Til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Dette er det vi formidlet til helseministeren i forbindelse med et møte om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen 3. juni 2025.

Camilla Krogli Hansen,
sykepleier og redaktør for ammehjelpen.no

Stine Treider Arnesen,
master i samfunnsernæring og daglig leder for Ammehjelpen

Marianne Henriksen,
jurist og styreleder i Ammehjelpen

En kortere versjon av dette kan leses i Tidsskriftet Sykepleien.

Hva er dagens situasjon?

Amming er et neglisjert område i norsk barselomsorg. Det forventes at mødre ammer, men de får samtidig mangelfull veiledning i den offentlige helsetjenesten.  

Hver eneste dag snakker vi i Ammehjelpen med mødre som ikke får den ammeveiledningen de har behov for. Vi har eksistert i snart 60 år, så dette er ikke noe nytt for oss.

Men nå blir vi i økende grad også kontaktet av helsepersonell, som kommer til oss med stadig mer komplekse problemstillinger.

Jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere, leger, sykepleiere og annet helsepersonell har nemlig pr i dag ingen offentlig instans å kontakte hvis de står i kompliserte ammecaser utenfor deres kompetanseområde. De har ingen muligheter til videreutdanning i ammeveiledning i Norge.

Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet ble oppløst 1. januar 2024. De ansatte ble delt mellom FHI og Helsedirektoratet. Både veiledningstjenesten for helsepersonell, ammeveiledningskurs og videreutdanning i ammeveiledning ble nedlagt, hovedsakelig på grunn av mangel på ressurser.

Vi hjelper gjerne der vi kan. Men Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som skal gi mor-til-mor-støtte. Vi er ikke en spesialisthelsetjeneste.  

Jordmødre og helsesykepleiere vi har snakket med synes situasjonen er fortvilende og frustrerende. Det forventes at de skal tilby kvalifisert ammeveiledning og bli godkjente som ammekyndige helsestasjoner og mor/barn-vennlige føde-/barselavdelinger – og på denne måten bidra til at mødre kan følge de nasjonale anbefalingene rundt amming – men de opplever det som utfordrende å skaffe seg kunnskapen de trenger. Samtidig møtes de med kritikk av mødre som opplever at de ikke får den ammeveiledningen de har behov for, noe som oppleves både sårt og vanskelig.

I tillegg til manglende muligheter for videreutdanning og veiledning, bidrar dårlig økonomi i kommuner og helseforetak til at helsepersonell hindres i delta på eksterne konferanser og kurs.

Situasjonen utnyttes av produsenter av morsmelkerstatning og barnemat, som tilbyr helsepersonell gratis undervisning og informasjon – også om ammerelaterte utfordringer. Det er forståelig, men også etisk betenkelig og et mulig brudd på WHO-koden, at helsepersonell i barselomsorgen tar imot dette. 

Hva er de største utfordringene?

Ammeveiledning er tid- og ressurskrevende. Det passer dårlig inn travle hverdager på barselavdelinger og helsestasjoner, med mangel på folk og mangel på tid. Ammeveiledning har ingen kode som genererer inntekt til helseforetakene.

Kontinuitet i svangerskaps-, fødsels og barselomsorgen er essensielt for både helsepersonell, foreldre og barn.

Tiltak rundt alt dette vil bidra til å bedre situasjonen rundt ammeveiledning.

Men det gjør dessverre lite med rot-årsakene til at tilgangen på kvalifisert ammeveiledning generelt ikke er god nok:

Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning er ikke anerkjent som et eget fagområde med tilhørende spesialister. Ansvaret er delt mellom jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere, leger og annet helsepersonell. Ingen har et overordnet ansvar.   

Helsesykepleierne står likevel i en særstilling, ved at de har hovedansvar for oppfølging av mor og barn de første årene. Helsesykepleierutdanningen er en bred utdanning, der målgruppen er barn 0-18 år og deres omsorgsgivere. Amming er eksplisitt nevnt i kun ett læringsutbytte.  

Resultater fra en foreløpig upublisert masteroppgave fra 2023 kan tyde på at dette ikke er bra nok: Kun én av tre jordmor- og helsesykepleierstudenter hadde et tilfredsstillende kunnskapsnivå om amming og ammeveiledning etter endt undervisning om temaet. 

I følge Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjonstjenesten kan helsesykepleier ved behov henvise videre til lege, fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiolog eller psykolog. Det er ikke nevnt hvem i spesialisthelsetjenesten helsesykepleier kan henvise videre til ved komplekse ammeutfordringer.  

Det står imidlertid i retningslinjen at helsesykepleier kan anbefale mor å kontakte Ammehjelpen hvis mor har ønske om, eller behov for, videre veiledning omkring amming. Det står også at helsesykepleiere kan kontakte Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA) ved spørsmål om råd og veiledning på vegne av mødre i forbindelse med amming – men denne tjenesten finnes ikke lenger. 

Vi vet om kun to helsestasjoner som har ansatt ammespesialist med IBCLC-sertifisering. De aller fleste andre med denne kompetansen er ansatt i det private helsevesenet.

I enkelte kommuner blir helsesykepleiere erstattet med sykepleiere, og jordmødre blir stadig oftere erstattet av sykepleiere ved barselavdelingene. Sykepleiere generelt får gjennom sitt studieløp ingen kompetanse på barselomsorg.

Helt mørkt er det likevel ikke.

Flere helsestasjoner og barselavdelinger strekker seg langt for at foreldrene skal få den kunnskapsbaserte veiledningen de har krav på.

En del kommuner tilbyr mødre utvidet hjelp ved ammeproblemer, og har egne ressurspersoner med videreutdanning og ekspertise i ammeveiledning. 

De store sykehusene har amme-/barselpoliklinikker som mødre kan henvises til de første ukene etter fødsel. Noen få steder kan mødre henvises dit også senere i ammeperioden.

Helsedirektoratet tilbyr et grunnleggende og faglig gjennomarbeidet e-læringskurs (AmmE-læring) som er gratis og åpent for alle, og som nylig blitt tatt i bruk ved alle helsesykepleier- og jordmorutdanningene. 

Til høsten starter en videreutdanning i barselomsorg rettet mot sykepleiere, der ammeveiledning er ett av emnene. Dette emnet i ammeveiledning kan også tas separat. Fagmiljøene er riktignok ikke enige om at opprettelse av dette studiet er riktig prioritering.

Det finnes en videreutdanning i ammeveiledning for barnepleiere, på fagskolenivå.

Selv om det finnes lyspunkter, er vår oppfatning at den totale situasjonen er for dårlig, både for foreldre og helsepersonell. 

Nesten alle mødre i Norge ammer rett etter fødsel. Men etter hvert som månedene går, synker tallene. Helsemyndighetenes mål er at 25 prosent av spedbarn fullammes til 6 måneder, men stadig færre fullammes så lenge. Sist oppdaterte status på dette er at kun 5 prosent av spedbarn fullammes til seks måneder.

Vi i Ammehjelpen er bekymret for den videre utviklingen. 

Hva mener Ammehjelpen bør gjøres?

✅ Amming, melkeproduksjon og ammeveiledning må anerkjennes som et eget fagområde med tilhørende spesialister.

✅ Det må opprettes egne stillinger for ammespesialister ved barselavdelinger og helsestasjoner, helst med IBCLC-sertifisering. En IBCLC har lang klinisk erfaring og et høyt teoretisk kunnskapsnivå innen blant annet melkeproduksjon, amming, annen ernæring, veiledning, kommunikasjon og problemløsning ved vanskelig amming. Slik situasjonen er nå finnes de aller fleste ammespesialister med IBCLC-sertifisering i det private helsevesenet. Dette mener vi både er bekymringsverdig og grunnleggende feil. Tilgangen til kyndig ammeveiledning skal ikke være avhengig av sosioøkonomisk status.  

✅ Universitets- og høgskolesektoren må få i oppdrag å opprette en videreutdanning i ammeveiledning, som også legger grunnlaget for at kandidatene kan ta eksamen som IBCLC.

✅ Jordmødre, helsesykepleiere og annet helsepersonell må få mulighet til å tilegne seg kompetansen som trengs for å kunne veilede familiene i amming og problemstillinger rundt dette. Utdanningen av jordmødre, helsesykepleiere, barnepleiere og leger må stille større krav til kandidatenes kunnskap om amming, melkeproduksjon og ammeveiledning. Helsepersonell må ha tilgang til vedlikehold og oppdatering av kunnskap etter endt utdanning.

✅ De offentlige miljøene med overordnet kompetanse på amming og ammeveiledning må styrkes, inkludert instansene som jobber med dette temaet ved FHI og Helsedirektoratet. Det er flere årsaker til dette. I Folkehelsemeldinga fremhever Helse-og omsorgsdepartementet innføring av mor-barn vennlige føde-, barsel- og neonatalavdelingar og ammekyndige helsestasjonar (MBVS) som en helsepolitisk prioritet. WHO anbefaler at det utføres eksterne evalueringer av helsetjenestens praksis i forhold til MBVS minst hvert femte år, og helst oftere. For både å kunne følge opp og å evaluere helsetjenestene i arbeidet, trengs det ressurser, som ikke finnes i dag.

✅ Alle norske sykehus må oppfylle kravene til «Mor-barn-vennlig standard», og alle helsestasjoner må være godkjent som ammekyndige. Pr. august 2024 hadde 143 av 356 norske kommuner godkjente ammekyndige helsestasjoner, altså ca 40 prosent. Det er et helsepolitisk mål å øke antall ammekyndige helsestasjoner.

✅ Ammeveiledning må anerkjennes som nødvendig helsehjelp. Mødre skal kunne forvente å få kyndig hjelp til amming når de henvender seg til primærhelsetjenesten, og kunne bli henvist videre til en spesialisthelsetjeneste for ammehelse ved behov. Ammeproblemer er ofte akutte, og mødre skal kunne forvente hjelp innen rimelig tid, også utenom helsestasjonens åpningstid.

Hvorfor er dette viktig?

Kvinner med lav sosioøkonomisk status ammer mindre enn kvinner med høy sosioøkonomisk status. For å jevne ut dette påpekes det i Folkehelsemeldinga at viktige tiltak er innføring av «mor-barn-vennlig standard» ved føde- og barselavdelinger og helsestasjoner, og å sikre at arbeidslivet blir lagt til rette slik at det er mulig å amme i samsvar med helsefaglige råd. Amming har dessuten vist seg å øke sjansene for mobilitet oppover på den sosiale rangstigen, og redusere sjansene for fall nedover. Å øke antall mødre som ammer i alle grupper av befolkningen er derfor en viktig faktor i folkehelsearbeidet.

Det er kjent at amming og morsmelk er grunnleggende viktig for barns helse, men det er lite kjent at det er tilsvarende viktig for den som ammer.

Når ammingen fungerer kan det redusere stress, gi bedre søvn og bedre psykisk helse. Kvinner som ammer har på gruppenivå lavere risiko for å få brystkreft, eggstokkreft, diabetes, leddgikt og hjerte/karsykdommer enn kvinner som ikke ammer.

