Månedens laktosaur: Anne-Karin Paulsen

- De få årene Ammehjelpens internasjonale gruppe (AHIG) eksisterte, synes jeg vi fikk til mye. Vi var for eksempel i kontakt med nødhjelpsorganisasjoner for å lære dem hvilke uheldige konsekvenser utdeling av gratis melkepulver hadde. AHIG var også primus motor i arbeidet med Nestlé-boikotten i Norge og var voktere av WHO-koden for etisk markedsføring av barnematprodukter.

Les mer om prosjektet «Månedens laktosaur».

Av Anne-Karin Paulsen, laktosaur.

Tanken på at jeg kunne ringe Ammehjelpen

I ti år hadde jeg verdens morsomste og mest givende jobb: Jeg var Ammehjelpens opplysningssekretær.

Da jeg fikk mitt andre barn hadde jeg lest Boken om amming fra perm til perm, så det var derfor helt naturlig at jeg skulle amme. Jeg hadde ikke da tatt i betraktning at det kunne oppstå skjær i sjøen på grunn av kolikk 24/7 i tre måneder.

Det som fikk meg til å fortsette var tanken på at jeg kunne ringe Ammehjelpen. Da disse månedene var over og helsesøster hadde overbevist meg om at det sovende barn var helt friskt, ringte jeg Ammehjelpen og spurte om de hadde bruk for meg og mine erfaringer. Det hadde de, heldigvis, og slik ble jeg med i verdens beste organisasjon, hvor ryggmargsrefleksen var «jente er jente best, vi bygger opp hverandre».

Når du må pumpe ut melk

Da vår yngste sønn ble født på Aker, hadde Vibeke Sæther og fotograf Morten Krogvold vært der året før. De hadde gitt Ammehjelpen et godt rykte. Så da barsel fikk vite at jeg var ammehjelper, ble jeg aktivt brukt til rådgivning og hjelp.

En av medsøstrene på barsel hadde født for tidlig og strevde veldig med pumping. Hun ble sendt hjem med pumpe, uten barn, og fikk ikke ut en dråpe. Jeg inviterte henne hjem til meg, og mens vi snakket begynte min lille gutt å gråte. Da strømmet melken hennes. Da lærte jeg viktigheten av andre stimuli siden pumpen ikke berører brystknoppen direkte.

Erfaringen inspirerte meg også til å skrive brosjyren Når du må pumpe ut melk.

Jeg meldte meg også som leverandør til morsmelksentralen, som det het den gang, da jeg tenkte at det kunne bli en nyttig erfaring å ha med seg for en ammehjelper.

Ammehjelpens internasjonale gruppe (AHIG)

Etter jobben som Ammehjelpens opplysningssekretær ble jeg med i Ammehjelpens Internasjonale Gruppe (AHIG). AHIG besto av ammehjelpere med interesse for internasjonalt arbeid og søstersolidaritet. Som nyfeminist opptatt av barns beste, var denne organisasjonen noe jeg kunne engasjere meg fullt ut i.

De få årene AHIG eksisterte, synes jeg vi fikk til mye. Blant annet ble Ammehjelpen én av de 40 kvinneorganisasjonene som var med i TV-aksjonen 1989.

Vi var i kontakt med nødhjelpsorganisasjoner for å lære dem hvilke uheldige konsekvenser utdeling av gratis melkepulver hadde.

Vi drev nettverksbygging med mor-til-mor organisasjoner og med forbrukerorganisasjoner som var opptatt av spedbarnsernæring.

Vi lobbet og skaffet penger til prosjekter om amming og ammeorganisasjoner rundt om i verden.

Vi deltok på FNs alternative kvinnekonferanser både i 1975, 1985 og 1995.

AHIG var også primus motor i arbeidet med Nestlé-boikotten i Norge og var voktere av WHO-koden for etisk markedsføring av barnematprodukter.

Om Anne-Karin Paulsen

Anne-Karin Paulsen (1947) er utdannet innen administrasjon, personalutvikling og ledelse. Hun har i tillegg til å ha vært Ammehjelpens opplysningssekretær fra 1977 til 1987 også jobbet innen helse-bransjen, it-bransjen og forsikringsbransjen.

Gjennom deltagelse i organisasjonslivet (Ammehjelpen og FOKUS) har hun arbeidet med internasjonale prosjekter: kunnskapsutveksling med søsterorganisasjoner innen nettverket av ammehjelpsgrupper, ledet bistandsprosjekt for å bygge opp Ammeorganisasjon/International Baby Food Action Network (IBFAN) for region fransktalende Afrika, et prosjekt finansiert av FOKUS/NORAD.

Hun har hatt flere verv, bl.a. ledet AHIG (Ammehjelpens Internasjonale Gruppe), vært styremedlem og medlem av valgkomiteen i FOKUS (Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål), sittet åtte år som styremedlem i UNICEF-komiteen i Norge, deltatt som Ammehjelpens representant ved NGO-kvinnekonferansen i Beijing, vært varamedlem i Oslo Skolestyre samt vært leder og styremedlem i eget borettslag og eget sameie.

Anne-Karin har tre barn og er æresmedlem av Ammehjelpen.

Les mer om prosjektet «Månedens laktosaur».

Tema

Ammeinnlegget

Månedens laktosaur: Ingeborg Seeberg

Ingeborg Seeberg møtte mye motstand da hun som ammehjelper uttalte seg om amming - uten å være helsepersonell. Hun ble blant annet hengt ut offentlig i form av en nidtegning i lokalavisen da hun utfordret helsevesenet på 70-tallet.

Mer om prosjektet «Månedens laktosaur – fortellinger fra Ammehjelpens opprinnelse»

Av Ingeborg Seeberg, laktosaur.

Mistet mye blod, men ble kjeftet på

Ved min første fødsel på Betanien Hospital i Oslo i 1964, ble barnet fjernet etter at det ble stelt. I min uerfarenhet forsto jeg ikke hvorfor jeg ikke fikk barnet til meg. Jeg fikk beskjed om at mor og barn skulle hvile i 12 timer (!)

Følgen av dét var at jeg mistet 1/3 av blodmengden min fordi livmoren ikke fikk hjelp av ammingen til å trekke seg ordentlig sammen.

Jeg ble svært utmattet, men fikk nærmest en reprimande fordi jeg ikke orket å stå opp. Etter fire døgn var det streng beskjed om at jeg måtte opp, og jeg svarte jeg skulle gjøre det dersom noen sto ved sengen. Da jeg fikk bena på gulvet besvimte jeg, og jeg ble da behandlet på en helt annen måte. Først etter ett år hadde jeg fått opp blodprosenten igjen.

Men ammingen ble en stor skuffelse. Etter 11 døgn på fødeavdelingen ble jeg sendt hjem. Jeg måtte oppgi ammingen som jeg var så innstilt på å gjennomføre. 

Min andre fødsel var på Aker Sykehus og gikk meget greit: Barnet ble lagt til brystet, og alt fungerte – bortsett fra at ingen fortalte meg hvordan jeg selv kunne øke melkemengden. Så da ble det halv mengde morsmelk og halv mengde tillegg.

Møtet med Elisabet

Da jeg skulle ha mitt tredje barn hadde jeg lest Boken om Amming av Elisabet Helsing og fått en del kunnskap. Siden forfatteren hadde gått en klasse under meg på gymnaset, kjente jeg godt til henne. Hun gikk på Frogner og jeg på Nissen.

Nissen het opprinnelig Nissens Pikeskole, men da musikklinjen ble opprettet ble det adgang for gutter å søke, og i 1955 begynte det fem-seks gutter på Nissens gymnas. Frogner gymnas var opprinnelig gutteskole, men på et tidspunkt ble det åpnet for jenter. Jentene måtte ha gymnastikk hos oss på Nissen. Det var slik jeg ble kjent med henne.

Da jeg tok kontakt med Elisabet tidlig på 70-tallet, spurte hun om jeg kunne komme hjem til henne i Flyveien på Holmen i Oslo, hvilket jeg naturligvis gjorde. Egentlig tok jeg kontakt for å få råd, men det ble oppfattet som om jeg ville være med i Ammehjelpen.

Jeg følte at jeg var for uerfaren til å kunne råde andre, men sykehuserfaringene mine ble nyttig lærdom om hvor galt det sto til med kunnskapen blant jordmødre, syke- og barnepleiere. 

Vi starter ammehjelpsgruppe på Gjøvik

Etter min siste fødsel på Gjøvik sykehus i 1971 kom melken svært fort, og jeg var glad for det. Om natten fikk jeg kraftig melkespreng og ringte på for å få barnet inn for å suge. 

Men nei, det skulle jeg ikke fordi melken kom ikke før tredje dag, var svaret. Den som har hatt skikkelig melkespreng vet hvor vondt det er. Jeg ble sint og sto på mitt. De måtte gi seg, og jeg fikk barnet til brystet. 

Ungen fikk bare morsmelk i omtrent et år, og han ga seg ikke med suging før han var 17 måneder. Jeg vurderte at sykehusets rutiner og holdninger kunne være riktig å skrive om i Ammenytt, medlemsbladet til Ammehjelpen, som da var nokså nyoppstartet.

På dette tidspunktet følte jeg at jeg hadde erfaring nok til å kunne hjelpe andre. Jeg kjente to omtrent jevnaldrende som ventet barn, og vi laget etter hvert en ammehjelpsgruppe på Gjøvik.

Er ‘a kald ‘a?

Vi kontaktet lokalavisen som laget reportasje om Ammehjelpen. Responsen var så som så. Det var liksom ikke så populært. Reklamen fra produsenter av morsmelkerstatning var sterk, og de fleste mente nok det var det beste. Selv på helsestasjonen var det ikke særlig respons å hente.

Etter at innlegget om Ammehjelpen hadde stått i Oppland Arbeiderblad, kom en såkalt humoristisk tegning med teksten: «Ammehjelpen i Gjøvik vil at barn skal ha morsmelk til de blir større». Tegningen viser en kvinne med bart bryst sittende på en stol og et stort barn med skjeggstubb som henger foran puppen hennes: – Er ‘a kald ‘a?, spør guttungen. 

Jeg kontaktet avistegneren, Herbjørn Skogstad, men han forsto ikke særlig av hva amming var og hva det gjorde med kroppen til en mor etter fødsel. At det var samspill mellom mor og barn var jo helt utenkelig.

Tilsnakk fra fylkeshelseøster

Så ble jeg kontaktet av fylkeshelsesøster som sa fra at jeg ikke kunne snakke til andre om amming. Det var utenfor mitt fagfelt så det hadde jeg ikke noe med. Det var det bare helsepersonell som visste. 

En tid senere ble jeg kontaktet av fylkeslegen som selvfølgelig var indoktrinert av helsesøsteren og var uvitende om emnet. Etter at samtalen var avsluttet tenkte jeg meg om, ringte opp igjen og ba om å få treffe ham. Enden ble at vi hadde en meget hyggelig samtale og han fikk øynene opp for hva amming dreide seg om.

Det var ikke noen form for svangerskapskurs fra det offentlige i Gjøvik, men en opprinnelig dansk barnepleier drev på privat basis. Jeg kontaktet henne og spurte om hun var interessert i at jeg fortalte om mine ammeerfaringer, og det var hun var meget interessert i. 

Flere av deltakerne på kursene ringte meg og fortalte om sine problemer, og sammen klarte vi å løse det. Jeg ble meget glad for at jeg kunne hjelpe. Det var jo mine dårlige erfaringer som ble nyttigst for å kunne hjelpe andre.

Om Ingeborg Seeberg

Ingeborg Louise Seeberg (f. 1939, Oslo) vokste opp som enebarn ved Frogner plass. Hun tok examen artium ved Nissen gymnas, gikk sekretærlinjen, arbeidet som sekretær med forsikring, i et farmasøytisk firma og med kjølekomponenter. Senere tok hun husflidskole med vev som spesiale og åpnet husflidsutsalg sammen med andre på Gjøvik. Seeberg var sekretær for Mjøsaksjonen på 1970-tallet, en av Norges tidligste miljøaksjoner for å redusere fosfatutslipp i Mjøsa. Hun fikk tre gutter, og dermed nyttige barsel- og ammeerfaringer. Hun besvarte ammehjelperoppgaven som sertifiserte henne som ammehjelper. Hun startet ammehjelpgruppe i Gjøvik (1971-72), én av Ammehjelpens første lokalgrupper.

Mer om prosjektet «Månedens laktosaur – fortellinger fra Ammehjelpens opprinnelse»

Tema

Ammeinnlegget

Månedens laktosaur: Kari Nerdrum Tangen

- Vi brettet opp ermene, spyttet i nevene og forberedte oss på lett match overfor de ansatte på byens fremste helsestasjon i sentrum. Ble vi godt mottatt? Nei.

Mer om prosjektet «Månedens laktosaur – fortellinger fra Ammehjelpens opprinnelse»

Av Kari Nerdrum Tangen, laktosaur,

I denne beretningen gir hun oss et tilbakeblikk på sine 45 år som ammehjelper i Tromsø.

Den spede starten

På etterjulsvinteren i 1975 var ei gruppe jenter i Tromsø klare for tjeneste i Ammehjelpen. Eksamensoppgavene var kommet i retur med kjennelsen bestått. Alt lå klart for erobring av fødeavdeling, helsestasjon, vordende mødre og medsøstre med ammeproblemer.

Det startet med et møte mellom to av oss, småbarnsmødrene Mari Nilsen og meg. Jeg var studiekamerat av mannen til Mari.

Hun hadde gått igjennom to runder med tilnærmelsesvis problemløs amming.

Jeg, derimot – jeg mislyktes totalt i første forsøk. Da nestemann meldte sin ankomst, hadde jeg på forhånd kommet over en liten bok med Hammarlunds karakteristiske strek på forsiden. Illustrasjonen viste en ammende mor sittende på en liggende Dagros.

Boka, forfattet av Elisabet Helsing Almaas, var lettlest og nyttig tidtrøyte for meg som vordende mamma på mine mange og lange opphold på Kvinneklinikken i Tromsø sitt venteværelse. Boka var fylt med fantastiske historier, faktakunnskap om melkeproduksjon og det viktigste av alt: En mengde praktiske råd for hvordan lykkes med å gi den nyfødte morsmelk.

Med bokas budskap godt prentet inn i hjernebarken startet en innbitt kamp mot en hvitkledd verden opptatt av veiing, sukkervann og melketillegg.

Det hele startet etter ungens første vræl. Med boka i hånden ble ungen krevd utlevert hver gang hun skrek.

Hjemme fulgte en uke med en hyppighet på måltidene langt over det som var beskrevet av forfatterinnen. Troen og staheten var sterk selv om en fryktelig tanke dukket opp når det tettet til som verst:

– Enn om ikke antallet måltider går ned?

– Hva om ungen ikke får opp melkeproduksjonen slik boka sier?

Bekymringen var unødvendig. Rund og god ga hun seg forskriftsmessig med fråtseriet til fastsatt tid. Derpå gikk jeg inn i en ti-elleve måneders matingsperiode som slett ikke var problemfri, men du så herlig, bare på grunn av et sett med forståelige råd som jeg bestemte meg for å tro på.

