Forskere vil ha slutt på markedsføring av morsmelkerstatning i hele verden

Forfatterne av en ny serie fra det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet vil ha mer kunnskap om normal spedbarnsatferd i samfunnet og forbud mot all markedsføring av morsmelkerstatning.

Kunnskap om normal spedbarnsatferd fremmer amming

Produsenter av morsmelkerstatning har over flere tiår brukt strategier for markedsføring som spiller på ferske foreldres usikkerhet.

Det skriver forfatterne av en serie forskningsrapporter nylig publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet (1).

Serien tar blant annet for seg hvordan vanlig spedbarnsatferd som uro og hyppige nattlige oppvåkninger blir fremstilt som unormalt.

I andre land, for eksempel i Storbritannia, er det vanlig med flere ulike typer morsmelkerstatning enn det vi har her. Det finnes blant annet mme som er merket med «sultne barn», anti-refluks og «god-natt». Produsentene har imidlertid ikke bevis for at det fungerer på den måten de framstiller det som.

I Norge har vi ikke alle disse ulike typene morsmelkerstatning, men vi har mange eksempler på hvordan morsmelkerstatning presenteres som løsningen på ulike utfordringer for babyer som i utgangspunktet fullammes:

• Lite søvn? Gi en flaske mme på kvelden for at babyen skal sove bedre

• Urolig baby? Kanskje allergisk mot kumelkprotein, prøv kumelkfri mme

• Baby «virker ikke fornøyd» etter amming? Tilby en flaske mme for å sjekke om han fortatt er sulten

• Babyen spiser «hele tiden»? Kanskje du har næringsfattig melk, prøv en flaske mme

Mange foreldre gir derfor morsmelkerstatning til babyen for å prøve å fikse det de oppfatter som et problem.

Disse rådene kan virke uskyldige. Men de er ikke nødvendigvis gode, og de kan ha stor innvirkning på melkeproduksjonen.

• Søvn- og våkenmønsteret den nyfødte har på morsmelk er i de fleste tilfeller både normalt og gunstig. Hyppige oppvåkninger er bra for den nyfødte, selv om det kan være slitsomt for oss. Amming om natta er viktig for melkeproduksjonen. Mme er tyngre å fordøye, og kan gi mageknip.

• At babyen er urolig kan ha mange andre årsaker enn allergi. Hvis babyen skulle være allergisk, så kan mammaen kutte kumelk fra egen kost og amme videre.

• Det er mange årsaker til at babyer ikke virker fornøyde. De fleste nyfødte vil dessuten på refleks svelge hvis de får melk i munnen for å beskytte luftveiene. Det betyr ikke alltid at de er sultne. De eneste sikre tegnene på at den nyfødte får for lite melk er færre bleier med tiss og bæsj, og at vektoppgangen ikke er som forventet.

• Det er normalt at nyfødte vil ammes tilnærmet hele tiden, gjerne hver 1-2 time. Amming dekker mange andre behov enn sult. Det er en myte at noen mødre har næringsfattig melk.

Hvis en mamma begynner å gi morsmelkerstatning fordi hun tror det er noe feil med måten babyen oppfører seg på, tviler på egen produksjon eller tror det er noe galt med melka, så er det lett å komme inn i en ond sirkel der melkeproduksjonen faktisk går ned. Én flaske blir lett til flere, og det gir mindre og mindre stimulering av melkeproduksjonen.

At en mamma tror at hun har for lite melk – selv om hun ikke nødvendigvis har det – er på verdensbasis den vanligste årsaken til å gi morsmelkerstatning (2). Det er også en vanlig årsak til at mødre slutter å amme før de egentlig hadde tenkt.

Forfatterne av rapportene i The Lancet kommer med en rekke anbefalinger. Én av dem er at myndighetene må sørge for at foreldre får oppdatert informasjon om amming og spedbarnsatferd, at foreldre får bedre støtte – og at helsepersonell og samfunnet ellers får mer kunnskap omkring dette temaet(2).

– Det er vanlig at babyer gråter, og det er vanlig at de er våkne om natten. Men undersøkelsene som er publisert i The Lancet, dokumenterer hvordan dette brukes bevisst i markedsføringen med slagord som «vi selger søvn», sier Anne Bærug ved Enhet for amming ved FHI til Aftenposten.

Bruk av morsmelkerstatning, og dermed mindre eller ingen amming, kan øke risikoen for ulike sykdommer hos både mor og barn. Det er altså ikke det samme om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning. Det kan du kan lese mer om her: Har det noe å si om babyen får morsmelk eller mme?

«How we feed and care for our young has a lifelong effect on individual, societal, and environmental wellbeing. The CMF industry deploys a sophisticated and highly effective marketing playbook to turn the care and concern of parents and caregivers into business opportunities. Although CMF is a commodity that serves a purpose for some families, it does not come close to breastfeeding and breastmilk in terms of composition, immune properties, and contribution to health and development.» (3).

– Et åpenbart forsøk på å prøve å omgå loven

Europeiske produsenter av morsmelkerstatning bruker tall på boksene for å gi inntrykk av at det er en stige du må følge fra nyfødt og oppover.

Men man kan i følge både WHO, Unicef (5,6) og engelske helsemyndigheter (NHS) bruke morsmelkerstatning merket med 1 hele det første året. NHS skriver at det i følge forskning ikke har noen fordeler for babyen å bytte til tilskuddsblanding (merket med 2) ved seks måneder.

I USA er det lov å reklamere for alle typer morsmelkerstatning, og der har de ikke en tallstige: De skiller mellom infant formula (fra 0-12 måneder) og toddler milk (fra 12 måneder).

I Norge er det ikke lov å reklamere for morsmelkerstatning eller tilskuddsblanding rettet mot spedbarn under 12 måneder, merket med 1 og 2.

Men det er lov å reklamere for det én av produsentene kaller melkedrikk, merket med 3 og 4, som er beregnet på barn over 12 måneder.

Melkedrikk (eller toddler milk) er imidlertid et unødvendig produkt, følge både WHO, Unicef (4), engelske helsemyndigheter (NHS) og amerikanske helsemyndigheter (CDC).

Måten produsentene omtaler disse produktene på får det til å høres ut som om de gir barnet helsegevinster, noe som ikke er riktig. I følge helsemyndighetene kan barna heller få kumelk eller beriket plantemelk fra 12 måneder.

Melkeerstatnings-produktene det i Norge kan reklameres for ligner både i navn og i utseende på produkter som det ikke er lov å reklamere for. Dette kan kalles krysspromotering, noe som betyr at man bruker et produkt for å reklamere for et annet.

På lederplass kaller The Lancet dette for et åpenbart forsøk på å omgå loven som forbyr reklame rettet mot spedbarn (1).

Puppen har ikke et markedsføringsbudsjett

Industrien som produserer melkeerstatning er ikke regulert. Metodene de bruker i markedsføring og lobbyering påvirker den globale forekomsten av amming negativt, i følge forskningen forfatterne viser til i rapportene i The Lancet.

Industrien som produserer melkeerstatning genererer inntekter på rundt 550 milliarder kroner (!), og de bruker rundt 30 milliarder kroner (!) på markedsføringsaktiviteter – per år (1).

Puppen har naturlig nok ikke et tilsvarende markedsføringsbudsjett, og tjenester som støtter amming får ikke de ressursene som trengs – for eksempel vi i Ammehjelpen.

Under femti prosent av verdens babyer får morsmelk etter anbefalingene fra WHO, som er fullamming til seks måneder og morsmelk som en del av kosten til minst to år.

De oppfordrer derfor til en global enighet om forbud mot markedsføring av alle typer melkeerstatning rettet mot barn (3).

Nigel Rollins, med-forfatter og barnelege i WHO, sa følgende til The Guardian:

– Infant feeding affects survival, lifelong health and child development. That makes how it is sold different to deciding what fridge or running shoe to buy.

Informasjon om mating av spedbarn skal komme fra kilder uten bindinger til barnematindustrien og holdes helt unna kommersiell markedsføring.

Forfatterne mener blant annet at innholdet i melkeerstatningsprodukter bør reguleres like strengt som legemidler. Emballasjen bør være nøytral med tekst bestemt av nasjonale myndigheter, noe som vil hindre at emballasjen brukes i markedsføring.

I omtaler av produktene på nett og andre steder kommer produsentene i dag med ulike påstander om innholdet i produktene, for eksempel at innholdet gir ulike helseeffekter for barnet. I følge en ny studie publisert i det medisinske tidsskriftet BMJ har slike påstander som regel liten eller ingen støtte i robust forskning. Forskerne viser også til at markedsføring av morsmelkerstatning bidrar til å redusere forekomsten av amming. De ønsker derfor å forby at produsentene kan reklamere for produktet sitt gjennom å komme med påstander om helseeffekter (7).

Produsenter av morsmelkerstatning har informasjon om amming og morsmelk på nettsidene sine, i tillegg til tips og råd til prøvere, gravide og småbarnsforeldre (!) – og en oversikt over hvilke produkter de selger.

Forfatterne av rapportene i The Lancet mener at all informasjon som familier mottar om spedbarnsmat må være helt uavhengig fra påvirkning fra industrien for å sikre at foreldre kan ta informerte valg. 

I følge WHO-koden og mor-barn-vennlig standard skal ikke helsepersonell bruke produktnavn om morsmelkerstatning i samtale med foreldre. Fagmøter for helsepersonell skal heller ikke sponses av barnematindustrien, men vi vet at alt dette skjer i Norge.

Amming som en menneskerett

Forfatterne av rapportene knytter amming til menneskerettigheter. Mme-industriens markedsføringsmetoder bidrar til brudd på disse.

Myndighetene har plikt til å legge til rette for foreldre får informasjon om spedbarnsernæring fra troverdige kilder, ikke fra selskaper med kommersielle interesser.

FNs barnekonvensjon tar for seg barns menneskerettigheter og barns krav på spesiell beskyttelse. Den gjelder for alle barn i hele verden. 

«Barnet har rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard», står det i barnekonvensjonen. Dette handler om flere områder innenfor barns helse, blant annet ernæring.

Morsmelk den melka spedbarn er «ment» å skulle få. Morsmelk er standarden som alternativet må sammenlignes med. Les mer om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Morsmelk er ikke bare en rettighet for barna. Kvinner har også rett til å amme, og til å få den hjelpen og støtten de trenger til å nå målene sine:

Cecilia Tomori, én av forfatterne bak studien, sa følgende til CNN:

– We want to make sure that they understand that it is not up to individual women and mothers to do breastfeeding, that it’s actually their right, and it is part of health as a human right that they have all the support and the enabling environments that they deserve.

Dette betyr ikke at alle mødre må amme. Ikke alle kvinner kan amme. Det finnes mange grunner til at det både er nødvendig og riktig med morsmelkerstatning.

Alle mødre skal få den hjelpen og støtten de trenger, uansett om de fullammer, delammer eller ikke ammer i det hele tatt.

Kritikk av måten morsmelkerstatning markedsføres på er IKKE en kritikk av mødre som må eller vil bruke morsmelkerstatning.

Makt-ubalansen må jevnes ut

Forfatterne anbefaler videre:

• at kvinner må tilbys kvinnesentrert omsorg i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid

• at nasjonale myndigheter og samfunnet anerkjenner verdien av omsorgsarbeid

• at omsorgsarbeid synes i økonomiske systemer

• at kvinner og barns rettigheter beskyttes

De skriver imidlertid at hvis ikke makt-ubalansen mellom private kommersielle interesser og personer/instanser som har makt og myndighet til å beskytte mor og barns rettigheter ikke utjevnes, så vil det ikke skje noen endringer.

Men de har tro på det er mulig hvis anbefalingene de kommer med blir tatt på alvor.

Les mer fra The Lancet:

The Lancet: Breastfeeding Series 2023

The Lancet Editorial: Unveiling the predatory tactics of the formula milk industry

Les også:

Redd Barna: Kampen mot melkepulvercowboyene

Redd Barna: Aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning

WHO reveals shocking extent of exploitative formula milk marketing

WHO: Scope and impact of digital marketing strategies for promoting breastmilk substitutes

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpen har de beste støttespillerne

Medlemmene i Facebook-gruppa MoneyPenny Norge har stemt fram Ammehjelpen som vinner av årets 8. mars-spleis.

Hvert år avgjør medlemmene i gruppa hvilken frivillig organisasjon pengene skal gå til, og i år ble det altså oss.

Vi er både stolte, takknemlige og glade!

Vi i Ammehjelpen vil at alle ammende skal få den hjelpen og støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker. Vi støtter den som vil fullamme, delamme og den som ønsker å slutte å amme.

Her finner du spleisen: spleis.no/project/309365

Her kan du lese mer om hvorfor de er viktig at Ammehjelpen finnes.

PS. Tusen takk til alle som støtter oss, spesielt til Miriam som både har støttet Ammehjelpen OG har skrevet så fine ord 🥺🧡

Tema

Ammeinnlegget

Månedens laktosaur: Marianne Steen

- Vårt overordnede mål var - og er - det samme: Å bli overflødig. Men siden vi ikke har blitt det på 50 år, må nok våre medsøstre fortsette sitt utrettelige, flotte arbeid med å spre informasjon og dele raust av sin kunnskap.

