Ammehjelpens fagseminar 2024

Velkommen til Ammehjelpens fagseminar i Stavanger. Tema for dagen er ammeveiledning.

Praktisk info

Tid: Fredag 12. april 2024
Sted:  Quality Airport Hotel Stavanger

Det er også mulig å delta digitalt (fra hvor som helst i landet) med tilgang til seminaret i én måned etterpå.

Det er åpent for alle interesserte, både helsepersonell, studenter og andre.

Godkjent for klinisk fagstige med 7 timer av NSF, Jordmorforeningen og Fagforbundet.

❗️Påmeldingsfrister:
Fysisk: 31. mars 2024
Digitalt: 10. april 2024

❓Spørsmål? Send e-post til fagseminar@ammehjelpen.no

❓Vil du kjøpe boka Ammerevolusjonen til redusert pris?

Skriv deg på liste som sendes rundt i salen, eller bestill i skjema på nett.

Hvis du deltar fysisk kan du bla i boka på stand i gangen. Du kan også lese om boka her.

Program

Årets tema er ammeveiledning.

Fagseminaret er rettet mot alle som jobber med ammende og inneholder en god blanding av forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap formidlet av svært dyktige fagpersoner.

Du kan altså forvente nyttig og praksisnært faglig påfyll, uansett om du har mye eller lite erfaring med ammeveiledning.

NB! Det kan bli endringer i programmet.

08.00 Registrering

09.00 Velkommen! Utdeling av Ammehjelpens begeistringspris. Åshild Riise

09.15 Hvordan få til en god ammeforberedende samtale med gravide? Kine Vazon

09.45 Hvordan gi god ammeveiledning? Ina Aasen

10.30 Pause

10.45 Hvordan veilede mødre i pumping? Ingebjørg Finnesand

11.15 Hvordan møte kvinner med ammeutfordringer? Lina Palmér

11.45 Lunsjpause

12.45 Hvordan veilede mødre i amming av sugesvake barn? Beth Kristin Jåtten

13.50 Pause

14.05 Legemiddelbruk ved amming: Hva er viktige faktorer å vurdere? Gro Havnen

14.50 Hvordan gi ammeveiledning ved stramt tungebånd hos barnet? Tine Greve

15.45 Avslutning.

Om foredragsholderne

Kine Vazon
Barnepleier, ammeveileder og fagutvikler. Har jobbet 20 år på føde og barsel. NBO-observatør. Styreleder i sykehusutvalget i Delta oppvekst. Ansvarlig for årlig barnepleierkonferanse. Ammehjelper siden 2016.

Ina Landau Aasen
Jordmor, MNSc, IBCLC (internasjonalt godkjent ammeveileder). Seniorrådgiver ved FHI.

Ingebjørg Finnesand
Daglig leder i Ammeklinikken. Sykepleier. Har tidligere jobbet ved barsel + nyfødtintensiv, Stavanger Universitetssykehus. Sensor ViA. Foreleser ved UiS, master i helsesykepleie. Ammeveileder NKA, 2014. IBCLC, 2018, (resertifisert 2023).

Lina Palmér
Jordmor, dosent og førsteamanuensis i sykepleievitenskap ved Universitetet i Borås, Sverige. Hun ønsker å skape en dypere forståelse av eksistensielle problemstillinger i omsorgen. Slik kunnskap er viktig for å utvikle omsorg som fremmer helse, velvære og restitusjon. Forskningen hennes beveger seg mellom eksistensielle spørsmål som berører livets begynnelse til livets slutt, blant annet ved å bidra til kunnskap om amming og ammevansker.

Beth Kristin Jåtten
Sykepleier og ammeveileder. Har jobbet 20 år på nyfødt intensiv i Stavanger. Har vært med på å utforme e-læringskurs for helseforetak om «amming av premature og diesvake barn». Hun har også undervist om amming av premature og syke nyfødte på trinnkurs (i regi av Enhet for amming) i 2 år.

Gro Cecilie Havnen
Farmasøyt siden 2002. Har legemiddelbruk hos gravide og ammende som spesialfelt. Ansatt hos RELIS Sør-Øst siden 2012. Jobber spesielt inn mot tjenesten Trygg Mammamedisin og med spørsmål fra helsepersonell om legemiddelbehandling ved graviditet og amming. Risikokommunikasjon er et annet beslektet fagfelt som Havnen interesserer seg spesielt for. 

Tine Greve
Jordmor og IBCLC (internasjonalt godkjent ammeveileder) ved Bambus familieklinikk. Seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

🌿 Meld deg inn i Ammehjelpsgruppen
🌷 Følg oss på Instagram
🌟 Følg oss på Facebook
💌 Meld deg på nyhetsbrev fra Ammehjelpen

Priser

Fysisk seminar: Kr. 1495,-
Digitalt seminar: Kr. 1195,-

Studentpriser:
Fysisk seminar: Kr. 1195,-
Digitalt seminar: Kr. 900,-

▪️Prisen for fysisk seminar inkluderer lunsj og pausemat.
▪️Digital billett gir tilgang til opptaket i én måned fra 12. april 2024.

✅ Påmelding til Ammehjelpens fagseminar ✅

⚠️ Ammehjelpere får tilsendt egen lenke til påmelding.

Tema

Ammeinnlegget

Beskyttet: Test til Marie

Det finnes ikke utdrag siden innlegget er beskyttet.

Tema

Ammeinnlegget

Hva inneholder morsmelk?

Morsmelk er mye mer enn mat for barnet. Morsmelk inneholder blant annet antistoffer, stamceller, pre- og probiotika, hormoner og enzymer som er unike for morsmelk, og som er viktige for barnets helse på ulike måter.

Hva er morsmelk?

Morsmelk er en levende væske som tilpasser seg barnets alder og utviklingsfase. Den vil alltid være bra for barnet, uansett alder.

Morsmelk er perfekt tilpasset menneskebarnet. På samme måte som at en elefantmamma lager perfekt melk for elefantbarnet, og at en musemamma lager perfekt melk for musebarnet 🐭

Den første melken som produseres etter fødsel kalles råmelk. Råmelk (kolostrum) kommer ofte i små mengder. Den er spesiallaget for nyfødte, og rik på antistoffer og celler som kan bekjempe bakterier. Etter noen dager går råmelken over i mer moden melk som kommer i større mengder. 

Noen mistenker at de har «lite næring i melka» hvis barnet vil ammes ofte eller ikke legger på seg slik det skal. I de aller fleste tilfeller får et selvregulert og friskt barn i seg akkurat den næringen og den mengden melk det har behov for. 

Les mer i artikkelen vår om lite melk.

Morsmelk inneholder alt et barn trenger det første halve året, bortsett fra D-vitamin. Når barnet er seks måneder bør det introduseres for annen mat i tillegg til morsmelk. Ved behov kan barnet starte med fast føde før seks måneder, men ikke tidligere enn fire måneder.

Les mer i artikkelen vår om fast føde.

Morsmelk bør være en viktig del av barnets kosthold det første året, og gjerne lenger hvis mor og barn trives med ammingen. Den mister aldri næring og slutter ikke å være verdifull for barnet.

Les mer: Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Hvor mange kilokalorier inneholder morsmelk?

Den modne morsmelka inneholder i gjennomsnitt:

Karbohydrater: 7 g
Fett: 4 g
Protein: 1 g
Kilokalorier: ca 65-70 kcal pr dl.

Det varierer hvor mye av de ulike komponentene melken inneholder ut fra alder på barnet og tid på døgnet.

(kilder: Amming en håndbok for sundhedspersonale (2021) og Breastfeeding and Human Lactation 6th edition)

Innholdet i morsmelken tilpasses etter barnets behov. Studier har vist at sammensetningen av de energigivende næringsstoffene kan påvirkes av tid på døgnet, gjennom et ammemåltid, mors kosthold, hvor lenge barnet lå i magen din (gestasjonsalder) og alder etter fødsel. 

Les mer om analyser av morsmelk.

Her finner du en oversikt over NOE av innholdet i morsmelk:

Fett

Fettet i morsmelken inneholder mye av de langkjedete flerumettede fettsyrene som vi trenger hele livet, men aller mest i starten. Hjernen, som ikke er ferdig utviklet ved fødselen, trenger rikelig av dette fettet for å lage hjernevev.

Mengden fett i morsmelk vil variere ut fra tid på døgnet og ut fra hvor fullt brystet er, og gradvis endre seg gjennom en ammestund.

Melken som kommer først når babyen dier fra et fullt bryst inneholder mindre fett enn melken som kommer senere. Den er gjerne litt blålig i fargen og ser tynnere ut enn melka som kommer etterpå, som kan være hvit og oppleves tykkere.

Måten fettinnholdet endrer seg på fyller ulike behov hos babyen: Tørsteslukkende først og mer mettende etterhvert.

Er det kort tid siden siste amming (og brystet virker tomt) vil melka som kommer først inneholde mer fett enn melka som kommer først når brystet er fullt av melk.

Du kan ikke påvirke mengden fett i melken din, men du kan påvirke typen fett positivt ved å ta tilskudd av omega-3 eller spise fet fisk. 

❓Fettinnhold i morsmelk: Hva er viktig å vite?

Proteiner

Både type og mengde proteiner i morsmelken er tilpasset menneskebarnet. Proteiner i morsmelk har mange ulike funksjoner, og bidrar blant annet til å fremme optimal vekst og utvikling. Proteinbehovet er størst blant de mest umodne og minste barna.

For mye proteiner i kosten kan være en belastning for barnets nyrer. Dette er grunnen til at for eksempel kumelk ikke skal gis til små barn: Det inneholder altfor mye proteiner, og er derfor tungt fordøyelig for spedbarnet.

Karbohydrater

Mesteparten av sukkeret i melken er melkesukker eller laktose. Dette bedrer opptaket av kalsium i melken. Melkesukkeret fremmer vekst av en  bakterie som gir god fordøyelse og fører til en litt syrlig lukt fra fullammede barns avføring.

Oligosakkarider

Morsmelken inneholder også andre typer karbohydrater, for eksempel oligosakkarider som er mat for de gode bakteriene i tarmen. 

Alle pattedyr produserer oligosakkarider, men menneskemelk inneholder mange flere typer enn noen andre typer melk: Forskere har så langt klart å identifisere over to hundre ulike typer oligosakkarider i menneskemelk (kilde). Det er fem ganger flere typer enn i kumelk, og mengden er flere hundre ganger større.

Oligosakkarider er den tredje største bestanddelen i morsmelk, rett etter laktose og fett. Det er mat for bakteriene i tarmen, som blant annet beskytter mot sykdom. (Kilder: 1, 2, 3, 4)

Hormoner

Visste du at innholdet i morsmelken kan bidra til å påvirke barnets døgnrytme? 

Nivået av kortisol – et hormon som fremmer våkenhet – er tre ganger høyere i morgenmelk enn i kveldsmelk. 

Melatonin, som fremmer søvn og fordøyelse, kan knapt påvises i melk på dagtid, men øker på om kvelden og topper seg rundt midnatt.

Nattmelk inneholder høyere nivåer av enkelte DNA-byggesteiner som bidrar til å fremme god søvn. Dagmelk har flere aktivitetsfremmende aminosyrer enn nattmelk. 

Dette er sannsynligvis noe av årsakene til at det som regel fungerer å bruke puppen som sovemedisin og amme barnet i søvn.

Men selv om forskning viser at nivåene av blant annet hormoner er ulike på dag og natt – så har vi ikke forskning som viser at barn for eksempel blir mer våkne av å få utpumpet dagmelk på kveld/natt. 

Her kan du lese mer:

• Human breast milk may help babies tell time via circadian signals from mom

Og her:

• Melatonin rhythm in human milk
• Breastfeeding may improve nocturnal sleep and reduce infantile colic: Potential role of breast milk melatonin
• Variations in melatonin levels in preterm and term human breast milk during the first month after delivery

Vitaminer og mineraler

Her kan du lese om et utvalg viktige vitaminer og mineraler. Oversikten er ikke fullstendig.

Jern

Jernet i morsmelken er spesiallaget for menneskebarn, og gir nok jern det første halve året. Det er ikke store mengder jern i morsmelk, men det tas veldig godt opp i barnets fordøyelsesystem.

Det er anslått at spedbarn kan ta opp omkring 50 prosent av jernet i morsmelk, mot ca 10 prosent fra morsmelkerstatning. (kilde)

Morsmelkerstatning er tilsatt en mengde jern som gir et opptak som tilsvarer mengden barnet tar opp fra morsmelk³. Det betyr at selv om morsmelkerstatning inneholder mer jern pr 100 ml enn det som morsmelk gjør, så tar kroppen opp omtrent samme mengde jern.

Jerntilskudd er ikke anbefalt med mindre babyen er prematur eller hadde lav fødselsvekt og dette skal du hat fått informasjon om fra helsepersonell etter fødsel.

Fra seks måneder trenger babyen mer jern enn det morsmelken gir.

Les mer om jern og finn kilder i artikkelen vår om fast føde.

Kalsium

Kalsium i morsmelk tas lettere opp av kroppen enn kalsium fra kumelk (67% fra morsmelk mot 25% fra mme¹). Derfor er innholdet av kalsium høyere i morsmelkerstatning enn i morsmelk.

Les mer om kalsium og finn kilder i artikkelen vår om fast føde.

D-vitamin

Vitamin D er viktig for opptak av kalsium til benbygningen.

Vitamin D dannes når huden utsettes for sollys, og litt sol på huden en times tid et par ganger i uken er nok. I Norge kan det være vanskelig i få til dette i den mørkeste tiden av året. Derfor bør barn få tilskudd av D-dråper fra de er ca en uke gamle. Tran anbefales ikke.

B12

Noen har fått høre at det er for lite B12 i morsmelk, og at det derfor er viktig å starte med fast føde ved fire måneder. Dette stemmer ikke. Forskning gjort på på 175 norske mødre med god B12-status og deres barn viser at selv om mødrenes B12-status var uendret, sank nivåene av B12 i morsmelken utover i ammeperioden.

Forskerne har konkludert med at lave nivåer av B12 ser ut til å være naturlig hos friske, ammede barn. Helsedirektoratet skriver i sine anbefalinger at fullamming til seks måneder er trygt og bra, så lenge mor og barn trives med det og barnet vokser som det skal.

Enzymer

Morsmelk inneholder viktige enzymer som er bra for barnets fordøyelse. Dersom du noen gang har tilsatt morsmelk i grøt, så vil du se at den blir rennende når den blir stående. Dette skyldes enzymene i melka.

Enzymet lipase har «skylden» for at morsmelk som har vært fryst og tint kan lukte oppkast eller såpe. 

Antistoffer

Barn fødes med et svakt utviklet immunsystem, og det tar flere år å bygge det fullstendig opp. Morsmelken beskytter spedbarnet mens det gradvis bygger opp sitt eget immunsystem. Dette er også bakgrunnen til at Verdens Helseorganisasjon (WHO) og UNICEF anbefaler at barnet får morsmelk i minst to år.

Morsmelken inneholder antistoffer mot sykdommer og infeksjoner du har hatt eller blir utsatt for – eller som du har blitt vaksinert mot.

Antistoffene dekker babyens slimhinner og beskytter på denne måten mot bakterier og virus i luftveier og mage-tarmsystem. 

Forskning tyder på at morsmelken bidrar til å forebygge for eksempel blodforgiftning hos nyfødte, infeksjoner i ører, nese, hals og lunger, samt urinveisinfeksjon.

Forskning tyder også på at barn som ammes kan være mindre utsatt for diabetes og visse tarmsykdommer.

Antistoffene i morsmelk er ingen garanti for at barnet ikke blir sykt, men det kan bidra til å beskytte barnet mot sykdom, for eksempel ved å sørge for at forløpet blir mildere enn det kunne vært uten morsmelk. 

Forskning viser at det er sammenheng mellom sykdom hos barnet og innholdet av antistoffer i melka. Du vil kunne gi barnet antistoffer mot en spesifikk sykdom gjennom melka etter at kroppen din har oppdaget at barnet er sykt. Dette kan for eksempel skje ved at babyen nyser på deg, du kysser barnet – eller ved at du får et snørrete kyss av barnehageungen.

En annen teori er at vakuumet som skapes når barnet dier drar med seg litt av barnets spytt inn i brystet. Dersom barnet er sykt vil du produsere antistoffer som hjelper barnet til å bli fortere friskt igjen. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen der forsker Katie Hinde er intervjuet. (ekstern lenke)

Spedbarn som fullammes har den beste beskyttelsen, men også delamming vil bidra til å beskytte barnet mot sykdom.

Noen av antistoffene som beskytter barnet mot sykdom konsentreres faktisk i melka, og selv en liten skvett er gunstig for barnet.

Det er blitt påvist antistoffer mot koronavirus i morsmelk etter at mor har fått vaksine. Vi vet enda ikke i hvilken grad disse antistoffene beskytter barnet, eller hvor lenge beskyttelsen eventuelt varer.

Les mer om antistoffer og morsmelk i denne artikkelen i Tidsskrift for den norske legeforening: Morsmelk, immunrespons og helseeffekter.

Stamceller

Morsmelk inneholder stamceller. Stamceller har evnen til å lage mange ulike typer celler og vev som finnes i kroppen.

Mister melka næring etterhvert som babyen vokser?

Noen får høre at morsmelka ikke har næring etter en viss alder, for eksempel at den plutselig blir som vann eller bare fungerer som tørstedrikk. Dette stemmer ikke.

I følge foreløpig upublisert norsk forskning, så økte næringsinnholdet i melka de undersøkte i takt med varighet på ammeperioden. De har blant annet undersøkt morsmelk fra mødre med babyer mellom 0-12 måneder.

Som du kan se av grafen, så er det også stor forskjell i kaloriinnhold i morgen- og kveldsmelk.

I denne forskningen har de sett på innholdet i morsmelk når barnet er eldre enn ett år. De fant blant annet dette. (oppsummering lånt herfra)

• Laktoseinnholdet ble betydelig lavere etter 18 måneder.
• Det var mest fett og protein i melka til mødre som hadde ammet i mer enn to år.
• Melk fra mødre som hadde ammet i mer enn to år hadde omtrent 60 prosent mer kalorier pr ounce (30 ml) i forhold til mødre som hadde ammet under 12 måneder.
• Kvinner som ammet sitt andre barn hadde mer protein i melka etter 12 måneder enn kvinner som ammet sitt første barn.
• Hvis en toåring plutselig ammer mer enn vanlig, synker protein- og fettinnholdet i melka, mens innholdet av karbohydrater øker.

Morsmelken endrer seg etter barnets behov, uansett alder – og den vil aldri slutte å være verdifull for barnet.

Les om «langtidsamming»: Hvor lenge er det egentlig greit å amme?

Tema

Ammeinnlegget

Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Ja, det har noe å si. Både morsmelk og morsmelkerstatning er mat for babyen. Morsmelk er i tillegg mye mer enn mat. Her kan du lese om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Er morsmelk den beste maten for spedbarnet?