Oppstart av Ammehjelpen i Tromsø

Etter endt amming kom den fikse idéen om at dette var noe flere måtte få kjennskap til. Tilfellet ville altså at vi to småbarnsmødre skulle treffe hverandre nettopp mens denne trangen til formidling var på det sterkeste.

Det viste seg at vi hadde sammenfallende interesser, og det beste av alt: Mari visste at det var dannet noe som ble kalt Ammehjelpen, lenger sør i landet. Formålet med organisasjonen var å få norske kvinner til å erstatte tåteflaska med brystet.

Hun hadde også plukket opp at det var et ønske om å få opprettet lokale grupper rundt om i landet. Hver på vår kant lette vi etter flere med ammeerfaring. Sneballen begynte å rulle, vips: Der satt vi en hel gruppe sertifisert for et liv som ammehjelpere, parate til å gå ut for å revolusjonere i vår lille lokale verden. 

Startskuddet var gått for Ammehjelpen i Tromsø. For Mari ble dette en mellomstasjon i en tid der amming og bleieskift fyller hverdagen.

Jeg, derimot, har holdt meg trofast innenfor organisasjonen i storm og stille, i fellesskap med de øvrige grunnleggerne mens de var med, alene da de forsvant, så igjen sammen med ei ny gruppe flotte jenter som hver for seg, eller sammen med hverandre, brenner for det vi tror mest på.

Vi brettet opp ermene og spyttet i nevene

Hvordan gikk det så med den idealistiske gjengen som startet det hele? Som sagt: Vi var klare for erobring av fødeavdelingen, helsestasjonen, samt vordende mødre og medsøstre med ammeproblemer.

Vi brettet opp ermene, spyttet i nevene og forberedte oss på lett match overfor de ansatte på byens fremste helsestasjon i sentrum.

De av oss med oppvekst fra Tromsø, hadde full tillit til at vi skulle få innpass i denne institusjonen. Utallige var de vaksinene helsesøstrene der hadde fylt oss med i løpet av et langt skoleliv.

Ble vi godt mottatt?

Nei.

Vi hadde oversett et for oss lite, men vesentlig, moment. På 70-tallet var Kvinnefronten og AKP m-l på sitt mest aggressive i Tromsø. Begge var fryktet av byens mer veletablerte borgere.

Helsesøster, som tilhørte min foreldregenerasjon og var mor til en av mine russekamerater, hørte høflig på oss og stilte en del relevante spørsmål om hva vi sto for.

Så kom det:

«Organisasjonen har sikkert en politisk slagside. Er dere venstrevridde? Hvordan kan mødre som ber dere om hjelp, være sikre på at dere ikke vil indoktrinere dem med politikken deres?»

Det hjalp lite å vise til plass på lister til stuerene partier ved siste kommunevalg. Ikke en gang plakaten vår fikk vi henge opp. Litt mindre optimistiske forlot vi helsestasjonen, men håpet på bedre tider oppe på sykehusets kvinneklinikk.

Det ble en blåkopi av besøket nede i sentrum. Heller ikke her fikk vi komme inn for rådgiving, utlegging av foldere eller for oppheng av ammehjelpsplakaten vår.

Byens tre apotek ga oss heldigvis et lite innsmett. Leger viste seg også positive. Utenfor bykjernen, på Kvaløysletta helsesenter, hengte distriktslegen opp ammehjelpsplakaten. Helsesøster på den andre siden av en åpen dør tillot det ikke!

Barnelege Kaare Haavard Torp på barneavdelingen på Regionssykehuset i Tromsø må trekkes frem spesielt. Han var imøtekommenheten personlig. På kort varsel lånte han oss ofte møterom på barneavdelingen. Flere ganger medførte dette møtekollisjoner der sykehusets ansatte måtte vike for at vi, halvstuderte røvere, skulle få beholde rommet.

Dette igjen førte til et litt anspent forhold mellom oss idealistiske spedbarnsmødre og mulige alliansepartnere inne på sykehuset. Byen var ikke større enn at vi fikk høre rykter om slikt.

Politikk vs ammeproblematikk

Ellers var harmonien og roen blant oss perfekt. Litt etter litt fikk vi en del arbeidsoppgaver. Dem ordnet vi på dugnad. Det gjaldt henvendelser fra mødre.

Etter hvert som helseetaten så at vi ikke gjorde stor skade, kom det også spørsmål fra jordmødre om ikke noen av oss kunne stille opp på kommunale svangerskapskurs. Den av oss som da hadde tid og lyst, tok på seg oppgaven. Dessverre ble det kutt i kursene da kommuneøkonomien begynte å skrante. Igjen var Ammehjelpen ute i kulda.

Omtrent samtidig rystet en helt annen historie gruppa vår. Det var februar måned. Et par av oss hadde deltatt på et forberedende møte foran 8. mars. Det ble antydet at vi ammehjelpere skulle få en sentral rolle i arrangementet.

Dette var på et tidspunkt da det å delta i demonstrasjoner på den dagen, medførte stemplet «kvinnefronter» og «m-l’er». Som gruppe var vi heller ikke modne for å være med på en såpass radikal markering. Jentegjengen delte seg med Mari på den ene siden, meg på den andre.

Jeg vant en kortvarig og dyrkjøpt seier med drahjelp fra Kari Pape i moderorganisasjonen. Hun ble meget betenkt da hun hørte at det nå skulle blandes politikk inn i ammeproblematikken og advarte mot deltakelse i demonstrasjonen.

Ammehjelpen i Tromsø ble ikke med det året. Ved nærmeste naturlige anledning meldte 8. mars-tilhengerne seg ut. Gruppa som hadde vært på seks-sju medlemmer, var plutselig halvert.

Ammehjelpen på Kvaløysletta

Av de fem som var igjen, var fire fra bydelen Kvaløysletta. Den ligger på Norges femte største øy, Kvaløya, vest for Tromsø sentrum på Tromsøya, ca 5 km utenfor bykjernen. De fire var Eldrid Løkholm Bergli, Kari Nes Mordal, Helen Thon og jeg.

Med hjelp fra legene på helsesenteret fikk vi etter hvert til et brukbart samarbeid også med helsesøstrene på øya. Via et Oslo-firma leide gruppa ut elektriske brystpumper både til trengende mødre og sykehuset. På det meste hadde vi seksten maskiner i drift.

Folk hørte oss både på nærradio og lokalradioen. De to avisene våre ga oss villig vekk spalteplass når vi ønsket det. Via våre andre kontaktpunkter fikk vi kvinner som ikke hadde til hensikt å bli aktive ammehjelpere, med på møtene våre. De hadde sammenfallende interesser med oss i arbeidet med å spre opplysninger om verdien av det å amme.

Fra det vi kaller «indre Troms», fikk vi melding om at det var startet ny gruppe. Den var grunnlagt på forsvaret og var oppegående så lenge ektemenn og etter hvert samboere var stasjonert her oppe.

Ut fra det vi hørte og så, lignet gruppa på vår i startperioden. De ville ha et møte med ammehjelpere i hele fylket. Alt var i boks. Vi skulle treffes på et sted 70, senere 90 km fra Tromsø.

Det hele gikk i vasken grunnet uvær med glatte veier. Noe nytt møte ble aldri berammet.

Vi drar sørover

Nå begynte en forsiktig tilnærming til resten av ammehjelps-Norge. Vi hadde en sponset soloopptreden på et årsmøte sørpå på slutten av 70-tallet. Representanten kom hjem og hadde sett lyset.

Det var vel da vi sendte søknad til en av byens banker om tildeling av overskuddsmidler. Gruppa ble tilgodesett med ti tusen kroner. Pengene var eneste inntektskilde i år fremover. Så ség Ammehjelpen i Tromsø tilbake i isolasjon. Den ble brutt høsten -82.

Gruppa fikk to dager på seg til å få sendt en av oss til årets generalforsamling i Stavanger. Moderorganisasjonen hadde fått tilskudd fra Kulturdepartementet og betalte kostnadene. Bare jeg fikk snudd meg rundt på så kort varsel.

Møtet med en mengde bevisste, og for meg, selvsikre jenter som det oste ekspertise av, var en så skremmende opplevelse at jeg ikke våget å åpne munnen under forhandlingene. Hadde det ikke vært for noen røffe jenter fra Nittedal og Nesodden, kunne dette lett ha blitt eneste gang jeg stilte opp sentralt for gruppa vår.

Tiltaket fikk derimot ny sjanse året etter, dét deretter, og dét etter der igjen. Nå ble jeg litt mer hørbar og prøvde å forfekte felles meninger så lenge det var noen å ha dem med. I en mellomperiode der jeg var alene, fant jeg meg alliansepartnere i grupper som syntes å ha samme syn som meg, spesielt på kontroversielle saker som ble tatt opp. 

Gruppemedlemmene begynte nå å flytte på seg. På slutten var én igjen foruten meg: Eldrid Bergli Løkholm. Hun flyttet til Lødingen sør for Harstad, men var fortsatt med i tromsøgruppa. Jeg fikk henne med på to generalforsamlinger, på den siste som nordlandsdame.

Gjengangere på generalforsamlinger vil vel helst huske hennes krav om røykfri samling grunnet slem astma, men sikkert også grunnet klare og hørbare synspunkter på langtidsamming i forbindelse med astma og allergier i familien.

Så var det bare én igjen

Det var dessverre ikke holdbart i lengden med gruppedannelse på distanse. Igjen ble jeg sittende alene og drev Ammehjelpen i Tromsø videre som et enmannsforetak. Offisiell definisjon på dette er «enkeltmedlem», og ting fungerte. Jeg fikk henvendelser på telefon, leide ut pumper og deltok på de årlige generalforsamlingene. Der fikk jeg til og med viktige oppgaver, blant annet som ordstyrer ved to generalforsamlinger.

Senere var jeg noen år med i sentralstyret og redaktør i Ammenytt i dets sluttfase. Leder i sentralstyret Anita Schrøder og jeg var på årsmøte i svenske Amningshjälpen i Mariestad. Senere deltok jeg som representant fra Tromsø på Amningshjälpens årsmøte i Boden, bodde sammen med våre svenske medsøstre, og spiste deres lokale rett – «klubb» – identisk med en jeg ikke kan fordra fra Trøndelag, mens to utsendte fra sentralt hold bodde på hotell og ikke deltok i festmåltidet. 

Begge steder var målet at det skulle være så billig som mulig for alle delegater. Til min store overraskelse var også selve årsmøtet mindre preget av lover, regler og plikt for oppmøte enn hos oss. Sånn kan vi ta feil av våre granner i øst!

Når noen påpekte ensomheten det var å være alene, tok jeg i bruk galgenhumoren som vi nordfra er kjente for via typer som «han Oluf» og TV-underholdere som Tore Skoglund.

I disses ånd hevdet jeg både skriftlig og muntlig at det var store fordeler ved det å operere alene. I det minste slapp man å bruke tid på møter som tok halve natta, og kunne heller bruke kreftene på andre gjøremål.

Ulykken ville at flere ikke oppfattet humoren i dette samtidig med at jeg høylydt viste sportslige interesser så som å gå for å se på en simpel fotballkamp, semifinalekampen mellom Bodø Glimt og Brann på Brann stadion der «gutta fra nord» vant.

Oppvåkningen

Gruppa vår lå i en dvale som ville ta slutt. Oppvåkningen kom ved hjelp av mirakeldoktoren Gro Nylander. Det var på førjulsvinteren i 1993.

Gro lanserte en idé om mor-barn-vennlig sykehus. Et kriterium for godkjenning var samarbeide med, eller få i gang, ei ammehjelpsgruppe. Dette var en genistrek. Et to dagers seminar med gruppevirksomhet endte opp med at én ansatt på RiTø, Torhild Eliassen, sa seg villig til å bli medlem i den allerede etablerte ammehjelpsgruppa i Tromsø.

På en liten formiddag økte medlemsmassen med 100%. Nu måtte vi ha et styre. Torhild ble leder, jeg kasserer. Inn mot påske fikk vi tilskudd av jordmor Lotta Åkerrén Halvorsen. De to nye fikk tilsendt ammehjelperoppgaven.

I tilknytning til dette arbeidet gjorde de en viktig oppdagelse: Ikke nok med at de hadde ofret seg for en sak de trodde på, attpå til måtte de betale medlemsavgift for å jobbe gratis!

For meg var dette helt ukjente toner. Fra et langt liv som medlem og tillitsvalgt innen idrett og idealistiske organisasjoner var jeg vant til å måtte punge ut. Slik hadde det vært i gruppa både før vi fikk de ti tusen fra banken og i tiden etter at de var forsvunnet.

Denne forskjellen i oppfatning førte til en prinsippdebatt rundt spørsmål om personlig bruk av penger og idealisme. Diskusjonen var nyttig. Vi ble enige om å arbeide opp mot mulige sponsorer. Det skulle sikre en økonomi som sparte medlemmene for personlige pengeutlegg. På sikt endret dette totalt den økonomiske situasjonen for gruppa.

Puppeboller og fart i sakene

Lotta fikk tillitsverv i fagforeningen sin og tok farvel. Vi to andre fortsatte. Torhild slet seg igjennom opptaksprøven og ble godkjent ammehjelper våren 1994. Hun tok jobben sin som representant for et sykehus som ville oppnå sertifikat som «mor-barn-vennlig» meget alvorlig.

Sent på våren i -94 traff hun Grete-Lill. Hun brakte et friskt pust inn i gruppa. På rekordtid var hun godkjent ammehjelper og orget en masse foran årets ammeuke. Hun bakte puppeboller som ble servert på torget i sentrum på byens første vinterdag, og ordnet med lån av rom for folkemøte på Mor og barn i sentrum. Sannelig hadde tidene forandret seg!

Mon det ikke også var hennes fortjeneste at vi fikk et på forhånd avtalt tilskudd via statsbudsjettet fra fylkeslegen mot at vi sendte inn en begrunnet søknad. Nå ballet det på seg.

I 1995 økte gruppa med to fullverdige medlemmer. Det var Kari Birkelund Olsen og Unni Byrknes, to kolleger av Torhild fra RiTø. Begge ble vervet i 1994, men det drøyde med godkjenningen til et stykke ut i -95. Volumet på besvarelsen som måtte inn til retting, gjorde ikke den jobben særlig lystelig.

Siden kom Anita Korsberg, som senere ble valgt inn i sentralstyret. Hun bare ringte og sa at hun ville være med, men også hun hadde problem med å ete seg igjennom eksamensoppgaven.

Nå ble det skikkelig fart på sakene. Hun hadde kontakter i pressen og hos fylkeslegen. Begge steder fikk vi siden riktig god behandling. Dataalderen innhentet oss med Anita. Hun gikk i gang med en fargerik folder og tok bilder som skulle brukes. Vi tenkte hjemmeside og håpet på hjelp fra lokale datafriker.

