Lite melk

Tilbake

Tags: delamming, lite melk

Svak vektoppgang er et tegn på at barnet får for lite melk. Dette trenger ikke bety at du ikke er i stand til å produsere nok melk – det handler sannsynligvis heller om ammehyppighet, ammeteknikk eller forsinket/uteblitt utdrivingsrefleks.

Kilder:

Kilder:

http://kellymom.com/bf/got-milk/herbs_to_avoid/

Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring Anbefalinger for morsmelk, morsmelkerstatning og introduksjon av mat. 2016-10-08;2017-02-23. Tilgjengelig fra:
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernering/seksjon?Tittel=anbefalinger-for-morsmelk-morsmelkerstatning-1054

http://kellymom.com/hot-topics/low-supply/


http://kellymom.com/bf/got-milk/supply-worries/oatmeal/


Hvordan vet jeg at barnet får nok melk?

Den beste indikasjonen på at det fullammede barnet får nok melk, foruten jevnlige vektkontroller på helsestasjonen, er at barnet dier minst 6-8 ganger i døgnet og at det har rikelig med våte bleier og jevnlig avføring.

Den første uken er det gradvis opptrapping av antall våte bleier per dag, og barnet bør ha avføring hver dag frem til det er ca 4-6 uker. Her kan du lese mer om barnets avføring.

Fra barnet er ca. fem dager gammelt bør det ha 5-6 våte bleier hver dag – gjennom hele ammeperioden. Det er viktig at babyen har rikelig med avføring hver dag den første måneden, og at den sorte beken har gått over til gul, kornete og flytende avføring i løpet av de første dagene.
Her kan du se en god ammesjekkliste for barnets første måned.

De fleste barn blir urolige og kan virke misfornøyde når de får for lite melk. Kanskje merker du at barnet sover mindre og er urolig ved brystet. Hos nyfødte kan det gå andre veien; og da kan barnet bli slapt, sove mye og være vanskelig å vekke. Barnet klarer ikke selv å regulere næringsinntaket. Her kan du lese mer om søvnige barn.

Er du usikker på om barnet får nok melk anbefaler vi å dra på helsestasjonen for å veie barnet i samarbeid med helsesøster. Helsesøster følger opp barnets vekt og vekst i forholdt til barnets egen kurve. Husk at babyen ikke nødvendigvis trenger å legge på seg like mye i samme tempo som eldre søsken gjorde. Barn er forskjellige og har individuelle vekstkurver. Det er også uheldig å sammenligne med andres barn.

Å veie barnet unødvendig ofte kan gi feil inntrykk og skape bekymringer og stress. Unntaket er premature som har hyppigere vektkontroller enn friske, fullbårne barn. Følg planen som legges på helsestasjonen, men ta kontakt med dem før avtalt tid dersom du er engstelig for at noe ikke er som det skal.

At barnet er urolig på ettermiddags- og kveldstid er nokså vanlig, og behøver ikke å være ensbetydende med at du har for lite melk. Her kan du lese mer om urolige barn på kvelden.

For lite melk kan ha sammenheng med dårlig eller fraværende utdrivningsrefleks

Smerter eller stress kan også føre til at melken renner dårlig. Er du stresset, har smerter eller er bekymret under ammingen, produserer kroppen din adrenalin. Dette hemmer utdrivningsrefleksen, og utmelkingen blir dårligere. Det beste du kan gjøre er å prøve å slappe av! Gjør noe som du liker mens du ammer, for eksempel lese en bok, hør på musikk eller se på TV. Adrenalin brytes fort ned i kroppen, så når du slapper av vil du fort merke at utdrivningen lettere trigges igjen. Andre tips til å lette utdrivningen finner du her.

Merk at ​når den tidlige brystsprengen er over, ca 1-2 uker etter fødsel, kan brystene føles myke og «tomme». Det er ikke fordi melken er borte men fordi hevelsene i brystvevet har gått ned.

Brystopererte kan få redusert melkeproduksjon

Er du brystoperert, så må du være oppmerksom på at produksjonen i noen tilfeller kan bli lavere på grunn av dette. I dag er legene veldig flinke til å operere mest mulig skånsomt for å bevare melkekjertlene og utførselgangene, men likevel kan det oppstå utfordringer som mindre følsomhet for utdrivningsrefleksen, fjerning av kjertelvev og høyere trykk i brystet ved implantater – noe som kan føre til en litt lavere produksjon. Det finnes dog flere muligheter for å kompensere for dette. Her kan du lese mer om brystoperasjoner og amming.

Hva kan jeg gjøre dersom jeg har for lite melk?

