Hopp til Innhold
!Norges største kilde til info om amming

Vil du bli ammehjelper? 

Som ammehjelper er du som regel grunnleggende viktig for dem du hjelper, uansett om du svarer på et enkelt spørsmål eller følger noen over lang tid.

Her finner du mer informasjon om hvordan du blir ammehjelper.

🔸Alle kvinner med egen ammeerfaring (uansett varighet) kan bli ammehjelpere.

🔸Det viktige er at du har kjent ammingen på kroppen, og at du ønsker å hjelpe andre mødre.

🔸Du må også lese pensum, og få godkjent ammehjelperoppgaven.

🔸Du trenger ikke være helsepersonell.

Å være ammehjelper er et frivillig verv. Du får altså ikke penger for å være ammehjelper. 

Men du FÅR betalt – bare på litt andre måter: 

🔹Vennskap og nettverk med andre ammehjelpere.

🔹Kunnskap om amming, morsmelk, veiledning og barselomsorg (blant annet).

🔹Takknemlighet.

Ammehjelpens gamle slagord er «hjelpende ord fra mor til mor» 

Som ammehjelper er du som regel grunnleggende viktig for dem du hjelper, uansett om du svarer på et enkelt spørsmål eller følger noen over lang tid. 

Har du lyst til å bli en del av vår fine organisasjon? 

Du er hjertelig velkommen ❣️

Her finner du mer informasjon om hvordan du blir ammehjelper.

Tema

Ammeinnlegget


Publisert 24.11.22

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Å legge til rette for en bærekraftig drift av Ammehjelpen koster svært lite i forhold til hva vi sparer det norske samfunnet for - både i akutt hjelp til ammende, og som forebyggende folkehelsearbeid.   

Tirsdag 18. oktober 2022 deltok Rachel Myr (styremedlem i Ammehjelpen, ammespesialistjordmor og ammehjelper fra 1984) og Camilla Krogli Hansen (redaktør for ammehjelpen.no og ammehjelper fra 2015) på høring på Stortinget i forbindelse med Statsbudsjettet 2023 (helse- og omsorgskomiteen)

Programkategori 10.10. Kapittel 714 Folkehelse. Post 79 Andre tilskudd .

Her er Ammehjelpens offisielle høringsinnspill.

Og her er en utvidet versjon:

Tilskuddet til Ammehjelpen må økes fra 1,5 til minst 3 millioner

Ammehjelpen er en liten, frivillig organisasjon. Vi fungerer likevel i stor grad både som en grunnleggende tjeneste og en «spesialisthelsetjeneste» for primærhelsetjenesten – og vi gjør det tilnærmet gratis.

Dette må gjenspeiles i den offentlige støtten vi får over statsbudsjettet. Vi trenger mer penger for å sikre en bærekraftig drift av Ammehjelpen i årene som kommer.

Tilskuddet til Ammehjelpen må derfor økes fra dagens 1,5 million til minst 3 millioner i 2023.

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?  

I starten av oktober 2022 spurte vi følgerne våre i sosiale medier:

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?  

Flere hundre kvinner, både mødre og helsepersonell, tok seg tid til å svare.

Disse temaene går igjen:   

🔸 Ammehjelpen tilbyr kunnskap som mangler i primærhelsetjenesten  

🔸 Mødre takker Ammehjelpen for at de klarer å amme 

🔸 Ammehjelpen.no er en kilde til faglig oppdatert kunnskap  

🔸 Helsepersonell bruker Ammehjelpen.no ved veiledning av mødre, og som et «leksikon»   

🔸 Helsepersonell henviser til Ammehjelpen når deres egen kunnskap kommer til kort  

Vi har lagt et utvalg av svarene på denne siden, der mødre og helsepersonell forklarer hvorfor de mener at det er viktig at Ammehjelpen finnes.

Alle svarene kan leses på de åpne sidene våre på Instagram og Facebook.

– Dere trengs fordi det offentlige helsevesenet ikke gjør jobben sin. Det er en skam at dere kun blir tildelt 1,5 mill for å gjøre den viktige jobben som det hadde kostet helsevesenet betydelig mer å gjøre selv. Attpåtil henvises det til dere som om dere var en offentlig aktør.

Mødre får mangelfull ammeveiledning i den offentlige helsetjenesten

Amming er et neglisjert område i norsk barselomsorg. Det forventes at mødre ammer, men de får samtidig mangelfull veiledning i den offentlige helsetjenesten.   

Det er dessverre ikke uvanlig at kvinner som ønsker å amme møtes med utdaterte råd, lave kunnskaper, eller manglende vilje og/eller kapasitet til å oppsøke kunnskapen som trengs. En del helsepersonell vet heller ikke at de mangler kompetanse.

Dette er ikke det enkelte helsepersonell sin feil. Det handler om systemet de jobber i, der amming og ammeveiledning ikke er anerkjent som et eget, stort fagområde.

Vi vet at mange strekker seg langt for å hjelpe mødrene de har ansvar for og lærer seg mye om amming på eget initiativ. Mødre er heldige som møter på disse ildsjelene. Men tilgang på oppdatert kunnskap og kyndig ammeveiledning skal ikke handle om flaks og tilfeldigheter.

Amming er et område med lav status i helsevesenet. Det er få andre steder i helsetjenesten der det er akseptert at den generelle kunnskapen om et fagområde er på et tilsvarende lavt nivå.

Helsepersonell som skal hjelpe ammende mødre har nesten ikke undervisning om amming eller ammeveiledning i utdanningen.    

En lege har ofte ikke mer enn 0-1 timer, mens en helsesykepleier eller jordmor er heldige hvis de får 2-3 dager undervisning.

På grunn av jordmormangel jobber det i økende grad sykepleiere på barselavdelingene ved de store sykehusene. En sykepleier har ingen undervisning om amming i løpet av studiet.

Dette gjelder altså helsepersonell som er de som i hovedsak skal hjelpe mødre med ammeproblemer – som mødrene ser på som ammekyndig helsepersonell.  

Det finnes svært få – om noen – områder innenfor helse der du er ansett som kyndig med så lite undervisning om en grunnleggende (kvinne)kroppsfunksjon i bagasjen.

Barnepleiere er den yrkesgruppen som har mest om amming i løpet av studiet. De har ikke den medisinske kompetansen som helsepersonell med høyere utdanning har, og de jobber stort sett bare på føde- og barselavdelinger.

Ansvaret for amming og ammeveiledning er i dag spredt mellom mange ulike profesjoner i den offentlige helsetjenesten. Ingen har hovedansvaret. 

Det finnes derfor en yrkesgruppe som må inn i barselomsorgen. Ammespesialistene.

Det finnes dessverre ikke så mange av dem. Årsaken er at det ikke finnes offentlige stillinger som ammespesialister, såkalte IBCLC’er*.

Men like selvsagt som at det er leger på et legekontor, så må det være ammespesialister på barselavdelinger og helsestasjoner.

*IBCLC står for International Board Certified Lactation Consultant. En IBCLC er en internasjonalt godkjent ammeveileder. For å kunne ta eksamen og få tittelen IBCLC må man ha helsefaglig utdanning tilsvarende sykepleier, minst 90 timer ammerelatert undervisning, og minst 1000 timer klinisk praksis med ammeveiledning. En IBCLC må resertifiseres hvert femte år. I Norge er det pr i dag ca 14 IBCLC’er, som enten jobber privat eller ved Enhet for amming ved FHI.  Les mer om hvordan bli IBCLC.

Fastleger og helsesykepleiere er generalister som henviser videre til spesialister hvis pasienten trenger det. Problemet er at det i ammingens tilfelle ikke finnes noen spesialister å henvise til.  

Det finnes heller ingen instanser mødre kan kontakte ved ammeproblemer utenom åpningstidene i den offentlige helsetjenesten. Ammeproblemer har en tendens til å oppstå når som helst på døgnet, og man trenger ofte akutt hjelp.

Vi trenger derfor en offentlig, døgnåpen telefontjeneste bemannet av ammekyndig helsepersonell, med mulighet for chat og videosamtale, der foreldre kan få svar på spørsmål omkring amming og mating av spedbarnet.

Mødre som ikke får hjelp i primærhelsetjenesten blir ofte overlatt til seg selv, til private ammeveiledere – eller så «henvises» de til oss frivillige i Ammehjelpen.

Ammehjelpen er Norges største kilde til informasjon om amming og morsmelk – åpen hver dag, hele døgnet, på røde dager, i helger og i ferier.

– Jordmor og helsesykepleier på helsestasjonen, sykepleiere på barselhotellet og fastlegen min har henvist meg til deres nettsider for informasjon. Det er åpenbart at det ikke finnes noen gode alternative informasjonskilder for hverken helsepersonell eller de som skal amme. Hvorfor ikke støtte og videreutvikle noe som er anerkjent og veletablert og hjelper så mange tusen barn og foreldre hvert år…?

Vi avlaster en hardt presset primærhelsetjeneste

I en spørreundersøkelse vi gjorde i sosiale medier i oktober 2022 svarte 99 prosent av over 3000 respondenter at de «mange ganger» (86%) eller «noen ganger» (13%) har funnet info hos Ammehjelpen som gjorde at de slapp å kontakte helsestasjon, fastlege eller legevakt.

Vi svarer på over 30 000 henvendelser i året og har 800 000 brukere på nettsiden.

I tillegg til alt det andre vi bidrar med, så avlaster vi altså en hardt presset primærhelsetjeneste i betraktelig grad.

Fordi jeg som ammende mor ikke hadde klart ammingen uten dere, og fordi mange leger jeg har vært hos bruker dere som oppslagsverk og som fremste autoritetskilde på ammeproblemer. Uten dere hadde jeg ikke visst viktigheten og prosedyrer ved renhold av pumpeutstyr, flasker osv. Melkeblemmer, brystbetennelser og såre bryster ved amming osv hadde gjort at jeg hadde vært veldig mye oftere hos legen uten dere.

Vi sparer det norske samfunnet for mange penger og gir et solid bidrag til folkehelsa

Ammeveiledning må defineres som nødvendig helsehjelp.

Det norske samfunnet sparer et ukjent (men betydelig) antall millioner på at et stort antall kvinner ammer – takket være oss i Ammehjelpen. 

Vi har for eksempel anslått at vi sparer det norske samfunnet for minst 10 millioner kroner i året, hvis vi regner om antall frivillige timer til 17,5 årsverk med startlønn for helsesykepleiere.

At kvinner får hjelp til å amme slik de ønsker bidrar til bedre psykisk helse og en friskere befolkning generelt, og dermed lavere trykk på offentlige helsetjenester.  

Er det så viktig om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning, da? JA, det er det. Les om forskjellene mellom morsmelk og mme.

Et barn som ikke får morsmelk kan ha økt risiko for ulike infeksjoner, overvekt, krybbedød, hjerte- og karsykdom senere i livet, diabetes type 1 og 2. (kilde)

Å ikke amme kan øke risikoen for brystkreft, eggstokk-kreft og ulike livsstilssykdommer sammenlignet med kvinner som ammer.

Amming er ikke bare viktig for folkehelsa. Det er også viktig for miljøet, altså helsa til kloden vi bor på:

Morsmelk gir i tillegg matsikkerhet for våre aller minste og mest sårbare innbyggere.(kilde)

Norske kvinners morsmelkproduksjon er verd mer enn ni milliarder kroner i året.(kilde)

– Jeg hadde ikke klart å amme ungen min uten dere. Rett og slett

Vi fungerer både som et grunnleggende tilbud og en «spesialisthelsetjeneste»

I debatten som oppsto i mediene i kjølvannet av innsamlingsaksjonen vår nevnte statssekretærene Ole Henrik Krat Bjørnholt og Karl Kristian Bekeng at det er tradisjon for at frivillige organisasjoner bidrar «på toppen av det offentlige tilbudet».  