16 tåteflasker i skapet

Jeg var innlagt på klinikken og ventet tvillinger i 1978, og hjemme sto 16 tåteflasker i skapet og ventet.

Jeg ble jo unektelig litt nysgjerrig kvinnen i nabosenga som satt i skredderstilling og ammet det femte barnet sitt fra første stund.

– Les boken som ligger der borte under Bibelen først, så snakker vi etterpå, sa kvinnen i nabosenga.

Det var nok mitt livs viktigste råd. Det var Boken om amming av Elisabet Helsing med Gösta Hammarlunds flotte illustrasjon på forsiden. Jeg ble hekta fra første stund, jeg slukte boken rått og en ny verden åpnet seg.

Samtalene med moren i nabosenga var gode og hun formidlet videre det hun hadde lært av sin svigerinne, Siri Gjessing, som var ammehjelper.

Vel hjemme og godt i gang med vårt nye ammeliv, var mitt livs største seier å bytte inn alle de 16 tåteflaskene i butikken!

Tvillingkontakt i Ammehjelpen

En dag kom nabo Sidsel Bjelland innom på visitt. Hun var en sterk, aktiv kvinne på mange fronter og talte varmt om Ammehjelpen og om Oslo-gruppa som trengte en tvillingkontakt.

Senere da jeg satt på mitt første møte i Holtegaten, der kontoret lå og Oslo-gruppa hadde sine møter den gangen, var jeg veldig nervøs.

Jeg hadde en lite vellykket amming i tre slitsomme måneder med førstemann fem år tidligere. Den gang var permisjonen tre måneder, og etter jobbstarten opphørte ammingen. Denne gangen, i 1978, var jeg «bare» husmor som vi kunne være den gangen, og hadde ikke hatt noen reelle ammeproblemer.

Det praktiske løste jeg selv, og Elisabets ord i boken, var «Bautaen» i våre nye liv der den lå på ammeplassen vår. Ammingen bare gikk av seg selv liksom, fra starten på Aker sykehus og i de ni månedene det varte.

Og så satt jeg der da, på det første møtet mitt som godkjent Ammehjelper i 1979.

– Kunne jeg bidra i en hjelpeorganisasjon?

En klok ammehjelper, Anna Strand, sa at jeg framover skulle komme til å lære så utrolig mye som ikke kunne læres på noe kurs.  

– Så det løser seg av seg selv gjennom erfaringen du nå kommer til å få, sa Anna.

Kontorlivet i Ammehjelpen

Jeg kom raskt inn i det praktiske livet i organisasjonen, og fant jeg min rolle i Ammehjelpen. Etter en tid ble jeg frivillig medhjelper på kontoret og et livslangt samarbeids-vennskap med Anne-Karin Paulsen ble grunnlagt.

Senere flyttet vi til et nytt kontor Ammehjelpen fikk låne/leie av Mental Helse i St. Olavsgate. Vi i Oslo-gruppa sendte ut Ammenytt på dugnad derfra. Det ble fine kvelder med kombinerte møter dersom vi var mange nok.

Vi hadde også gjester som Else Nielsen fra Bodø som var på Oslobesøk, hun var ikke sen om å brette opp ermene. Hun var en stor inspirator med masse erfaring.

Redaksjonen for Ammenytt var den gang i Oslo og jeg ble ønsket velkommen av redaktør Øyvor Helle. I stuen hennes fikk jeg nyttige erfaringer og en arena som layout-medarbeider og kunne bidra med mitt.

Materiellet ble sendt oss av ammehjelpere rundt i landet, og vi sakset friskt i vei fra pressen for så å lime opp på A3-sider og sende til trykking. Vi hadde ikke data den gangen, det var kun fantasien som satte grensene.

– Ikke amming for enhver pris

Opp gjennom årene som Ammehjelper fikk jeg bidra med mye som var fint og morsomt. Men jeg holdt hele tiden hardest tak i det som var det viktigste for meg, nemlig grasrotarbeidet, det å gi ammeråd.

Utallige var samtalene med ofte svært fortvilete mødre. Godt var det når en gråtende mor ble forvandlet til en smilende da hun la på etter at vi hadde vært gjennom det som måtte til for at hun atter skulle få troen på at dette kunne hun klare.

Ofte var det viktig å bekrefte at det en mor tenkte for seg og sitt barn, faktisk var riktig, en enkel styrke å formidle videre.

De som har satt dypest spor i meg er fortvilete mødre som ikke ammet, av en eller annen grunn, og som var helt nedbrutt av presset de følte og den utrolige dårlige samvittigheten de hadde.

Elisabet Helsing sa en gang at det er ikke amming for enhver pris, de ordene har hjulpet flere. Det var godt når disse mødrene fikk tilbake tryggheten på sine valg og kunne gå rakrygget videre. Vi kan tross alt lese og har råd til «melkepulver for spedbarn», som jeg kaller det, vi har både kjeler, rent vann og strøm, alle forutsetninger for at det finnes en god løsning for en mamma og hennes valg.

A for Ammehjelpen

Rådgivningen stjal mange middager og familien kom ofte i andre rekke. I 20 år stod jeg oppført i Telefonkatalogen under A – for Ammehjelpen, en oppføring vi betalte for selv. Televerket kunne dessverre ikke gi oss gratis oppføring, vi søkte jo selvfølgelig om det også.

I mange år sendte jeg ut Kolikkbrosjyren (Kolikkbarnet 1979) fra kjøkkenet. Utallige var pakkene som ble sendt til helsestasjonene med håndskrevne fakturaer inni.

Som sagt, så var min arena på det praktiske planet og det ble mange fine opplevelser ut av det. Som leder i Oslo-gruppa i flere år ble jeg kjent med mange utrolig flotte jenter. Fra de eldste ammepionérene som hadde vært med fra den spede begynnelse og som var breddfulle av erfaringer, til de nye med brennende engasjement og stå på-vilje. Flere av dem er fortsatt nære i mitt liv den dag i dag.

Det var en morsom tid, der vi dro rundt til hverandre og inntok stuene mens mann og barn ble forvist.

Brystkarameller

Vi planla kakelotterier, stands og deltakelse på det årlige markedet på Folkemuseet med fokus på mat og friluftsliv.

Til Ammehjelpens stand med ammekrok og stellemuligheter på Folkemuseet, innhentet jeg gratis bleier og våtservietter fra Saba Mølnlycke i Tønsberg. Esker med Brystkarameller kom fra Brynhildsen i Fredrikstad. På dem vi fikk lov å sette på Ammehjelpens lille klistremerke og selge til inntekt for Oslo-gruppa. Selv poser på ruller fra fruktavdelingen fikk vi gratis av min lokale Rimi. Vi fikk gratis pizza av Domino til våre åpne informasjonsmøter.

Det var aldri vanskelig å ringe rundt og tigge for Ammehjelpen, det bare ble litt kostbart innimellom siden jeg måtte ringe på dagtid med høyere telefontakster.

Jeg var med på stensil-skriving og ormig-kopiering (datidens mer besværlige kopieringsprosess) bestilling av de første klistremerkene siden en ektemann jobbet der de hadde startet opp med dette nye revolusjonerende produktet, og vi kunne få det billig.

Innpass på fødeavdelinger og aksept på helsestasjoner

Klistremerket med ordlyden «Tanken som aldri blir tom» prydet biler, og bakskjermen på min 35 år gamle sykkel den dag i dag. Jeg var med på flere produksjoner av informasjonsplakater, pamfletter og brosjyrer. Innhenting av tillatelser fra rettighetseiere om bruk av tegninger til Ammenytt og takkediplomer, var spennende og lærerikt.

Et morsomt løft var da vi fikk tilskudd til å annonsere for Ammehjelpen i pressen. Det ble to enkeltspalter, en i Kvinner & Klær og en i Allers. Nok en ammehjelpers mann jobbet i redaksjonen, og vi fikk full uttelling for det bevilgete beløpet. Så vidt jeg husker ble det ikke så veldig stor respons på akkurat det. Vår arena var nok kvinne til kvinne og jungeltelegrafen.

Det at vi fikk innpass lørdager på fødeavdelinger, samt at vi fikk mer og mer aksept på helsestasjoner, hjalp godt til å få spredd informasjonen om Ammehjelpen. Vi skulle bli ansett «som en ressurs til det norske Helsevesen», som det så fantastisk sto i en Stortingsmelding en gang. Det var stort og DA var det mange bryst i Norges land som svulmet av stolthet!

Jeg sydde en Ammehjelpsfane til 20-års jubileet på Haraldsheim ungdomsherberge i Oslo. Jeg designet også anhenget som ble kalt Ammesmykke. Det ble laget i gull og sølv av Gullsmed Ingun Kleppan og solgt til kostpris, pluss 50 kroner i fortjeneste til Ammehjelpen. Utgangspunktet var mitt bumerke og noen gamle ødelagte gullrester jeg hadde liggende. Morsomt var det at Elisabet Helsing kjøpte mange anheng og tok med som gaver til verdige mottakere på flere av sine utenlandsreiser. Så anhengene er spredd ikke bare i vårt lange rare land, men også ute i den store verden.

Med Kåre Willoch på Frokost-TV

Jeg var med da lokale helsestasjoner hadde temamøter for tvillingforeldre. To tvillingrådgivninger på telefon førte meg sammen med mødrene som ville danne en forening over samme lest som Ammehjelpen. Dette førte meg I 1984 inn i interimsstyret for «Tvillingforeldreforeningen», som det den gang het.

Den første saken styret fikk gjennom var at det ble nedkomststønad pr. barn og ikke pr. fødsel. Dette ble stadfestet på Frokost-TV av Kåre Willoch. Noen av oss fra foreningen var tilstede med tvillingene våre sammen med ham. Vi var alle litt slitne siden vi måtte være klare i studio fra klokka syv samme morgen.

Den andre perioden i Ammenytt-redaksjon var med Anne Sigrid Hamran som redaktør. I tre år hadde vi base på Anna-Pia Häggkvists hjemmekontor. Dette var flotte, viktige år for meg og de ble avsluttet med Jubileumsnummeret, en spesialutgave av Ammenytt, nr. 3 1993 årgang 24.

Det var 25-års jubileum og vi var på Generalforsamling i Bergen. Der fikk alle deltakere en 25-års «gullmedalje» av meg, produsert hjemme på kjøkkenet. Noen har den kanskje fortsatt på kjøleskapet siden den hadde en praktisk magnet på baksiden, flerbruk var og er viktig.

– Hva ville du ha gjort hvis du var alene på en øde øy?

Den sterkeste ammerådgivningshistorien min er beskrevet i spesialutgaven av Ammenytt (nr. 3 1993 årgang 24). Den er ført i pennen av Eline, mammaen til Alexander født med leppe- ganespalte.

Hun ringte meg ganske fortvilet fra telefonkiosken på barsel. Hun ville ikke gi ham flaske med lammesmokk som var alternativet for mating av barnet hennes, dette til stor forferdelse for de ansatte, noe som også var forståelig.

Etter at vi hadde snakket litt fram og tilbake og jeg fikk forståelsen av at denne kvinnen var utrolig sterk i troen på deres felles evner. Da jeg spurte henne:

– Hva ville du ha gjort dersom du var alene på en øde øy?

– Da ville jeg ha lagt ham til, svarte hun raskt.

Jeg husker at jeg sa:

– Gutten din vil jo leve og naturen har utstyrt ham med oppfinnsomheten, han finner sikkert sin måte å få melken ut av brystet på, i det minste kan han bli gitt sjansen.

Som sagt så gjort, det ble ikke helt akseptert på sykehuset i starten. Men da de så at Alexander fikk det til og vekten økte, ble mor og barn utskrevet.

Etter operasjonen Alexander måtte gjennom senere, ringte Eline meg og fortalte at hun igjen hadde avvist lammesmokkflasken og lagt ham til umiddelbart. En flott og sterk mamma med en sugevillig gutt som klarte å die sin mor. En god amming som varte mange måneder, og som var mulig i et land med trygg forvissning om hjelp i bakgrunnen.

– Vi fungerer som kvinnene i storfamilien og nære nabokoner

Jeg har vært stolt over å kunne kalle meg ammehjelper og fått tilhøre denne flotte organisasjonen. Jeg ville aldri vært disse 20 viktige årene i mitt liv foruten.

Vårt overordnede mål, den gang og nå, var og er det samme: Å bli overflødig.

Men siden vi ikke har blitt det på 50 år, må nok våre medsøstre fortsette sitt utrettelige, flotte arbeid med å spre informasjon og dele raust på sin kunnskap.

Vi fungerer vel som kvinnene i storfamilien og nære nabokoner gjorde fram til vel 100 år siden:

Den nye tiden kom da den gamle samfunnsformen tok slutt, vi flyttet til byene og alt skulle bli så meget bedre.

