Lite melk

Tags: delamming, lite melk

Noen kvinner opplever at de har for lite melk til barnet sitt. Selv i dag er det ikke alle som vet at dersom melkemengden hos mor er minket, eller ikke kommet tilstrekkelig i gang etter fødselen, kan du så godt som alltid opparbeide produksjonen slik at barnet ditt legger godt nok på seg. Det er kun i svært sjeldne tilfeller at mor ikke kan produsere nok melk.

Hvordan vet jeg at barnet får nok melk?

Den beste indikasjonen på om barnet får nok melk i seg, foruten veiing, er å telle antall våte bleier hos barnet. Får barnet nok melk, har det minst 5-6 godt våte (tunge) bleier i døgnet. Hvor ofte det har avføring kommer litt an på alder, og her kan du lese mer om det.


De fleste barn blir urolige og kan virke misfornøyde når de får for lite melk. Kanskje du merker at barnet sover mindre og er urolig ved brystet. Hos nyfødte kan det gå andre veien; og da kan barnet bli slapt, sove mye og være vanskelig å vekke. Her kan du lese mer om søvnige barn.

Er du usikker på om barnet får nok melk anbefaler vi å dra på helsestasjonen for å veie barnet. Å foreta hyppig veiing for å sjekke om du har nok melk, eller hvor mye barnet har fått i seg, anbefales derimot ikke. Dette kan føre til at du som mor stresser og det påvirker utdrivningsrefleksen negativt. Unntaket er premature eller syke barn.

At barnet er urolig på ettermiddags-/kveldstid er nokså vanlig, og behøver ikke å være ensbetydende med at du har for lite melk. Her kan du lese mer om urolige barn på kvelden.


Hvis barnet ditt ikke legger godt nok på seg, du er usikker på om barnet ditt har godt nok sugetak, eller kanskje du føler deg usikker på hvordan du legger barnet til; så søk hjelp hos noen som kan veilede deg mens de ser på at du ammer, for eksempel på en ammepoliklinikk, hos en Ammehjelper eller på helsestasjonen.

Kan alle mødre få nok melk?

De aller fleste kan det, men ikke alle. Dersom sugetaket er optimalt, og barnet melker brystet effektivt, vil det for de fleste være nok å øke antall måltider og den samlede ammetiden per døgn. En sjelden gang hender det at dette ikke øker melkemengden, og her kan du lese om de mer sjeldne årsakene til for liten melkeproduksjon.

Hva skal jeg gjøre dersom jeg har for lite melk?

Dersom du har for lav melkeproduksjon, er som oftest nok å legge inn noen ekstra måltider noen dager; dette kalles økedager. Ved økedager legger man barnet til brystet veldig ofte; gjerne hver andre time eller hyppigere på dagtid og en til to ganger på natten. Du bør forsøke å slappe av og hvile så mye som mulig disse dagene, og spise og drikke nok. Har du mulighet til det, kan det være godt å bare holde sengen det meste av dagen, og etter noen dager vil du nok merke at melkemengden er blitt større.


Det er lurt å amme minst en gang om natten dersom du har lite melk. På natten er det melkeproduserende hormonet på topp, og dette vil hjelpe deg å øke produksjonen.

La barnet selv regulere hvor ofte og lenge det vil spise

De aller fleste barn er flinke til å gi signaler på sult og dersom du lar barnet ditt selv bestemme hvor ofte det vil spise, vil melkemengden tilpasse seg barnets behov. Kroppen er nemlig parat til å lage så mye melk babyen trenger. Du kan kanskje synes at det blir veldig ofte, spesielt på kveldstid, men morsmelk er lettfordøyelig og magesekken liten, så for mange barn er hyppige påfyll nødvendig.


Følg barnets rytme; noen ganger går det bare en halvtime mellom ammingene, andre ganger flere timer. La barnet die så ofte det har lyst! Dette kalles selvregulering. Det er store variasjoner fra barn til barn og spisemønstrene varierer også fra tid til tid. Noen ganger endrer det seg fra dag til dag uten at du trenger å bekymre deg for om noe er galt. Unngå å bruke smokk for å roe barnet, da dette kan tilsløre behov for melk og kos.


Den tynneste melken, tørsteslukkeren, kommer først og den feteste melken, til slutt i måltidet. Det er derfor viktig å ikke bytte bryst for tidlig. La barnet spise seg ferdig på den ene siden før du bytter. Her kan du lese mer om for- og ettermelk.


Noen få barn er svært rolige, og kan hende de ikke våkner av seg selv for å spise. Disse må man vekke, slik at måltidene blir hyppigere. Det samme gjelder barn som er slappe på grunn av gulsot.


Det er best å unngå faste stell, noe som innebærer at en går etter klokken både når det gjelder amming og stell. Det kan føre til et en ammer for sjelden, og at melkemengden gradvis (og umerkelig) går ned. Så lenge barnet ikke har hatt avføring, er det ikke nødvendig å bytte bleie hver gang en ammer.

For kort ammetid eller dårlig utmelking gir lavere melkeproduksjon

Når barnet dier stimulerer det melkeproduksjonen og det produseres et melkeproduserende hormon, prolaktin. Jo lengre ammetid, jo mer prolaktin lager kroppen din. Ved for kort ammetid, for eksempel på grunn av smerter eller stress, vil ikke kroppen lage tilstrekkelig av det nødvendige hormonet for å opprettholde melkemengden.


Har du såre brystknopper, eller plages av smerter under amming, bør du oppsøke hjelp på helsestasjonen, hos en Ammehjelper eller på ammepoliklinikken for å finne årsaken til smertene. Det skal ikke gjøre vondt å amme.