Mona Johannesen jobbet seg så igjennom opptaksprøven i løpet av 1999 og var klar for telefonkatalogen. Der hadde Ammehjelpen i Tromsø hatt fast plass siden et sted på 80-tallet. I ventetiden stilte hun seg til disposisjon for telefoner fra Oslo-området. Vi andre ble oppringt fra hele landsdelen. Artig var det, men det føltes av og til litt sårt ikke å kunne stikke innom mødre som hadde problemer, men bodde langt unna.

Vi aksjonerte i ammeuka, deltok på alternativmesse sammen med Lotta, satt på sykehuset, hengte opp plakater på helsestasjoner, tok imot telefoner fra mødre, fedre og bestemødre, deltok på svangerskapskurs og var behjelpelige med svar på spørsmål fra studenter og skoleelever som ville skrive om amming. Agnetha Blix og Britt Mathisen fullførte ammehjelperoppgaven.

Vi står han av

Med fare for å slite oss ut, og at det kanskje skulle bli slutten for gruppa, sto vi i bresjen for første og foreløpig siste Ammehjelpens landstreff med generalforsamling i Tromsø. Ingen av oss hadde våget å tenke på noe slikt tidligere. Hvem ville vel komme til oss så langt mot nord? Vi «sto han av», som vi sier her oppe. Det ble en suksess! Blant andre var Elisabet Helsing med.

Etterpå fortsatte vi med arbeidet som hittil har vært rettet inn mot den ammende mor på fødestue, barselavdeling, hjemme og rundt om i vårt lokalsamfunn.

Unni Byrknes kom med i gruppen. Med henne ved roret rettet vi blikket østover, mot russiske Arkhangelsk godt hjulpet av Mette Lawlor fra bergensgruppa. Ringen var sluttet. I 1975 var en eldre helsesøster redd for at vi ville drive propaganda for vårt store nabofolk, i år 2000 ble hennes mistanke rettferdiggjort med vårt gryende engasjement i øst. Det var da, men itte no!

Gruppa vår skrumpet langsomt inn. Til slutt satt jeg der igjen alene og har fortsatt med det selv om en ny jentegjeng har startet opp. Fra sentralt hold fikk jeg vite at noe var i emning og deltok på første møte. Jeg kunne ha vært mammaen, kanskje bestemoren deres.

Tema

Ammeinnlegget

Amming når barnet er sykt

Morsmelk er ekstra viktig når barnet er sykt: Amming kan virke smertelindrende, og morsmelk bidrar med væske, næring og antistoffer.

🆘 Ha lav terskel for å kontakte helsepersonell hvis du er bekymret for barnet ditt.

Ps. Er du også syk? Som regel er ikke sykdom et hinder for å amme. Men hvis du er så syk at du ikke greier å amme, eller hvis de medikamentene du må bruke ikke er forenlig med amming, så må du finne andre alternativer.

❓Kan jeg amme hvis jeg er syk?

Hvorfor er morsmelk viktig når barnet er sykt?

Mange opplever at puppen er redningen når barnet blir sykt. Det er vanlig at syke barn søker seg til brystet oftere enn de pleier, av mange ulike årsaker. 

Amming er som regel gull verd i forbindelse med sykdom:

♦️Amming virker smertelindrende. Det er både selve sugingen, kroppskontakten og innholdet i melka som gjør at amming kan ha denne effekten (1,4).

🔸Barnet får i seg viktig næring og væske. Dette er spesielt viktig hvis barnet har omgangssyke, diare, feber eller dårlig matlyst av andre grunner. Innholdet i melka endrer seg etter barnets behov. Et barn som vanligvis spiser fast føde i tillegg vil som regel kunne klare seg fint på bare morsmelk en periode i forbindelse med sykdom.

🔹Barnet får i seg antistoffer og andre stoffer som hjelper immunforsvaret. Morsmelk inneholder antistoffer mot sykdommer og infeksjoner du har hatt eller fått vaksine mot. Dette vil kunne gjøre at barnet blir mindre sykt enn det kunne blitt, eller ved at sykdommen går fortere over enn den kunne gjort uten morsmelk. 

Enkelte antistoffer konsentreres faktisk i melka når det blir mindre av den, for eksempel hvis du delammer eller ammer et større barn som også spiser fast føde. Antistoffer er dessuten bare noe av det som påvirker og utvikler barnets immunsystem gjennom morsmelk (2).

❓Hva inneholder morsmelk?

Hva hvis babyen ikke klarer å die ordentlig?

Hvis babyen ikke dier effektivt, så kan du hjelpe babyen til å få i seg mer melk ved å bruke melkekompresjoner og/eller vindusviskeramming.

❗️Hvis babyen vil die mye mindre enn vanlig, og antall tissebleier går ned, så kan du i tillegg til amming prøve å få i babyen melk på andre måter, for eksempel via kopp, flaske eller sprøyte. Følg med på babyens allmenntilstand, og kontakt helsepersonell hvis noe bekymrer deg.

Hvis barnet plutselig ikke dier like ofte og mye som vanlig, så kan du være utsatt for tette melkeganger og brystbetennelse. Følg med på symptomer, og pump eller håndmelk hvis det blir nødvendig.

Hvis barnet er innlagt på sykehus og er for sykt til å die, så kan du bruke noen av rådene i denne artikkelen som handler om å være adskilt fra barnet for å opprettholde melkeproduksjonen.

❓ Amming av hjertesyke barn?

Luftveisinfeksjoner?

Spedbarn som ammes (eller får morsmelk på andre måter) har bedre beskyttelse mot nedre luftveisinfeksjoner enn spedbarn som ikke ammes(5).

Forskning viser for eksempel at amming kan redusere risikoen for at babyen blir syk av RS-virus, alvorlighetsgraden av sykdommen, lengden på et eventuelt sykehusopphold og behovet for ekstra oksygen hvis babyen blir innlagt(6,7).

Fordi luftveiene hos spedbarn er trangere enn hos eldre barn og voksne, så kan tilstanden endre seg fort, og det er viktig å kontakte lege raskt hvis barnet strever med pusten.

Les mer på Helsenorge.no:

Bronkiolitt / RS-virus

Hoste hos barn

Tett nese?

Det kan hjelpe å justere ammestillingen og å holde barnet så oppreist som mulig, for eksempel i tilbakelent ammestilling.

Du kan også korte ned på ammingene og i stedet amme oftere.

Hvis det er mye snørr kan det være nyttig å dryppe saltvann eller morsmelk i barnets nesebor før amming (3) og å tørke/suge vekk så mye som mulig av snørret.

Les mer her:

❓Morsmelk som nesedråper?

Øreverk, halsvondt eller tannfrembrudd?

Ørebetennelse eller andre årsaker til vondt i ørene kan gjøre at barnet ikke klarer å ta brystet. Når barnet dier, må det skape vakuum noe som gir undertrykk i øret. Dette kan gjøre vondt for barnet.

Ved øreverk kan det hjelpe å endre ammestilling. Du kan for eksempel prøve å amme slik at barnet ikke trenger å ligge på det øret som verker, eller amme mer oppreist.

Hvis barnet har vondt i halsen eller i ørene, så kan det virke interessert i brystet, men slippe når det gjør vondt å svelge.

Det kan hjelpe med smertestillende. Ta kontakt med helsepersonell hvis du lurer på noe omkring dette.

Tannfrembrudd kan også gjøre det vondt for barnet å die.

Oppkast og omgangssyke?

Morsmelk er den perfekte væskererstatningen ved oppkast. Følg barnets signaler, og la barnet die så mye det orker.

Hvis barnet kaster opp under amming kan du prøve å korte ned på ammestudene, og heller amme hyppigere.

Følg med på tissebleier, og kontakt lege hvis du er bekymret for om barnet får i seg nok væske. 

Diaré?

Avføringen til et fullammet barn kan ofte se ut som diaré fordi den er flytende, sterk gul i fargen og med små korn i.

Det er svært uvanlig at barn som fullammes får ekte diaré. Diaré hos fullammede barn viser seg som økt mengde vandig avføring utover det som er vanlig for barnet, gjerne illeluktende. Ta kontakt med helsepersonell hvis du opplever dette.

Ved diaré bør du fortsette hyppig amming og følge med på barnets bleier og allmenntilstand.

Øyebetennelse?

Morsmelk har lenge vært brukt som behandling ved tette tårekanaler og lette øyebetennelser hos barn. Morsmelken inneholder antistoffer som beskytter slimhinner. I tillegg virker morsmelk antibakterielt og betennelsesdempende.

Ikke bruk morsmelk som øyedråper hvis du har brystbetennelse eller har fått påvist sykdomsfremkallende bakterier i melken.

Ta kontakt med lege hvis øyet ikke blir bedre, eller hvis det blir mer gul/grønt puss og øyet blir rødt. Det kan da være nødvendig med øyedråper med antibiotika.

Les mer:

❓Morsmelk som øyedråper?

Feber?

Et barn med feber trenger mye væske. La barnet ha fri tilgang til brystet, og/eller tilby væske på andre måter.

Les mer: Helsenorge – Feber hos barn.

Når bør jeg kontakte helsepersonell?

🆘 Kontakt helsepersonell hvis du er bekymret for barnet ditt.

❗️Kontakt alltid helsepersonell hvis en baby under tre måneder får feber eller hoster.

God bedring 💚

Tema

Ammeinnlegget

Morsmelkerstatning: Hva er viktig å vite?

Her finner du informasjon om hvordan du tilbereder morsmelkerstatning (mme) på tryggest mulig måte, i tillegg til annen viktig info om bruk av mme.

Nb!

Nestlé Norge AS trekker tilbake Morsmelkerstatning «NAN EXPERTPRO HA 1» med batchnummer 33120742C1 og best før dato: 11.2025. Årsaken er potensiell forekomst av bakterien Cronobacter sakazakii.

Les mer hos Mattilsynet.

Hvor finner jeg informasjon om bruk av morsmelkerstatning?

⚠️ Ammehjelpen gir ikke egne råd eller anbefalinger omkring morsmelkerstatning. Dette er helsemyndighetenes ansvar.

Vi bringer videre informasjon om morsmelkerstatning fra norske og internasjonale helsemyndigheter og andre trygge kilder.

Her finner du råd og anbefalinger fra norske helsemyndigheter omkring amming, morsmelkerstatning og fast føde:

📍 Helsenorge: Alt om spedbarnsmat
📍 Helsedirektoratet: Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring

Rådene omkring tilberedning av morsmelkerstatning på Helsenorge er forankret i Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring.

Denne retningslinjen fra Helsedirektoratet legger føringer for hvilke råd helsepersonell skal gi til foreldre, og hvilke råd og anbefalinger som til enhver tid er gjeldende.

Denne artikkelen på ammehjelpen.no er et tillegg til informasjon om tilberedning av morsmelkerstatning som du finner hos Alt om spedbarnsmat på Helsenorge.no.

Helsenorge.no har også en artikkel med vanlige spørsmål omkring bruk av morsmelkerstatning.

Du finner informasjon om hvorfor det er viktig å tilberede morsmelkerstatning riktig i en artikkel skrevet av Helsedirektoratet og Mattilsynet.

Denne siden fra First Steps Nutrition/Unicef UK Baby Friendly har også mye nyttig informasjon om morsmelkerstatning.

Snakk med helsepersonell på helsestasjonen hvis du er usikker på noe omkring morsmelkerstatning. Du skal få den informasjonen du trenger fra helsepersonell, ikke fra produsentene.

Mer om morsmelkerstatning på ammehjelpen.no:

• Når bør babyen få morsmelkerstatning?
• Hva er forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning?
• Forskere vil ha slutt på markedsføring av morsmelkerstatning i hele verden

Hvordan tilbereder jeg morsmelkerstatning tryggest mulig?

Ikke bli fristet til å bruke mindre pulver enn vanlig for å drøye det du har tilgjengelig. Du skal heller ikke bruke mer pulver enn det som står på pakken. Begge deler kan være farlig hvis det skjer gjentatte ganger: For lite pulver kan gjøre at babyen ikke får den næringen hen trenger for å vokse og utvikle seg. For mye pulver kan skade nyrene, gjøre babyen dehydrert og/eller forstoppet.

Morsmelkerstatning skal blandes i kokt vann som er minst 70 grader

I følge råd fra norske og internasjonale helsemyndigheter bør morsmelkerstatning blandes med kokt vann som holder minst 70 grader, selv om produsenten skriver noe annet på pakningen.

Vannet må være kokt (100 grader) for å drepe bakterier som kan være i vannet.

Vannet som møter pulveret må være minst 70 grader for å drepe farlige bakterier som kan finnes i pulveret – eller som kan overføres fra deg, omgivelsene eller utstyret som brukes.

Morsmelkerstatningspulver er ikke bakteriefritt (sterilt). Det kan være bakterier i pulveret selv om pulveret er laget under rene forhold og er kontrollert av produsenten.

Uansett hvor bakteriene kommer fra, så vil de kunne trives og formere seg i morsmelkerstatningen hvis temperaturen er 40-50 °C. Hvis temperaturen er 70 °C eller høyere, drepes eller inaktiveres bakteriene.

Du finner mer informasjon om dette i en artikkel skrevet av Helsedirektoratet og Mattilsynet.

Kan man blande pulveret med litt kokende vann og spe på med kaldt vann?

Mengden vann og mengden pulver skal være som angitt på pakningen når det blandes sammen for å være sikker på at bakteriene dør.

Man bør derfor ikke blande ut pulveret med en mindre mengde varmt vann og tilsette kaldt vann etterpå for at melka raskere skal nå drikketemperatur.

Helsedirektoratet skriver følgende på Helsenorge: «For at temperaturen skal bli høy nok, bør alt vannet ha høy temperatur når det blandes med pulveret».

Hva med mme for barn med allergi?

Anbefalingene omkring temperatur gjelder i utgangspunktet for alle typer morsmelkerstatning, også morsmelkerstatning som kan fås på resept. Helsedirektoratet skiller ikke mellom «vanlig» morsmelkerstatning og morsmelkerstatning for barn med allergi i sine anbefalinger.

Produsentene av nutramigen, pepticate, neocate og althéra skriver alle at deres produkter kan blandes ved 70 grader – men at noen da kan oppleve at produktet klumper seg (4).

Ødelegges næringsinnholdet ved høy temperatur?

I følge WHO vil næringsinnholdet påvirkes minimalt selv om vannet er over 70 grader. Du kan derfor trygt blande mme-pulver med vann som holder minst 70 grader.

Du finner mer informasjon om dette i en artikkel skrevet av Helsedirektoratet og Mattilsynet.

Produsenten Nestlé skriver dette på sine nettsider: «Produktene våre (…) er fortsatt egnet til bruk og har den samme høye kvaliteten dersom man følger veiledningen fra myndighetene og velger å blande ut pulveret i vann som holder 70 °C.»

Kan bakterier fra morsmelkerstatning gjøre barn syke?

Ja. Det er bakteriene Cronobacter Sakazakii og Salmonella som kan gjøre barn syke. Det varierer hvor sykt barnet kan bli av disse bakteriene. Det kan for eksempel vise seg som en mild mage-tarm-sykdom som går over av seg selv, eller i sjeldne tilfeller gi alvorlig blodinfeksjon (sepsis) og hjernehinnebetennelse. Les mer om dette i en artikkel som er skrevet av Helsedirektoratet og Mattilsynet.

