Hvor ofte skal jeg amme?

Hovedregelen er at du bør amme når barnet viser tegn til å ville die. Det er ulikt fra mamma til mamma og fra barn til barn hvor mange amminger som skal til for å dekke barnets behov.

Hvor ofte skal den nyfødte ammes?

Hvis alt er bra med mor og barn vil du få babyen på magen din uforstyrret i en time etter fødselen. I løpet av denne timen vil de aller fleste nyfødte forsøke å nå brystet, enten med eller uten hjelp, noe du kan se i denne filmen fra Global Health Media.

Mange babyer tar deretter en hvilepause på noen timer før de vil ammes igjen. Og igjen. Magesekken til barnet er liten, og morsmelk fordøyes raskt.

Mange tenker at det er vanlig å amme hver tredje eller fjerde time, men dette er et minimum for nyfødte. Nyfødte bør spise minst 8-12 ganger i døgnet, uansett om det dier eller får melk på andre måter. De fleste vil die mye oftere enn det, gjerne hver 1-2 time.

Hvis babyen ligger for seg selv tett innpakket i tepper og klær kan det være lett å gå glipp av babyens signaler om sult. Å ha babyen hud-mot-hud inntil deg gjør det enklere å oppfatte babyens signaler om at hun/han vil die.

Se etter tidlige tegn på at barnet vil ammes. De kan til å begynne med være ganske vage og vanskelige å se dersom du ikke vet hva du skal se etter. Det er mye enklere å amme en baby som er passelig sulten og rolig enn én som er skrubbsulten og gråtende.

Råmelken kommer vanligvis i små mengder, i dråper om gangen, og det er akkurat sånn det skal være.

Babyen har aldri diet fra et bryst før og trenger å øve seg. At det er små mengder melk i et mykt bryst de første dagene gir babyen mulighet til å lære å koordinere diing, svelging og pusting. 

Råmelken er i de aller fleste tilfeller nok, med mindre babyen har veldig lavt blodsukker eller det er andre komplikasjoner de første dagene.

Nyfødte kan være urolige og virke sultne fordi hyppig amming de første dagene legger grunnlaget for en god melkeproduksjon:

Det bidrar både til at den modne melka kommer raskere, og at melkeproduksjonen senere blir mer robust. 

Etter 2-5 dager skal melkeproduksjonen øke, og størrelsen på magesekken øker gradvis.

Hyppig amming reduserer brystspreng, som de fleste opplever i forbindelse med at melkeproduksjonen kommer i gang.

👼🏼 Nyfødte vet som regel selv hvor mye melk de har behov for. Derfor er det viktig at de får styre tilgangen til brystet. 

Babyen «vet» at ved å søke brystet ofte, så etableres og stimuleres melkeproduksjonen.  Det er derfor viktig å la babyen få die selv om du tenker at du nettopp ammet og at hen umulig kan være sulten nå igjen.

Se på babyen, ikke på klokka.

Nyfødte er vant til kontinuerlig tilførsel av næring fra tiden i magen, og trenger tid til å justere seg til livet utenfor. De har ikke en etablert døgnrytme, og behovene for nærhet, trygghet og påfyll av morsmelk er de samme hele døgnet. 

Det kan være uvant og slitsomt, men det har en funksjon. Og denne intensive ammingen vil ikke vare for alltid. 

Ved å la barnet være selvregulert vil det som regel få dekket behovene sine både for næring og nærhet. 

Hvorfor det er slik kan du lese mer om i artikkelen vår om hvordan melkeproduksjonen fungerer. 

Det hadde innimellom vært greit om puppen var gjennomsiktig og hadde milliliter-mål på siden. Men ettersom det sannsynligvis ikke kommer til å skje, så må vi heller se på babyen hvis vi lurer på om det er passelig med melk der.

NB! Se på babyen, ikke på klokka er hovedregelen. Men hvis det går mer enn 4-5 timer der en nyfødt baby ikke spør etter brystet, så er det viktig å tilby brystet eller melk i munnen. Følg også med på antall tisse- og bæsjebleier.

