Fortellinger fra Ammehjelpens oppstart: Laktosaurene
Ammehjelpen ble startet for over 50 år siden. «Laktosaurene» som deltok på de første møtene er i dag rundt 80 år gamle. Her forteller de om hvordan det hele startet, og hvilke utfordringer de møtte den gangen.
Om prosjektet
Vi ønsker å ta godt vare på Ammehjelpens historie. Som et ledd i denne prosessen vil vi presentere en serie tekster skrevet av ammepionérene, også kalt laktosaurene. Disse kvinnene var med på å utvikle Ammehjelpen de aller første årene.
Sidsel Pape, som hang i puppen til én av pionerene, har tatt initiativ til serien. Vi legger ut én ny laktosaur-tekst hver måned. Du finner oversikten nederst i denne artikkelen.
Hvor kommer ordet laktosaur fra?
På Generalforsamlingen i Ammehjelpen i 1998 fortalte Elisabet Helsing om sin siste vitenskapelige nyvinning, nemlig oppdagelsen av arten Galactosaurus supportiva regina, også kalt lactosaurer på folkemunne.
Det viste seg å være tett mellom disse ellers sjeldne (og hittil ukjente) førhistoriske skapningene på denne generalforsamlingen, der flere ble utnevnt til æresmedlemmer:
Hva har laktosaurene betydd for ammingen i Norge?
Hva hadde skjedd med norske kvinners mulighet til å kunne amme hvis ikke Ammehjelpen ble startet?
Det er ikke godt å si.
Grafen under viser hvor mange som ammet på ulike tidspunkter.
Hva skjedde egentlig i 1968?
I 1968 ble Ammehjelpen startet, noe som markerte startskuddet for en enorm snuoperasjon for amming i Norge.
– Norge har et slags verdensmesterskap i tilbakevending til amming. Det finnes ikke noe annet land som har snudd ammefrekvensen så dramatisk på så kort tid som Norge gjorde på 1960- og 70-tallet, sier Elisabet Helsing i dette intervjuet.
I årene fram mot 1975 ble brosjyren «Hvordan du ammer ditt barn» trykt, spredt og lest. «Boken om amming» kom på markedet. Fremveksten av nyfeminismen spilte også inn.
Du kan lese mer om Ammehjelpens historie på Kvinnehistorie.no/Kilden kjønnsforskning:
Ammehjelpen: Elisabet Helsing forteller
Hele historien kan leses i boka «Amming» av Elisabet Helsing og Anna-Pia Häggkvist.
Det er ikke en underdrivelse at laktosaurene som var med på å starte Ammehjelpen har gjort en formidabel innsats – både for mødrenes rett til å amme, for barnas rett til morsmelk – og for den norske folkehelsa.
Ammerevolusjonen
I boka «Ammerevolusjonen» samles Ammehjelpens historie fra 1968-1975, fortalt av ammepionérene som var der da det skjedde.
Sidsel Pape er initiativtaker og redaktør for «Ammerevolusjonen», som ble utgitt på Fagforlaget i 2022.
Det er kvinnehistorie, ammehistorie og historien om Norges lengste dugnad.
I denne korte filmsnutten deltar Jon Almaas (sønn av Elisabet Helsing), Eva Fosse, Gro Harlem Brundtland, Vibeke Sæther, Gro Nylander, Sidsel Bjelland, Ingrid Eide, og Kari Paalgard Pape. Dette er noen av kvinnene (laktosaurene) som var med på å utvikle Ammehjelpen de aller første årene.
Vi anbefaler at du ser den. Laktosaurene er nydelige skapninger 🦕🧡
Film av Odd Geir Sæther og Sidsel Pape.
Her kan du se en oversikt over alle filmene i prosjektet.
Alle laktosaurene
Elisabeth Helsing (1940-2019)
– Og igjen skjedde et under: konsulenten vi ble henvist til, en Dr. Gro Harlem Brundtland, var gravid med sitt fjerde barn og syntes ideen var god. Brosjyren ble – etter mye konsultasjons- og revisjonsarbeid – trykt og spredd i løpet av 1968. Det var mitt første og eneste møte med vår statsminister, og ingen dårlig begynnelse på sagaen om hvordan norske mødre gjenerobret ammingen.
I januar 2019 døde Ammehjelpens mor, Elisabet Helsing. Vi starter serien med hennes egen fortelling om oppstarten av Ammehjelpen, hentet fra en spesialutgave av Ammenytt fra 1993. Teksten er gjengitt med tillatelse av Ingerid Helsing Almaas.