  • Få hjelp til å observere ammingen av ammekyndig person. Et barn som tilsynelatende dier riktig (mor har ikke smerter, og barnet ser ut til å suge) kan likevel ha et ineffektivt dietak. Du bør se rytmeendringer fra barnet begynner å suge til utdrivningen er i gang. Hør etter svelgelyder. Du skal kunne kjenne at barnet melker brystet og ikke bare har leppene inntil og sutter overflatisk. Det skal ikke gjøre vondt, men du bør kjenne at barnets tak lager dragninger i selve brystet, og brystet skal bevege seg i små bølger også utenfor barnets munn. Er dietaket feil, bør du få hjelp til å korrigere det. (Helsepersonell kan kontakte Nasjonal kompetansetjeneste for amming dersom de ønsker råd om hva de skal gjøre).
  • Legg inn selvvalgte økedager. Da legger du barnet til brystet veldig ofte; minst hver andre time eller hyppigere på dagtid, og én til to ganger på natten mellom klokken 00-06. På natten er det melkeproduserende hormonet prolaktin ekstra påvirkelig, og dette vil hjelpe deg å øke produksjonen. Du bør forsøke å slappe av og hvile så mye som mulig disse dagene, og spise og drikke nok. Har du mulighet til det, kan det være godt å bare holde sengen eller sofaen det meste av dagen, og etter noen dager vil du nok merke at melkemengden er blitt større. Se over kalenderen din og slett eller flytt alle avtaler som ikke er nødvendige.
  • La barnet selv regulere hvor ofte og lenge det vil spise. De aller fleste barn er flinke til å gi signaler på sult, og dersom du lar barnet ditt selv bestemme hvor ofte det vil spise, vil melkemengden tilpasse seg barnets behov. Kroppen er nemlig skapt til å lage så mye melk babyen trenger. Du kan kanskje synes at det blir veldig ofte, spesielt på kveldstid, men morsmelk er lettfordøyelig og magesekken liten, så for mange barn er hyppige påfyll nødvendig.

    Følg barnets rytme; noen ganger går det bare minutter mellom ammingene, andre ganger flere timer. La barnet die så ofte det har lyst! Dette kalles selvregulering. Hyppighet og lengde kan endre seg fra dag til dag uten at du trenger å bekymre deg for om noe er galt.
  • Husk at smokk kan tilsløre barnets behov for mat, så prøv å unngå å bruke smokk i forbindelse med økedager. Tilby brystet når barnet gir tegn til å ville die.
  • La barnet få spise seg ferdig på ett bryst før du tilbyr det andre brystet. Et godt tegn på at det er på tide å bytte side er at barnet suger sjeldnere, sovner, slipper brystet eller blir kavete, trykker på brystet og drar i brystet med munnen.
  • Noen få barn er svært rolige, og det kan hende at de ikke våkner av seg selv for å spise. Blir det av denne grunnen sjeldne måltider gjennom døgnet må disse barna vekkes for å spise hyppigere. Det samme gjelder barn som er slappe på grunn av gulsott. Kle av barnet, la det ligge hud mot hud og massér inne i hender og under føtter for å stimulere barnet til å die. Man kan lett la seg lure av tilsynelatende tilfredse barn. De kan nemlig gå inn i et slags sparemodus som gjør at de venner seg til å klare seg på mindre energi enn de egentlig trenger. Derfor er det viktig å følge med på bleier og foreta jevnlige vektkontroller dersom man mistenker for lavt melkeinntak.
  • Unngå å gå etter klokken både når det gjelder amming og stell av barnet. Det kan føre til at du ammer for sjelden, og at melkemengden gradvis (og umerkelig) går ned. Så lenge barnet ikke har hatt avføring, er det ikke nødvendig å bytte bleie hver gang du ammer.
  • Hvis barnet trenger morsmelkerstatning under økeperioden kan hjelpebryst være til god hjelp. Da vil babyen få melk samtidig som du får stimulert melkeproduksjonen.

 

Hjelper det å drikke mye?

Alle som skiller ut mye kroppsvæske må kompensere med å drikke mer – og de aller fleste vil få signaler om dette ved at de blir tørste. Drikk når du er tørst! Lytt til kroppen din. Er det slik at du har lett for å ignorere tørstebehovet kan det hjelpe å ha en vannflaske med seg der du er slik at den er lett tilgjengelig og synlig. Du behøver ikke overdrive inntaket. Du får ikke mer melk av å drikke mye. Melkemengden din reduseres først når kroppen er 10 % uttørret, og da er du svært tørst.