Om Marianne Steen

Marianne Steen (1952) er fra Oslo og mamma til tre barn. Hun er brukskunstner og var yrkesaktiv innen drift i helikopterselskap, farmasøytisk firma og oljeteknologisk firma. Hun er tidligere ammehjelper, nå pensjonist med vikaroppdrag på sin siste arbeidsplass, Diakonhjemmet sykehus.

Tema

Ammeinnlegget

Norges største kilde til informasjon om amming og morsmelk

Hvis du lurer på noe omkring amming og morsmelk, så er du på riktig sted. Det finnes ingen andre norske nettsider som har like mye oppdatert kunnskap om amming og morsmelk.

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som ble startet i 1968.

Vi forholder oss til retningslinjer og anbefalinger omkring amming fra norske og internasjonale helsemyndigheter. Vi samarbeider med fagpersoner, og vi holder oversikt over hva som skjer i norske og internasjonale fag- og forskningsmiljøer.

Ammehjelpen.no oppdateres jevnlig med ny informasjon.

Si gjerne fra til oss hvis det er noe du er fornøyd med på nettsiden, hvis du finner noe som er feil eller misvisende, eller hvis det er noe du savner – som du skulle ønske vi skrev mer om.

Du kan enten gi en anonym tilbakemelding i feltet som ligger under hver artikkel, eller kontakte oss via e-post: nettside@ammehjelpen.no

Hvis du trenger mer hjelp enn det du kan lese deg til i artiklene våre, så kan du kontakte en ammehjelper. Ammehjelpere svarer på spørsmål om amming via telefon, epost eller i sosiale medier.

Vi ønsker at alle ammende skal få den hjelpen og støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker. Vi støtter den som fullammer, delammer og den som ønsker å slutte å amme.

Vi jobber for at ingen skal være nødt til å slutte å amme eller delamme mot sin vilje fordi de ikke får riktig informasjon, god nok veiledning eller støtte i situasjonen.

Les mer om Ammehjelpen.

🌿 Meld deg inn i Ammehjelpsgruppen
🌷 Følg oss på Instagram
🌟 Følg oss på Facebook
💌 Meld deg på nyhetsbrev fra Ammehjelpen

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens fagseminar for helsepersonell og studenter 2023

Du kan blant annet lære mer om amming av premature, brystbetennelse, tolking av regelverk ved ammefri, og om barselpoliklinikken i Telemark som er åpen for alle kvinner så lenge de ammer.

Praktisk info

Tid: Fredag 14. april 2023
Sted: Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen, Oslo

Det er også mulig å delta digitalt med tilgang til seminaret i én måned etterpå.

Ammehjelpens fagseminar er godkjent som tellende i program for klinisk fagstige med 7 timer for helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, barsel- og barnepleiere, sykepleiere, jordmødre, helsesykepleiere, nyfødt- og barnesykepleiere.

Det er åpent for alle interesserte, både helsepersonell, studenter og andre.

Alle forelesninger er på norsk.

❗️Påmeldingsfrister:
Fysisk: 31. mars 2023
Digitalt: 12. april 2023

👉🏻 Meld deg på her.

NB. Ammehjelpere får egen lenke til påmelding tilsendt på mail.

Priser:

Ordinære priser
Fysisk seminar: Kr. 1495,-
Digitalt seminar: Kr. 1195,-

Studentpriser
Fysisk seminar: Kr. 1195,-
Digitalt seminar: Kr. 900,-

▪️Prisen for fysisk seminar inkluderer lunsj og pausemat.
▪️Digital billett gir tilgang til opptaket i én måned fra 14. april.

👉🏻 Meld deg på her.

❓Spørsmål? Send e-post til fagseminar@ammehjelpen.no

Program

Det er et stort spenn i innholdet i årets forelesninger: Fra hva som skjer i brystet ved brystbetennelse, til amming av premature, til amming i et globalt perspektiv.

NB! Det kan bli endringer i programmet.

08.00 Registrering

09.00 Velkommen! Utdeling av Ammehjelpens begeistringspris. Anne Sigstad

09.15 Om AmmE-læring: Et gratis nettkurs i ammeveiledning rettet mot helsepersonell og studenter. Ann-Magrit Lona

09.40 Fra flerkulturell doula til ammehjelper. Rachel Myr, Heide Thorsen

10.00 Pause

10.15 Barselpoliklinikk uten grenser – Telemarksmodellen: Åpent for alle som ammer, så lenge de ammer. Karin Yderberg og Line Nystrand

11.00 Ammefri. Hvordan skal regelverket tolkes? Kvinner forteller om sine erfaringer. Lisa Nybrott og Lene Rørvik

11.30 Lunsjpause

12.30 Amming – et bærekraftig valg. Miljøavtrykk fra morsmelk og morsmelkerstatning. Ellen Cecilie Andresen

13.15 Verdien av kvinners morsmelksproduksjon for matsikkerhet, bærekraft og økonomi. Anne Bærug

14.00 Pause

14.15 Inflammasjonstilstander og brystbetennelse – en ond sirkel? Oppdaterte råd om diagnose og konservativ behandling. Ina Landau Aasen og Beate Fossum Løland

15.00 Om amming av premature og syke barn. Beth Kristin Jåtten

15.45-16.00 Oppsummering og avslutning.

👉🏻 Her kan du melde deg på Ammehjelpens fagseminar for helsepersonell.

Om foredragsholderne

Ann-Magrit Lona
Helsesykepleier og ammeveileder (IBCLC) ved Trondheims kommunale ammestasjon. Seniorrådgiver ved Enhet for amming, FHI. Prosjektleder for AmmE-læring, et tverrfaglig prosjektsamarbeid mellom NTNU, FHI og Trondheim kommune.

Rachel Myr
Ammehjelper (1984), jordmor (1989), IBCLC (2000), MPH (2012). Styremedlem i Ammehjelpen og fagressurs for ammehjelpere. Supplerer pensjonen som privatpraktiserende IBCLC i Ammeklinikken AS.

Heide Thorsen
Diakon, doula, ammehjelper, spinning babies parent educator. Skriver for tiden bachelor i sykepleie med mål til å bli jordmor en dag.

Karin Yderberg
Jordmorutdannelse fra Sverige. Videreutdanning i amming. Jobber på barselpoliklinikken sykehuset Telemark, og som jordmor/ammeveileder på Porsgrunn helsestasjon.

Line Nystrand
Jordmor på barselpoliklinikken sykehuset Telemark. Har videreutdanning i amming. Jobber også som fagjordmor i delt stilling på barsel.

Lisa Nybrott
Lektor i sang. Sangpedagog i Innlandet. Står bak gruppa «Ammefri – råd og rettigheter» på Facebook sammen med Lene Rørvik. Der hjelper de kvinner (og helsepersonell) med å forstå det nye regelverket omkring ammefri i KS, slik at flest mulig kan fortsette å få ammefri – også etter at barnet har fylt ett år.

Lene Rørvik
Utdannet sosionom og arbeider på NAV Årstad.

Ellen Cecilie Andresen
MSc og PhD-stipendiat i ernæring. Les mer om prosjektet hennes:
Environmental Impact of Feeding with Infant Formula in Comparison with Breastfeeding

Anne Bærug
Forsker, ph.d, ernæringsfysiolog, æresmedlem i Ammehjelpen. Hun jobber ved Enhet for amming ved FHI (tidl. Nasjonal kompetansetjeneste for amming)

Beate Fossum Løland
Forsker og doktor i medisin. Hun jobber ved Enhet for amming ved FHI (tidl. Nasjonal kompetansetjeneste for amming)

Ina Landau Aasen
Jordmor, MNSc, IBCLC og ammehjelper. Hun er seksjonsleder for Enhet for amming ved FHI (tidl. Nasjonal kompetansetjeneste for amming)

Beth Kristin Jåtten
Sykepleier. Har jobbet 19 år på nyfødtintensiv i Stavanger. Ammeveileder og ammehjelper. 

👉🏻 Her kan du melde deg på Ammehjelpens fagseminar for helsepersonell.

🌿 Meld deg inn i Ammehjelpsgruppen
🌷 Følg oss på Instagram
🌟 Følg oss på Facebook
💌 Meld deg på nyhetsbrev fra Ammehjelpen

Tema

Ammeinnlegget

Slik får du en god start på ammingen

Her er det viktigste du som gravid eller fersk mamma trenger å vite om amming i barseltiden. Du får også vite litt om Ammehjelpen, og om hvordan du kan få hjelp av oss.

Ammehjelpen er Norges største kilde til oppdatert informasjon om amming og morsmelk. På nettsiden vår finner du over 100 artikler om amming og morsmelk.

I denne teksten har vi samlet det vi tenker er viktig å vite for deg som er gravid eller fersk mamma.

Du finner mer informasjon om ulike temaer ved å klikke på lenkene. Du kan også finne en oversikt over viktige artikler kategorien som heter ammestart.

Ps. Be om hjelp og oppfølging av ammekyndig helsepersonell hvis det er noe du syns er vanskelig. Du kan også kontakte en ammehjelper via én av kanalene våre. Kontaktinfo ligger nederst i denne artikkelen. Det er ikke meningen at du skal gå gjennom barseltida alene 🧡

Hva er viktig å vite om amming de første dagene etter fødsel?

• Hudkontakt er viktig rett etter fødsel og i tiden etterpå. Hudkontakt regulerer pust, hjerterytme og temperatur hos babyen, gir mindre gråt og en god start på ammingen.

• Råmelken kommer som regel i små mengder. Den er i de aller fleste tilfeller nok for barnet de første dagene.

• Et godt sugetak kan forebygge både smerter, sårhet og brystbetennelse – og sørger for at barnet får nok melk. Tilbakelent amming gir ofte et godt grunnlag for et godt sugetak.

• Amming kan være litt ømt i starten, men det skal ikke gjøre vondt. Hvis du har vondt gjennom hele ammestunden, så er ikke alt bra – selv om noen sier at sugetaket ser bra ut fra utsiden. Be om hjelp fra ammekyndig helsepersonell.

• Se etter tidlige tegn på at babyen vil til brystet. Gråt er ofte et sent tegn på sult.

• Se på babyen, ikke på klokka. Du kan ikke amme for ofte, men det er mulig å amme for lite. Du bør amme så ofte som barnet signaliserer at det vil ammes, noe som kan være så ofte som hver time de første dagene. Hver tredje time er et minimum. De fleste ammer mye oftere enn dette.

• Brystene er avhengig av å stimuleres ofte – spesielt i begynnelsen – for at melkeproduksjonen skal etableres og opprettholdes. Hyppig amming eller håndmelking/pumping (minst 8-12 ganger pr døgn) de første dagene og ukene er med på å sikre en god melkeproduksjon både nå og seinere i ammeperioden.

• De fleste nyfødte har et naturlig, sterkt sugebehov. De er «programmert» til å ville suge og til å søke brystet ofte. At babyen får ligge ofte til brystet i begynnelsen dekker mange behov samtidig: Det virker beroligende, gir nærhet, trygghet og hudkontakt – i tillegg til jevnt påfyll av næring, beskyttelse mot infeksjoner, stamceller, gode bakterier og alt annet som er i morsmelka.

• Noen babyer er for trøtte, slappe eller slitne til å ta brystet de første 1-2 dagene etter fødsel. Det viktigste du kan gjøre da er å ha babyen hud-mot-hud på brystet ditt, håndmelke dråpene du får ut med råmelk og gi disse til babyen, enten rett i munnen på en fingertupp eller via sprøyte eller kopp. Dette øker sjansen for at babyen tar brystet spontant, gir viktig næring til babyen og viktig stimulering til melkeproduksjonen din. Du kan håndmelke så ofte du vil, men det bør være minst 8-12 ganger i døgnet for å etterligne hvor ofte babyen ville diet. Du kan alltid vente på babyen, men du kan ikke vente på melkeproduksjonen.

• Det er vanlig med brystspreng når den modne melka kommer igang rundt dag 2-4. Hyppig amming og cottermans grep hjelper.

• Bleiene kan fortelle deg om babyen får nok melk de første dagene.

• Hvis du ønsker å gi smokk, så er det anbefalt å vente til ammingen er etablert. Her kan du lese mer om fordeler og ulemper ved å gi smokk.

• Hvis du bruker ammepute, så er det viktig at den brukes riktig. Hvis den brukes feil, så kan det skape problemer for ammingen. Du kan lese mer om ammeputer og annet utstyr i utstyrsguiden vi har laget for gravide og ferske mødre: Hva trenger jeg av utstyr til barseltiden?

• Babyen skiller ikke på dag og natt, og behovene for amming og nærhet er det samme døgnet rundt. Les om nattamming, liggende amming, samsoving og om hvordan du legger til rette for et tryggest mulig sovemiljø for babyen.

• Be om hjelp fra ammekyndig helsepersonell hvis du er usikker på noe.

Hvordan kan jeg få en god start på ammingen?

Hvis både du og barnet er i form til det, så vil du få barnet på magen din rett etter fødsel. I løpet av den magiske timen etterpå vil de fleste barn kunne finne frem til brystet helt på egen hånd eller med litt hjelp fra deg. Dette bidrar til en god ammestart.

