre møtes i arbeidslivet, og til å bidra til bedre folkehelse og lavere sykefravær på sikt. 

Tema

Pumping, flaskemating og oppbevaring av melk

Kampen rundt navnet «morsmelktillegg»: Kuas vs kvinnens rettigheter

Ammehjelpere som underviste om amming opplevde at medisinstudenter trodde produktet var frysetørket morsmelk. Produsenten solgte jo også frysetørket kaffe, så hvorfor ikke?

Barnematindustrien lanserte sine melkepulverblandinger i Norge på 60-70-tallet. Dette var forløperen til det som senere ble til «morsmelkerstatning».

Navnet på melkepulverblandingen ble diskutert av et utvalg som besto av representanter fra barnematindustrien (barneleger), Helsedirektoratet og representanter for Norske Melkeprodusenters Landsforbund (NML). NML ville ha beskyttelse av kuas produkt(!)

Melkepulverblandingen var basert på kumelk, men bearbeidet for at spedbarn skulle tåle det. Norske Melkeprodusenters Landsforening (NML) ville ha beskyttelse av kuas produkt; intet produkt som inneholder annet enn kumelkproteiner kunne hete melk.

Derfor ble industriproduktet i første omgang kalt «morsmelktillegg». 

Navnet «morsmelktillegg» førte til en del misforståelser, for eksempel til at mange trodde produktet var et nødvendig tillegg til morsmelk. Andre trodde at det inneholdt morsmelk. Ammehjelpere som underviste om amming opplevde for eksempel at medisinstudenter trodde produktet var frysetørket morsmelk. Produsenten solgte jo også frysetørket kaffe, så hvorfor ikke? 🤷🏻‍♀️

Ammehjelpen protesterte i flere år på det misvisende navnet «morsmelktillegg». Ingenting førte fram. 

Men i 1978 stiftet en gruppe ammehjelpere Morsmelkprodusentenes Landsforening (MOMELAF) som hadde som formål å beskytte kvinnenes produkt. Ved å sende inn frimerker for 3 kroner kunne man melde seg inn i foreningen, som fikk god oppslutning blant ammehjelpere og andre.

MOMELAF ble stiftet som en humoristisk motreaksjon til Norske Melkeprodusenters Landsforening (NML) som jobbet for kuas rettigheter – men det lå også et alvor i det: Hvor var rettferdigheten i at kua hadde sin egen, sterke interesseorganisasjon som skulle beskytte produktet – men ikke kvinnene?

MOMELAF, representert av Kari Pape, stilte opp i møte med barnematindustrien og Helsedirektoratet, og argumenterte for en endring av navnet på erstatningsproduktet. 

MOMELAF ønsket seg en fornorsket versjon av det engelske «formula». Det fikk de ikke. Men navnet ble i hvertfall endret – fra morsmelktillegg til morsmelkerstatning. 

Kilde: Ammerevolusjonen

—

Vil du lese flere små og store fortellinger om Ammehjelpens historie? 

ammehjelpen.no/laktosaurene

Tema

Pumping, flaskemating og oppbevaring av melk

Ammekyndig helsestasjon: Malvik kommune

Helsestasjonene i Malvik kommune ble godkjent som ammekyndig i 2024. De mener det har bidratt til et løft for hele tjenesten og anbefaler andre helsestasjoner å gjøre det samme.

Hva ammekyndig helsestasjon, og hva innebærer det?

• Hva er Ammekyndig helsestasjon? (Helsedirektoratet)
• Hvordan bli Ammekyndig helsestasjon? (Helsedirektoratet)

Helsestasjonene i Malvik kommune ble godkjent som ammekyndige i mai 2024.

Teksten er skrevet med utgangspunkt i et intervju med jordmor/ammeveileder Åshild Reitan Malvik og helsesykepleier Gine Wedø Bakken.

Hva er det viktigste som har kommet ut av prosessen fram til godkjenning?

Det viktigste som har kommet ut av prosessen har vært at vi jobber mer systematisk med amming enn vi gjorde tidligere. Nå er faglig oppdatering, kompetanseheving, rutiner ved hjemkomst, tilgjengelighet og tilbud om hjelp og oppfølging satt i system. Dette sikrer at familiene vi møter får den hjelpen de trenger.

Vi har satt evaluering av ammeveiledningen i system, slik at vi sikrer å inkludere brukerstemmen og kan få mulighet til å endre på praksis som ikke fungerer. Vi har også utviklet et bedre og mer helhetlig tilbud med ammekurs i svangerskapet i regi jordmor og helsesykepleier, og har fokus på kunnskapsformidling om amming i løpet av svangerskapet, ved hjemmebesøk og ellers i oppfølging av familien etter fødsel.

Det viktigste for oss er tilbakemeldingene vi får fra familiene vi møter. Vi er en liten kommune med kapasitet til å sette opp ekstra oppfølging ved behov, som regel ganske raskt.

