Brystvegring

Tilbake

Tags: brystnekt

Hittil har ammingen gått helt fint; men plutselig en dag vil ikke barnet die. Hva er årsaken til det, og hva kan man gjøre med dette? Tiltakene vil selvfølgelig variere noe etter alderen på barnet.

Kilder:

Forelesning med Elisabeth Tufte : ”Når barnet ikke tar brystet”.

Nasjonalt Kompetansesenter for amming, ved Elisabeth Tufte.

sittendeÅrsaker til at barnet ikke vil die kan være:

• Kraftig utdrivning: Noen mødre har svært kraftig utdrivningsrefleks som gjør at melken bokstavelig spruter inn i munnen på barnet. Av og til kan dette føles ubehagelig for barnet, eller gjøre at det setter melken i vrangen. Kanskje dere har endret ammemønster i det siste? Ammet mindre? Jo fullere mors bryster er, jo mer kraft vil det bli i melkespruten.

• Barnet har blitt presset til brystet: Vær varsom når du skal legge barnet til brystet, og press det aldri. Ikke hold fast hodet eller press kroppen inntil om det viser uvilje mot å amme. Ta dere en pause, skift bleie eller lek litt, og prøv igjen om en stund.

• Sugeforvirring: Selv om det har gått bra med ammingen en stund, kan noen barn en sjelden gang bli sugeforvirret; også etter at sugeteknikken er innarbeidet.

 
• Treg utdrivningsrefleks: Noen kvinner har treg utdrivningsrefleks som gjør at det tar litt tid før melken kommer. Melken renner ikke fullt så fort når den først kommer, og kanskje det blir en pause før melken begynner å renne igjen etter første melkestrøm. Er barnet svært sultent, kan det bli litt utålmodig og urolig når det må vente på melken. Som oftest så tilpasser mor og barns seg slik til hverandre at barnet er vant til utdrivningen mor har; enten den er treg eller kraftig.

Det kan også være sånn at dette endrer seg over tid, slik at i enkelte perioder blir barnet fortere utålmodig når det må jobbe litt for å få mat. Prøv å gi barnet litt oftere mat om det reagerer med å bli fortvilet når melkestrømmen stopper. Dessuten kan det hjelpe å sette i gang utdrivningsrefleksen før du legger barnet til, så blir ventetiden kortere. Ved lav melkeproduksjon kan utdrivningsrefleksen også svekkes.

• Lav melkeproduksjon: Er melkeproduksjonen liten, kan det føre til at melken renner saktere, og dette kan gjøre noen barn urolige ved brystet. Da er det lett å komme inn i en vond sirkel fordi ved at barnet vegrer seg for å ta brystet så minker produksjonen ytterligere.

• Mor har fått menstruasjonen tilbake: Noen ganger kan melken forandre seg litt på smak når mensen er kommet tilbake, og av og til reagerer barn på det. Det forekommer også at melkeproduksjonen går litt ned disse dagene, men dette vil gå opp igjen. Trenger du tips til å øke melkemengden igjen kan du lese mer om det her.

•Tett nese eller øreverk: Hvis barnet har problemer med å puste på grunn av tett nese, kan du justere ammestillingen ved å holde barnet så oppreist som mulig, og korte ned på ammingene så vel som intervallene mellom ammingene. Se bildet øverst på denne siden. På eldre barn, kan du gjerne prøve å la de stå i fanget mens de ammer. Du kan se video av ulike ammestillinger her.

Hvis det er tykt slim i nesen kan det være nyttig å dryppe noen dråper fysiologisk saltvann eller morsmelk i barnets nesebor før amming.

Om barnet helt plutselig avviser brystet, selv om det tidligere sugde helt fint, kan det hende barnet har fått ørebetennelse. Når barnet suger, må det skape vakuum, og det gir undertrykk i øret, noe som gjør vondt for barnet.