💩Så lenge babyen bæsjer og tisser som den skal, og vekta er som den skal, så får babyen nok melk. 

💦Mer info her: ammehjelpen.no/ammesjekkliste

Hvor mye melk trenger en nyfødt baby?

❓Visste du at nyfødtmagen er bitteliten? Illustrasjonen over er ikke nøyaktig vitenskap, men den viser sånn omtrent hvor liten babymagen er på ulike tidspunkt.

Noe forskning antyder at en nyfødt mage kan romme opp mot 20-30 ml (7). Det betyr imidlertid IKKE at nyfødte trenger å få i seg så mye hver gang de ammes eller får melk på andre måter de første dagene. 

Husk at det er stor forskjell på hva magen kan inneholde uten å skape ubehag, i motsetning til hva den KAN romme hvis den er stappfull.

Til sammenligning kan en voksen magesekk romme opp mot 2,5 liter (6) hvis den strekkes. Dette betyr jo ikke at vi skal få i oss denne mengden hver gang vi spiser eller drikker. Det ville vært ganske så ubehagelig. Det samme prinsippet gjelder for nyfødte (og selvsagt også eldre barn). 

Det vil alltid variere hvor mye (eller lite) morsmelk som trengs etterhvert som babyen vokser – men her er en omtrentlig oversikt (4,5,7,9):

Hvor mye melk trenger babyen pr amming/måltid?

• Dag 1 (0-24 timer): 2-10 ml
• Dag 2 (24-48 timer): 5-15 ml
• Dag 3 (48-72 timer): 15-30 ml
• Dag 4 (72–96 timer): 30–60 ml
• Dag 5 (72-96 timer): ca 60 ml
• 2-3 uker: 60-90 ml
• 1-6 måneder: 90-150 ml

Hvor mye babyen faktisk spiser vil variere ut fra tid på døgnet, hvor lang tid siden forrige amming, babyens alder osv.

Hvor mye melk trenger babyen pr døgn?

Gjennomsnittet står først, med variasjonen i parentes. Variasjonen viser spennet i hvor mye melk babyene som deltok i studiene(9) fikk i seg.

• Dag 1 (0-24 timer): 37 ml (7-123 ml)
• Dag 2 (24-48 timer): 84 ml (44-335 ml)
• Dag 3 (48-72 timer): 408 ml (98-775 ml)
• Dag 4 (72–96 timer): 625 ml (378-876 ml)
• Dag 5 (72-96 timer): 700 ml (452-876 ml)
• 1-6 måneder: 750-800 ml (600-900 ml)

Selvregulering er et viktig prinsipp ved amming. Barnet bestemmer tilgangen og kan ta pauser i ammingen ved behov. Melka flyter ikke like lett hele tiden fordi utdrivingsrefleksen slipper melka i bølger.

Det er lettere å overfôre en baby med morsmelkerstatning fordi melka som regel befinner seg i en flaske der melka renner like lett hele tiden. Mange prøver også å få babyen til å tømme flaska. Dette kan gi magevondt hos babyen og øke risikoen for overvekt når barnet blir eldre.

Hvis man gir flaske er det derfor er viktig å mate babyen langsomt, der man etterligner måten melka strømmer fra brystet. Dette kan gjøre det enklere for babyen å stoppe før han er overmett, noe som er en viktig egenskap.

Melkeproduksjonen øker jevnt og trutt fram til babyen er ca fire uker gammel. Da får babyen i seg ca 750 ml melk i døgnet hvis du fullammer og babyen øker i vekt slik han skal (4). Hvis du skal være borte fra babyen, så kan du regne med at hun trenger ca 30 ml pr time den tiden du er borte.

Produksjonen kan gå midlertidig opp i forbindelse med økedager etter dette, men mengden på ca 750 ml holder seg faktisk relativt stabil i mange måneder, fram til babyen begynner med fast føde.

Dette kan du lese mer om i avsnittet som heter «Trenger babyen mer og mer melk?» litt lengre ned på siden.