Det har vært viktig for oss å få et felles kunnskapsgrunnlag og en helhetlig tilnærming til ammeveiledning. Prosessen har styrket fagkompetansen vår, og gjort oss mer bevisste på hvordan vi møter og støtter mødre i ammesituasjoner.

Vi har fått systematisert arbeidet vårt og sikret at alle foreldre får likeverdig informasjon og oppfølging, uansett hvem de møter på helsestasjonen. Det har også styrket tverrfagligheten og forståelsen mellom ulike profesjoner.

Hvilke tilbakemeldinger har dere fått fra mødrene/foreldrene?

Vi opplever at mange er fornøyd og føler seg godt ivaretatt og forstått. Flere har uttrykt at de har følt seg tryggere etter fødsel fordi de har deltatt på ammekurs i svangerskapet.

Det har også vært en artikkel i avisen, der flere kvinner stod frem og framsnakket hjelpen de har fått etter fødsel.

Vi opplever samtidig at vi også før vi ble sertifisert var gode på amming og kunne tilby tidlig hjelp. Vi har troen på å ha nok tid og ressurser til å gi god nok hjelp. Ammeveiledning tar tid, og vi opplever at det er tid, ro og kunnskapsbasert praksis som fører til gode tilbakemeldinger og resultater.

Gravide og småbarnsforeldre har opplevd det som betryggende å vite at vi jobber etter en felles standard og har god kunnskap om amming. Det gjør at de føler seg tryggere i foreldrerollen og i valgene de tar, og på at vi er der hvis de trenger veiledning. De synes det er god å vite at veiledning er gratis og nært der de bor.

Var det noe som overrasket dere i prosessen?

Det som kanskje overrasket oss mest, var hvor mye det faktisk betyr å ha en felles praksis. Selv små forskjeller i hvordan vi snakker om amming eller gir råd, kan skape usikkerhet for foreldrene. Prosessen har også synliggjort hvor viktig det er med tverrfaglig samarbeid og kontinuerlig kompetanseheving.

Det krevde en del arbeid av oss, men vi brukte den tiden vi trengte for å bli ferdig. Det var overraskende hvor mye vi lærte i prosessen, spesielt helsesykepleier Gine og jordmor/ammeveileder Åshild som hadde hovedansvaret. Bare ved å jobbe intensivt med prosessen, skrive hovedprosedyre og gjøre seg kjent med alle artikler angående vanlige ammeutfordringer, så fikk vi økt kompetansen innad hele gruppa, og vi hatt mange gode refleksjoner rundt egen praksis.

Hva vil dere si til helsestasjoner som er usikre på om de vil satse på dette?

Vi vil si at det er bare å hoppe i det. Desto flere helsestasjoner som er ammekyndig desto bedre for folkehelsen i Norge. Det er ikke så vanskelig, men kan være tidkrevende.

Amming er viktig for helsen til mor og barn, på kort og lang sikt. Det er også i tråd med hva kvinnene selv ønsker og gir tilbakemelding på. Viktigheten av god ammehjelp, er etter vårt syn, underkommunisert som en faktor for god folkehelse.

Vi vil absolutt anbefale å bli sertifisert som ammekyndig helsestasjon. Det kan virke som en omfattende prosess i starten, men gevinsten er stor, både for de ansatte og for familiene vi møter.

Det handler ikke om å gjøre alt perfekt, men om å sikre kvalitet og trygghet i veiledningen.

Å satse på å bli ammekyndig gir et løft for hele tjenesten.

Hvordan har dere jobbet med WHO-koden?

WHO-koden er førende for oss som ammekyndig helsestasjon. Vi reklamerer ikke for produsenter av MME og barnemat på noen som helst måte, som betyr at vi ikke kan ta imot penner, kopper, brosjyrer og materiell med logo fra produsentene til bruk på helsestasjonen. Dette har vi skriftliggjort i vår hovedprosedyre, som vi jobber etter. Vi fikk høre at det var opp til oss om vi ville delta på møter, men vi har siden vi ble sertifisert ikke deltatt på informasjonsmøter eller forelesninger i regi av ulike produsenter.

Er det noe annet dere ønsker å formidle?

Det å bli en ammekyndig helsestasjon handler ikke bare om amming, det handler om god kommunikasjon, relasjonsbygging og respekt for foreldrenes valg.

Det handler også om at amming er så mye mer enn bare ernæring. Velfungerende amming kan gi god reguleringsstøtte, påvirke tilknytning, samspill og søvn m.m. Vi har med det også blitt mer bevisst om hvordan rammene rundt kan påvirke ammingen.

For oss har det vært viktig å møte alle familier med åpenhet, støtte og faglig trygghet, uansett hvordan ammingen går. Det handler om å gi god støtte, også når ting ikke går som planlagt.

Hvordan bli Ammekyndig helsestasjon?

• Hva er Ammekyndig helsestasjon? (Helsedirektoratet)
• Hvordan bli Ammekyndig helsestasjon? (Helsedirektoratet)

Tema

Pumping, flaskemating og oppbevaring av melk