Å ha babyen mest mulig inntil seg hud mot hud – i stedet for at babyen ligger for seg selv – har mange fordeler. Det stabiliserer babyens blodsukker, pust- og hjerterytme, kan gjøre at babyen gråter mindre – og det gjør det enklere for deg å lære signalene barnet gir når det vil ammes.

Tilbakelent amming stimulerer barnets medfødte reflekser og øker sannsynligheten for at barnet får et godt sugetak. Sugetaket er godt dersom du ikke har vondt, og barnet får i seg melken det har behov for.

Hvis dere av ulike årsaker ikke kunne være sammen rett etter fødsel, så er det er ikke for sent å starte på nytt med mye hudkontakt og tilbakelent amming så snart dere får muligheten på barselavdelingen eller hjemme.

Be om at helsepersonell gjør en ammeobservasjon hvis det gjør vondt å amme, eller hvis barnet ikke går opp i vekt slik det skal.

Kan jeg produsere nok melk?

De aller fleste mødre kan produsere nok melk til barnet sitt. Hvis barnet får styre tilgangen til brystet, så vil kroppen i utgangspunktet skjønne hvor mye melk som skal lages.

Noen mødre tror på et tidspunkt at de har for lite melk fordi barnet søker brystet ofte, eller ikke virker fornøyd. Å tro at man har for lite melk er én av de vanligste årsakene til at mødre slutter å amme før de egentlig ønsker.

Hvis du tror at du har lite melk anbefaler vi å dra på helsestasjonen for å veie barnet i samarbeid med helsesykepleier. Hvis barnet øker i vekt slik det skal, så får det nok melk.

Tegn på at den nyfødte får for lite melk er få bleier med tiss og bæsj kombinert med svak eller ingen vektoppgang. Dette trenger ikke bety at du ikke er i stand til å produsere nok melk.

Det handler sannsynligvis heller om hvor ofte du ammer, ammeteknikk, forsinket/manglende utdrivingsrefleks eller fysiske hindringer hos barnet, for eksempel stramt tungebånd. Du finner mer informasjon i artikkelen vår om lite melk.

Noen få mødre er ikke i stand til å produsere nok melk til barnet sitt. Du kan lese mer om dette i artikkelen vår om sjeldne årsaker til lite melk.

Myten om «den snille babyen»

Vi lever i en kultur der «den snille babyen» ofte fremheves som idealet.

👼🏼 Med en «snill baby» menes en baby som gråter lite, ikke vil ammes «for ofte», roer seg selv, sover i lange strekk uten å trenge noen form for hjelp fra foreldre.

Noen babyer bare er sånn. Men mange andre babyer vil spise ofte, vil bæres, er misfornøyde hvis de må ligge alene, våkner om nettene og trenger foreldrene for å finne ro.

💡Det betyr selvsagt ikke at de er slemme. De er i de aller fleste tilfeller helt normale. De er babyer som oppfører seg som babyer.

Det er ikke noe feil med babyen, eller med oss som foreldre. Det er heller ikke noe vi er nødt til å fikse.

Det enkleste er ofte å bare akseptere at det er sånn det er.

Slitsomt kan det absolutt være – og det er viktig å finne gode løsninger som gjør at livet føles greit for alle.

Men du trenger ikke pushe babyen til noe hen ikke er klar for enda.

Ved å gi barn akkurat passe støtte, så vil de over tid mestre å roe seg selv i større grad.

Det vil gå opp og ned hvor mye støtte som er nødvendig, og hvor lang tid det tar.

Alle barn er ulike og har ulike behov. Det finnes ingen fasit som passer for alle.

❣️ Det eneste som er sikkert er at det kommer til å bli enklere, uansett om vi tar grep eller ikke.

Les mer: How The Myth Of The ‘Good Baby’ Is Damaging Breastfeeding

Bør jeg bruke en app til å registrere amming, søvn osv?

Nei, du må ikke registrere alt babyen din gjør (eller ikke gjør) i en app – hvis du ikke vil.

✅Hvis du kjenner at det gjør deg godt å registrere, så registrerer du.

❌Hvis du kjenner at det stresser deg, så kan du faktisk bare slette appen.

⏱️Det kan kanskje føles som om det er helt nødvendig å ha oversikt over tidspunkter, intervaller mellom amminger og antall minutter søvn i døgnet – bare for å kjenne at du har kontroll på NOE i dette kaotiske mammalivet.

Og det gir kanskje en følelse av kontroll. Men noen opplever også at det gir unødvendige bekymringer å vite at babyen har spist x antall minutter mindre enn i går, eller har våknet y ganger i stedet for z ganger.

〰️Kan du se på babyen i stedet?

〰️Kjenne på magefølelsen?

〰️Ta ting som de kommer?

〰️Stole på at det babyen prøver å fortelle deg er sant?

🌿Babyer er i stadig forandring. Du tror du ser et mønster, og vips, så tar det ikke lang tid før babyen lager et nytt.

Noen ganger skjønner du ingen verdens ting. Men det blir enklere – uansett om du registrerer alt eller ingenting.

Vi lover 🧡

Er det mulig å ha lite næring i melka?

Nei. Morsmelk mister ikke næring, uansett alder på barnet, men sammensetningen endres i takt med barnets stadig vekslende behov. Hvis barnet får styre tilgangen til brystet, så får det som regel i seg den næringen det har behov for.

Kan puppen bli brukt som smokk?

Nei. Bruken av smokk er så innarbeidet i kulturen vår at vi ofte glemmer at smokken er en erstatning for brystet. Et nyfødt barn vil ofte søke brystet hver 1-2 time gjennom døgnet, noe som er normalt og riktig.

Det er vanlig at ammingene glir over i hverandre slik at de blir vanskelige å telle. Selvregulering er viktig for at barnet skal få dekket behovene sine.

Det er derfor viktig at barnet få die når det viser tegn til at det vil ammes, selv om du tenker at du nettopp ammet og at barnet umulig kan være sultent nå igjen.

Se på babyen, ikke på klokka.

Det er helt naturlig for barnet å søke seg til brystet, og å ønske å bli der, av mange andre grunner enn sult og tørst. Du blir ikke brukt som smokk. Du dekker et behov hos barnet.

Det er ikke feil å bruke brystet for å roe barnet. Det er ikke feil å amme barnet i søvn. Det er ikke feil å la barnet sove på puppen. Det er ikke feil å «amme nå igjen». 

Men det er selvsagt både lov, innafor og forståelig å ville ha en pause fra hyppig amming, ønske at babyen skal ta smokk – eller å gi babyen en smokk, av flere ulike årsaker. Dette er helt opp til deg.

Hvis du vil gi smokk, så er det best å vente til ammingen er godt etablert, og du vet at barnet øker i vekt slik det skal. 

Her kan du lese om fordeler og ulemper ved å gi smokk.

I noen tilfeller kan hyppige og langvarige ammestunder skyldes at den nyfødte får for lite melk. Følg med på bleier og allmenntilstand, og kontakt helsestasjonen hvis dere er usikre.

Kan noe jeg spiser gi babyen vondt i magen?

Mange får høre at de ikke må spise for eksempel kål, løk, jordbær, reker eller drikke brus mens de ammer. Men forskning har ikke vist noen sammenheng mellom disse matvarene og magesmerter hos barnet.

Noen barn utvikler allergi eller intoleranser i spedbarnstiden. Snakk med helsestasjonen hvis dere mistenker dette. Du kan i de fleste tilfeller fortsette å amme hvis du unngår å få i deg det som barnet ikke tåler.

Babyen kan ha vondt i magen og vise tegn til ubehag og uro av mange ulike årsaker. Her kan du lese om «kolikk» og unormalt mye gråt.

Det finnes ingen matvarer som alle ammende bør holde seg unna, med unntak av noen typer sjømat og store mengder av enkelte urter.

Du kan lese mer om amming og kosthold i artikkelen vår om dette.

Hvorfor vil ikke babyen ligge for seg selv?

De første månedene etter fødsel kalles ofte det fjerde trimester. Med dette menes det at den nyfødte bruker tid på å venne seg til tilværelsen utenfor magen.

Hun vil gjerne si klart fra dersom hun føler seg utrygg, trenger hjelp til å regulere følelsene sine eller har andre behov som må dekkes.

Han vet ikke nødvendigvis at han er trygg når han ligger i kurven, i vogna eller i babynestet. Det er derfor helt normalt at spedbarn bare er rolige og fornøyde når de blir holdt.

De kan ikke få for mye nærhet, og de kan ikke bli bortskjemte av å bæres mye.

Det oppleves ofte vanskeligere å gi babyen nærhet om natten enn det er om dagen. Les om liggende amming, tryggest mulig samsoving, og hvordan du legger til rette for et tryggest mulig sovemiljø for babyen.

Her finner du mer informasjon om barseltiden, spesielt rettet mot kretsen rundt den som ammer.

Her kan du lese en artikkel der vi tar for oss myter omkring amming.

Hvorfor er morsmelk viktig for babyen?

Morsmelk er den maten spedbarnet er ment å skulle få etter fødsel. Morsmelk setter i gang prosesser i barnets immunsystem og påvirker blant annet tarmfloraen på en god måte.

Morsmelk inneholder blant annet antistoffer, stamceller, pre- og probiotika, hormoner og enzymer som bare finnes i morsmelk, og som er viktige for barnets helse på ulike måter.

En baby som ikke får morsmelk kan ha økt risiko for mage- og tarminfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, akutt mellomørebetennelse og overvekt. Det kan også øke risikoen for blant annet krybbedød, hjerte- og karsykdom senere i livet, diabetes type 1 og 2 og inflammatorisk tarmsykdom. (kilde)

Amming virker også inn på helsa til den som ammer. Kvinner som ikke ammer har statistisk høyere risiko for ulike typer kreft og livsstilssykdommer enn kvinner som ammer. Jo flere måneder og år en kvinne ammer, jo større er de positive helseeffektene. Les mer om helseeffekter for deg som ammer.

For folkehelsa er det derfor best å legge til rette for at så mange som mulig ammer, og at så mange barn som mulig får morsmelk.

Men selv om morsmelk alltid vil være den idelle maten for et spedbarn, så er det ikke sikkert at amming er den beste løsningen for det enkelte mor/barn-par. 

Hva som er best for den enkelte er et komplekst spørsmål der amming er én av brikkene i det store puslespillet. 

Noen kan ikke – eller ønsker ikke – å fullernære barnet med morsmelk. Da er delamming (at du både gir morsmelk og morsmelkerstatning) et svært godt alternativ, både for deg og barnet.

Morsmelkerstatning er vanligvis basert på kumelk. Kumelka er behandlet på en måte som gjør at den kan passe for menneskebabyer, blant annet ved at noe av proteinet er fjernet. Blandingen er også tilsatt blant annet vitaminer og mineraler som menneskebabyer trenger for å vokse og utvikle seg normalt.

Mye av det som finnes i morsmelk er imidlertid umulige å gjenskape i morsmelkerstatning, for eksempel antistoffer og andre stoffer som påvirker immunforsvaret, hormoner, stamceller, og de mange ulike stoffene som påvirker tarmhelsen til barnet.

Morsmelkerstatning vil derfor aldri kunne bli helt likt morsmelk. Men hvis morsmelk ikke er tilgjengelig, så er morsmelkerstatning et trygt alternativ.

Les mer om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Hva hvis ammingen ikke går?

Mange blir overrasket over hvor vanskelig ammingen kan være. Husk at du har rett til hjelp og oppfølging fra ammekyndig helsepersonell hvis du ønsker å amme.

Du har også rett til å ta et informert valg om å delamme, eller ikke amme i det hele tatt.

Hvis amming ikke er riktig eller mulig for deg, så skal du ikke trenge å rettferdiggjøre det. Du har rett til den hjelpen, støtten og informasjonen du trenger, uansett hvordan barnet ditt får melk.

Det kan være en sorg å ikke kunne bruke brystene til amming, noe som bør anerkjennes og bearbeides. Ammesorg er en virkelig sorg.

Hvis dette gjelder deg, så er det viktig at du får hjelp til å sortere følelsene av noen som tar deg på alvor – hvis du ønsker eller trenger det.

Du kan for eksempel både være lei deg eller sint fordi ammingen ikke gikk som du hadde tenkt, og samtidig være takknemlig for at det finnes morsmelkerstatning. Det kan oppleves tungt å ikke amme i et samfunn der amming er normen.

Ikke alle som ikke kan eller vil amme syns det er vanskelig å ikke amme.

Vi har lov til å være stolte flaskemødre, ammemødre eller pumpemødre – og en blanding av alle disse. 

Å være en god mamma defineres heldigvis ikke av om vi gir barna våre morsmelk eller morsmelkerstatning.

Hvordan kan jeg få en god barseltid?

Det er normalt å bli overrasket over hvor mye jobb det er med en nyfødt. Selv om de fleste nå kan dele på omsorg for barnet med partner, så er det sannsynlig at du vil tilbringe store deler av døgnet med babyen koblet til puppen eller i armene dine.