Tvillingstilling 2-mindreVed øreverk, kan det hjelpe å endre ammestilling, du kan for eksempel prøve å amme slik at barnet ikke trenger å ligge på det øret som verker. Slik kan barnet ligge med venstre øret opp, hvis dette øret verker. Som regel går ammingen bedre om barnet ikke trenger å ligge oppå det vonde øret.

• Barnet lar seg lett distrahere: Når barnet blir noen måneder gammelt, begynner det å bli mer interessert i det som foregår rundt seg, og lar seg lett distrahere fra spisingen om det er mange lyder rundt det. Prøv å finn deg et rolig, gjerne litt mørkt sted å amme så barnet lettere kan konsentrere seg om ammingen.

• Mor bruker parfyme eller såpe: Kanskje du nettopp har byttet/begynt å bruke en ny såpe eller parfyme som barnet reagerer på?

• Frosset melk i plastposer: Om du har begynt å gi melk som har vært frosset i plastposer, er det noen barn som reagerer på smaken fra plasten. Alternativ nedfrysningsbeger kan være tomme syltetøyglass. Les mer om smak/lukt av morsmelken her.

Hva kan du gjøre når barnet ikke vil amme?

Det er lurt å tenke over om det er noen forandringer som har inntruffet i det siste, slik at du finner årsaken til at barnet ikke vil ta brystet. Tenk over de punktene som står beskrevet ovenfor, og prøv å finn ut hva som kan gjelde deg. Prøv å gjør noe med årsaken. Ikke forvent deg at det ordner seg i løpet av natten, de fleste barn trenger litt tid på å komme tilbake til sitt gamle spisemønster.

Disse rådene kan du ta med deg på veien:

• Mye hudkontakt (gjelder spesielt yngre barn): Om du har mulighet til å ta deg litt fri fra hverdagen, så bruk tid sammen med barnet og gi det mye hudkontakt. Legg deg i sengen, og kle av deg og barnet på overkroppen (ha det godt og varmt i rommet). Om du har babyslynge, kan du ta barnet inni genseren din mens du bærer det.

Se Dr Suzanne Colsons oppskrift på biologisk amming.

Du kan også lese mer om bæring her:

http://www.barnvedhjertet.no/
http://www.tettinntil.no/   

• Fortsett å tilby brystet: Tilby barnet brystet jevnlig. Ikke tving det eller la det bli et press. Prøv gjerne å amme mens barnet er søvnig (nettopp våknet) og gjerne i et mørkt, rolig rom. ”Stapp” ikke brystet inn i munnen på barnet, men la det snuse og lukte på det, så vil det nok gape over brystet igjen. Er det et større barn som spiser flere faste måltider i døgnet og som signaliserer at det ikke vil ha så mye morsmelk som tidligere, så respekter det.

nebbkopp• Gi fra kopp: Om du tross alle iherdige forsøk, ikke får lokket barnet til å ta brystet, kanskje du noen dager må pumpe eller håndmelke deg. Ved å gi melken fra kopp øker du sjansen for at barnet vil ta brystet igjen ved å bruke en metode som ikke gir sjanse for sugeforvirring. Se video av koppmating her.

• Oppretthold melkeproduksjonen: Om du får ammet mindre enn vanlig, så sørg for at produksjonen opprettholdes enten ved håndmelking eller pumping. Opprettholder du melkeproduksjonen har du en mulighet for at barnet vil ta brystet igjen på et senere tidspunkt om du fortsatt ønsker å prøve å få til ammingen.

Aksepterer barnet fortsatt ikke brystet etter en tid, så må du avgjøre om du skal avslutte pumpingen eller om du syns det er ok å gi melk fra kopp og pumpe deg noen ganger i døgnet. Noen mødre syns det er en helt akseptabel løsning fordi de ønsker å gi morsmelk en lengre periode. Andre opplever at det blir for slitsomt i deres livssituasjon, eller de er fornøyd med å ha ammet så lenge barnet ønsket det.