Mennesker er pattedyr. Pattedyr har patter som ungene drikker melk fra. Pattedyr er mammal på engelsk. Bryst er mamma på latin.

Uansett om du er menneske, sel, kamel eller ku – så lager du melk som er optimal for, og spesialtilpasset til, den arten du tilhører (7,8):

Sel-melk er for eksempel ekstremt rik på fett (60%!) for at ungene raskt skal øke i vekt og overleve på isen. Til sammenligning har menneskemelk ca 4% fett.

Melken kvinner produserer har utviklet seg gjennom millioner av år.

Kroppen til menneskebarnet forventer å få morsmelk etter fødsel.

Råmelk (som er den melka som produseres i siste del av svangerskapet og rett etter fødsel) er svært konsentrert og inneholder blant annet store doser antistoffer som legger seg som en beskyttende hinne på overflaten av barnets tarm og beskytter mot sykdom.

Kvinnekroppen forventer også å amme etter fødsel.

Kroppen forbereder seg til melkeproduksjonen i svangerskapet, noe du kan merke ved at brystene vokser. Det er også vanlig å kunne klemme ut dråper av råmelk. Når barnet og morkaken er født, så starter melkeproduksjonen for alvor, uansett om babyen dier eller ikke, drevet av hormoner.

Amming er måten naturen har «ment» at menneskebabyer skal få melk på.

Selv om menneskemelk alltid vil være den optimale melka for et menneskebarn, så blir det likevel ikke helt riktig å si at amming og morsmelk er best.

Amming og morsmelk er biologisk og fysiologisk normalt.

Amming og morsmelk er utgangspunktet (normen, referansen, standarden) som alternativet må sammenlignes med. Dette gjelder både vekst, utvikling, og kortsiktige og langsiktige helseutfall for mor og barn(10,11,20).

Morsmelkerstatning er det eneste alternativet for spedbarn som ikke får morsmelk.

Les mer om melkeproduksjonen.

Hva inneholder morsmelk?

Morsmelk har en sammensetning av fett, karbohydrater, proteiner, mineraler og vitaminer som er tilpasset menneskebarnets vekst og utvikling – på samme måte som andre pattedyr lager melk som er perfekt tilpasset egen art.

Morsmelken inneholder alt spedbarn trenger for å vokse og trives de første seks månedene, bortsett fra vitamin D som gis som tilskudd fra ca én ukes alder (1).

Den modne morsmelka inneholder i gjennomsnitt:

Karbohydrater: 7 g
Fett: 4 g
Protein: 1 g
Kalorier: ca 65-70 kcal pr dl.

Det varierer hvor mye av de ulike komponentene melken inneholder ut fra alder på barnet og tid på døgnet (12,13).

Morsmelk inneholder også stoffer som dreper bakterier og demper inflammasjon (10), i tillegg til stoffer som bidrar til å utvikle immunsystemet og tarmfloraen til barnet – og mange andre stoffer.

Alt dette er viktig for barnets helse på ulike måter:

🔸antistoffer (beskytter mot sykdom)

🔸stoffer som hjelper immunforsvaret (for eksempel hvite blodceller)

🔸stamceller (kan bidra til å bygge opp ulike typer vev og organer)

🔸pre- og probiotika (hjelper de gode bakteriene i tarmen og bidrar til god tarmflora)

🔸hormoner (bidrar bl.a. til søvn og døgnrytme)

🔸enzymer (hjelper fordøyelsen)

Her finner du kilder og mer informasjon om hva morsmelk inneholder.

Kroppene våre sørger for at morsmelken vår tilpasser seg barnets alder, utvikling og eventuelle infeksjoner. Dette skjer for eksempel når noe av spyttet til barnet dras inn i brystet ved amming, eller hvis du kysser babyen din.

Morsmelk mister ikke næring og slutter ikke å være verdifull for barnet, selv om det spiser annen mat.

Morsmelk kan inneholde miljøgifter og mikroplast overført fra mors kropp. I begge tilfeller har imidlertid forskerne konkludert med at de positive effektene av morsmelk veier opp for den mulige risikoen miljøgifter og mikroplast kan representere, og de anbefaler morsmelk foran morsmelkerstatning.

Les mer om dette i artikkelen vår om amming og miljøgifter.

Er helseeffektene av morsmelk overdrevet?

Innimellom dukker det opp påstander om at helseeffektene av amming er overdrevet, eller at amming bare er viktig i land uten jevn tilgang på rent vann og med høy risiko for infeksjoner.

Noen begrunner det med forskning som tyder på at det ikke er så store forskjeller som man får inntrykk av. Andre refererer til at de selv vokste opp på morsmelkerstatning og aldri ble syke, mens nabogutten som ble ammet var syk hele tiden.

Amming er et komplisert emne å forske på hvis målet er to streker under svaret. Årsaken er blant annet at det ikke er regnet som etisk forsvarlig (eller mulig) å dele grupper av spedbarn i to og gi den ene gruppa morsmelk og den andre morsmelkerstatning uten at foreldrene vet hvem som får hva.

Forskere definerer dessuten fullamming og delamming ulikt. Kort forklart kan det føre til at konklusjoner dras på feil grunnlag, eller at det blir vanskelig eller umulig å finne ut hva de egentlig måler og sammenligner.

Amy Brown (som er professor i folkehelse for mor og barn) har skrevet en god gjennomgang av denne problematikken: The strangely inaccurate world of breastfeeding research

Den samlede forskningen som finnes på området konkluderer med at morsmelk er den optimale maten for spedbarn.

Selv om denne forskningen for eksempel sier at amming er bedre for barnets immunsystem enn morsmelkerstatning, så betyr ikke dette at barn som ammes aldri er syke.

Det betyr heller ikke at barn som får morsmelkerstatning alltid er syke.

Så svart/hvitt er det heldigvis ikke.

Men når man ser på store grupper med barn, så vil barna som får morsmelkerstatning ha større risiko for mage- og tarminfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, akutt mellomørebetennelse og overvekt enn barn som får morsmelk. Det kan også øke risikoen for blant annet krybbedød, hjerte- og karsykdom senere i livet, diabetes type 1 og 2 og inflammatorisk tarmsykdom (1).

Antistoffene og de andre immunregulerende stoffene i morsmelk kan både bidra til å hindre sykdom eller til å gjøre barnet mindre sykt enn det kunne blitt. Les mer om amming når barnet er sykt.

Jo mer morsmelk barnet får, og jo flere måneder og år barnet får morsmelk – jo større er helseeffektene (14).

Amming er også viktig for den som ammer.

Kvinner som ikke ammer har statistisk høyere risiko for ulike typer kreft, hjerte/kar-sykdom og diabetes type 2 enn kvinner som ammer. Jo flere måneder og år en kvinne ammer, jo større er de positive helseeffektene (1). Les mer om helseeffekter for deg som ammer.

Det er derfor viktig å legge til rette for at så mange som mulig ammer, at så mange som mulig har en problemfri amming, og at så mange barn som mulig får så mye morsmelk som mulig, så lenge som mulig.

Selv om det er trygt å gi morsmelkerstatning i et land som Norge, der vi har rent vann og generelt nok penger til å kjøpe den morsmelkerstatningen som trengs – så er amming viktig, også her.

Når man ser kommentarer i aviser og sosiale medier er det lett å tenke at det finnes en debatt i forskningsmiljøene omkring hva som er best av morsmelk og morsmelkerstatning. Men det finnes ingen slik debatt.

Det er ingen seriøse og relevante forskningsmiljøer som tviler på at morsmelk er den optimale maten for et spedbarn.

Både WHO, UNICEF og den amerikanske barnelegeforeningen (AAP) anbefaler for eksempel at alle barn fullammes i seks måneder og at de får morsmelk i minst to år, så lenge mor og barn trives med det. De begrunner dette blant annet med ammingens livsvarige helseeffekter for mor og barn.

Amming er ett av de viktigste folkehelsetiltakene i verden. Amming og morsmelk kunne reddet over 800 000 barn og 20 000 kvinner hvert eneste år (4).

Forfatterne av en ny serie fra det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet vil ha mer kunnskap om normal spedbarnsatferd og forbud mot all markedsføring av morsmelkerstatning. Dette kan du lese mer om her.

Hvorfor vil kvinner amme?

Helseeffektene av amming er viktige, men vår erfaring er at dette ikke er hovedgrunnen til at kvinner flest ønsker å amme.

I en undersøkelse i Ammehjelpsgruppen på Facebook spurte vi medlemmene hvorfor de ammer. Vi fikk over 1000 svar. De fleste svarte «fordi det føles naturlig» og «fordi jeg vil».

Noen er usikre på om de vil amme før babyen er født, men etter fødsel vil mange oppleve at instinktene tar over. Det er som om kroppene våre «vet» at amming og morsmelk sikrer at barnet overlever. Instinktene våre vet ikke at det finnes alternativer som gjør at barn som fødes i dag overlever uten morsmelk.

De fleste kvinner ønsker å bruke brystene til å amme med, på samme måte som vi ønsker å bruke kroppen vår på andre måter. Å produsere melk og å amme er funksjoner som mammakroppen har, og som de aller fleste ønsker å benytte seg av. 

Når ammingen går bra vil det kunne gi en enorm opplevelse av mestring og stolthet. Tenk at barnet vokser og lever på grunn av melken du produserer?

Amming er i tillegg mye mer enn mat.

Amming kan bidra til å roe barnet hvis det er oppkavet, trøtt, redd, har vondt, er slitent eller overtrøtt. Amming gjør at vi skiller ut oxytocin, kjærlighetshormonet. Mange mødre kjenner på en akutt avslappethet når de ammer, noe som gir en fin mulighet til å lukke øynene og hente seg inn.

Er det andre ting som er bra med amming?

Amming kan bidra til å forebygge psykisk strev etter fødsel – hvis ammingen fungerer, eller hvis du får hjelp ved ammeproblemer.

Morsmelk er kortreist, alltid klar til bruk og passe varm – og det er vanskelig å glemme den igjen noe sted.

Amming er mer miljøvennlig enn å gi morsmelkerstatning, som krever store ressurser i forbindelse med for eksempel produksjon, frakt, tilberedning og utstyr som trengs (2).

Amming gir matsikkerhet for våre minste og mest sårbare i usikre tider: Spedbarn som ikke får morsmelk kan være i fare hvis strømmen blir borte over flere dager slik at det blir vanskelig å koke vann for trygg tilberedning og sterilisere flasker, eller hvis det plutselig skulle bli mangel på morsmelkerstatning (noe som nylig skjedde i USA).

Er det noe som ikke er bra med amming?

• Ammeproblemer kan oppleves utmattende og være smertefullt.

• Amming kan innimellom føles klaustrofobisk og intenst, selv når ammingen går bra.

• Det kan være utfordrende å få avlastning over lengre tid.

• Hvis barnet har allergi eller intoleranse mot for eksempel kumelkprotein i din kost, så kan det oppleves krevende å ha et restriktivt kosthold i kortere eller lengre perioder.

Hva med donormelk?

Morsmelk er spesielt viktig for barn som er syke eller født for tidlig. Det reduserer blant annet risikoen for NEC (nekrotiserende enterokolitt) og sepsis (blodforgiftning), som begge kan være dødelige tilstander (16).

Mødrene til disse barna har ikke alltid mulighet til å gi barna egen melk, enten på grunn av helsetilstand, sykdom eller fordi de ikke produserer nok melk enda. 

Barna er derfor avhengige av donert morsmelk fra melkebankene, i kortere eller lengre tid. Denne melken er prioritert for premature og syke barn.

Det er dessverre mangel på melk i melkebankene fra tid til annen. Dagens system gjør dessuten at det kan vanskelig å donere melk hvis du bor langt fra en melkebank.

Det burde derfor finnes melkebanker tilknyttet alle barselavdelinger, og det bør være like enkelt og akseptert å gi melk som å gi blod.

Hadde det ikke vært fint om alle nyfødte, ikke bare syke eller premature, kunne fått tilgang til morsmelk fra donor hvis mammaen ikke har nok melk selv, eller ikke kan amme mens de er innlagt på barsel?

Og kan det tenkes at det bør være mulig å få tak i donor-morsmelk fra trygge kilder også til eldre babyer, hvis man ikke har (nok) melk selv, og ikke ønsker å bruke morsmelkerstatning?

Å motta morsmelk fra donor bidrar ikke bare til barnets helse. Det kan også være positivt for mors mentale helse, hvis det er viktig for henne at barnet får morsmelk (16).

Denne uttalelsen er fra en mamma som måtte fjerne begge brystene, og som mottok donormelk til babyen over en lengre periode:

– Det er vanskelig å sette ord på hvordan det føltes å vite at jeg fortsatt kunne gi morsmelk til babyen … det føltes som om en hær av usynlige mødre passet på oss.

Sitatet er hentet fra denne forskningsartikkelen som tar for seg mødres opplevelse av å motta donormelk.

Les mer om å donere morsmelk.

Når må babyen få morsmelkerstatning?

• hvis du ønsker å delamme

• hvis du ikke har nok melk til barnet ditt

• hvis du ikke kan eller vil amme/pumpe

Hva inneholder morsmelkerstatning?

Morsmelkerstatning er det eneste anbefalte alternativet for spedbarn som ikke kan få morsmelk. Morsmelkerstatning inneholder det barnet trenger for å vokse og utvikle seg (1).

Produsentene av morsmelkerstatning prøver å etterligne næringsinnholdet i morsmelk. Morsmelkerstatning skal for eksempel inneholde samme forhold mellom karbohydrater, protein og fett som det som finnes i morsmelk, og samme antall kilokalorier.

Morsmelkerstatning er vanligvis basert på kumelk. Men fordi ren kumelk er laget for kalver, så må kumelka brytes ned, behandles og tilsettes ulike typer stoffer for å kunne fungere som mat for menneskebarn.

Morsmelkerstatning er ultraprosessert mat.

Morsmelkerstatning inneholder som regel myse fra kumelk, ulike typer vegetabilske oljer, laktose, skummetmelk-pulver, vitaminer, mineraler, emulgatorer, og andre stoffer (5).

Det produseres ikke morsmelkerstatning i Norge. Den importeres fra Europa, blant annet fra Nederland (2). Mattilsynet har regler for hva morsmelkerstatning som selges i Norge skal inneholde, uansett om den er basert på kumelk, geitemelk eller soya.

Du skal aldri lage morsmelkerstatning selv av kumelk, geitemelk eller lignende. Dette kan skade barnets nyrer eller gjøre at barnet ikke vokser som det skal.

Selv om vi stadig vet mer om hva morsmelk inneholder, og dermed hva morsmelkerstatning bør inneholde, så vil morsmelkerstatning aldri kunne bli helt likt morsmelk. 

Årsaken er blant annet at mye det som naturlig finnes i morsmelk (blant annet levende celler) er umulig å gjenskape i morsmelkerstatning.

Dette er for eksempel antistoffer og andre stoffer som påvirker immunforsvaret og beskytter barnet mot sykdom, hormoner, stamceller, og de mange ulike komponentene som påvirker tarmhelsen til barnet positivt.

Morsmelk inneholder også gode bakterier (probiotika) og mat for disse bakteriene (prebiotika), noe som ikke finnes på samme måte i morsmelkerstatning. Bruk av morsmelkerstatning kan før til endringer i tarmfloraen.

Det vanlig å oppleve mageproblemer som smerter og forstoppelse ved bruk av morsmelkerstatning. Morsmelkerstatning er tyngre å fordøye enn morsmelk, og babyene kan reagere på innholdet, for eksempel kumelkproteinet. Bruk av morsmelkerstatning øker risikoen for «kolikk«, dvs at babyen gråter unormalt mye og er vanskelig å trøste (15).

Morsmelkerstatning koster penger. Det kan være stressende å alltid måtte være sikker på å ha nok morsmelkerstatning i hus, eller å være redd for å glemme den igjen når man skal ut.

Det tar tid å tilberede melk, vaske og sterilisere flasker, og det er viktig med god hygiene – men de fleste får etterhvert gode rutiner på dette. Man blir uansett ekstra sårbar ved strømbrudd, på reiser, eller hvis vannkvaliteten er dårlig.

Morsmelkerstatning er ikke sterilt, og kan inneholde bakterier. Disse bakteriene kan gjøre barn syke. Det er derfor viktig at erstatningen tilberedes på en tryggest mulig måte, der vannet som brukes er kokt, og at vannet holder over 70 grader når det møter pulveret. Dette er viktig for å drepe bakteriene som kan finnes i vannet og i pulveret.

Les mer om morsmelkerstatning.

Morsmelkerstatning kan inneholde ulike typer miljøgifter. Tåteflasker av plast slipper for eksempel fra seg mikroplast når de varmes opp og ristes med innhold. Det kan i tillegg finnes uønskede stoffer fra melkepulveret, emballasjen, drikkevannet eller fra plastmaterialet i flasken og tåtesmokken.

Les mer om dette i og finn kilder i artikkelen vår om amming og miljøgifter.

Industrien som lager morsmelkerstatning har fått mye kritikk for måten de markedsfører produktene på. De spiller blant annet på foreldres foreldres usikkerhet omkring hva som er normalt for spedbarn. Dette kan du lese mer om her:

Forskere vil ha slutt på markedsføring av morsmelkerstatning i hele verden

Hva kan skje hvis babyen får tillegg av morsmelkerstatning?

Mange nyfødte får tillegg av morsmelkerstatning rett etter fødsel eller på barselavdelinger. En del får dette av medisinske hensyn, for eksempel lavt blodsukker. Andre får tillegg selv om det ikke er medisinsk nødvendig, for eksempel hvis babyen er urolig eller hvis personalet har det travelt. Les mer om dette i artikkelen vår om håndmelking i svangerskapet.

Hva kan være konsekvensene av dette?

At babyen trenger tillegg kan hos noen gjøre at amme-selvtilliten får seg en knekk – og det er lett å begynne å tvile på om man er i stand til å produsere nok melk.

Tidlig tilskudd av morsmelkerstatning kan forstyrre etableringen av melkeproduksjonen i de første sårbare dagene. Det kan gjøre at babyen søker brystet sjeldnere enn det den vanligvis ville gjort, og at brystene dermed går glipp av verdifull stimulering av melkeproduksjonen.

At babyen får morsmelkerstatning på barsel er assosiert med kortere fullammingsperiode og kortere total ammeperiode (6), noe som kan ha negative helseeffekter både for mor og barn.

En norsk studie fant at risikoen for å ikke fullamme etter én måned var fem-seks ganger større hvis barnet hadde fått morsmelkerstatning på barselavdelingen (17,19).

Tillegg av vanlig kumelksbasert morsmelkerstatning i første leveuke kan øke risikoen for melkeallergi / allergi mot kumelkprotein (18).