Å kunne produsere melk til barnet er en grunnleggende funksjon som de fleste kvinnekropper har. De fleste mødre ønsker å amme helt uavhengig av helseeffektene – på lik linje med at vi ønsker å bruke beina våre til å gå med, og ørene til å høre med.

Hvis det oppstår problemer, så har vi krav på hjelp – på samme måte som hvis vi har problemer med noen av kroppens andre funksjoner. Dette er dessverre ingen selvfølge. Mange opplever ammeproblemer som kunne vært forebygget eller løst med kunnskapsbasert ammeveiledning.  

Det er viktig for både folkehelse, miljø, matsikkerhet og økonomi å legge til rette for at ALLE som ønsker å amme har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming, og at de får den hjelpen og veiledningen de trenger – uansett hvordan ammingen går – eller ikke går. 

At vi oppfordrer til en styrket innsats knyttet til ammeveiledning innebærer ikke en forventning om at alle skal amme.

Ammeveiledning rommer kunnskap om veiledning rundt morsmelk, amming, spedbarnsernæring og normal spedbarnsadferd – og kunnskap om ammeslutt, flaskemating, trygg tilberedning av morsmelkerstatning og veiledning av mødre som av ulike årsaker ikke kan eller vil amme.

Slik det er nå, er det er tilfeldig hvem som får god veiledning, fordi helsepersonell har svært varierende kunnskap og kapasitet.

Dette har du som helse- og omsorgsminister muligheten til å gjøre noe med. 

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

✅ Fram til alle de seks punktene vi har nevnt er oppfylt, er det essensielt at Ammehjelpen finnes.

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som i snart 60 år jobbet for at alle som vil amme skal få den støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker. 

Organisasjonen har to fast ansatte i til sammen 1,5 årsverk, og et nettverk av omkring 300 frivillige ammehjelpere. Ammehjelpere svarte på omkring ca 40 000 henvendelser, og nettsiden hadde ca 600 000 brukere, i 2024. 

For noen år siden måtte vi be om hjelp via Spleis og Vipps for å overleve, selv om det går mot våre grunnleggende prinsipper om at ammehjelp skal være gratis å motta fra oss. Vi fikk inn over 4 millioner på tre dager. Dette sier noe om takknemligheten fra alle som har fått – og får – hjelp via våre tjenester.

Vi håper du kan bidra til at Ammehjelpen får økt tilskudd over Statsbudsjettet. Vi trenger en garanti for at vi er sikret nok midler til å opprettholde tjenestene våre og at vi er i stand til å drifte en bærekraftig organisasjon.

Les mer: https://ammehjelpen.no/statsbudsjettet-2025/

Tema

Ammeinnlegget

Våkentrening av foreldre

Hva er det motsatte av søvntrening? Jo, våkentrening av foreldre! Ikke vis dette til barnet ditt hvis du har planer om å slutte med nattamming...

PS. Det er kanskje ikke nødvendig å forklare poenget bak en ironisk tekst, men vi vil helst ikke bli misforstått 👼🏼

Noen får høre at spedbarn og barn våkner om natta fordi de er vant til «service», og at gråten er en utspekulert måte å få oppmerksomhet på.

Språket som brukes i tradisjonelle former for søvntrening bygger ofte opp under dette synet.

I teksten under brukes språket fra tradisjonell søvntrening av spedbarn. Men i stedet for at det handler om at foreldre søvntrener babyen, handler det om at babyen «våkentrener» foreldrene – ved å være skikkelig utspekulert.

Men babyer ER altså ikke utspekulerte, hvis noen skulle være i tvil om det 🧡

Engelsk tekst: Ukjent opphav.

Awake Training for Parents

👋 Dear Fellow Babies,

OK, here’s my situation:

My Mommy has had me for almost 5 months. The first few months were great – I cried, she picked me up and fed me, anytime, around the clock. 

Then something happened.

Over the last few weeks, she has been trying to STTN (sleep thru the night). At first, I thought it was just a phase, but it is only getting worse.

I’ve talked to other babies, and it seems like its pretty common after Mommies have had us for around 5-6 months.

Here’s the thing: these Mommies don’t really need to sleep. It’s just a habit. 

Many of them have had some 30 years to sleep – they just don’t need it anymore.

So I am implementing a plan. I call it the Crybaby Shuffle.

It goes like this:

Night 1: Cry every 3 hours until you get fed.

I know, it’s hard. It’s hard to see your Mommy upset over your crying. Just keep reminding yourself, it’s for her own good.

Night 2: Cry every 2 hours until you get fed.

Night 3: Cry every hour.

Most Mommies will start to respond more quickly after about 3 nights. Some Mommies are more alert, and may resist the change longer. These Mommies may stand in your doorway for hours, shhhh-ing. 

Don’t give in. I cannot stress this enough:

CONSISTENCY IS KEY!!

If you let her STTN (sleep through the night), just once, she will expect it every night.

I know it’s hard!

But she really does not need the sleep; she is just resisting the change.

If you have an especially alert Mommy, you can stop crying for about 10 minutes, just long enough for her to go back to bed and start to fall asleep. 

Then cry again. It WILL eventually work.

My Mommy once stayed awake for 10 hours straight, so I know she can do it.

The other night, I cried every hour. You just have to decide to stick to it and just go for it.

BE CONSISTENT!

I cried for any reason I could come up with:

– My sleep sack tickled my foot.

– I felt a wrinkle under the sheet.

– My mobile made a shadow on the wall.

– I burped, and it tasted like rice cereal. I hadn’t eaten rice cereal since breakfast, what’s up with that?

– The dog said “ruff”. I should know. My Mommy reminds me of this about 20 times a day. LOL.

– Once I cried just because I liked how it sounded when it echoed on the monitor in the other room.

– Too hot, too cold, just right – doesn’t matter! Keep crying!!

– I had drooled so much my sheets were damp and I didn’t like it touching me.

– I decided I was sick of all the pink in my room so I cried.

It took awhile, but it worked. She fed me at 4am. 

Tomorrow night, my goal is 3:30am.

You need to slowly shorten the interval between feedings in order to reset your Mommies’ internal clocks.

Sometimes my Mommy will call for reinforcements by sending in Daddy. 

Don’t worry, Daddies are not set up for not needing sleep the way Mommies are. They can only handle a few pats and shhing before they declare defeat and send in the Mommy.

Also, be wary of the sleep sheep with rain noises. I like to give Mommy false hope that listening to the rain puts me to sleep. 

Sometimes I pretend to close my eyes and be asleep and then wait until I know Mommy is settling back to sleep to spring a surprise cry attack.

If she doesn’t get to me fast enough I follow up with my fake cough and gag noise that always has her running to the crib.

At some point I am positive she will start to realize that she really doesn’t really need sleep.

P.S. Don’t let those rubber things fool you, no matter how long you suck on them, no milk will come out.

Trust me.

Sincerely,
Baby 👼

Tema

Ammeinnlegget

Hva er søvntrening? Er det trygt eller skadelig?

Søvntrening handler om å prøve å gjøre babyer og småbarn mindre avhengig av foreldrene ved søvn, for eksempel ved å kutte ned på amming. Det er delte meninger og mange følelser knyttet til dette temaet.

Dette er en ganske lang artikkel. Hopp til punktene i menyen du ønsker å lese om, og scroll til toppen igjen hvis du går deg bort.

Hva tenker Ammehjelpen om søvntrening?

Søvntrening er et tema som ofte får frem de store følelsene og fører til høy temperatur i kommentarfelt i sosiale medier.

Sterke ord og ladede begreper bidrar til en polarisering som verken foreldre eller barn er tjent med.

På den ene siden selges søvntrening inn som «trygt og effektivt», det fremstilles som «en gave man gir barnet», og som noe som helt nødvendig for gode søvnvaner og foreldrenes psykiske helse.

På den andre siden kalles søvntrening «omsorgssvikt», og at det er skadelig for barnets psykiske helse.

Det er ikke rart at vi som foreldre blir både usikre og forvirret. Hvem skal vi høre på, og hva er egentlig det beste for oss og for barnet? Er det skadelig eller trygt?

Mange lener seg på forskning. Det finnes imidlertid ikke forskning som beviser at søvntrening alltid er trygt og aldri er skadelig. Det finnes heller ikke forskning som beviser at det aldri er trygt eller at det alltid er skadelig.

Det er viktig å kjenne til forskning, men det er ikke er sikkert at det er i forskning på søvntrening du finner svaret på hva som er riktig for akkurat deg og ditt barn når dere skal finne ut hvordan dere løser utfordringer rundt søvn.

Hva som er den beste løsningen kommer blant annet an på det enkelte barns sårbarhet og temperament og barnets behov for amming og morsmelk/morsmelkerstatning. I regnestykket må man også ta med foreldrenes situasjon, ressurser og kapasitet – og mors melkeproduksjon.

Dette gjør at det er viktig med nyanser og individuelle råd – ikke enkle 1-2-3-oppskrifter rettet mot en stor gruppe.

De fleste norske, offentlige kilder fremmer ulike former for søvntrening, og beskriver få eller ingen alternativer. De inneholder ingen informasjon omkring hvordan rådene de gir omkring søvn og nattammestopp kan påvirke amming og melkeproduksjon:

❓Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Vår erfaring er at mange foreldre setter pris på å få vite at det finnes alternativer til søvntrening, og at de ønsker informasjon om hvordan tiltak som gjøres rundt søvn kan påvirke amming eller melkeproduksjon, slik at det blir enklere å ta informerte valg om hva de skal gjøre.

Du vil ikke finne anbefalinger om eller oppskrifter på tradisjonell søvntrening i Ammehjelpens kanaler. Du vil heller ikke finne påstander om at søvntrening generelt er omsorgssvikt eller barnemishandling.

Vi i Ammehjelpen ønsker i stedet å bidra med grunnleggende forståelse av sped- og småbarns søvn, hvorfor de sover som de gjør, og hvordan dette kan knyttes til amming:

❓Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Vi kommer også med innspill til hvordan man kan legge til rette for mest mulig søvn og hvile for både liten og stor – inkludert forslag til hvordan man på en ivaretagende måte kan redusere eller avslutte amming i forbindelse med søvn:

❓Søvn i baby- og småbarnstiden: Hva kan man gjøre?

Oppsummering for trøtte foreldre

I denne teksten prøver vi å nyansere noen påstander rundt søvntrening. Vi ser også på hvordan søvntrening kan påvirke melkeproduksjonen og varigheten av ammeperioden.

Her er en kort oppsummering:

▪️Søvntrening innebærer ofte at barnet skal vennes til å sovne i egen seng, alene på eget rom, uten hjelp i form av kroppskontakt med en voksen. I denne prosessen holder foreldre tilbake en respons de vanligvis ville gitt et gråtende barn, som å amme eller ta opp barnet, eller unngå å gå inn i rommet.