Dette viser at de ikke ser det enorme hullet som Ammehjelpen dekker over i barselomsorgen. Ammehjelpen bidrar ikke «på toppen». Vi bidrar som et grunnleggende tilbud for ammende mødre og for helsepersonell som skal hjelpe dem – i tillegg til at vi i stor grad fungerer som en «spesialisthelsetjeneste» for den offentlige helsetjenesten.   

Dette gjør vi med én fast ansatt (daglig leder i 70 prosent), en nettredaktør som jobber ti timer pr uke, pluss frivillige ammehjelpere og styremedlemmer. 

Det går ikke lenger.  

Vi jobber hele tiden helt på grensa av det vi kan tåle.

Vi er redningen for mange mødre som ikke får hjelp i det offentlige. Men nå vil mødrene i større grad enn før oppleve at de heller ikke får hjelp av oss.

Vi får flere henvendelser enn vi klarer å ta unna.

Vi er nødt til å stenge e-posttjenesten minst én gang i uka fordi vi ikke har nok ledige ammehjelpere.

Ammehjelpere er så slitne at de ikke orker å stå på telefonlisten.

Den enorme pågangen legger et press på enkeltpersoner som går langt utenfor det som er normalt å forvente av en frivillig organisasjon – eller en hvilken som helst arbeidsplass. 

At vi har denne rollen er verken rettferdig overfor mødrene, helsepersonell eller oss.

Men det er ingen andre som gjør jobben hvis vi ikke gjør den.

– Fantastisk hjelp og støtte til alle nye foreldre, finn ikkje tilsvarande faktabasert informasjon nokon annan plass. Overgår (dessverre) all oppfølging i helsevesenet. Anten må det offentlege få eit voldsomt løft, eller så må ammehjelpen byggast *opp*

Vi trenger mer penger for å kunne drifte bærekraftig

Vi ble nødt til å samle inn penger til ny nettside ved 50-årsjubileet vårt i 2018 fordi vi ikke hadde råd til å betale for den selv. I sommer opplevde vi en ny økonomisk krise, og vi måtte igjen be om hjelp i sosiale medier til å betale nødvendige regninger. Vi fikk inn hele 3,8 millioner.  

Vi kan ikke være avhengige av å måtte trykke på den store, røde knappen i sosiale medier for å sikre penger til drift av Ammehjelpen i framtida. Ett av våre mest grunnleggende prinsipper er at det skal være gratis å få hjelp av oss.   

Tilskuddet vi mottar over statsbudsjettet har stått tilnærmet stille i veldig mange år.

Det har ikke utgiftene våre og pågangen på tjenestene våre. 

Vi ber derfor om at tilskuddet økes fra dagens 1,5 million til minst 3 millioner kroner i 2023.  

Fordi:

🔺 Ammehjelpen har økende driftskostnader, og vi kan vise til flere år med driftsunderskudd. Dette tapper oss for frie midler.

🔺 Nåværende daglig leder går av med pensjon til våren, og har hatt en årslønn på omtrent 400 000 kroner. Lønnsnivået må kunne løftes hvis det skal være mulig å ansette en ny daglig leder våren 2023.

🔺 Skrivende redaktør for ammehjelpen.no jobber som timeansatt 10 timer pr uke. Dette bør være en tilnærmet full, fast stilling i organisasjonen.

🔺 Vi trenger å kunne tilby ansatte et kontor å jobbe på eller kompensasjon for hjemmekontor.

🔺 Styret og andre med grunnleggende driftsoppgaver må kompenseres økonomisk.

🔺 Kostnadsøkningen i Norge gjennom det siste året har vært usedvanlig stor. Ammehjelpens kostnader øker i samme takt, og med en realreduksjon i tilskuddet de siste årene vil det være umulig å opprettholde dagens nivå på driften gjennom 2023.  

Å legge til rette for en bærekraftig drift av Ammehjelpen koster svært lite i forhold til hva vi sparer det norske samfunnet for – både i akutt hjelp til ammende, og som forebyggende folkehelsearbeid.   

Her er utdrag fra noen av svarene vi fikk da vi spurte følgerne våre i sosiale medier om hvorfor det er viktig at Ammehjelpen finnes.  

Jeg trodde lenge Ammehjelpen var et offentlig tilbud fordi alle offentlige instanser henviser til Ammehjelpen hvis man har spørsmål eller utfordringer med amming.   

Ammehjelpen er så vel gjennomført at vi på Nyfødt Intensiv bruker det som oppslagsverk.  

Egentlig burde Ammehjelpen være en krykke eller et rekkverk for den offentlige helsetjenesten, men i stedet er de blitt bærebjelken. Det offentlige burde prise seg lykkelige over at noen gidder å gjøre alt de selv ikke klarer – og det på frivillig basis, helt gratis – dog ikke kostnadsfritt.   


Vil du hjelpe oss? Del denne teksten i sosiale medier, eller send den til politikere og andre du tenker bør lese den.

T A K K.


Les Ammehjelpens innspill til Kvinnehelseutvalget.

Les Ammehjelpens innspill til en bedre barselomsorg.

Tema

Ammeinnlegget


Oppdatert 24.11.22

Ammehjelpens fagseminar for helsepersonell og studenter 2023

Du kan blant annet lære mer amming av premature, tolking av regelverk ved ammefri, og om barselpoliklinikken i Telemark som er åpen for alle kvinner så lenge de ammer.

Praktisk info

Tid: Fredag 14. april 2023
StedRadisson Blu Airport Hotel, Gardermoen, Oslo

Det er også mulig å delta digitalt med tilgang til seminaret i én måned etterpå.

Ammehjelpens fagseminar er godkjent som tellende i program for klinisk fagstige med 7 timer for helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, barsel- og barnepleiere, sykepleiere, jordmødre, helsesykepleiere, nyfødt- og barnesykepleiere.

Det er åpent for alle interesserte, både helsepersonell, studenter og andre.

Alle forelesninger er på norsk.

❗️Påmeldingsfrister:
Fysisk: 31. mars 2023
Digitalt: 13. april 2023

👉🏻 Meld deg på her.

💰 Priser:

Ordinære priser
Fysisk seminar: Kr. 1495,-
Digitalt seminar: Kr. 1195,-

Studentpriser
Fysisk seminar: Kr. 1195,-
Digitalt seminar: Kr. 900,-

▪️Prisen for fysisk seminar inkluderer lunsj og pausemat.
▪️Digital billett gir tilgang til opptaket i én måned fra 14. april.

👉🏻 Meld deg på her.

Spørsmål? Send e-post til fagseminar@ammehjelpen.no

Program

Det er et stort spenn i innholdet i årets forelesninger: Fra hva som skjer i brystet ved brystbetennelse, til amming av premature, til amming i et globalt perspektiv.

NB! Det kan bli endringer i programmet.

08.00 Registrering

09.00 Velkommen! Utdeling av Ammehjelpens begeistringspris. Anne Sigstad

09.15 Om AmmE-læring: Et gratis nettkurs i ammeveiledning rettet mot helsepersonell og studenter. Ann-Magrit Lona

09.40 Fra flerkulturell doula til ammehjelper: Et nybrottsarbeid. Rachel Myr, Heide Thorsen

10.00 Pause

10.15 Barselpoliklinikk uten grenser – Telemarksmodellen: Åpent for alle som ammer, så lenge de ammer. Karin Yderberg og Line Nystrand

11.00 Ammefri. Hvordan skal regelverket tolkes? Kvinner forteller om sine erfaringer. Lisa Nybrott og Lene Rørvik

11.30 Lunsjpause

12.30 Amming – et bærekraftig valg. Miljøavtrykk fra morsmelk og morsmelkerstatning. Ellen Cecilie Andresen

13.15 Verdien av kvinners morsmelksproduksjon for matsikkerhet, bærekraft og økonomi. Anne Bærug

14.00 Pause

14.15 Inflammasjonstilstander og brystbetennelse – en ond sirkel? Oppdaterte råd om diagnose og konservativ behandling. Ina Landau Aasen og Beate Fossum Løland

15.00 Om amming av premature og syke barn. Et kritisk vindu. Beth Kristin Jåtten

15.45-16.00 Oppsummering og avslutning.

👉🏻 Her kan du melde deg på Ammehjelpens fagseminar for helsepersonell.

Om foredragsholderne

Ann-Magrit Lona
Helsesykepleier og ammeveileder (IBCLC) ved Trondheims kommunale ammestasjon. Seniorrådgiver ved Enhet for amming, FHI. Prosjektleder for AmmE-læring, et tverrfaglig prosjektsamarbeid mellom NTNU, FHI og Trondheim kommune.

Rachel Myr
Ammehjelper (1984), jordmor (1989), IBCLC (2000), MPH (2012). Styremedlem i Ammehjelpen og fagressurs for ammehjelpere. Supplerer pensjonen som privatpraktiserende IBCLC i Ammeklinikken AS.

Heide Thorsen
Diakon, doula, ammehjelper, spinning babies parent educator. Skriver for tiden bachelor i sykepleie med mål til å bli jordmor en dag.

Karin Yderberg
Jordmorutdannelse fra Sverige. Videreutdanning i amming. Jobber på barselpoliklinikken sykehuset Telemark, og som jordmor/ammeveileder på Porsgrunn helsestasjon.

Line Nystrand
Jordmor på barselpoliklinikken sykehuset Telemark. Har videreutdanning i amming. Jobber også som fagjordmor i delt stilling på barsel.

Lene Rørvik
Utdannet sosionom og arbeider på NAV Årstad.

Lisa Nybrott
Lektor i sang. Sangpedagog i Innlandet. Står bak gruppa «Nei til innskrenkning i ammefri» på Facebook sammen med Lene Rørvik. Der hjelper de kvinner (og helsepersonell) med å forstå det nye regelverket omkring ammefri i KS, slik at flest mulig kan fortsette å få ammefri – også etter at barnet har fylt ett år.

Ellen Cecilie Andresen
MSc og PhD-stipendiat i ernæring. Les mer om prosjektet hennes:
Environmental Impact of Feeding with Infant Formula in Comparison with Breastfeeding

Anne Bærug
Forsker, ph.d, ernæringsfysiolog, æresmedlem i Ammehjelpen. Hun jobber ved Enhet for amming ved FHI (tidl. Nasjonal kompetansetjeneste for amming)

Beate Fossum Løland
Forsker og doktor i medisin. Hun jobber ved Enhet for amming ved FHI (tidl. Nasjonal kompetansetjeneste for amming)

Ina Landau Aasen
Jordmor, MNSc, IBCLC og ammehjelper. Hun er seksjonsleder for Enhet for amming ved FHI (tidl. Nasjonal kompetansetjeneste for amming)

Beth Kristin Jåtten
Sykepleier. Har jobbet 19 år på nyfødtintensiv i Stavanger. Ammeveileder og ammehjelper. 


👉🏻 Her kan du melde deg på Ammehjelpens fagseminar for helsepersonell.

🌿 Meld deg inn i Ammehjelpsgruppen
🌷 Følg oss på Instagram
🌟 Følg oss på Facebook
💌 Meld deg på nyhetsbrev fra Ammehjelpen

Tema

Ammeinnlegget


Oppdatert 02.12.22

Mødres rett til foreldrepermisjon og ammefri

Mødre bør ha mulighet til å ta 100% lønnet permisjon i minst 8 måneder etter fødselen, og reell rett til lønnet ammefri så lenge det trengs. Det handler om barns rett til morsmelk like mye som mors rett til å amme.