Å gi nyfødte barn morsmelkerstatning uten at det er en medisinsk grunn for det, innebærer et stort ansvar, skriver Enhet for amming (FHI) i en fagartikkel om sykehusenes etterlevelse av «Ti trinn for vellykket amming». Helsepersonell bør derfor fraråde å gi nyfødte annen væske enn morsmelk, unntatt når det er en medisinsk grunn for det, skriver de (17).

Selv om det i utgangspunktet er anbefalt å unngå tillegg av morsmelkerstatning med mindre det er medisinsk nødvendig, så finnes det mange eksempler på at litt tillegg på barsel ikke har åpenbar innvirkning på verken fullammingslengde eller barnets helse. Forskningen på området sier noe om en stor gruppe barn, og ikke enkeltindivider.

Klok bruk av tillegg vil for noen kunne gjøre at de kommer over en kneik med ammingen, og være årsaken til at de fortsetter å amme i stedet for å stoppe.

Er delamming verd innsatsen?

Mange tror at det må være enten-eller, men delamming (altså å gi barnet både morsmelk og morsmelkerstatning) er en god løsning hvis du ikke kan eller vil fullamme. 

Å delamme gir barnet næring, antistoffer og alt det andre gode som finnes i morsmelka, og det hjelper barnets fordøyelse.

Hvis du har lite melk, så tenker du kanskje at de små skvettene umulig kan ha noe å si. Men de ER verdifulle for barnet. 

Enkelte antistoffer konsentreres faktisk i melka(3), noe som betyr at du ikke trenger å produsere de store mengdene til for å gi barnets immunforsvar en liten boost. 

Delvis amming har også helseeffekter for deg, og det gir dere mulighet til å ha ammestunder sammen.

❓Delamming: Hvordan gi både morsmelk og morsmelkerstatning?

Hva hvis ammingen ikke går bra – eller ikke går i det hele tatt?

Husk at all amming, uansett varighet – og all morsmelk, uansett mengde, er verdifullt både for barnet og for deg. Dette gjelder altså om du ammet i to timer, to måneder eller to år.

Det burde være selvsagt, men vi vet at det er noen av dere som trenger å høre dette:

Å være en god mamma defineres ikke av om vi gir barna våre morsmelk eller morsmelkerstatning, eller om melka kommer via pupp eller flaske.

Å lese om alt det gode med morsmelk kan være vondt hvis ammingen ikke fungerer slik du skulle ønske. Mange mødre skylder på seg selv, og får dårlig samvittighet. Det er det ingen grunn til.

Det er ikke du som svikter eller feiler hvis du må slutte å amme fordi ammingen blir for vanskelig. Du har blitt sviktet av systemet som skulle vært der for deg.

Ansvaret ligger primært hos dem som ikke sørger for at barselomsorgen har nok folk og penger slik at alle mødre som ønsker å amme, og alle mødre som ikke kan eller vil amme, får den hjelpen, støtten og oppfølgingen de trenger. 

Du trenger også støtte på hjemmebane. Amming er riktignok naturlig, men det kan kreve en god del innsats.

I teorien er din eneste oppgave i barseltiden å få melk i babyen og komme deg til hektene. Ikke vær redd for å be om avlastning og hjelp, hvis du har noen som kan bidra.

Vi i Ammehjelpen ønsker at alle ammende skal få den hjelpen og støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker.

Vi jobber for at ingen skal være nødt til å slutte å amme eller delamme mot sin vilje fordi de ikke får korrekt informasjon, god nok veiledning eller støtte i situasjonen. Les mer om arbeidet vårt.

Husk at selv om det kan kreve en god del egeninnsats å mestre amming, så er det ikke ditt ansvar å mestre ammingen alene.

Du har krav på hjelp på barselavdelingen eller helsestasjonen.

Det finnes mange grunner til at det både er nødvendig og riktig med morsmelkerstatning. Morsmelkerstatning skal likevel ikke være en erstatning for ammeveiledning hvis du ønsker å amme.

Hvis den eneste løsningen du får er å gi morsmelkerstatning, be om ammeveiledning av ammekyndig helsepersonell.

Selv om morsmelk alltid vil være den idelle maten for et spedbarn, så er det ikke sikkert at amming alltid er den beste løsningen for det enkelte mor/barn-par. 

Ikke alle mødre kan amme. Ikke alle mødre vil amme. Og noen ganger må man ta vanskelige valg.

Noen ganger er den beste løsningen å slutte å amme, eller å aldri begynne. Amming er bare én av faktorene som virker inn på helsa til mor og barn.

Du har rett til å ta et informert valg om å amme eller ikke amme.

Et informert valg betyr at du tar utgangspunkt i informasjon fra troverdige kilder, setter deg inn i fordeler og ulemper, og veier det opp mot din spesielle situasjon.

Hvis amming ikke er riktig eller mulig for deg, så skal du ikke trenge å rettferdiggjøre det. Du skal slippe å kjenne på skam eller skyld.

På samme måte som med amming, så har du rett til god veiledning fra helsepersonell, for eksempel omkring hvordan du mater barnet med flaske eller hvilke typer morsmelkerstatning du kan velge mellom.

Les om ammeslutt.

Les om flaskemating.

Les om amming og depresjon.

Om ammesorg

Å kunne produsere melk og amme barnet er funksjon som de aller fleste kvinnekropper har, på samme måte som de fleste mennesker kan snakke og gå. Å ikke kunne bruke denne funksjonen kan gi en sorgreaksjon. Les mer om hvorfor det er viktig å ta ammesorg på alvor.

Det kan være utrolig vondt å ikke kunne gi noe man så veldig gjerne skulle gitt barnet sitt.

Du kan for eksempel både være lei deg eller sint fordi ammingen ikke gikk som du hadde tenkt, og samtidig være takknemlig for at det finnes morsmelkerstatning.

Det kan i tillegg oppleves tungt å ikke amme i et samfunn der amming er normen.

Hvis du sliter med vanskelige følelser omkring at ammingen gikk skeis, så er det viktig at du får hjelp til å sortere følelsene av noen som tar deg på alvor – hvis du ønsker eller trenger det.

Ikke alle syns det er vanskelig å ikke amme. Noen syns det er en lettelse. Å gi flaske kan dessuten gjøre det mulig å dele på matingen med partner eller annen familie og venner, noe som kan oppleves befriende.

Husk: Du har rett til støtte og informasjon, uansett hvordan barnet ditt får melk.

Tema

Ammeinnlegget

Hvem fortjener Ammehjelpens begeistringspris?

Har du fått god hjelp til ammingen av helsepersonell? Fortell oss om det! Ammehjelpens begeistringspris er en oppmuntring til offentlig helsepersonell som satser på faglig kvalitet og menneskelig omsorg i den viktige barseltiden.

Har du fått god hjelp til ammingen av helsepersonell?

Ammehjelpens begeistringspris har siden 2011 blitt delt ut til en offentlig barsel/nyfødtavdeling eller helsestasjon som har utmerket seg som gode på ammeveiledning.

Vet du om en god kandidat?

🧡 Fortell oss om din opplevelse!

• Når ble barnet ditt født? (du må ha født i løpet av inneværende år)
• Hvilken institusjon fortjener begeistringsprisen?
• Hvorfor akkurat denne institusjonen?
• Er det en eller flere enkeltpersoner som har gjort noe ekstra?
• Hadde du et problem?
• Hvordan ble det i tilfelle løst?
• Hva har denne institusjonen/personen(e) betydd for deg og din videre ammereise?

Send svar på disse spørsmålene til stine.arnesen@ammehjelpen.no

Frist: 25. februar 2024.

Det er bare mødre med egen ammeopplevelse som kan nominere.

Vinneren blir presentert på Ammehjelpens fagseminar på Gardermoen fredag 12. april 2024. Vi vil også legge ut info om dette i sosiale medier.

Bakgrunnen for prisen

Vi ønsker å fokusere på positive ammeopplevelser som styrker mødrenes selvfølelse og er med på å knytte bånd mellom mor og barn.

Norske helsearbeidere blir stadig dyktigere på ammeveiledning, og vi ønsker å hedre en institusjon som gjør en særlig innsats for mødre som ammer.

Den skal være en oppmuntring til dem som satser på faglig kvalitet og menneskelig omsorg i den viktige barseltiden.

Prisen deles ut årlig i forbindelse med Ammehjelpens fagseminar.

Kriterier for Ammehjelpens begeistringspris

Prisen skal gå til en offentlig helsestasjon, barselavdeling eller lignende som har gjort noe bra for ammende mødre sist år. Den kan unntaksvis gis til en enkeltperson.

Kun mødre med babyer kan nominere kandidater, og de må ha en selvopplevd historie å fortelle.

Juryen består av Ammehjelpens sentralstyre og daglig leder.

Prisen deles ut årlig i forbindelse med Ammehjelpens fagseminar. De øvrige nominerte nevnes også.

Prisen består av diplom og gratis deltagelse på Ammehjelpens fagseminar, samt heder og ære 🌟

Tidligere prisvinnere

2023: Føde- og barselavdelingen ved Kongsvinger sykehus.

Fra nominasjonen:
«Man merker at alle som jobber der liker jobben sin, det er så godt arbeidsmiljø og man får så god
oppfølging og de yter det lille ekstra. Det er vanskelig å velge ut bare en person, jeg kunne godt nevnt jordmoren som tok imot Mari, for det er en spesiell opplevelse. Men alle man møter der før, under og etter fødsel er så flinke, imøtekommende, omsorgsfulle og kunnskapsrike. Selv om det kan være travelt til tider, så merker man ikke det på de ansatte. De deler sin faglige kompetanse og deler sine egne erfaringer.»

Juryens begrunnelse:
Føde/barselavdelingen ved Kongsvinger sykehus fortjener Ammehjelpens Begeistringspris fordi alle
fra personalet var tilgjengelige, og samstemte. En skremmende opplevelse ble løst ved at jordmor
tok seg tid til å forklare og berolige. Mammaen følte seg trygg da hun reiste hjem tross startvansker
på sykehuset. Problemene ble løst samtidig som mor fikk bedre selvtillit, noe som dessverre ikke er
en selvfølge. Dette viser nok en gang viktigheten av kunnskap, omsorg og tilgjengelighet for en god start på barseltiden og ammeforløpet.

—

2022: ABC-enheten ved OUS, Ullevål sykehus.

2021: Helsestasjonen Våler i Viken

2020: Sentrum helsestasjon, Tromsø

2019: Føde- og barselavdelingen ved Drammen Sykehus

2018: Barselavdelingen ved UNN i Tromsø

2017: Kvinne/barn klinikken avdeling Lofoten

2016: Helsesøster Anita Skjellerud, Bryn helsestasjon, Bærum

2015: NyfødtIntensiv St. Olavs Hospital Trondheim

2014: Ingen utdeling fordi Ammehjelpens fagseminar arrangert på Island

2013: Barnepleier Leonides Leonen Gelacio, Sagene helsestasjon

2012: Tynset Fødestue

2011: Barselpoliklinikken i Kristiansand

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens innspill til statsbudsjettet 2024

Vi ber om at bevilgningen til Ammehjelpen økes til minst 3 millioner kroner i 2024.  

Fra forslag til stortingsvedtak for budsjettåret 2024:

«Det foreslås 2 mill. kroner i driftstilskudd til tilskuddsordningen Ammehjelpen. Ammehjelpen arbeider for å fremme amming og hjelpe mødre som trenger mer kunnskap om, og hjelp til amming. Ammehjelpen samarbeider tett med Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet og skal bidra til at det nasjonale målet om økt ammeforekomst nås. Ammehjelpen avlaster primærhelsetjenesten og er gratis å bruke. Amming er det første forebyggende tiltaket i livsløpet, er ett av de mest effektive tiltakene for å fremme helse og forebygge sykdom både hos mor og barn, og kan bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller.»

Vi ønsker å takke helse- og omsorgskomiteen for forslag til økning av tilskuddet over statsbudsjettet for 2024 – fra 1,5 millioner til 2 millioner. Det er kjærkomment – men det er dessverre ikke nok. 

Vi ber om at bevilgningen til Ammehjelpen økes til minst 3 millioner kroner i 2024.  

Hvorfor trenger Ammehjelpen mer penger? 

Ammehjelpen er en liten, frivillig organisasjon opprettet i 1968. Vi har én fast ansatt og ca 250 frivillige ammehjelpere. 

Driften av organisasjonen kan vise til flere år med underskudd. Den foreslåtte økningen vil bedre situasjonen vår, men det vil fortsatt gi oss et betydelig underskudd – som øker år for år. Dette tapper organisasjonen for frie midler (som gaver fra privatpersoner, medlemskontingent, innsamlinger etc som ikke er faste midler vi kan regne med) og hindrer oss i å planlegge for fremtiden. 

Kostnadsøkningen i Norge gjennom de siste årene, og spesielt i år, har vært usedvanlig stor. Ammehjelpens kostnader øker i samme takt, og til tross for den foreslåtte økningen vil det være umulig for oss å opprettholde dagens nivå på driften de neste årene.  

Ifølge våre beregninger, inkludert en økning på kr. 500.000, anslår vi at Ammehjelpen med dagens økonomiske situasjon har 3-4 år igjen før vi må vurdere å stenge tjenestene våre. 

Hvem skal hjelpe mødrene hvis Ammehjelpen forsvinner? 

Amming er et neglisjert område i den norske barselomsorgen. Paradokset er at amming frontes som det beste alternativet, men mødre får samtidig jevnt over for dårlig veiledning når de opplever problemer.  

Bemanningskrisen i primærhelsetjenesten, inkludert jordmorkrisen, gjør blant annet at Ammehjelpen får en økende mengde henvendelser fra både helsepersonell og foreldre som har alvorlige og svært kompliserte utfordringer.  

Dette handler ikke bare om mangel på helsepersonell, men også om mangel på kompetanse i amming og ammeveiledning hos helsepersonell som skal hjelpe ammende. Ansvaret er dessuten spredt mellom mange ulike profesjoner. Ingen har hovedansvaret.  

Amming må i større grad inn i utdanningen til helsepersonell som skal hjelpe ammende, det må stilles krav om jevnlig oppdatering av kunnskap, og egne ammespesialister må på plass.  

Dette er en utfordring som det vil ta lang tid å løse – om den i det hele tatt blir løst.  

Økt bevilgning til Ammehjelpen vil legge til rette for at mødre og barn i hvertfall får et minimum av den hjelpen de trenger og har krav på, uansett hva som skjer ellers i barselomsorgen.  

Slik det er i dag fungerer vi både som en grunnleggende tjeneste og som en «spesialisthelsetjeneste» når primærhelsetjenesten kommer til kort. 

Hva klarer vi IKKE med dagens nivå av pengestøtte?  

– tilby gratis, faglig oppdatering av våre 250 ammehjelpere, uavhengig av økonomisk situasjon og bosted for den enkelte ammehjelper. Dette er essensielt for driften og omdømmet, og for å kunne rekruttere og beholde ammehjelpere i organisasjonen.  

– honorere bidragsytere basert på reell timebruk. 

– kompensere (styremedlemmer og andre med tidkrevende verv) for tapt arbeidstid. 

– ha faste ansatte i nødvendige stillinger og posisjoner. 

– til enhver tid opprettholde hjelpetjenestene som vi tilbyr gjennom ammehjelpen.no, epost, telefon og sosiale medier.    

– rekruttere nok ammehjelpere til å svare på epost, telefoner og spørsmål i sosiale medier.  

– sikre at innholdet vårt på nett og i sosiale medier er universelt utformet. 

– konkurrere med kommersielle aktører: Vi har små økonomiske muskler i møtet med industriens makt og enorme midler til markedsføring. Vi har for eksempel ikke økonomi til å produsere informasjonsmateriell til kommende foreldre (noe vi gjorde tidligere og som var svært populært blant helsestasjoner og foreldre). Dette gjør at foreldre møter industrien (f.eks. via ulike gratisbokser med kommersielt innhold fra apotek og dagligvare) før de blir kjent med muligheten for gratis veiledning og informasjon i sin unike situasjon.  

– oversette materialet vårt til andre språk. Det er et stadig økende antall i Norge som ikke har norsk som morsmål og som har behov for informasjonen på andre språk enn norsk. Med bedre økonomi ville vi også kunne bidratt med kunnskap og informasjon utover Norges landegrenser. 

– møte etterspørselen fra helsestasjoner, helsepersonell og andre på spørsmål om ammecafeer, ammeforberedende kurs, presentasjoner for helsepersonell osv.  

– være pådrivere til – og bidra til – forskning.  

– bidra til at enda flere mødre får kvalifisert ammeveiledning før og etter fødsel. I tillegg til de fysiske helseeffektene for mor og barn, så påvirker også amming mors perinatale psykiske helse, altså mors mentale helse knyttet til perioden før, under og etter fødsel. Mødre som ønsker å amme, men som ikke kan, eller som ikke får den hjelpen de har behov for, kan ha større risiko for fødselsdepresjon. Hvis ammingen er vanskelig kan det bidra til å utløse en depresjon eller forsterke psykiske utfordringer. Det er derfor essensielt med god støtte og veiledning, uansett hvordan ammingen går – eller ikke går.

Hvorfor trengs Ammehjelpen? 

Ammehjelpen har de siste årene svart på i gjennomsnitt 30 000 henvendelser pr år. Nettsiden vår har ca 800 000 brukere i året. Dette er mye, tatt i betraktning at det ble født ca 51 800 barn i Norge i 2022. 

Vi har anslått at Ammehjelpen sparer det norske samfunnet for minst 10 millioner kroner per år, hvis vi regner om antall frivillige timer til 15 årsverk med startlønn for helsesykepleiere.  

I tillegg til dette kommer en ukjent millionsum som det norske samfunnet sparer på at et stort antall kvinner ammer – takket være oss. Dette inkluderer for eksempel kostnadene ved å ikke amme og hvordan ammeproblemer kan påvirke mødres mentale helse. Amming er krevende arbeid. 

Norske kvinners samlede morsmelkproduksjon utgjør mer enn ni milliarder norske kroner i året.  

Våre ammehjelpere gjør en enorm innsats for å hjelpe sine medmødre. De svarer på henvendelser sent og tidlig og skaper plass til dette i sine egne travle småbarnsliv. Det gir mye glede å hjelpe andre mødre i sårbare situasjoner. 

Men Ammehjelpens frivillige innsats kan ikke alene dekkes av gode intensjoner. Å spre oppdatert fagkunnskap og gjøre denne tilgjengelig krever en grunnleggende infrastruktur og betydelig innsats fra organisasjonens medlemmer som er langt utover det som er rimelig å forvente av frivillig innsats. 

Vi trenger minst tre millioner kroner i årlig støtte fra det offentlige for å kunne holde liv i tjenestene våre og sikre en bærekraftig drift av Ammehjelpen.  

Dette er en svært liten sum i forhold til hva vi sparer det norske samfunnet for – både i akutt hjelp til ammende, og som forebyggende folkehelsearbeid.  