▪️Målet med søvntrening er ikke at barnet skal slutte å våkne på natta, men at barnet skal slutte å signalisere til foreldrene at det er våkent. Dette kalles ekstinksjon.

▪️Forskning gir ikke klare svar på om søvntrening er trygt eller skadelig for alle barn. Fagfolk er uenige om søvntrening bør anbefales eller ikke.

▪️Søvntrening frarådes for barn under seks måneder, og for barn i alle aldre som er syke, har smerter, er redde eller sultne og lignende.

▪️Søvntrening kan påvirke melkeproduksjon, melkeinntak og amming negativt, men ikke alle opplever dette.

▪️Tradisjonelle søvntreningsmetoder har vært anbefalt i de fleste vestlige samfunn det siste århundret, men det finnes etter hvert en god del fagpersoner som utfordrer dette, og etterlyser andre fremgangsmåter.

▪️Noen foreldre ønsker å bruke søvntrening, noen vil bruke andre metoder. Hva som er riktig for akkurat dere kommer an på mange faktorer, blant annet barnets temperament og personlighet, familiens situasjon og mors melkeproduksjon.

▪️Selv om du ikke ønsker å bruke tradisjonell søvntrening, kan du likevel gjøre tiltak for å få mer søvn, inkludert å slutte å amme i søvn eller trappe ned på/avslutte nattamming.

▪️Du finner ikke oppskrifter på søvntrening i Ammehjelpens kanaler. Vi bidrar heller med grunnleggende kunnskap om hvordan babyer og småbarn sover, hvorfor det er sånn, og kommer med innspill til hvordan dere på en ivaretagende måte kan legge til dette for mest mulig søvn for liten og stor.

Hva er «søvntrening»?

Søvntrening handler som regel om at barnet skal vennes til å sovne i egen seng, ofte alene på eget rom, uten hjelp i form av kroppskontakt eller at en voksen er tilstede hele tiden.

Det kan defineres som «søvntrening» når du bevisst holder tilbake en respons du vanligvis ville gitt et gråtende eller stresset barn, der hensikten er at barnet skal kunne sovne uten hjelp og ikke søke nærhet til foreldrene om natten gjennom å signalisere med gråt.

Årsaken til at foreldre gjør dette er at de enten opplever (eller har fått fortalt) at barnet har et søvnproblem, eller at barnets oppvåkninger bidrar til å gi foreldrene oppstykket søvn.

Mange tror at søvntreningsmetoder (også kalt ekstinksjonsmetoder) skal føre til at barnet sover bedre og får mer sammenhengende søvn.

Men er det egentlig det som skjer?

«Ekstinksjon betyr utslukking og er basert på et generelt læringsprinsipp som innebærer at atferd (i dette tilfelle våkenhet) som ikke lenger gir ønsket respons (for eksempel foreldrekontakt) gradvis vil slukkes ut (gå ned i frekvens).» (1)

«Det er normalt at små barn våkner om natten, men det blir et problem om de vekker foreldrene fordi de er avhengige av hjelp for å klare å sovne igjen.» (2)

Sagt med andre ord:

Barnets signaler skal slukkes ut, det vil si at barnet skal slutte å gråte eller på andre måter signalisere at de ønsker kontakt med foreldrene.

Målet med søvntrening er altså ikke at barn skal slutte å våkne om nettene. Målet er at de skal slutte å signalisere til foreldrene at de er våkne.

Metoden(e) kalles ofte gråtekur, skrikekur, Ferbers metode, ekstinksjonsmetoder eller ekstinksjonsbehandling.

Nasjonalt senter for søvnmedisin (1) beskriver de ulike metodene slik:

▪️ Du er fysisk til stede, men du unngår å løfte opp, amme, bysse, eller gi øyekontakt – og prøver heller å roe barnet som ligger i en seng for seg selv ved å hysje eller holde en hånd på magen (ekstinksjon med foreldre til stede)

▪️ Du lar barnet gråte i x antall minutter før du går inn, beroliger, går ut igjen, og øker intervallene mellom hver gang man går inn til barnet (gradvis ekstinksjon)

▪️ Du legger barnet i sengen, lukker døra og ikke går inn igjen før barnet er stille, eller neste morgen (full ekstinksjon)

Fagfolk som jobber med barn og søvn er uenige i om disse formene for søvntrening med ekstinksjonsmetoder er noe de kan anbefale eller ikke. Dette skriver vi mer om lengre ned i denne artikkelen.

Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) skriver:

«Det er forskjellige skoleretninger og teorier blant helsearbeidere og eksperter når det gjelder søvn og babyer. Men de såkalte «skrikekurene» er det knapt noen som anbefaler lenger. Et lite barn skal ikke ligge og gråte alene til det gir opp og blir stille.»

PS. Rutiner og tilrettelegging er viktig for barnets søvn, men dette er ikke definert som søvntrening. Her finner du tips rundt dette: Hvordan få mest mulig søvn i babytiden?

Gjør søvntrening at babyen sover bedre?

Alle friske barn kan sove. Søvn er ikke en ferdighet som må læres eller trenes på, det er en biologisk funksjon (3) som reguleres helt av seg selv, gjennom fosterlivet og etter fødsel, helt uavhengig av om babyen «søvntrenes» eller ikke (4).

Selv om en del foreldre opplever at babyen sover bedre etter å ha brukt søvntreningsmetoder, så viser noe forskning at søvntrening ikke nødvendigvis gjør at babyen får mer søvn (5) eller våkner sjeldnere (6).

Hvis et barn ikke får respons, vil det etter hvert slutte å signalisere. Det er dette som er hensikten bak søvntreningsmetoder. Som vi beskriver litt lengre ned på denne siden er fagfolk uenige om det enkelte barn slutter å signalisere fordi det faktisk roer seg selv, eller om det lar være å gråte fordi det har erfart at det ikke nytter. Det kan også tenkes at begge deler er sant, samtidig.

Uansett hva som skjer, kan effekten av søvntrening forsvinne, og barnet begynner å signalisere igjen hvis det våkner om natta. Foreldre kan derfor oppleve at de må gjenta søvntreningen flere ganger (7) – for eksempel etter sykdom eller i faser med stor utvikling, noe mange kaller «søvnregresjoner».

Hvor mye hjelp og støtte et barn trenger for å kunne sovne og sove videre, vil være individuelt og variabelt. Menneskers søvn påvirkes i stor grad av hvordan vi har det, fysisk og psykisk.

Alle mennesker våkner også kort om nettene mellom søvnsykluser – men det er ikke alltid at vi husker at vi har vært våkne, med mindre det er noe som gjør at vi våkner ordentlig.

Vi sover altså ikke hele natten i strekk uten å være ved overflaten innimellom. Det samme er tilfelle for babyer. Babyer sover annerledes enn voksne. En voksen søvnsyklus varer ca 90 minutter, mens en baby har søvnsykluser som varer i ca 45-60 minutter (4).

Forskjellen mellom voksne og babyer/barn er at vi voksne kan dekke behovene våre selv hvis vi våkner: Vi kan gå på do, løfte på dyna, lufte, legge oss inntil partner eller berolige oss selv med at lyden vi hørte bare var vinden.

Babyer og småbarn kan ikke det. De har begrenset kapasitet til å dekke egne behov, og de vil derfor påkalle foreldrenes oppmerksomhet hvis de har et behov de trenger hjelp til å dekke. Da er det vår oppgave å prøve å tolke barnets behov og tilpasse responsen ut fra hva vi tror behovet er.

Målet med søvntrening er som nevnt i forrige avsnitt ikke at barnet skal våkne sjeldnere, det er at barnet skal slutte å signalisere at det er våkent. Hvis barnet i etterkant av søvntrening slutter å signalisere, så kan foreldrene oppleve å få mer søvn.

En studie fant at foreldrerapporterte forbedringer omkring søvn i etterkant av søvntrening ikke lenger var til stede da barnet var to år (8).

Nasjonalt senter for søvnmedisin beskriver likevel ekstinksjon (søvntrening) som en «effektiv behandlingsmetode» mot søvnløshet hos barn» (1).

At de kaller det en behandlingsmetode innebærer en forutsetning om at barnet har søvnproblemer.

Hva menes med «søvnproblemer»?

Har babyer og småbarn søvnproblemer?

Noen fagmiljøer hevder at omtrent 25% av barn har søvnproblemer (1).

De regner det som et søvnproblem hvis et barn over seks måneder bruker mer enn 30 minutter på å sovne om kvelden og/eller at barnet våkner to eller flere ganger om natten (2).

Det hevdes at søvnvansker hos friske barn over 6 måneder «som regel skyldes dårlige vaner og tillært adferd» (2). Med dette menes det at foreldrene hjelper barnet i søvn, for eksempel ved å amme eller bysse. Å amme i søvn har til og med blitt kalt en «innsovningsforstyrrelse» (9).

Har egentlig så mange barn søvnproblemer? Eller er det definisjonen av søvnproblemer som er problemet?

Hva om amming, samsoving og bæring for å få babyen til å sove er en helt vanlig og normal del av det å være foreldre?

Og hva om det som det som regnes som et søvnproblem egentlig er helt normal søvn for babyer og småbarn?

– I over hundre år har vi prøvd å påvirke hvordan spedbarn sover, slik at det skal passe bedre med hvordan voksne lever livene sine. På denne måten har det blitt skapt et misforhold mellom spedbarnets biologi og de voksnes forventninger. Dette blir omtalt som «søvnproblemer», og spedbarn blir ofte behandlet med ulike metoder og tiltak. Men det er ikke spedbarnets søvn som trenger å fikses – bare vår forståelse av den. – Helen Ball, How Babies Sleep (4).

Det er både normalt og vanlig at sped- og småbarn våkner om nettene og trenger hjelp til å sovne igjen. Dette kan oppleves som et søvnproblem av voksne, og det kan være strevsomt å alltid skulle være tilgjengelig for barnet.

Men barnet har ikke nødvendigvis et søvnproblem fordi det ammes i søvn, ikke sover en hel natt i strekk uten å vekke foreldrene, vil ammes mer enn to ganger pr natt eller kommer opp i foreldrenes seng.

Dette betyr ikke at barnet ditt ikke kan ha et problem knyttet til søvn, eller at du kan behov for å endre rutiner knyttet til barnets søvn for å ta vare på din egen søvn.

Det kan likevel være nyttig å tenke over om det er barnet som har et problem, eller om det handler om noe annet.

Dette er viktig for å finne løsninger som kjennes riktige for dere.

Hva med medisinske årsaker til oppstykket søvn?

Selv om det i hovedsak kan regnes som normalt at babyer og barn våkner om nettene, så bør det ikke avfeies som normalt hvis du opplever det som et problem eller er bekymret for barnet.

Det kan for eksempel være medisinske årsaker til at babyer og barn våkner ofte og gråter eller uttrykker ubehag: 

Ørebetennelse (og andre øre-nese-hals-plager), reflux, munnpusting, snorking, søvnapné (pustestopp), mage/tarm-smerter, allergi, intoleranser, eksem osv.