Ammehjelpen får ofte spørsmål om hvor vi står i debatten omkring foreldrepermisjon.

Dette er det vi mener:

Ammehjelpen mener at mødre bør ha mulighet til å ta 100% lønnet permisjon i minst 8 måneder etter fødselen, og reell rett til lønnet ammefri så lenge det trengs.

Alle ammende bør ha mulighet til å kunne følge den nasjonale anbefalingen om å fullamme i 6 måneder, med gradvis innføring av fast føde i andre levehalvår og mulighet til å gi barnet morsmelk i minst 12 måneder.

Det handler om barns rett til morsmelk like mye som mors rett til å amme. Amming har livsvarige helseeffekter for dem begge.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ammefri er pr i dag ikke etterlevd av store deler av norsk arbeidsliv, spesielt der hvor mange kvinner i reproduktiv alder er ansatt i turnusordninger.

Ammefri må bli en reell rettighet.

Samfunnet har alt å vinne på å legge til rette for at ALLE mødre har mulighet til å følge de nasjonale anbefalingene omkring amming – uansett hva de jobber med, hvor de jobber, og hvilken sosial og økonomisk status de har.


Vi har valgt å legge oss på samme linje som Enhet for amming ved FHI (tidl. Nasjonal kompetansetjeneste for amming), Jordmorforbundet, Jordmorforeningen og Landsgruppen av helsesykepleiere som mener at mødre bør ha mulighet til å ta ut minst 8 måneder betalt permisjon etter fødsel. I en kommentar i Aftenposten konkluderer de med følgende:

– Å sikre mor mulighet for minimum åtte måneders sammenhengende permisjon etter fødselen vil bidra til bedre mor-barn-helse og redusere klimaavtrykket.

—-

Les om helseeffekter for den som ammer

Les om helseeffekter av morsmelk

Les om ammefri

Tema

Ammeinnlegget


Oppdatert 23.11.22

Norges største kilde til informasjon om amming og morsmelk

Hvis du lurer på noe omkring amming og morsmelk, så er du på riktig sted. Det finnes ingen andre norske nettsider som har like mye oppdatert kunnskap om amming og morsmelk.

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som ble startet i 1968.

Vi forholder oss til retningslinjer og anbefalinger omkring amming fra norske og internasjonale helsemyndigheter. Vi samarbeider med fagpersoner, og vi holder oversikt over hva som skjer i norske og internasjonale fag- og forskningsmiljøer.

Ammehjelpen.no oppdateres jevnlig med ny informasjon.

Si gjerne fra til oss hvis det er noe du er fornøyd med på nettsiden, hvis du finner noe som er feil eller misvisende, eller hvis det er noe du savner – som du skulle ønske vi skrev mer om.

Du kan enten gi en anonym tilbakemelding i feltet som ligger under hver artikkel, eller kontakte oss via e-post: nettside@ammehjelpen.no

Hvis du trenger mer hjelp enn det du kan lese deg til i artiklene våre, så kan du kontakte en ammehjelper. Ammehjelpere svarer på spørsmål om amming via telefon, epost eller i sosiale medier.

Vi ønsker at alle ammende skal få den hjelpen og støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker. Vi støtter den som fullammer, delammer og den som ønsker å slutte å amme.

Vi jobber for at ingen skal være nødt til å slutte å amme eller delamme mot sin vilje fordi de ikke får riktig informasjon, god nok veiledning eller støtte i situasjonen.

Les mer om Ammehjelpen.

🌿 Meld deg inn i Ammehjelpsgruppen
🌷 Følg oss på Instagram
🌟 Følg oss på Facebook
💌 Meld deg på nyhetsbrev fra Ammehjelpen

Tema

Ammeinnlegget


Oppdatert 24.11.22

Månedens laktosaur: Grethe Borgen

«Dette er et tiltak som det ikke er bruk for, og som snart går over!» sa ei jordmor i Årdal da Ammehjelpa ble starta der i 1979.

Hvor var hjelpen?

Jeg bodde i industrisamfunnet Årdal fra 1976 til 1990. Og som hjemmearbeidende og etter hvert utearbeidende småbarnsmor og innflytter fra Lillehammer så jeg meg rundt etter foreninger og aktiviteter i bygda.

Da jeg ganske uforberedt ble mor til tvillinger oppsto behovet for råd og veiledning i stereo-amming. Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å amme eldstejenta, men med to var det verre. Jeg innså raskt at dette fiksa jeg ikke, hvor var hjelpen?

Som nyinnflytta i Årdal kjente jeg ingen, og tanter og bestemødre med ammekunnskap var langt unna. Jeg fikk etter hvert hjelp fra jordmødre og helsesøstre – kontakter jeg hadde fått under svangerskapet.

Ammehjelpa i Årdal

Men – hva gjorde alle de andre småbarnsmødrene i bygda? De fleste var jo innflyttere som meg – og uten familienettverk til å hjelpe seg med amming. Jo – man startet ammehjelp i bygda.

Vi var flere småbarnsmødre i samme situasjon, vi kontaktet Ammehjelpen i Oslo, og registrerte oss som «Ammehjelpa i Årdal». (Dette var en nynorsk-kommune, må vite!)

Første reaksjon fra én av jordmødrene var som følger:

«Dette er et tiltak som det ikke er bruk for, og som snart går over!».

En slik replikk fikk meg til å anstrenge meg ytterligere for at Ammehjelpa skulle skape en forskjell for unge mødre i bygda.

Her var det ikke snakk om å gi seg i første omgang.

Vi studerte først all tilgjengelig litteratur om emnet før vi kunngjorde at vi i den lokale Ammehjelpa kunne bistå ammende mødre om de ønsket det.

Vi satte opp plakater på fødestua og tok raskt opp en fast besøksordning hvor vi delte ut brosjyrer og fikk fortalt hva vi kunne hjelpe med.

Den harde kjerne i denne gruppa var Ulrika Bergh (nå Widholm), Jessica Kathle og meg. Vi fikk raskt med oss flere interesserte damer både på Årdalstangen og i Øvre Årdal.

Fødselsførebuande kurs

Vi etablerte oss med faste møtekvelder og brosjyrer vi fikk fra Ammehjelpen sentralt. Vi ville utvide tilbudet for de ammende, og gikk etter hvert til innkjøp av brystpumpe til utlån.

Vi fikk kontakt med en fysioterapeut fra Årdal, Anne Brit Dræge, og fikk stabla på beina «fødselsførebuande kurs» for de gravide. Her deltok også fedrene på enkelte kvelder.

På denne måten fikk vi synliggjort den lokale Ammehjelpa og vi fikk god kontakt med de som venta barn i bygda.

De fleste fødslene skjedde på den lokale fødestua på Årdalstangen, men der det var venta kompliserte fødsler ble de sendt til sykehuset i Lærdal med ambulansebåt.

Etterhvert fikk vi et godt samarbeid med helsepersonell, jordmødre, helsesøster og de lokale legene i kommunen. Vi hadde styremøtene på rundgang hjemme hos hverandre, vi etablerte aldri eget lokale for foreningen i Årdal.

Og vi brukte mye tid på oppsøkende virksomhet også etter at mødrene var kommet hjem fra fødestua.

Jeg husker ei kokke som hadde fått tvillinger og ville amme. Jeg var på hjemmebesøk både for å tilby brukt spebarns-tøy etter mine egne tvillinger og for å prate om amming og utfordringer i så måte med to barn.

Hun fortalte at folk hadde spurt henne om hvordan hun hadde greid å få to unger på en gang.

«Det er samme oppskrifta – bare med flere egg!», sa kokka.

Sentralstyreverv

Ammehjelpsgruppa i Årdal fungerte godt, og etter noen år var vi klare til å ta på oss sentralstyre-vervet for Ammehjelpen i Norge.

En slik desentralisert styrefunksjon fungerte fint for oss. Vi hadde god kontakt med vår sekretær Anne-Karin Paulsen i Holtegata i Oslo. Post og telefon ble flittig brukt, og hun sendte ut papirer og brosjyrer, holdt styr på medlemsregister og andre papirer.

Det viktigste arbeidet i styreperioden var å avholde landsmøter. Jeg var med på et Landsmøte på Darbu ved Hønefoss og på Røros.

Jeg husker så vel at jeg nileste Einar Gerhardsens bok «Tillitsmannen» på togturen opp til Røros. Her skulle avstemmingenes framgangsmåte og regler pugges. Ville jo at alt skulle gå riktig for seg.

Heller ikke alle delegater og utsendinger var drilla i slike offisielle regler som avstemming- og vedtaksprosedyrer. Det gikk bra på Røros, og jeg lærte utrolig mye om lag- og foreningsarbeid som har kommet meg til gode seinere i livet.

Gruppa i Årdal hadde sentralstyrevervet i to år fra 1984 til 1986. Da satte jeg meg på flyet til Vigra for å møte den gjengen fra Ålesund som skulle ta over. Her ble det overlevert permer og materiell til dem, samt en orientering om styrearbeidet.

Møter som sitter

Det var fine år som ga oss godt kameratskap, kunnskap om viktigheten av amming, og drifting av en forening som Ammehjelpen.

Og utrolig mye latter og glede, og møter med barselkvinner. Møter som fremdeles sitter i meg som gode opplevelser jeg ikke ville ha vært foruten.

Ammesaken var viktig. Og vi følte at dette arbeidet var noe av det viktigste vi kunne bidra med for å fremme helse og trivsel for både mor og barn.

Og helt sikkert av betydning for selvsikkerheten til unge mødre i et industrisamfunn med stort sett tilflyttere uten egne nettverk på stedet.

Vi glemte jo aldri at morsmelk var best for barnet, det var jo hovedmotivasjonen for oss i Ammehjelpa.

Vi venninnene ble sveisa godt sammen. Den lille kjernegruppa som starta Ammehjelpa i Årdal har fremdeles god kontakt 40 år etter. Ulrika og Jessica fortsatte med ammehjelp etter at de flytta fra Årdal, jeg tok utdannelse i voksen alder og konsentrerte meg om det.

Om Grethe Borgen

Grethe (1951) er født og oppvokst på Lillehammer. Hun ble utdannet bibliotekar og har mellomfag i historie fra Universitet i Oslo. Hun jobbet som bibliotekar i Årdal, seinere ved Oppland fylkesbibliotek.

Fra 1998 var hun bibliotekar ved Lillehammer bibliotek – hvor hun også var biblioteksjef de fire siste årene før pensjonstid. I dag er Grethe leder av Fåberg og Lillehammer historielag, tilkallingshjelp på biblioteket og aktiv som litteraturformidler.

Tema

Ammeinnlegget


Oppdatert 03.11.22

Hvorfor mener mødre og helsepersonell at det viktig at Ammehjelpen finnes?

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes? Her finner du noen av svarene vi fikk da vi stilte dette spørsmålet til følgerne våre i sosiale medier.

📣 Les Ammehjelpens innspill til Statsbudsjettet 2023.

Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?  

Flere hundre kvinner, både mødre og helsepersonell, tok seg tid til å svare da vi stilte dette spørsmålet i sosiale medier.

Disse temaene går igjen:   

🔸 Mødre takker Ammehjelpen for at de klarer å amme 

🔸 Ammehjelpen.no er en kilde til faglig oppdatert kunnskap  

🔸 Ammehjelpen tilbyr kunnskap som mangler i primærhelsetjenesten  

🔸 Helsepersonell bruker Ammehjelpen.no ved veiledning av mødre, og som et «leksikon»   

🔸 Helsepersonell henviser til Ammehjelpen når deres egen kunnskap kommer til kort  

Alle kommentarene kan leses på de åpne sidene våre på Instagram og Facebook.