Det er heldigvis sjelden at barn blir alvorlig syke eller dør av disse bakteriene, men det skjer.

Det sist kjente, alvorlige tilfellet skjedde i februar 2022 i USA. Fire spedbarn ble innlagt på sykehus, og to av dem døde.

Infeksjon med Cronobacter Sakazakii fra morsmelkerstatning var den sannsynlige årsaken.

Den aktuelle morsmelkerstatningen ble trukket fra markedet og har ikke vært i salg i Norge. (Kilde: Det amerikanske folkehelseinstituttet, CDC)

Fabrikken som produserte morsmelkerstatningen som inneholdt bakterier ble stengt i forbindelse med dette, noe som førte til mangel på mme over hele USA.

Det som skjedde i USA er ikke det eneste eksemplet på at bakteriene kan føre til sykdom og død. Men fordi det ikke er påbudt å rapportere tilfeller av infeksjon med for eksempel cronobacter i store deler av verden, så vet vi ikke hvor mange babyer som rammes hvert år. (kilde) Hvor mange som rammes vil dermed være underrapportert. Men det har blitt registrert tilfeller så lenge morsmelkerstatning har vært på markedet. (kilde)

Et annet eksempel er fra Frankrike i 2017-2018, da det var et stort utbrudd av infeksjoner med bakterien salmonella blant spedbarn. Infeksjonen ble bekreftet hos 37 spedbarn. Kilden var morsmelkerstatning. Over halvparten var innlagt på sykehus, men ingen døde. Den aktuelle morsmelkerstatningen var ikke blitt solgt i Norge, men i mange andre land i Europa, og førte til en massiv tilbakekalling. (kilde)

Morsmelkerstatning som selges i Norge blir ikke produsert her, men importeres fra andre steder i Europa.

I desember 2023 tilbakekalte Nestlé Norge 90 bokser Nan Expertpro HA1 på grunn av potensiell forekomst av bakterien cronobacter sakazakii.
Les mer hos Mattilsynet.

I februar og mars 2023 ble to ulike typer morsmelkerstatning (som ikke selges i Norge) tilbakekalt i USA fordi bakterien cronobacter sakazakii ble funnet i produksjonslokalene (kilde & kilde).

En ny forskningsrapport som handler om temperatur ved tilberedning av morsmelkerstatning konkluderer med følgende:

«There is an urgent need for stronger consumer protections with respect to the marketing of PIF and PIF preparation devices to further protect infants from PIF-related bacterial contamination, which can result in serious ill health and even death.» (kilde)

(PIF = mme-pulver)

Forskerne bak studien etterlyser også en bedre kartlegging i forbindelse med at spedbarn blir innlagt på sykehus med mage/tarm-infeksjoner, og at det registreres om babyene får morsmelkerstatning og ved hvilke temperaturer den har blitt tilberedt.

Mer info om bakterier i morsmelkerstatning:

First Steps Nutrition Trust: The bacterial contamination of powdered infant formula: What are the risks and do we need to review current instructions on safe preparation?

Anbefalingen ble ikke endret etter nyhetssaken på TV2

Noen tror at anbefalingen om tilberedning av mme ble endret etter en nyhetssak på TV2 for noen år siden, men dette stemmer ikke.

Anbefalingen fra norske helsemyndigheter om å blande mme-pulver med kokt vann på minst 70 grader kom lenge før det.

Nyhetssaken på TV2 handlet om en baby som de mistenkte ble syk av morsmelkerstatning blandet på for lav temperatur.

Historien om babyen ble fortalt for å sette søkelys på anbefalingene, som mange på den tiden ikke var klar over.

Kan jeg bruke mme-maskiner?

Det er såvidt vi vet ingen maskiner på markedet som blander riktig mengde kokt vann med riktig mengde pulver på riktig temperatur (minst 70 grader).

At disse maskinene likevel selges i norske butikker er dessverre ingen garanti for at de er trygge å bruke.

MME-maskiner av typen Baby Brezza kan ikke anbefales

Anbefalingene om at morsmelkerstatning bør tilberedes med vann som holder minst 70 grader har konsekvenser for bruken av melkemaskiner / blandeapparater.

Én av disse maskinene (Baby Brezza) kan sammenlignes med en «kaffemaskin» som blander morsmelkerstatning til drikkeklar temperatur.

Vannet som møter pulveret er ikke høyere enn 40 grader. Mange lurer derfor på om det er trygt å bruke denne maskinen. Ammehjelpen har fått følgende svar fra Helsedirektoratet og Mattilsynet:

«Morsmelkerstatning bør tilberedes med kokt vann som har en temperatur på minst 70 grader når det blandes med pulveret. Blandeapparater som ikke ivaretar dette, kan vi ikke anbefale. Det er flere typer blandeapparater på markedet, og vi har dessverre ikke anledning til å vurdere hvert enkelt.»

Det finnes også en risiko for at det er feil med innstillingene på maskinen. Dette kan gjøre at den ikke blander morsmelkerstatningen riktig. Noen opplever for eksempel at det kommer for mye eller for lite pulver i forhold til mengden vann. Begge deler kan være farlig for babyen.

Det kan i tillegg være vanskelig å få rengjort alle delene ordentlig. Mangelfull rengjøring og dårlig hygiene øker risikoen for at det kan samle seg bakterier eller mugg i maskinen, noe som kan være skadelig for barnet på kort og lang sikt. Dette gjelder alle typer blandemaskiner for morsmelkerstatning.

Tommee Tippee Perfect Prep følger heller ikke anbefalingene

Melkemaskinen Tommee Tippee Perfect Prep tilsetter først en liten dose vann som (i følge produsenten) skal holde ca 70 grader i flasken. Deretter tilsetter du selv riktig mengde pulver, og maskinen fyller på kaldt vann til drikketemperatur.

Selv om dette kan høres ut som en trygg metode fordi pulveret blandes med vann på ca 70 grader, så er det usikkert om mengden varmt vann ved denne løsningen er nok for å inaktivere eller drepe bakteriene i pulveret.

Helsedirektoratet skriver følgende på Helsenorge: «For at temperaturen skal bli høy nok, bør alt vannet ha høy temperatur når det blandes med pulveret».

Det er også usikkert om vannet faktisk holder 70 grader eller mer når pulveret blandes inn.

I en fersk forskningsrapport beskrives det at foreldre har målt temperaturen på det varmet vannet som kommer ut først (i en såkalt «hot shot») før pulveret ble tilsatt. Bare 15 prosent av deltagerne oppga at vannet holdt 70 grader eller mer. (kilde)

En rapport laget av First Steps Nutrition Trust (som samarbeider med blant andre Unicef UK Baby Friendly Initiative) tar for seg spørsmål omkring sikkerhet og potensiell bakterievekst ved tilberedning av morsmelkerstatning. De diskuterer blant annet bruk av Tommee Tippee Perfect Prep som er den mest brukte maskinen i UK.

De viser blant annet til info fra irske helsemyndigheter som ikke anbefaler bruk av maskiner til tilberedning av morsmelkerstatning. Årsaken er at det ikke finnes nok bevis for at de er trygge å bruke. Det finnes lite uavhengig forskning på blandemaskiner. Her kan du lese rapporten.

I rapporten står det også at det er usikkert om filteret som brukes i maskinen fjerner bakterier i like stor grad som når man koker vannet.

Må ferdig morsmelkerstatning i porsjonspakninger varmes opp?

Ferdig tilberedt morsmelkerstatning som selges i porsjonspakninger, er et sterilt produkt. Det betyr at det ikke inneholder farlige bakterier og trenger derfor ikke varmes over 70 grader.

Mange bruker derfor denne typen morsmelkerstatning når de er på tur.

Melken kan serveres romtemperert rett fra kartongen hvis babyen din liker det. En nyfødt eller syk baby bør imidlertid få kroppstemperert melk for at de skal slippe å bruke energi på å varme opp melka.

Hvordan kan jeg kombinere amming med tillegg av morsmelkerstatning?

Du finner informasjon om hvordan du best kan kombinere amming med tillegg i artiklene våre om morsmelkerstatning før fire måneder, og delamming.

Kontakt en ammehjelper hvis du har spørsmål som du ikke finner svar på i artiklene.

Hvordan kan jeg gi morsmelkerstatning til babyen?

Små mengder morsmelkerstatning kan gis på kopp eller sprøyte.

Hjelpebryst med morsmelkerstatning er et godt alternativ hvis du ønsker å stimulere melkeproduksjonen samtidig som babyen får tillegg.

Hvis babyen får mest – eller bare – morsmelkerstatning er det ofte mest effektivt å bruke flaske.

Langsom flaskemating etterligner hvordan melka kommer fra brystet og er en sensitiv måte å mate babyen på. Å mate babyen langsomt legger til rette for at han ikke overspiser og får lov til å kjenne etter om han er mett.

Det er babyen som avgjør om måltidet er over, ikke hvor mye det er igjen i flaska. Å mate babyen langsomt kan også bidra til å dekke mer av sugebehovet.

Her kan du lese mer om hvordan du kan mate babyen med flaske.

Snakk med helsestasjonen hvis du trenger mer hjelp og informasjon.

Tema

Ammeinnlegget

Hvordan sikre et tryggest mulig sovemiljø for babyen?

Kan babyen sove i babynest eller slyngevugge om natta? Når kan babyen sove alene på eget rom? Er det lurt å bruke sengekantbeskytter eller vektsovepose? Her finner du info om hvordan du sikrer et tryggest mulig sovemiljø for babyen din.

Les dette først 💙

Dette er en lang tekst med mye informasjon. Hvis du går deg vill, så kan du bla helt øverst til innholdsfortegnelsen og hoppe til avsnittet du vil lese mer om.

I denne artikkelen vil vi både gå gjennom risikofaktorer for krybbedød og risikofaktorer for ulykker som kan skje i forbindelse med søvn.

Vi viser til anbefalinger fra norske og internasjonale instanser som jobber med disse temaene, blant andre Landsforeningen uventet barnedød (LUB), engelske Lullaby Trust og australske Red Nose.

Det meste av kilder ligger som lenker i teksten. Du finner en oversikt over alle kilder helt nederst i artikkelen, under punktet referanser.

Rådene vi videreformidler er laget på bakgrunn av den kunnskapen dagens forskere har om forebygging av krybbedød og andre dødsfall som kan skje i forbindelse med søvn. Målet å sikre at barna våre har det tryggest mulig.

Noen ganger er det ikke mulig å følge alle anbefalinger til punkt og prikke. Det er for eksempel ikke mulig å amme babyen hvis du ikke kan amme.

Og noen ganger kan det virke som om man må velge mellom ulike ikke-anbefalte løsninger, fordi ingenting av det som er regnet som trygt fungerer. Snakk med helsesykepleier for å få hjelp til å gjøre det som er tryggest i deres spesielle situasjon.

Barnet ditt er heldigvis ikke automatisk i livsfare hvis du ikke følger alle anbefalinger.

Å følge alle anbefalinger betyr dessverre heller ikke at du har noen garanti mot krybbedød eller ulykker som kan skje i forbindelse med søvn.

Det er ikke mulig å fjerne all risiko, men du kan gjøre risikoen så liten som mulig.

Dette gjør du ved å sette deg inn i hvilke anbefalinger som finnes, hvorfor de finnes – og følge dem så godt du kan.

Mange blir stressa av alle anbefalinger, og blir redde for å gjøre feil. Det er helt normalt å bli engstelig av å lese om krybbedød.

Men det er ikke meningen at du skal ligge våken og følge med på at barnet puster, eller ha øynene på babyen til enhver tid.

Hvis redselen tar overhånd, så er det viktig å tenke på at den statistiske risikoen for at noe alvorlig skal skje, er veldig lav.

Snakk med helsepersonell hvis du er urolig for noe omkring dette, eller hvis merker at tankene omkring dette temaet tar opp mye plass i hodet ditt og begrenser deg i hverdagen 💙

Hva er krybbedød (SIDS)?

I UK har de sluttet å bruke begrepet cot death, som betyr krybbedød. Årsaken er at babyer ikke bare kan dø i sin egen seng (cot), men også andre steder.

De bruker i stedet SIDS, som betyr Sudden Infant Death Syndrome. SIDS brukes også i Australia, USA, Canada og mange andre land.

I denne teksten skriver vi stort sett krybbedød fordi det er det som er mest brukt i Norge.

Det er viktig å vite at det er forskjell mellom krybbedød (SIDS), kvelning og andre ulykker som kan skje i forbindelse med søvn.

Krybbedød (SIDS) er når et barn dør plutselig og uventet, uten at man finner en årsak.

I følge Landsforeningen uventet barnedød (LUB) brukes denne definisjonen på krybbedød eller «plutselig uventet spedbarnsdød» i Norge:

Et tilsynelatende friskt barn dør plutselig og uventet uten noe forvarsel. Selv ved en grundig obduksjon og undersøkelse av omstendighetene rundt dødsfallet finner man ikke noen forklaring på hvorfor barnet døde.

Vi vet altså ikke hva årsaken(e) til krybbedød er.

Men det er bred enighet om at krybbedød knyttes til det som kalles den fatale trekanten, eller the triple risk model:

• en sårbar baby
• i en kritisk periode i utviklingen
• utsettes for en ekstern stressfaktor som babyen ikke takler

Én av teoriene som har vært lansert er at noen barn har redusert evne til å «vekke seg selv», for eksempel hvis luftveiene skulle bli blokkert.

Denne teorien ble nylig styrket gjennom forskning på et spesielt enzym som knyttes til spedbarns evne til å vekke seg selv. Spedbarna i studien som døde i krybbedød hadde lavere nivåer (allerede fra fødsel) av dette enzymet i blodet.

Det gjenstår fortsatt mye forskning for å finne ut hvordan dette eventuelt kan bidra til å forebygge krybbedød, men det kan være et viktig skritt på veien.

Forskning på krybbedød/SIDS har bidratt til at det finnes kunnskap om risikofaktorer. En risikofaktor gir økt sannsynlighet, men er ikke en årsak til krybbedød. Du finner mer informasjon om risikofaktorer lengre ned i denne teksten.

Barn dør også i krybbedød uten at noen kjente risikofaktorer var til stede. Dette gjelder svært få.

Les mer:

LUB: Fakta om krybbedød

BBC: «The search for what causes SIDS»

Hvor vanlig er krybbedød?

Krybbedød er en svært uvanlig dødsårsak i dag hvis vi sammenligner med hvordan det var før.

I 2023 døde 13 norske barn i krybbedød / av ukjent årsak.

Til sammenligning døde 145 barn i 1989, før det ble anbefalt å la spedbarn sove på rygg. I 1990 hadde tallet sunket til 85, og antall barn som dør i krybbedød har fortsatt å synke etter det.

Risikoen for krybbedød er størst de første seks månedene, og den er aller størst mellom 2-4 måneder. Ca 90 prosent av tilfellene skjer i løpet av de første seks månedene (kilde).

Krybbedød hos over ett år gamle barn skjer, men svært sjelden (1-2 tilfeller årlig), i følge LUB.