Barn på autismespekteret eller andre fysiske og psykiske utviklingsutfordringer kan også ha økt risiko for søvnforstyrrelser.

Ettersom spedbarn ikke kan snakke, kan man se for seg at det er en mulighet for at babyen har plager eller tilstander som ikke blir oppdaget av helsepersonell, eller som avdekkes på et senere tidspunkt, når barnet er eldre.

Utfordringer knyttet til søvn der årsaken(e) er av medisinsk art, vil ikke kunne løses med søvntrening. Det anbefales heller ikke, selv ikke av fagfolk som er positive til søvntrening (1).

Du kjenner barnet ditt best. Snakk med helsepersonell hvis du mistenker at det er medisinske årsaker til at babyen din våkner, eller hvis du er bekymret for andre ting omkring dette.

Er søvntrening bra for foreldrenes psykiske helse?

Noe av det som oftest trekkes fram som en positiv effekt av søvntrening, er at sammenhengende søvn er viktig for å kunne være en god forelder, og at det er viktig for foreldrenes psykiske helse.

Nok søvn er viktig for både den fysiske og psykiske helsen vår. En del foreldre som har prøvd søvntrening opplever bedre psykisk helse i etterkant, hvis prosessen har ført til en bedre situasjon for familien.

Men søvntrening som innebærer å ikke svare på barnets gråt som du pleier kan også oppleves svært stressende, og være noe som kan påvirke den psykiske helsen negativt.

Selv om man gjerne hører suksesshistoriene der babyen gråt litt noen kvelder på rad, og alle var glade og uthvilte etterpå, finnes det også mange som angrer på at de prøvde søvntrening, fordi prosessen dro ut i tid, og verken søvnen eller den psykiske helsen ble noe bedre – kanskje tvert imot.

Ettersom søvntrening kan senke melkeproduksjonen kan det hos noen føre til at de må slutte å amme før de hadde tenkt. Uønsket ammeslutt kan påvirke den psykiske helsen negativt. Les om ammesorg og amming og depresjon.

Svaret på spørsmålet om søvntrening er bra for foreldrenes psykiske helse er altså: Det kommer an på.

Det er uansett viktig å ta vare på sin egen psykiske helse, og mange kan ha behov for å finne bærekraftige løsninger knyttet til søvn som er tilpasset den enkeltes behov og situasjon.

Er søvntrening stressende for barnet?

I en liten studie (10) kom forskere fram til at søvntrening med ekstinksjon førte til at stressnivået hos mor og baby – som vanligvis er synkronisert (altså stiger og synker i samme takt) – ble usynkronisert. Mor og barn kom i utakt med hverandre:

Mens mødrenes kortisolnivå (nivå av stresshormon) gikk ned da babyene etter hvert sluttet å gråte i forbindelse med søvn, så fortsatte babyenes kortisolnivå å være på samme nivå som første natt med søvntrening med ekstinksjon. Babyene viste altså ingen tegn til stress, men blodprøvene antydet at de fortsatt var stresset.

Det er imidlertid omdiskutert om måling av stresshormoner gir et riktig bilde av hva som skjer ved søvntrening. Årsaken er at nivåene av stresshormoner endrer seg gjennom døgnet, og det kan være vanskelig å få nøyaktige målinger og sammenligninger (11).

Det er uansett ikke urimelig å anta at søvntrening som innebærer gråt kan være stressende for barnet, på samme måte som gråt generelt kan være stressende.

Men om det er skadelig stress kommer an på hvor ofte og over hvor lang tid barnet opplever å bli overlatt til seg selv. At barnet blir forlatt mens det gråter vil dessuten være mer stressende for barnet enn om du er til stede. Det viktige er ikke at barnet stopper å gråte med det samme, men at du er til stede og trøster så godt du kan.

Babyer og småbarn har umodne hjerner som gjør at de har begrenset med kapasitet til å roe seg selv fra et høyt nivå av stress. De trenger hjelp av rolige voksne til å finne ro, noe som kalles samregulering. Dette skriver vi mer om her: Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Noen sier at et barn ikke føler seg forlatt hvis man er i samme rom når barnet gråter i senga, eller hvis man er på 10 cm avstand. Andre sier at et barn som gråter fordi det «protesterer», ikke trenger å bli tatt opp – eller at det går en magisk grense ved seks måneder for om de skal bli trøstet i senga eller i armene.

Det stemmer kanskje for en del barn, men kan man egentlig si at dette gjelder for alle barn? Er det muligens sånn at babyer og små barn kan trenge samregulering i form av nær kroppskontakt for å føle seg trøstet (uansett årsak til gråten), på samme måte som voksne?

Hvis du gråter – vil du at kjæresten din trøster på avstand, eller vil du ha en klem? Vil årsaken til at du gråter spille inn på hva slags trøst du trenger? Kanskje kommer det blant annet an på hvor sterke følelsene dine er og hvor stresset du er?

Hva sier de som anbefaler søvntrening?

Hensikten bak søvntrening med ekstinksjonsmetoder har blitt beskrevet på følgende måte av en fagperson som anbefaler slike metoder (25):

– Barn lærer fort. De skjønner at når omsorgsgiver responderer på gråt umiddelbart, vil de alltid gjøre det. Da forbinder de gråt med omsorgsgiver, og det blir en forventning om at de kommer. Poenget med Ferbers metode er å svekke den forbindelsen. At omsorgsgiver gradvis venner barnet til å finne søvnen sin selv.

Denne formen for søvntrening blir beskrevet som en «effektiv behandlingsmetode» mot søvnvansker (1).

Fagpersoner som er positive til søvntrening påpeker at på samme måte som andre behandlinger kan være ubehagelige, gjelder det også for denne behandlingen (25).

De viser til forskning på at søvntrening med ekstinksjonsmetoder virker, at det er effektivt, og at det derfor trygt kan anbefales (9).

De fleste norske, offentlige kilder anbefaler ulike former for søvntrening.

Nasjonalt senter for søvnmedisin mener at det ikke finnes dokumentasjon på at ekstinksjonsmetoder er skadelige, selv ikke full ekstinksjon der man «ignorerer barnets signaler fra det legges om kvelden til det skal opp om morgenen» (1). De har tidligere fått kritikk for å fremme denne typen søvntrening.

Fagpersoner som anbefaler søvntrening mener at foreldre tidlig bør «lære barnet å sovne av seg selv» for å etablere gode søvnvaner. De understreker riktignok at det er normalt at små barn våkner om natten, men at det blir et problem hvis de vekker foreldrene fordi de er avhengige av hjelp for å klare å sovne igjen (2).

Videre påpeker de at det er viktig at helsepersonell tidlig formidler kunnskap om barns søvn til foreldre, gjennom opplæring om søvnmønstre og søvnproblemer (2).

De fraråder imidlertid søvntrening for barn under seks måneder, og for barn i alle aldre som er syke, har smerter, er sultne, redde eller lignende (1).

Hva sier de som advarer mot søvntrening?

Tradisjonelle søvntreningsmetoder som går ut på å holde tilbake en respons overfor barnet har vært anbefalt i de fleste vestlige samfunn det siste århundret (4). Det finnes etter hvert en god del motstemmer til disse metodene, der fagpersoner utfordrer holdninger og syn på søvn og små barn som har vært utgangspunktet for mye av forskningen som har blitt gjort.

De stiller for eksempel spørsmål ved om vi kan stole på forskningen som ligger til grunn for at søvntreningsmetoder anbefales, og er kritiske til at normal spedbarnsatferd og amming/melkeproduksjon ikke er en del av grunnlaget for hvilke anbefalinger som formidles til foreldre (4,6).

Fagpersoner som advarer mot søvntrening mener at det gjenstår mye forskning, og at det må stilles andre spørsmål i forskningen som gjøres, før man med sikkerhet kan si at alt av mulige skadevirkninger er kartlagt (4, 14–17).

De mener blant annet at man ikke vet nok om hva som faktisk skjer i hjernen hos spedbarn når foreldrene bruker ekstinksjonsmetoder, og om spedbarna faktisk roer seg selv, eller om de trenger hjelp men ikke sier fra (17,18). De mener det er umulig å vite om barnet slutter å gråte fordi det ikke lenger trenger hjelp, eller om barnet slutter å gråte fordi det gir opp.

På grunn av usikkerhetene rundt dette har den australske foreningen for spedbarns psykiske helse (AAIMH) tatt et standpunkt mot bruk av søvntrening med ekstinksjonsmetoder (17). De skriver at det finnes forskning som ikke viser skadelige effekter – men at dette er ikke det samme som bevis for at det ikke er skadelig.

Dette betyr ikke at de mener at søvntrening generelt er «omsorgssvikt», men at søvntrening som går ut på å ignorere barnets gråt og signaler er i strid med barnets grunnleggende behov for trygghet og samregulering.

De mener at søvntrening går på tvers av samlet forskning som viser at grunnlaget for fysisk og psykisk helse legges i spedbarnstiden ved at foreldrene tilpasser responsen til babyens behov og jevnt over reagerer raskt, sensitivt og konsekvent når babyen viser tegn til stress – uansett når på døgnet dette skjer.

Derfor oppfordrer de i stedet til at foreldre får informasjon om alternative måter å håndtere barnets søvn på. De viser blant annet til at hvis foreldre får opplæring i å forstå, og reagere på, signalene som spedbarn viser – både dag og natt – så kan det føre til bedre søvn. Dette er altså strategier som ikke er rettet mot søvn direkte, men mot relasjonen mellom foreldre og barn (17).

Er søvntrening trygt eller skadelig?

Søvntrening er ikke én tilnærming som har lik effekt på alle barn.

Søvntrening med ekstinksjonsmetoder innebærer som regel et brudd i responsen du gir barnet ditt fordi du ikke reagerer på babyens gråt og signaler som du pleier, for eksempel å trøste med kroppskontakt.

Det er svært ulikt hvordan barn reagerer på dette og hvordan det påvirker dem.

Barn har ulik motstandskraft, ulik genetikk, er utsatt for ulike stressfaktorer, lever i ulike miljø, har ulikt temperament og sensitivitet/følsomhet, har ulike hjemmesituasjoner og ulike utgangspunkt i livet (19).

Det er dessuten stor variasjon i hvor ofte og hvor lenge foreldre som bruker Ferber-inspirerte (og ekstinksjonsbaserte) metoder lar barna gråte alene, om det handler om minutter eller timesvis med gråt, hvordan barnets livssituasjon er ellers, hvor sensitive foreldrene er ellers i døgnet, kvaliteten på tilknytningen – og mange andre variabler.

Foreldre som sier at søvntrening fungerte for dem, har gjerne barn som har respondert relativt raskt på søvntreningen, eller at det ble enklere enn de hadde sett for seg. De har kanskje en baby som gråt i noen få minutter et par kvelder på rad, og foreldrene trengte aldri gjenta søvntreningen.