Her er noen av svarene:

Svar fra helsepersonell

Ammehjelpen er viktig, da de tetter gapet mellom kunnskapen det offentlige BURDE forvalte og behovet for informasjon og veiledning blant nybakte mødre. Ammehjelpen er så vel gjennomført, at vi på Nyfødt Intensiv bruker det som oppslagsverk.

Som jordmor på føde/barselavdeling bruker jeg (og mine kollegaer) ofte ammehjelpen som et slags leksikon når det kommer til amming! Vi er så takknemlig for at dere finnes-dere gjør virkelig vår jobbhverdag enklere på så mange måter 💛

Dere er så viktige og betydningsfulle for at kvinner skal få en god ammestart🥰 jeg er selv jordmor og anbefaler og leser støtt og stadig på nettsiden deres for å finne den mest oppdaterte forskningen. Tusen takk!

Ammehjelpen er en flott arena for de gravide og mødre som ammer. Det er også en ressurs for helsepersonell. Vi som jobber ved føde/barselavdeling henviser til ammehjelpen hver eneste dag. Både skriftlig og muntlig! En skam at dette ikke støttes av det offentlige! Jeg har selv brukt ammehjelpen som ammende mor og som jordmor i jobb❤️

For at vi som jobber på helsestasjonen ikke er tilgjengelige 24/7, og fordi dere tilbyr kunnskapsbasert er erfaringsbasert kompetanse 24/7🥰

Vi i helsestasjonstjenesten både bruker og henviser til deres nettsider i vårt arbeid med familier med nyfødte. Dere er en kilde vi kan gå god for! Hilsen en helsesykepleier

Vi på helsestasjonen både bruker og henviser til deres nettsider i vårt arbeid med familier med nyfødte. Dere har til enhver tid kunnskapsbasert kunnskap som vi benytter oss av. Hilsen en helsesykepleier

Hos Ammehjelpen finner man alltid oppdatert og god informasjon om alt relatert til amming, og er en uvurdelig ressurs både for helsepersonell og mødre 🤱🏼❤️ Takk for at dere finnes – heier på dere! Hilsen helsesykepleier

Som jordmor i kommunen anbefaler jeg alle mine kvinner ( og partnere) å gå inn på ammehjelpen før fødselen og bli kjent med nettsiden. Der er det faglig oppdatert kunnskap tilgjengelig 24/7.

Amming kan være veldig utfordrende for nybakte mødre, så det å ha så mye god kompetanse samlet på ett sted, i tillegg til at det er tilgjengelig og gratis for alle mammaer i hele landet, er rett og slett helsefremmende og helt nødvendig!!

Svar fra mødre

Dere trengs fordi det offentlige helsevesenet ikke gjør jobben sin. Det er en skam at dere kun blir tildelt 1,5 mill for å gjøre den viktige jobben som det hadde kostet helsevesenet betydelig mer å gjøre selv. Attpåtil henvises det til dere som om dere var en offentlig aktør.

Fordi jeg som ammende mor ikke hadde klart ammingen uten dere, og fordi mange leger jeg har vært hos bruker dere som oppslagsverk og som fremste autoritetskilde på ammeproblemer. Uten dere hadde jeg ikke visst viktigheten og prosedyrer ved renhold av pumpeutstyr, flasker osv. Melkeblemmer, brystbetennelser og såre bryster ved amming osv hadde gjort at jeg hadde vært veldig mye oftere hos legen uten dere.

Fordi det finnes ikke noe annet oppslagsverk som gir like god og oppdatert informasjon om amming! Jeg trodde lenge Ammehjelpen var et offentlig tilbud fordi alle instanser (sykehuset, helsestasjonen, leger osv) som er offentlige henviser til Ammehjelpen dersom man har spørsmål eller utfordringer med amming. Jobben alle bak Ammehjelpen gjør er uunnværlig!❤️ Jeg hadde aldri klart å fullamme mine to barn om det ikke var for dere. Jeg har funnet riktig og oppdatert informasjon på sidene, og har fått veiledning gjennom tlf samtaler med dyktige og engasjerte frivillige! Heier på dere og det er en skam at Ammehjelpen ikke får økt tilskudd. Tusen takk for at dere eksisterer

Jordmor og helsesykepleier på helsestasjonen, sykepleiere på barselhotellet og fastlegen min har henvist meg til deres nettsider for informasjon. Det er åpenbart at det ikke finnes noen gode alternative informasjonskilder for hverken helsepersonell eller de som skal amme. Hvorfor ikke støtte og videreutvikle noe som er anerkjent og veletablert og hjelper så mange tusen barn og foreldre hvert år…?

Eg har nytta kunnskap frå Ammehjelpen fleirfoldige gongar gjennom tida eg no har stått og står som som ny mor. Eg og mange med meg. Det er ei kjelde til gjennomprøvd kunnskap og støtte til dei som ammar og dei som ikkje ammar og ikkje minst til helsevesenet som nyttar ammehjelpen også. Om det er ynskjet til samfunnet at flest mogleg skal amme sine born/prøve å amme / vera trygge i bruk av erstatning osb. treng me Ammehjelpen. Den offentlige helsetenesta lenar seg på denne organisasjonen og utfyller slik eit behov for kunnskap hjå den enkelte som i seg sjølv frigjer tid hjå hardt prøvd helsetilbod. Dette er berre ein liten del av grunngjevning til kvifor det er viktig å halda ammehjelpen igang. Det er vel grenser for kor mykje i folkehelsa og “kvinnehelsa” “barselhelsa” som skal vera frivilling? Då det lett kan falle bort. Takk for tilbodet.

Jeg måtte selv finne løsninger på ting allerede på barsel, VED å konsultere ammehjelpen. Og det er så vanvittig mange problemstillinger som kan oppstå langs HELE ammereisen og ikke bare i starten når man har «rett» på hjelp. Og for oss som bor milevis unna en ammepoliklinikk er det stortsett ammehjelpen som står mellom amming eller erstatning. Å bevilge 1,5 millioner ekstra til ammehjelpen er et forebyggende tiltak som er enormt mye billigere enn å drive med brannslukking av konsekvensene i etterkant fordi barselkvinner ikke får tilstrekkelig hjelp.

Fordi tilgangen på oppdatert informasjon/hjelp fra det offentlige virker helt tilfeldig. Amming er ikke kun kvinnehelse, det er folkehelse.

Fordi dere er blitt helsevesnets førstelinje for amming – de både sykehus, helsestasjon og fastlege henviser til. Fordi dere har tid til å lytte, forstå og gi råd. Fordi dere hjelper når man vil fortsette, men det er vanskelig – og når man ikke vil fortsette, og det også er vanskelig. Fordi dere fremmer kvinnehelse, spebarnshelse og folkehelse. Fordi mange av oss hadde gitt opp å amme uten dere ❤️

De har heilt uvurdeleg informasjon og kunnskap som både helsestasjon og sjukehus henviser til. For nybakte foreldre er dei fantastiske postane og nettsida dykkar heilt u e r s t a t t e l e g e. De tryggar, normaliserar, informerar om ein så viktig samfunnstema på ein så god måte, og har gjort til at min fyrste opplevelse som ammanda mor har så langt vore så fin!

Fordi den offentlige helsetjenesten ikke har mulighet til å gi samme kunnskap som dere, de henviser svært ofte til artikler fra dere. Vi mødre får også høre hvor viktig det er at vi ammer, men det er lite hjelp å få fra det offentlige .

Det er god helse for både mor og barn. Den kompetansen som dere har, hadde jeg forventet å finne på sykehuset, men nei. Kompetansen mangler i det offentlige!

Fordi det finnes mye feilkilder rundt om, og dere har den siste og riktige informasjonen. Fordi sykehuset mener dere er rette instans ved ammetrøbbel og fordi fastlegekrisen gjør at man må vente alt for lenge på hjelp hvis man ikke oppsøker dere eller helsestasjon (som igjen ikke alltid har den siste informasjonen). Dette er en enkel måte å lette noe av trykket på legemangelen, selvom det selvsagt ikke løser alt.

Oppdatert og kunnskapsbasert informasjon skrevet på en lett forståelig måte. Bistand fra ammehjelper ved behov til alle døgnets tider.

Fyller et stort behov som det offentlige helsevesenet ikke dekker.

Skaper trygghet i kanskje den mest sårbare fasen i mamma-livet.

En hjørnestein innen kvinnehelse og spedbarnshelse.

Så lenge ammerådgivningen i det offentlige helsevesenet forblir ekstremt utdatert og direkte skadelig til tider så trenger vi ammehjelpen. Å ha et sted som gir pålitelige, oppdaterte råd, hvor man kan slå opp også klokken 2 om natten og i helgene når man faktisk plages, er helt uvurderlig. I tillegg gir det et godt treffpunkt for mødre i samme situasjon, helt ulikt alle andre tilbud. Uten ammehjelpen ville svært mange ha gitt opp amming, og æren for den høye prosenten barn som ammes i Norge bør i svært stor grad gis ammehjelpen, ikke offentlig helsevesen.

Fordi dere er der, alltid, når de som burde vært der ikke er der. Offentlig helsevesen svikter stygt når det kommer til barselomsorg og ammeopplysning. Der er dere vår reddende engel! Jeg hadde aldri klart å fullamme uten deres uvurderlige hjelp. Dere sparer samfunnet for enorme summer, og burde fått hver krone dere ber om og vel så det!

Fordi barselkvinnen trenger evidensbasert informasjon fremfor google og nettforum. Og fordi ammeveiledningen i primærhelsetjenesten er rett og slett for dårlig!

Hvis Ammehjelpen forsvinner, eller ikke kan opprettholde en drift som gjør tilbudet tilgjengelig for alle, vil det bety at kvinner som ammer, eller gir morsmelkerstatning, eller gjør begge deler, blir overlatt til seg selv i den aller mest sårbare tiden i livet. Ammehjelpen er en enormt viktig ressurs som gir støtte og veiledning som ikke finnes andre steder, iallefall ikke i det offentlige. Ammehjempen formidler forskning- og erfaringsbasert kunnskap og er en bauta innenfor sitt fagfelt. De er helt uhørt, og regelrett flaut, om ikke Ammehjelpen får den støtten de trenger for å drive forsvarlig fremover, når alt peker på at de er sårt trengt. Kvinnehelse har blitt og blir stadig mer nedprioritert, og sånn kan det ikke fortsette.

Min erfaring er at informasjonen hos mange helsestasjoner er mangelfulle og utdatert. Selv hos dem som smykker seg med «ammekyndig helsestasjon». Fikk ikke god nok hjelp, og måtte finne ut av mye selv. Uten dere hadde jeg ikke klart å amme så lenge som jeg gjorde, og ønsket å gjøre❤️ Deres informasjon og kompetanse er ubeskrivelig viktig. Dere bidrar til bedre kvinnehelse, og mor-barnhelse❤️ TAKK!

Ammehjelpen er viktig, fordi denne helsehjelpen er ikke tilgjengelig i det offentlige helsevesenet.

Både før og etter fødsel får man informasjon fra helsestasjon, kommune og sjukehus om at me må bruke ammehjelpen om man lurer på noko. Då må staten også sørge for at det gode arbeidet til ammehjelpen fortsetter. Så vi som treng informasjon utenfor helsestasjon sine opningstider finn trygg og riktig informasjon.