Les mer og finn kilder:

🔺 Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Vil du støtte oss? Les mer her: bidra.ammehjelpen.no 💙

Tema

Ammeinnlegget

Ammestart: Alt du trenger å vite

Her er det viktigste du som gravid eller fersk mamma trenger å vite om amming rett etter fødsel og i barseltiden.

Hvis du vil amme, så er det viktig med en god start på ammingen.

I denne teksten har vi samlet det vi tenker er viktig å vite om hvis du vil ha en så god start på ammingen som mulig. Det er skrevet for deg som er gravid eller fersk mamma. Partnere og andre interesserte kan også gjerne lese og lære 🧡

Du finner mer informasjon om ulike temaer ved å klikke på lenkene. Du kan også finne en oversikt over nyttige artikler her: ammestart.

Alt om barseltid finner du samlet her:

❓Hva trenger jeg å vite om barseltiden?

❓Hvordan lage en barselplan?

PS. Hvis du som leser dette er gravid og kjenner at du blir overveldet av all informasjon:

Bruk innholdsfortegnelsen til å hoppe til de punktene du syns høres interessante ut. Klikk på lenker, men ikke overdriv. Bla nedover og stopp ved det som fanger oppmerksomheten. Ikke gap over for mye på én gang.

Det viktigste er at du vet hvor du kan finne informasjon hvis du trenger det.

Ammehjelpen er Norges største kilde til oppdatert informasjon om amming og morsmelk. På nettsiden vår finner du over 100 artikler om amming og morsmelk, og flere andre tema som er relevante for ferske foreldre.

Kjære førstegangsmamma

De fleste kvinnekropper har bryster som produserer melk. Ammingen har gode vilkår hvis du stoler på deg selv, på babyen og på puppene dine.

Amming er naturlig – men ikke naturlig som å puste – det er mer som en dans der dere begge er nybegynnere.

Det kan ta litt tid å få teken på det, og det er viktig med god støtte og veiledning i starten. Men når dere har rytmen inne, så er det plutselig både enkelt, praktisk og fint. Og kanskje til og med litt magisk innimellom.

Det er viktig at du vet dette.

Men HVIS du skulle oppleve små eller store humper i veien: Ikke vær redd for å snakke med noen, uansett om alt går i motbakke eller på skinner – eller noe midt i mellom.

Det skal være hjelp å få. Du er ikke alene.

Amming er en forlengelse av det som skjedde da babyen lå i magen din og fikk det han trengte gjennom navlestrengen. Det er sånn pattedyr flest er «ment» å skulle holde liv i ungene sine.

Da babyen lå på innsiden, så gikk overføringen av næring av seg selv. Når babyen kommer ut, så krever det mer av både babyen og deg. Du skal bruke puppene dine til noe du aldri har gjort før, og babyen skal lære seg å die.

Det er en naturlig del av å være menneske, og dere har instinkter som kan hjelpe dere. Men det betyr ikke at det alltid er enkelt – spesielt ikke de første dagene og ukene når du kanskje kjenner på at du ikke gjør noe annet enn å amme, eller strever med å prøve å amme.

Det kan oppleves både uvant og utmattende.

Be om hjelp og oppfølging av ammekyndig helsepersonell hvis det er noe du syns er vanskelig. Du kan også kontakte en ammehjelper via én av kanalene våre. Kontaktinfo ligger nederst i denne artikkelen.

Det er ikke meningen at du skal gå gjennom barseltida alene 🧡

Hvorfor vil kvinner amme?

Helseeffektene av amming er viktige både for mor og barn – men vår erfaring er at dette ikke nødvendigvis er hovedgrunnen til at kvinner flest ønsker å amme.

I en undersøkelse i Ammehjelpsgruppen på Facebook spurte vi medlemmene hvorfor de ammer. Vi fikk over 1000 svar. De fleste svarte «fordi det føles naturlig» og «fordi jeg vil».

Noen gravide er usikre på om de vil amme, eller har ingen sterke følelser omkring det. Etter fødsel vil en del mødre oppleve at instinktene tar over.

Det er som om kroppene våre «vet» at amming og morsmelk sikrer at barnet overlever. Instinktene våre vet ikke at det finnes alternativer som gjør at barn som fødes i dag overlever uten morsmelk.

Mange ønsker å bruke brystene til å amme med, på samme måte som vi ønsker å bruke kroppen vår på andre måter. Å produsere melk og å amme er funksjoner som mammakroppen har, og som det er helt naturlig å ønske å benytte seg av. 

Når ammingen går bra vil det kunne gi en enorm opplevelse av mestring og stolthet. Tenk at barnet vokser og lever på grunn av melken du produserer?

Amming er i tillegg mye mer enn mat.

Amming er en måte å være mamma på, et universalmiddel som hjelper mot det meste. Det kan for eksempel bidra til å roe barnet hvis det er oppkavet, trøtt, overtrøtt, redd, har vondt, er slitent. Amming gjør at vi skiller ut oksytocin, kjærlighetshormonet.

Mange mødre kjenner på en akutt avslappethet når de ammer, noe som gir en fin mulighet til å lukke øynene og hente seg inn.

Amming kan bidra til å forebygge psykisk strev etter fødsel – hvis ammingen fungerer, eller hvis du får hjelp ved ammeproblemer.

Morsmelk er kortreist, alltid klar til bruk og passe varm – og det er vanskelig å glemme den igjen noe sted.

Amming er dessuten mer miljøvennlig enn å gi morsmelkerstatning, som krever store ressurser i forbindelse med produksjon, frakt, tilberedning og utstyr.

Amming gir matsikkerhet for våre minste og mest sårbare i usikre tider:

Spedbarn som ikke får morsmelk kan være i fare hvis strømmen blir borte over flere dager slik at det blir vanskelig å koke vann for trygg tilberedning og sterilisere flasker, eller hvis det plutselig skulle bli mangel på morsmelkerstatning.

Hvorfor er morsmelk viktig for babyen?

Morsmelk er den maten spedbarnet er ment å skulle få etter fødsel. Morsmelk setter i gang prosesser i barnets immunsystem og påvirker blant annet tarmfloraen på en god måte.

Morsmelk inneholder blant annet antistoffer, stamceller, pre- og probiotika, hormoner og enzymer som bare finnes i morsmelk, og som er viktige for barnets helse på ulike måter.

En baby som ikke får morsmelk kan ha økt risiko for ulike sykdommer og infeksjoner, både nå og senere i livet. (Helsedirektoratet)

Amming virker også inn på helsa til den som ammer. Kvinner som ikke ammer har statistisk høyere risiko for ulike typer kreft og livsstilssykdommer enn kvinner som ammer. Jo flere måneder og år en kvinne ammer, jo større er de positive helseeffektene.

❓Helseeffekter for deg som ammer

For folkehelsa er det derfor best å legge til rette for at så mange som mulig ammer, og at så mange barn som mulig får morsmelk.

Noen kan ikke – eller ønsker ikke – å fullernære barnet med morsmelk. Da er delamming (at du både gir morsmelk og morsmelkerstatning) et svært godt alternativ, både for deg og barnet.

Morsmelkerstatning er vanligvis basert på kumelk. Kumelka blir plukket fra hverandre og behandlet på en måte som gjør at menneskebabyer kan tåle den. Blandingen blir også tilsatt vitaminer, mineraler og andre stoffer som menneskebabyer trenger for å vokse og utvikle seg.

Mye av det som finnes i morsmelk er imidlertid umulig å gjenskape i morsmelkerstatning, for eksempel antistoffer og andre stoffer som påvirker immunforsvaret, hormoner, stamceller, og de mange ulike stoffene som påvirker tarmhelsen til barnet.

Morsmelkerstatning vil derfor aldri kunne bli helt likt morsmelk. Men hvis morsmelk ikke er tilgjengelig, så er morsmelkerstatning det beste alternativet.

Les mer og finn kilder:

❓Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

❓Hva inneholder morsmelk?

Hva hvis babyen har behov for tillegg av melk etter fødsel?

Råmelken du produserer de første dagene er som regel nok for friske babyer de første dagene fram til produksjonen av den modne melka starter opp.

Men noen babyer kan trenge mer melk enn du har, for eksempel hvis babyen er prematur, syk eller har lavt blodsukker.

Friske nyfødte får tilbud om morsmelkerstatning hvis de har et medisinsk behov for melk som er større enn det du produserer etter fødsel. Donormelk fra melkebanken (altså morsmelk fra andre kvinner) er forbeholdt premature og syke nyfødte.

Hvis du vet at du venter et lite barn, et sykt barn, et stort barn, har diabetes, pcos, eller andre hormonelle grunner til lav melkeproduksjon eller skal ta keisersnitt, så er det større risiko for at barnet kan ha behov for tillegg.

Hvis du ønsker å sikre deg at babyen din får mest mulig av din melk hvis det blir behov for tillegg, så kan du vurdere å håndmelke råmelk fra uke 37 i svangerskapet.

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår: 

❓Hvorfor håndmelke før fødsel?

Hvis du ikke har håndmelket før fødsel, så kan du fortsatt få hjelp på barselavdelingen til å gi babyen mest mulig av din melk ved behov for tillegg.

Du kan for eksempel be om hjelp til å lære håndmelking slik at babyen kan få din råmelk på kopp eller skje. Vær tydelig med personalet hvis du ønsker dette.

❓Hvordan håndmelke?

Hva skjer på sykehuset etter fødsel?

I de neste avsnittene skriver vi litt om hva som skjer rett etter fødsel, på fødestua og på barselavdelingen – spesielt knyttet til amming og melkeproduksjon.

Det vil kunne skje mange andre ting i tillegg til det vi beskriver, og noe av dette finner du informasjon om i artikkelen vår om barseltiden. Det kan også være at rutinene der du har født er annerledes enn det som beskrives her.

De aller fleste sykehus har informasjon om fødsel og barseltid på nettsidene sine.

Her er et eksempel fra Oslo Universitetssykehus (OUS).

På fødestua

Babyen er ute!

Melkeproduksjonen starter i svangerskapet, og for alvor når babyen og morkaken er ute av kroppen din. Fra det øyeblikket babyen er ute må du forholde deg til amming, melkeproduksjon og ulike måter å få melk i babyen på (også selv om du ikke kan/skal amme).

Hvis både du og babyen er i form til det, så vil du få babyen på magen din rett etter fødsel.

I noen timer etter fødsel er babyen ofte svært våken. Babyen er født med instinkter som gjør at den vil prøve å lete seg fram til brystet. De aller fleste friske babyer klarer dette med lett veiledning fra deg eller personalet.

Dette er opprinnelsen til det som kalles tilbakelent amming, der babyen får brukt medfødte instinkter og reflekser bedre enn i andre ammestillinger.

Noen ligger på siden når de ammer for første gang på fødestua. Liggende amming er en viktig stilling å øve på fordi den sørger for at du kan hvile deg, og det er også den tryggeste og beste stillingen hvis du sovner mens du ammer.

Råmelken kommer som regel i små dråper. Den er likevel i de aller fleste tilfeller nok for barnet, fram til produksjonen av mer moden melk starter opp. Babyen er født med en «matpakke», og trenger ikke store mengder melk de første dagene.

Selv om det ofte ikke er så mye råmelk, så er den er svært viktig for babyen etter fødsel.

Råmelken inneholder antistoffer mot mange av infeksjonene du selv har blitt utsatt for, noe som bidrar til å beskytte barnet mot sykdom.

Antistoffene legger seg som en beskyttende hinne på overflaten av barnets tarm. Dette kan hindre sykdomsfremkallende bakterier og virus fra å slippe igjennom.

Personalet på føden vil derfor hjelpe deg til å legge babyen til brystet og/eller vise deg hvordan du håndmelker ut råmelk slik at babyen kan få den på skje, sprøyte eller kopp.

Etter den første ammingen er det vanlig at babyen sover i en del timer. Fødsel er hardt arbeid, både for den som føder og for den som fødes.

Etter en ukomplisert vaginal fødsel blir dere på fødestua noen timer før dere flyttes til barselavdeling eller barselhotell.

Etter keisersnitt eller andre operative inngrep er du på en post-operativ avdeling til du er klar for barselavdelingen. Det kan være ulike rutiner ved ulike sykehus.

❓Amming etter keisersnitt

På barselavdelingen

Har du skrevet om amming i fødebrevet ditt? Da kan du spørre personalet om de har lest det.

Å ha babyen mest mulig inntil seg hud mot hud – i stedet for at babyen er pakket inn i klær/tepper eller ligger mye for seg selv i den gjennomsiktige babysengen – er viktig av flere årsaker:

Det stabiliserer babyens blodsukker, pust- og hjerterytme og kan gjøre at babyen gråter mindre. Det kan også gjør det enklere for deg å lære signalene babyen gir når hen vil ammes, og det er bra for melkeprodusjonen din. Hudkontakt bidrar til at babyen stimuleres og våkner for å die.

Hvis dere av ulike årsaker ikke kunne være sammen rett etter fødsel, så er det er ikke for sent å starte på nytt med mye hudkontakt og tilbakelent amming så snart dere får muligheten på barselavdelingen eller hjemme.

Tilbakelent amming stimulerer babyens medfødte reflekser og øker sannsynligheten for at babyen får et godt sugetak.

Det er varierende kunnskap om denne ammestillingen på barselavdelingene. Du kan oppleve at de heller ønsker å veilede deg i andre ammestillinger.

❓Hvilken ammestilling bør jeg bruke?

Amming gjør at livmoren trekker seg sammen. Du vil derfor kunne oppleve det som kalles etter-rier. Noen merker ikke så mye til dem, mens andre syns det er smertefullt. Be om smertestillende hvis du har vondt.

Hvorfor er det viktig med et godt sugetak?

Et godt sugetak kan forebygge både smerter, såre brystknopper og brystbetennelse – og sørger for at barnet får nok melk.

Hjelp og veiledning til å sikre et godt sugetak er derfor god og viktig barselomsorg.

Amming kan være litt ømt i starten, men det skal ikke gjøre ordentlig vondt. Hvis du har vondt gjennom hele ammestunden, så er ikke alt bra – selv om noen sier at sugetaket ser bra ut fra utsiden.

Be om at helsepersonell gjør en ammeobservasjon hvis det gjør vondt å amme, eller hvis barnet ikke går opp i vekt slik det skal.

Sugetaket er godt dersom du ikke har vondt, og barnet får i seg melken det har behov for.

Les mer og se filmer:

❓Hvordan sikre et godt sugetak.

Hvis babyen i stor grad får lete seg fram selv og bli klar til å die, så vil sugetaket ofte bli bedre fra start. Å presse brystet inn i munnen til babyen før babyen gaper og viser interesse kan gjøre at babyen etterpå vegrer seg for å ta brystet.

Hvis du bruker ammepute, så er det viktig at den brukes riktig. Hvis den brukes feil, så kan det skape problemer for ammingen.

Du kan lese mer om ammeputer og annet utstyr i utstyrsguiden vi har laget for gravide og ferske mødre: 

❓Hva trenger jeg av utstyr til barseltiden?

Hektehjelp?

Noen ganger tilbyr helsepersonell å hjelpe babyen til brystet. Dette kalles ofte «hektehjelp», noe som innebærer at helsepersonell holder rundt areola og brystknopp og hekter babyen på brystet.

Noen ganger kan det være nyttig, og da skal helsepersonell i såfall forklare hvorfor – men det er du som avgjør om du ønsker å bli hjulpet på denne måten.

Intensjonen bak hektehjelp er god: Det kan være fort gjort å få babyen til brystet på denne måten, noe som kan oppleves som noe positivt av både personalet og foreldrene.

Mens noen setter pris på denne typen hjelp, så vil det for andre kunne oppleves invaderende, stressende eller voldsomt.

Hvis du ber om, eller får tilbud om hektehjelp og ønsker dette, så er det lurt å i tillegg be om veiledning i hvordan du kan hjelpe babyen til brystet selv.

Om ikke lenge skal du hjem fra sykehuset, og da må dere få til ammingen uten hjelp fra andre. Bruk tiden på sykehuset til å bli trygg på å legge babyen til brystet på egen hånd.

Be om veiledning fra personalet hvis du trenger det, og be om ekstra tid på barsel hvis du kjenner at du har behov for det. Dette er ikke alltid mulig, men det er viktig å spørre. Ved ammeproblemer kan du be om time ved ammepoliklinikk hvis dette finnes.

God ammeveiledning (som gjør at du etterhvert vil kjenne på mestring) er i utgangspunktet at helsepersonell står med armene på ryggen og veileder deg. De kan også legge hendene sine utenpå dine hender og hjelpe deg til å styre baby og pupp hvis du ønsker dette.

Hva hvis babyen ikke klarer å ta brystet?

Noen babyer er for trøtte, slappe eller slitne til å ta brystet de første 1-2 dagene etter fødsel. Dette kan for eksempel skyldes en tøff fødsel og/eller at de er påvirket av medikamenter du fikk i forbindelse med fødselen.

Det er viktig å ikke tvinge babyen på brystet, men å vente til babyen er interessert, og søker og gaper aktivt.

Det viktigste du kan gjøre i slike situasjoner er å ha babyen hud-mot-hud på brystet ditt, håndmelke dråpene du får ut med råmelk og gi disse til babyen, enten rett i munnen på en fingertupp eller via sprøyte eller kopp.

Dette øker sjansen for at babyen tar brystet spontant, gir viktig råmelk til babyen og viktig stimulering til melkeproduksjonen din.

Dette er også viktig hvis ammingen av andre årsaker er vanskelig å få til.

Du kan håndmelke så ofte du vil, men det bør være minst 8-12 ganger i døgnet for å etterligne hvor ofte babyen ville diet. Du kan alltid vente på babyen, men du kan ikke vente på melkeproduksjonen.

Les mer:

❓Trøtte nyfødte

❓Sugesvake nyfødte

Hvor ofte skal jeg amme?

Nyfødte har bittesmå mager. De vil derfor søke til brystet hver 1-2 time, eller oftere. Det er normalt å føle at du ikke gjøre noe annet enn å amme de første dagene (og ukene).

De første dagene kan ammingen være ganske rotete og uforutsigbar. Noen babyer sover mye, mens andre vil være på puppen hele tiden.

Amming eller håndmelking/pumping minst 8-12 ganger pr døgn de første dagene og ukene er med på å sikre en god melkeproduksjon både nå og senere i ammeperioden.

Les mer:

❓Hvor ofte skal jeg amme?

De første dagene og ukene er det ofte sånn at en våken baby er en sulten baby.

Se etter tidlige tegn på at babyen vil til brystet. Nyfødte trenger ikke være våkne for å vise disse tegnene

• Raske øyebevegelser når øynene er lukket
• Suttebevegelser med munn og tunge
• Gaper og stikker tungen ut av munnen ​
• Bevegelse med armer og ben
• Smatter på hender og søker med munnen

Middels og sene tegn:

• Uro og klynkelyder
• Uro og gråt innimellom
• Gråt hele tiden

Det er ikke alltid så lett å plukke opp disse signalene, og noen babyer går raskere fra 0-100 enn andre. Men etterhvert som du blir bedre kjent med babyen din, så blir det enklere, spesielt hvis du har babyen tett på kroppen din.