Barn som respondrer raskt på søvntrening har ofte et «enkelt» temperament og trenger kanskje ikke så mye samregulering fra foreldrene for å være i balanse.

Andre barn er mer sårbare, har et mer «krevende» temperament, og større behov for samregulering med foreldrene. De takler derfor søvntreningen dårligere, og kan gråte i timer, flere kvelder eller uker på rad, og uten at det nødvendigvis har noen positiv effekt på søvnen.

Foreldrene kan likevel få høre at de må ta kampen, være konsekvente, ikke gi seg, unngå øyekontakt, ikke løfte opp barnet, ikke «belønne» osv. fordi alt da vil være forgjeves hvis barnet «får det som det vil» i situasjoner knyttet til søvn.

Fagfolk med kunnskap om barns psykiske helse advarer mot å bevisst ignorere et barns signaler over lang tid – ettersom det kan påvirke relasjonen mellom foreldre og barn og skade babyens utvikling (20).

Noen frykter for eksempel at sårbare foreldre kan overføre manglende respons på babyens behov i forbindelse med søvn til manglende respons på babyens gråt eller behov resten av døgnet.

I dette avsnittet har vi beskrevet noen ytterpunkter som kan illustrere at et brudd i responsen mellom foreldre og barn i forbindelse med søvntrening ikke har samme effekt på alle barn, ettersom det er så mange ulike faktorer som spiller inn.

Vi vet at mange ønsker seg et klart svar på om søvntrening er trygt eller skadelig, men det er tvilsomt om det går an å garantere at søvntrening er 100% trygt eller 100% skadelig for alle barn.

En studie av Price et al. blir ofte trukket fram som bevis på at søvntrening er trygt, også på lang sikt (12). Forskerne undersøkte barn fem år etter søvntrening, og de fant de ingen bevis for at søvntreningen hadde påvirket barnas psykiske helse, stressregulering eller tilknytning negativt. De fant heller ingen positive effekter.

Studien av Price har imidlertid blitt kritisert fra flere hold (12,13), blant annet for at forskerne ikke hadde kontroll på hva familiene som ikke hadde blitt instruert i søvntrening faktisk gjorde, og at også disse sto fritt til å bruke søvntreningsmetoder. Det var heller ingenting som sikret at familiene som skulle prøve søvntrening, faktisk gjorde det. Etter fem år hadde dessuten en tredjedel av deltakerne falt fra (13).

Dette gjør det vanskelig å vite hva forskerne faktisk sammenlignet da de dro konklusjonene sine, og at de dermed ikke hadde et godt nok grunnlag for å påstå at søvntrening ikke har negative langtidseffekter.

Kan søvntrening påvirke amming og melkeproduksjon?

Søvntrening frarådes på barn under seks måneder, både av fagfolk som fremmer søvntrening (1) og av de som advarer mot søvntrening (6).

Årsaken er blant annet at melkeproduksjonen er avhengig av at barnet selv får regulere tilgangen til brystet. Søvntrening som handler om å hindre babyen tilgang til brystet i forbindelse med søvn kan derfor føre til at en baby som fullammes får for lite melk og dermed ikke vokser som den skal.

Ingen av de norske offentlige eller offentlig anbefalte kildene til informasjon om babyers og småbarns søvn inneholder informasjon omkring hvordan rådene omkring søvn og nattammestopp kan påvirke amming og melkeproduksjon. Vår erfaring er at mødre ønsker informasjon om dette.

Les mer her: Hva er offentlige råd omkring søvn og nattamming?

Noen fagpersoner som advarer mot søvntrening mener foreldre bør unngå søvntrening hele det første året (6).

Morsmelk (eller morsmelkerstatning) er den viktigste maten hele det første året, og det anbefales å amme som før i overgangen til fast føde (21). Helsedirektoratet oppfordrer til å gi barnet morsmelk i minst tolv måneder, gjerne mer (22). Mange mødre har derfor dette som et mål.

Samtidig blir foreldre ofte oppfordret av helsepersonell til å «lære barnet å sove gjennom natta» rundt seks måneder, eller i forbindelse med jobbstart, noe som ofte innebærer å slutte å amme om natta (23).

Hvis du ønsker eller trenger å gjøre tiltak i denne alderen, er du ikke alene om det, og du skal få den hjelpen og støtten du trenger til å gjennomføre det. Men da er det viktig at informasjonen du mottar rundt dette er kunnskapsbasert, oppdatert og nyansert.

Dessverre er det en del påstander rundt babyer og amming om natta som verken har rot i virkelighet eller forskning, men som fortsatt finnes der ute.

Vi ser for eksempel at noen hevder at

▪️babyer generelt ikke trenger melk om natta etter seks måneder, eller når de har begynt med fast føde
▪️amming om natta ikke er nødvendig hvis babyen har doblet fødselsvekten
▪️antall måltider på natten kan avgjøres ut fra babyens alder
▪️man bare trenger å amme én gang pr natt for å opprettholde melkeproduksjonen
▪️det er mulig å flytte melkeproduksjonen fra natt til dag
▪️det er mulig å skille mellom når babyen søker pupp for kos eller vane, og når det er for sult

Ingenting av dette er sant. Alle disse påstandene viser en mangel på grunnleggende forståelse av hvordan amming og melkeproduksjon fungerer, og at amming er mer enn overføring av melk.

Du finner mer om dette i artiklene våre:

• Offentlige råd knyttet til søvn og nattamming
• Hvor lenge kan jeg amme i søvn?
• Alt du trenger å vite om nattamming
• Hvordan sover og oppfører en normal baby seg?

Dette betyr selvsagt ikke at det ikke er mulig å endre på søvnvaner eller å avslutte nattamming. Men det er viktig at avgjørelser tas på riktig grunnlag og på en måte som tar vare på de behovene du har.

Du kan fortsette å amme om natten så lenge du vil, men du kan også velge å redusere eller stoppe nattamming når det passer for deg.

Hos noen har søvntrening og nattammeslutt lite innvirkning, og de fortsetter å amme på dagtid i lang tid etterpå.

Hos andre kan søvntrening og nattammeslutt påvirke den totale melkeproduksjonen såpass mye at barnet slutter å interessere seg for brystet – og at de derfor slutter å amme før de hadde tenkt.

Årsaken til at noen opplever at melkeproduksjonen går ned, også på dagtid, er at nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er mest påvirkelig om natta.

Det handler også om hvor stor lagringskapasitet du har i brystene, dvs hvor mye melk brystene kan inneholde før kroppen gir beskjed om å senke produksjonen. Dette er forskjellig fra mamma til mamma.

På grunn av dette kan det være en utfordring å opprettholde melkeproduksjonen hvis babyen sover hele natten uten amming, hvis du i tillegg er utilgjengelig for barnet store deler av dagen fordi du er på jobb.

Men selv om søvntrening kan påvirke melkeproduksjonen negativt, kan det hos noen være det som gjør at de har overskudd til å fortsette å amme og at det dermed kan bidra til å forlenge den totale ammeperioden.

Ingenting rundt dette er altså svart/hvitt.

Helsepersonell som gir råd til foreldre omkring babyer og søvn bør ta utgangspunkt i grunnleggende kunnskap om både søvn, melkeproduksjon, amming og normal spedbarnsatferd – og tilpasse rådene til familiens ønsker og behov.

Selv om du ikke ønsker å gå fra barnet hvis det gråter, eller unngå å ta barnet opp, kan du likevel slutte å amme i søvn eller trappe ned på/avslutte nattamming.

Her finner du forslag til hvordan du kan gå fram:

• Hvor lenge kan jeg amme i søvn?
• Hvordan få mest mulig søvn?

Hva bør jeg gjøre?

Det er viktig at foreldre legger til rette for god søvn, både for seg selv og barnet. Noen ønsker å prøve søvntrening, mens andre foreldre ønsker en annen tilnærming, og vil kanskje samsove eller finne en midt-i-mellom-løsning.

Hva sier magefølelsen? Hva er riktig for dere? Og hva er riktig for akkurat det barnet du har foran deg?

Felles for alle, uansett hva vi lander på, er at vi trenger kunnskap om hva vi kan forvente av små barns søvn, kunnskap om hvordan vi kan sikre mest mulig søvn og hvile for liten og stor, og hjelp til å finne individuelle løsninger ved behov for dette, for eksempel ved å veie ulike behov og utfall opp mot hverandre.

Hvis du ønsker hjelp, er det viktig å tenke over hvem du velger å ta imot råd fra.

Vær spesielt oppmerksom på unyanserte fremstillinger fra «søvneksperter» på nett og i sosiale medier som selger dyre søvnkurs og/eller veiledning. Vi skriver «søvneksperter» fordi dette ikke er en beskyttet tittel, og hvem som helst kan kalle seg det.

Husk at det alltid vil være lønnsomt for dem å få deg til å tenke at du har et problem, ettersom de da kan selge deg løsningen. Og løsningen vil stort sett alltid være varianter av søvntrening med metoder de lover er «trygge og effektive», der du oppfordres til å unngå å ta opp barnet selv om det gråter, og der målet er at barnet skal sove hele natten uten å signalisere til deg,

Det betyr selvsagt ikke at du ikke kan få god hjelp av dem, men som vi har gått nærmere inn på i denne artikkelen, er diskusjonen rundt søvntrening mer nyansert enn det kanskje fremstilles som noen steder.

Ta til deg råd du tenker er kloke, plukk litt her og litt der, be om hjelp fra helsepersonell, stol på deg selv, søk støtte hos familie og venner, og ta grep om du må – på den måten som kjennes riktig for dere.

Og husk at søvnen vil gå seg til, uansett hvilken vei du bestemmer deg for å gå 💛

Tema

Ammeinnlegget

Nytt æresmedlem: Inger Heilien

I forbindelse med årets landstreff for Ammehjelpere ble et nytt æresmedlem utnevnt Ammehjelpens styre.

Tale til Inger på den store dagen, Ammehjelpens landstreff 2025:

Uten ammehjelperne er det ingen Ammehjelpen.

Ammehjelpens nye æresmedlem har et imponerende engasjement og motivasjon for Ammehjelpens kjernevirksomhet. Helt siden 1996 har hun med uendelig raushet og varme svart på telefoner og hjulpet mødre i sårbare øyeblikk – alltid med kloke råd og ekte omsorg.

Hun tar imot nye Ammehjelpere med åpne armer, sprer engasjement og glede ved å dele av sin lange erfaring og nydelige historier. Inger er en bærer av stor kunnskap og har hjerte for både de ammende mødrene og ammehjelperne.

Ammehjelpens grunnlegger, Elisabet Helsing, brukte å si at ammehjelpere er plussvarianter, og vi vet Elisabet også har vært et forbilde for denne ammehjelperen. I tillegg til å trofast svare på henvendelser fra mødre, har hun også har holdt utallige ammeforberende kurs, vært leder for lokalgruppa i Vestfold og Telemark i en årrekke, og deltatt i arrangerering av to landstreff. Hun er et stort forbilde for oss andre ammehjelpere. 