Jeg ble henvist til dere av Helsesykepleier når jeg hadde problemer med ammingen. Så takknemlig for det

Fordi Ammehjelpen tilbyr veiledning, råd og ikke minst støtte på den ammendes premisser. Ikke tidsavgrenset til de 40-50 timene som tilbringes på barsel, eller de 20 minuttene kontrollene på helsestasjonen varer, når det (kanskje) passer helsepersonell, hvis du er heldig og møter noen som faktisk kan hjelpe. Jeg hadde aldri klart å jobbe meg og oss opp til målet og ønsket mitt om fullamming med den sørgelig dårlige «hjelpen» jeg fikk fra helsesykepleier. Ammehjelpen tilbyr (dessverre) unik hjelp til ammende. Derfor trengs Ammehjelpen. Egentlig burde Ammehjelpen være en krykke eller et rekkverk for den offentlige helsehjelpen, men i stedet er de blitt bærebjelken. Takk og pris for Ammehjelpen, det offentlige burde prise seg lykkelige over at noen gidder å gjøre alt de ikke selv klarer – og det på frivillig basis, helt gratis, dog ikke kostnadsfritt. Derfor trengs Ammehjelpen, og derfor trenger de den økonomiske støtten de ber om.

Jeg har måttet ta kontakt med dere i 2 forskjellige anledninger når jeg har pumpet, dette fordi helsepersonellet ikke kunne hjelpe meg. Når dere er de eneste mødrene kan gå til, tilogmed blir henvist til av helsepersonell (brukt av det offentlige så de slipper å betale for det selv), da sier det seg selv at dere skulle fått mye mere støtte.

En enorm faglig ressurs for helsepersonell! Dere burde gjøre en undersøkelse ifht hvor stor andel av helsesykepleiere, jordmødre og fastleger som bruker dere som ressurs og nettsiden som oppslagsverk.

Jeg hadde ikke klart å amme ungen min uten dere. Rett og slett ❤️

Når jeg stilte detaljspørsmål om amming på helsestasjonen, brukte helsesykepleier nettsiden deres for å finne svar.

Har vært innom ammehjelpen hver einaste dag etter eg fødte i slutten av september. Har vært til god hjelp og støtte døgnet rundt når ein er usikker og har spm ang amming. Det har vært ein trygghet for meg som førstegangsmor 🤍

Eneste grunnen for at jeg fikk til ammingen! Dere er gull verdt ❤️

Dere hjalp meg når kompetansen på sykehuset sviktet.❤️ dere har gjort det mulig for meg å fullamme selv om jeg fikk anbefalt erstatning. Takk🙌

Uten ammehjelpen hadde jeg ikke kunne ammet, da mange i helsevesenet ikke har kunnskapen til å hjelpe familier i den mest sårbare situasjonen i livet ❤️ På sykehuset ble vi fortalt nye ting når en ny jordmor kom på vakt, noe som gjorde at vi ikke ante hva vi skulle høre på. Takk ammehjelpen, for at dere finnes ❤️

Ammehjelpen gir støtte i en utrolig sårbar tid. Ofte går man inn i en slags panikk tilværelse med oppgitthet og ensomhet i starten fordi kroppen er full av hormoner og ammingen kan by på forskjellige utfordringer som ingen kan hjelpe deg med. Fastlegen som ofte skal være en hjelp har ofte ikke peiling. Helsestasjon har heller ikke alltid samme kyndighet. Ammehjelpen gir ofte svar så man kan hjelpe seg selv, gir trøst og styrker selvstendigheten til mødre i en sårbar situasjon og ikke minst jeg vil anta at den letter trykket på helsestasjonen med små og stor spm rundt amming. Trykket hadde nok vært mye større på en allerede belastet helsestasjon hadde det ikke vært for ammehjelpen.

Ammehjelpen har hjulpet oss i mange fortvilte situasjoner, midt på natten, sent på kvelden eller på helgen da helsestasjonen ikke er tilgjengelig. Har alltid funnet gode svar på det vi lurt på eller trengt å høre akkurat da. Føler meg alltid trygg på at det er oppdatert informasjon og ofte informasjon som støtter instinktene mine. Takk for det! 💛

Det offentlige tilbudet manglet fullstendig i mitt tilfelle, og det var ene og alene på grunn av dere at jeg fikk hjelp til å amme likevel. Vi trenger dere når det offentlige tilbudet er så vanvittig mangelfullt.

Dere ga meg hjelpen jeg trengte når det norske helsevesenet ikke gjorde det. Dere støttet og veiledet så jeg klarte å amme sånn som jeg ønsket. Det burde være et selvfølge at dere drifter med full finansiering fra det offentlige!! ❤️

Jeg hadde ikke ammet uten dere! Jeg gikk fra delamming til fullamming pga all informasjon dere gir. Den informasjonen jeg fikk på helsestasjonen var mot sin hensikt og sykehuset var heller ikke noe hjelp.

Dere tilbyr en tjeneste som er høyst nødvendig, som det offentlige ikke klarer å være i nærheten av. Alle leger og jordmødre jeg har vært i kontakt med ifm mitt svangerskap har anbefalt Ammehjelpen, og det er jo nettopp fordi de ikke har noe tilsvarende som er offentlig. Det skulle bare mangle at dere får dobbelt så mye i støtte, så mye som dere sparer myndighetene for utgifter! Både kortsiktige og langsiktige. Tusen takk for at dere er her for oss som trenger det 🙌

Dere gir nødhjelp 24/7 til de små sårbare barna våre. Dere er der når ingen andre er der. Støtter mor med informasjon og kunnskap uansett hvordan man velger å gi melk til barnet. Alltid oppdatert informasjon. Alle offentlige instanser henviser til dere.

Dere betyr så enormt mye for å få kunnskap ut om hvordan få til vellykket amming her i Norge ❤️ Takket være dere at jeg holdt ut krevende ammestart og fikk til fullamming etter 3 mnd med pumping. Det offentlige tilbud er fortvilende dårlig og hadde null råd å gi i min situasjon annet enn å henvise til dere. Takknemlig for dere ❤️

Fantastisk hjelp og støtte til alle nye foreldre, finn ikkje tilsvarande faktabasert informasjon nokon annan plass. Overgår (dessverre) all oppfølging i helsevesenet. Anten må det offentlege få eit voldsomt løft, eller så må ammehjelpen byggast *opp* ♥

Ammehjelpen.no var helt nødvendig for at jeg lyktes med ammingen. Når man sliter med et spedbarn som gråter og har vonde bryst som sprenger, trenger man hjelp umiddelbart. Jeg fikk mye kunnskap om amming via ammehjelpen.no. Jeg fant ut at jeg hadde overproduksjon og jeg prøvde ut intervallamming med stort hell. Amming er naturlig, men går ikke nødvendigvis helt av seg selv. Man får også mange velmenende råd fra familie og venner som kan stride mot vitenskapelig kunnskap og forverre den situasjonen man er i, desverre. Ammehjelpen støtter relasjonen og tilknytningen mellom mor og barn, bidrar til bedre psykisk og fysisk helse hos begge og er et viktig bidrag til folkehelsen!

Fordi det er det eneste tilbudet som eksisterer i dag for ammende mødre. Helsestasjonen og barsel er langt i fra nok.

Jeg fullammer i seks måneder utelukkende på grunn av ammehjelpen, det var det eneste stedet som hadde den informasjonen jeg trengte for å komme over opp til flere kneiker underveis.

Ammehjelpen er livsnødvendig.

Fordi jeg opplever at helsepersonell henviser til ammehjelpen og ikke har tilstrekkelig kunnskap om amming. Amming er kvinnehelse og svært viktig for både mor og barn (henviser til det dere har skrevet på nettsiden om hvorfor amming er bra). På grunn av hjelp fra dere har jeg det mye bedre med alt.

Det offentlige helsevesenet henviser til informasjon fra ammehjelpen om amming. Så lenge det offentlige ikke har et tilsvarende oppslagsverk og oppfølging er det behov for Ammehjelpen!

Offentlig helsetjenester, som barselavdeling og andre avdelinger på sykehus, henviser til ammehjelpen sine nettsider for ammehjelp. Det offentlige har ikke den kunnskapen. Derfor er ammehjelpen nødvendig helsehjelp. Gratis spesialisthelsetjeneste, altså.

Fordi dere gir trygg og sikker informasjon, dere bidrar til empowerment blant foreldre, styrker kvinnehelsen og er en god samfunnsøkonomisk invistering. Jeg er sikker på at det hadde kostet samfunnet mye mer om dere ikke hadde eksistert, nettopp fordi trygg informasjon og veiledning forebygger fysiske og psykiske utfordringer. Som nybakt mamma var jeg innom nettsiden daglig og det trengte jeg! Takk❤️

Jeg tror jeg trygt kan si at jeg ikke hadde klart å få til ammingen om det ikke var for dere! Dere var helt essensielle for at jeg har klart amme mine to små. Helsevesenet ba meg bruke nettsiden deres eller kontakte dere når jeg prøvde å få hjelp fra de. At en offentlig sektor får så mye hjelp / avlastning fra dere burde være symbol nok på at tilskuddet dere burde få skulle vert mye høyere enn det er i dag!

Da ammingen gikk fra å være en drøm til et rent mareritt for meg på bare en dag, fikk jeg ingen hjelp i det offentlige. Etter å ha sagt at jeg gråter av smertene, fikk jeg opptil flere ganger beskjed om at alt så bra ut. Både på helsestasjonen og hos (vikar)legen. Etter å ha hatt sår, sopp, blemme, flere brystbetennelser på bare noen få uker holdt jeg på å gi opp. Smertene var uutholdelig. Legen ga meg beskjed om å begynne med mme, det var ingen skam i det. Da fikk jeg hjelp av dere. Istedetfor å si at alt var greit, fikk jeg grundig hjelp i hva som kunne være feil, og hva jeg kunne gjøre for å få rettet opp i det. Deres hjelp var helt nødvendig for å kunne fortsette å amme, da de offentlige instansene sa jeg skulle gi opp ❤️

Fordi dere har ekspertise på amming og når ut til hele det norske folk. Dere tilbyr og drifter et fantastisk oppslagsverk, og tilbudet er helt lavterskel. I tillegg er dere tilgjengelige for spørsmål og hjelper familier i en sårbar livsfase. Helsetjenestene henviser også til dere,noe som viser til at dere er de fremste på feltet. Dere bedriver viktig helsefremmende og forebyggende arbeid. Heia dere!!

Fordi dere gir viktig info og støtte i en sårbar tid som man ikke får dekket opp i det offentlige. Å kunne mate barnet sitt er så grunnleggende, og det å gjøre det på en god måte som blir riktig for mor og barn er viktig for helsen i et større perspektiv, både fysisk og psykisk mtp. forebygging av så mange andre plager. For meg personlig var dere forskjellen på å ikke få til amming i det hele tatt, og å få ammet i 2-3 år. Det gjorde livet uendelig mye lettere i de første årene. Da jeg kom hjem fra sykeshuset kunne jeg faktisk fortsatt ikke amme, og sto der med et barn jeg ikke klarte å mate. En telefon med dere snudde det ❤️

Ammehjelpen er hovedgrunnen til at jeg klarte å fullamme babyen vår (i 3 mnd and counting). Vi strevde masse den første uken, lille fikk ikke i seg noe og måtte ha tillegg. Ingen på sykehuset klarte å hjelpe oss, så jeg lå natt og dag og så på videoene fra ammehjelpen og leste alle artiklene deres jeg kom over som kunne hjelpe. Uten ammehjelpen hadde vi aldri klart det!