Månedens laktosaur: Elisabet Helsing
Eva Fosse
– Elisabet ringte til meg. Hun hadde lest et innlegg jeg hadde hatt på Familiesiden i Aftenposten. (…) Tema: At jeg trosset legen på kontrollstasjonen som sa at jeg hadde for små bryst til å ha nok melk!
Sidsel Bjelland
– På senteret hadde de til og med til salgs den perfekte ammedressen, en kjeledress med glidelås i rød eller blå stretchfrotte senere kalt ammedressen. Ned med glidelåsen, frem med puppen. Den dressen var det mange som kjøpte.
Månedens laktosaur: Sidsel Bjelland
Eli Heiberg
– Det var en sterk intuisjon og egen erfaring som drev meg til å gå imot gjeldende retningslinjer og praksis, og utfordre rådene som ble gitt.
Månedens laktosaur: Eli Heiberg
Else Nielsen
– Jeg fikk avslag da jeg spurte om å få dele ut informasjon om Ammehjelpen på et svangerskapskurs på helsestasjonen. Begrunnelsen var at om jeg skulle reklamere for «mitt produkt» (morsmelk), så måtte også produsentene av morsmelkerstatning få slippe til.
Månedens laktosaur: Else Nielsen
Anna Strand
– Den biten av kvinnekulturen som dreier seg om svangerskap, fødsel, amming og småbarnstid, modning til omsorg for ikke bare egne barn, men også for andre mødre og deres barn, regner jeg for uhyre betydningsfull. Enten man ser det med kvinneøyne eller også fra samfunnets vinkling – det er og blir det mest grunnleggende av alt.
Månedens laktosaur: Anna Strand
Kari Paalgard Pape
– Det stod faktisk at det var forbudt å gi fra begge bryst! Men jeg brøt «loven». Jeg var visst en rebell allerede den gang. Kanskje var det en ubevisst protest mot det fastlåste og strenge systemet og alle de ubrukelige «rådene» vi fikk? «Råd»som vi trodde fullt og fast på, og som alle var skrevet av menn?
Månedens laktosaur: Kari Paalgard Pape
Lynn Freligh og Hanne-May Sevendal
– I en tid da flaskene rådet, legen mente at mennesker ikke har «instinkter», og de fleste mente at amming var vanskelig – så ønsket vi å spre kunnskap om amming og å avlive mytene.
Månedens laktosaurer: Lynn Freligh og Hanne-May Sevendal
Anna Marie Frost
Anna Marie Frost lurte vakten utenfor Rikshospitalet der kronprinsesse Sonja nettopp hadde født prinsesse Märtha Louise, og fikk levert Ammeboka på fødeavdelingen – noe som ga Ammehjelpen et helsides oppslag i VG.
Månedens laktosaur: Anna Marie Frost
Vibeke Sæther
Vibeke Sæther reiste rundt med gode råd og ammebrosjyrer – og ble på et tidspunkt kastet ut fra et sykehus (!) Men her får vi fortellingen om noe helt annet: Det handler om ballett, et hårbånd, en svane og en gås.
Månedens laktosaur: Vibeke Sæther.
Kari Nerdrum Tangen
– Vi brettet opp ermene, spyttet i nevene og forberedte oss på lett match overfor de ansatte på byens fremste helsestasjon i sentrum. Ble vi godt mottatt? Nei.
Månedens laktosaur: Kari Nerdrum Tangen
Ingeborg Seeberg
– Jeg ble kontaktet av fylkeshelsesøster som sa fra at jeg ikke kunne snakke til andre om amming. Det var utenfor mitt fagfelt så det hadde jeg ikke noe med. Det var det bare helsepersonell som visste.
Ingeborg Seeberg møtte mye motstand da hun som ammehjelper uttalte seg om amming – uten å være helsepersonell. Hun ble blant annet hengt ut offentlig i form av en nidtegning i lokalavisen da hun utfordret helsevesenet på 70-tallet.
Månedens laktosaur: Ingeborg Seeberg
Anne-Karin Paulsen
– De få årene Ammehjelpens internasjonale gruppe (AHIG) eksisterte, synes jeg vi fikk til mye. Vi var for eksempel i kontakt med nødhjelpsorganisasjoner for å lære dem hvilke uheldige konsekvenser utdeling av gratis melkepulver hadde. AHIG var også primus motor i arbeidet med Nestlé-boikotten i Norge og var voktere av WHO-koden for etisk markedsføring av barnematprodukter.
