Delamming: Både morsmelk og morsmelkerstatning

Noen kan ikke - eller ønsker ikke - å fullernære barnet med morsmelk. Da er delamming et svært godt alternativ, både for deg og barnet.

Hva er delamming?

Delamming er når barnet får morsmelkerstatning eller fast føde i tillegg til morsmelk.

Denne artikkelen handler om å kombinere morsmelk og morsmelkerstatning. Her finner du artikkelen vår om fast føde.

Mange delammer fordi barnet av ulike årsaker ikke får nok melk ved fullamming, og de er nødt til å supplere med morsmelkerstatning. Noen delammer fra fødsel, mens andre delammer i perioder.

Noen ønsker å delamme av personlige grunner. Dette skal møtes med respekt og forståelse.

Morsmelkerstatning som tillegg til morsmelk?

Morsmelkerstatning?

Forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning?

Kan jeg gå fra delamming til fullamming?

Om du kan gå fra delamming til fullamming kommer an på grunnene til at du delammer. Kontakt en ammehjelper eller helsestasjonen for å få hjelp til å løse ammeproblemer og/eller til å finne løsninger som passer for deg.

Du kan for eksempel få hjelp til å trappe ned på morsmelkerstatning dersom dette er mulig, eller finne den beste løsningen og tidspunkt(ene) for å gi tillegg. 

Hvilke muligheter som finnes er avhengig av situasjonen din og melkeproduksjonen din. Du finner noen betraktninger omkring dette i artikkelen vår om å begynne å amme igjen etter ammeslutt (relaktasjon).

Utfordringer hos deg eller barnet kan i kortere eller lengre perioder gjøre delamming nødvendig, dersom du ikke får bukt med problemene. Slike utfordringer kan for eksempel være såre brystknopper eller tilbakevendende brystbetennelser. 

Dersom barnet har stramt tungebånd, har andre fysiske hindringer eller er sykt/sugesvakt, kan dette gjøre at brystene ikke blir tilstrekkelig stimulert, og melkeproduksjonen blir for lav for å tilfredsstille barnets behov.

I slike tilfeller kan delamming være nødvendig i kortere eller lengre perioder for å sikre at barnet får i seg nok mat. 

Det finnes noen sjeldne årsaker til at mødre ikke er i stand til å produsere nok melk til barnet sitt: Brystoperasjoner, lite kjertelvev, hormonelle sykdommer, morkakerester i livmoren etter fødsel og store blødninger. 

For mange av disse mødrene vil delamming være en permanent løsning.  Snakk med helsepersonell dersom du tenker at dette gjelder deg. 

Noen kan få hjelp av medikamenter som øker melkeproduksjonen. Snakk ned legen dersom du ønsker dette. Legen kan kontakte Nasjonal kompetansetjeneste for amming ved behov.

Kan jeg blande morsmelk og morsmelkerstatning i samme flaske?

Det går an å blande morsmelk og morsmelkerstatning i samme flaske – men spørsmålet er kanskje heller om det er nødvendig – og om det er så gunstig?

For å sikre at babyen får mest mulig morsmelk er det best å gi morsmelken først, og morsmelkerstatningen etterpå. Da reduserer man risikoen for å måtte kaste morsmelk hvis babyen ikke drikker opp alt.

Morsmelk og morsmelkerstatning har ulik holdbarhet. Hvis man blander dem vil holdbarheten styres etter morsmelkerstatningen, som har lavest holdbarhet.

Morsmelkerstatning: Hva er viktig å vite?

Oppbevaring av morsmelk?

I tilfeller der babyen ikke vil drikke morsmelkerstatning, og der man trenger å venne babyen til smaken, så kan det være en idé å blande morsmelk og mme i en overgangsperiode.

Hvis man ønsker å blande, så er det viktig å først blande morsmelkerstatningen på tryggest mulig måte, og vente til morsmelkerstatningen holder ca 37 grader. Dette er både for å fjerne potensielle bakterier i morsmelkerstatningen, og for å ta vare på innholdet av immunstoffer og næringsstoffer i morsmelken, som ikke tåler høye temperaturer.

Man kan også blande morsmelk med ferdigblandet morsmelkerstatning fra kartong, ved behov.

Det er ikke anbefalt å blande mme-pulver rett i morsmelk. Dette kan både gi risiko for sykdom og infeksjon (pga bakterier som kan finnes i pulveret), og gjøre at babyen blant annet får i seg for mye proteiner, noe som kan skade nyrene.