En mor som ammehjelpens nye æresmedlem hjalp, sa: «Ammehjelpen er heldig som har akkurat deg. Om jeg hadde kunnet skulle jeg ha dusjet deg i blomster, gaver og masse stas.» Det kunne jo ikke denne moren gjøre, men det både kan og skal vi i dag.

Ammehjelpens nye æresmedlem er Inger Heilien. 

Vi gratulerer!

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens begeistringspris 2025

Vinneren av Ammehjelpens begeistringspris for 2025 er nyfødtintensiven på Haukeland!

Ammehjelpens begeistringspris er en oppmuntring til offentlig helsepersonell som satser på faglig kvalitet og menneskelig omsorg i den viktige barseltiden.

Prisen deles ut hvert år i forbindelse med Ammehjelpens fagseminar for helsepersonell.

Det er mødrene selv som nominerer, og de må ha en selvopplevd historie å fortelle. De må ha født i løpet av siste kalenderår, i dette tilfellet 2024. Vi fikk 21 nominasjoner.

Juryen består av Ammehjelpens styre og ansatte.

I år gikk prisen til nyfødtintensiven på Haukeland 🏆

Vi gratulerer 💛 🎉

Fra nominasjonen

«Jenta vår kom til verden, ti veker for tidlig. Vi har ei sår forhistorie med ein dødfødt gut, og alle pleiarane viste stor forståelse og omsorg medan vi var innlagt i over seks veker. Kvar dag dei første vekene jobba eg med dei viktige dropane.

Konsekvent, uansett kven som jobba den dagen, klappa dei meg på skuldra og skrytte av kor flink eg var til å produsere melk. Dei virka som dei oppriktig var stolte over arbeidet eg la ned. Når neste vakt kom på jobb sa dei gjerne «eg har høyrt kor flink du er til å amme/produsere melk/pumpe». Det virka som dei såg meg – noko som merkast i ei tøff tid. I tillegg oppfordra dei til å øve på amming allereie fra jenta vår var nokre dagar gammal, og så vidt bikka kiloen. Pleiarane som var med oss, nye og gamle, hjalp til under måltid med ammestilling og observerte og hjalp til jenta vår fikk taket på det. Ingen spørsmål var for dumme. Når eg ikkje fikk det heilt til, og skuldrene mine var høge, var dei rolige og viste korleis eg kunne gjere det på den måten som var best for meg og jenta vår. Det virka som at alle er veldig kunnskapsrike og godt kursa/utdanna innen emnet. Og var det ting dei ikkje kunne svare på , tok dei kontakt med ammeveileder sa snart dei kunne.

Pleiarane og legane informerte oss om muligheitene våre for mating og om anatomien og biologien rundt det heile – som var utrulig spennande å lære om. Eg kjem alltid til å vere takknemlig for heltane på nyfødtintensiven på Haukeland. På grunn av dei har eg ei veldig god ammehistorie, og kan gje det flytende gullet til den lille jenta mi, sa ho kan vokse seg stor og sterk.»

Juryens begrunnelser

«Nyfødtintensiven pa Haukeland sykehus vinner Ammehjelpens Begeistringspris fordi dette var sterk og rørende lesning. Det virket som at ALLE ansatte var oppriktig glade i å støtte mor med amming, og ikke bare amming, men også hele henne. Helt nydelig når alle ansatte tar godt vare på mor. Personalet gir henne trygghet, støtte og mye motivasjon.»

«Jeg blir så glad av at de er opptatt av amming, følger med på hvordan melkeproduksjonen og ammingen hennes er, og heier på hver dråpe. Dette er noe annet enn fokus på at man ikke produserer nok, hvor mye mme de må gi. At de også prioriterer kursing i amming er fantastisk. Det er også et godt signal at de henter inn en med mer ammekunnskap når de ikke selv vet svaret. Dette viser at man er obs på at mor skal ha den beste hjelpen og ikke bare antar ting eller finner på svar. De ansatte viste enestående omsorg, heiet på henne, og hjalp henne med å få til ammingen allerede fra de første dagene, selv om barnet var under en kilo. De ga trygghet, kunnskap og støtte på en måte som gjorde at mor følte seg sett og ivaretatt i en svært sårbar tid. Dette er en fantastisk innsats som fortjener å løftes frem!»

«Nyfødtintensiven på Haukeland fikk en rørende nominering som fremhever den viktige rollen pleierne spilte under en tøff tid for familien. Det er tydelig at de ansatte var kompetente, omsorgsfulle og i stand til å gi støtte i en kritisk periode. Den positive opplevelsen og oppmuntringen de ga, bidro til en vellykket ammehistorie, noe som viser hvor mye innflytelse helsepersonell har i disse situasjonene.»

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens innspill til rådslag for retningslinjer for spedbarnsernæring

Her finner du Ammehjelpens innspill til nasjonale faglige retningslinjer for spedbarnsernæring.

Torsdag 27. februar 2025 var vi invitert til rådslag på Helsedirektoratet i forbindelse med en kommende oppdatering av Nasjonale faglige retningslinjer for spedbarnsernæring. Disse skal oppdateres og endres til å gjelde for barn fra 0-2 år.

Vi hadde tre minutter til rådighet, og det vi fikk sagt er bare en liten del av det vi tenker bør legges vekt på i den oppdaterte retningslinjen – men dette er det vi sa:

Ammehjelpen er en bitteliten organisasjon med et stort nedslagsfelt.

Vi har to fast ansatte og ca 300 frivillige ammehjelpere. Vi svarte på nesten 40 000 henvendelser i 2024, nettsiden vår hadde rundt 600 000 brukere i fjor, og vi har snart 50 000 medlemmer i Ammehjelpsgruppen på Facebook.

Vi er altså i jevnlig kontakt med svært mange, både foreldre og helsepersonell, hvert eneste år.

Mesteparten av henvendelsene til oss handler om:

• Utfordringer rundt amming
• Innføring av fast føde
• Varighet av amming

Dette er utgangspunktet for innspillene våre:

1. Å beskytte kilden til morsmelk, altså mors melkeproduksjon
2. Tydelige anbefalinger rundt innføring av fast føde
3. Anbefaling om ammevarighet til minst to år

1. Beskytt kilden til morsmelk: Mors melkeproduksjon

For at barn skal få morsmelk, er det grunnleggende at mødre produserer melk og at de får den informasjonen og veiledningen de trenger til å amme så lenge de ønsker.

Helsepersonell kan derfor ikke bare anbefale mødre å amme, de må også ha kunnskapen som trengs for å hjelpe mødrene, og for eksempel vite at mors melkeproduksjon er ekstra sårbar ved ammestart og i overgang til fast føde.

Retningslinjene bør derfor understreke betydningen av kyndig ammeveiledning i alle ledd i helsetjenesten, og beskrive hva dette innebærer.

Vi vet dessuten at ammingen er under press fra flere kanter. Puppen har ikke et markedsføringsbudsjett.

Vi oppfordrer derfor til at det påpekes at helsepersonell skal være oppmerksomme på morsmelkerstatnings- og barnematindustrien sine strategier og forsøk på påvirkning av helsepersonell og foreldre (1).

2. Tydelige anbefalinger rundt innføring av fast føde

Vi i Ammehjelpen ser ingen grunn til å endre hovedanbefalingen om fullamming til seks måneder. Men vi ser at det trengs tydelige anbefalinger rundt dette, og at det også trengs nyanseringer rundt mulige behov for tidligere oppstart, tidligst ved 17 uker, slik at foreldre kan ta informerte valg.

Vi opplever at både mødre og helsepersonell blir veldig usikre når sterke stemmer anbefaler noe helt annet enn offentlige helsemyndigheter, og ikke vet hvem de skal stole på.

Vi ser at dette går ut over troverdigheten til både barneleger og helsesykepleiere.

Vi er i kontakt med mødre som har hørt at det nå er anbefalt å starte med fast føde fra tre måneder, og vi ser at det blir hviskeleken i noen miljøer der ute, der små smaksprøver blir til innføring av fast føde generelt.

Dette kan vi også se igjen i forskning fra Sverige, der tidlig intro av små smaksprøver er assosiert med kortere varighet av amming (2).

I resten av verden har andelen som fullammer til seks måneder økt, mens vi i Norge opplever det motsatte (3).

3. Anbefaling om ammevarighet til minst to år

Både WHO, Unicef, den amerikanske barnelegeforeningen og NICE i England anbefaler fullamming til seks måneder og amming til to år og gjerne lenger (4–6).

De ser på det store folkehelsebildet når de kommer med anbefalinger rundt dette temaet – noe vi tenker vi også er tjent med i Norge.

Flere av helseeffektene for både mor og barn henger sammen med varighet av amming (7).

Vi mener derfor at når disse retningslinjene nå skal utvides til å gjelde barn opp til to år, vil det være naturlig å samtidig endre anbefalingen om amming til hele andre leveår og gjerne lenger, så lenge mor og barn trives med det.

Å støtte amming er en langsiktig investering i folkehelsa, uansett hvor i verden man bor.

Tema

Ammeinnlegget

Om NRK Folkeopplysningen: Amming og alkohol

Informasjon rundt amming og alkohol bør inneholde flere nyanser enn det som presenteres i NRK Folkeopplysningen sitt innslag om temaet.

I 2018 publiserte NRK Folkeopplysningen et innslag om alkohol og amming, der de viser utdrag fra det som den gangen sto i Ammehjelpens artikkel om emnet. Vi ser at dette fortsatt deles i sosiale medier når spørsmål omkring amming og alkohol dukker opp.

I perioden da dette ble publisert på NRK, jobbet frivillige ammehjelpere med en oppdatering av innholdet i artikkelen vår. Vi var så godt som ferdige, og ventet bare på informasjon fra norske helsemyndigheter. At innholdet var under oppdatering sto også tydelig i den gamle artikkelen.

Det hadde vært god presseskikk av NRK Folkeopplysningen å kontakte oss i produksjonsfasen, og før innslaget ble publisert, slik at vi fikk sjansen til å kommentere temaet.

NRK Folkeopplysningen tok utgangspunkt i samme forskning (fra 2014) som er omtalt i vår nåværende artikkel.

Vi mener at informasjon rundt amming og alkohol bør inneholde flere nyanser enn det som kommer frem i NRK Folkeopplysningen sitt klipp om temaet.

NRK fokuserte hovedsakelig på det forskerne formidlet om mengden alkohol i melka, og om denne mengden kan være farlig for barnet der og da – og lite på usikkerheten rundt potensielle langtidseffekter av høyt alkoholinntak over tid, andre negative effekter alkohol kan ha på ammingen (som også var nevnt i forskningen NRK refererte til, men som de ikke nevnte) – eller at inntak av alkohol er en risiko i forbindelse med samsoving.