Såre brystknopper er veldig ofte sugeskapte, og det betyr at ved en korrigering av sugetaket eller ammestilling gror de etter noen dager. Har du såre bryst over lenger tid, kan du ha fått en infeksjon, og her kan du lese mer om vedvarende sårhet.


Har du brystspreng, og brystene er svært harde, kan dette føre til at barnet har problemer med å få optimalt sugetak. Cottermans grep er fint for å myke opp areola før du legger barnet til. Hjelper ikke det, kan du å håndmelke litt før du legger barnet til, slik at areola (det brune området på brystet) blir mykere og barnet får bedre tak når du legger det til. Melkespreng kan også føre til at melkemengden går ned, hvis du for eksempel har hoppet over et måltid. Dette vil ta seg opp igjen ved hyppig amming en dag eller to.


En ammestilling som ikke er optimal kan også føre til for dårlig utmelking av brystet. Det er viktig at barnet ligger i passe høyde i forhold til brystet ditt. Bryst forekommer i alle fasonger og størrelser, men de kan alle brukes til amming! Har du for eksempel små bryst som ikke henger ned, må du passe på å bygge godt oppunder barnet, slik at det kommer høyt nok. Har du store, hengende bryst, kan det lønne seg å rulle et håndkle under brystene, slik at brystene "peker litt mer ut", og brystene kommer i riktig høyde i forhold til barnet. Pass også på at barnets hake presses inn mot brystet under ammingen, dette vil hjelpe utmelkingen. Her kan du se video av flere ulike ammestillinger.


Hvis barnet sovner så fort du legger det til, blir utmelkingen som oftest for dårlig. Dette kan gjelde rolige barn, slappe barn og de som har gulsot. Prøv å kle av barnet og stimulere/massere det under føttene og inni hånden.

Smerter eller stress kan også føre til at melken renner dårlig. Er du stresset, har smerter eller er bekymret under ammingen, produserer kroppen din adrenalin. Dette hemmer utdrivningsrefleksen, og utmelkingen blir dårligere. Det beste du kan gjøre er å prøve å slappe av! Gjør noe som du liker mens du ammer, for eksempel lese en bok, hør på musikk eller se på TV. Adrenalin brytes fort ned i kroppen, så når du slapper av vil du fort merke at melken renner igjen.

Brystopererte kan oppleve å ha for lite melk

Er du brystoperert, må du være oppmerksom på at produksjonen kan bli lavere på grunn av dette. Her kan du lese mer om brystoperasjoner og amming.

Hjelpebryst kan være et alternativ

Når du har prøvd å øke melkemengden ved å følge rådene over uten at melkeproduksjonen har økt slik du ønsker, kan det i noen tilfeller fungere å bruke hjelpebryst. Dette kan også være et alternativ for premature og sugesvake barn. Les mer om hjelpebryst her.

Hjelper det å drikke mye?

Noen sier at du skal drikke mye dersom du har lite melk. Når du ammer må du selvfølgelig drikke litt mer enn vanlig, så sørg for å få i deg godt med vann i løpet av dagen. Men du skal ikke drikke hvis du ikke er tørst, så lytt til kroppen din. Du får ikke mer melk av å drikke mye. Melkemengden din reduseres først når kroppen er 10 % uttørret, og da er man svært tørst.

Finnes det noen kjerringråd som kan hjelpe?

Ja, det finnes kjerringråd som mange kvinner opp igjennom tidene har brukt. Noen lurer for eksempel på om det hjelper å drikke ammete eller vørterøl. Det er vanskelig å dokumentere virkningen av dette, men du må gjerne prøve deg frem. Noen synes det hjelper, og andre ikke. Hvis du har tro på at det hjelper med ammete kanskje det gjør deg roligere, du får en bedre utmelking og produksjonen øker.


Vi gjengir her en liste over noen urter/matvarer som blir brukt ved lite melk:


• Fennikel
• Tistel
• Brennenesle
• Anis
• Ammete. Sjekk at teen ikke inneholder peppermynte eller noen av de andre urtene som hemmer melkeproduksjonen. Se nedenfor.
• Bukkehornsfrø NB! ikke med timian
• Dill
• Havregrøt/suppe
• Vørterøl
•  maltekstrakt/maltblokker

Og disse matvarene bør du holde deg unna

Enkelte matvarer og urter er også kjent for å bidra til å redusere melkeproduksjonen, og noen av dem er:


• Oregano
• Peppermynte og spearmint
• Timian
• Salvie
• Persille
• Gravmyrt

Når du har prøvd alt

Når du har hatt økedager, sjekket sugetak og ammestilling og fortsatt har for lite melk, vil vi anbefale å lese om virkelig sjeldne årsaker til lite melk her. Du vil også kunne ha nytte av å ta kontakt med en ammekyndig person, for eksempel en ammepoliklinikk eller helsesøster som kan hjelpe deg med å finne årsaken til at du strever med å få produksjonen til å strekke til. Helsepersonell kan kontakte Nasjonalt kompetansesenter for amming dersom de er i tvil om hva de skal gjøre.

Hvis du har prøvd alle tiltak, og ingenting hjelper, kan delamming være et flott alternativ til fullamming. Husk at det ikke trenger å være ”enten-eller” når det gjelder amming. Litt morsmelk er bedre enn ingenting:)

Hvis en må velge bort ammingen helt

En må minne seg selv på at det å være en god mor ikke kommer an på om en ammer eller ikke! Barnet får i seg alle næringsstoffer det trenger i morsmelkerstatning. Hvis en gir flaske, kan en passe på å gi barnet mye kroppskontakt, gjerne hud mot hud.

Flaskeposten er et flott nettsted med informasjon om morsmelkerstatning og flaskemating som anbefales for deg som søker informasjon om dette.

Sist oppdatert: 21/09/2011