Hva gjør jeg hvis babyen ikke vil die rett etter fødsel?

Noen barn sover mye og spiser lite det første døgnet. Det går bra for friske barn som har et reservelager å gå på. Vi kan vente på barnet, men vi kan ikke vente på melkeproduksjonen.

Melkeproduksjonen er avhengig av stimuli for å få en optimal start. Hvis babyen ikke dier innen seks timer etter fødsel bør du derfor selv stimulere melkeproduksjonen ved å håndmelke så ofte som mulig, minst åtte ganger i døgnet, for å etterligne hvor ofte et nyfødt barn bør die.

Gi råmelken til barnet med kopp eller sprøyte, eller ved å håndmelke direkte i barnets munn.

La barnet ligge hud-mot-hud med tilgang til brystet. Dette er med på å øke sjansene for at ammingen kommer i gang. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om trøtte barn.

Du kan også få noen tips og triks i denne artikkelen om sugesvake barn. 

Her kan du lese om hudkontakt, og om hvordan deg kan hjelpe både deg og babyen.

Hvor lenge varer en amming?

Det er vanlig å amme i 20-40 minutter pr ammestund. Noen er ferdige raskere enn dette, og noen bruker lengre tid i starten.

Hyppigheten og lengden på ammingene de første ukene kan bli så mange at de går over i hverandre, og det blir vanskelig å telle antall ganger.

Du kan derfor ha følelsen av å sitte med puppene ute hele tiden, men dette vil gå seg til etterhvert.

Kontakt helsepersonell for vurdering av vekt og ammesituasjon hvis ammingene stort sett varer under fem minutter eller i mer enn 40 minutter. Les mer om dette i ammesjekklista.

Hvordan vet jeg om babyen er mett?

En baby som slipper brystet selv og virker rolig og fornøyd etterpå vil sannsynligvis ha fått nok melk. De første dagene og ukene er det vanlig at babyer avslutter de fleste ammestunder med å sovne. Her kan du lese mer om amming og søvn.

En baby som sovner ved brystet etter å ha diet en god stund vil som regel ha fått den melka han hadde behov for akkurat da. 

Det finnes unntak, for eksempel hvis den nyfødte tar noen få sugetak, sovner og mister vakuum før han har fått i seg melk. Her kan du lese mer om trøtte nyfødte. 

Men mange babyer dier også godt i halvsøvne med øynene lukket. 

Hvis babyen øker som forventet i vekt, og har 5-6 gode våte bleier hver dag (fra ca én ukes alder), så får hun nok melk. 

Hvis babyen er under seks uker bør hun i tillegg ha én eller flere bæsjebleier hver dag. 

Her kan du lese om vektøkning hos fullammede babyer. 

Her kan du finne en sjekkliste for om den nyfødte får nok melk. 

Her kan du lese mer om avføring hos fullammede babyer. 

Skal jeg gi ett eller to bryst ved hver ammestund?

De første dagene og ukene bør du som hovedregel tilby begge bryst til hver amming for å sikre en god etablering av melkeproduksjonen.

Legg gjerne inn en rape-pause før du tilbyr den andre siden. Babyen avgjør om han vil ha den eller ikke. 

Her kan du lese mer om tegn på at den nyfødte får nok melk. 

Om du etterhvert må gi ett eller to bryst kommer an på melkeproduksjonen din og barnets behov. 

Noen babyer greier seg med ett bryst mens andre trenger to. Dette kan også variere gjennom ammeperioden.

Hvis babyen slipper det ene brystet kan du tilby det andre.

Hvis du aktivt kobler fra og bytter side før babyen har gjort seg ferdig, så kan han få for mye av den laktoserike melka som kommer først.

Babyen kan da få like symptomer som ved overproduksjon. Det er derfor best å la babyen styre. 

Hvordan vet jeg om jeg ammer for mye eller for lite?

Du kan i prinsippet aldri amme for mye, men du kan amme for lite.