Husk at det ikke er meningen at dere skal gå gjennom barseltida alene. Ikke vær redd for å be om praktisk hjelp fra venner og familie til matlaging, handling og alt annet som trengs for å få livet til å gå rundt.

Ideelt sett er mammaens eneste rolle å amme, slappe av og komme seg til hektene igjen. Dette er ikke alltid mulig. Men det er lov å senke forventningene til hva dere skal rekke å gjøre, være nøye med hvem dere vil ha på besøk og sette grenser for hvor lenge de skal være der.

Vi har laget en egen artikkel om barseltida rettet mot kretsen rundt den som ammer (partner, besteforeldre, slekt, venner) med nyttig informasjon om hva som er vanlig å oppleve.

Vi har også en egen artikkel om myter omkring amming: Myter om amming og spedbarn.

Informasjon om Ammehjelpen

Lurer du på noe om amming og morsmelk?

Siden 1968 har vi i Ammehjelpen stilt opp for våre medsøstre med gratis støtte, informasjon og veiledning omkring amming og morsmelk.

De fleste ammehjelpere har opplevd både små og store problemer med ammingen.

Vi vet at det ikke alltid er enkelt, spesielt i begynnelsen.

Vi vet at det ofte hjelper å snakke med noen som har opplevd det samme.

Trenger du ammehjelp?

Vi i Ammehjelpen hjelper mødre som ammer, som delammer, og som ønsker å amme.

Artiklene på nettsiden vår oppdateres jevnlig med utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis. Vi har også et faglig samarbeid med blant andre Enhet for amming ved FHI.

Du kan også få hjelp og veiledning av oss over telefon, epost eller i den lukkede Ammehjelpsgruppen på Facebook. Her finner du mer informasjon om hvordan du kan komme i kontakt med en ammehjelper: ammehjelpen.no/ammehjelp

Takk for at du ikke sender inn samme spørsmål flere steder samtidig. På denne måten hjelper du oss med å unngå dobbeltarbeid og bidrar til at enda flere kan få hjelp ♡

Ammehjelpere kan ikke gi medisinske råd. Snakk med helsepersonell ved mistanke om sykdom. Kontakt Trygg mammamedisin ved spørsmål om medisiner.

Vil du følge oss i sosiale medier?

Ammehjelpsgruppen er den eneste gruppen på Facebook som drives av Ammehjelpen. Det er en lukket gruppe for gravide, ammende og kvinnelig helsepersonell. Her kan du stille spørsmål og få svar av både ammehjelpere og andre ammende.

Du finner oss på Instagram, der vi driver folkeopplysning om amming og morsmelk. Følg oss 🧡

Ammehjelpen på Facebook er Ammehjelpens åpne side på Facebook. Her legger vi ut informasjon om amming og morsmelk som vi tenker kan være interessant for partnere, foreldre og helsestasjoner.

Vil du ha nyhetsbrev fra oss? Vi sender ut relevant informasjon om oppdaterte artikler og andre nyheter omtrent én gang i måneden. Klikk her for å registrere deg 💌

Ammehjelpsgruppen, og Ammehjelpen, er av uvurderlig betydning⭐️

Kunnskapen dere har, og erfaringene som finnes blant andre ammende og eks-ammende kvinner der ute, har gjort meg så trygg på mine valg og egen amming.

Vi har ingen landsby lenger, og generasjonene før oss er på mange måter «lost generations» når det kommer til amming.

DERFOR trengs Ammehjelpen, og ikke minst dette fellesskapet. ❤️TAKK!

Hilsen takknemlig mamma

Tema

Ammeinnlegget

Hvem fortjener Ammehjelpens begeistringspris?

Har du fått god hjelp til ammingen av helsepersonell? Fortell oss om det! Ammehjelpens begeistringspris er en oppmuntring til offentlig helsepersonell som satser på faglig kvalitet og menneskelig omsorg i den viktige barseltiden.

Har du fått god hjelp til ammingen av helsepersonell?

⚠️Svarfristen har gått ut. Takk for alle nominasjoner 🧡

—-

Ammehjelpens begeistringspris har hvert år siden 2011 blitt delt ut til en offentlig barsel/nyfødtavdeling eller helsestasjon som har utmerket seg som gode på ammeveiledning.

Vet du om en god kandidat?

🧡 Fortell oss om din opplevelse!

• Når ble barnet ditt født?
• Hvilken institusjon fortjener begeistringsprisen?
• Hvorfor akkurat denne institusjonen?
• Er det en eller flere enkeltpersoner som har gjort noe ekstra?
• Hadde du et problem?
• Hvordan ble det i tilfelle løst?
• Hva har denne institusjonen/personen(e) betydd for deg og din videre ammereise?

Send svar på disse spørsmålene til anne.sigstad@ammehjelpen.no

Det er bare mødre med egen ammeopplevelse som kan nominere.

Vinneren blir presentert på Ammehjelpens fagseminar på Gardermoen fredag 14. april 2022. Vi vil også legge ut info om dette i sosiale medier.

Bakgrunnen for prisen

Vi ønsker å fokusere på positive ammeopplevelser som styrker mødrenes selvfølelse og er med på å knytte bånd mellom mor og barn.

Norske helsearbeidere blir stadig dyktigere på ammeveiledning, og vi ønsker å hedre en institusjon som gjør en særlig innsats for mødre som ammer.

Den skal være en oppmuntring til dem som satser på faglig kvalitet og menneskelig omsorg i den viktige barseltiden.

Prisen deles ut årlig i forbindelse med Ammehjelpens fagseminar.

Kriterier for Ammehjelpens begeistringspris

Prisen skal gå til en offentlig helsestasjon, barselavdeling eller lignende som har gjort noe bra for ammende mødre sist år. Den kan unntaksvis gis til en enkeltperson.

Kun mødre med babyer kan nominere kandidater, og de må ha en selvopplevd historie å fortelle.

Juryen består av Ammehjelpens sentralstyre og daglig leder.

Prisen deles ut årlig i forbindelse med Ammehjelpens fagseminar. De øvrige nominerte nevnes også.

Det skal være medieomtale om prisutdelingen.

Prisen består av diplom og gratis deltagelse på Ammehjelpens fagseminar, samt heder og ære 🌟

Tidligere prisvinnere

2022: ABC-enheten ved OUS, Ullevål sykehus.

2021: Helsestasjonen Våler i Viken

2020: Sentrum helsestasjon, Tromsø

2019: Føde- og barselavdelingen ved Drammen Sykehus

2018: Barselavdelingen ved UNN i Tromsø

2017: Kvinne/barn klinikken avdeling Lofoten

2016: Helsesøster Anita Skjellerud, Bryn helsestasjon, Bærum

2015: NyfødtIntensiv St. Olavs Hospital Trondheim

2014: Ingen utdeling fordi Ammehjelpens fagseminar arrangert på Island

2013: Barnepleier Leonides Leonen Gelacio, Sagene helsestasjon

2012: Tynset Fødestue

2011: Barselpoliklinikken i Kristiansand

Tema

Ammeinnlegget

Ammehjelpens begeistringspris 2022: ABC-enheten

Ammehjelpens begeistringspris 2022 gikk til ABC-enheten ved OUS, Ullevål. God ammeveiledning er ikke avhengig av en ensom ildsjel, men preger hele avdelingens arbeidsrutiner i all kontakt med gravide, fødende og barselkvinner.

Prisen ble delt ut på Ammehjelpens fagseminar for helsepersonell 1. april 2022.

Ammehjelpens begeistringspris er en oppmuntring til offentlig helsepersonell som satser på faglig kvalitet og menneskelig omsorg i den viktige barseltiden.

Nominasjonene

Tre mødre med barn født i perioden april-desember 2021 nominerte ABC-enheten.

Utdrag fra nominasjonene:

«Jenta mi var under 3 kilo. Puppene mine var sprengt og veldig store. Jeg styra derfor litt med ammingen. Jordmødrene kom inn uoppfordret med jevne mellomrom. De hjalp meg, men tok seg også tid til å prate og bli kjent. Jeg hadde derfor senka skuldre hele veien, og troa på at det ville ordne seg. Siste dagen på barsel var det siste sjanse til å finpusse teknikken, så jeg fikk veldig god 1-1 oppfølging […] av en jordmor/ammespesialist. Etter det ble jeg en «ammeekspert», og har kun hatt glede av ammingen siden.»

«De [på ABC] har stort fokus på kontinuitet fra første kontroll, herunder også amming. De legger godt til rette for at baby kan kravle opp og finne brystet rett etter fødsel. Det virker som alle har samme tilnærming og «opplæring», for vi fikk samme hjelp uansett hvem vi spurte, noe som gjorde det lett å forstå prinsipper og få til teknikker. De har stort fokus på å få til amming, og har gode rutiner for å ikke gi MME med mindre man absolutt må.»

Juryens begrunnelse for tildelingen:

Juryen mener:

En jordmorstyrt avdeling med helhetlig omsorg i svangerskap, fødsel og barsel er ifølge WHO det beste alternativet for friske kvinner med normalt svangerskap.

Innholdet i samtlige tre nominasjoner vitner om en institusjon med en sterk kultur for å fremme, støtte og beskytte amming. God ammeveiledning er ikke avhengig av en ensom ildsjel, men preger hele avdelingens arbeidsrutiner i all kontakt med gravide, fødende og barselkvinner: «Alle» sier det samme. 

Dere er et eksempel til etterfølgelse i hele Norge. Det er ingen grunn til at samme enhetlige tilnærming ikke kan brukes i alle landets fødeinstitusjoner hvis ledelsen virkelig vil.

Gratulerer med prisen 🌷

❓Vet du om noen som fortjener Ammehjelpens Begeistringspris for 2023?

Les mer om prisen, og se oversikt over tidligere vinnere.

Tema

Ammeinnlegget

Hva er vanlig å oppleve i barseltiden?

Denne teksten skrevet for kretsen rundt den ammende mammaen - aller mest for pappa og medmamma. Men den er også nyttig for gravide, nybakte mødre, og alle andre som ønsker et innblikk i barseltiden.

Hvorfor er det viktig å støtte opp omkring ammingen?

Amming er et felles prosjekt. Forskning viser at jo mer en partner vet om amming og morsmelk, jo mer støtte og forståelse partner gir  – jo større sjanse er det for at ammingen fungerer ↗️. 

Denne støtten er spesielt viktig i den sårbare starten. Men mammaen vil trenge din støtte og oppmuntring gjennom hele ammeperioden – uansett hvor lenge hun ender opp med å amme.

At ammingen går bra er i tillegg positivt for mors mentale helse i barseltida. Hvis ammingen er vanskelig kan det ha motsatt effekt. Dette har vi skrevet mer om litt lengre ned i artikkelen.

Morsmelk er den maten et menneskebarn er «ment» å skulle få. Morsmelk mister ikke næring, uansett alder på barnet, og sammensetningen endres i takt med barnets stadig vekslende behov.

Amming er også bra for mor. Det reduserer blant annet risikoen for ulike typer kreft og livsstilssykdommer. 

Les mer om forskjellen mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Les mer om: Hvordan få en god start på ammingen?

NB! Husk at det ikke er mammaens ansvar å mestre ammingen alene. Dere har krav på hjelp fra ammekyndig helsepersonell på barselavdeling (ca to uker etter fødsel) og helsestasjon hvis ammingen er vanskelig.

Du som partner kan også kontakte dem hvis du lurer på noe omkring barnet, uansett om det gjelder stell eller mating.

Hvor ofte er det vanlig å amme?

Det nyfødte barnet må ammes minst 8-12 ganger i døgnet, men de aller fleste vil ammes mye oftere enn dette. Glem regelmessighet og «hver tredje time». Et selvregulert nyfødt barn vil ofte søke brystet hver 1-2 time gjennom døgnet.

At babyen søker brystet nesten kontinuerlig de første ukene har en funksjon. Hyppig amming i begynnelsen er med på å etablere en god og rikelig melkeproduksjon, både nå og seinere i ammeforløpet.

Her finner dere mer informasjon om hvor ofte det er vanlig å amme.

Hormonet oxytocin som styrer utdrivingsrefleksen av melk under amming kalles også for «velværehormonet». Det er det vi kjenner på når vi får kos og nærhet. Oxytocin gjør dessuten at livmoren trekker seg raskere sammen til vanlig størrelse. 

Mammaen blir ofte rolig og søvnig av å amme. Barnet blir roligere av å ammes, og faller ofte raskere i søvn på grunn av søvndyssende hormoner melken. 

Mange mødre tror på et tidspunkt at de har for lite melk til barnet, selv om de egentlig ikke har det. Dette er én av de vanligste grunnene til at mødre slutter å amme før de egentlig ønsker.

Det er mange årsaker til at mødre tror at de har for lite melk: At barnet vil ammes igjen selv om det nettopp har spist, at barnet vil ammes oftere enn andre barn på samme alder, at barnet er urolig, eller at brystene føles myke og tomme. Ingenting av dette forteller oss om barnet får nok mat eller ikke.