Hvorfor er det viktig å vite noe om dette?

De aller fleste som har små barn i dag har hørt om krybbedød, men det er ikke lenger vanlig å ha noen i omgangskretsen som har opplevd det.

Hvis du spør foreldrene dine eller andre eldre slektninger, så har de sannsynligvis hørt om noen som har mistet barnet sitt.

Selv om det er få barn som dør i søvn-relaterte situasjoner i Norge, så er det viktig at foreldre og helsepersonell har informasjon om forebygging og følger anbefalingene så langt det lar seg gjøre for at ikke pila skal begynne å gå i feil retning og antall tilfeller av krybbedød skal begynne å stige.

Hva øker risikoen for krybbedød?

Risikofaktorer for krybbedød er:

• At babyen blir lagt til å sove på magen
• At foreldre røyker/snuser
• At babyen puster inn brukt luft
• At babyen blir for varm
• Utrygg samsoving
• At babyen sover alene på eget rom
• Lav fødselsvekt / prematur
• At babyen ikke ammes

Risikofaktorer knyttet til sovemiljøet er:

• Myk eller slitt madrass
• Tunge dyner, mange kosedyr osv
• Bruk av lue inne
• Tildekking av åpningen på barnevogna
• Bruk av pute i barnesengen
• Teppe/klut over ansiktet
• Sove på langhåret saueskinn

Listene er hentet fra Landsforeningen uventet barnedød (LUB).

Vi skriver om noen av disse risikofaktorene litt lengre ned på denne siden. Du kan lese om alle risikofaktorene på lub.no.

Helen Ball er professor i antropologi, leder Durham Infancy and Sleep Centre, og forsker på blant annet babysøvn og krybbedød. Hun står bak nettsiden BASIS, sitter i ekspertkomiteen til Lullaby Trust.

I dette foredraget forteller hun om anbefalingene omkring tryggere søvn i UK (som er omtrent de samme som i Norge), og forklarer bakgrunnen for rådene som gis i dag. Presentasjonen starter ved ca 5 minutter og varer i ca 35 minutter.

Hva må jeg passe på hvis babyen sover i egen seng?

✅ Legg alltid babyen til å sove på rygg (se eget avsnitt)

✅ La babyen sove på samme rom som dere om natta (se eget avsnitt).

✅ Unngå røyk, snus og andre nikotinprodukter i svangerskapet og i barnets nærmiljø.

✅ Sørg for gode pusteforhold i senga. Dette betyr:

• Madrassen som babyen sover på skal være fast, flat og ren. Unngå tisselaken av plast.

• Bruk sovepose/nattpose eller egen, lett barnedyne (se eget avsnitt)

• Unngå hodepute. (se eget avsnitt)

• Ha minst mulig i senga. Det er viktig å begrense antall kosedyr og annet som kan dekke til babyens nese og munn.

• Babynest og sengeslange anbefales ikke til nattesøvn eller alenesøvn (se eget avsnitt).

• Sengekantbeskyttere anbefales ikke (se eget avsnitt).

• Vektdyne/tyngdepose anbefales ikke (se eget avsnitt).

✅ Pass på at babyen ikke blir for varm. 

• Det må være luftig og passe varmt i rommet der babyen sover. Ca 16-20 grader er ok temperatur.

• Ikke bruk lue inne. Babyen kvitter seg med overskuddsvarme via hodet.

• Kjenn etter i nakken eller på magen. Babyen skal ikke være svett eller være mer enn behagelig varm.

✅ Hvis du tenker at det er en sjanse for at du kan sovne når du ammer om natta (noe som de fleste ender med å gjøre), så er det tryggest med liggende amming. Hvis du sørger for forsvarlig samsoving er det regnet som mye tryggere å legge seg ned enn å sette seg i en stol eller i en sofa og risikere å sovne der. (se neste avsnitt)

Er det trygt å sove i samme seng som babyen?

Så lenge du følger anbefalingene for tryggest mulig samsoving, så kan du sove i samme seng som babyen. Disse anbefalingene finner du i artikkelen vår om samsoving.

Samsoving er ikke forbundet med økt risiko for krybbedød så lenge man følger anbefalingene for forsvarlig samsoving (Kilder: 1, 2 og 3).

Mange foreldre får likevel høre at samsoving øker risikoen for krybbedød – uten at det samtidig nyanseres mellom hva som regnes som forsvarlig og uforsvarlig.

Anbefalingene for forsvarlig samsoving ligner på det som gjelder når babyen sover i egen seng, men du og partner må i tillegg være i stand til å være oppmerksomme på babyen.

Det er ikke anbefalt å sove sammen med babyen hvis du for eksempel

❌ har drukket alkohol

❌ er påvirket av sløvende medikamenter

❌ røyker/snuser

❌ sover i en sofa eller lenestol.

NB! Selv om dere i utgangspunktet ikke planlegger å samsove med babyen i samme seng, så er det viktig å vite hva som er forsvarlig samsoving og hva som ikke er det.

Det er fordi samsoving skjer uansett om det er planlagt eller ikke.

Det er dessverre også sånn at feil informasjon og misforståelser kan gjøre at vi tar valg som kan være farligere for barnet enn det vi prøver å unngå:

Hvis du tenker at det er farlig å sove i samme seng som babyen, så kan det gjøre at du setter deg i en stol eller en sofa for å amme om natta. Fordi amming er søvndyssende, så kan det lett skje at du sovner mens du sitter der.

Å sove med barnet på sofa eller i lenestol er ikke regnet som trygt og anbefales derfor ikke. Årsaken er at babyen kan komme i klem, få noe over hodet eller falle ut av armene dine.

Hvis du får høre at all samsoving er feil, så kan det føre til at du unngår å fortelle helsepersonell at dere samsover. Dette gjør at helsepersonell mister muligheten til å gi individuelle råd omkring forsvarlig samsoving. 

Det er både vanlig og normalt å sove sammen med barnet sitt, enten hele eller deler av natta. Samsoving gjør det enklere å amme om natta, noe som kan bidra til mer søvn og ro for store og små.

Les mer om anbefalingene omkring samsoving i artikkelen vår.

Noen vil unngå å dele seng, men har en baby som ikke liker å sove for seg selv.

I et forsøk på å gjøre sprinkelsenga lun og koselig nok til at babyen vil sove der, så er det mange som i beste mening gjør senga til et mindre trygt sted ved å bruke babynest, sengekantbeskytter, tepper og mange kosedyr.

Dette er ikke anbefalt. Les mer om årsakene til dette litt lengre ned i denne teksten.

Er du gravid og lurer du på hva slags utstyr du egentlig trenger når babyen er født? Les utstyrsguiden vår.

Hvorfor må babyen ligge på rygg?

Mageleie regnes som en risikofaktor for krybbedød, spesielt hos unge babyer som ikke er i stand til å snu seg i mageleie selv.

Det er usikkert hvorfor mageleie gir høyere risiko, men det finnes noen hypoteser, i følge LUB:

• Barn sover tyngre når de ligger på magen.
• Barnet kan lettere bli for varmt.
• Barnet kan puste inn brukt luft.

Noen spedbarn reagerer dårligere på slike risikofaktorer/stressfaktorer mens de sover enn andre. De kan reagere med å slutte å puste.

Mageleie er altså sannsynligvis kun farlig for enkelte spedbarn. Men alle må sove på rygg fordi vi vet ikke hvem risikobarna er.

Anbefalingen om å unngå mageleie ved søvn gjelder også på dagtid, også selv om du følger med på babyen.

Babyen kan sove på brystet ditt, men da må du være våken.

Les mer:

• Red Nose: Why Back to Sleep is the Safest Position for Your Baby.
• Lullaby Trust: The best sleeping position for your baby.

Mageleie er anbefalt når babyen er våken

Å sove på ryggen er den tryggeste måten for babyer å sove på.

Men når babyen er våken er det viktig å variere mellom å legge babyen i mageleie, sideleie og å ha babyen i oppreist stilling, for eksempel i trygt og ergonomisk riktig bæretøy.

Dette er viktig for den fysiske utviklingen, og for å motvirke flatt eller skjevt bakhode.

Husk at mageleie ikke trenger å skje på gulvet hvis babyen misliker det. Det kan også være på brystet til deg eller partner.

Endring av stilling hjelper også fordøyelsen og gjør det enklere for babyen å få ut luft.

Hva hvis babyen selv snur seg over på magen?

Det er mange som syns det er skummelt at babyen plutselig snur seg på magen mens han/hun sover. Noen setter derfor på alarm gjennom natta for å passe på at babyen sover på rygg. Det er ikke nødvendig.

I følge Landsforeningen uventet barnedød (LUB) er mageleie mindre viktig som risikofaktor når babyer blir eldre. Dette er i tråd med forskning og anbefalinger fra lignende organisasjoner i resten av verden.

Det er likevel viktig at vi fortsetter å legge babyen i sengen på rygg. Deretter kan babyen få lov til å velge sin egen sovestilling.

Det er ikke anbefalt å bruke ulike innretninger som har som mål å hindre babyen fra å snu seg, for eksempel spesielle puter. Hvis babyen likevel skulle klare å snu seg, så vil disse putene øke risikoen for krybbedød.

Det er ikke anbefalt å bruke seler for å holde babyen på rygg eller på annet vis binde babyen fast i madrassen. Babyen kan snurre seg inn i selene, noe som gir fare for kvelning.

Selv om babyen kan snu seg og sove på mage, så er det fortsatt viktig med et så trygt sovemiljø på sovestedet som mulig.

Når babyen har begynt å snu seg på mage, så kan du forsiktig hjelpe babyen til å øve seg på å snu seg fra mage til rygg og tilbake igjen når babyen er våken på dagtid. Dette kan styrke musklene og hjelpe babyen til å få mer kontroll. Å bære babyen i bæretøy kan også bidra til å styrke musklene.

La babyen få mulighet til å bevege seg fritt på gulvet på dagtid i stedet for å være lenge i vippestol eller andre stoler. 

Kan babyen sove på siden?

Det er ikke anbefalt å legge babyen til å sove i sideleie.

Hva hvis babyen gulper mye / har refluks?

Noen foreldre er redde for at babyen skal kveles av gulp, og legger derfor babyen på siden. Dette er ikke anbefalt.

En baby som ligger på siden blir mer ustabil og kan havne på magen.

Selv om barnet gulper/kaster opp når det ligger på ryggen, er det ingen fare for at det vil kveles, i følge LUB.

Red Nose (som tilsvarer LUB i Australia) forklarer at dette skyldes at de øvre luftveiene er over spiserøret i liggende stilling. Derfor kan gulp som stiger opp i spiserøret lett svelges igjen slik at babyen ikke puster det inn når babyen ligger på rygg. I mageleie er motsatt.

Den amerikanske barnelegeforeningen (AAP) skriver det samme. Denne animasjonen viser prinsippet:

Det er heller ikke anbefalt å heve hodeenden på senga eller bruke det no «refluks-puter» for å redusere plager fra gulp/refluks. Årsaken er at det ikke har bevist effekt (kilde). Heving av hodeenden over 10 grader kan også gjøre at babyen glir ned i senga, får haken ned mot brystet sitt, og/eller får sengetøy over hodet, noe som kan øke risikoen for kvelning eller krybbedød.

Noen mistenker at babyen har refluks-sykdom hvis babyen våkner ofte når han/hun ligger på rygg. Men babyer sover naturlig mindre dypt når de legges på ryggen hvis man sammenligner med mageleie. Dette er noe av årsaken til at ryggleie i seng anbefales for å minimere risikoen for krybbedød.

Kilder:

• Red Nose: Why Back to Sleep is the Safest Position for Your Baby
• Healthy children (AAP): What is the safest sleep solution for my baby with reflux?

Hva hvis jeg ammer liggende og babyen sovner på siden?

Noen lurer på om det er farlig at babyen ammes og sovner liggende på siden. Når du ammer liggende vil kroppen din som regel hindre babyen fra å havne i mageleie. Video av kvinner som ammer liggende på natta viser at babyene sjelden sover i mageleie. De fleste babyer vil dessuten tippe over på rygg når de slipper brystet (kilde).

Du kan også forsiktig tippe babyen over på rygg hvis du er våken etter amming og ser at babyen ligger på siden. Dette gjelder for babyer som ikke kan snu seg selv. Når babyer kan snu seg selv, så skal de få velge sin egen sovestilling.

Hvordan kan amming redusere risiko for krybbedød?

Amming reduserer risikoen for krybbedød, i følge denne meta-analysen. Risikoen er lavest hvis babyen fullammes, men delamming har også en beskyttende effekt.

I følge en annen meta-analyse konkluderer de med at amming i minst to måneder er assosiert med halvert risiko for krybbedød. De skriver også at beskyttelsen øker hvis man ammer i mer enn to måneder.

Det finnes ikke et klart svar på hvorfor amming kan redusere risikoen, mens det kan øke risikoen å gi morsmelkerstatning. Det antas å være knyttet til hvordan den ammende reagerer på barnet om natta, de beskyttende effektene av morsmelk, og at barnet våkner hyppig for å ammes (kilde).

Morsmelk beskytter for eksempel mot infeksjoner, og infeksjoner øker risikoen for krybbedød (kilde).

Vi vet altså ikke om den reduserte risikoen skyldes morsmelken, ammingen, at barnet våkner hyppig eller det at den ammende sover sammen med babyen.

I en ny rapport skriver faktisk en forskergruppe at samsoving delvis kan forklare den reduserte risikoen for søvnrelatert død hos spedbarn som ammes. Forskerne som står bak rapporten er noen av de fremste forskerne på dette feltet.

Én av forskerne bak rapporten er antropologen og søvnforskeren James Mc Kenna. Han har introdusert uttrykket «breastsleeping» for å beskrive hvordan nattamming og samsoving henger sammen. 

Studier viser at ammende mødre som oftest sover med ansiktet vendt mot barnet, med armen under puta og knærne bøyd. Dette skaper et beskyttende rom for barnet. Babyer som ikke ammes ligger i større grad med hodet i høyde med mors hode og i nærheten av puter.

Samsoving henger sammen med økt forekomst av både amming (kilde) og nattamming, blant annet i følge en norsk undersøkelse om samsoving.

Nattamming bidrar til å opprettholde melkeproduksjonen. Det er fordi nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er på topp om natta.

Les mer og finn referanser til forskning:

• Red Nose: Breastfeeding and the Risk of Sudden Unexpected Death in Infancy
• Forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning
• ABM: Bedsharing and Breastfeeding

Hva hvis jeg sovner under nattamming?

Amming er søvndyssende for både mor og barn.

Hvis du ammer sittende om natta kan det derfor være svært vanskelig å holde seg våken. Det er ikke regnet som trygt å sovne i en stol, sofa eller sittende andre steder mens man ammer.

Liggende amming er anbefalt på natta eller hvis du kjenner at du kan sovne under amming.

Hva hvis jeg ikke ammer eller gir babyen morsmelk?

Noen syns det er vanskelig å høre at ammede babyer har lavere risiko for krybbedød enn babyer som ikke ammes.