Et helt nyfødt barn bør vekkes for å spise dersom det sover mer enn fem timer i strekk, uansett tid på døgnet – fram til du vet at barnet øker i vekt som det skal. 

Er barnet slapt og sover mye bør det vekkes og stimuleres til å die minst 8-12 ganger i døgnet, helt til vektoppgangen er god og melkemengden er etablert.

I denne ammesjekklista finner du en oversikt over hva du kan forvente av tiss og bæsj de første ukene.

Du finner også nyttig informasjon i artikkelen vår om det fullammede barnets avføring. 

Følg med på bleiene, og snakk med barselavdelingen eller helsestasjonen hvis du er i tvil om barnet får i seg nok melk. 

Trenger barnets mage å hvile mellom ammingene?

Har du fått høre

1) at du ikke skal amme for ofte fordi «barnets mage trenger hvile»?

Eller

2) at du må drøye tiden mellom amminger fordi «barnet skal få tid til å bli sultent»?

Begge disse påstandene er i utgangspunktet feil.

1) Morsmelk er lett fordøyelig. Det går raskt gjennom systemet. Barns mager er laget for å tåle hyppig påfyll av morsmelk. Hyppig amming sikrer en god melkeproduksjon.

De aller fleste barn har det helt topp med hyppige amminger, og det er ikke sant at alle barns mager trenger hvile mellom ammingene.

Men noen ganger, spesielt ved overproduksjon, så kan barnet få for mye melk, som fører til mageknip, og barnet kan søke brystet for å lindre smerter. Da kan det bli en ond sirkel.

2) Hvis du alltid drøyer tiden mellom amminger, så kan du ende opp med for lite melk i forhold til hva barnet trenger. Noen må amme oftere enn andre for å opprettholde en god melkeproduksjon. Dette handler om at vi har ulik lagringskapasitet i brystene.

Det varierer dessuten hvor mye melk barnet får i seg ved hver amming. De spiser ikke faste måltider, som eldre barn og voksne. Noen ganger vil de ha et lite mellommåltid, mens andre ganger spiser de forrett, hovedrett og dessert i én amming.

Noen ganger er de sultne igjen etter én time, andre ganger etter fire timer. Dette er helt normalt. Amming er også mer enn mat for barnet. Psykiske behov kan også dekkes ved brystet.

Et selvregulert barn vil ofte ha et spisemønster som den nederste illustrasjonen i dette bildet. Blåbærene har ulik størrelse, og de kan komme tett, eller litt lengre unna hverandre.

Hvorfor vil barnet mitt ammes så ofte?

Mange tenker på amming som en måte å gi mat til barnet på. Og det er selvsagt helt riktig! Men amming er mye mer enn bare mat for barnet.

Barnet kan søke seg til brystet av andre grunner enn sult og tørst, og som er like viktige:

Amming kan være både trøst, kos, smertelindring, nærhet og næring – og det er ikke alltid like lett å definere hvilket behov barnet prøver å få dekket ved å søke brystet. Dette gjelder både nyfødte og eldre barn. 

Barnets første tre måneder kan kalles et fjerde trimester. Dette begrepet innebærer blant annet at barnet trenger tid til å justere seg til livet utenfor magen. For mange barn betyr dette å søke mot det som føles kjent og trygt – noe som ofte betyr at det vil være i nærheten av mors kropp.

Av og til vil barnet ammes oftere enn vanlig. Vi kaller det gjerne for økedager, økedøgn eller økeperioder. Dette har tradisjonelt vært forklart med at barnet prøver å øke melkeproduksjonen. Men den hyppige ammingen kan også ha psykiske årsaker, som er like viktige for barnet.

Perioder med økt ammefrekvens vil komme og gå i løpet av hele ammeperioden. Det er ulikt fra barn til barn når de har økeperioder.

Hvis barnet bare er urolig/vil ammes ofte på kvelden, kalles det kveldsuro – som kan ha litt andre årsaker enn økeperioder.

Kan jeg gi tillegg hvis babyen ikke virker mett?