Månedens laktosaur: Anne-Karin Paulsen
Milli Lilleeng
– Jeg kunne nesten ikke tro at den lille gutten var kommet ut av meg. At han virkelig var min unge. Jeg ventet nesten at det skulle ringe på døra og at noen skulle komme og hente ham. Det ble ammingen som reddet situasjonen. Det kom jo melk ut av puppene mine, et bevis på at jeg hadde født et barn!
Månedens laktosaur: Milli Lilleeng
Anne Svendsen
– Jeg valgte å føde på den private fødeklinikken til Røde Kors fordi det var eneste stedet der det var tillatt at far var med under fødselen. Det kostet 700 kroner i 1968, noe som tilsvarer omkring 7 000 kroner i dag.
Månedens laktosaur: Anne Svendsen
Thelma Kraft
– Bergens Tidende skrev om Ammehjelpens fagseminar i 1981 under overskriften: «Husmødre skal lære helseansatte amming». Dette medførte kraftige og sinte reaksjoner fra norske helsearbeidere som syntes vi var uhyre uforskammet som rørte ved deres befestede enemerker.
Månedens laktosaur: Thelma Kraft
Gro Nylander
– Vi begynte den tunge jobben med å overbevise norsk helsevesen. Først fikk vi lov til å liste oss rundt på Vår Frues Hospital. Der hvisket vi nybakte mødre så opprørske råd i ørene, at vi snart ble kastet ut.
Månedens laktosaur: Gro Nylander
Elisabeth Haarr
– Elisabet Helsing var en av de mest rause mennesker jeg vet om. Hun klarte å formidle viktigheten, og gleden ved å amme. Hun var ingen moralist eller fundamentalist, men en begeistret og entusiastisk opplyser. Ingen mor skulle føle skam, skyld, om de ikke fikk det til eller ikke ville.
Månedens laktosaur: Elisabeth Haarr
Brit Uppman Vogelsang
– Begrepene «gi die» og «amme» ble drøftet på de tidlige møtene. Etter noe diskusjon gikk vi for amme. Målet var å hjelpe mødre så de kunne amme sitt barn. Dermed var Ammehjelpen skapt.
Månedens laktosaur: Brit Uppman Vogelsang
Grete Botten
– Vi rottet oss sammen og fikk amming på timeplanen for medisinstudenter. Vi kalte det «laktasjon» slik at det kunne forsvares under faget obstetrikk (fødselshjelp). Jentene satt som tente lys, for unge kvinner som foreleste var en raritet. Gutta leste Dagbladet, husker jeg. De ble bedt om å gå på gangen eller følge med.
Månedens laktosaur: Grete Botten
Eli Bruusgaard
– Jeg kan ikke huske at det var noen regler for hva vi skulle eller når vi kunne ta opp barna, slik andre har beskrevet. Et høydepunkt var havresuppen med blåbær vi fikk hver morgen. Dessuten var liggetiden fem døgn, så innen vi reiste hjem, var melkeproduksjonen i full gang.
Månedens laktosaur: Eli Bruusgaard
Grethe Borgen
«Dette er et tiltak som det ikke er bruk for, og som snart går over!» sa ei jordmor i Årdal da Ammehjelpa ble starta der i 1979.
Månedens laktosaur: Grethe Borgen
Sissel Traavik
– Målet vårt den gangen var å gjøre Ammehjelpen overflødig. Det målet ser fortsatt ut til å være langt unna. Det er forstemmende for en laktosaur å se hvordan føde- og barselforholdene gradvis blir verre, ikke bedre! Derfor er det godt å se at Ammehjelpen er høyst levende og oppegående.
Månedens laktosaur: Sissel Traavik
Turi Hæg
I anledning 50-årsjubileet til den svenske Amningshjälpen lanserer vi laktosauren Turi Hæg som tok initiativ til å starte Ammehjelpens søsterorganisasjon i Stockholm i 1973 da hun bodde der i en ti-årsperiode.
Marianne Steen
– Vårt overordnede mål var – og er – det samme: Å bli overflødig. Men siden vi ikke har blitt det på 50 år, må nok våre medsøstre fortsette sitt utrettelige, flotte arbeid med å spre informasjon og dele raust av sin kunnskap.
Månedens laktosaur: Marianne Steen