Les mer:

❓Hvordan signaliserer nyfødte signaliserer at de vil ammes?

3-timers stell

Hvis babyen for eksempel fødes lett prematurt, er liten for alderen, har fødselsvekt over 4,7 kilo, eller av andre årsaker står i fare for å få lavt blodsukker – så kan du få beskjed om at dere må følge noe som kalles «3-timersstell» (Kilde: OUS).

3-timers-stell håndheves ulikt fra situasjon til situasjon. Utgangspunktet er at babyen skal ammes eller få melk på andre måter minst hver tredje time. Man regner tre timer fra måltidsstart til måltidsstart.

Det er vanlig å misforstå og tenke at man må vente til det har gått minst tre timer, selv om babyen signaliserer at den vil ammes før det har gått tre timer.

Men du kan altså både amme og gi babyen utmelket råmelk på andre måter mye oftere enn hver tredje time. Dette er som regel bare positivt.

Ved et slikt regime kan det være enda viktigere at du har babyen hud-mot-hud så mye som mulig, nettopp fordi det regulerer blodsukkeret, holder babyen varm, og holder babyen i nærheten av brystet. Dette kan gi oftere amming eller signaler om sult enn om babyen lå for seg selv.

Det er vanlig at personalet ønsker å gi tillegg av morsmelkerstatning hvis de er usikre på hvor mye melk babyen får i seg ved amming, eller hvis mengden råmelk du klarer å håndmelke er lavere enn det babyen etter prosedyrene skal ha.

Noen i denne situasjonen har håndmelket råmelk i svangerskapet. Men selv om du ikke har gjort dette, så kan du fortsatt få hjelp på barselavdelingen til å gi babyen mest mulig av din melk ved behov for tillegg.

Den andre natta etter fødsel

Rett etter fødsel er det vanlig at babyen har en våken periode der han er aktiv og søker brystet. Etter den første ammingen er det vanlig at babyen sovner, og det er vanlig at de sover mye det første døgnet – selv om de også skal våkne for å die.

Mange beskriver at babyen deres plutselig våkner ordentlig til den andre natta på sykehuset. Det er vanlig å oppleve at babyen ikke er fornøyd med mindre han ammes eller ligger inntil.

Ettersom nyfødte ikke kan forklare oss hva som skjer, så kan vi ikke være sikre på hva de føler og opplever. Men det er ikke så rart hvis de reagerer på overgangen fra å ligge inne i livmoren til å komme ut i verden med lys, lyder og andre typer stimuli.

Nyfødte «vet» at det sikrer tilgangen på melk og beskyttelse å være inntil kroppen din.

Babyer er født med et overlevelsesinstinkt som forteller dem at de er tryggest i armene til omsorgspersonene sine. I tillegg stimulerer hyppig amming melkeproduksjonen, noe som også bidrar til å sikre at babyen overlever.

Dette kan oppleves slitsomt. Noen får også en følelse av at de sulter babyen sin fordi hun virker så desperat etter pupp og ikke vil ligge for seg selv. Men hun gjør altså bare jobben sin.

Hvis babyen ikke roer seg ved brystet, selv etter å byttet fram og tilbake flere ganger, så kan du prøve å håndmelke ut litt som babyen kan få på kopp. Noen babyer roer seg hvis de får suge på en (ren) finger.

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hva er viktig når vi kommer hjem?

Det er vanlig å komme hjem fra barsel 2-3 dager etter fødsel.

Ammingen er mye mer enn mat for babyen. Amming er beroligende og søvndyssende. Babyen føler seg trygg og rolig når han hører hjerteslagene dine og kjenner lukten av deg, på samme måte som da hun lå i magen din.

Babyen skiller ikke på dag og natt, og behovene for amming og nærhet er det samme døgnet rundt.

Det oppleves ofte vanskeligere å gi babyen nærhet om natten enn det er om dagen.

Det er derfor viktig å ha kunnskap om 

❓amming om natta

❓normal babysøvn

❓hvordan få mest mulig søvn?

❓liggende amming

❓samsoving (uansett om dere har tenkt å samsove eller ikke)

❓tryggest mulig sovemiljø for babyen.

På dagtid er det fint å ha et ammested, enten i en stol eller i en sofa, der du har det du trenger i nærheten. Mange blir for eksempel tørste i det sekundet babyen kobler seg på brystet.

Du bruker mye tid på å amme de første dagene, ukene og månedene. Ammingen skal være en avslappende stund for deg. Du skal hente nye krefter, ikke sitte stiv og anspent.  

Det er derfor viktig at du finner en ammestilling du synes er komfortabel, slik at du ikke spenner deg under ammingen.

Det er viktig med god støtte til armer og nakke, uansett hvilken ammestilling du bruker.

❓Hvilken ammestilling bør jeg bruke?

Du bør amme så ofte som barnet signaliserer at det vil ammes, noe som innimellom kan være så ofte som hver time de første dagene. De fleste ammer 8-12 ganger eller mer pr døgn.

Du kan i utgangspunktet ikke amme for ofte, men det er mulig å amme for lite.

Brystene er avhengig av å stimuleres ofte – spesielt i begynnelsen – for at melkeproduksjonen skal etableres og opprettholdes.

Les mer:

❓Hvor ofte bør jeg amme?

I noen tilfeller kan hyppige og langvarige ammestunder skyldes at den nyfødte får for lite melk. Følg med på bleier og allmenntilstand, og kontakt helsepersonell hvis dere er usikre.

Hva er forskjellen på brystspreng og melkespreng?

Mange opplever problemfri amming på sykehuset, men får problemer når de kommer hjem. Det er fordi hjemkomsten ofte skjer samtidig med at brystsprengen setter inn.

Rett etter fødsel er brystene myke – men etter noen dager skjer det noe:

Når melkeproduksjonen går over i en ny fase etter 2-4 dager vil brystene som regel vokse, og de kan bli varme, rødlige, harde og ømme. 

Det er vanlig å tenke at dette betyr at du plutselig har masse melk. Men brystspreng er ikke er det samme som melkespreng.

Brystspreng skyldes økt blodtilstrømming og ødemer (altså væske i vevet). Melkespreng skyldes at brystene er fulle av melk, noe du kan oppleve litt senere i ammeforløpet.

Brystspreng betyr at råmelken er i ferd med å endre seg til mer moden morsmelk i større mengder.

Ødemene kan gjøre brystene så harde at det blir vanskelig for barnet å få et godt tak, og melken kommer seg ikke ut. Brystknoppen kan også flates ut.

Alt dette kan gjøre at brystknoppen ikke kommer langt nok bak mot den myke delen av ganen i munnen til barnet, sugetaket blir dårlig, og du kan få smerter og såre brystknopper.

Hva kan hjelpe?

For å gjøre brystet mykere kan hjelpe å bruke en form for lymfedrenasje, der du stryker forsiktig fra brystknoppen, ut mot sidene av brystet og opp mot armhulen, for å lede væsken vekk. Det er viktig å stryke forsiktig, som om du skulle stryke over ansiktet på barnet ditt. Hard massasje anbefales ikke.

Du kan også bruke noe som kalles Cottermans grep for å flytte væske vekk fra brystknoppen, eller legge på kalde omslag.

En brystpumpe kan gjøre vondt verre fordi den lager vakuum og suger væske ut i vevet rundt brystknoppen. Dette kan gi hevelser og smerter og gjøre det enda vanskeligere for barnet å få tak.

Babyen er den beste til å lindre brystsprengen. La babyen die så ofte hun/han vil eller håndmelk hvis babyen ikke dier.

Brystspreng varer ca en uke, pluss/minus.

Les mer:

❓Hva kan jeg gjøre hvis jeg har brystspreng?

Kan jeg produsere nok melk?

De aller fleste mødre kan produsere nok melk til barnet sitt. Hvis barnet får styre tilgangen til brystet, så vil kroppen i utgangspunktet skjønne hvor mye melk som skal lages.

Noen mødre tror på et tidspunkt at de har for lite melk fordi babyen søker brystet ofte, eller ikke virker fornøyd.

Å tro at man har for lite melk er én av de vanligste årsakene til at mødre slutter å amme før de egentlig ønsker.

Hvis du tror at du har lite melk anbefaler vi å dra på helsestasjonen for å veie babyen i samarbeid med helsesykepleier. Hvis babyen øker som forventet i vekt, så får han/hun nok melk.

Bleiene kan fortelle deg om babyen får nok melk de første dagene.

Tegn på at den nyfødte får for lite melk er få bleier med tiss og bæsj kombinert med svak eller ingen vektoppgang.

Les mer:

❓Sjekkliste: Får den nyfødte nok melk?

❓Har jeg for lite melk?

Hvis babyen viser tegn til å få lite melk, så trenger ikke dette bety at du ikke er i stand til å produsere nok melk.

Det handler sannsynligvis heller om 

• hvor ofte du ammer
• ammeteknikk
• forsinket/manglende utdrivingsrefleks 
• fysiske hindringer hos barnet (for eksempel stramt tungebånd eller muskel/skjelettplager)

Noen få mødre er ikke i stand til å produsere nok melk til barnet sitt.

❓Hva er sjeldne årsaker til lite melk?

Be om hjelp fra ammekyndig helsepersonell hvis du er usikker på noe omkring dette.

Bør babyen få smokk?

De fleste nyfødte har et naturlig, sterkt sugebehov. De er programmert til å ville suge og til å søke brystet ofte.

Dette sugebehovet kan av og til tolkes som unaturlig sterkt og at det derfor er viktig å gi smokk. Men sugebehovet er akkurat som det skal være.

At den nyfødte dier ofte og lenge de første dagene og ukene er med på å legge grunnlaget for en god melkeproduksjon, både der og da, men også senere i ammeforløpet.

At babyen får ligge ofte til brystet i begynnelsen dekker også mange behov samtidig:

Det virker beroligende, gir nærhet, trygghet og hudkontakt – i tillegg til jevnt påfyll av næring, beskyttelse mot infeksjoner, stamceller, gode bakterier og alt annet som er i morsmelka.

Det er viktig at babyen få die når han/hun viser tegn til å ville det, selv om du tenker at du nettopp ammet og at babyen umulig kan være sulten nå igjen. Selvregulering er viktig for at babyen skal få dekket behovene sine.

Det er helt naturlig for barnet å søke seg til brystet, og å ønske å bli der, av mange andre grunner enn sult og tørst.

Noen kan få høre at dette er feil eller bør unngås, og at de må «unngå å bli brukt som smokk».

Bruken av smokk er så innarbeidet i kulturen vår at vi ofte glemmer at smokken er en erstatning for brystet.

Det er ikke feil å bruke brystet for å roe barnet. Det er ikke feil å amme barnet i søvn. Det er ikke feil å la barnet sove på puppen. Det er ikke feil å «amme nå igjen». 

Men det er selvsagt både lov, innafor og forståelig å ville ha en pause fra hyppig amming, ønske at babyen skal ta smokk – eller å gi babyen en smokk, av flere ulike årsaker. Dette er helt opp til deg.

Hvis du vil gi smokk, så er det best å vente til ammingen er godt etablert, og du vet at barnet øker i vekt slik det skal. 

Les mer:

❓Hva er fordeler og ulemper ved å gi smokk?

Hva er vanlige utfordringer?

Det er vanlig å oppleve utfordringer med ammingen i større eller mindre grad.

Her er en noen av de vanligste:

• Såre og vonde brystknopper
• Bekymringer om lite melk
• Tette melkeganger eller brystbetennelse
• For mye melk
• Babyen søker plutselig brystet mye oftere enn vanlig
• Babyen kaver ved brystet

I tillegg er det vanlig å bekymre seg, og lure på om det som skjer er normalt:

• Babyen vil ikke ligge for seg selv
• Babyen er urolig om kvelden
• Babyen gråter mye
• Usikkerhet omkring babybæsj
• Legger babyen nok på seg?
• Gulp, rap og refluks

Kan noe jeg spiser gi babyen vondt i magen?

Mange får høre at de ikke må spise for eksempel kål, løk, jordbær, reker eller drikke brus mens de ammer. Forskning har ikke vist noen sammenheng mellom disse matvarene og magesmerter hos barnet.

Babyen kan ha vondt i magen eller vise tegn til ubehag og uro av mange ulike årsaker. 

Les mer: 

❓Hva kan jeg spise og drikke når jeg ammer?

Er det mulig å ha lite næring i melka?

Nei. Morsmelk mister ikke næring, uansett alder på barnet, men sammensetningen endres i takt med barnets stadig vekslende behov.

Hvis barnet får styre tilgangen til brystet, så får det som regel i seg den næringen det har behov for.

Les mer:

❓Myter om amming

❓Morsmelkens innhold

Hva hvis ammingen ikke går bra?

Søk hjelp ved ammeproblemer. Det er ikke ditt ansvar å «få til» ammingen alene. Be om hjelp fra ammekyndig helsepersonell hvis du trenger det, uansett om du vil amme, delamme eller slutte å amme.

Mange blir overrasket over hvor vanskelig ammingen kan være, hvor viktig det kan kjennes å klare å mestre det, og hvor kjipt det kan være når det ikke går som man hadde sett for seg.

Hvis amming ikke er riktig eller mulig for deg, så skal du ikke trenge å rettferdiggjøre det. Du har rett til den hjelpen, støtten og informasjonen du trenger, uansett hvordan barnet ditt får melk.

Vi har lov til å være stolte flaskemødre, ammemødre eller pumpemødre – og en blanding av alle disse. 

Å være en god mamma defineres heldigvis ikke av om vi gir barna våre morsmelk eller morsmelkerstatning.

❓Hvordan mate babyen med flaske?

Hvem kan hjelpe ved ammeproblemer?

Det er vanlig å kunne ringe barselavdelingen (hele døgnet) i 14 dager etter fødsel ved spørsmål om baby, amming, mating eller bekymringer og spørsmål knyttet til sting i underlivet, renselse osv.

Noen kan få tilbud om time på ammepoliklinikk, men dette er ikke et tilbud over hele Norge.

Sykehuset har ansvar for å gi beskjed til helsestasjonen, fastlegen og jordmortjenesten om at dere reiser hjem fra sykehuset. Dette kan ta noen dager. Derfor kan det være lurt at dere selv kontakter helsestasjonen for å si fra om at dere har kommet hjem.

Noen får hjemmebesøk av jordmor noen dager etter hjemkomst, men ikke alle. Helsesykepleier skal komme på hjemmebesøk 7-10 dager etter fødsel.

Helsestasjonen er åpen på dagtid på hverdager.

Det finnes ikke noe offentlig tilbud om ammeveiledning i helger, på helligdager og i ferier.

Svært få barselavdelinger og helsestasjoner har egne ammespesialister. Helsepersonell kan kontakte Enhet for amming (FHI) på vegne av mødre, men det finnes ingen spesialisthelsetjeneste for ammehelse som helsepersonell kan kontakte hvis deres egen kunnskap om ammeutfordringer ikke strekker til.

Hvis du trenger mer hjelp til amming eller mating enn det barselavdeling, helsestasjon og fastlege kan tilby, så kan dere kontakte en frivillig ammehjelper eller en privat ammeveileder (IBCLC).

Kontakt legevakten hvis du er bekymret for deg selv eller babyen.

Hva er Ammehjelpen?

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon. Siden 1968 har vi stilt opp for våre medsøstre med gratis støtte, informasjon og veiledning omkring amming og morsmelk.

❓Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

De fleste ammehjelpere har opplevd både små og store problemer med ammingen. Vi vet at det ikke alltid er enkelt, spesielt i begynnelsen. Vi vet at det ofte hjelper å snakke med noen som har opplevd det samme.

Her finner du informasjon om hvordan du kan komme i kontakt med en ammehjelper på telefon, epost eller via sosiale medier: 

❓Trenger du ammehjelp?

Vil du følge oss i sosiale medier?

🎈 Instagram

🔰 Ammehjelpsgruppen (lukket gruppe)

➰ Ammehjelpen på Facebook (åpen side)

💌 Nyhetsbrev 

Du har nå lest Ammehjelpens guide til en best mulig ammestart. Vi er veldig nysgjerrige på hva du syns om den, så legg gjerne igjen en tilbakemelding 🧡

Tema

Ammeinnlegget

Barselplan: Hvordan lage en plan for tiden etter fødsel?

Er du gravid? Da kan det vært lurt å lage en plan for de første ukene etter at babyen er født. Her får du tips til hvordan du gjør det.

PS. Denne «oppskriften» på barselplan henger sammen med, og bør leses i tillegg til, følgende artikler på nettsiden vår:

❓Barseltiden: Hva er viktig å vite?

❓Hvordan få en god start på ammingen etter fødsel?

Hvorfor lage en barselplan?

Hvis du som leser dette er gravid, så har du sannsynligvis hørt om fødebrev. Enten så har du allerede skrevet et, eller så vurderer du å gjøre det?

Men visste du at kan være minst like viktig å lage en plan for barseltida?

Mange gravide forbereder seg til barseltid ved å bruke mye tid og penger på å gjøre huset klart til babyen kommer. Å researche utstyr og å kjøpe det man (tror man) trenger er en del av redebyggingen. Det kan være en del av forberedelsen til å bli mamma, noe som kan oppleves både meningsfylt og fint.

Her finner du Ammehjelpens utstyrsguide.

Men dette bør ikke være den eneste måten du forbereder seg til barseltiden på. Som fersk mamma trenger du mer enn riktig utstyr 💛

Det aller viktigste du trenger er oppdatert informasjon og kunnskap om det du skal gjennom – og hjelp, veiledning og støtte, både fra kretsen rundt deg og fra helsepersonell.

Dette kommer ikke alltid av seg selv.

Å ta vare på et spedbarn er en fulltidsjobb, spesielt de første dagene og ukene.

Svært mange blir overrasket over hvor mye tid de bruker på å dekke spedbarnets grunnleggende behov – og hvor vanskelig det kan være å få dekket sine egne grunnleggende behov. 

Du trenger derfor å vite hvordan du best kan ta vare på deg selv slik at du på best mulig måte kan ta vare på babyen din.

Ved å lage en barselplan må dere tenke gjennom ulike scenarier som kan oppstå etter fødsel. Det er kanskje ikke så lett å se for seg, men det kan være lurt å prøve.

Målet med en barselplan er å gjøre dere tryggere på det som venter dere, og sørge for at dere vet hvor dere kan oppsøke oppdatert og pålitelig informasjon, og få støtte og hjelp, i tilfelle dere trenger det.

Mens fødebrevet er et hjelpemiddel for helsepersonell som skal hjelpe deg under og rett etter fødsel, så er barselplanen et hjelpemiddel for dere i perioden etter hjemkomst fra barsel.