Hvis en ammende mor drikker alkohol, vil alkoholen gå i melka, men barnet vil få i seg svært små mengder alkohol. Det er ikke påvist at det er skadelig for barnet at den ammende drikker litt alkohol av og til (kilde).

Men dette betyr ikke at alkohol i morsmelk aldri kan påvirke barnet eller ammingen negativt.

Ettersom det ikke er etisk forsvarlig at forskere gir ammende mødre alkohol over lengre tid for å undersøke hvordan det påvirker barnet, så er det ikke mye forskning på området.

På grunn av dette er det ikke mulig å vite helt sikkert hvor grensen går for hvor mye alkohol et barn tåler å få gjennom morsmelk.

Helsedirektoratet anbefaler derfor at ammende bør vente med å drikke alkohol til seks uker etter fødsel og begrense inntaket i månedene etterpå. De baserer anbefalingene sine på et føre-var-prinsipp, nettopp fordi de ikke vet hvor lite som skal til før barn tar skade av alkohol.

Å drikke alkohol kan også redusere melkeproduksjonen, forsinke utdrivningsrefleksen, og påvirke barnets søvn – noe som kan være fint å ha i bakhodet når du skal ta et informert valg om du skal drikke eller ikke. Det er også viktig om du drikker mye og ofte, eller litt av og til. Daglig inntak av alkohol over tid kan skade barnets utvikling. Det kan også gi kortere ammeperiode (kilde).

Det er ikke anbefalt å ta seg av babyen hvis man er påvirket av alkohol. Alkohol kan gjøre deg mindre sensitiv overfor barnets signaler.

Det er heller ikke anbefalt at du sover i samme seng som barnet hvis du har drukket alkohol. Utfordringen er at samsoving ofte skjer, uansett om det var planlagt eller ikke.

Samsoving er i seg selv ikke farlig. Men uplanlagt samsoving der babyen for eksempel havner oppi senga sammen meg deg i løpet av natta etter at du har drukket alkohol, kan være farlig.

Les mer om alt dette i Ammehjelpens artikkel om amming og alkohol.

Tema

Ammeinnlegget

Hvem fortjener Ammehjelpens begeistringspris?

Har du fått god hjelp til ammingen av helsepersonell? Ammehjelpens begeistringspris er en oppmuntring til offentlig helsepersonell som satser på faglig kvalitet og omsorg i barseltiden.

Har du fått god hjelp til ammingen av helsepersonell?

Ammehjelpens begeistringspris har siden 2011 blitt delt ut til en offentlig barsel/nyfødtavdeling eller helsestasjon som har utmerket seg som gode på ammeveiledning.

Vet du om en god kandidat til årets pris?

Fortell oss om din opplevelse!

Det du forteller om må ha skjedd i løpet av 2024.

Svar på disse spørsmålene…

• Når ble barnet ditt født?
• Hvilken institusjon fortjener Begeistringsprisen?
• Hvorfor akkurat denne institusjonen?
• Er det en eller flere enkeltpersoner som har gjort noe ekstra?
• Hadde du et problem?
• Hvordan ble det i tilfelle løst?
• Hva har denne institusjonen/personen(e) betydd for deg og din videre ammereise?

… og send det til stine.arnesen@ammehjelpen.no

Frist: 14. februar 2025.

Vinneren blir presentert på Ammehjelpens fagseminar i Oslo fredag 4. april 2025. Vi vil også legge ut informasjon om tildelingen i sosiale medier.

Om Ammehjelpens begeistringspris

Norske helsearbeidere blir stadig dyktigere på ammeveiledning, og vi ønsker å hedre en institusjon som gjør en særlig innsats for mødre som ammer.

Vi ønsker å fokusere på positive ammeopplevelser som styrker mødrenes selvfølelse og er med på å knytte bånd mellom mor og barn.

Prisen skal være en oppmuntring til dem som satser på faglig kvalitet og menneskelig omsorg i den viktige barseltiden.

Prisen skal gå til en offentlig helsestasjon, barselavdeling eller lignende som har gjort noe bra for ammende mødre i løpet av året som har vært. Den kan unntaksvis gis til en enkeltperson.

Kun mødre med babyer kan nominere kandidater, og de må ha en selvopplevd historie å fortelle, fra året som har vært.

Juryen består av Ammehjelpens sentralstyre og ledelse.

Prisen deles ut årlig i forbindelse med Ammehjelpens fagseminar. De øvrige nominerte nevnes også.

Prisen er gratis deltagelse på Ammehjelpens fagseminar, diplom, samt heder og ære 🏆

Tidligere prisvinnere

2025: Nyfødtintensiven på Haukeland

2024: Barsel B, OUS.

2023: Føde- og barselavdelingen ved Kongsvinger sykehus.

2022: ABC-enheten ved OUS, Ullevål sykehus.

2021: Helsestasjonen Våler i Viken

2020: Sentrum helsestasjon, Tromsø

2019: Føde- og barselavdelingen ved Drammen Sykehus

2018: Barselavdelingen ved UNN i Tromsø

2017: Kvinne/barn klinikken avdeling Lofoten

2016: Helsesøster Anita Skjellerud, Bryn helsestasjon, Bærum

2015: NyfødtIntensiv St. Olavs Hospital Trondheim

2014: Ingen utdeling fordi Ammehjelpens fagseminar arrangert på Island

2013: Barnepleier Leonides Leonen Gelacio, Sagene helsestasjon

2012: Tynset Fødestue

2011: Barselpoliklinikken i Kristiansand

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens guide til gravide

Er du gravid? Lurer du på om du trenger å forberede deg til amming og tiden etter fødsel? Her finner du det du trenger å vite.

Hva er Ammehjelpen, og hvordan kan du få hjelp av oss?

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon. Siden 1968 har vi stilt opp for våre medsøstre med gratis støtte, informasjon og veiledning.

Ammehjelpen.no er Norges største kilde til oppdatert kunnskap om amming og morsmelk. Vi skriver også om flaskemating, søvn og om hvordan normale spedbarn oppfører seg.

Vi i Ammehjelpen vet at amming kan være fantastisk, praktisk og avslappende. Vi vet også at amming kan være krevende, slitsomt og frustrerende – spesielt i begynnelsen.

Og vi vet at det ofte hjelper å snakke med noen som har opplevd det samme.

Vi hjelper deg uansett om du ammer litt, ammer mye, eller vil slutte å amme.

Du kan kontakte oss både før og etter fødsel. Vi kan også svare på spørsmål fra partner og andre.

Her finner du informasjon om hvordan du kan komme i kontakt med en ammehjelper på telefon, epost eller via sosiale medier: 

❓Trenger du ammehjelp?

Utstyrsguide: Hva trenger du egentlig i fødebagen og hjemme?

Det er ikke så lett å vite hva man egentlig trenger av klær og utstyr i tiden etter fødsel – og hva som bør med i fødebagen og ikke.

Gravide er en attraktiv gruppe forbrukere som mange ønsker å nå ut til, og det er mye smart markedsføring der ute. En del babybutikker har for eksempel egne lister over utstyr de mener du trenger.

Det er i utgangspunktet svært lite du egentlig trenger å kjøpe før fødselen: Babyen trenger for eksempel stort sett bare bleier og klær/tepper for å holde varmen – i tillegg til en voksen kropp å være inntil og mat etter behov.

Noe utstyr og hjelpemidler kan såklart være nyttig å ha, både i fødebagen og hjemme. Men hva?

Vi har laget en utstyrsguide som forhåpentligvis kan gjøre det litt enklere for deg. Den tar for seg et utvalg av noen av de ulike produktene og hjelpemidlene som finnes, og som vi vet at mange mødre bruker/kjøper. Vi sier også litt om noen fordeler og ulemper ved de ulike produktene:

❓Hva trenger jeg av utstyr etter fødsel?

Barselplan og fødebrev: Hvordan forberede seg?

Mange gravide forbereder seg til barseltid ved å bruke mye tid og penger på å gjøre huset klart til babyen kommer. Å researche utstyr og å kjøpe det man (tror man) trenger er en del av redebyggingen. Det kan være en del av forberedelsen til å bli mamma, noe som kan oppleves både meningsfylt og fint.

Men dette bør ikke være den eneste måten du forbereder seg til barseltiden på. Som fersk mamma trenger du mer enn riktig utstyr 💛

Det aller viktigste du trenger er oppdatert informasjon og kunnskap om det du skal gjennom – og hjelp, veiledning og støtte, både fra kretsen rundt deg og fra helsepersonell.

Dette kommer ikke alltid av seg selv.

Å ta vare på et spedbarn er en fulltidsjobb, spesielt de første dagene og ukene.

Svært mange blir overrasket over hvor mye tid de bruker på å dekke spedbarnets grunnleggende behov – og hvor vanskelig det kan være å få dekket sine egne grunnleggende behov. 

Du trenger derfor å vite hvordan du best kan ta vare på deg selv slik at du på best mulig måte kan ta vare på babyen din.

Ved å lage en barselplan må dere tenke gjennom ulike scenarier som kan oppstå etter fødsel. Det er kanskje ikke så lett å se for seg, men det kan være lurt å prøve.

Målet med en barselplan er å gjøre dere tryggere på det som venter dere, og sørge for at dere vet hvor dere kan oppsøke oppdatert og pålitelig informasjon, og få støtte og hjelp, i tilfelle dere trenger det.

Mens fødebrevet er et hjelpemiddel for helsepersonell som skal hjelpe deg under og rett etter fødsel, så er barselplanen et hjelpemiddel for dere i perioden etter hjemkomst fra barsel.

Her får du tips til hva fødebrevet og barselplanen bør inneholde:

❓ Hvordan lage barselplan?

Ammestart: Hvordan få en best mulig start?

Kjenner du på at informasjon om amming kan virke overveldende eller vanskelig å forholde seg til?

Du kommer langt ved å vite litt om fem viktige punkter for en god ammestart:

• Hudkontakt med babyen
• Legg til rette for en ammestilling som er behagelig for både mor og barn
• Hyppig amming: Minst 8-12 ganger pr døgn
• Amming er et samarbeidsprosjekt med partner eller annen støtteperson.
• Kunnskap om normal spedbarnsatferd

De fire første punktene er basert på forskning i regi av Kompetencecenter for amning i Danmark. Mødre som ble veiledet ut fra disse punktene hadde større sjanse for å fullamme til seks måneder, og barna hadde lavere risiko for å bli re-innlagt på sykehus på grunn av utfordringer rundt amming/ernæring.

Det femte og siste punktet er basert på forskning omkring årsaker til ammeslutt i barnets første år. «Lite melk» blir av mødre (både i Norge og i resten av verden) oppgitt som én av de viktigste årsakene til introduksjon av morsmelkerstatning eller ammestopp.

At «lite melk» oppgis som årsak er imidlertid ikke det samme som at babyen faktisk får for lite melk, eller at mor ikke er i stand til å produsere nok melk. Det er vanlig at normal spedbarnsatferd som gråt, uro og hyppig amming feiltolkes som tegn på lite melk, både av foreldre og helsepersonell (kilde).