Det er heldigvis ikke sånn at babyen din er i livsfare selv om du ikke ammer. Risikoen for krybbedød er lav i Norge.

Det er ikke alltid mulig å følge alle anbefalinger til punkt og prikke. Ikke alle kan amme, og ikke alle babyer kan få morsmelk. Hvis dette gjelder deg og din baby, så er ikke dette noe du får gjort noe med.

Men det du kan gjøre noe med, er å sørge for å følge de anbefalingene som er mulig å følge – for eksempel å dele rom med babyen i minst seks måneder, og å sørge for at soveforholdene i senga er så trygge som mulig.

Kan babyen sove alene på eget rom?

Babyer som sover på samme rom som foreldrene vekker ofte foreldrene mer enn babyer som sover på eget rom. Dette kan oppleves slitsomt for foreldrene, og er ofte grunnen til at babyen flyttes på eget rom.

Noen tenker også at de forstyrrer babyen med sine lyder og at dette ikke er bra for babyens søvn. Det stemmer ikke.

Landsforeningen uventet barnedød (LUB) og andre internasjonale organisasjoner som jobber med det samme anbefaler imidlertid å ha babyen på samme rom som foreldrene i minumum seks måneder, ideelt sett hele det første året. Det anses som godt og trygt for babyen å høre og lukte foreldrenes nærvær.

Babyer som sover på samme rom som foreldre har lavere risiko for krybbedød, og én av teoriene omkring hvorfor det er sånn er at vi «skal» vekke hverandre (se første avsnitt om hva krybbedød er).

Én av de mulige årsakene til krybbedød er at noen barn mangler mekanismer for å vekke seg selv hvis de sovner for dypt, for lenge, eller havner i situasjoner det luftveiene blokkeres.

Noen blir redde av å lese at babyer ikke bør sovne «for dypt». Babyer skal ha alle typer søvnfaser, også tung og dyp søvn. Men å prøve å få babyer til å sove lenger og dypere enn det som er normalt kan påvirke evnene de har til å våkne hvis noe er galt, for eksempel hvis munnen og nesen blir tildekket (kilde).

Denne manglende evnen til å våkne lett fra søvn antas å være knyttet til krybbedød (kilde).

Så selv om babyen våkner sjeldnere hvis han sover alene, så er det altså ikke sånn at dette nødvendigvis er det tryggeste for babyen.

Den australske organisasjonen Red Nose (tilsvarer LUB i Norge) har laget en grundig gjennomgang av forskning som kan bidra til å forklare hvorfor det reduserer risikoen for både SIDS (krybbedød) og søvnrelaterte ulykker at babyen sover på samme rom som foreldrene.

Bør babyen sove i samme rom som voksne på dagtid også?

I prinsippet er det ikke forskjell på dagsøvn og nattesøvn.

Internasjonale organisasjoner som kan sammenlignes med Landsforeningen uventet barnedød (LUB), for eksempel Red Nose i Australia og Lullaby Trust i UK, skriver at anbefalingen om at babyen bør sove i samme rom som foreldre i minst seks måneder gjelder både dag og natt. 

Du kan selvsagt gå på do eller lage deg mat i et annet rom, men de mener at babyen er tryggest hvis du er i nærheten.

En britisk studie fant at 83 prosent av krybbedød-tilfellene skjedde om natta. I den samme studien kom det fram at 75 prosent av barna som døde i krybbedød på dagtid sov alene på eget rom.

I Norge har vi en tradisjon for å la babyer sove alene ute i vogn på dagtid.

LUB skriver: «En vognbag bør ikke være barnets faste sovested gjennom natten. Når barn sover i vogn på dagtid, er det for kortere perioder og man bør følge med på barnet slik at det ikke blir for tett og varmt.»

Kan jeg bruke babycall eller sensor/monitor i stedet for å dele rom med babyen?

Noen velger å la babyen sove alene på eget rom før det er anbefalt, og bruker babycall / babymonitor eller andre innretninger som overvåker barnet som en slags sikring.

Det forklares ofte med at babyen sover tyngre/bedre alene på eget rom, at man kan følge med på barnet via babycall/app, og at man kan høre om babyen gråter.

Dette viser at mange misforstår (eller ikke er klar over) hvorfor det er anbefalt å ha babyen på samme rom som foreldrene i forbindelse med søvn i minst seks måneder, ideelt sett hele det første året.

Selv om det kan høres bakvendt ut, så er altså ett av poengene med å dele rom at vi SKAL forstyrre hverandre (se forrige avsnitt om å dele rom med babyen og første avsnitt om krybbedød).

Det er derfor regnet som trygt for babyer å lukte foreldrene, våkne for å ammes/mates eller bli vekket av foreldre som puster, snorker eller snur seg i senga.

Amming er én av faktorene som kan beskytte mot krybbedød. Å ha babyen i nærheten gjør det enklere å amme om natta, og det vil også kunne gjøre oss mer oppmerksomme i tilfelle babyen trenger hjelp.

En babycall (eller andre innretninger som overvåker babyen) kan ikke bidra med dette – selv om det kan kjennes trygt å høre og/eller se babyen via babycallen eller følge med på appen.

Pustealarmer, oksygenmålere, spesielle sokker (som owlet), armbånd eller andre typer sensorer som overvåker spedbarn anbefales ikke som generelle forebyggende tiltak mot krybbedød eller som en erstatning for å dele rom med babyen i forbindelse med søvn.

Årsaken er at det ikke finnes forskning som viser at det reduserer risiko for krybbedød. Det som selges til foreldre er ikke godkjent medisinsk utstyr, og innretningene kan for eksempel gi mange falske alarmer, eller ikke fungere når det faktisk gjelder. 

• LUB: Kan monitorering forebygge krybbedød?
• Red Nose: Do Baby Monitors Reduce the Risk of Sudden Unexpected Death in Infancy?

Lullaby Trust skriver at det ikke finnes noen innretninger som kan erstatte at foreldrene eller andre omsorgspersoner er i samme rom som babyen når babyen skal sove.

Kilder: Red Nose, Lullaby Trust, Basis, LUB.

Kan smokk beskytte mot krybbedød?

Amming er knyttet til redusert risiko for krybbedød. Det antas å være knyttet til hvordan den ammende reagerer på barnet om natta, de beskyttende effektene av morsmelk, og at barnet våkner hyppig for å ammes (kilde).

Forskning finner også at regelmessig bruk av smokk er assosiert med lavere risiko for for krybbedød.

Én av teoriene er blant annet at bruk av smokk (på samme måte som med amming) som regel henger sammen med hyppige, små oppvåkninger om natta – noe som gjør at barnet ikke sovner for dypt. Dyp søvn er forbundet med økt risiko for krybbedød, i følge LUB og de andre organisasjonene som jobber med dette temaet.

En annen forklaring kan være at det ikke er smokken i seg selv som beskytter mot krybbedød, men at barn som våkner mye om nettene, ofte får tilbud om smokk.

Det kan også være at smokken fysisk hindrer barnet i å få ansiktet sitt ned i madrassen, noe som gir bedre lufttilførsel.

Organisasjoner som jobber med forebygging av krybbedød er likevel ikke enige i om smokk bør regnes som et forebyggende tiltak. Årsaken er at smokk kan ha negative effekter, for eksempel på amming, og gi økt risiko for infeksjoner.

Hos babyer som ammes er det anbefalt å vente med smokk til ammingen er etablert. Babyer som ikke ammes kan få smokk tidligere.

Les mer om bruk av smokk i artikkelen vår.

Les mer, og finn referanser til forskning:

• Lullaby Trust: Dummies and SIDS
• Red Nose: Using a Dummy or Pacifier

Sovepose eller dyne? Og hva med pute?

Sovepose/Dyne

LUB anbefaler å bruke sovepose/nattpose eller egen, lett barnedyne.

I Norge er det mest vanlig å bruke babydyner, mens andre land anbefaler soveposer beregnet på spedbarn med seler over skuldrene.

Hvis du har en baby som har lett for å få dyna over hodet, eller at babyen fort sparker av seg dyna slik at det blir for kaldt, kan en nattpose være et godt alternativ.

Hvis babyen bruker nattpose er det viktig at posen ikke er for stor, ikke har knapper eller andre løse deler som babyen kan få i seg, eller snorer som babyen kan få rundt halsen. 

Hvis babyen bruker dyne og ligger i egen seng, så kan du legge babyen nederst i senga og feste dyna rundt madrassen i skulderhøyde på babyen. Dette kan hindre at dyna havner over ansiktet.

Det er ikke anbefalt å bruke seler for å holde babyen på rygg eller på annet vis binde babyen fast i madrassen.

Pute

Det er ikke anbefalt å la babyen sove med pute. Årsaken er at den kan havne over hodet til babyen, eller dekke til luftveiene på andre måter.

I følge LUB har ikke babyer et ferdig utviklet bevegelsesmønster, noe som kan gjøre det vanskelig for dem å dytte pute og andre elementer vekk hvis hodet blir tildekket.

Anbefalingen om å unngå pute gjelder for alle puter, også puter som selges for å motvirke flatt bakhode, og såkalte «refluks-puter» som brukes til å heve barnets hodeende.

Råd og anbefalinger fra LUB gjelder i hovedsak for babyer fra 0-12 måneder.

I England anbefales det å vente med pute til barnet er minst ett år. Red Nose (som tilsvarer LUB i Australia) anbefaler at man venter til barnet er minst to år med å bruke hodepute.

Kan babyen sove i babynest om natta?

Babynest anbefales ikke som fast sovested om natta.

I følge Landsforeningen uventet barnedød (LUB) vil de fleste barn tåle å få ansiktet ned i madrassen, inn mot en sengekantbeskytter eller inn mot kanten på et babynest.

Men noen spedbarn er sårbare for slike situasjoner og har økt risiko for krybbedød. Vi vet ikke på forhånd hvilke barn dette gjelder. LUB har derfor en føre-var-holdning.  

Hvis babyen sover i et babynest på dagtid bør det være en våken person i rommet som passer på at babyen ikke får ansiktet inn mot kanten og/eller at det ikke blir for varmt og tett rundt babyens hode.

Noen produsenter skriver at deres produkter er godkjente for søvn. Det betyr ikke at de har forskning som viser at produktet reduserer risiko for krybbedød.

Kilder:

• LUB: Sengekantbeskytter gir risiko for spedbarnsdød
• BASIS: Nests and pods
• The Lullaby Trust issues warning about some popular baby sleeping products sold in high street stores

Kan jeg bruke sengekantbeskytter?

I USA ble det i 2022 forbudt å selge sengekantbeskyttere til bruk i babysenger.

Årsaken er at de kan være farlige for barnet, som kan få ansiktet inn mot sengekantbeskytteren eller bli klemt mellom madrass/pute og sengekantbeskytter. Festesnorene er knyttet til kvelningsulykker blant barn.

I Norge er det ikke forbudt å selge sengekantbeskyttere, men Landsforeningen uventet barnedød (LUB) skriver at bruk av sengekantbeskyttere kan øke risikoen for kvelning – og de kan derfor ikke anbefale å bruke det.

Lullaby Trust i England sier det samme.

Se også forrige avsnitt om bruk av babynest.

Kan babyen sove i vognbagen om natta?

Av samme årsak som for babynest, så bør ikke vognbagen være babyens faste sovested om natta, i følge LUB.

I Norge har vi tradisjon for å la babyer sove ute i vogn på dagtid. Hvis babyen sover alene i vogn på dagtid bør du følge med på at det ikke blir for tett og varmt.

Kan babyen sove i vippestol?

Babyer bør ikke sove uten tilsyn (eller sove over lengre tid) i vippestoler. Den sittende posisjonen og hodets tyngde kan føre til at babyens hake presses mot brystet og at luftveiene blokkeres.

I USA er det nå forbudt å selge såkalte «inclined sleepers». Det er en type vippestoler som er laget for at babyer skal sove i dem. Ryggen er hevet over 10 grader, opp mot 30 grader.

De har vært veldig populære i USA og har av enkelte blitt brukt i forbindelse med all søvn, både dag og natt. De knyttes til flere dødsfall blant babyer. Årsaken er blant annet at luftveiene kan sperres fordi babyens hake faller mot brystet.

En vippestol er ikke laget for at babyen skal sove der. Noen barn sovner likevel i vippestoler. Det er i utgangspunktet ikke anbefalt å la babyen sove der, på samme måte som det ikke er anbefalt å bruke bilsetet til sovested utenom bilturer.

Årsaken er mye av den samme som årsaken til at inclined sleepers ble forbudt i USA, nemlig at haken kan falle mot brystet til babyen, noe som kan sperre luftveiene.

Det anbefales at spedbarnet sover på en flat overflate.

Du bør unngå en helling/vinkel på over 10 grader der barnet sover. Dette er fordi økt helning kan øke faren for kvelning.

Kan babyen sove i bilstolen?

Babyer bør ikke sove uten tilsyn (eller sove over lengre tid) i bilstolen, spesielt ikke andre steder enn i bilen. Den sittende posisjonen og hodets tyngde kan føre til at babyens hake presses mot brystet og at luftveiene blokkeres.

Bilstolen er viktig sikring i bil. Babyen kan sove i bilstolen – men hold øye med babyen, enten ved at en voksen sitter ved siden av eller ved hjelp av et speil.

Det er viktig med hyppige pauser på lange bilturer og at babyen tas ut av setet når dere ikke kjører.

Dette er spesielt viktig for premature, små og nyfødte babyer.

Ta babyen ut av bilsetet når dere er framme og ferdige med å kjøre, selv om babyen sover.

Kilder:

• Red Nose: Keeping your child safe in their car seat
• Lullaby Trust: Car seats and kids
• NHI: Bilstolen til spedbarnet bør ikke brukes som sovested inne

Kan babyen sove i slyngevugge om natta?

En slyngevugge (som moonboon, natures sway eller hengekøyer ment for utebruk) bør ikke være babyens faste sovested om natta.

Babyen bør ikke sove uten tilsyn i en slik vugge – heller ikke på dagtid. 

Årsaken er at soving i slyngevugge eller hengekøye kan gjøre at hodet bøyes forover og at haken faller ned på brystet. Dette kan gjøre det vanskeligere for babyen å puste, spesielt hvis babyen er nyfødt eller ikke klarer å snu på hodet.

Det kan dessuten skape farlige situasjoner hvis babyen klarer å snu seg på mage, og babyen kan også falle ut.

Du kan redusere risikoen for at babyen blir liggende med haka mot brystet ved å sørge for at bunnen i slyngevugga flates mer ut, for eksempel ved å legge et sammenrullet håndkle under madrassen.

LUB: «Barn under ett år frarådes å sove i hengekøye ute på tur. Dette fordi det kan bli dårlige pusteforhold, enten ved at det blir for varmt og tett i hengekøya eller at barnet får en knekk i nakken ved at barnets kjake hviler seg på brystet når det sover og dermed får vanskeligheter med å puste.»