Enkelte opplever at barnet ikke er «fornøyd» etter amming, eller at barnet søker seg til brystet selv om det nettopp har spist. Det er lett å tolke denne atferden som om barnet ikke blir mett, og at morsmelken ikke er nok for barnet. Mange tror derfor (ofte uten grunn) at de har for lite melk eller at melka mangler næring.

Men det er helt normalt at spedbarn gjør dette – så lenge de går opp i vekt slik de skal.

Hvis barnet våkner av seg selv og viser tegn til sult, og det har fem-seks tissebleier pr dag og rikelig daglig avføring, så er dette som regel tegn på at barnet får nok mat og at du ikke har for lite melk.

Her kan du lese mer om myten omkring lite næring i melka.

Snakk med helsestasjonen hvis du er usikker på noe omkring dette.

Hvis du gir tillegg hver gang du tenker at barnet ikke er mett, kan du komme inn i en ond sirkel der en ubegrunnet mistanke om for lite melk blir til at du faktisk får for lite melk.

Det er fordi melkeproduksjonen er avhengig av stimulering ved at barnet dier selvregulert eller at du pumper/håndmelker når barnet vanligvis ville diet.

Én flaske i ny og ne vil ikke ha stor innvirkning på melkeproduksjonen. Men hvis du mange ganger pr døgn over lengre tid gir morsmelkerstatning i stedet for å amme eller pumpe, så får ikke brystene den stimuleringen som trengs for å opprettholde melkeproduksjonen på et passelig nivå for barnet.

Noen trives ikke med å amme så ofte som barnet ønsker, og vil kanskje la andre mate barnet innimellom. Ikke alle ønsker – eller er i stand til – å fullamme, og delamming er et godt alternativ for både mor og barn. 

Trenger babyen mer og mer melk?

De første dagene etter fødsel styres melkeproduksjonen hovedsakelig av hormoner. Det vil si at du får både råmelk og moden melk uansett om du ammer eller ikke. Etter de første dagene/den første uka vil melkeproduksjonen basere seg i større grad på etterspørsel og behov, noe som vil si at mengden melk som tas ut av brystet avgjør hvor mye som produseres. Det er likevel ikke sånn at hormonene ikke spiller noen rolle. Melkeproduksjonen vil alltid henge sammen med både hormoner og etterspørsel (4,9).

Hvor mye melk en fullammet og selvregulert baby får i seg øker jevnt og trutt i løpet av de første ukene. Hvis ammingen går bra, og alt ellers er relativt normalt – så har du full melkeproduksjon på ca 7-8 dl når babyen er ca fire uker gammel.

Forskningen som finnes på dette området viser at babyens behov for morsmelk mellom 1-6 måneder ikke endrer seg i takt med alder eller vekt, slik det er naturlig å tro. Økedager kan gjøre at melkeinntaket øker midlertidig. 

Gjennomsnittet for fullammede babyer mellom 1-6 måneder er et inntak på ca 750-800 ml, men det faktiske inntaket varierer fra barn til barn. Noen drikker 600 ml pr døgn, mens andre drikker 900 ml (4).

Barnets inntak av morsmelk vil synke i takt med at barnet får i seg mer og mer fast føde. 

Dette kan du lese mer om i denne artikkelen fra IBCLC Kelly Bonyata. Der finner du også referanser til forskning.

Er du usikker på om barnet får i seg nok? Les artikkelen vår om lite melk. 

Hva er vanlig mellom 6 uker – 3 måneder?

I denne perioden begynner melkeproduksjonen å stabilisere seg. Dere kommer kanskje inn i en fase med ikke like lange/mange amminger som før. Det er vanlig at barnet dier 8-12 ganger i døgnet, men det er store variasjoner i begge retninger.

Det er derfor ikke hensiktsmessig å sammenligne antall amminger med andre mor/barn-par. Barn er ulike og følger ulike vekstkurver, og bryster er ulike og har ulik lagringskapasitet.