Utan er hade jag aldrig fått till amningen med min son född januari 2022. HS pressa på med ersättning utan att erbjuda någon amningshjälp trots att han gick upp i vikt av amning. Efter att ha läst på er hemsida, vänt mig till er i DM och facebookgruppen fick vi till 6månader fullamning och ammar fortfarande massor ❤️ När jag var som mest förtvivlad och ledsen fanns ni där med råd och hjälp när offentliga vården svek❤️

Fordi dere er den trygge havnen blant kaoset på internett, der vi VET de gode rådene om amming, oppbevaring av melk, ammeslutt, alternativer til amming, forebygging av plager osv. finnes. Dere er viktige for fødekvinnen, for barselmenneskene, for ammende og ikke-ammende. Det er kvinnehelse og babyhelse og det KAN ikke nedprioriteres! Føde- og barselavdelingene, helsestasjoner og leger refererer til DERE når de blir spurt til råds av gravide og nybakte foreldre om amming. Sier seg selv at dere er en essensiell del av helsenorge.

Uten ammehjelpen sin nettside og min supre ammehjelper-venninne hadde jeg aldri fått i gang ammingen av datteren min, som sårt trengte morsmelk den første tiden. Både barselavdelingen og helsestasjonen ga mye motstridende og vage beskjeder og instruksjoner, men ammehjelpen hadde tydelig og overkommelig informasjon. Dette var alfa-omega for en vanvittig utslitt, sårbar, fortvilet og fullstendig blank førstegangs-mor. Det resulterte i 9mnd amming, istedet for å gi opp etter tre uker. TAKK ❤️

Ammehjelpen hjelper mødre med å MESTRE amming og STØTTER mødre som vil amme i alle varianter (full – del – flaske). Ammehjelpen formulerer seg på en måte som gjør at du ikke føler deg alene i din ammesituasjon, normaliserer utfordringer rundt amming og bidrar til at flere mødre får selvtillit til å ha troen på at de skal få det til. Ammehjelpen er et fantastisk oppslagsverk! Så lenge sykehus, fastleger og helsestasjonen henviser til ammehjelpen tenker jeg @regjeringen selv skjønner at ammehjelpen dekker store «hull» i det offentlige. Hva med å satse litt på ammehjelpen? Er ganske sikker på at man har spart inn de pengene ganske kjapt på sikt..

Når jeg var på barselavdelingen etter fødsel som førstegangsfødende, og fikk null hjelp av de ansatte til amming, var det Ammehjelpen sine nettsider og instagramkonto som ble redningen! De ansatte på avdelingen hadde ikke tid til å hjelpe meg med å komme i gang med ammingen, men Ammehjelpen sine sider hadde mange gode tips og triks. Har også hatt kontakt med Ammehjelpen senere da ammingen var trøblete, og helsesøster hadde meget lite kunnskap. Jeg er helt sikker på at jeg ikke hadde ammet barnet mitt i nesten ett år om det ikke hadde vært for Ammehjelpen!

Helsestasjonen skulle ha ammekurs, men de ble instilt pga sykdom. Barselhotellet skulle lære opp i amming, å mye annet, men personalet hadde mye å gjøre, mor var alt for sliten til å få med seg noe annet en mest basic å bare gråt barseltårer. Helsestasjonens jordmor har sagt opp å begynt i ny jobb å kvar står jeg med en 7 uker gammel baby helt avhengig av kunnskapen og erfaringen til min mor, og en fin mailkontakt med en ammehjelper. Vi sliter fortsatt litt, men det går mye bedre. Takk for hjelpen som jeg har krav på å skulle ha fått, men ingen hadde tid til.

Fordi den offentlige omsorgen ikke finnes. Fordi hastverket på sykehuset gjør at mødre ikke får kunnskap og trygghet der. Fordi barn lever 24 x 7 og helsestasjonen kun er åpen bittelitt.

Kanskje mest av alt fordi kunnskapen som finnes i ammehjelpen ikke finnes noen andre steder.

Og fordi ammehjelp for en stor grad også er forebyggende helsehjelp. Var det ikke nå det skulle satses på psykisk helse?

det offentlige bruker det faktisk som oppslagsverk og henviser til ammehjelpen om man har spørsmål

Dere er viktige! Det finnes ingen som dere, dere er helt uerstattelige. Andre instanser lener seg til dere og henviser til dere ved det minste tegn eller behov for hjelp med amming! Det finnes ikke lignende tilbud i det offentlige derfor må dere være til og dere må bestå i lange tider fremover

Dere gir uvurderlig støtte og hjelp til kvinner som i en sårbar situasjon gjør en utrolig viktig jobb med å gi barna en god start på livet. Dere fyller et kjempeviktig behov og gjør samfunnet en enorm tjeneste. Det skulle bare mangle at dere får offentlig støtte – dere gir hjelp som det offentlige burde sørge for!

Jeg hadde ikke klart å fullamme barnet mitt uten hjelpen jeg fikk hos dere!

Kunnskapen jeg fant hos dere var ikke noe helsestasjon eller «ammehjelp» der kunne bidra med, så var litt overlatt til meg selv før jeg fant dere.

Endte med å amme til 2,5 år. Så tusen takk for at dere finnes!

Informasjonen hos helsestasjonen er ofte mangelfull, og jeg ble henvist til ammehjelpen om jeg lurte på noe. All hjelp, oppmuntring og informasjon fra dere har vært uvurderlig. Er så takknemlig for at vi fikk en så fin og lang ammereise. ❤️ Alle utfordringer ble løst med hjelp fra ammehjelpen.

Fødeavdelingen på sykehuset støtter seg på kunnskapen fra ammehjelpen og henviser til å lese og lære fra dere. Jordmor som fulgte opp i svangerskap anbefalte også å lese og lære fra deres nettsider. All den tid ikke fødselsomsorgen har nok ressurser til å gi nok ammehjelp så er faktisk dette et helt nødvendig tilbud som bør prioriteres!

Det er egentlig en skam at den offentlige helsetjenesten ikke er rigget godt nok til å tilby ammehjelp til alle de som trenger det. Ammehjelp er lik helsehjelp. Så lenge situasjonen er slik er vi helt avhengig av Ammehjelpen

Dere er uerstattelig! Alle instanser (føden, barsel, jordmor, lege og helsestasjon) henviser til dere når man trenger hjelp til amming eller andre råd når det gjelder mor, far og barn. Dere er en stor trygghet og det er godt å vite at den hjelpen jeg trenger alltid finnes hos ammehjelpen

Det offentlige helsevesenet gir ikke god nok hjelp og støtte til ammende. Før dette (om det noen gang) skjer, så trenger man virkelig ammehjelpen.

Ammehjelpen er og blir det viktigste tilbudet for melkeproduserende kvinner. Råd og veiledning kombinert med den kunnskapen dere besitter, er kvinnehelsefremmende og ytterst nødvendig for barna våre.

Fordi det offentlige svikter 100% når det kommer til amming! Det er både pinlig og helt sykt at ammehjelp, som er livsviktig, skal drives på dugnad. Heia ammehjelpen og all ære til dere ammehjelpere som er så ubeskrivelig verdifulle for nybakte mødre og babyer!

Jeg har opplevd at det offentlige helsevesenet (helsestasjonen/sykehuset) viser til informasjon på Ammehjelpen, da tenker jeg at det offentlige virkelig bør stå for finansieringen av denne viktige informasjonen

Uten ammehjelpen hadde ikke så mange kvinner ammet sine barn. Helsevesenet er avhengig av ammehjelpen sine tjenester også! For en skam at regjeringen ikke prioriterer dette mer! Dere bidrar til bedre kvinnehelse!

Av ammehjelpen fikk jeg den hjelpen jeg ikke fikk på helsestasjonen.

Ammehjelpen har oppdatert og kunnskapsbasert informasjon, noe slett ikke alle har.

Ammehjelpen ga meg støtte, selvtillit og oppdatert kunnskap som gjorde at jeg i en sårbar situasjon fortsatte å amme, tross alle utfordringene det innebar for oss

Dere sørger for å tilgjengeliggjøre ny, oppdatert informasjon som faktisk er livsviktig. Etter å ha født ble jeg anbefalt å bruke deres nettside for å få vite det jeg trengte fordi sykehus og helesestasjon ikke har midler eller kunnskap selv.

Det er helt utrolig at vi har et helsevesen som belager seg på frivillighet i riktig og god kunnskap for noe som er essensiell baselhelse! Her i Trondheim er vi så heldig at St Olavs har en egen ammepoliklinikk som kom oss utrolig godt til gode, men du kan jo gjette hvor de henter informasjonen sin fra og hvor de henviste oss for videre oppfølging når det gjaldt informasjon… Som førstegangsmamma er denne kunnskapen dyrebar og ikke noe som burde være forbeholdt dem som vet at Ammehjelpen finnes, enda de gjør en god jobb i å dele den kunnskapen de har.

Ammehjelpens nettsider er oppdatert. Forklaringer gode, enkle og samtidig med gode kildehenvisninger om ein ønsker djupare info.

Ammehjelperane i seg sjølv, trygge, person og situasjonstilpassa svar. I tide og utide. For ja, det er rart kor ofte amminga slår seg feil i utide når helsestasjonen er stengt.

Fordi dersom man trenger hjelp med amming, så er dere de beste til å svare. Og helsepersonell henviser til dere! Dere har også de beste og mest utfyllende nettsidene, og kan tilby bistand utover 8-16, noe som ofte er nødvendig hvis man først sliter. Det er også nasjonale ønsker at babyer skal ammes lengst mulig. Da må Norge følge opp egen anbefaling med å gi tilstrekkelige midler! Det offentlige helsevesenet har ikke kapasitet (og heller ikke alltid kunnskap) til å tilstrekkelig hjelp til de som vil amme, men som av en rekke ulike grunner har små eller store utfordringer!

Det er viktig at Ammehjelpen finnes fordi:

🔸Liggetid på barsel er alt for kort til at mor kan få tilstrekkelig ammehjelp. Man blir som regel sendt hjem før melkeproduksjonen er ordentlig i gang.

🔸Kunnskapene blant helsepersonell er svært varierte, og mange har lite og/eller utdatert kunnskap.

🔸Helsepersonell har sjeldent nok tid.

🔸Oppfølging av mor i barseltiden er svært mangelfull, noe som medfører at det er nødvendig med et sted man kan finne trygg informasjon selv.

🔸Det finnes ingen akutthjelp eller nummer man kan ringe om ammeproblemer oppstår utenfor åpningstidene til helsestasjonen.

🔸Ammehjelpen er gratis, og man finner ALT man trenger å vite og mere til.

🔸Jordmødrene, legene, sykepleierne, helsesykepleierne og alle andre i føde/barselomsorgen anbefaler dere.

🔸Uten Ammehjelpen forstår jeg ikke hvordan jeg skulle klart ammingen. Nettsiden deres har mang en gang vært en reddende engel og bidratt til svar på mange spørsmål.

🔸Ammehjelpen er forebyggende helsehjelp og nødvendig helsehjelp.

🔸Uten Ammehjelpen er jeg redd ammestatistikken går drastisk nedover.

🔸Uten Ammehjelpen forsvinner en svært viktig bauta i det norske kvinnehelsearbeidet.

Helsestasjon og sykehuset vi har henviser til deres nettsider for å få hjelp. Og bare det i seg selv sier jo en hel del. Dere er en ekstremt viktig del av helsehjelpa i Norge.