Innholdet i denne artikkelen er rettet mot førstegangsforeldre, men vi håper at det vi skriver også kan være nyttig for dere som allerede har opplevd fødsel og barseltid.

Men før vi fortsetter å skrive om barselplanen, så må vi først innom fødebrevet en tur:

Hva bør fødebrevet inneholde?

Et fødebrev er noe du skriver til helsepersonell som skal være tilstede når du skal føde. Det er et viktig dokument som kan bidra til at helsepersonell skal kunne hjelpe deg på best mulig måte når du skal føde.

Du kan lese mer om forberedelse til fødsel, og hvordan fødsel kan påvirke barseltiden, i Ammehjelpens guide til en god barseltid.

Ved alvorlig fødselsangst eller andre årsaker til at du trenger det, så kan du snakke med helsepersonell om å lage en «fødeplan», altså en spesifikk plan eller avtale for akkurat din fødsel.

Artikkelen du leser nå handler mest om hvordan du kan lage en barselplan – og vi er derfor bare kort innom fødebrev, bortsett fra to punkter omkring amming.

Et fødebrev kan for eksempel inneholde:

• tanker og forventninger omkring fødselen
• tidligere erfaringer som det er viktig at helsepersonell vet om
• info om hva du trenger for å kjenne deg trygg
• tanker om smertelindring
• tanker om undersøkelser, prosedyrer, informasjon og samtykke
• ønsker om fødestilling
• hvordan du og partner vil involveres
• tanker om keisersnitt og ønsker i forbindelse med dette
• ønsker for amming etter fødsel

Ikke alle har med noe om amming i fødebrevet sitt. Og hvis man skriver noe, så er det ofte det korteste punktet.

Hvis man ikke har født før, så kan det være vanskelig å se for seg hva som skjer de første timene og dagene etter at babyen er født, og hvor mye av dette som enten handler om amming eller andre måter å få i babyen melk på.

Melkeproduksjonen starter i svangerskapet, og for alvor når babyen og morkaken er ute av kroppen din. Fra det øyeblikket babyen er ute må du altså forholde deg til amming, melkeproduksjon og ulike måter å få melk i babyen på – også selv om du ikke skal amme.

Det kan være vanskelig å ta inn informasjon i denne fasen rett etter at du har født. Det lønner seg derfor å ha skrive noen punkter om amming i fødebrevet, og å ha lest en del på forhånd.

Vi har samlet det som er viktigst å vite noe om her: Hvordan få en best mulig start på ammingen?

NB! Det er vanligere at et fødebrev leses av personalet på fødeavdelingen enn på barselavdelingen/barselhotellet. Ved store sykehus er dette separate avdelinger med ulike folk og ulike rutiner. Ikke alle som jobber på barsel tenker på at det står noe som er relevant for dem i et fødebrev.

Derfor kan det være lurt å opplyse om at du har skrevet om amming i fødebrevet ditt når du kommer til barselavdlingen og spørre om de har lest det.

De neste to avsnittene inneholder informasjon og spørsmål omkring amming og morsmelk som kan være viktige å stille seg før fødsel, og som kan være viktige å ta med i fødebrevet.

Disse avsnittene er primært rettet mot deg som ønsker å amme. Du finner utfyllende bakgrunnsinformasjon i artikkelen vår som handler om en best mulig ammestart.

Hvordan vil du ha hjelp til amming?

Du har ikke ammet før, og babyen har aldri diet fra et bryst. Babyen har imidlertid sterke reflekser og instinkter som forteller at han skal krabbe mot og søke etter brystet rett etter fødsel.

Du og babyen trenger hjelp til å mestre ammingen selv. Den beste måten å få til dette på er at helsepersonell står med armene på ryggen og forklarer deg hva du bør gjøre. De kan også legge hendene sine utenpå dine hender og hjelpe deg til å styre baby og pupp hvis du ønsker dette.

Noen tilbyr å være tettere på, og hjelper babyen med å få tak på brystet.

Uansett hvordan du får hjelp av personalet, og uansett hvilken ammestilling de veileder deg i, så er det viktig å ikke tvinge babyen på brystet, men å vente til babyen er interessert, og søker og gaper aktivt.

🔹 Er det noe som er viktig å vite for helsepersonell som skal hjelpe deg med amming? (brystoperasjoner, traumer?)

🔹 Vil du at babyen i størst mulig grad skal få mulighet til å lete seg fram til brystet på egen hånd rett etter fødsel?

🔹 Ved keisersnitt: Ønsker du hudkontakt og ingen adskillelse så snart babyen er ute?

🔹 Hvilke ammestillinger ønsker du veiledning i?

🔹 Vil du få hjelp til å klare ammingen selv, og at helsepersonell veileder deg muntlig?

🔹 Vil du ha hands-on ammeveiledning og «hektehjelp», altså at de tar på brystene dine og/eller på babyen?

🔹 Vil du at de skal spørre før de evt. tar på brystene dine?

De fleste spør hva du ønsker, og om det er greit at de er hands-on, men i en hektisk hverdag kan det glippe. Hvis dette er et viktig punkt for deg, så er det viktig å være tydelig på hva du ønsker og ikke ønsker.

Vil du at babyen skal få din melk ved behov for tillegg?

Råmelken som kommer de første dagene er som regel nok for friske babyer de første dagene fram til produksjonen av den modne melka starter opp. Babyer er født med en «matpakke» som gjør at de ikke trenger store mengder melk.

Men noen babyer kan trenge mer melk enn du har, for eksempel hvis babyen er prematur, syk eller har lavt blodsukker.

Hvis du ønsker å sikre deg at babyen din får mest mulig at din melk hvis det blir behov for tillegg, så kan du vurdere å håndmelke råmelk fra uke 37 i svangerskapet.

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår: Håndmelking før fødsel

🔹 Ønsker du å håndmelke før fødsel?

🔹 Hvis du har håndmelket i svangerskapet: Hvordan vil du at melken din gis til babyen? 

🔹 Hvis du ikke har håndmelket i svangerskapet: Ønsker du hjelp til å amme eller håndmelke som første tiltak ved behov for tillegg?

🔹 Vil du at personalet skal spørre deg før tillegg gis, og evt forklare årsaken til at tillegg er nødvendig?

🔹 Hva tenker du om bruk av morsmelkerstatning?

🔹 Ønsker du/partner å gi tillegget selv?

… og nå går vi videre til barselplanen, som skal hjelpe dere når dere skal hjem fra sykehuset:

Hvordan lage en barselplan?

Å lage en barselplan kan forebygge problemer og legge et grunnlag for en god barseltid – uansett om dere vil trenge alt i barselplanen eller ikke. Les mer om dette øverst i denne teksten.

Hvis du har en partner, så er det viktig at dere samarbeider om å lage planen. En barselplan er ikke en fasit, men et utgangspunkt. Gjør rom for at planen kan endres og oppdateres ved behov.

En barselplan er individuell. For å hjelpe dere på vei har vi laget forslag til spørsmål dere kan prøve å svare på, omkring temaer som er relevante for de aller fleste ferske foreldre.

Å prøve å svare på spørsmålene kan gjøre det enklere å lage en plan som passer for dere. Poenget med spørsmålene er å sette i gang tankeprosesser hos dere, ikke at dere får alt ned på papiret.

NB. Det kan virke overveldende hvis dere tenker at dere må ta stilling til alt det spørres om. Velg ut temaene som kjennes viktigst og mest relevante, og ta det derfra.

Hvordan vil dere håndtere besøk?

Hva du ønsker omkring besøk kan endre seg etter at babyen er født. Kanskje hadde du på forhånd tenkt at besøk var null stress og noe du faktisk ønsket, men så endrer alt seg når babyen er født.

Det er helt ok å ikke ønske besøk i starten, eller å bare ønske seg besøk av noen få utvalgte. Ingen kan kreve å få komme på besøk, selv ikke besteforeldre.

Det er du som har født som bør ha siste ordet når dere skal finne ut hvor grensene går for når det er riktig med besøk, og hvor lenge gjestene skal være der.

Hvis dere ønsker besøk, så er det lov å lage rammer og avgrense besøket til et visst tidsrom. Det er også innafor å be gjestene ta med seg mat. Dette kan du lese mer om her.

🔹 Vil dere ha besøk på sykehuset – eller vil dere at folk skal vente til etter at dere har kommet hjem?

🔹 Er døra åpen for alle?

🔹 Hvem er dere komfortable med å ha tett innpå i en sårbar situasjon?

🔹 Er det noen dere IKKE ønsker plutselig besøk av?

🔹 Vil dere sette en grense på x antall dager ellr uker før dere tillater besøk?

🔹 Føles det ok å be slekt/venner ta med mat og/eller gjøre litt husarbeid hvis de kommer på besøk?

🔹 Vil dere komme med en konkret ønskeliste for barselgaver?

Hvem kan dere få praktisk hjelp av?

Dere kommer sannsynligvis til å trenge mer hjelp og støtte i hverdagen enn dere tror at du kommer til å gjøre. Dere skal bli kjent med babyen, finne ut av amming og håndtere en kropp og et hode som går gjennom en enorm omveltning.

Det er ikke meningen at dere skal gå gjennom barseltida alene. Ikke vær redd for å be om praktisk hjelp fra venner og familie til matlaging, husarbeid, handling, lufte hunden og alt annet som trengs for å få livet til å gå rundt.

🔹 Hvem i kretsen av familie og venner kan/vil hjelpe?

🔹 Ved manglende hjelp fra familie/venner: Hva finnes av hjelpetjenester i kommunen?

🔹 Er det praktiske oppgaver i huset som bør løses før fødsel?

🔹 Har dere råd til å kjøpe tjenester, som vasking osv?

Hva kan dere forberede av mat på forhånd?

De første dagene og ukene etter fødsel kan føles som om de kun består av amming, bleieskift, byssing, raping, gulping og skifting. Det er en evig runddans som gjør at det ofte blir lite tid til overs til å dekke egne grunnleggende behov som å gå på do, spise, drikke og dusje.

Det kan høres rart ut, men bare det å komme seg til kjøkkenet, åpne kjøleskapet og lage en brødskive kan virke som en ekspedisjon. Middag kan føles som en umulig oppgave.

Det trenger selvsagt ikke bli så hektisk. Og det kan godt være at dere får god tid til å lage mat.

Men er det ikke utrolig deilig å bare kunne varme opp noe? Eller å få noe levert på døra av snille folk?

🔹 Ønsker dere forberede mat på forhånd, og i tilfelle hva?

🔹 Hva kan dere fylle på med av varer på forhånd?

🔹 Trenger dere en middagsplan for de første ukene etter fødsel?

🔹 Kan noen lage mat for dere, som enten kan fryses ned, eller leveres på døra etter fødsel?

Hvem kan svare på spørsmål om barselkroppen?

Det er ikke uvanlig å oppleve store eller små plager i etterkant av fødsel.

Ved spørsmål om sting, blødning eller sårstell etter keisersnitt kan du i de fleste tilfeller kontakte barselavdelingen de første ukene etter fødsel.

Du kan også snakke med helsestasjon, fastlege eller legevakt.

Det kan også være at du ønsker en grundigere sjekk av underliv, bekkenbunn og magemuskler. Det finnes fysioterapeuter og annet helsepersonell som har spesialisert seg på barselkvinner. Mange av disse er aktive i sosiale medier.

🔹 Kontaktinfo til barselavdeling, helsestasjon, fastlege og legevakt?

🔹 Er det en fysioterapeut eller lignende helsepersonell i nærheten av der dere bor som har spesiell kunnskap om barselkroppen?

Hvordan fordele ansvaret på hjemmebane?

Fra en tilværelse der dere sannsynligvis har delt på ansvar for husarbeid og matlaging, så kan dere forberede dere på at tiden etter fødsel sannsynligvis blir unntakstilstand.

Det er ulikt hvordan nye familier løser dette. Kanskje er partners viktigste oppgave å ta ansvar for oppgaver i huset, være «portvakt» for besøk, og sørge for at mor har det hun trenger for å ha det bra.

Det er en fulltidsjobb å ta vare på en nyfødt baby, noe som ikke alltid er like lett å se for seg for den som ikke er hjemme.

Det kan også være utmattende å skulle jobbe og samtidig være 100 prosent til stede for mor og baby.

Derfor er det viktig at dere snakker sammen om hvilke forventninger dere har til dere selv og til hverandre.

🔹 Kan partner være hjemme i mer enn to uker?

🔹 Hvilke forventninger har dere til hverandre?

Hvordan ta vare på seg selv?

Som nybakt mamma er du skrudd sammen slik at du gjør alt for at babyen din skal ha det bra.

Men for å kunne hjelpe andre, så må du også ta vare på deg selv.

🔹 Hvilke behov har dere for søvn, alenetid osv?

🔹 Hvordan sørge for at begge foreldre får sovet og hvilt?

🔹 Hvordan legge til rette for å ta vare på seg selv i perioder med unntakstilstand?

🔹 Hvordan reagerer dere ved stress og søvnmangel?

🔹 Hva gir dere overskudd i en hektisk hverdag?

🔹 Kan noen dere kjenner være med babyen en stund på dagtid i tilfelle du trenger å sove eller hvile?

Les mer:

❓Psykisk helse i barseltiden

❓Hvordan få mest mulig søvn?

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hvem kan dere snakke med?

Noen ganger blir ikke svangerskapet som man hadde håpet på. Kanskje blir ikke fødselen som du har tenkt. Kanskje blir ammingen mer altoppslukende og vanskeligere enn du ser for deg. Kanskje føler du ikke det du trodde du skulle føle.

Selv om noen trenger profesjonell hjelp, så skjer det mye oftere at vi bare trenger noen å snakke med om de hverdagslige utfordringene, kanskje noen som anerkjenner følelser uten å komme med løsninger – med mindre du ber om det?

Ikke alle har en flokk, noe som kan føles ekstra tøft når man nettopp har fått barn. Kontakt helsestasjonen, de skal hjelpe dere hvis dere trenger det.

🔹 Har dere noen i kretsen dere kan snakke med om både vanskelige og mindre vanskelige følelser?

🔹 Hvilke tilbud om profesjonell hjelp finnes ved den lokale helsestasjonen eller i kommunen? 

🔹 Kontakte Foreldresupport?

Les mer:

❓Amming og fødselsdepresjon

Hva hvis det blir utfordringer med amming/mating?

De fleste kan kontakte barselavdelingen på telefon døgnet rundt i 14 dager etter fødsel ved spørsmål om baby, amming, mating eller bekymringer og spørsmål knyttet til sting i underlivet, renselse (blødning) osv.

Sykehuset har ansvar for å gi beskjed til helsestasjonen, fastlegen og jordmortjenesten om at dere reiser hjem fra sykehuset. Dette kan ta noen dager. Derfor kan det være lurt at dere selv kontakter helsestasjonen for å si fra om at dere har kommet hjem.

Noen får hjemmebesøk av jordmor noen dager etter hjemkomst, men ikke alle. Helsesykepleier skal komme på hjemmebesøk 7-10 dager etter fødsel.

Helsestasjonen er åpen på dagtid, og ikke helger/helligdager. Hvis dere trenger hjelp til amming utenom dette, så finnes det ingen offentlige tilbud.

🔹 Telefonnummer til sykehus/barselavdeling? (ved store sykehus kan de ha flere barselavdelinger)

🔹 Er det ammepoliklinikk i tilknytning til sykehuset dere tilhører?

🔹 Vet dere hvor nærmeste helsestasjon ligger? Telefonnummer og åpningstider?

🔹 Kan helsestasjonen tilby hjemmebesøk før det har gått 7-10 dager etter fødsel?

🔹 Vet dere hvordan dere kontakter Ammehjelpen?

🔹 Ønsker dere å kontakte privat ammeveileder eller doula?

Les mer:

❓Hvordan få en god start på ammingen etter fødsel?

❓Barseltiden: Hva er viktig å vite?

Vil du følge oss i sosiale medier?

🎈 Instagram

🔰 Ammehjelpsgruppen (lukket gruppe)

➰ Ammehjelpen på Facebook (åpen side)

💌 Nyhetsbrev 

PS. Følgende setning kan gjerne kopieres inn i barselplanen:

Det er ikke meningen at vi skal gå gjennom barseltiden alene 💛

Du har nå lest Ammehjelpens forslag til hvordan dere kan lage en barselplan. Vi blir veldig glade hvis du svarer ja eller nei på om dette var nyttig eller ikke. Og si gjerne fra hvis du savner noe.

Tema

Ammeinnlegget

Barseltid: Hva er viktig å vite om tiden etter fødsel?

Er du gravid eller fersk mamma? Lurer du på hva som er vanlig å oppleve i barseltiden? Vi har laget en guide som kan hjelpe deg på veien.

Denne teksten gir et innblikk i hva dere kan forvente i barseltiden, hva som er normalt å oppleve, og en oversikt over hvor dere kan få hjelp hvis dere trenger det.

Barseltiden defineres ofte som de første seks ukene etter fødsel.

Vi skriver «du» og «dere» litt om hverandre i de ulike avsnittene, og mye er rettet mot den som føder. Det betyr ikke at vi mener at informasjonen ikke er relevant for partner – tvert i mot. Det er viktig at begge er informert om hva som kan være i vente i barseltiden.

Vi har i tillegg disse artiklene som kan være relevante:

❓Til pappa/medmamma: Hva er vanlig å oppleve i barseltiden?

❓Hvordan skrive barselplan?

Alt som handler om ammestart har vi samlet her, og dette er lurt å lese før fødsel:

❓Hvordan få en god start på ammingen?

Og her kan du lese hva du kan forvente av babyen:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hvordan blir barseltiden?

Gruer du deg til barseltiden, fordi «alle» har sagt at det blir så strevsomt? Eller bare gleder du deg? Har du ikke tenkt på det i det hele tatt? Eller noe midt i mellom?

Hva som venter på den andre siden er kanskje ikke så lett å se for seg, fordi fødselen står som en vegg foran. Noen ganger kan vi se det for oss i glimt, gjennom et filter av forventninger som er farget av historier vi har hørt, og menneskene rundt oss.

Kanskje blir det sånn, kanskje ikke.

Det kan skje ting vi ikke hadde sett for oss, både gode og dårlige.

Kanskje vil alt gå på skinner. Kanskje ikke.

Du kan ikke vite hvordan din barseltid kommer til å bli – men det er likevel noe som er felles for veldig mange.

Kanskje noe sånt som dette?

Du har nettopp vært gjennom én av livets største hendelser.

Kroppen din har gått gjennom graviditet og fødsel. Du har en hjerne som oversvømmes av hormoner, i enda større grad enn da du gikk gjennom puberteten.

Fødselen har i mange måneder vært målet langt der framme, men det er nå det faktisk starter.

Det er et nytt lite menneske i livet deres som dere skal bli kjent med – og som det er deres ansvar å holde liv i.