I denne perioden merker mange at de har mindre melkespreng og frykter derfor at de er i ferd med å «miste melka». Men såfremt barnet har gode bleier og går tilfredsstillende opp i vekt, skyldes den manglende melkesprengen at melkeproduksjonen har stabilisert seg og tilpasset seg barnets behov. 

Hvis du ønsker å fullamme er det viktig å la barnet kommunisere med kroppen din om hvor mye melk som skal produseres ved at du lar barnet styre tilgangen til brystet.

Nattamming er spesielt gunstig for melkeproduksjonen fordi nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er på topp om natten. 

Hva er vanlig mellom 3 – 6 måneder?

Det er fortsatt store variasjoner i antall amminger. I denne alderen kan du merke at barnet begynner å bli mer oppmerksomt på omgivelsene rundt. Kanskje er det ikke like lett å få til å amme på steder hvor det er mye lyd og ting som skjer.

Ofte hjelper det å trekke seg tilbake til et sted med så lite stimuli som mulig. Dersom det har blitt færre amminger enn vanlig på dagtid vil barnet ofte ta igjen det tapte om natta.

Barnet kan ha urolige perioder innimellom der amming er den eneste trøsten. Ammingen kan hjelpe barnet til å finne balansen igjen etter å ha blitt utsatt for mange nye inntrykk.

Et barn som har sovet godt en lang periode kan plutselig våkne oftere og søke brystet om natten. Dette skyldes som regel barnets utvikling og gjelder for ammebarn i alle aldre.

Dersom du ikke trives med fullamming, eller at barnet ikke legger på seg tilstrekkelig til tross for hyppig amming, kan du gi tillegg.

Morsmelkerstatning det eneste alternativet fram til barnet er fire måneder (1). Fra fire måneder kan du ved behov introdusere fast føde i stedet for morsmelkerstatning.

Hva er vanlig mellom 6-12 måneder?

Det er vanlig at barn dier 4-12 ganger i døgnet i denne perioden, fortsatt med store variasjoner. Ved seks måneder er tiden inne for å introdusere fast føde. Noen barn bruker tid på denne overgangen.

Morsmelk bør fortsatt være en solid del av kostholdet fram til barnet er minst 12 måneder gammelt (2). For å holde produksjonen oppe anbefales det å amme først, og gi fast føde etterpå.

Mange finner nye rytmer på ammingen i denne perioden. Noen opprettholder jevnlig amming døgnet rundt, andre ammer mest morgen og kveld, og andre ammer mest om natten. Gjør det som passer best for dere.

Mange lurer på om det er forsvarlig å amme på natt etter barnet har fått tenner, og det er det. Bare husk tannpussen før legging. Morsmelk på rene tenner er ok.

Hva er vanlig hvis barnet er eldre enn 12 måneder?

Når barnet er eldre enn 12 måneder er det stor variasjon mellom antall amminger. Noen barn dier 2-3 ganger i døgnet, andre mange ganger i døgnet. Det er ikke uvanlig å amme om natta. Finn den hyppigheten og rytmen som passer deg og ditt barn.

Husk at det ikke finnes en regel for hvor lenge du kan amme. Rådene fra Helsedirektoratet er at barn bør ammes hele det første leveåret, og gjerne lenger, dersom mor og barn trives med det (2).

Amming har i tillegg helseeffekter for deg som ammer, for eksempel lavere risiko for ulike typer kreft og livsstilssykdommer, og disse effektene henger ofte sammen med lengden på ammeperioden. 

Morsmelken er nyttig, uansett om barnet er tre uker eller tre år. I tillegg til næringsstoffer i en form som er tilpasset menneskebarn, bidrar amming med for eksempel immunstoffer (3) og trøst i perioden rundt barnehagestart.

I perioder med sykdom er puppen god å ha, både som trøst, «medisin» og enkel tilgang til næring.

Det blir ofte kalt «langtidsamming» når noen ammer ut over en viss alder. Vi kaller det bare amming. Du kan amme så lenge du og barnet trives med det.

Her kan du lese mer om amming av et barn som ikke lenger defineres som en baby.