Dere har svar på alle spørsmål ammende har🤱❤️ fordomsfritt og kunnskapsbasert. Hva skulle kvinnehelse vært uten dere? Tusen hjertelig takk! Og så er jeg helt enig, dette skal finansieres av det offentlige, ikke av veldedighet✌🏽

Dykk formidlar nyaste forsking raskt. Ikkje alle har tilgang på databasar eller tidskrift, eller tid til å sortere ut om funn er slik at praksis må endrast.

Dykk er god og riktig informasjon, og difor støtte både for helsepersonell og enkeltkvinna/familien. Dykk er kompetanseheving! Vis til folkehelselova!

Ammehjelpen var ene og alene de som fikk meg gjennom en aldeles forferdelig start på amminga til dattera mi og meg.Vi ble stadig henvist til Ammehjelpen av føde-/barselavdelingen. Ammehjelperne har vært en støtte som ikke kan sammenliknes med verken ammepoliklinikk eller helsestasjon. Ny og oppdatert informasjon, og de streber etter å holde seg oppdatert! Ammehjelpen helt avgjørende for nybakte mødre i villrede.

Ammehjelpen gjør oppdatert kunnskap tilgjengelig akkurat når man trenger det som mest. Nettsiden deres gjør det lett å lære og sjekke viktige opplysninger raskt. Dere passer desuten på at rådene er gjennomtenkt og nyansert og fulle av omsorg. Dette burde vært en del av den offentlige barselomsorgen.

Barsel på sykehuset, jordmor og helsestasjonen henviser til ammehjelpen. Ammehjelpen tilbyr oppdatert og grundig informasjon du ikke får andre steder. Hvis ammehjelpen forsvinner, tror jeg det er mange flere som vil slite med å få til ammingen, både på kort sikt og lang sikt.

Når det offentlige tilbudet er altfor dårlig, så får staten støtte dere som er HELT avgjørende for å få til ammingen!

Fordi det er det eneste skikkelige tilbudet som finnes når det gjelder amming! Helsepersonell referer til ammehjelpen og det er ammehjelpen som er der 24/7😀

Både sykehus og helsestasjon lener seg på Ammehjelpen henviser til dere når man har behov for informasjon eller hjelp ved amming.

Ammehjelpen trengs fordi selv på «mor og barn-vennlige»-sykehus og helsestasjoner må man være svært heldig for å kunne få god og oppdatert ammeveiledning og -støtte.

Jobben ammehjelpen gjør bidrar til økt matsikkerhet for de aller minste i en mer og mer ustabil verden ❤️

Ammehjelpen gav meg masse råd og tips for å få til amming både med fyrste og tredje barn (prematur). Takka vera ammehjelpen fekk eg støtte frå ein heil «heiagjeng», og det var uvurderlig mange kveldar når eg sat heime i sofaen og streva med å leggja til og var på nippet til å gje opp. Ammehjelpen gav meg pågangsmot til å orka å halda fram med å prøva, og trøst og støtte ifht at dette ikkje var noko eg «måtte». Den doble aksepten du møter på at du får hjelp og støtte både viss du vil få til å amma og du vil få til å slutta er gull verdt.

Fordi den informasjonen og kunnskapen dere gir og har, er helt essensiell kvinnehelse. Ammehjelpen viser forståelse, medfølelse og aksept. Jeg opplevde dere som selve tryggheten når jeg lurte på noe – ikke det stresset og dårlige holdningene som jeg og vi ble møtt på på sykehuset fordi vi ikke fikk til. Men ett år etter er fortsatt ammereisen vår tilstede og som en «drøm» takket være dere. Takk for at dere er den tryggheten dere er ❤️

Fordi dere dekker et behov det offentlige ikke klarer å dekke. Ammeproblemer er ofte akutte, og da holder det ikke at man har fastlege med ventetid eller helsestasjon som er åpen på dagtid i ukedagene. Å ha kvalifisert hjelp tilgjengelig gjennom den mest sårbare tiden er viktig for helsen til både mor og barn. Og da mener jeg ikke bare fordi morsmelk, men ammehjelpen har masse viktig informasjon om mating av baby, uten moralske pekefingre. Det er også ekstremt viktig i en periode med veldig mange, ofte ureflekterte, påpekninger om hva man må og ikke må gjøre.

Ammehjelpen representerer både faglighet og praktisk hjelp på en og samme gang og fra samme sted. Den kompetansen Ammehjelpen har opparbeidet seg er unik i verdenssamnenheng. Alle som trenger det har lett tilgjengelighet på hjelpen de tilbyr- enten det er fagartilker eller et menneske å snakke med og få veiledning fra. Å bevilge penger til Ammehjelpen er en investering, Ingvild Kjerkol Både menneskelig og økonomisk.

Generasjoner har klart å amme barna sine på grunn av deres utrettelige arbeid. Hjelpen vi får fra helsevesenet både før under og etter barsel er rett og slett for dårlig for veldig mange! Dere ser oss og bidrar til bedre #kvinnehelse rett og slett!

Ammehjelpen er livreddende.

Tung sorg, på grensen til depresjon, for ikke-fungerende amming og de eneste som hadde kompetanse til å hjelpe var ammehjelpen.

Bare glem samme kompetanse på barsel, helsestasjon og fastlege. Kompetansen på de to sistnevnte er til å le av.

Fordi det er livsviktig helsehjelp som ikkje finst tilstrekkeleg i det offentlege, og det offentlege sjølv lener seg på dykk når dei skal gi hjelp og råd.

Fordi det er dere sykehusene henviser til når en har problemer med amming, og de selv ikke har tid/kapasitet til å lage en slik nettside og støttetjeneste som dere har, enkelt og greit.

Når man ber om hjelp fra sykehuset, helsestasjonen, legen, jordmødre, mødre….ALLE henviser til dere. hvorfor det? Jo, fordi dere sitter på den kunnskapen og tryggheten som de selv ikke har.

Jeg hadde ikke fått til å amme barna mine uten Ammehjelpen. Fikk hjelp fra ammepoliklinikken også, men måtte vente i 3 uker for å få en time der. Og jeg trengte hjelp øyeblikkelig. I tillegg er all info samlet og tilgjengelig på Ammehjelpen sine nettsider

Ammehjelpen er gullverdt siden vi ikke har dette tilbudet fra det offentlige helsevesenet. Man får rask og korrekt hjelp fra dere når man trenger svar rett inn på telefonen.


Ammehjelpens innspill til statsbudsjettet 2023.

Ammehjelpens innspill til Kvinnehelseutvalget.

Ammehjelpens innspill til en bedre barselomsorg.

Tema

Ammeinnlegget


Oppdatert 23.11.22

Månedens laktosaur: Eli Bruusgaard

- Jeg kan ikke huske at det var noen regler for hva vi skulle eller når vi kunne ta opp barna, slik andre har beskrevet. Et høydepunkt var havresuppen med blåbær vi fikk hver morgen. Dessuten var liggetiden fem døgn, så innen vi reiste hjem, var melkeproduksjonen i full gang.

Fotografiene på veggen

Jeg vokste opp med en mormor som var enke, og en mor som var fraskilt. Tre generasjoner kvinner!

Vi bodde i en romslig leilighet med hage i byen, og jeg hadde et stort barneværelse hvor vi krittet opp paradis på et grønnmalt gulv.

På veggene hang mange fotografier, blant annet vakre bilder av min ammende mormor i 1920 og min ammende mor med meg i 1943.

Frida Hestbek med barnet, Per Hestbek, i sitt hjem i Christiania i 1919. Fotograf: Ukjent.
Frida Hestbek med barnet, Mosse Anne-Trine Hestbek, i sitt hjem i Christiana i 1920. Fotograf: Ukjent.
Mosse Anne-Trine Hestbek med barnet, Eli Bruusgaard, i Parkveien i Oslo, 1943. Fotograf: Frida Hestbek

Da vi fikk vår førstefødte på E. C. Dahls Stiftelse i Trondheim i 1965, var amming det naturligste for meg. På klinikken lå jeg på et hyggelig 4-kvinnsrom, og barna ble lagt til brystet på behageligste måte.

Det så ut til å gå greit for de fleste, men flerbarnsmoren med de største og fineste puppene så ut til å streve.

Jeg kan ikke huske at det var noen regler for hva vi skulle eller når vi kunne ta opp barna, slik andre har beskrevet. Et høydepunkt var havresuppen med blåbær vi fikk hver morgen.

Dessuten var liggetiden fem døgn, så innen vi reiste hjem, var melkeproduksjonen i full gang.

Navnepoliti

Det eneste problemet jeg møtte på, var da de skulle notere barnets navn: Pernille.

Da la damen i resepsjonen fra seg pennen og sa at ingen voksne kunne hete Pernille, så det kunne vi ikke kalle barnet. Det ville bli så flaut.

Ung og usikker tvilte jeg også, og i full fart ble barnet oppkalt etter min mor. Navnet ble Trine.

Da jeg fortalte mannen min om denne sære seansen, godtok han heldigvis navnet tvert. Navn varierte tydeligvis fra landsdel til landsdel, akkurat som ammeråd gjorde.

Tre år senere ble vår Pernille født 22. desember 1968 i Oslo. Der var navnet greit.

Mannen min kjørte legevakt på julaften det året, og Rikshospitalet lot meg få permisjon så jeg kunne dra hjem noen timer til 3-åringen og julefeiring mens den nyfødte ble igjen på sykehuset. Fortsatt var liggetiden fem dager. Hvilken luksus i forhold til i dag!

Da tredje jenta, Marianne, kom i 1972 var rutiner og regler noe strengere. Ingen permisjon, og søsken fikk IKKE komme på besøk, men liggetiden var fortsatt 4-5 dager.

Jeg husker at det vekket noe oppsikt da jeg ammet henne en sankthansaften på en offentlig strand – selv om hun lå under ponchoen og bare beina stakk ut.

Ammehjelper på grasrota

Mitt engasjement som ammehjelper startet noen år før. I 1969 møtte jeg Elisabet Helsing på en messe på Sjølyst hvor hun kontaktet meg siden jeg gikk med barnevogn.

Jeg tror jeg fikk brosjyren om amming eller Ammehjelpen, og vi utvekslet telefonnumre. Senere ble jeg invitert på et ammemøte, og jeg forstod vel først da hvor problematisk amming kunne være.

Jeg ble ammehjelper på grasrota og inviterte til mange ammemøter der vi bodde i Skogenbuen i Bærum. Det ble mange telefonkonsultasjoner og noen hjemmebesøk.

Jeg var også ammehjelper på Rachel Grepp Heimen Familiesenter, som var et tilbud til gravide og enslige mødre med barn. Husmorlagene inviterte også oss ammehjelpere til møter.

En gang hadde Vibeke Sæther og jeg et rollespill om amming på et slikt møte. Jeg husker at jeg gruet meg forferdelig, men Vibeke var en kjent tv-personlighet og dreven med skuespill, så det gikk bra.

Da ammehjelpen fikk lokaler i Holtegaten, sydde Nanna Paalgard Pape (søster av Kari Paalgard Pape) og jeg patchwork-gardiner til lokalene. Det flotte der var at vi hadde tilgang til rom hvor vi kunne ha ammemøter, foredrag og seminarer. Flere ganger hadde vi også loppemarkeder med vaffelsteking i bakgården.

Etter et slikt marked var familien invitert til noen venner. Eldstejenta, som hadde bidratt med vaffelsteking, ble så dårlig at hun kastet opp før middagen. Da kom det tørt fra verten: «Sånn går det når man steker vafler på morsmelk.» Det gjorde vi tross alt ikke!