Red Nose: «Red Nose recommends that a baby should sleep on a firm and flat surface. One safety concern with the hammock is that it holds the baby in a curved position, this may cause baby’s neck to flex forward which may block baby’s airway not allowing airflow. A baby needs to be placed to sleep flat (not elevated or curved with chin on chest) to maintain an open airway. There is also a risk of injury or death from falls. (…) Research into these deaths in particular and the use of hammocks in general for babies concluded that they are not suitable for a baby to sleep in while unsupervised.»

Lullaby Trust: «Hammocks are not a firm flat surface for babies to sleep on, which we know is safest for babies because it reduces the risk of SIDS.

En liten studie av 23 barn mellom 4-8 uker har imidlertid undersøkt oksygenmetning og andre faktorer hos babyer som sov i slyngevugge og i seng. De fant ingen forskjell i oksygenmetning mellom gruppene.

Men de skriver også at bruk av slyngevuggen som ble undersøkt ikke førte til at babyens hake havnet på babyens bryst.

De konkluderer med at funnene i studien kan ikke overføres til andre typer slyngevugger eller babyer i andre aldre enn den som ble undersøkt. De skriver også at vuggen ikke bør brukes uten at noen følger med på på babyen, fordi man ikke vet når babyen snur seg for første gang.

Er det trygt å svøpe babyen?

Noen svøper babyen for å hjelpe babyen å finne ro. Hvis du gjør dette, så er det noen viktige ting du må ha i bakhodet:

Svøping og amming

🔺 Svøping kan skjule tidlige tegn på sult hos babyen, og føre til at babyen må gråte for å påkalle oppmerksomhet. Gråt er ofte et sent tegn på at babyen vil ammes/mates, og kan gjøre det vanskeligere å legge babyen til brystet, spesielt de første ukene.

🔺 Nyfødte babyer kan blant annet suge på fingrene sine/hendene som et tegn på sult og for å roe seg selv. Hvis du ønsker å svøpe babyen kan det derfor være lurt å legge til rette for at nyfødte svøpes med hendene opp mot ansiktet slik at de har tilgang til dem.

🔺 Svøping kan gjøre at babyen sover mer og ammes mindre enn den kunne gjort uten svøping. Hvis babyen alltid svøpes i forbindelse med søvn, kan dette på sikt føre til at babyen får for lite melk og/eller at melkeproduksjonen går ned.

🔺 Fjern svøpet når babyen skal ammes eller mates. Svøpet hindrer hudkontakt og kan hindre babyen i å bruke armene og hendene sine til å signalisere sult/metthet. Svøping kan også hindre babyer i å bruke hendene sine til å stimulere utdrivingen av melk under amming. Svøping vil også være en risiko ved samsoving, som ofte skjer ved amming om natta, selv om det ikke var planlagt.

Svøping og sikkerhet

🔺 Poenget med svøping er å hjelpe babyen til å «samle seg». Det må derfor være ganske tett rundt overkroppen, men pass på at det ikke er for stramt rundt babyens bryst slik at det hindrer babyen i å puste ordentlig.

🔺 Svøpet skal være løst rundt babyens underkropp, fra hoftene og ned. Dette er viktig for at babyens hofter skal utvikle seg som de skal.

🔺 Pass på at babyen ikke blir for varm. Bruk et tynt stoff til svøping, ikke et tykt pledd eller dyne. Kjenn etter i nakken. Babyen skal ikke være svett, men behagelig varm. Vær spesielt obs hvis babyen er syk eller har feber.

🔺 Babyen som er svøpt må alltid ligge på rygg i senga, ikke på siden eller på magen.

🔺 Ikke svøp babyen når dere samsover. Årsaken er at babyen kan bli for varm, og at svøpet hindrer babyen i å bruke armene sine.

🔺 Stopp svøping med det samme babyen viser tegn til å lære seg snu seg over på mage. Dette skjer vanligvis rundt 3-4 måneder, men kan også skje tidligere.

Kilder:

• Lullaby Trust: Swaddling your baby
• Red Nose: Wrapping or Swaddling Babies
• LUB: Sørg for gode pusteforhold i senga
• Dixley & Ball: The impact of swaddling upon breastfeeding: A critical review

Kan babyen bruke vektdyne eller tyngdepose?

Landsforeningen uventet barnedød (LUB) kan ikke anbefale bruk av vektdyne / tyngdepose. Hvis barnet kommer over i sideleie og evt ruller over på magen, kan tyngden av posen/dyna gjøre det vanskelig for barnet å snu seg tilbake igjen. Dette vil øke risikoen for krybbedød.

Tyngden av produktet kan også gjøre det vanskeligere for babyen å puste.

Det finnes få studier på bruk av vektdyne/tyngdeposer og krybbedød. Produsentene av slike poser og dyner kan ikke garantere at de er trygge for spedbarn.

Lullaby Trust: «Tyngdeprodukter (svøpetepper, dyner og poser) anbefales ikke for babyer under 1 år på grunn av fare for overoppheting og tildekking av hodet.»

AAP: «Det anbefales at tyngdedyner, tyngdeposer eller svøpetepper med tyngde holdes unna spedbarn som sover.»

Red Nose: «Tyngdedyner og tyngdeposer er ikke trygt for spedbarn.»

Produktet kalles også vektsovepose.

Bør jeg bruke en madrass som puster?

«Å puste inn brukt luft (rebreathing) er et viktig forskningsområde innen krybbedødforskningen. Vi vet at store doser med karbondioksid (CO₂) kan være dødelig. Vi vet også at et viktig forebyggende tiltak er at barnet sover på ryggen og har det luftig og godt rundt seg. Dersom barnet kommer over på magen, og særlig med ansiktet ned i madrassen, er det dokumentert stor risiko for krybbedød.» (Hentet fra lub.no)

Foreldre er naturlig nok redde for at babyen skal havne på magen og kveles fordi ansiktet er ned mot madrassen. Mange kjøper derfor såkalt «pustende» madrasser, for eksempel av typen aerosleep.

Men det finnes lite forskning på madrasser som kalles «pustende».

Ingen av produsentene har bevis for at madrassene deres forebygger krybbedød – selv om de markedsføres på en slik måte at man får inntrykk av det. 

Det viktigste krybbedød-forebyggende tiltaket er at baby legges til å sove på rygg, at madrassen som babyen ligger på er fast, og at baby ikke kan få noe over hodet.

Det finnes ikke én klar årsak til krybbedød, og faren for at barnet kan kveles ved å puste ned i madrassen er bare én av dem.

Det finnes også andre teorier omkring årsaker til at å sove på magen er en risiko for krybbedød (for eksempel at babyen sovner «for dypt» – se første avsnitt om krybbedød), så man eliminerer uansett ikke all fare ved å ha en «pustende» madrass. 

Hvis du velger å bruke en «pustende» madrass, så er det fortsatt viktig å legge babyen på rygg for å sove. Det er ikke en grønt kort for å legge en baby i mageleie ved søvn.

AAP: «Det er ingen bevis for at spesielle madrasser som hevder å redusere sjansen for å puste inn karbondioksid, reduserer risikoen for at barnet dør i forbindelse med søvn. Det er imidlertid ingen ulemper ved å bruke disse madrassene hvis de oppfyller sikkerhetsstandardene som beskrevet tidligere.»

Lullaby Trust: «I stedet for å være pustende, så er det viktig at en madrass er vanntett eller har et vanntett trekk. Et vanntett trekk bidrar til å hindre bakterievekst inne i madrassen. Bakterier kan gi infeksjon, noe som kan øke risikoen av krybbedød.»

LUB: «La barnet sove på en fast og ren madrass.»

Hvor lenge bør jeg følge anbefalingene?

De fleste råd som gis av organisasjoner som jobber med trygg spedbarnssøvn gjelder for spedbarn mellom 0-12 måneder.

MEN: Det betyr ikke at det er fritt fram for alt når barnet blir ett år. Barn over ett år skal også ha et trygt sovemiljø. 

Selv om barnet er over ett år, og risikoen for krybbedød er minimal, så vil det fortsatt kunne være farlig at barnet får dekket til ansiktet, kommer i klem, eller snurrer noe rundt halsen. 

Snakk med helsesykepleier hvis du er usikker på noe omkring dette. Da kan du få råd som er tilpasset din spesielle situasjon❣️

Tema

Ammeinnlegget

Månedens laktosaur: Vibeke Sæther

Vibeke Sæther reiste rundt med gode råd og ammebrosjyrer - og ble på et tidspunkt kastet ut fra et sykehus (!) Men her får vi fortellingen om noe helt annet: Det handler om ballett, et hårbånd, en svane og en gås.

Mer om prosjektet «Månedens laktosaur – fortellinger fra Ammehjelpens opprinnelse»

Av Vibeke Sæther, laktosaur.

– Hånden på stangen, første posisjon, bøy og opp på tå, hold! Ned og ut i andre posisjon, ropte ballettpedagogen.

Vi gikk på Eva Haalkes ballettskole i vår tidlige ungdom, Elisabet og jeg. Hun sto bak meg på rekken av små ballerinaer som tøyde og bøyde.

– Så er dere småsvaner, blir det kommandert: «Ut på gulvet. Hold sammen to og to. Og opp på tå!»

Det gjør så innmari vondt i stortåa når du har holdt på en stund. Tåspisskoene gnager på føttene. Jeg bare later som jeg spretter opp, men Elisabet biter tenna sammen opp på tå med en enorm viljestyrke. Fortsetter og fortsetter med meg på slep.

– Dette klarer du, hvisker hun til meg.

– Keep smiling!

Svane eller gås?

Etter ballettklasse brukte vi to å sitte og snakke sammen etter at de andre hadde gått hjem. Vi plastret våre vonde tær, strakk ut, stoppet tåspisskoene og pratet som to ungjenter i verste knisealder på begynnelsen inn i voksen verden.

Hva skulle vi bli når vi ble store?

Mine drømmer var flyvertinne eller sydame.

Elisabeth hadde større vyer.

Hun hadde stor fantasi og var hele tiden så brennende engasjert i alt hun uttalte seg om: Natur, mat, vevebånd, bondekultur og selvfølgelig ballett. For en ting var sikkert; hun påsto at vi begge hadde en framtid som svaner i den Norske Opera.

Med hennes tynne ballettkropp og rake, lett asketiske holdning, og med den stramme toppen i nakken, var fremtiden helt klar… for henne.

Verre var det med meg som var litt rund, mer i retning av en flaksende gås. Men hun var meget bestemt, så det var best å gjøre som hun sa. 

Samtidig hadde hun dette varme overbevisende smilet: «Du er en fortrollet svane!» sa hun og gav meg et av sine vevebånd i blått og rosa. «Bind dette båndet rundt håret ditt og du kjenner livsmagien fyller deg.»

Og jeg trodde på henne, en stund – for tåspisskoene mine ble til slutt lagt på hyllen, gås som jeg var.

Årene gikk og vi mistet kontakt. Men vevegaven beholdt jeg! Det var som en magisk kraft å tre inn i mitt voksne liv med et blått og rosa hårbånd i håret.

Gjensyn – og en ny scene

Mange år senere så jeg henne igjen. Selvfølgelig i ballettforestillingen «Svanesjøen» på Den Norske Opera. Hun var blitt tynnere, og mer markert, men like rakrygget og med denne kraftige utstrålingen i smilet.

Men det var ikke på scenen under operaens rampelys hun nå beveget seg, men i publikumsfoajeen mens vi ventet på å komme inn til forestillingen.

Selv om vi ikke hadde hatt kontakt etter ballettskolen, visste jeg om henne. Det hadde stått om Elisabet Helsing i avisen og ukeblader, og hun var blitt intervjuet både i radio og TV. 

I 1968 sto hun i spissen for organisasjonen Ammehjelpen. En liten aktiv gruppe som hjalp og støttet mødre som ville amme sine barn. Snart hadde gruppen vokst til et landsomfattende nettverk av mødre.

Og ammefrekvensen økte. Takket være en pilspiss av en rakrygget, bestemt kvinne med en drivkraft som bar evnen til å oppmuntre og delegere.

Så om det ikke var magiske hårbånd i rosa og blått hun brukte som lokkemiddel, var det en enorm begeistring for en sak hun trodde helt og fullt på.

Det hadde piplet fram allerede på ballettskolen hos den unge jenta.

Nå ble hun altså ikke svanedronning i Den Norske Opera. Det skal vi alle være glad for, i hvert fall tusenvis av små pattebarn.                              

Hun inntok hun en ny scene: Elisabet Helsing – Ammehjelpens dronning.

Om Vibeke Sæther

Vibeke Lalla Louise Sæther (f. 1943) er utdannet førskolelærer med musikk- og dramautdannelse. Hun har arbeidet i NRK fra 1969 som TV-journalist/programleder og ble ansatt som programsekretær i NRK Fjernsynet i 1969.

Vibekes interesse for amming ble vekket da hun gikk gravid med første barn i 1970. Året etter ble hun ammehjelper og tok telefoner fra fortvilte mammaer dag og natt.

Hun reiste rundt med gode råd også med ammebrosjyrer på sykehus, og ble kastet ut.

Hun jobbet i «Oslogruppa» som frivillig kopist og frimerkerslikker, dyktig på kopieringsmaskiner med blått blekk.

I 1978/79 laget hun bildebåndserien om «Amming» for Statens Filmsentral i samarbeid med Morten Krogvold, Svein Kojan og Kari Pape.

Mer om prosjektet «Månedens laktosaur – fortellinger fra Ammehjelpens opprinnelse»

Tema

Ammeinnlegget

Månedens laktosaur: Anna Marie Frost

Anna Marie Frost lurte vakten utenfor Rikshospitalet der kronprinsesse Sonja nettopp hadde født prinsesse Märtha Louise, og fikk levert Ammeboka på fødeavdelingen - noe som ga Ammehjelpen et helsides oppslag i VG.

Les om prosjektet «Månedens laktosaur – fortellinger fra Ammehjelpens opprinnelse»

Leverte over 100 liter morsmelk

Jeg er født 9. mai 1946. Min mor ammet meg til jeg var ni måneder. Altså har jeg vokst opp med at det er en naturlig ting.

Jeg var russ i 1966 og fikk baby i april 1967. Katja og jeg produserte så mye melk at vi ukentlig leverte morsmelk til morsmelksentralen som den gang lå på Vaterland skole. Vi leverte over 100 liter, og fikk 56 kroner literen. Vi var kjempestolte!

Jeg ammet henne fortsatt da jeg møtte Anna Strand høsten 1968. Jeg var student på psykologi på Blindern, og min mann avtjente verneplikten som sivilarbeider. Jeg ble «gressenke», og vi derfor fikk tildelt Anna Strand som kommunal dagmamma, noe som var en lykke for oss!

Mitt første ammeslabberas var hos Anna Strand. Jeg ble godt kjent med både Elisabet Helsing, Kari Pape, Gro Nylander, Eli Heiberg og alle de andre. Høsten 1968 hadde jeg ammeslabberas hjemme hos oss i Fougstadgata. Billedbladet Aktuell var til stede for å lage en reportasje om Ammehjelpen.

Måtte sloss for å amme

I Amerika ga de på den tiden medisiner til de nybakte mødrene for å stoppe melkeproduksjonen, som rutine.

Min fetter var sjømannsprest i New York. Hans kone måtte bokstavelig slåss for å få lov til å amme.