Denne metoden kan av og til brukes av helsepersonell i tilfeller der spedbarn er innlagt i sykehus og trenger ekstra næring, men det er ikke noe man skal gjøre hjemme på eget initiativ. Det bør helles ikke oppfordres til av helsestasjonstjenesten (kilde)

Kan jeg gi barnet fast føde i stedet for morsmelkerstatning?

Barn over fire måneder kan få fast føde i stedet for morsmelkerstatning dersom de trenger mer mat enn morsmelk alene. Bakgrunnen for dette rådet er at fast føde har mindre innvirkning på barnets inntak av morsmelk enn hva morsmelkerstatning kan ha.

Dersom du delammer fram til fire måneder kan du gradvis erstatte morsmelkerstatningen med fast føde og opprettholde ammingen så lenge du ønsker.

Hvilket tempo dette skjer i, og hva som er riktig framgangsmåte, er avhengig av hvor stor melkeproduksjon du har, hvordan barnets vekt er, og hvor mye tilleggsnæring barnet har fått pr døgn fram til fire måneder.

Snakk med helsestasjonen dersom du er usikker på hva som er riktig for ditt barn.

Hvilken type morsmelkerstatning kan jeg gi babyen?

• Du kan gi morsmelkerstatning beregnet på nyfødte (merket med 1) så lenge barnet har behov for morsmelkerstatning, dvs hele det første året. Dette kan du lese mer om her.
• Barn under seks måneder skal ikke ha tilskuddsblanding, det vil si pakker med erstatning som er merket med 2, 3 eller 4. Denne typen mme inneholder ikke den sammensetningen av næringsstoffer som babyen trenger for å utvikle seg slik de skal.
• Hvis du ikke finner merket du pleier å bruke, så kan du bruke et annet merke. Alle merker inneholder omtrent det samme.
• Ikke bli fristet til å bruke mindre pulver enn vanlig for å drøye det du har tilgjengelig. Du skal heller ikke bruke mer pulver enn det som står på pakken. Over tid kan dette være skadelig for barnet.
• Snakk med helsepersonell hvis du er usikker på noe omkring morsmelkerstatning.

Morsmelkerstatning: Hva er viktig å vite?

Hva bør jeg gjøre hvis jeg vil opprettholde/øke melkeproduksjonen?

Du finner flere gode tips i artikkelen vår om lite melk.

Det er bra for melkeproduksjonen å amme eller gi morsmelk på flaske før du gir morsmelkerstatning.

Hyppig amming og små måltider med tillegg etterpå er bedre for melkeproduksjonen enn færre måltider med mye erstatning.

Legg barnet til på begge sider. Bytt bryst når barnet blir utålmodig. Bruk evt melkekompresjoner for å øke mengden morsmelk som barnet får i seg. 

Dersom barnet kaver ved brystet og ikke vil die, så kan du gi litt tillegg først for å stilne den verste sulten, og gi resten av tillegget etter amming. 

Dersom du gir pumpet melk – unngå å blande denne med erstatning. Gi den morsmelken du har først, og erstatning etterpå. 

Nattamming er spesielt gunstig for melkeproduksjonen. Mange som delammer fordeler mengden nødvendig tillegg på dagtid for slippe å styre med tillegg om nettene. 

Ved å bruke hjelpebryst kan du gi tillegg mens barnet stimulerer melkeproduksjonen din.

Koppmating er særlig gunstig dersom det er snakk om kortvarig delamming, eller dersom barnet bruker tid på å etablere et godt sugetak i starten. 

Tilleggsmating med tutekopp kan forsøkes til barn over fire måneder.

Langsom flaskemating etterligner melkeflommen fra brystet, og gjør det lettere for barnet å unngå overspising.

Dersom barnet trenger tillegg etter fire måneder anbefaler Helsedirektoratet innføring av fast føde i stedet for morsmelkerstatning. 

Dette er fordi fast føde har mindre innvirkning på mengden morsmelk barnet får i seg. Hvis barnet trenger større mengder næring for å vokse brukes morsmelkerstatning. Snakk med helsesykepleier om dette.

Dersom du gir morsmelkerstatning i tillegg til morsmelk kan morsmelkerstatningen gradvis erstattes med fast føde etter fire måneder, dersom melkeproduksjonen din tillater det. Snakk med helsestasjonen dersom du er usikker. 

