Smokk

Tilbake

Bruken av smokk kan føre til at barnet blir sugeforvirret, dersom den blir introdusert tidlig, før ammingen er vel etablert. Ernæringsfysiolog Anne Bærug ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming, har sett nærmere på studier som underbygger denne påstanden.

Kilder:
1. Victora  C et al. Use of pacifiers and breastfeeding duration. Lancet 1993; 341:404

2. Neifert M et al. Nipple concusion: Toward a formal definition. J Pediatr 1995; 126:S125-9.

3. Victora C et al. Pacifier use and short duration: cause, consequence or coincidence? Pediatrics 1997; 99: 445-453.

4. Howard CR et al. Randomized clinical trial of pacifier use and bottle-feeding or cupfeeding and their effect on breastfeeding. Pediatrics 2003; 111:511-518.

5. Kramer  MS et al. Promotion of breastfeeding intervention trial (PROBIT): a cluster-randomized trial in the republic of Belarus. JAMA 2991; 285: 1-15.

6. Lande B et al. Infant feeding practices and associated factors in the first six months of life: The Norewegian infant  nutrition survey. Acta Pædiatr 2003; 92:152-161.

7. Andreassen M et al. Breastfeeding in Tromsø before and after ”The Baby-FriendlyHospital Initiative”. TNLF 2001; 121; 3154-8.

8. Aarts C et al. Breastfeeding Patterns in Relation to Thumb Sucking and Pacifier Use. Pediatrics 1999; 104: 1-10.

smokk amming 

I flere studier fra 1990-tallet ble det observert en kortere ammeperiode hos barn som fikk smokk (1).  Mulige forklaringer som ble diskutert var at narresmokk kunne føre til sugeforvirring hos barnet, slik at en god etablering av amming ble forstyrret. En annen mulighet var at smokk fører til at barnet suger mindre og dermed avtar melkeproduksjonen (2).


De første studiene var observasjons-studier og ikke egnet til å belyse om smokk var en årsak, virkning eller et tilfeldig sammentreff med redusert ammeperiode (3). Nylig ble det publisert en vel gjennomført randomisert klinisk studie av Howard og medarbeidere (2003) hvor målsettingen var å studere hvordan tidlig smokk-bruk og tåteflaske påvirker ammingen. Man sammenlignet ammeperiodens varighet ved tidlig smokkbruk d.v.s de første 2-5 levedøgn med dem som først fikk smokk etter 4 uker. Mødrene ble intervjuet ved uke 2, 5, 10, 16, 24, 38. Omfanget av daglig smokkbruk ble også studert.


Bruk av smokk de første 4 leveukene var assosiert med en signifikant lavere forekomst av eksklusiv amming ved 1 mnd. Tidlige introduksjon av smokk ( første 7 levedøgn) var også assosiert med en kortere samlet ammeperiode. Tidlig introduksjon av smokk påvirket med andre ord både eksklusiv amming og total ammeperiode. Effekten av ikke å gi smokk ble imidlertid ikke studert.


I en deskriptiv studie fra Sverige av 506 mødre-barn registrerte mødrene daglig amming, bruk av smokk m.m. og hver 14. dag ble de intervjuet av en forskningsassistent. Kun mødre som tidligere hadde ammet i minst 4 måneder og som nå var motivert for å amme i minst 6 måneder ble inkludert. På denne måten forsøkte man å begrense andelen mødre som ga smokk fordi de ikke er motivert for å amme og at smokkbruk er indikator på et ammeproblem. (8). I denne studien fant man at smokk var assosiert med færre brystmåltider og kortere total sugetid i døgnet, kortere periode av så vel eksklusiv som samlet ammerperiode.  Man fant denne effekten også hos mødre med lang utdanning som vanligvis har sterk motivasjon for amming. Effekten på amming ble funnet blant barn som fikk smokk 3 timer eller mer i døgnet. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom fingersuging og amming.

Konklusjon

Å unngå bruk av smokk i hvert fall til ammingen er vel etablert, er en av ti anbefalinger i WHO/UNICEFs Baby-Friendly Hospital Initiative som har ført til oppsving i amming og nedgang i sykelighet verden over (5). Også i Norge har vi sett en økning i  amming i kjølvannet av prosjekt Mor-barn vennlig initiativ (6,7).