Da to av mine døtre selv fikk barn, opplevde ikke de privilegiet med liggetiden, men havresuppen tidlige morgener var fremdeles høydepunkt på barsel. De har fulgt familiens ammetradisjon med sine tilsammen fire barn.

Jeg håper at amming også i framtidige generasjoner vil være den naturligste ting som det vernes om. For meg representerer amming og tiden i ammehjelpen gode minner.

Kanskje fotografiene på barneværelset har hatt betydning.

Om Eli Bruusgaard

Eli Bruusgaaard, født Hestbek (1943), vokste opp i Oslo og i Singapore.

Etter artium reiste hun med Sør-Amerikalinjen og bodde i Brasil 1962-63. Tilbake i Norge giftet hun seg i 1964.

Hun arbeidet åtte år på Friundervisningen før hun tok spes.ped. på Barnevernsakademiet i 1980. Hun arbeidet i PP-tjenesten i Oslo, senere på barneskoler og i barnehager, og avsluttet yrkeskarrieren som styrer i barnehage i 2009.

Eli var aktiv ammehjelper i og holdt mange ammemøter i sitt hjem på Snarøya i 1970-årene.

Tema

Ammeinnlegget


Publisert 10.10.22

Ammehjelpen søker ny daglig leder

Nåværende daglig leder går av med pensjon våren 2023, og vi søker derfor etter en ny daglig leder. Er du den vi leter etter?

Organisasjonen går for tiden igjennom en stor omstilling. Som daglig leder får du en unik mulighet til å være med på å forme fremtidens Ammehjelpen.

Vil du være med på å lede Ammehjelpen i årene som kommer?  

Vi leter etter deg som: 

Arbeidet som daglig leder innebærer blant annet: 

Arbeidsoppgaver kan tilpasses kunnskaper og erfaring hos den vi velger å ansette.  

Vi tilbyr:

Er det deg vi leter etter?  

Send søknad og cv til Izabella.Abouradoine@ammehjelpen.no

Du kan også søke via Finn.no og Arbeidsplassen.

Søknadsfrist: 15. november 2022

Har du spørsmål omkring stillingen?

Kontakt styreleder Izabella Abouradoine Sætherø
E-post:
Izabella.Abouradoine@ammehjelpen.no
Telefon:
94 18 32 42

Om Ammehjelpen

Ammehjelpen er en partipolitisk uavhengig frivillig humanitær organisasjon som har arbeidet for å verne og fremme amming siden 1968.

Vi ønsker at alle kvinner skal få den hjelpen og støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker. Vi støtter den som fullammer, delammer og den som ønsker å slutte å amme.

Vi hjelper mødre via telefon, epost og sosiale medier.

Vi drifter og oppdaterer ammehjelpen.no, som med sine mer enn 100 artikler er Norges største nettbaserte kilde til informasjon om amming og morsmelk.

Vi jobber for at ingen skal være nødt til å slutte å amme eller delamme mot sin vilje fordi de ikke får korrekt informasjon, god nok veiledning eller støtte i situasjonen.

Vil du vite mer om Ammehjelpen?

Tema

Ammeinnlegget


Oppdatert 16.11.22

Månedens laktosaur: Grete Botten

- Vi rottet oss sammen og fikk amming på timeplanen for medisinstudenter. Vi kalte det "laktasjon" slik at det kunne forsvares under faget obstetrikk (fødselshjelp). Jentene satt som tente lys, for unge kvinner som foreleste var en raritet. Gutta leste Dagbladet, husker jeg. De ble bedt om å gå på gangen eller følge med.

Dette er et tilbakeblikk på mitt engasjement innen Ammehjelpen på 1970-80 tallet hvor min rolle var å være en faglig støtteperson mer enn en praktisk rådgiver.

Mitt poeng er å vise at Ammehjelpen hadde grener inn i mange fora og at det var mange roller en kunne utnytte.

Bevisstheten om kvinners rettigheter og muligheter og Ammehjelpen passet godt sammen, noe jeg selv fikk oppleve.

Ingen undervisning om amming

Da jeg studerte medisin på 1960-tallet, lærte vi ikke noe om amming, verken da vi hadde om graviditet og fødsel eller om barns utvikling og helse (pediatri).

Vi lærte å blande kumelk på en slik måte at det kunne brukes av spedbarn, men fikk høre at vi heller skulle kjøpe melkepulver (morsmelkerstatning). Dette var kumelk som var modifisert slik at den skulle ligne mer på morsmelk – underforstått at morsmelk var best.

Så skulle vi ut som leger og gi råd og få barn selv.

Da mitt eldste barn ble født i 1970, var det en selvfølge å bruke flaske, så lettvint og enkelt. Instinktivt syntes jeg det var galt, unger hadde da vokst opp ved å ammes i alle tider.

Jeg ville amme. Jeg bodde i Trysil, og det var ei til der som ville amme. Noen ammehjelpgruppe var det ikke der, og jeg skulle bare være der ei kort tid, så det var ikke aktuelt å starte opp.

Vi skaffet oss Boken om amming (1970) av Elisabet Helsing, og holdt ut. Boka kom i grevens tid, der fikk vi råd. Lite ante jeg da at jeg skulle dele kontor og samarbeide med Elisabet senere.

Faglig støtteperson

Da jeg flyttet til Oslo og fikk nok et barn, meldte jeg meg inn i Ammehjelpen. Men jeg ble aldri veldig aktiv i rollen som ammehjelper.

Min rolle ble å være en faglig støtteperson og det er det jeg skal fortelle om:

Jeg begynte på Institutt for Ernæringsforskning i 1973. Siden jeg hadde små barn fikk jeg som oppgave å undervise om amming og barnemat for de som skulle bli ernæringsfysiologer.

De hadde vel hatt om amming før og, men som mor med erfaring var nok jeg mer konkret på hvordan de skulle støtte mødre som ammet. I tillegg lærte de (og jeg) mye om morsmelkens innhold og positive egenskaper.

Nestléboikotten

I 1974 kom heftet The Baby Killer som omhandlet den aggressive markedsføringen som Nestlé drev med i fattige land. Der hadde mødre verken råd til å kjøpe melkepulver, og de hadde ikke rent vann. Barna døde av diaré.

Det tente mange, og det ble en omfattende boikott av Nestlés produkter rundt om i verden. Jeg var med, og fikk overtalt min student, Anne Bærug til å bli leder i for aksjonen i Norge. Det var veldig lurt, for hun er aktiv fremdeles innenfor amming. (Hun er æresmedlem i Ammehjelpen og ansatt ved Enhet for amming, FHI – red. anm)

Den dag i dag kjøper jeg ikke Nestléprodukter.

Undervisning av studenter

En annen seier jeg er litt stolt av, er undervisning av medisinske studenter. Å få innpass i pediatri anså jeg som fåfengt.

Men, jeg kjente godt og var nær nabo med dosent Julie Skjæråsen som underviste i fødselshjelp. Vi rottet oss sammen og fikk amming på timeplanen og kalte det laktasjon (melkeproduksjon) slik at det kunne forsvares under faget obstetrikk.

Da la jeg mye vekt på hva som stimulerte melkeproduksjon og snakket varmt om Ammehjelpen.

Jentene satt som tente lys, for unge kvinner som foreleste var en raritet.

Gutta leste Dagbladet, husker jeg. De ble bedt om å gå på gangen eller følge med.

Jeg vet ikke hvordan det undervises om amming i dag, men dette var hvert fall en sped begynnelse hvor Ammehjelpen ble framhevet som en hjelp framtidige leger kunne alliere seg med.

Amming som rettighet for barn

I 1979 ga det Internasjonale barneåret fokus på barns rettigheter rundt i verden. Ammehjelpen fikk invitert seg selv til å være med i den norske komiteen om barns helse i Norge.

Jeg påtok meg å være Ammehjelpens representant og sørget for at amming kom inn i dokumenter der det var relevant.

Amming som en rettighet for barn hadde lett blitt glemt uten Ammehjelpen.

Jeg hadde stor glede av å være med i dette arbeidet hvor jeg ble kjent med engasjerte kvinner fra mange fagområder.

Morsmelk som matproduksjon

Noe av det morsomste jeg gjorde, skjedde da jeg satt i Statens Ernæringsråd, hvor det årlig lages en oversikt over matproduksjon i Norge.

Det finnes lignende rapporter i andre land. Maten var landbruksprodukter og fisk. Da slo det meg at morsmelk jo også var en matvare som blir produsert i Norge, og jeg fikk det inn i oversikten.

Spesialist i samfunnsernæring, Arne Oshaug, og jeg regnet ut hvor mye det dreide seg om ved å finne ut hvor mange barn som ble ammet og hvor lenge. Den gjennomsnittlige mengde melk i hvert måltid, hentet vi fra internasjonal litteratur.

Det ble en anselig mengde: 8.235 millioner liter.

I 1992 publiserte vi artikkelen Human milk in food supply statistics i det internasjonale tidsskriftet Food Policy og det fikk en del oppmerksomhet. Jeg tror ingen andre hadde tenkt på dette før.

Samarbeid med Elisabet Helsing

Jeg ble godt kjent med Elisabet Helsing og holdt i alle år kontakt med henne, om enn mindre i de senere år. Jeg ble imponert over hennes stå på-evne og alt hun fikk til. Hun var en inspirasjonskilde for meg og mange andre.

I noen år delte jeg kontor med Elisabet på ernæringsinstituttet, og vi hadde flere prosjekter sammen. Et av dem var rundt 1978-79: Rethinking infant feeding policy under changing socioeconomic conditions. Det var et internasjonalt prosjekt hvor amming i Brasil, Sri Lanka, Tanzania ble sammenlignet, og det førte til at amming kom mer på den politiske dagsorden i disse tre landene.

Jeg var ikke veldig aktiv i dette prosjektet, men jeg stilte opp og var med og skrev rapporter. Det ble min første av flere turer til Tanzania.

Morsmelkprodusentenes landsforbund

Inspirert av tall for melkeproduksjon og at morsmelka var så usynlig, stiftet Elisabet og jeg Morsmelkprodusentenes landsforbund, MOMELAF, etter modell av Melkeprodusentenes Landsforbund. Det var på begynnelsen av 1980-tallet.

Innmeldingen kostet to kroner i frimerker, jeg var sekretær og fikk etter hvert en mengde to-kroners frimerker som ble vekslet inn og satt inn på en konto. Jeg hadde medlemsliste og førte et enkelt regnskap.

Dette var nok mer en gimmik enn noe som fikk praktisk betydning, så langt jeg vet. Jeg overlot prosjektet til Ammehjelpen da jeg etter hvert begynte å arbeide med andre oppgaver innen forskning og undervisning og min «ammetid» var forbi.

I de senere år har jeg imidlertid vært litt med i et forskningsprosjekt om amming i Tanzania. Det er fint å vite at ammesituasjonen nå er blitt bedre enn da vi startet boikottaksjonen mot Nestlé og da jeg var i Tanzania første gang.

Om Grete Botten

Grete er født 28. april 1943 og vokste opp i Åsbygda i Romedal (nå Stange). Hun ble utdannet lege i Oslo i 1969 og har etter turnustjeneste alt vesentlig arbeidet ved Universitetet i Oslo, første ved Institutt for ernæringsforskning, så ved Institutt for forebyggende medisin.

Fra 1987 begynte hun ved Senter for helseadministrasjon og fortsatte der til hun gikk av med pensjon da hun var 70 år. Hun var første instituttleder ved Institutt for helse og samfunn ved Det medisinsk fakultet. Grete er nå Professor emeritus ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo.

Tema

Ammeinnlegget


Publisert 16.09.22