Mange barn har urolige perioder på kveldstid der de bare vil ammes og er urolige. Les mer om kveldsuro og mulige årsaker og løsninger.

Lurer dere på om barnet får nok mat? Her finner dere informasjon om hvilke tegn dere skal se etter.

Her finner dere mer informasjon om tiltak som kan gjøres dersom dere mistenker at mammaen har lite melk.

Kan babyen «bruke puppen som smokk»?

Det er ikke feil å bruke brystet for å roe barnet, dersom mammaen ønsker det. Brystet kom jo tross alt før smokken, og hyppig amming er naturens måte å sikre en god melkeproduksjon på.

Mammaen blir ikke brukt som smokk. Hun dekker et behov hos barnet.

Det er ikke feil å amme barnet i søvn. Det er ikke feil å la barnet sove på puppen. Det er ikke feil å «amme nå igjen».

Det er helt naturlig for barnet å søke seg til brystet, og å ønske å bli der, av mange andre grunner enn sult og tørst.

Mammaen avgjør selv om hun ønsker å bruke amming til å dekke barnets behov på denne måten, eller om hun ønsker å gi barnet smokk eller å trøste på andre måter.

Prøv dere fram. Noen ganger hjelper det å bære litt rundt på barnet, synge litt, hysje litt, snakke rolig. Dere lærer etterhvert språket som barnet deres bruker for å kommunisere behovene sine – selv om det noen ganger er helt umulig å skjønne noe som helst.

Smokken kan være kjekk å ha når puppen ikke er tilgjengelig. Det er ikke feil å bruke smokk. Men puppen kan aldri bli en smokk.

Husk bare at smokk av og til kan tilsløre barnets behov for mat i nyfødtperioden og at hyppig amming er med på å sikre en god melkeproduksjon.

Les om fordeler og ulemper ved bruk av smokk.

Hva er det fjerde trimester?

De første tre månedene etter fødsel kalles ofte det fjerde trimester. Dette handler om at babyen bruker tid på å venne seg til tilværelsen utenfor magen.

Babyen vil ofte søke mot det hun kjenner best, som er mammaens lukt, hjerteslag og stemme – med deg som partner på en god andreplass. Det er helt normalt at babyen bare er rolig når foreldrene er innen rekkevidde, og helt normalt at han ikke vil ligge for seg selv.

Ammingen er mye mer enn mat for babyen. Hun opplever mammaen med alle sine fem sanser. Han føler seg trygg og rolig når han hører hjerteslagene hennes og kjenner lukten av henne, i tillegg til å få stillet sult og tørst, på samme måte som da han lå i magen hennes.

De første ukene og månedene kan den ammende mor og barnet virke som en forlengelse av hverandre. Selv om navlesnoren ikke lenger binder dem sammen, er den nybakte mammaen fortsatt sentrum i barnets liv.

Mammaen vil ofte kjenne på uro dersom barnet ikke er i nærheten. Dette er med på å sikre at barnet får mat og omsorg. Les mer om hvordan man kan takle besøk som vil holde barnet, i et avsnitt litt lengre ned.

Du finner også et avsnitt om alt du som partner kan gjøre for å bli kjent med barnet.

Amming kan være utfordrende og altoppslukende i begynnelsen, og mammaen trenger omsorg og støtte fra omgivelsene. Dette er som regel partner, familie og venner – med partner i en særstilling.

Mammaen trenger like mye omsorg og oppfølging i det fjerde trimester som hun fikk da hun var gravid og under fødselen – altså i de tre første trimesterne.

Hvorfor vil ikke babyen ligge for seg selv?

Hudkontakt er bra for både foreldre og babyen. Det regulerer blant annet babyens pust og hjerterytme, gir mindre gråt og kan bidra til en god start på ammingen. Les mer om hudkontakt.

Spedbarn er avhengige av voksne for å overleve. Derfor vil de si klart fra dersom de føler seg utrygge. De vet ikke nødvendigvis at de er trygge når de ligger i kurven eller i babynestet.

Instinktene deres «krever» ofte nærhet en voksen kropp for å kjenne denne følelsen – helst kroppen til én av de primære omsorgspersonene.

Det er derfor helt normalt at spedbarn bare er rolige og fornøyde når de blir holdt. Spedbarn kan ikke få for mye nærhet, og de kan ikke bli bortskjemte av å bæres mye.

Dette betyr ikke at barnet aldri kan ligge for seg selv. For at hun skal finne roen er det viktig at hun føler seg trygg og avslappet. Det er ulikt fra barn til barn hvor mye de trenger fra voksne for å kjenne på disse følelsene.

Trenger barnet en hånd på magen for å roe seg? Hysjelyd? Liker hun at du synger for henne? Eller trenger hun at du tar henne opp og holder henne inntil deg? Er hun sulten?

Barn har ulikt temperament. Noen barn er mer zen enn andre, de er rolige og krever ikke så mye for å være fornøyde. Andre barn er mer aktive og krever oppmerksomhet og støtte på en helt annen måte for å være i balanse. Begge deler er normalt.

Vi har en kultur der «den snille babyen» fremheves som idealet. Med «snill baby» menes en baby som gråter lite, ikke vil ammes «for ofte», roer seg selv og sover i lange strekk uten å trenge noen form for hjelp fra foreldre.

Noen babyer bare er sånn, mens andre babyer trenger mer nærhet og støtte enn andre babyer. Det betyr ikke at det er noe galt med babyen, eller med oss som foreldre, eller at det er noe vi er nødt til å fikse.

Det enkleste er ofte å bare akseptere at det er sånn det er. Slitsomt kan det absolutt være – og det er viktig å finne gode løsninger som gjør at livet føles greit for alle.

Ved å gi babyer akkurat passe med støtte, så vil de over tid mestre å roe seg selv, men det vil gå opp og ned hvor mye støtte som er nødvendig, og hvor lang tid det tar. Det eneste som er sikkert er at det kommer til å bli enklere, uansett om vi tar grep eller ikke.

Les mer: How The Myth Of The ‘Good Baby’ Is Damaging Breastfeeding

Hva skal vi gjøre hvis babyen gråter?

Når babyen gråter betyr det hun trenger deg. Gråt er barnets måte å kommunisere på. Babyen kan gråte fordi hun er sulten, trøtt, kald, varm, vil holdes, har vondt – eller noe helt annet. Det kan også være en kombinasjon av årsaker som gjør at hun gråter.

Voksne reagerer ofte instinktivt på barnegråt ved å ta opp babyen og forsøke å trøste. Dette er viktig. Barn skal ikke gråte alene, verken dag eller natt.

Barn trenger en rolig voksen som kan hjelpe dem med å regulere følelsene. Ved å puste rolig og aktivt trøste barnet med kroppskontakt gjør du det lettere for barnet å lære å regulere følelsene sine selv.

Barnet er ikke i stand til å hjelpe seg selv med disse tingene, og trenger derfor hjelp av deg. I begynnelsen kan det være vanskelig å skjønne nøyaktig HVA det er barnet trenger hjelp til.

Gråt er ofte et sent tegn på sult. Det er viktig å legge barnet til brystet når det signaliserer at det vil ammes – selv om dere tenker at det «nettopp har spist». Spedbarn kan ikke klokka, og amming er mer enn mat for dem. Les mer i artikkelen vår om hvor ofte barnet bør ammes.

Det er vanlig at babyer har urolige perioder på kveldstid der de bare vil ammes eller bæres, eller helst begge deler samtidig. Les mer i artikkelen vår om kveldsuro og kveldsamming.

Det er lett å bli stressa og frustrert når et åpenbart trøtt barn ikke sovner. Men det kan gjøre det enda vanskeligere for barnet å finne ro. Les om en god måte å hjelpe overtrøtte barn på.

Noen ganger kan babye gråte utrøstelig. Det vil si at babyen ikke roer seg når dere forsøker de vanlige tingene som normalt virker beroligende. Da er det viktig å prøve å finne årsaken. Har babyen smerter, for eksempel? Snakk med lege eller helsestasjon dersom dere er usikker på hvordan du skal hjelpe barnet ditt. 

Les om kolikk, unormalt mye gråt – og tips og råd som kan hjelpe dere og barnet.

VIKTIG! Dersom du kjenner at du blir så påvirket av gråtingen at du mister kontrollen: Legg barnet fra deg på en trygg flate og gå unna for å roe deg ned. Ikke rist barnet! Dette kan gi livstruende skader.

Hvordan takle besøk?

Enkelte slektninger har en forventning om at de skal få se barnet på sykehuset, rett etter fødselen. Eller rett etter hjemkomst fra sykehuset.

Dette føles helt riktig for noen mødre. Det nyfødte vidunderet skal vises fram, døra er åpen, og alle er velkomne.

Andre mødre kjenner på at de vil være i fred noen dager eller uker. Det er helt ok å ikke ønske besøk i starten, eller å bare ønske seg besøk av noen få utvalgte. Ingen kan kreve å få komme på besøk, selv ikke besteforeldre.

Det er den som har født som bør ha siste ordet når dere skal finne ut hvor grensene går for når det er riktig med besøk, og hvor lenge gjestene skal være der. Det er fordi det er hennes kropp og psyke som nettopp har vært gjennom en enorm påkjenning. Mange føler seg sårbare og slitne, både fysisk og mentalt.

Stress og liten støtte i barselperioden kan bidra til økt risiko for barseldepresjon og angstlidelser (ekstern lenke). Du finner også mer informasjon i avsnittet under.

De som kommer på besøk vil ofte holde og bære. Hvis det er mange tilstede, så går gjerne barnet fra fang til fang. Noen nybakte mammaer syns dette er helt topp.

Andre ønsker ikke at andre enn foreldre skal holde barnet helt i begynnelsen. Barnet kan også reagere dersom det blir sendt på rundgang.

Hvis mor eller barn blir stressa av det, så kan partner hjelpe til med å sette grenser. Noen har barnet i bæretøy under besøket og føler at dette hjelper dem med å sette grenser.

For å unngå unødvendige infeksjoner skal besøkende vaske hendene før de tar på barnets ansikt eller hender, ikke kysse barnet eller la barnet sutte på fingrene deres, for eksempel.

Hva med barseltårer og andre tårer?

Mange har en forestilling om at vi skal kjenne på en umiddelbar lykke når barnet er født. Slik er det for noen, men ikke for alle.

Noen mødre kjenner på en sterk tilknytning og mammafølelse med det samme barnet kommer ut av magen. Men det er like vanlig å ikke føle noe som helst, annet enn for eksempel lettelse over at smertene endelig er over.

Noen bruker tid på å føle tilknytning til barnet. Dette gjelder både mor og partner. Ta kontakt med helsestasjonen dersom dere ønsker noen å snakke med omkring dette.

De første dagene etter fødsel er mors kropp et kaos av hormonforandringer. Fenomenet er kjent som «barselstårer». Følelsene skifter lett, og mange gråter for et godt ord. Dette er normalt og veldig vanlig.

Søk hjelp hos helsepersonell hvis tilstanden varer etter den første uka etter fødsel, eller at situasjonen oppleves sterk og opprivende.

Det er spesielt viktig å søke hjelp hos helsestasjon eller lege hvis du merker at mor (eller du selv) blir irritert på barnet, er lite interessert i barnet, opptrer irrasjonelt, eller vegrer seg for å være i nærheten av barnet. Dette kan være tegn på depresjon eller andre psykiske lidelser som kan oppstå i etterkant av en fødsel. Les mer i artikkelen vår om amming og psykisk helse.

Du som er pappa eller medmor kan også få barseldepresjon. Her kan du høre tre menn fortelle om sine erfaringer med barseldepresjon. (ekstern lenke) Snakk med helsepersonell dersom du tenker at dette gjelder deg.

Litt lengre ned i denne artikkelen kan du lese om hvordan den psykiske helsen påvirkes når ammingen ikke går bra.

Kan jeg gi babyen flaske?

Dette er noe dere avgjør helt selv.

Hvis mammaen trenger avlastning, så kan hun pumpe eller håndmelke slik at du kan gi melken til barnet. Hvis dere ønsker å bruke flaske, så er det viktig at det skjer langsomt og så likt ammingen som mulig.

Les mer om hvordan det er best å gi flaske.

Små mengder melk kan også gis på kopp, i sprøyte eller i hjelpebryst på en finger.

Ikke alle mødre klarer – eller vil – pumpe eller håndmelke. Overdreven pumping og utmelking kan dessuten føre til overproduksjon av melk og risiko for tette melkeganger og brystbetennelse.

Hvis dere ønsker å gi morsmelkerstatning, så er det viktig å sette seg inn i hvordan det tilberedes tryggest mulig. Det er også viktig å vite om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning, slik at dere kan ta et informert valg. Dette kan dere lese mer om her.

Noen ganger har man ikke et valg, for eksempel hvis babyen ikke øker nok i vekt eller hvis mammaen er for syk til å amme. Da må babyen få utpumpet morsmelk eller morsmelkerstatning, i kortere eller lengre tid. Flaske er som regel det enkleste hvis det er snakk om mengder melk over tid.