Det kan føles både fantastisk, magisk, overveldende og vanskelig på samme tid.

De fleste førstegangsforeldre har mange spørsmål de første dagene på barselavdelingen. Det kan føles trygt og helt nødvendig å ha helsepersonell i nærheten.

Så skal dere dra hjem. Alene. Det kan føles surrealistisk å skulle ta den nyfødte med hjem, som om man gjør noe ulovlig eller uansvarlig.

Det er vanlig å føle at man ikke helt vet hva man driver med og at det snart må komme noen voksne for å ordne opp. Men som regel blir dere eksperter på eget barn fortere enn dere hadde trodd på forhånd.

Det er svært vanlig å bli overrasket over hvor mye tid man bruker på å dekke babyens grunnleggende behov de første dagene, ukene og månedene – og hvor lite kapasitet som er igjen til alt annet.

Det er ulikt hvordan vi takler dette.

Noen syns det fantastiske ved å få baby veier opp for det slitsomme og uvante: Overgangen er enkel, problemene er små, og de lar seg lett løse hvis de dukker opp.

For andre, så kan de første ukene og månedene være en tåke som de ikke aner hvordan de skal klare å komme seg ut av.

Du kan elske babyen – og samtidig savne det gamle livet ditt, eller synes at tilværelsen som forelder kan være tøff.

Det kan også ta litt tid før de varme følelsene kommer og du føler deg som mamma eller pappa.

Det er ikke meningen at dere skal gå gjennom barseltiden alene.

Husk dette: Uansett hva du syns er vanskelig, så er du sannsynligvis ikke alene om å oppleve akkurat det du opplever. Det skal være hjelp å få.

Du har instinkter som kan hjelpe deg med å finne ut av det nye livet. Det har babyen også. Det er ikke alltid like lett å få tak i dem, og å stole på dem – men de er der. 

Vi håper at denne teksten kan bidra til å gi deg både trygghet og kunnskap. Begge deler kan være nyttig uansett hvordan akkurat din barseltid blir.

Hva trenger vi av utstyr?

Mange gravide forbereder seg til barseltid ved å gjøre huset klart til babyen kommer, researche utstyr og å kjøpe det man (tror man) trenger. Dette er en del av redebyggingen, en del av forberedelsen til å bli mamma, noe som kan oppleves både meningsfylt og fint.

Problemet er at man ofte får veldig mange ulike råd om hva som er viktig å ha i hus. Det er ikke bare-bare å være gravid redebygger!

Vi har derfor laget en oversikten som tar for seg et utvalg av noen av de ulike produktene og hjelpemidlene som finnes, og som vi vet at mange foreldre bruker/kjøper.

Vi sier også litt om noen fordeler og ulemper ved de ulike produktene, og gir tips til hva du kan ha med i fødebagen:

❓Hva trenger jeg av utstyr til barseltiden?

Hva med fødebrev og barselplan?

Hvis du som leser dette er gravid, så har du sannsynligvis hørt om fødebrev. Enten så har du allerede skrevet et, eller så vurderer du å gjøre det?

Men visste du at det kan være minst like viktig å lage en plan for barseltiden?

Og at hvordan du opplever fødselen kan virke inn på hvordan du opplever barseltiden?

I en studie så de på hvordan mødre fødte, i hvilken grad de følte seg ivaretatt i forbindelse med fødsel og barsel, om de hadde symptomer på barseldepresjon. 

Dette ble blant annet satt opp mot hvordan mødrene i barseltiden vurderte babyens atferd og temperament, for eksempel i forbindelse med amming.

Kort og enkelt forklart, så vurderte mødre som hadde hatt en vanskelig opplevelse av fødselen babyene sine som «vanskeligere» enn mødre som hadde hatt en god opplevelse. 

Forskerne bak studien konkluderer med flere ting, blant annet dette, som sannsynligvis alle som har født kan skrive under på: 

Det er svært viktig med emosjonell støtte i tiden før, under og etter fødsel. Mødre trenger helhetlig omsorg, kontinuitet, kommunikasjon og forståelse.

En god fødselsopplevelse kan altså være med på å legge grunnlaget for en god barseltid.

Med god fødselsopplevelse mener vi ikke en perfekt fødsel, der alt går etter boka. Det finnes ingen «perfekte» fødsler. Alle fødsler er unike.

Det er i utgangspunktet vanskelig å forberede seg til noe man aldri har opplevd før. Men det kan komme godt med å ha grunnleggende kunnskap om hva som skjer med kroppen i fødsel, både vaginalt og ved keisersnitt.

En eksempel på dette er kunnskap om hormonet oksytocin, som fremmes av ro og avslapning. Det er også kjent som kjærlighetshormonet, som skilles ut når vi er nær noen vi er glad i.

Oksytocin driver riene som hjelper babyen ut av livmoren og kroppen din, og det hjelper melka ut av brystet ved amming.

Smerter og redsel kan hindre oksytocinet i å gjøre jobben sin effektivt. Det er vanskelig å unngå smerter helt under en fødsel, men det finnes ulike måter å takle smertene på.

Det kan for eksempel være nyttig å vite hvordan du kan bruke pust og avspenning slik at du har et godt utgangspunkt for å føle deg mest mulig trygg og avslappet, uansett hva som måtte skje. Dette kan hjelpe deg uansett hvordan fødselen går, og hvilken vei babyen kommer ut.

Det finnes teknikker som kan bidra til at du får en så god opplevelse av fødselen som mulig, uansett om det blir som du har sett for deg eller ikke.

Det finnes ulike fødselsforberedende kurs som tar for seg både det som skjer i kroppen og det som skjer i hodet i forbindelse med fødsel. Det er også noe du kan snakke med jordmor om i løpet av svangerskapet.

Å skrive et fødebrev kan bidra til å gi deg mer kontroll rundt selve fødselen, hvis du har behov for det. Det er også viktig å skrive litt om hva du ønsker omkring den første ammingen etter fødsel og hva slags hjelp du ønsker til amming på barsel.

Du kan lese mer om dette (inkludert fødebrev) i artikkelen vår om hvordan lage barselplan.

Det er mulig å ha en dårlig opplevelse av fødselen selv om den på papiret gikk fint. Og det er mulig å ha en fantastisk opplevelse selv om ingenting gikk som man hadde tenkt og håpet.

Uansett hvordan fødselen går, husk at det er din opplevelse av fødselen som er viktig, ikke hvordan helsepersonell eller andre opplevde den.

Bør vi lage en barselplan?

Mens fødebrevet er et hjelpemiddel for helsepersonell som skal veilede deg under og rett etter fødsel, så er barselplanen et hjelpemiddel for deg og partner i perioden etter hjemkomst fra barsel.

Ved å lage en barselplan må dere tenke gjennom ulike scenarier som kan oppstå etter fødsel. Det er kanskje ikke så lett å se for seg, men det kan være lurt å prøve.

Målet med en barselplan er å sørge for at dere vet hvor dere kan oppsøke oppdatert og pålitelig informasjon, og få støtte og hjelp, i tilfelle dere trenger det.

Dette kan forebygge problemer og legge et grunnlag for en god barseltid – uansett om dere vil trenge barselplanen eller ikke.

❓ Hvordan lage en barselplan?

Hva kan jeg forvente på barselavdelingen? 

Etter at fødselen er over får dere noen timer på fødestuen sammen før dere blir flyttet til en barselavdeling. Ved keisersnitt er du innom en postoperativ avdeling før du blir overført til barselavdeling.

Ved store sykehus finnes det barselhotell med mulighet for at partner kan overnatte mot betaling. Barselhotell er for friske mødre med ukomplisert fødselsforløp og friske babyer uten behov for oppfølging utenom det vanlige.

Ved enkelte barselavdelinger er det enkeltrom og lagt til rette for at partner kan overnatte. Ved andre barselavdelinger er det dobbeltrom, og partner kan kun overnatte hvis det er god plass på avdelingen og ingen andre mødre trenger den andre sengen.

Etter en fødsel, så er det naturlig å ha behov for hvile. Dette er dessverre ikke alltid like enkelt å få til på en barselavdeling. Det er mange nye rutiner og folk å forholde seg til, kanskje deler du rom med en annen mamma og hennes baby – og du skal ta vare på babyen din: Amme, mate, stelle, skifte bleier – og begynne å bli kjent med den lille.

Som hovedregel kan ikke personalet avlaste deg ved å passe babyen for deg, men de kan tilby dette i spesielle tilfeller, hvis de har tid.

Slapp av så mye du klarer, kos med babyen, og husk å spise og drikke.

Dra i snora hvis du lurer på noe. Ikke vær redd for å spørre personalet om hjelp til alt du trenger hjelp til.

Dette er noe av det som er vanlig å oppleve på en barselavdeling:

Det er ulikt fra sykehus til sykehus hvordan dette organiseres.

Mamma

Mye av tiden vil handle om å amme, lære seg å amme, eller få i babyen melk på andre måter. Du skal få hjelp til amming og/eller håndmelking. Dette er et for stort tema til at det får plass her, derfor har vi samlet alt i en egen artikkel: Hvordan få en god ammestart?

Personalet vil jevnlig sjekke blant annet blodtrykk, temperatur, sting hvis du er sydd og blødning i bindet. De vil også kjenne på magen din for å følge med på at livmoren trekker seg sammen slik den skal. Dette kan oppleves ømt og ubehagelig.

Hvis du har blitt sydd i underlivet, har hatt keisersnitt eller har smerter av andre årsaker vil du bli tilbudt smertestillende til faste tider. Det er viktig at du ikke har vondt. Du får smertestillende som er trygge å ta selv om du ammer.

Personalet vil spørre om du klarer å tisse og evt følge med på om det er mye urin igjen i blæra. Etter keisersnitt har du et kateter. Det tas som regel ut dagen etter fødsel.

Du kan også få tilbud om laktulose eller lignende for å gjøre avføringen mykere.

Baby

Personalet vil spørre om du har sett om babyen har tisset og bæsjet (det som kalles barnebek).

Hvis babyen står i fare for lavt blodsukker eller ved fare for infeksjon, så vil babyen følges opp med ekstra undersøkelser, temperaturmålinger og blodsukkermålinger.

Dagen etter fødsel blir alle babyer undersøkt av barnelege. Legen sjekker blant annet hjerte, lunger, reflekser og hofter.

Babyen vil i løpet av oppholdet sjekkes for tegn til gulsott. Før hjemreise tas det en hørselstest, og det kan også tas en liten blodprøve fra babyen for å sjekke for medfødte sykdommer.

Babyen vil også veies for å passe på at vekta ikke går for mye ned. Grensa for tiltak går ved 10 prosent vekttap.

De aller fleste nyfødte går ned i vekt de første dagene etter fødselen. Dette er både normalt og naturlig fordi de kvitter seg med et overskudd av væske i kroppen. Laveste vekt er som regel på dag 2, 3 eller 4.

Les mer:

❓Hva er normal vektøkning hos fullammede babyer?

Hva når vi kommer hjem?

Tidligere hadde vi storfamilier å komme hjem til (på godt og vondt) som kunne bidra, men nå er det bare dere to og den lille, ferske.

Mange syns dette er helt fantastisk – men mange føler seg også ganske lost.

Dere kommer sannsynligvis til å trenge mer hjelp og støtte i hverdagen enn dere tror at dere kommer til å gjøre. Dere skal bli kjent med babyen, du skal finne ut av amming og håndtere en kropp og et hode som går gjennom en stor omveltning.

Du skal ta vare på babyen, men du trenger også noen som tar vare på deg.

Du trenger like mye omsorg og oppfølging i det fjerde trimester som du fikk da du var gravid og under fødselen – altså i de tre første trimesterne.

Du vil kunne kjenne på uro hvis babyen ikke er i nærheten. Noen beskriver det som å forlate en kroppsdel hjemme, hvis de for eksempel tar seg en tur på butikken uten babyen, spesielt de første ukene.

Dette er egentlig ikke så langt fra sannheten. Babyens kropp ble laget av din kropp. Det kan føles som om babyen er en forlenget del av deg selv, noe partneren din sannsynligvis ikke kjenner på samme måte. Dette kan kjennes uvant og rart, men det er med på å sikre at babyen får mat og omsorg.

De fleste har partner (eller annen omsorgsperson) hjemme i to uker etter fødsel. Mange opplever at dette er er lite tid, og at de ikke kjenner seg klare til å være alene med babyen når ukene er omme.

I barselperioden er det uansett viktig at den som har født får tid og rom til å mestre amming, slappe av og komme seg til hektene igjen.

Dette kan bidra til å lette overgangen fra livmor til verden for den lille, og overgangen fra gravid til mamma for deg.

Det er ulikt hvordan nye familier løser dette. Kanskje er partners viktigste oppgave å ta ansvar for oppgaver i huset, være «portvakt» for besøk, og sørge for at mor har det hun trenger for å ha det bra?

Det er ikke meningen at dere skal gå gjennom barseltiden alene. Ikke vær redd for å be om praktisk hjelp fra venner og familie til matlaging, husarbeid, handling, lufte hunden og alt annet som trengs for å få livet til å gå rundt.

Men ikke alle har denne landsbyen rundt seg. Kanskje er du alene med babyen.

I slike tilfeller er det mulig å kontakte helsestasjonen og høre hvilke tilbud som finnes. Noen kan for eksempel få hjelp via tilbud som Home Start.

Hvordan få i seg mat?

Dette kan virke som et rart punkt å ha med – men det er mange som syns dette er vanskelig. Ikke fordi de ikke er sultne, men fordi de rett og slett ikke får tid til å lage seg noe.

De første ukene er det vanlig at man føler seg stuck i sofaen eller ammestolen. Amming kan være tidkrevende og hardt arbeid, og mange bruker tid på å mestre det.

Et begrep mange bruker er å sitte «ammefast». Det innebærer at du ikke kommer deg noe sted før babyen er ferdig med å die, noe som kan ta litt tid i starten.

I tillegg kommer bleieskift, byssing, raping, gulping og skifting, en evig runddans som gjør at det ofte blir lite tid til overs til å dekke dine egne grunnleggende behov som å gå på do, spise, drikke og dusje.

Bare det å komme seg til kjøkkenet, åpne kjøleskapet og lage en brødskive kan virke som en ekspedisjon for noen.

(Men ikke bli skremt. Det kommer ikke til å vare for alltid. Erfarne mødre kan amme mens de sitter på do eller lager middag – og dit kommer du sannsynligvis også en gang)

Amming gjør deg ofte både tørst og sulten, så det kan være lurt å sørge for at du har et sted å oppbevare vannflaske og snacks/mat rett i nærheten av der du har tenkt å tilbringe mye tid med babyen.

Når partner begynner på jobb igjen, så kan hen lage matpakke til deg før jobb og sørge for at du har alt du trenger innen rekkevidde.

Etter fødsel vil du måtte gjøre mye med én hånd fordi den andre er opptatt med å holde babyen. Dette gjelder også spising. Mat som kan spises med én hånd er derfor essensielt.

Og bæretøy.

I artikkelen vår om barselplan står det litt flere tips til hva det kan være lurt å forberede omkring mat i barseltiden.

Hvordan takle besøk?

Familie og venner kan ha en forventning om at de skal få se barnet på sykehuset, rett etter fødselen.

I dag er det vanlig at man er på barselavdelingen i 2-3 dager.

Hvis det er noen du virkelig ønsker besøk av på barsel, så inviterer du dem. Men det er viktig at du ikke føler deg presset til å ta i mot besøk, verken på sykehuset eller hjemme.

Det er helt ok å ikke ønske besøk i starten, eller å bare ønske seg besøk av noen få utvalgte. Ingen kan kreve å få komme på besøk, selv ikke besteforeldre.

Kanskje er denne forventningen om å få se babyen på sykehuset noe som henger igjen fra i «gamle dager» da mor og baby lå på sykehuset i opptil en uke, og det ikke fantes mobiltelefoner?

Det er du som har født som bør ha siste ordet når dere skal finne ut hvor grensene går for når det er riktig med besøk, og hvor lenge gjestene skal være der.

Det er fordi det er din kropp og psyke som nettopp har vært gjennom en stor påkjenning. Mange føler seg sårbare og slitne, både fysisk og mentalt.

Du kommer til å sitte med puppene ute, de vil etterhvert sannsynligvis lekke melk, underlivet kan være sårt og vondt, og du blør. Du kan også ha vært gjennom et keisersnitt og ha vanskeligheter med å bevege deg. Tårene kan sitte løst, og mange har følelsene utenpå kroppen.

Hvis dere ønsker besøk rett etter fødsel, så bør det være av noen du som barselkvinne er komfortabel med at ser deg i en sårbar situasjon og som ikke stresser deg.

Hvis dere ønsker besøk, så er det lov å lage rammer og avgrense besøket til et visst tidsrom. Det er også innafor å be gjestene ta med seg mat eller hjelpe dere med noe praktisk i forbindelse med besøket, som handling eller matlaging.

De som kommer på besøk vil ofte holde og bære babyen. Hvis det er mange tilstede, så går gjerne babyen fra fang til fang. Noen nybakte mammaer syns dette er helt topp.

Andre ønsker ikke at andre enn foreldre skal holde babyen helt i begynnelsen. Babyen kan også reagere med stress hvis hen blir sendt på rundgang.

Hvis mor eller baby blir stressa av det, så kan partner hjelpe til med å sette grenser. Noen har babyen i bæretøy under besøket og føler at dette hjelper dem med å sette grenser.

For å unngå unødvendige infeksjoner skal besøkende vaske hendene før de evt tar på barnets ansikt eller hender, ikke kysse barnet eller la barnet sutte på fingrene deres, for eksempel.

Noen har slekt eller venner som kommer for å bo hos dem den første tiden. Dette er vanlig i andre kulturer enn den vestlige. For noen kjennes dette helt naturlig, men for andre vil det oppleves stressende å ha andre enn partner så tett på.

NB! Hva du tenker omkring besøk før fødsel kan endre seg etter at babyen er født.

Husk at du kan ombestemme deg og si at det ikke passer med besøk selv om billetter er bestilt og du vet at det kan oppleves kjipt for den som ønsker å komme.

Hvor kan vi få hjelp?

Nybakte foreldre har ofte mange spørsmål om hva som er normalt og ikke, både i forhold til baby og barselkropp.

De første to ukene kan dere kontakte barselavdelingen, og det er også hjelp å få på helsestasjonen, hos fastlege og legevakt.

Du kan i tillegg ringe Foreldresupport hvis du trenger noen å snakke med. Det er en gratis og anonym telefon- og chattetjeneste for omsorgspersoner med barn under 18 år, som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene sine med noen.