Vi var sjokkerte, men vi skjønte alvoret i tide. Gjennom Ammehjelpen fikk vi opp kunnskapen om amming og melkeproduksjon hos det pattedyret som heter menneske.

Vi holdt studiesirkler. Elisabet Helsing skaffet til veie masse forskningsmateriale om melkeproduksjon hos alle slags pattedyr. Vi pløyde oss igjennom mye spennende litteratur!

Vi leste på engelsk og tysk og fransk i tillegg til norsk. Vi følte oss kyndige og stolte! Det var en stor seier da Boken om amming kom ut, og en enda større seier da brosjyren om Hvordan du ammer ditt barn ble trykket opp.

Jeg ga Ammeboka til kronprinsesse Sonja

Prinsesse Märtha Louise ble født 22. september 1971. Jeg bodde på St. Hanshaugen, og vi i Ammehjelpen besluttet derfor at det var jeg som skulle gå innom Rikshospitalet, som tidligere lå i dette området. Jeg skulle levere Ammeboka til den nybakte moren og ønske henne lykke til med ammingen.

Jeg trillet mitt andre barn i sportsvogn, som da var 11 måneder gammel. Jeg ante ikke at det ville være et oppbud av politi og journalister og sperrebånd utenfor inngangen til det gamle Rikshospitalet.

Det stod en mann i skyggelue og voktet inngangen. Jeg nærmet meg i frisk gange med vogna og gaven og babysaker i nettet på vogna, da en mann ropte på meg! Det var Tore Johannesen, en gammel klassekamerat fra Katta som da var journalist i VG:

– Hei Anna Marie! Hva gjør du her?

– Jeg skal bare levere Ammeboka fra Ammehjelpen til kronprinsesse Sonja.

– Og det tror du du får til?

– Bare vent, så skal du få se!

Jeg gikk bort til mannen i vaktbua og sa at jeg skulle til helsestasjonen, som lå på Rikshospitalet den gangen. Han smilte og nikket og hilste med lua.

Men – i stedet for å dreie til venstre der helsestasjonen var – så bråsnudde jeg i retning høyre. Dette var bak vaktbua, så vakten så oss ikke – og vips, så kunne jeg gå inn på fødeavdelingen og levere boka i resepsjonen.

Jeg visste ikke det da, men VGs fotograf tok et bilde av meg og vogna med flagrende frakkeskjøter på vei inn på Rikshospitalet!

Neste dag prydet bildet av meg og sportsvogna hele baksiden av VG med fet overskrift:

AMMEHJELPEN PÅ VEI TIL KRONPRINSESSE SONJA

Senere fikk vi takkekort fra slottet. Det ligger på loftet.

Ammehjelpen på Vor Frues Hospital

I 1970 fikk vi nummer to som ble ammet til han var tre år. Han var med til Rikshospitalet og leverte Ammeboka til kronprinsesse Sonja. Han var også med våren 1971 da jeg hver tirsdag klokka 13 møtte som representant for Ammehjelpen på barselavdelingen på Vor Frues Hospital.

Jeg tok på hvit frakk for å prate om amming med de nybakte mødrene. De ferske mødrene hadde utallige spørsmål. De var glade for å snakke om fødselen og ammingen som skulle komme i gang.

Det var et skrikende behov for opplysning. Det ble mange fine samtaler om amming, for mødrene lurte jo på så mye!

Jeg har senere møtt igjen flere ute i samfunnet som takket meg veldig på grunn av kunnskapen de fikk på Vor Frue. De mente det var gull verdt.

En dag jeg gikk trilletur i Telthusbakken ble jeg ropt på av en ung kvinne som kom til hageporten sin:

– Du! Du der! Var det ikke du som kom fra Ammehjelpen på Vor Frues da jeg fikk min baby for noen måneder siden?

Sant å si husket jeg ikke henne. Men hun pratet begeistret i vei om at jeg hadde snakket om at man kunne hjelpe hverandre med å amme, ved for eksempel å byttelåne babyer: En baby som var blitt flink til å die kunne «lånes bort» til en mamma som strevde litt med å få ammingen i gang – og at nybegynneren kunne få suge på en pupp der melken strømmet villig vekk.

Og det var nettopp dét denne kvinnen og hennes venninde hadde prøvd da de hadde fått babyer med noen ukers mellomrom. Og det hadde vært så vellykket! Så hun takket hjertelig mange ganger for den hjelpen de hadde opplevd å få. De hadde også fortalt dette til sine venninder igjen, og slik ble det glade budskap spredt videre.

Jeg trillet glad hjemover igjen og var fornøyd med innsatsen Ammehjelpen hadde kunnet bistå med på Vor Frues Hospital.

Jeg ønsker alle Ammehjelpere, gamle som nye – fortsatt lykke til i arbeidet!

Vi trengs fortsatt!

Om Anna Marie Frost

Jeg var som sosionomstudent høsten 1973 i praksis ved Stovner Helse- og sosialsenter – det første i landet som hadde helsestasjon og sosialkontor under samme tak. Det førte til et samarbeidsprosjekt om ammerådgivning: Jeg fra sosialkontoret, og helsesøster og lege fra den andre siden. Det førte igjen til at jeg skrev min hovedoppgave ved Sosialhøgskolen med tittelen «Ammerådgivning som en viktig del av forebyggende helsearbeid».

Jeg ble ferdig sosionom i 1974 og jobbet på sosialkontor i Oslo sentrum fra 1974-79. Deretter var jeg i PP-tjenesten i Oslo fra 1979-1992. Så flyttet jeg til Vestfold og jobbet i barneverntjenesten i Ramnes fra 1992-2002. Jeg jobbet i barnevernet i Re kommune fra 2002-2017, ti av årene som barnevernleder. I samarbeid med helsestasjonen ble vi «Barn og unge i RE».

I 1991 kom vårt første barnebarn til verden. Mamma Katja ammet ham, gikk inn i Ammehjelpen i Vestfold og var ammehjelper i flere år.

Les om prosjektet «Månedens laktosaur – fortellinger fra Ammehjelpens opprinnelse»

Tema

Ammeinnlegget

Månedens laktosaur(er): Hanne-May Sevendal og Lynn Freligh

- I en tid da flaskene rådet, legen mente at mennesker ikke har «instinkter», og de fleste mente at amming var vanskelig - så ønsket vi å spre kunnskap om amming og å avlive mytene.

Nå når vi begynner å skrive denne korte historikken, så skulle vi ønske at vi hadde gjort nøye opptegnelser av begivenhetene etter hvert som de utfoldet seg. Men det har ingen av oss gjort – så her kommer det som vi faktisk husker:

Klipp, lim og ammebarn

Vi traff hverandre som ammehjelpere. Vi ble godt kjent da vi skulle lage Ammenytt sammen. Vi husker ikke hvordan det ble bestemt. Men vi startet redaktørvirksomheten hjemme hos Hanne-May på Jessheim, våren 1978 – eller kanskje det var på høsten?

Uansett gikk vi – begge med ammebarn på armen – i gang med å lage medlemsbladet. Det var klippe-og-lime-metoden som rådet. Enkelt og ganske greit. Vi klippet og limte inn artikler. Vi fikk nyheter fra gruppene rundt om i Norge som vi skrev på Hanne-Mays skrivemaskin og limte inn.

Vi fikk også innspill fra andre, blant andre Elisabet Helsing Almaas. Vi skrev en del selv også, og Hanne-May tegnet på de «blanke» plassene som var igjen på sidene. Og så sendte vi det ferdige manuset til trykkeriet.

Ammehjelpen fikk endelig egne kontorlokaler i Holtegata i Oslo, og bladet ble etterhvert produsert der. Ammenytt kom ut fire ganger i året. Hvert nummer ble sendt ut til medlemmene med B-post.

Vi husker ikke hvor lenge vi holdt på som redaktører. Men ettersom Nasjonalbiblioteket nå har lagt ut alle Ammenytt digitalt, ser vi nå at det var fram til 1982.

Boikott av Nestlé

Vi var på ammemøter hos forskjellige aktive medlemmer, blant annet hjemme hos Vibeke Sæther i Oslo. Vi husker at Elisabet Helsing snakket om hvordan Nestlé markedsførte morsmelkerstatning til nybakte mødre i fattige deler av verden. De skremte mødrene ved å si at de ikke hadde nok og/eller næringsrik nok melk til barnet og at de måtte kjøpe melkepulver i stedet.

Dette førte til økt fattigdom (hvor skulle de pengene komme fra?) og til økt barnedødelighet (fordi mange blandet pulveret med forurenset vann).

Og de holder på ennå! Vi fortsetter å boikotte dem – der det er mulig.

Har ikke mennesker instinkter?

Vi ble begge ammehjelpere fordi amming var (og er) noe vi brenner for. Vi ville hjelpe mødre til å amme, til å oppdage hvor lettvint det kunne være, i tillegg til de helsemessige fordelene med brysternæringen.

I en tid da flaskene rådet, og legen mente at mennesker ikke har «instinkter» («en menneskemor kan vel ikke amme sitt barn helt naturlig etter fødselen, som andre pattedyr?»), og de fleste mente at amming var så vanskelig, ønsket vi å spre kunnskap om amming og å avlive mytene.

Om Lynn Freligh

Lynn Freligh (f. 04.05.1949 i Schenectady, NY, USA). BA i sosialpsykologi fra Cornell University, Ithaca, NY, USA. Flyttet til Norge i 1970, jobbet da fem år i bank.

Cand.psychol. fra Universitetet i Oslo, 1980, med hovedoppgaven om amming hos ti familier som fikk sitt første barn.

Senere spesialist i barne- og ungdomspsykologi. Jobbet på NAVF Senter for klinisk psykologisk forskning med forskningsprosjekt på barn og familier, 1979-83. Var pp-rådgiver i Ullensaker PPT fra 1983-90 og leder av PPT i Fet kommune, 1990-97.

Ansatt som avdelingspsykolog på N.K.S. Østbytunet behandlingssenter AS, psykisk helsetjeneste for barn, fra 1997 frem til pensjonsalderen i 2019.

Har to voksne sønner og fire barnebarn. Var aktiv ammehjelper fra 1978-94, og leder for lokalgruppen Lørenskog-Skedsmo-Rælingen, medlem i Ammefagrådet i flere år i dette tidsrommet, foruten redaktør av Ammenytt sammen med Hanne-May Seven-dal, 1978-1982. Har siden vært støttemedlem.

Om Hanne-May Sevendal

Hanne-May Sevendal (f. 08.08.1944 i Södertälje, Sverige), kom til Norge 1945 og vokste opp i Vang Hedmark, bosatt på Jessheim fra 1974. Sevendal har fire barn og sju barnebarn og var hjemmearbeidende i 15 år med oversettelsesoppdrag, dagbarn, senere fosterbarn.

Hun tok vernepleierutdanning fra 1986 og jobbet etter det med gjennomføringen av HVPU-reformen og oppbygging av tilbud for funksjonshemmede i Ullensaker. I fire år arbeidet hun som nattevakt på et ungdomshjem før hun ble assisterende styrer, senere leder. Ved fylte 67 år gikk Sevendal over til fosterhjemsavdelingen i Bufetat der hun jobbet til fylte 70, fremdeles på oppdrag som familerådskoordinator.

Sevendal var aktivt medlem i Ammehjelpen fra 1978 og et stykke ut på 1980-tallet og var redaktør for Ammenytt 1977-1982. I denne perioden het hun Hanne-May Murad.

Les mer om prosjektet «Månedens laktosaur».

Tema

Ammeinnlegget

Amming og tarmflora

Morsmelk inneholder både probiotiske bakterier og mat for de probiotiske bakteriene - noe som er med på å fremme god helse hos barnet.

Hvorfor er probiotiske bakterier så viktig?

Menneskekroppen har 10 ganger flere bakterier enn egne kroppsceller. Bakteriefloraen vår har stor betydning for vår helse.

Vaginal fødsel, hud-mot-hud kontakt med mor etter fødsel og amming er med på å kolonisere barnet med gunstige bakterier.

Spedbarnet trenger å bli kolonisert med morens gode probiotiske bakterier. På engelsk kalles denne koloniseringen for «seeding»: Barnet blir «sådd» med mors bakterier, som er en del av det miljøet barnet skal vokse opp i.

Mange sorter probiotiske bakterier vil gjøre at det ikke blir rom for sykdomsfremkallende bakterier. Noen bakterier i tarmen er med på å lage vitaminer, blant annet vitamin B12 og B6, folsyre og vitamin K (1).

Bakteriene er med på å forebygge betennelse i kroppen, styrker tarmbarrieren og bidrar til at immunforsvaret utvikler seg riktig (2).

Tarmfloraen bidrar også til å regulere gener som har betydning for omsetning og lagring av fett i kroppen (3).

Morsmelken inneholder komponenter som gir riktig næring til de probiotiske bakteriene vi trenger for god helse.

I tillegg inneholder morsmelk blant annet antistoffer, som direkte beskytter barnet mot infeksjon og en rekke andre aktive stoffer og celler som bekjemper mikroorganismer og har andre viktige helseeffekter(1).

Dersom det er mulig bør barnet ammes etter helsemyndighetenes anbefaling. Likevel er det ganske vanlig at spedbarn får morsmelkerstatning uten at det er gode dokumenterte behov for det.

Påvirkes tarmfloraen hvis barnet får morsmelkerstatning?

Hvordan barnet ernæres har betydning for sammensetningen av barnets tarmflora. Litt morsmelkerstatning kan endre tarmfloraen, men man trenger mer forskning for å forstå hvilken betydning dette har for vår helse (2). 

En svensk studie fant at det som hadde størst betydning for tarmfloraen hos barn over 12 måneder var om barnet ble ammet eller ikke (4).

Det er ikke det samme om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning, noe du kan lese mer om her.

Det finnes flere grunner til at barnet trenger annen mat enn morsmelk. Morsmelkerstatning er godkjent ernæring for spedbarn. Det er viktig at barnet får sitt næringsbehov dekket. 

Delamming er også bra for barnets helse.

Noen barn vil ha behov for introduksjon av fast føde før andre, men tidligst fra 4 måneders alder. Individuelle vurderinger må gjøres. Hvert barn og hver mor er forskjellige. 

Barnets tarmflora påvirkes etterhvert av flere faktorer.

Hvordan får barnet gunstig tarmflora?

Unngå å skille mor og barn.

Uforstyrret hud-mot-hud-kontakt etter fødsel og så mye som mulig i tiden etterpå

Amming

Ved keisersnitt: Ekstra viktig med hud-mot-hud kontakt og amming.

Tilstrebe fullamming etter anbefalingene, hvis mulig.

Unngå å gi morsmelkerstatning hvis det ikke er god grunn til det. Ved problemer med fullamming – lite melk eller eventuelt ved sykdom hos mor eller adskillelse må barnet få morsmelkerstatning.

Pumpemelk er bra.

Delamming er bra.

Amming til minst 12 måneder og lenger hvis mor og barn trives med det.

Antibiotika bare når det er nødvendig.

Tema

Ammeinnlegget