Hvis du tror at du har lite melk er det lurt å kontakte helsestasjonen, slik at de kan finne ut om babyen får nok melk, og veilede deg omkring amming ut fra dine behov.

Vi har laget en oversikt over det viktigste du som gravid eller fersk mamma trenger å vite om amming rett etter fødsel og i barseltiden:

❓ Hvordan får en god ammestart?

Barseltid: Hva er viktig å vite om tiden etter fødsel?

Lurer du på hva som er vanlig å oppleve når babyen er født?

Gruer du deg til barseltiden, fordi «alle» har sagt at det blir så strevsomt? Eller bare gleder du deg? Har du ikke tenkt på det i det hele tatt? Eller noe midt i mellom?

Barseltiden defineres ofte som de første seks ukene etter fødsel.

Hva som venter på den andre siden er kanskje ikke så lett å se for seg, fordi fødselen står som en vegg foran. Noen ganger kan vi se det for oss i glimt, gjennom et filter av forventninger som er farget av historier vi har hørt, og menneskene rundt oss.

Kanskje blir det sånn, kanskje ikke.

Det kan skje ting vi ikke hadde sett for oss, både gode og dårlige.

Kanskje vil alt gå på skinner. Kanskje ikke.

Du kan ikke vite hvordan din barseltid kommer til å bli – men det er likevel noe som er felles for veldig mange.

Vi har laget en guide som kan hjelpe deg på veien:

❓Hva trenger jeg å vite om barseltiden?

Vil du følge oss i sosiale medier?

🎈 Instagram: Støtte og hjelp til ferske (og ikke så ferske) foreldre

🔰 Ammehjelpsgruppen: Lukket gruppe på Facebook for gravide, ammende, ammehjelpere og kvinnelig helsepersonell

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens fagseminar 2025

Påmeldingen til Ammehjelpens fagseminar 2025 har åpnet! Årets tema er kritiske tidspunkter i ammeforløpet: Ammestart, oppstart av fast føde, søvn 6-12 måneder og jobbstart.

⭐ NYHET!

Hvis du gikk glipp av årets fagseminar, tilbyr vi nå muligheten til å kjøpe tilgang til opptaket. Du kan se det så mange ganger du vil fram til 2. juni 2025.

✅ Her kan du kjøpe tilgang til Ammehjelpens fagseminar 

Praktisk info

Tid: Fredag 4. april 2025
Sted: Helsedirektoratet, Vitaminveien 4, 0483 Oslo

Det er også mulig å delta digitalt (fra hvor som helst i landet) med tilgang til seminaret fram til 2. juni 2025. Det digitale seminaret kan sees så mange ganger du ønsker i løpet av denne perioden.

Det er åpent for alle interesserte, både helsepersonell, studenter og andre.

❗️Påmeldingsfrister:
Fysisk: 25. mars 2025
Digitalt: 2. april 2025

❓Spørsmål? Send e-post til fagseminar@ammehjelpen.no

Godkjent for klinisk fagstige med 5 timer av Jordmorforeningen, Fagforbundet og NSF.

Prisen for fysisk seminar inkluderer lunsj og pausemat.

Priser

Fysisk seminar: Kr. 1500,-
Digitalt seminar: Kr. 1200,-

Studentpriser:
Fysisk seminar: Kr. 1200,-
Digitalt seminar: Kr. 900,-

Gruppebillett:
Digitalt seminar: Kr. 3000,-

Vi har fått flere forespørsler om det er lov å vise seminaret i forbindelse med egne fagdager på helsestasjoner og barselavdelinger, og med en gruppebillett kan man det. Denne billetten lønner seg hvis dere er flere enn to personer som vil delta digitalt.

Digital billett gir tilgang til opptaket fram til 2. juni og kan sees et ubegrenset antall ganger

✅ Påmelding til Ammehjelpens fagseminar 

⚠️ Ammehjelpere melder seg på via egen lenke.

Program

Årets tema er:

«Mind the gaps» – kritiske tidspunkter i ammeforløpet.

Vi tar for oss ammestart, oppstart av fast føde og jobbstart, hvordan ulike faktorer i disse periodene kan påvirke den videre ammingen – og hvordan helsepersonell kan veilede ammende i disse fasene.

Fagseminaret er rettet mot alle som jobber med ammende og inneholder en god blanding av forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap formidlet av dyktige fagpersoner.

Du kan altså forvente nyttig og praksisnært faglig påfyll, uansett om du har mye eller lite erfaring med ammeveiledning.

NB! Det kan bli endringer i programmet.

09.00-10.00 Registrering 

10.15-10.30 Velkommen

• Utdeling av Ammehjelpens begeistringspris 2025.

10.30-12.00  Ammestart, de første ukene

• Forutsetninger for en god ammestart. Tine Greve

• Risikobabyer på barsel. Cecilie Revhaug 

• De første ukene hjemme. Tine Greve

12.00-13.00 Lunsj 

13.00-14.00 Helsedirektoratets arbeid med amming og spedbarnsernæring 

• Gry Hay, Ann-Magrit Lona, Anne Bærug og Hanne Mosand Bliksås​.

14.00-14.20 Pause 

14.20-1540  Amming fra 6-12 måneder, tilbake på jobb 

• Forutsetning for opprettholdelse av amming og melkeproduksjon i 2. levehalvår. Tine Greve

• Søvn og amming om natta; hva er normalt? Camilla Krogli Hansen

• Ammefri; hvordan fungerer det egentlig? Erfaringer fra Ammehjelpen. Marianne Henriksen og Åshild Riise

1540-1600: Avslutning

Om foredragsholderne

Tine Greve
Ammehjelper, jordmor og internasjonalt godkjent ammeveileder (IBCLC). Hun jobber som jordmor og ammeveileder på Bambus familieklinikk, avdeling Bærum. Hun har tidligere vært studieveileder ved Videreutdanning i ammeveiledning. Hun har i mange år undervist i ammeveiledning ved flere jordmor- og helsesykepleierutdanninger i Norge og holder kurs for både helseforetak og kommunehelsetjenesten. 

Cecilie Revhaug
Spesialist i barnemedisin, ammehjelper og PhD. Hun jobber som barnelege ved sykehuset Telemark.

Gry Hay
Ernæringsfysiolog, dr. philos. Spesialrådgiver, Helsedirektoratet, avdeling for barne- og ungdomshelse. Hun har arbeidet i Helsedirektoratet siden 2010 og har fagansvar for Helsedirektoratets arbeid med amming, spedbarnsernæring og ernæring for gravide og ammende. Hun har, i samarbeid med Enhet for amming, FHI, laget «Alt om spedbarnsmat» på Helsenorge (helsenorge.no/spedbarnsmat) med 70 filmer og korte tekster om amming og spedbarnsernæring. I 2025 er hovedoppgaver oppdatering av Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring, i tråd med nye nordiske ernæringsanbefalinger, og internasjonalt arbeid knyttet til amming og markedsføring av morsmelkerstatninger. Gry Hay har doktorgrad i ernæring fra Universitetet i Oslo. Avhandlingen omhandlet jern-, folat- og vitamin B-12 status hos norske sped- og småbarn.

Anne Bærug
Ernæringsfysiolog, ph.d. Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avd. for barne- og ungdomshelse. Hun var en av initiativtakerne til innføring av WHO/UNICEFs Mor-barn-vennlig sykehus i Norge i 1993. Hun var leder for tidligere Nasjonal kompetansetjeneste for amming fra 2005 til 2019. Fra 2024 har hun arbeidet i Helsedirektoratet som har overtatt hovedansvaret for å beskytte, fremme og støtte amming på nasjonalt nivå. Hun har gjennomført en effektstudie som fant at Ammekyndig helsestasjon økte varigheten av fullamming. Dette var en av grunnene til at EU kommisjonen har evaluert Ammekyndig helsestasjon som en «beste praksis», og at flere europeiske land nå vil innføre dette programmet i forbindelse med EUs JA PreventNCD – Reducing Europe’s cancer and NCD burden. Hun var koordinator for WHOs Vekststudie som resulterte i vekstkurver basert på morsmelkernærte barns vekst. Anne er æremedlem i Ammehjelpen.

Ann-Magrit Lona
Helsesykepleier med master i folkehelse, ammeveileder NKA og IBCLC, seniorrådgiver ved Helsedirektoratet, Avdeling for barne- og ungdomshelse. Hun har lang erfaring innen ammeveiledning og folkehelse gjennom helsestasjonsarbeid i Trondheim kommune. Hun startet ved Nasjonal kompetansetjeneste i amming (NKA) i 2020, før hun ble overført til Enhet for amming i Folkehelseinstituttet. Fra 2024 har hun arbeidet i Helsedirektoratet. I 2021 gjennomførte hun en nasjonal tverrsnittsundersøkelse blant jordmor- og helsesykepleierstudenter, som avdekket lav mestringstro og kunnskapsnivå i ammeveiledning. Kun 30 % av studentene oppnådde tilfredsstillende kunnskapsnivå etter avsluttet undervisning. Dette førte til at hun ledet utviklingen av AmmE-læring, et digitalt opplæringsprogram for ammeveiledning, der hun også er faglig ansvarlig. Nettkurset er nå implementert i de fleste jordmor- og helsesykepleierutdanningene i Norge. Hovedfokuset hennes ved Helsedirektoratet er å støtte og veilede helsestasjoner som ønsker å implementere Mor-barn-vennlig standard: Ammekyndig helsestasjon, med mål om å beskytte, fremme og støtte amming i praksis. I tillegg underviser hun i amming ved flere jordmor- og helsesykepleierutdanninger.

Camilla Krogli Hansen
Ammehjelper, journalist og kommunikasjonsrådgiver som har jobbet ved en barselavdeling – og blir ferdig utdannet sykepleier i juni 2025. Hun har arbeidet med kommunikasjon siden 2008, og har vært en del av Ammehjelpen siden 2015, som ammehjelper, styremedlem og nestleder. I 2018 fikk hun ansvar for å oppdatere alt innhold på Ammehjelpens nye nettside som ble lansert i 2019. Hun er nå ansatt som redaktør i 50 % stilling, noe som innebærer at hun skriver og oppdaterer det aller meste av innholdet på ammehjelpen.no. Hun har i tillegg hovedansvar for Ammehjelpens eksterne kommunikasjon, blant annet via sosiale medier: Ammehjelpens åpne side på Facebook og Instagram.

Marianne Henriksen
Ammehjelper, jurist og nestleder i Ammehjelpens styre.

Åshild Riise
Ammehjelper, vikarierende daglig leder i Ammehjelpen og lærer. 

🌿 Meld deg inn i Ammehjelpsgruppen
🌷 Følg oss på Instagram
🌟 Følg oss på Facebook
💌 Meld deg på nyhetsbrev fra Ammehjelpen

✅ Påmelding til Ammehjelpens fagseminar 

Tema

Ammeinnlegget