Noen ganger handler spørsmålet om å gi flaske kun om partners følelser.

Noen blir misunnelige på nærheten som mor og barn opplever under ammingen og ønsker å gi flaske for å kunne oppleve noe av det samme.

Som partner er det vanlig å føle seg avvist, «til overs» eller forbigått de første ukene og månedene.

Men det tette forholdet mellom mor og barn er ikke et hinder for at du kan bli kjent med barnet, eller at dere får en god barseltid sammen. Det kan du lese mer om i de neste avsnittene.

Hva kan jeg som partner gjøre for at vi skal få en god barseltid?

Bli kjent med babyen

Du har ikke pupp, men det er likevel mye annet du kan gjøre for å oppleve nærhet med babyen.

(med mindre du er med-mamma og deler på ammingen med føde-mamma!)

Ha babyen hud mot hud. Det øker nivået av oxytocinnivået også hos deg og gir en ekstra nærhet og kontakt med babyen. Ved å ha babyen nært lærer du deg fort de tidlige signalene hun gir når hun vil ammes. Gråt er som regel et seint tegn på at babyen vil ammes.

Du kan finne det magiske trikset som får akkurat deres baby til å rape. Les mer om rap og gulp.

Lær deg signalene babyen gir når han vil ha kontakt, og når han trenger hvile. Spedbarn trenger mye hvile, og det er ikke lange stunden med blikkontakt eller aktivitet som skal til før han blir sliten:

Når blikket viker unna er det et tegn på at hun trenger en pause. Jo mer du bruker tid sammen med babyen din på denne måten, jo tryggere vil hun bli på deg.

Både det å skifte bleier, bære og bysse for er fint for å bli kjent med barnet ditt.

Bær babyen i bæretøy. Mange barn trives godt i bæretøy, spesielt hvis du er i bevegelse. Ta deg en runde i nabolaget med barnet i bæretøy sånn at mammaen får litt tid for seg selv.

Gjør alt det praktiske

I begynnelsen kan det være litt styr å amme. Mammaen har kanskje vondt for å sitte, og hun er usikker på hvordan hun best legger barnet til brystet. Hjelp derfor til med det praktiske rundt ammingen:

Hold babyen mens mor kommer seg inn i en komfortabel stilling, gi henne puter eller kluter hvis hun trenger det, og hent drikke til henne. Les om ulike ammestillinger.

I tillegg: Lag mat, ta alt av husarbeid, styr hvem som kan komme på besøk, be dem om å ta med mat eller sett dem i arbeid – og si fra til besøket når det er på tide å gå.

Vær mammaens viktigste støttespiller

God støtte fra partner har mye å si for hvordan ammingen går. Spesielt i den første og sårbare perioden er det viktig med praktisk og mental støtte fra omgivelsene.

Som nevnt i avsnittet over er det viktig for ammingen at du har kunnskaper om amming og støtter og oppmuntrer henne når hun trenger det. Du ammer kanskje ikke, men du gjør en uvurderlig innsats for ammingen ved å være hennes aller viktigste støttespiller som heier på henne uansett om ammingen går i motbakke eller på skinner.

Støtt mammaen i at hun kan amme så lenge hun ønsker, uansett om det er tre uker, tre måneder eller tre år.

Selv om de fleste mødre ønsker å amme, så kan det være vanskelig, spesielt i starten. Det kan oppstå små og store ammeproblemer, og hun kan begynne å tvile på om hun har nok melk.

Det er vanlig å lure på om det er normalt at barnet søker brystet så ofte, og at hun bare roer seg med puppen i munnen. (Hint: Begge deler er normalt og hensiktsmessig – men kan oppleves slitsomt)

Gjør deg kjent med ulike ammestillinger, og hvordan barnet får et godt sugetak.

Utdrivingsrefleksen styres av hormonet oxytocin som vi nevnte i dette avsnittet. Oxytocin hemmes av adrenalin, som er et hormon vi skiller ut når vi er stressa, slitne eller har vondt.

Du kan hjelpe mammaen med å fremme oxytocinet ved å gi henne massasje, kose henne på ryggen eller noe annet som gjør at hun slapper av.

Bidra til at nattammingen blir så enkel som mulig

Det er normalt og veldig vanlig å amme om natta.

Nyfødte barn er vant til kontinuerlig tilførsel av næring fra tiden i magen, og trenger tid til å justere seg til livet utenfor. De har ikke en etablert døgnrytme, og behovene for nærhet, trygghet og påfyll av morsmelk er det samme døgnet rundt. Det er vanlig at den nyfødte søker brystet hver 1-2 time, også om natten.

I begynnelsen kan det være at den nybakte mammaen trenger hjelp når hun skal amme om nettene. Spør hva hun trenger hjelp til, og bidra der du kan.

Det kan være utfordrende og uvant å ikke få sove hele natta i strekk slik du er vant med.

Noen syns det blir lettere å takle dersom de vet at det er normalt at barn våkner om natta, at det har en hensikt – og at det ikke kommer til å være sånn for alltid.

Her finner dere mange gode råd omkring nattamming.

Gjør deg kjent med råd for hvordan dere kan samsove så trygt som mulig

Samsoving er å sove sammen med barnet. Dere kan samsove med babyen i samme seng eller ha barnesengen inntil foreldresengen. Å ha barnet på samme rom, men at barnet sover i egen seng, er også en variant av samsoving.

Samsoving gjør det enklere å amme om natta. Samsoving er for mange en god måte å møte barnets nattlige behov på. Det er regnet som trygt å samsove så lenge dere følger rådene for tryggest mulig samsoving.

Selv om dere i utgangspunktet ikke planlegger å samsove er det viktig å gjøre seg kjent med rådene for hvordan dere sover med babyen på en tryggest mulig måte.

Dette er viktig fordi de aller fleste foreldre ender opp med å samsove en eller annen gang, selv om det ikke var planlagt. Det skyldes at småbarnsforeldre er trøtte, amming i seg selv er søvndyssende, og fordi de fleste babyer roer seg best om de får sove i nærheten av foreldrene.

Hvis det er en sjanse for at du kan komme til å sovne sammen med babyen er det bedre å legge seg i en seng og sørge for at sovesituasjonen er trygg for babyen, enn å risikere å sovne i en stol eller en sofa, noe som ikke er trygt for babyen.

Amming bidrar til å redusere risikoen for krybbedød.

Det reduserer også riskoen for krybbedød å ha babyen på samme rom som foreldrene. 

Landsforeningen for uventet barnedød (LUB) anbefaler å ha babyen på samme rom som foreldrene i minumum seks måneder, helst hele det første året. Det er godt og trygt for babyen å høre og lukte foreldrenes nærvær. 

Her finner dere mer informasjon om hvordan dere legger til rette for et tryggest mulig sovemiljø for babyen.

Her finner dere mer informasjon om samsoving.

Mer informasjon

Bruk søkefunksjonen på nettsiden vår hvis du lurer på noe. Vi har mer enn hundre artikler om morsmelk og amming på denne siden.

For eksempel noen av disse?

Hva trenger jeg av utstyr til barseltiden?

Gratulerer med babyen: Slik får du en god start på ammingen.

Myter om amming og spedbarn

Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Urolig baby om kvelden?

Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Alt du trenger å vite om samsoving

Alt du trenger å vite om nattamming

Kolikk og unormalt mye gråt

Amming og depresjon

Ammeslutt

Ofte stilte spørsmål om amming og morsmelk

Husk også at du som partner når som helst kan kontakte en ammehjelper hvis du lurer på noe om amming og morsmelk. Kvinner kan også bli medlem i Ammehjelpsgruppen der mødre hjelper og støtter hverandre.

Hva hvis ammingen ikke går bra?

Å bruke brystene til å amme med er viktig for de aller fleste mødre, på lik linje med at vi ønsker at kroppen vår skal fungere på andre områder. Det er viktig at du anerkjenner at dette kan være et sterkt behov hos henne, som kan gjøre at hun tåler mer enn du tenker er greit.

Det være fristende å oppfordre henne til å slutte å amme dersom ammeproblemene er store, og du kan se at hun har det tøft. Men før du gjør det – spør henne hva hun ønsker, og hva hun trenger hjelp til.

Kanskje skal dere kontakte helsestasjonen for å få noen å snakke med, og som kan se på hele situasjonen under ett? Kontakte ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper for å finne en løsning på ammeproblemene?

For noen kan ammeproblemer være starten på en depresjon eller forsterke en eventuell depresjon.

Det er ikke alltid like lett å vite hva som er normalt og hva som ikke er normalt. Er det fødselsdepresjon, eller er det «bare» barseltårer? Les mer i artikkelen vår om amming og psykisk helse.

Hvis hun sliter med psykiske plager vil iblant små ammeproblemer også oppleves som store. Det er derfor veldig viktig å få god hjelp til å prøve å løse de utfordringene hun opplever med ammingen.

Her finner du en tekst som handler om at det er støtte og informasjon som er best, uansett hvordan vi mater barna våre. Måten vi mater barna våre på sier ingenting om vi er gode foreldre eller ikke.

Uansett hva dere faller ned på, så finnes det gode løsninger. Selv om det ikke er det samme om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning, så er ikke alltid fullamming mulig eller ønskelig. Delamming er et supert alternativ som gir både mor og barn de gode helseeffektene av amming og morsmelk.

Noen ganger er det riktig å slutte å amme. Dette er en avgjørelse som bare dere kan ta. Mange mødre kjenner på nederlag hvis de slutter å amme etter å ha lagt inn en god dose blod, svette og tårer. Hun kan kjenne på en sorg over at det ikke ble slik hun hadde håpet. Noen kjenner på lettelse.

Det er uansett viktig at hun får anerkjennelse for innsatsen hun har gjort og en forsikring om at alt kommer til å gå bra likevel. For det gjør det.

Tema

Ammeinnlegget

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Å legge til rette for en bærekraftig drift av Ammehjelpen koster svært lite i forhold til hva vi sparer det norske samfunnet for - både i akutt hjelp til ammende, og som forebyggende folkehelsearbeid.   

Tirsdag 18. oktober 2022 deltok Rachel Myr (styremedlem i Ammehjelpen, ammespesialistjordmor og ammehjelper fra 1984) og Camilla Krogli Hansen (redaktør for ammehjelpen.no og ammehjelper fra 2015) på høring på Stortinget i forbindelse med Statsbudsjettet 2023 (helse- og omsorgskomiteen)

Programkategori 10.10. Kapittel 714 Folkehelse. Post 79 Andre tilskudd .

Her er Ammehjelpens offisielle høringsinnspill.

Og her er en utvidet versjon:

Tilskuddet til Ammehjelpen må økes fra 1,5 til minst 3 millioner

Ammehjelpen er en liten, frivillig organisasjon. Vi fungerer likevel i stor grad både som en grunnleggende tjeneste og en «spesialisthelsetjeneste» for primærhelsetjenesten – og vi gjør det tilnærmet gratis.

Dette må gjenspeiles i den offentlige støtten vi får over statsbudsjettet. Vi trenger mer penger for å sikre en bærekraftig drift av Ammehjelpen i årene som kommer.

Tilskuddet til Ammehjelpen må derfor økes fra dagens 1,5 million til minst 3 millioner i 2023.

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?  

I starten av oktober 2022 spurte vi følgerne våre i sosiale medier:

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?  

Flere hundre kvinner, både mødre og helsepersonell, tok seg tid til å svare.

Disse temaene går igjen:   

🔸 Ammehjelpen tilbyr kunnskap som mangler i primærhelsetjenesten  

🔸 Mødre takker Ammehjelpen for at de klarer å amme 

🔸 Ammehjelpen.no er en kilde til faglig oppdatert kunnskap  

🔸 Helsepersonell bruker Ammehjelpen.no ved veiledning av mødre, og som et «leksikon»   

🔸 Helsepersonell henviser til Ammehjelpen når deres egen kunnskap kommer til kort  

Vi har lagt et utvalg av svarene på denne siden, der mødre og helsepersonell forklarer hvorfor de mener at det er viktig at Ammehjelpen finnes.

Alle svarene kan leses på de åpne sidene våre på Instagram og Facebook.

– Dere trengs fordi det offentlige helsevesenet ikke gjør jobben sin. Det er en skam at dere kun blir tildelt 1,5 mill for å gjøre den viktige jobben som det hadde kostet helsevesenet betydelig mer å gjøre selv. Attpåtil henvises det til dere som om dere var en offentlig aktør.

Mødre får mangelfull ammeveiledning i den offentlige helsetjenesten

Amming er et neglisjert område i norsk barselomsorg. Det forventes at mødre ammer, men de får samtidig mangelfull veiledning i den offentlige helsetjenesten.   

Det er dessverre ikke uvanlig at kvinner som ønsker å amme møtes med utdaterte råd, lave kunnskaper, eller manglende vilje og/eller kapasitet til å oppsøke kunnskapen som trengs. En del helsepersonell vet heller ikke at de mangler kompetanse.