På Helsenorge finner dere oversikt over hva dere kan forvente av oppfølging fra helsestasjonen:

• Barsel og oppfølging etter fødsel
• 7-10 dagerskontroll: Hjemmebesøk av helsesykepleier
• Videre oppfølging på helsestasjonen

Det kan også være at du ønsker en grundigere sjekk av underliv og bekken. Det finnes fysioterapeuter og annet helsepersonell som har spesialisert seg på barselkvinner, men dette er noe du må oppsøke selv.

Til deg som har hatt keisersnitt

Det er svært varierende hvor god oppfølging kvinner får i etterkant av et keisersnitt. Ved andre store operasjoner som omfatter store muskelgrupper blir man ofte fulgt opp av fysioterapeut. Dette er ikke tilfelle ved et keisersnitt.

Som forfatteren av denne kommentaren skriver, når hun sammenligner oppfølging etter en kneoperasjon med oppfølging etter et keisersnitt:

«For ham sto det en fysioterapeut parat i fotenden av senga da han våknet fra narkosen. En han gikk til i månedsvis etterpå, og kun betalte egenandel for. Halvannet år etter min (i all beskjedenhet mer omfattende) operasjon har jeg ikke sett snurten av noen fysioterapeut. Eller annen spesialisert oppfølging, for den saks skyld. Ønsker jeg å sjekke bekkenet eller magemusklene, må jeg bestille time selv og betale fullpris fra egen lomme.»

Om barselomsorgen

Selv om mange foreldre opplever å få god hjelp i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel – så er det dessverre også mange som ikke får det.

Vi i Ammehjelpen har engasjert oss i dette. Vi snakker med svært mange kvinner som ikke får den hjelpen de har behov for i den offentlige helsevesenet. Sånn kan det ikke fortsette å være.

Dette er ikke kritikk av enkeltpersoner, men kritikk av et system som ikke fungerer som det burde.

Her kan du lese mer om hva vi mener bør gjøres:

❓Hvorfor er det er viktig at Ammehjelpen finnes?

Hvordan oppfører en normal baby seg?

Vi lever i en kultur der «den snille babyen» ofte fremheves som idealet.

How The Myth Of The ‘Good Baby’ Is Damaging Breastfeeding

Med en «snill baby» menes en baby som gråter lite, ikke vil ammes «for ofte», roer seg selv, sover i lange strekk uten å trenge noen form for hjelp fra foreldre.

Noen babyer bare er sånn. Men mange andre babyer vil spise ofte, vil bæres, er misfornøyde hvis de må ligge alene, våkner om nettene og trenger foreldrene for å finne ro.

Det betyr selvsagt ikke at de er slemme. De er i de aller fleste tilfeller helt normale. De er babyer som oppfører seg som babyer.

Det er ikke noe feil med babyen, eller med oss som foreldre. Det er heller ikke noe vi er nødt til å fikse.

Det enkleste er ofte å bare akseptere at det er sånn det er.

Slitsomt kan det absolutt være – og det er viktig å finne gode løsninger som gjør at livet føles greit for alle.

Men du trenger ikke pushe babyen til noe hen ikke er klar for enda.

Ved å gi barn akkurat passe støtte, så vil de over tid mestre å roe seg selv i større grad.

Det vil gå opp og ned hvor mye støtte som er nødvendig, og hvor lang tid det tar.

Alle barn er ulike og har ulike behov. Det finnes ingen fasit som passer for alle.

Det eneste som er sikkert er at det kommer til å bli enklere, uansett om vi tar grep eller ikke.

Les mer: 

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hvorfor vil ikke babyen ligge for seg selv?

«Hun sover så godt på brystet mitt, men våkner og blir urolig hvis jeg legger henne ned. Hva gjør jeg feil?»

Kjære nybakte mamma eller pappa. Du gjør ingenting feil.

Å sitte med en sovende baby på brystet er viktig arbeid. Babyer kan ikke få for mye nærhet og kroppskontakt.

Nyfødte er avhengige av voksne for å overleve. Derfor vil de si klart fra hvis de føler seg utrygge eller har behov for nærhet.

De første månedene etter fødsel kalles ofte det fjerde trimester. Med dette menes det at den nyfødte bruker tid på å venne seg til tilværelsen utenfor magen.

Babyen vil ofte søke mot det hun kjenner best, som er mammaens lukt, hjerteslag og stemme – med partner på en veldig god andreplass.

Hun vet ikke nødvendigvis at hun er trygg når hun ligger i kurven eller i babynestet. Det er derfor helt normalt at hun bare er rolig og fornøyd når hun blir holdt eller får være inntil. Å være inntil deg regulerer blant annet pusten, hjerterytmen og kroppstemperaturen hennes. Det gjør at hun føler seg trygg.

Barn har ulikt temperament. Noen barn er mer zen enn andre, de er rolige og krever ikke så mye for å være fornøyde. Andre barn er mer aktive og krever oppmerksomhet og støtte på en helt annen måte for å være i balanse. Begge deler er normalt.

Men selv om det er normalt, så kan det oppleves slitsomt innimellom å ha en baby som krever mye av deg. Derfor er det viktig å ha mulighet til å dele på det med partner og med andre det er naturlig at holder babyen. Det kan også være fint å finne et bæretøy som fungerer for dere.

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hva skal vi gjøre hvis babyen gråter?

Når babyen gråter betyr det hun trenger deg. Gråt er babyens måte å kommunisere på. Hun kan gråte fordi hun er sulten, trøtt, kald, varm, vil holdes, har vondt – eller noe helt annet. Det kan også være en kombinasjon av årsaker som gjør at hun gråter.

Voksne reagerer ofte instinktivt på barnegråt ved å ta opp babyen og prøve å trøste. Dette er viktig. Barn skal ikke gråte alene, verken dag eller natt.

Barn trenger en rolig voksen som kan hjelpe dem med å regulere følelsene. Ved å puste rolig og aktivt trøste barnet med kroppskontakt gjør du det lettere for barnet å lære å regulere følelsene sine selv. Jo mer stresset babyen er, jo mer trenger hun deg for å finne ro.

Les mer:

❓Hvordan kan jeg hjelpe en overtrøtt baby?

Barnet er ikke i stand til å hjelpe seg selv med disse tingene, og trenger derfor hjelp av deg. I begynnelsen kan det være vanskelig å skjønne nøyaktig HVA det er barnet trenger hjelp til.

Det viktigste er ikke at du klarer å stoppe gråten med det samme, men at du er tilstede for henne, og at du prøver å hjelpe.

Gråt er ofte et sent tegn på sult. Det er viktig å legge babyen til brystet når hun signaliserer at hun vil ammes – selv om dere tenker at hun «nettopp har spist». Spedbarn kan ikke klokka, og amming er mer enn mat for dem. 

❓Hvor ofte barnet bør babyen ammes?

Det er vanlig at spedbarn har urolige perioder på kveldstid der de bare vil ammes eller bæres, eller helst begge deler samtidig. 

❓Hva kan jeg gjøre hvis babyen er urolig om kvelden?

Noen ganger kan babyen gråte utrøstelig. Det vil si at hun ikke roer seg når dere forsøker de vanlige tingene som normalt roer henne. Da er det viktig å prøve å finne årsaken til at babyen gråter. Har han smerter, for eksempel? Snakk med lege eller helsestasjon hvis dere er usikre på hvordan dere skal hjelpe babyen. 

❓Om kolikk, unormalt mye gråt – og tips og råd som kan hjelpe

🆘 VIKTIG!

Hvis du kjenner at du blir så påvirket av gråtingen at du mister kontrollen:

Legg barnet fra deg på en trygg flate og gå unna for å roe deg ned. 

Ikke rist barnet! Dette kan gi livstruende skader.

Denne filmen handler blant annet om hvor viktig det er for barnets utvikling at de voksne responderer når barnet gråter eller søker trøst, uansett tid på døgnet.

Bør jeg bruke en app til å registrere amming, søvn osv?

Nei, du må ikke registrere alt babyen din gjør (eller ikke gjør) i en app – hvis du ikke vil.

✅Hvis du kjenner at det gjør deg godt å registrere, så registrerer du.

❌Hvis du kjenner at det stresser deg, så kan du faktisk bare slette appen.

Det kan kanskje føles som om det er helt nødvendig å ha oversikt over tidspunkter, intervaller mellom amminger og antall minutter søvn i døgnet – bare for å kjenne at du har kontroll på NOE i dette kaotiske mammalivet.

Og det gir kanskje en følelse av kontroll. Men noen opplever også at det gir unødvendige bekymringer å vite at babyen har spist x antall minutter mindre enn i går, eller har våknet y ganger i stedet for z ganger.

〰️Kan du se på babyen i stedet?

〰️Kjenne på magefølelsen?

〰️Ta ting som de kommer?

〰️Stole på at det babyen prøver å fortelle deg er sant?

Babyer er i stadig forandring. Du tror du ser et mønster, og vips, så tar det ikke lang tid før babyen lager et nytt.

Noen ganger skjønner du ingen verdens ting. Men det blir enklere – uansett om du registrerer alt eller ingenting. Vi lover!

Hva med parforholdet etter fødsel?

Samtidig som dere skal finne ut av hvordan dere skal ta vare på det lille mennesket som har dukket opp, så skal dere også finne ut hvem dere er som foreldre sammen.

Det er vanlig at man føler seg mer eller mindre likestilt før man blir foreldre.

Når en baby blir født er det mange som kjenner på at likestillingen tar noen steg tilbake.

De første ukene og månedene kan mor og baby virke som en forlengelse av hverandre. Selv om navlesnoren ikke lenger binder dem sammen, er mammaen fortsatt sentrum i barnets liv.

Som partner er det vanlig å føle seg avvist, «til overs» eller forbigått fordi babyen roer seg best på puppen hos mamma. I denne artikkelen finner du tips til hva du som partner kan gjøre, som ikke er amming. Hint: (nesten) alt annet!

Les mer: Bufdir – Pappa og baby

Den som nettopp har født kan både føle at hun ikke vil være ett sekund uten babyen og samtidig føle at det er urettferdig at alt ansvar for babyen havner på henne. Amming ER altoppslukende og tidkrevende i starten, og det er sparsomt med pauser.

Det kan kjennes urettferdig at du alltid må være tilgjengelig for babyen din fordi du ammer, mens partner er fri. Det VIL bli enklere, selv om det ikke føles sånn akkurat nå.

Noen mødre kan føle seg touched out på kroppskontakt, og trenger derfor ikke like mye kroppskontakt fra partner.

Noen er klare for sex tidlig, mens andre vil vente – også mye lengre enn de seks ukene som ofte blir sett på som en magisk grense. Ikke bli overrasket hvis det plutselig går et halvt år, eller mer.

Barseltiden er uansett unntakstilstand. Dere har sannsynligvis sovet mindre og mer oppstykket enn dere pleier, samtidig som livet er snudd på hodet for begge to – og man er ikke nødvendigvis den beste utgaven av seg selv på grunn av dette.

Snakk med hverandre, og vær rause, selv om det ofte kan være enklere sagt enn gjort.

Ikke vær redde for å snakke med helsestasjonen eller andre hjelpetjenester hvis dere strever med å takle den nye hverdagen sammen.

BBC: Having a baby can rock a marriage – and life post-children can be a challenge

Hvordan fordele ansvaret på hjemmebane?

Fra en tilværelse der dere sannsynligvis har delt på ansvar for husarbeid og matlaging, så kan dere forberede dere på at det i tiden etter fødsel sannsynligvis blir helt annerledes.

Vi har permisjon for å ta vare på babyen. Det er en fulltidsjobb å ta vare på en nyfødt baby, noe som ikke alltid er like lett å se for seg for den som ikke er hjemme.

Det kan også være utmattende å skulle være den som jobber og samtidig være 100 prosent til stede for mor og baby, pluss hus og hjem.

Derfor er det viktig at dere snakker sammen om hvilke forventninger dere har til dere selv og til hverandre.

Både den som jobber og den som er i permisjon kan for eksempel ha forventninger om at den som er i permisjon skal gjøre nødvendig husarbeid og lage mat. Noen dager er dette realistisk. Andre dager vil det være helt umulig.

Dette gjelder ikke bare i barseltiden, altså de første seks ukene etter at babyen er født – men hele permisjonsperioden.

Hvordan ta vare på seg selv som fersk mamma?

Livet med en nyfødt kan være intenst. Du skal venne deg til en ny tilværelse, en ny kropp og et nytt ansvar – samtidig som du må lære deg mye nytt og prøve å forstå språket til et lite vesen som du ikke kjenner så godt enda.

Som nybakt mamma er du skrudd sammen slik at du gjør alt for at babyen din skal ha det bra.

Men for å kunne hjelpe andre, så må du ta på deg din egen oksygenmaske først, som de sier når man skal på flytur.

Derfor er det viktig at du finner lommer i hverdagen der du kan hente deg inn hvis du trenger det. Det trenger ikke alltid være snakk om mange timer alene. Femten minutter kan være bedre enn ingenting.

Vi får påfyll av mye forskjellig: Gå en tur, trene, frisk luft, dagslys, scrolle på mobilen? Alenetid, snakke med en venn, lese avisen, eller bare en kopp kaffe i fred?

Noen klarer best å finne ro med babyen i nærheten, mens andre trenger å være helt alene.

Søvn og hvile er viktig. Søvnen blir som regel mer oppstykket enn du er vant til, og mange trenger en dupp på dagtid.

Det er ikke alltid så lett å sove når babyen sover, men å få hvile kan være vel så bra.

Noen par velger å sove separat slik at ikke begge trenger å bli vekket om natta.

Les mer:

❓Hvordan få mest mulig søvn?

❓Psykisk helse i barseltiden

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Hva med den psykiske helsen i barseltiden?

Noen ganger blir ikke svangerskapet som man hadde håpet på. Kanskje blir ikke fødselen som du har tenkt. Kanskje blir ammingen mer altoppslukende enn du ser for deg. Kanskje føler du ikke det du trodde du skulle føle.

Det blir ikke bare født en baby. Det blir også født en mamma.

Mange har en forestilling om at vi skal kjenne på en umiddelbar lykke når barnet er født. Slik er det for noen, men ikke for alle.

Noen mødre kjenner på en sterk tilknytning og mammafølelse med det samme barnet kommer ut av magen. Men det er like vanlig å ikke føle noe som helst, annet enn for eksempel lettelse over at smertene endelig er over.

Noen bruker tid på å føle tilknytning til barnet. Dette gjelder både mor og partner. Ta kontakt med helsestasjonen dersom dere ønsker noen å snakke med omkring dette.

De første dagene etter fødsel er mors kropp et kaos av hormonforandringer. Fenomenet er kjent som «barselstårer». Følelsene skifter lett, og mange mødre gråter for et godt ord. Dette er normalt og veldig vanlig.

Søk hjelp hos helsepersonell hvis tilstanden varer etter den første uka etter fødsel, eller at situasjonen oppleves sterk og opprivende.

Det er spesielt viktig å søke hjelp hos helsestasjon eller lege hvis du blir irritert på babyen, er lite interessert i babyen, eller vegrer deg for å være i nærheten av babyen. Dette kan være tegn på depresjon eller andre psykiske lidelser som kan oppstå i etterkant av en fødsel.

Dette kan ramme både mor og partner.

Selv om noen trenger profesjonell hjelp, så skjer det mye oftere at vi bare trenger noen å snakke med om de hverdagslige utfordringene, kanskje noen som anerkjenner følelser uten å komme med løsninger – med mindre du ber om det?

Det kan være fint å snakke med venner som har vært gjennom det samme, med barselgruppa, med familie. Vi er flokkdyr, og når noe er vanskelig, så trenger vi ofte flokken vår.

Ikke alle har en flokk, noe som kan føles ekstra tøft når man nettopp har fått barn. Kontakt helsestasjonen, de skal hjelpe dere hvis dere trenger det.

❓Amming og fødselsdepresjon

Hvordan blir kroppen min etter fødsel?

Kroppene våre endrer seg gjennom livet, fra barn til ungdom, til gravid, til mamma, til eldre. Kroppene våre reagerer ulikt på fasene den går gjennom.

Det er vanlig at brystene endrer fasong og/eller blir større eller mindre etter graviditet og amming, på samme måte som resten av kroppen. Mange får for eksempel større føtter, strekkmerker, mykere mage og bredere hofter. Hjernene våre endrer seg også.

Den gravide magen hylles, men etter fødsel er det mange som tenker at magen må skjules – som om det er et mål at det ikke skal synes at man har født barn. Hvorfor det, egentlig?

Det er overraskende mange som trenger å høre dette:

Selv om det ligger en forventning i enkelte miljøer om at du skal gjøre en innsats for å komme «tilbake til den gamle kroppen» og inn i den gamle garderoben – så trenger du ikke det.

Du kan velge å akseptere den nye kroppen din akkurat som den er. Mammakroppen 💪🏻❤️

Du kan velge å trene og være i bevegelse fordi det gir deg overskudd eller fordi det gjør deg godt.

Noen kommer inn i de gamle buksene rett etter fødsel, uten å gjøre noe spesielt for det. Andre kommer aldri inn i de gamle buksene igjen. Det ene er ikke mer riktig enn det andre. Det som er feil er ideen om at du BØR inn i de gamle buksene igjen.

Det er ikke imponerende at du ikke kan se på en kropp at den har vært gravid, født og ammet. Noen kvinner er rett og slett bare skapt sånn.

Men alle kan vel være enige om at det er imponerende å kunne gro et helt nytt menneske, føde det, og holde det i live med kroppen sin etterpå?

PS. Selv om du kan bestemme deg for å akseptere hvordan kroppen ser ut, så skal du ikke akseptere at den ikke fungerer som før. Søk hjelp hvis du opplever fysiske plager i etterkant av fødsel.

.

Du har nå lest Ammehjelpens guide til en best mulig barseltid. Vi er veldig nysgjerrige på hva du syns om den, så legg gjerne igjen en tilbakemelding 🧡

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens pupp-opp-butikk

Trenger du gravidklær eller ammetøy? Kom til Vinterbro senter fra 28. august - 2. september.

Vi selger ut restlageret fra den nedlagte Ammebutikken i en pupp-opp-butikk!

Der finner du klær for gravide og ammende til gode priser, blant annet kjoler, overdeler, singleter, amme-bh-er, badedrakter ++ fra kjente merker som Boob, Milker, Mamalicious, Bravado, Cake Maternity, Sugar Candy, og mange flere.

Alle inntektene går til Ammehjelpens arbeid med å gi gratis informasjon og veiledning omkring amming og morsmelk.

Vinterbro senter ligger ca 20 minutter med buss fra Oslo sentrum.

Sted: Vinterbro Senter / Alti, i 1. etasje, bortenfor Normal.

Åpningstider: 

Mandag 28.08: kl. 10-18

Tirsdag 29.08: kl. 10-18

Onsdag 30.08: kl. 10-18

Torsdag 31.08: kl. 10-18

Fredag 01.09: kl. 10-15

Lørdag 02.09: kl. 10-15

Finn arrangementet på Facebook

Velkommen ❤️

Tema

Ammeinnlegget