Morsmelkerstatning er tyngre å fordøye enn morsmelk, og dermed kan det gå litt lengre tid mellom ammingene enn når barnet kun får morsmelk. Jo lengre tid det går mellom hver gang det tas ut melk, jo mindre melk produserer brystet.

Uro på ettermiddag/kveld er normalt, særlig hos barn opp til 3-4 måneder. Da vil de gjerne ligge ofte til brystet, og de kan virke kavete og misfornøyde. Dette er ikke nødvendigvis tegn på at du har lite melk. 

Brystoperasjoner, stress og bekymringer kan påvirke utdrivningen. Har du svak eller ingen utdrivning, så kommer det mindre melk ut av brystet. Det betyr ikke at melka ikke er der.

Du kan påvirke utdrivningen på egen hånd, men i perioder med smerter eller mye stress kan det være vanskelig. Snakk med legen om det er mulig å få resept på nesespray med syntetisk oxytocin. 

Er delamming verd innsatsen?

Dersom du har lite melk, så tenker du kanskje at de små skvettene umulig kan ha noe å si. Men de ER verdifulle for barnet. Enkelte antistoffer konsentreres faktisk i melka, noe som betyr at du ikke trenger å produsere de store mengdene til for å gi barnets immunforsvar en liten boost. 

Mange tror at det må være enten-eller, men delamming er en super løsning dersom fullamming ikke er mulig eller ønskelig. Å delamme gir barnet næring og antistoffer, og det hjelper barnets fordøyelse.

Les mer om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Delvis amming gir også helsefordeler for deg, og det gir dere mulighet til å fortsatt ha ammestunder sammen.

Hva gjør jeg hvis jeg ønsker å avslutte ammingen?

Mange greier å delamme, men ikke alle trives med det. Det er viktig å kjenne på hva som er viktig og riktig for deg og din familie.

Det er vanlig å streve med vanskelige følelser rundt delamming, eller det å avslutte amming. Ammesorg er en virkelig sorg, og det er viktig at følelsene dine blir tatt på alvor. Finn noen å snakke med som forstår at dette er vanskelig for deg, for eksempel familie, venner, helsesykepleier eller en ammehjelper.

Her kan du lese mer om ammeslutt.

Snakk med helsesykepleier dersom du har spørsmål omkring morsmelkerstatning, og om innføring av fast føde. 

Hvor mye D-vitamin bør babyen få?

Tran anbefales ikke det første året.

Spedbarn skal ha 10 mikrogram D-vitamin pr dag. Det er lite D-vitamin i morsmelk, og barn som ammes trenger derfor tilskudd fra én ukes alder, enten i form av dråper eller spray.

Barn som delammes bør få tilskudd av D-vitamin, men mengden må justeres etter hvor mye morsmelkerstatning barnet får. Snakk med helsestasjonen hvis du har spørsmål omkring dette.

Dråper med D-vitamin:
(kilde: Helsenorge.no)

• Barn som fullammes bør få 5 D-vitamindråper pr dag.
• Hvis barnet får 1-3 dl morsmelkerstatning daglig, gis 5 D-vitamindråper.
• Hvis barnet får 4-6 dl morsmelkerstatning daglig, gis 3 D-vitamindråper.
• Hvis barnet får 7 dl morsmelkerstatning eller mer per dag, gis ikke tilskudd.

Spray med 10 mikrogram D-vitamin pr dose:
(Kilde: Helsedirektoratet)

• Barn som fullammes bør få 1 dose (10 mikrogram) daglig
• Barn som delammes, og som får mindre enn 700 ml morsmelkerstatning per dag, bør få 1 dose (10 mikrogram) 3–4 ganger per uke
• Barn som får mer enn 700 ml morsmelkerstatning per dag bør ikke få tilskudd

Det kan finnes spray med annen dosering enn dette. Sjekk derfor pakningen, og følg anvisningen som står der.

Hvor ofte bør babyen bæsje?

Det er vanlig at barn som får morsmelkerstatning kan ha fastere avføring enn barn som ammes. Babyen bør bæsje omtrent annenhver dag. Hvis bæsjen er myk, så er det ikke forstoppelse – selv om barnet strever litt for å bæsje.

Hvis babyen har forstoppelse, så kan du prøve å bytte type morsmelkerstatning. Du kan også blande maltekstrakt i morsmelkerstatningen. (kilde: Helsenorge)

Be om hjelp på helsestasjonen hvis du er usikker på noe omkring dette.