Dette er ikke det enkelte helsepersonell sin feil. Det handler om systemet de jobber i, der amming og ammeveiledning ikke er anerkjent som et eget, stort fagområde.

Vi vet at mange strekker seg langt for å hjelpe mødrene de har ansvar for og lærer seg mye om amming på eget initiativ. Mødre er heldige som møter på disse ildsjelene. Men tilgang på oppdatert kunnskap og kyndig ammeveiledning skal ikke handle om flaks og tilfeldigheter.

Amming er et område med lav status i helsevesenet. Det er få andre steder i helsetjenesten der det er akseptert at den generelle kunnskapen om et fagområde er på et tilsvarende lavt nivå.

Helsepersonell som skal hjelpe ammende mødre har nesten ikke undervisning om amming eller ammeveiledning i utdanningen.    

En lege har ofte ikke mer enn 0-1 timer, mens en helsesykepleier eller jordmor er heldige hvis de får 2-3 dager undervisning.

På grunn av jordmormangel jobber det i økende grad sykepleiere på barselavdelingene ved de store sykehusene. En sykepleier har ingen undervisning om amming i løpet av studiet.

Dette gjelder altså helsepersonell som er de som i hovedsak skal hjelpe mødre med ammeproblemer – som mødrene ser på som ammekyndig helsepersonell.  

Det finnes svært få – om noen – områder innenfor helse der du er ansett som kyndig med så lite undervisning om en grunnleggende (kvinne)kroppsfunksjon i bagasjen.

Barnepleiere er den yrkesgruppen som har mest om amming i løpet av studiet. De har ikke den medisinske kompetansen som helsepersonell med høyere utdanning har, og de jobber stort sett bare på føde- og barselavdelinger.

Ansvaret for amming og ammeveiledning er i dag spredt mellom mange ulike profesjoner i den offentlige helsetjenesten. Ingen har hovedansvaret. 

Det finnes derfor en yrkesgruppe som må inn i barselomsorgen. Ammespesialistene.

Det finnes dessverre ikke så mange av dem. Årsaken er at det ikke finnes offentlige stillinger som ammespesialister, såkalte IBCLC’er*.

Men like selvsagt som at det er leger på et legekontor, så må det være ammespesialister på barselavdelinger og helsestasjoner.

*IBCLC står for International Board Certified Lactation Consultant. En IBCLC er en internasjonalt godkjent ammeveileder. For å kunne ta eksamen og få tittelen IBCLC må man ha helsefaglig utdanning tilsvarende sykepleier, minst 90 timer ammerelatert undervisning, og minst 1000 timer klinisk praksis med ammeveiledning. En IBCLC må resertifiseres hvert femte år. I Norge er det pr i dag ca 14 IBCLC’er, som enten jobber privat eller ved Enhet for amming ved FHI.  Les mer om hvordan bli IBCLC.

Fastleger og helsesykepleiere er generalister som henviser videre til spesialister hvis pasienten trenger det. Problemet er at det i ammingens tilfelle ikke finnes noen spesialister å henvise til.  

Det finnes heller ingen instanser mødre kan kontakte ved ammeproblemer utenom åpningstidene i den offentlige helsetjenesten. Ammeproblemer har en tendens til å oppstå når som helst på døgnet, og man trenger ofte akutt hjelp.

Vi trenger derfor en offentlig, døgnåpen telefontjeneste bemannet av ammekyndig helsepersonell, med mulighet for chat og videosamtale, der foreldre kan få svar på spørsmål omkring amming og mating av spedbarnet.

Mødre skal i utgangspunktet kunne være på barselhotell eller barselavdeling fram til melkeproduksjonen har kommet godt i gang og de kjenner seg trygge på ammingen. Dette vet vi at veldig mange ikke får. Det er kort liggetid på barsel, ofte trangt om plassen, og mange blir sendt hjem før de er klare.

Det oppstår et gap mellom barsel og helsestasjon. Mange får ikke hjemmebesøk av jordmor eller helsesykepleier før det har gått flere dager – og noen får ikke hjemmebesøk i det hele tatt.

Mødre som ikke får hjelp i primærhelsetjenesten blir ofte overlatt til seg selv, til private ammeveiledere – eller så «henvises» de til oss frivillige i Ammehjelpen.

Ammehjelpen er Norges største kilde til informasjon om amming og morsmelk – åpen hver dag, hele døgnet, på røde dager, i helger og i ferier.

– Jordmor og helsesykepleier på helsestasjonen, sykepleiere på barselhotellet og fastlegen min har henvist meg til deres nettsider for informasjon. Det er åpenbart at det ikke finnes noen gode alternative informasjonskilder for hverken helsepersonell eller de som skal amme. Hvorfor ikke støtte og videreutvikle noe som er anerkjent og veletablert og hjelper så mange tusen barn og foreldre hvert år…?

Vi avlaster en hardt presset primærhelsetjeneste

I en spørreundersøkelse vi gjorde i sosiale medier i oktober 2022 svarte 99 prosent av over 3000 respondenter at de «mange ganger» (86%) eller «noen ganger» (13%) har funnet info hos Ammehjelpen som gjorde at de slapp å kontakte helsestasjon, fastlege eller legevakt.

Vi svarer på over 30 000 henvendelser i året og har 800 000 brukere på nettsiden.

I tillegg til alt det andre vi bidrar med, så avlaster vi altså en hardt presset primærhelsetjeneste i betraktelig grad.

– Fordi jeg som ammende mor ikke hadde klart ammingen uten dere, og fordi mange leger jeg har vært hos bruker dere som oppslagsverk og som fremste autoritetskilde på ammeproblemer. Uten dere hadde jeg ikke visst viktigheten og prosedyrer ved renhold av pumpeutstyr, flasker osv. Melkeblemmer, brystbetennelser og såre bryster ved amming osv hadde gjort at jeg hadde vært veldig mye oftere hos legen uten dere.

Vi sparer det norske samfunnet for mange penger og gir et solid bidrag til folkehelsa

Ammeveiledning må defineres som nødvendig helsehjelp.

Det norske samfunnet sparer et ukjent (men betydelig) antall millioner på at et stort antall kvinner ammer – takket være oss i Ammehjelpen. 

Vi har for eksempel anslått at vi sparer det norske samfunnet for minst 10 millioner kroner i året, hvis vi regner om antall frivillige timer til 17,5 årsverk med startlønn for helsesykepleiere.

At kvinner får hjelp til å amme slik de ønsker bidrar til bedre psykisk helse og en friskere befolkning generelt, og dermed lavere trykk på offentlige helsetjenester.  

Er det så viktig om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning, da? JA, det er det. Les om forskjellene mellom morsmelk og mme.

Et barn som ikke får morsmelk kan ha økt risiko for ulike infeksjoner, overvekt, krybbedød, hjerte- og karsykdom senere i livet, diabetes type 1 og 2. (kilde)

Å ikke amme kan øke risikoen for brystkreft, eggstokk-kreft og ulike livsstilssykdommer sammenlignet med kvinner som ammer.

Amming er ikke bare viktig for folkehelsa. Det er også viktig for miljøet, altså helsa til kloden vi bor på:

• Support for breastfeeding is an environmental imperative (leder i British Medical Journal, BMJ)

• Environmental Impact of Feeding with Infant Formula in Comparison with Breastfeeding (artikkel med norske forfattere i International Journal of Environmental Research and Public Health)

Morsmelk gir i tillegg matsikkerhet for våre aller minste og mest sårbare innbyggere.(kilde)

Norske kvinners morsmelkproduksjon er verd mer enn ni milliarder kroner i året.(kilde)

– Jeg hadde ikke klart å amme ungen min uten dere. Rett og slett

Vi fungerer både som et grunnleggende tilbud og en «spesialisthelsetjeneste»

I debatten som oppsto i mediene i kjølvannet av innsamlingsaksjonen vår nevnte statssekretærene Ole Henrik Krat Bjørnholt og Karl Kristian Bekeng at det er tradisjon for at frivillige organisasjoner bidrar «på toppen av det offentlige tilbudet».  

Dette viser at de ikke ser det enorme hullet som Ammehjelpen dekker over i barselomsorgen. Ammehjelpen bidrar ikke «på toppen». Vi bidrar som et grunnleggende tilbud for ammende mødre og for helsepersonell som skal hjelpe dem – i tillegg til at vi i stor grad fungerer som en «spesialisthelsetjeneste» for den offentlige helsetjenesten.   

Dette gjør vi med én fast ansatt (daglig leder i 70 prosent), en nettredaktør som jobber ti timer pr uke, pluss frivillige ammehjelpere og styremedlemmer. 

Det går ikke lenger.  

Vi jobber hele tiden helt på grensa av det vi kan tåle.

Vi er redningen for mange mødre som ikke får hjelp i det offentlige. Men nå vil mødrene i større grad enn før oppleve at de heller ikke får hjelp av oss.

Vi får flere henvendelser enn vi klarer å ta unna.

Vi er nødt til å stenge e-posttjenesten minst én gang i uka fordi vi ikke har nok ledige ammehjelpere.

Ammehjelpere er så slitne at de ikke orker å stå på telefonlisten.

Den enorme pågangen legger et press på enkeltpersoner som går langt utenfor det som er normalt å forvente av en frivillig organisasjon – eller en hvilken som helst arbeidsplass. 

At vi har denne rollen er verken rettferdig overfor mødrene, helsepersonell eller oss.

Men det er ingen andre som gjør jobben hvis vi ikke gjør den.

– Fantastisk hjelp og støtte til alle nye foreldre, finn ikkje tilsvarande faktabasert informasjon nokon annan plass. Overgår (dessverre) all oppfølging i helsevesenet. Anten må det offentlege få eit voldsomt løft, eller så må ammehjelpen byggast *opp*

Vi trenger mer penger for å kunne drifte bærekraftig

Vi ble nødt til å samle inn penger til ny nettside ved 50-årsjubileet vårt i 2018 fordi vi ikke hadde råd til å betale for den selv. I sommer opplevde vi en ny økonomisk krise, og vi måtte igjen be om hjelp i sosiale medier til å betale nødvendige regninger. Vi fikk inn hele 3,8 millioner.  

Vi kan ikke være avhengige av å måtte trykke på den store, røde knappen i sosiale medier for å sikre penger til drift av Ammehjelpen i framtida. Ett av våre mest grunnleggende prinsipper er at det skal være gratis å få hjelp av oss.   

Tilskuddet vi mottar over statsbudsjettet har stått tilnærmet stille i veldig mange år.

Det har ikke utgiftene våre og pågangen på tjenestene våre. 

Vi ber derfor om at tilskuddet økes fra dagens 1,5 million til minst 3 millioner kroner i 2023.  

Fordi:

🔺 Ammehjelpen har økende driftskostnader, og vi kan vise til flere år med driftsunderskudd. Dette tapper oss for frie midler.

🔺 Nåværende daglig leder går av med pensjon til våren, og har hatt en årslønn på omtrent 400 000 kroner. Lønnsnivået må kunne løftes hvis det skal være mulig å ansette en ny daglig leder våren 2023.

🔺 Skrivende redaktør for ammehjelpen.no jobber som timeansatt 10 timer pr uke. Dette bør være en tilnærmet full, fast stilling i organisasjonen.

🔺 Vi trenger å kunne tilby ansatte et kontor å jobbe på eller kompensasjon for hjemmekontor.

🔺 Styret og andre med grunnleggende driftsoppgaver må kompenseres økonomisk.

🔺 Kostnadsøkningen i Norge gjennom det siste året har vært usedvanlig stor. Ammehjelpens kostnader øker i samme takt, og med en realreduksjon i tilskuddet de siste årene vil det være umulig å opprettholde dagens nivå på driften gjennom 2023.  

Å legge til rette for en bærekraftig drift av Ammehjelpen koster svært lite i forhold til hva vi sparer det norske samfunnet for – både i akutt hjelp til ammende, og som forebyggende folkehelsearbeid.   

Her er utdrag fra noen av svarene vi fikk da vi spurte følgerne våre i sosiale medier om hvorfor det er viktig at Ammehjelpen finnes.  

– Jeg trodde lenge Ammehjelpen var et offentlig tilbud fordi alle offentlige instanser henviser til Ammehjelpen hvis man har spørsmål eller utfordringer med amming.   

– Ammehjelpen er så vel gjennomført at vi på Nyfødt Intensiv bruker det som oppslagsverk.  

– Egentlig burde Ammehjelpen være en krykke eller et rekkverk for den offentlige helsetjenesten, men i stedet er de blitt bærebjelken. Det offentlige burde prise seg lykkelige over at noen gidder å gjøre alt de selv ikke klarer – og det på frivillig basis, helt gratis – dog ikke kostnadsfritt.   

Vil du hjelpe oss? Del denne teksten i sosiale medier, eller send den til politikere og andre du tenker bør lese den.

T A K K.

Les Ammehjelpens innspill til Kvinnehelseutvalget.

Les Ammehjelpens innspill til en bedre barselomsorg.

Tema

Ammeinnlegget