Finnes det noen kjerringråd som kan hjelpe?

Det finnes kjerringråd som mange kvinner opp igjennom tidene har brukt. Noen lurer for eksempel på om det hjelper å drikke ammete eller vørterøl. Det er vanskelig å dokumentere virkningen av dette, men du må gjerne prøve deg frem. Noen synes det hjelper, og andre ikke. Hvis du har tro på at det hjelper å drikke ammete så kanskje det gjør deg roligere, du får en bedre utmelking og produksjonen øker.

Men det er viktig å ikke overdrive inntaket. Begrens ammete til 1-2 kopper om dagen. Grunnen til dette er at ammete ikke er godt nok dokumentert i forhold til virkning på barnet. Innholdet i de ulike ammeteene er også variabelt. For tiden er anbefalingen om ammete med innhold av fennikel under vurdering av Mattilsynet, og vi kommer tilbake med mer om det.

Havre, som for eksempel havregrøt, er også erfaringsmessig kjent for å kunne bidra til økt produksjon, og det er i tillegg sunt for mor.

Urter du bør unngå
Enkelte urter er kjent for å bidra til å redusere melkeproduksjonen, og noen av dem er:

  • Vassarve
  • Sitronmelisse
  • Oregano
  • Peppermynte og spearmint
  • Timian
  • Salvie*
  • Persille
  • Gravmyrt

*Fra Trygg Mammamedisin: Salvie har vært brukt i folkemedisinen for å redusere melkeproduksjonen hos ammende kvinner som ønsker å avvenne diende barn. Vi har ikke funnet forskning som bekrefter at salvie faktisk har slik virkning. De europeiske legemyndighetene (European Medicines Agency - EMA) anbefaler at salvie ikke inntas i mer enn 2 uker sammenhengende. Når EMA omtaler bruksområdene til salvie er imidlertid ikke bruk for å redusere melkeproduksjon nevnt. Tvert imot frarådes bruk under både graviditet og amming. Det angis videre at det finnes lite informasjon om bivirkninger ved bruk av salvie i normale doser.
 Salvie inneholder 1-3 % eterisk olje. Denne oljen består hovedsakelig av stoffer kalt tujoner, som er relativt giftige. Tujonene vil trolig gå over i morsmelken. For å være på den sikre siden er det vår vurdering at ammende mødre bør unngå å bruke salvie både for sin egen del og for barnets del.
Gravide bør unngå salvie da den kan påvirke hormonsyklus. (relis.no)

Når du har prøvd alt

Når du har hatt økedager, sjekket sugetak og ammestilling og gjort tiltak for å lette utdrivningen og fortsatt opplever at du har for lite melk, vil vi anbefale å lese om virkelig sjeldne årsaker til lite melk her.

Delamming

Delamming er en fantastisk løsning når alt er forsøkt og produksjonen ikke strekker til. Husk at det ikke trenger å være enten-eller når det gjelder amming. Litt morsmelk er bedre enn ingenting!

Å delamme eller å slutte å amme helt innebærer et like stort behov for nærhet mellom mor og barn som ved fullamming.

Dersom du skal både amme og gi på flaske er det svært gunstig å gjøre forskjellen på metodene så liten som mulig. Gjør flaskematingen til et måltid med mye kos, nærhet og ro. Ta dere god tid – og bruk langsom flaskemating med alle de fordeler det har! Langsom flaskemating anbefales uansett om man delammer eller kun gir mat på flaske.

Helsedirektoratets anbefalinger om spedbarnsernæring sier at barn under 4 måneder som trenger tillegg skal ha morsmelkerstatning. Dersom barnet er over 4 måneder og trenger tillegg, så bør fast føde innføres. Trenger barnet mer tillegg til morsmelk enn det er mulig å gi gjennom fast føde (man starter jo kun med smaksprøver og forsiktig tilnærming), eller at barnet ikke lenger får morsmelk, så skal barnet ha morsmelkerstatning i tillegg. Det gjelder helt frem til barnet er ett år gammelt. Så se an hvor stort behovet for tillegg er i samarbeid med helsestasjon.

 

Kilder:

http://kellymom.com/bf/got-milk/herbs_to_avoid/

Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring Anbefalinger for morsmelk, morsmelkerstatning og introduksjon av mat. 2016-10-08;2017-02-23. Tilgjengelig fra:
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernering/seksjon?Tittel=anbefalinger-for-morsmelk-morsmelkerstatning-1054

http://kellymom.com/hot-topics/low-supply/


http://kellymom.com/bf/got-milk/supply-worries/oatmeal/